Vis kilden til Seoul

{{Infoboks geografi
 | navn = Seoul spesialby
 | lokalt språk = 
 | lokalt navn = 
 | navn2 = [[Hangul]]: 서울 특별시<br />[[Hanja]]: 서울特別市<br />[[Revidert romanisering av koreansk|RR]]: Seoul Teukbyeolsi<br />[[McCune-Reischauer|MR]]: Sŏul T'ŭkpyŏlsi
 | flagg =Flag of Seoul.svg 
 | bilde = Korea-Seoul-Airscape-01.jpg
 | bildetekst = Seoul sett fra lufta mot nordvest i juni 2008.
 | kart = Seoul-teukbyeolsi in South Korea.svg
 | kartstørrelse = 
 | land = Sør-Korea
 | befolkning = 9776000
 | befolkningsår = 2017, <br />med forsteder: ca. 25&nbsp;mill<ref>https://www.google.com/publicdata/explore?ds=z5567oe244g0ot_&met_y=population&idim=city_proper:028010:027460&hl=no&dl=no]</ref>
 | areal = 605.25
 | region = [[Sudogwon]]
 | status = [[Sør-Koreas administrative enheter|Spesialby]]
 | grunnlagt = By: [[18]], Hovedstad: [[1394]]
 | tidssone = [[Koreansk standardtid|UTC+9]]
 | ordførernavn = [[Oh Se-hoon]]
 | ordførerparti = [[Folkemaktspartiet]]
 | ordførerår = 2021
 | url = english.seoul.go.kr
 | comcat = 
 }}
[[Fil:Deoksugungchangingofguard2.jpg|miniatyr|Vaktskifte ved [[Deoksugung]].]]
'''Seoul'''{{efn|offisielt: '''Seoul spesialby''', [[hangul]]: {{Språk|ko|서울 특별시}}, [[hanja]]: {{Språk|zh|서울特別市}}, [[Revidert romanisering av koreansk|rr]]: Seoul Teukbyeolsi, [[McCune-Reischauer|mr]]: Sŏul T'ŭkpyŏlsi; kortform '''Seoul''', [[hangul]]: {{Språk|ko|서울}}, IPA: {{IPA|sʌ.ul}} {{Audio|ko-Seoul.ogg|lytt}}, [[Revidert romanisering av koreansk|rr]]: Seoul, [[McCune-Reischauer|mr]]: Sŏul}} er [[Sør-Koreas administrative enheter|hovedstad]]en i [[Sør-Korea]]. Byen har 9,776 millioner innbyggere (2017) <ref>{{Kilde www|url=https://www.google.com/publicdata/explore?ds=z5567oe244g0ot_&met_y=population&idim=city_proper:028010:027460&hl=no&dl=no|tittel=UN, City population - Google Public Data Explorer|besøksdato=2020-09-29|verk=www.google.com}}</ref> og utgjør sammen med forsteder i naboprovinsene [[Incheon]] og [[Gyeonggi]] storbyområdet [[Sudogwon]] som er verdens nest mest befolkede urbane område med over 25&nbsp;millioner innbyggere.<ref>{{Cite web|url=http://www.index.go.kr/egams/stts/jsp/potal/stts/PO_STTS_IdxMain.jsp?idx_cd=2729|title=Current population of the Seoul National Capital Area |publisher=Statistics Korea}}</ref> Området er dermed hjem til halvparten av landets befolkning, en fjerdedel innenfor byens grenser. Seoul er Sør-Koreas tyngdepunkt innenfor de fleste samfunnsområder.

Seoul ligger ved [[Hanelva (Korea)|Hanelva]] og kan skrive sin historie tilbake til år 18, da ''Wiryeseong'' ble etablert som en av de to hovedstedene i kongedømmet [[Baekje]]. [[Joseon]]-kongen [[Taejo av Joseon|Taejo]] gjorde byen til hovedstad i 1394, og det har den vært siden, med unntak av perioden under [[Japans kolonisering av Korea|japansk okkupasjonen]] (1910–1945). En finner i dag restene av den opprinnelige byen i utkanten av det sørøstre Seoul. Fire [[Verdensarven|verdensarvsteder]] knytter byen tett til Koreas historie; [[Changdeokgung]]palasset, [[Hwaesongfestningen|Hwaseongfestningen]], [[Jongmyo]]helligdommen og [[Joseondynastiets kongegraver]]. 

