Redigerer Franz Gürtner

{{Infoboks biografi
|bilde = Bundesarchiv Bild 183-H13466, Franz Gürtner.jpg
|bildetekst = Gürtner i 1938 med [[NSDAP]]s partinål på jakkeslaget. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
}}
'''Franz Gürtner''' (født [[26. august]] [[1881]] i [[Regensburg]] i [[Bayern]] i [[Tyskland]], død [[29. januar]] [[1941]] i [[Berlin]]) var justisminister i Tyskland fra 1932 til 1941. Han protesterte mot deler av raselovene samt regimets harde behandling av krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger, men ble ikke hørt. 

Han meldte seg inn i [[NSDAP]] i 1937. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Franz Gürtner var sønn av Franz Gürtner (som var lokomotivingeniør) og hans hustru Marie Gürtner, født Weinzierl.<ref name="nicholls">David Nicholls, [http://books.google.com/books?id=Q8L42KtTrw0C&pg=PA111&lpg=PA111&dq=Gürtner+hitler+release&source=bl&ots=dcC02xtIJ2&sig=az1_DNrfIQKUNpjbdTpP7VohHw4&hl=en&ei=JtzpS9OeF4WlONOxlIQL&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CCQQ6AEwAw#v=onepage&q=Gürtner%20hitler%20release&f=false ''Adolf Hitler: a biographical companion''] ABC-Clio, Inc. (10/2000) ISBN 0-87436-965-7 Retrieved 12 May 2010</ref> Han fullførte gymnasiet i Regensburg og studerte deretter jus i [[München]]. Etter åtte semestre og eksamen i 1904 ble hans forberedelse for statsfunksjonærtjenesten avbrutt av militærtjeneste i ''Königlich Bayerisches 11. Infanterie-Regiment «von der Tann»''. Han kunne så ta sin annen statseksamen i 1908. 
[[Fil:Staatsnotwehrgesetz v 3.7.1934 - RGB I 1934 S.529l.jpg|miniatyr|150px|left|''Staatsnotwehrgesetz'', undertegnet av Gürtner]]
[[Fil:-VO zum Schutz von Volk und Staat 1933 2.JPG|miniatyr|150px|left|''Reichstagsbrandverordnung'', undertegnet av Gürtner]]

===Jurist===
Gürtner var ombudsmann i et bryggerikonsern frem til 1909. Han ble etterpå ansatt ved det bayerske justisministeriet.

Han fikk det tyske [[jernkors]]et, etterhvert i begge klasser (I, II) for krigsinnsatsen sin som offiser på [[vestfronten]] under [[første verdenskrig]].{{tr}} Han var også med i tyrkernes Palestina-korps under siste halvdel av krigen.

I 1920 giftet han seg med Luise Stoffel, datter av en [[Oberstleutnant]], og de fikk tre sønner.<ref name="Reichshandbuch der deutschen Gesellschaft">''Reichshandbuch der deutschen Gesellschaft.'' Band I, Deutscher Wirtschaftsverlag, Berlin 1930.</ref> Selv om han var katolikk, ble sønnene oppdratt til protestanter, som var morens tro.

===Minister===
I 1922 ble han Bayerns justisminister.<ref>''Svensk uppslagsbok''. Malmö 1932.</ref> Som tysknasjonalist ønsket han en mild dom for [[Adolf Hitler]] i forbindelse med hans rettegang etter [[Ølkjellerkuppet]].{{tr}}

Han ble utnevnt til ''Reichsjustizminister'', altså for hele Tyskland, av rikskansler [[Franz von Papen]] i [[1932]], ble sittende i embetet under etterfølgeren [[Kurt von Schleicher]] og fortsatte under Hitler fram til sin død i 1941.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/franz-guertner|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2016-09-28|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|verk=www.dhm.de}}</ref> 

Gürtner protesterte iherdig mot forholdene i konsentrsjonsleirene. men bidro ved å inngå i Hitlers regjering til åt gi regimet et legitimt uttrykk, blant annet etter [[de lange knivers natt|utrenskningene sommeren 1934]], som han selv overlevde. Han betegnet mordene som «statsnødvern» (''Staatsnotwehr'').<ref>{{harvnb|Klee|2007|p=209|Ref=none}}</ref> 

Gürtner var opprinnelig en ikke-nazistisk [[konservativ]] politiker, men ble senere, i 1937, medlem av det tyske nazistpartiet [[NSDAP]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=7FSSDwAAQBAJ&pg=PT1346&lpg=PT1346&dq=%22Franz+G%C3%BCrtner%22+nsdap+1937&source=bl&ots=9Egxh07p9B&sig=ACfU3U3fldhUr6sVv2EYJ8CgzmWKmKrcTw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwim773hrv_tAhXrmIsKHYqADh84ChDoATAGegQIChAC#v=onepage&q=%22Franz%20G%C3%BCrtner%22%20nsdap%201937&f=false|tittel=German Reich 1933–1937|etternavn=Gruner|fornavn=Wolf|etternavn2=Pearce|fornavn2=Caroline|dato=2019-04-15|utgiver=Walter de Gruyter GmbH & Co KG|isbn=978-3-11-043321-0|språk=en}}</ref> 

I 1933 kom han i konflikt med en av sine underordnede, [[Roland Freisler]], vedrørende den såkalte ''[[Rassenschande]]'' («raseskam»), knyttet til seksuelle relasjoner mellom «ariere» og «ikke-ariere», som Freisler ville ha kriminalisert umiddelbart.<ref>Claudia Koonz: ''The Nazi Conscience'', s. 173 ISBN 0-674-01172-4</ref> Gürtner påpekte under et møte mange av de praktiske vanskeligheter med Freislers forslag.<ref>Claudia Koonz: ''The Nazi Conscience'', s. 175–6 ISBN 0-674-01172-4</ref> Men etter to år ble slike forhold kriminalisert i [[Nürnberglovene]].

Franz Gürtner var ansvarlig for samordningen av [[rettsvitenskap]] i [[det nazistiske Tyskland]]. 

Gürtner mislikte [[Gestapo]]s og [[Sturmabteilung|SA]]s brutale behandling av [[krigsfange]]r og innsatte i konsentrasjonleirene,{{tr}} men protesterte forgjeves til Hitler. Han ble værende i stillingen i håp om å endre maktapparatet fra innsiden, men han ble i stedet en av dem som sørget for den offisielle godkjenning av og det rettslige grunnlag for en rekke kriminelle handlinger under Hitlers administrasjon.{{tr}} Han undertegnet blant annet de [[antisemittisme|antisemittiske]] [[Nürnberglovene]] i 1935 som la grunnlaget for «[[Den endelige løsning|den endelige løsning på det jødiske problem]]».

Gürtner døde i 1941.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* {{bokref |efternamn=Klee |förnamn=Ernst |författarlänk=Ernst Klee |titel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich |upplaga=2 |år=2007 |utgivare=Fischer Taschenbuch Verlag |utgivningsort=Frankfurt am Main |språk= |isbn=978-3-596-16048-8}}

{{Portal|andre verdenskrig|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gurtner, Franz}}
[[Kategori:Personer fra Regensburg]]
[[Kategori:Tyske justisministre]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]