[[Mirakelet ved Hanelva]] viser til den voldsomme [[De fire tigrene|økonomiske utviklingen]] Sør-Korea har hatt de siste tre tiårene, med utgangspunkt i Seoul.

Byen er klassifisert som [[verdensby]] på grunn av byens innflytelse på forretningsliv, handel, utdanning, teknologi, underholdning og politikk, og rangeres på 10.-plass{{hva}} i 2010.<ref>[http://www.foreignpolicy.com/articles/2010/08/16/metropolis_now#10] Metropolis Now 16. august 2010</ref> Byen er en av verdens ti viktigste finanshovedsteder<ref>{{Cite web|url=http://www.citymayors.com/economics/financial-cities.html |title=Citgy Mayors: World's best financial cities |publisher=Citymayors.com }}</ref> og huser hovedkontorene til noen av verdens største industriselskap, som [[Samsung]], [[LG]], [[Hyundai Kia Automotive Group|Hyundai-Kia]] og [[SK]], samt finanskonsernene [[Woori]] og [[Shinhan]]. I 2008 utpekte [[Forbes]] Seoul som verdens sjette økonomisk viktigste by, foran Paris og Los Angeles.<ref>[http://www.forbes.com/2008/07/15/economic-growth-gdp-biz-cx_jz_0715powercities_slide_2.html?thisSpeed=15000&boxes=custom In Pictures: World's Most Economically Powerful Cities] [[Forbes]] 15. juli 2008</ref> Byen har for å markere sin og landets økte innflytelse påtatt seg flere internasjonale vertskap; i 1986 for [[Asialekene 1986|Asialekene]], i 1988 for [[Sommer-OL 1988|sommer-OL]] i 2002 for [[fotball-VM 2002]] og i 2010 for [[G20-toppmøtet 2010 i Seoul|toppmøtet]] i [[G20]].

Seoul har en høyteknologisk infrastruktur,<ref>{{Cite news |url=http://www.asiamedia.ucla.edu/article.asp?parentid=25697 |title=KOREA: Future is now for Korean info-tech |publisher=Regents of the University of California |work=AsiaMedia |date=14. juni 2005 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081216151508/http://www.asiamedia.ucla.edu/article.asp?parentid=25697 |archivedate=2008-12-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081216151508/http://www.asiamedia.ucla.edu/article.asp?parentid=25697 |arkivdato=2008-12-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.asiamedia.ucla.edu/article.asp?parentid=25697 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-14 |arkiv-dato=2012-02-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120213160036/http://www.asiamedia.ucla.edu/article.asp?parentid=25697 |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite news|url=http://www.theage.com.au/news/technology/tech-capitals-of-the-world/2007/06/16/1181414598292.html |title=Tech capitals of the world – Technology |work=The Age |date= 18. juni 2007|location=Melbourne}}</ref> og var den første byen som etablerte [[DMB|Digital Multimedia Broadcasting]] (DMB) og [[WiBro]] for høyhastighets kringkasting og Internett. Den har en godt utbygd 100&nbsp;Mbit/s [[fiberoptikk|fiberoptisk]] bredbåndsnett som skal oppgraderes til 1&nbsp;Gbit/s innen 2012.<ref>{{Cite web|url=http://www.engadget.com/2009/02/02/south-koreans-could-see-1gbps-web-connections-by-2012/ |title=South Koreans could see 1Gbps web connections by 2012 |publisher=Engadget }}</ref>

Seoul er det nordlige endepunktet for høyhastighetstoget [[Korea Train Express|KTX]], som har forbindelse sørover til [[Busan]] og [[Mokpo]] med opptil 350&nbsp;km/h. [[Seouls undergrunnsbane]] er helt avgjørende for persontransport i hele byområdet, banen er verdens tredje travleste målt i antall passasjerer med over åtte millioner daglige reiser. [[AREX]] er en egen jernbane som knytter byen sammen med [[Gimpo internasjonale lufthavn]] og [[Incheon internasjonale lufthavn]], sistnevnte er rangert som verdens beste flyplass siden 2005.<ref>{{Cite web|url=http://www.businessweek.com/globalbiz/content/feb2008/gb20080227_985704.htm?campaign_id=rss_topDiscussed |title=Airport Service Excellence Awards |date=27. februar 2008 |accessdate=24. september 2008 |work=ACI website}}</ref>

== Byens navn ==
[[Fil:Keijo map 1937.gif|miniatyr|Japansk kart over ''Keijō'' (Seoul) fra 1937.]]
[[Fil:Sungnyemun1904.jpg|miniatyr|Namdaemun i 1904]]
[[Fil:Korea-Gyeongbokgung-Guard.ceremony-08.jpg|miniatyr|[[Gyeongbokgung]]palasset.]]
Tidligere navn på Seoul har vært<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Seoul|tittel=Seoul {{!}} History, Population, Climate, Map, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2025-03-17|dato=2025-03-10|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>:

* ''Wiryeseong'' (위례성; 慰禮城, [[Baekje]]perioden)
* ''Hanju'' (한주; 漢州, [[Silla]]perioden)
* ''Namgyeong'' (남경; 南京, [[Goryeo]]perioden)
* ''Hanseong'' (한성; 漢城, [[Baekje]]- og [[Joseon]]periodene)
* ''Hanyang'' (한양; 漢陽, Joseonperioden og ??
* ''Gyeongseong'' (경성; 京城, japansk: ''Keijō'', [[Japans kolonisering av Korea|under den japanske okkupasjonen]])

Dagens bynavn kommer fra det koreanske ordet som betyr «hovedstad», trolig en variant av ordet ''Seorabeol'' (서라벌; 徐羅伐), som opprinnelig refererte til [[Gyeongju]], hovedstaden i [[Silla]].<ref>[http://uk.holidaysguide.yahoo.com/p-travelguide-221948-seoul_history-i yahoo] {{Wayback|url=http://uk.holidaysguide.yahoo.com/p-travelguide-221948-seoul_history-i |date=20070107185557 }}</ref>

I motsetning til de fleste sørkoreanske byer, har ikke Seoul noe tegn på [[hanja]]. Tegnet som vanligvis blir brukt er det kinesiske tegnet for Seoul; 首尔 (forenklet) eller 首爾 (tradisjonell) (Shǒuěr), som høres ut som Seoul når det uttales på [[Mandarin (språk)|mandarin]].<ref>{{Kilde www |url=http://goodcharacters.com/newsletters/summer2006-seoul-korea.html |tittel=goodcharacters.com |besøksdato=2010-03-04 |arkiv-dato=2018-09-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180930195048/http://goodcharacters.com/newsletters/summer2006-seoul-korea.html |url-status=yes }}</ref>

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Seouls historie}}
Seouls historie kan spores tilbake til år 18, da den ble etablert som et tettsted under kongedømmet [[Baekje]], og fikk navnet ''Wiryeseong''. En tror at Wiryeseong ligger innenfor dagens Seoul bygrenser, og at dagens [[Pungnap Toseong]] eller [[Mongchon Toseong]] ligger på stedet for den første befolkningskonsentrasjonen som senere ble til by. Byen hadde stor strategisk betydning og det var stadige kamper mellom de koreanske kongedømmene om kontrollen over området. I år 392 fikk [[Koguryo]] kontrollen I 551 gikk kontrollen videre til en allianse mellom [[Silla]] og Baekje. Ikke lenge etter fikk Silla alene kontroll og snart etter kontroll over hele halvøya. I 1104 sørget [[Goryeo]]-keiseren [[Sukjong av Goryeo]] for at det ble bygget et palass i byen.

Joseon utpekte Seoul som sin hovedstad i 1394 og fra da av har byen vært hovedstad for det tidligere Korea og i dagens Sør-Korea, i mer enn 610 år. Under kong [[Taejo av Joseon]] ble det i 1395 igangsatt bygging av en mur rundt byen, og denne stod ferdig i 1398. Muren skulle først og fremst beskytte mot ville dyr som [[sibirtiger]], men også mot tyver og militære angrep. Muren er borte med unntak av enkelte deler nord for byen, men flere av byportene står den dag i dag, blant annet [[Namdaemun]] og [[Dongdaemun]]. Muren ble restaurert under kong [[Sejong den store]] i 1447 og igjen under kong [[Seongjong av Joseon]] i 1479.

Etter århundrer med isolasjon åpnet Seoul seg for utlendinger mot slutten av 1800-tallet. Moderniseringen startet og Seoul ble den første byen i Øst-Asia som fikk elektrisitet, sporvogn, innlagt vann, telefon og telegraf, i stor grad på grunn av handelen med USA. For eksempel var [[Seoul Electronic company|elektrisitetsverket]], [[Seoul Electric Trolley Company|trikkeselskap]] og [[Seoul Fresh Spring Water Company|vannverk]] alle amerikanskeide. 

Under [[Japans kolonisering av Korea]] ble bymuren ødelagt, angivelig for å lette trafikken i området. Okkupasjonen førte til at Seoul ble hovedstad i [[Japanske Korea]], som landet ble kalt. Japanerne kalte byen for ''Gyeongseong'' (경성; 京城, japansk: ''Keijō''), og [[Japanese General Government Building]] som ble revet mellom 1995 og 1996 ble etablert som hovedsetet for den japanskkontrollerte koloniregjeringen. Etter andre verdenskrig og frigjøringen i 1945 tok byen sitt nåværende navn, Seoul. Da Sør-Korea ble proklamert som selvstendig stat i 1948, ble Seoul utpekt som landets hovedstad.

[[Koreakrigen]] startet 25. juni 1950, ved at nordkoreanske styrker krysset den [[38. breddegrad]] på vei sørover mot Seoul. Tre dager senere erobret styrkene den sørkoreanske hovedstaden. FN-styrkene gjennomførte en amfibielanding på Incheon, vest for Seoul, den 15. september 1950. Etter ti dagers intense kamphandlinger mot de gjenværende nordkoreanske soldatene ble det meste av byen frigjort. Byen ble overlevert til sivile myndigheter 25. september.

4. januar 1951 ble byen på nytt erobret, denne gangen av nordkoreanske og kinesiske styrker. Ikke før 14. mars ble byen gjenerobret av FN-styrkene. I mellomtiden var en stor andel av befolkningen sendt nordover. Kamphandlingene førte til at det meste av Seoul ble lagt i ruiner. Flyktningebølger sørover fra den nordlige delen av landet førte til at befolkningen ble mangedoblet til 2,5 millioner mennesker.

Med en autoritær og statsstyrt økonomisk utvikling med Japan som rollemodell opplevde Sør-Korea en kraftig økonomisk vekst særlig på 1960 og 1970-tallet. Seoul ble også gjenoppbygget med rekordfart. På 1980-tallet skøyt byen fart også oppover og stadig flere bolig- og kontorblokker ble bygget. En konsekvens av dette og den sterke tilflytningen til byen fra resten av landet førte til stadig større forurensning og trafikkproblem. Byplanleggerne har forsøkt å bøte på dette ved å legge ut store grøntområder i et belte rundt byen, men tross det er Seoul blitt en av verdens mest overbefolkede og forurensede byer.

På 1990-tallet ble en rekke historiske bygninger restaurert, inkludert deler av [[Gyeongbokgung]], et av de tydeligste og tyngste symbolene for Joseonperioden.

Sør-Koreas og Seouls økende internasjonale betydning har ført til at landet og byen har påtatt seg rollen som vertskap for store internasjonale idrettsarrangement. Det første var [[Sommer-OL 1988]]. Byen var også et av arrangørstedene for [[Fotball-VM 2002]] som Sør-Korea og Japan arrangerte sammen.

I 2004 bestemte den sørkoreanske regjeringen seg for å flytte hovedstaden fra Seoul til [[Gongju]] og [[Yeongi]], men president [[Roh Moo-hyun]] lykkes ikke med det. Blant argumentene for dette foruten plassproblemene i Seoul, er at den nye byen ligger lengre unna nordkoreansk artilleri. I stedet blir det nå etablert en slags sekundær hovedstad, [[Sejong by]], som får navn etter kong Sejong den store, nordvest for [[Daejeon]], 120 km sør for Seoul. I 2007 ble det bestemt at ni departementer og fire direktorat skal flytte fra Seoul og til den nye byen, som planlegges å huse 500.000 innbyggere.

== Geografi ==
[[Fil:Seoul-Han.River-01.jpg|miniatyr|Hanelva, som deler Seoul i to.]]
Seoul ligger i det nordvestre hjørnet av Sør-Korea. Byen omfatter 605,25 km², delt i omtrent like store deler av [[Hanelva (Korea)|Hanelva]]. Elva og områdene rundt har spilt en viktig rolle i koreansk historie. [[Koreas tre kongedømmer]] tok kontroll over området og elva ble brukt til å utvikle handelsruter til Kina over [[Gulehavet|Vesthavet]]. Elva er ikke lenger benyttet til navigasjon fordi utløpet er lokalisert svært nær den [[Demilitarisert sone (Korea)|koreansk-koreanske]] grensa, som er forbudt område for sivil trafikk. Rundt og i byen ligger det åtte fjell, mens det i vest er store flater fra elvedeltaet.

=== Klima ===
Som i resten av landet har Seoul [[fuktig kontinentalklima]] etter [[Köppens klimaklassifisering]], selv om landmassene er omgitt av vann på tre sider.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bbc.co.uk/weather/world/country_guides/results.shtml?tt=TT002800 |tittel=BBC Weather - Country Guide |besøksdato=2010-03-04 |arkiv-dato=2006-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060423072450/http://www.bbc.co.uk/weather/world/country_guides/results.shtml?tt=TT002800 |url-status=død }}</ref> Klimaet er preget av store kontraster. Årlig gjennomsnittlig maksimumstemperatur er 38,4 °C om sommeren, mens tilsvarende vintertemperatur er -23,1 °C.<ref>[http://www.kma.go.kr/sfc/sfc_03_03.jsp?a=6&b=12&pop=min_temp13.htm 기상청을 방문해 주셔서 감사합니다] {{Wayback|url=http://www.kma.go.kr/sfc/sfc_03_03.jsp?a=6&b=12&pop=min_temp13.htm |date=20070927215549 }}</ref>

Somrene er som regel varme med høy luftfuktighet og den [[Monsun|østasiatiske regntiden]] (koreansk: 장마, Jangma) gjør seg gjeldende i juni og juli. 70 prosent av årets nedbør på 1344,2 mm faller vanligvis i regntiden, 369 mm i juli alene. Årlig gjennomsnittstemperatur er 12,2 °C. August er den varmeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på fra 22 °C til 30 °C. Vintrene er relativt kalde, sterkt influert av kalde vinder fra [[Sibir]], med en gjennomsnittstemperatur i januar på fra -7 °C til 1 °C og er som oftest mye tørrere enn somrene. I gjennomsnitt har Seoul snø i 28 dager per år. Vanligvis vil en oppleve en veksling mellom tre kalde dager og fire varme dager.

{{Klimatabell|
 |sted=Seoul
 |dataperiode=1971-2000
 |Jan normal C= −2.5<!-- Middeltemperatur -->
 |Feb normal C= -0.3
 |Mar normal C= 5.2
 |Apr normal C= 12.1
 |Mai normal C= 17.4
 |Jun normal C= 21.9
 |Jul normal C= 24.9
 |Aug normal C= 25.4
 |Sep normal C= 20.8
 |Okt normal C= 14.4
 |Nov normal C= 6.9
 |Des normal C= 0.2
 |Jan maks C= 1.6 <!-- Midlere maksimumstemperatur -->
 |Feb maks C= 4.1
 |Mar maks C= 10.2
 |Apr maks C= 17.6
 |Mai maks C= 22.8
 |Jun maks C= 26.9
 |Jul maks C= 28.8
 |Aug maks C= 29.5
 |Sep maks C= 25.6
 |Okt maks C= 19.7
 |Nov maks C= 11.5
 |Des maks C= 4.2
 |Jan min C= −6.1 <!-- Midlere minimumstemperatur -->
 |Feb min C= −4.1
 |Mar min C= 1.1
 |Apr min C= 7.3
 |Mai min C= 12.6
 |Jun min C= 17.8
 |Jul min C= 21.8
 |Aug min C= 22.1 
 |Sep min C= 16.7
 |Okt min C= 9.8
 |Nov min C= 2.9
 |Des min C= -3.4
 |Jan nedbør mm= 21.6 <!-- Nedbør -->
 |Feb nedbør mm= 23.6 
 |Mar nedbør mm= 45.8 
 |Apr nedbør mm= 77.0 
 |Mai nedbør mm= 102.2 
 |Jun nedbør mm= 133.3 
 |Jul nedbør mm= 327.9 
 |Aug nedbør mm= 348.0 
 |Sep nedbør mm= 137.6 
 |Okt nedbør mm= 49.3 
 |Nov nedbør mm= 53.1
 |Des nedbør mm= 24.9
 |kilde= [http://www.kma.go.kr/weather/climate/average_30years.jsp?yy_st=2001&stn=108&norm=M Climate data in seoul, 1971 ~ 2000]<!-- kilde (valgfri) -->
}}

== Administrativ inndeling ==
[[Fil:Map Seoul districts de.png|miniatyr|400px|Seouls administrative inndeling. Byen deles av Hanelva.]]
Seoul er delt inn i 25 bydeler, ''gu'' (구; 區) som varierer fra 10 til 47&nbsp;km² og 140&nbsp;000 til 630&nbsp;000 innbyggere. Den mest befolkningsrike bydelen er Songpa mens Seocho er den med størst areal.

Bydelene deles igjen inn i 522 nabolag, ''dong'' (동; 洞). Igjen er forskjellene store, noen ''gu'' inneholder bare et fåtall ''dong'', andre et stort antall. Seouls ''dong'' deles i sin tur opp i 13&nbsp;787 ''tong'' som til slutt utgjør 102&nbsp;796 ''ban''.

{|
| style="vertical-align: top" |
* [[Dongdaemun (Seoul)|Dongdaemun-gu]] (동대문구; 東大門區)
* [[Dongjak|Dongjak-gu]] (동작구; 銅雀區)
* [[Eunpyeong|Eunpyeong-gu]] (은평구; 恩平區)
* [[Gangbuk|Gangbuk-gu]] (강북구; 江北區)
* [[Gangdong|Gangdong-gu]] (강동구; 江東區)
* [[Gangnam|Gangnam-gu]] (강남구; 江南區)
* [[Gangseo|Gangseo-gu]] (강서구; 江西區)
* [[Geumcheon|Geumcheon-gu]] (금천구; 衿川區)
* [[Guro (Seoul)|Guro-gu]] (구로구; 九老區)
* [[Gwanak|Gwanak-gu]] (관악구; 冠岳區)
* [[Gwangjin|Gwangjin-gu]] (광진구; 廣津區)
* [[Jongno|Jongno-gu]] (종로구; 鍾路區)
* [[Jung (Seoul)|Jung-gu]] (중구; 中區)
| style="vertical-align: top" |
* [[Jungnang|Jungnang-gu]] (중랑구; 中浪區)
* [[Mapo|Mapo-gu]] (마포구; 麻浦區)
* [[Nowon|Nowon-gu]] (노원구; 蘆原區)
* [[Seocho|Seocho-gu]] (서초구; 瑞草區)
* [[Seodaemun|Seodaemun-gu]] (서대문구; 西大門區)
* [[Seongbuk|Seongbuk-gu]] (성북구; 城北區)
* [[Seongdong|Seongdong-gu]] (성동구; 城東區)
* [[Songpa|Songpa-gu]] (송파구; 松坡區)
* [[Yangcheon|Yangcheon-gu]] (양천구; 陽川區)
* [[Yeongdeungpo|Yeongdeungpo-gu]] (영등포구; 永登浦區)
* [[Yongsan|Yongsan-gu]] (용산구; 龍山區)
|}

=== Borgermester ===
[[Fil:South Korea urbanization.svg|miniatyr|Urbaniseringen av den sørkoreanske befolkningen;mørkere farge=økt tilflytning.]]
[[Fil:Cheonggyecheon an night 2.jpg|miniatyr|[[Cheonggyecheon]].]]

{{Se også|Liste over Seouls borgermestre}}
Seouls borgermester leder byens politiske arbeid. Posisjonen anses som en av de viktigste og mest innlytelsesrike i landet. Flere av borgermestrene har blitt statsråder, mens to, [[Yun Bo-seon]] og [[Lee Myung-bak]] har blitt [[Liste over sørkoreanske presidenter|president]]. Lee er sittende president. Med ett unntak ble alle borgermestre utpekt fram til 1995, da det ble innført direktevalg til posisjonen.

Sittende borgermester siden 8. april 2021 er [[Oh Se-hoon]].

== Demografi ==
Nesten alle Seouls innbyggere er [[koreanere]], men med noen svært små grupper av [[kinesere|kinesiske]] og [[japanere|japanske]] minoriteter. Seouls betydning som internasjonal by har ført til at en større gruppe med internasjonale innbyggere var vokst fram og ikke-koreanske innbyggere utgjør nå over 2 prosent eller 229.000 av byens innbyggere. De to viktigste religionene i Seoul er buddhisme og kristendom. Andre religioner er [[shamanisme]] og [[konfucianisme|konfutsianisme]], som av mange anses mer som en sosial filosofi enn som en religion.

=== Befolkningsutvikling ===
Seoul har en svært høy befolkningstetthet, over 17.000 per km². Det tettest befolkede området er [[Yangcheon-gu]] med over 26.000 per km²

Seoul har på grunn av sin sentrale rolle i Sør-Korea opplevd en sterk tilflytning, som startet etter andre verdenskrig. Koreakrigen reduserte befolkningen fra vel 1,4 millioner til 650.000, men alt i 1953 var den oppe i en million. 40 år senere var dette tidoblet.

Siden 1970-tallet er det blitt iverksatt tiltak for å bremse tilflytningen til byen, og heller satse på områdene sør for Hanelva, noe som har lykkes. I 1975 bodde 30 prosent av befolkningen sør for elva, i dag er det 60 prosent. Storbyområdet omfatter 20 tidligere byer som i dag er slukt av Seoul og bebor godt over 20 millioner innbyggere og utgjør et av verdens største urbane områder. Siden 1980-tallet er det gjort en ekstra innsats for å bygge ut kollektivtransport, noe som har gjort det mulig å pendle over lengre avstander.

I motsetning til mange andre byer, har ikke urbaniseringen i Seoul skjedd ved utbygging av rekkehus eller eneboliger med hage, snarere tvert imot. I Seoul bor folk stort sett i høyblokker, og mange som flyttet inn i blokkene kom rett fra landsbygda uten innlagt vann. Det var særlig på 1960 og 1970-tallet at en stor andel av bondebefolkningen flyttet til Seoul for å arbeide i industrien.

Siden 1990-tallet skjer ny bosetning stort i Gyeonggi, provinsen som omslutter storbyområdet Seoul-Incheon.

{| 
| valign="top" |
{| class="wikitable" 
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1428 || align="right" | 103&nbsp;328
|-
| 1660 || align="right" | 200&nbsp;000
|-
| 1881 || align="right" | 199&nbsp;100
|-
| 1890 || align="right" | 192&nbsp;900
|-
| 1899 || align="right" | 211&nbsp;200
|-
| 1902 || align="right" | 196&nbsp;600
|-
| 1906 || align="right" | 230&nbsp;900
|-
| 1910 || align="right" | 278&nbsp;958
|-
| 1915 || align="right" | 241&nbsp;085
|-
| 1920 || align="right" | 250&nbsp;208
|-
|}
| valign="top" |
{| class="wikitable" 
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1. oktober 1925 || align="right" | 336&nbsp;349
|-
| 1. oktober 1930 || align="right" | 355&nbsp;426
|-
| 1. oktober 1935 || align="right" | 404&nbsp;202
|-
| 1. oktober 1940 || align="right" | 930&nbsp;547
|-
| 1. oktober 1944 || align="right" | 947&nbsp;630
|-
| 1. mai 1949 || align="right" | 1&nbsp;418&nbsp;025
|-
| 1. januar 1952 || align="right" | 648&nbsp;432
|-
| 1. september 1955 || align="right" | 1&nbsp;574&nbsp;868
|-
| 1. desember 1960 || align="right" | 2&nbsp;445&nbsp;402
|-
| 1. oktober 1966 || align="right" | 3&nbsp;793&nbsp;280
|}
| valign="top" |
{| class="wikitable" 
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1. oktober 1970 || align="right" | 5&nbsp;433&nbsp;198
|-
| 1. oktober 1975 || align="right" | 6&nbsp;889&nbsp;502
|-
| 1. november 1980 || align="right" | 8&nbsp;364&nbsp;379
|-
| 1. november 1985 || align="right" | 9&nbsp;639&nbsp;110
|-
| 1. november 1990 || align="right" | 10&nbsp;612&nbsp;577
|-
| 1. november 1995 || align="right" | 10&nbsp;231&nbsp;217
|-
| 1. november 2000 || align="right" | 9&nbsp;895&nbsp;972
|-
| 1. januar 2005 || align="right" | 10&nbsp;349&nbsp;312
|-
| 2009 || align="right" | 10&nbsp;464&nbsp;051
|}
|}

== Økonomi ==
Seoul har blitt ett av de viktigste finanssentrene i Asia, og de fleste av landets egne internasjonale selskapet har hovedkontor i byen, så som [[Samsung]], [[LG]], [[Hyundai]], [[Kia]] og [[SK (Sør-Korea)|SK]]. Byen utgjør 0,6 prosent av Sør-Koreas flateinnhold, men står for 21 prosent av landets [[BNP]].<ref>[http://www.lmg.go.kr/2006iaescsi/generalinfo/seoul.asp Welcome to KTC] {{Wayback|url=http://www.lmg.go.kr/2006iaescsi/generalinfo/seoul.asp |date=20110227175321 }}</ref> 

[[Bruttonasjonalprodukt per innbygger]] var i 2007 31.095 USD, noe som tilsvarer den samme levestandarden som i Frankrike og Italia.<ref name="mt1">http://www.mt.co.kr/view/mtview.php?type=1&no=2009072818220114676&outlink=1</ref>

== Shopping ==
[[Fil:Myeongdong2.JPG|miniatyr|venstre|Handleområdet [[Myeongdong]].]]
På grunn av sin sentrale plass i landets næringsliv er Seoul også sentral i landets handelsnæring, og byen har mange shopping-distrikt og markeder av mange slag. Landets største marked er [[Dongdaemun]]markedet i Seoul. [[Myeongdong]] er et område for handel og underholdning i Seoul sentrum som inneholder noen av byens beste butikker, både små familieeide forretninger til store internasjonale kjeder. Prisene ligger fra middels til høyt nivå. I nærheten finnes kanskje Seouls mest kjente marked, [[Namdaemun-markedet]], som har fått navn etter den gamle byporten [[Namdaemun]]. Markedet det eldste i byen og det største målt etter antall forretninger, mange små og familieeide. [[Sinchon (Seoul)|Sinchon]] er et handelsdistrikt som tiltrekker og betjener yngre mennesker og byens mange studenter. 

Et av de tradisjonelle kulturmarkedene er [[Insadong]] der en kan finne både tradisjonell og moderne koreansk kunst som for eksempel skulpturer, maleri, og [[kalligrafi]]. Antikviteter finnes også på loppemarkedet [[Hwanghak-dong]] og antikvitetsmarkedet [[Janganpyeong]]. Forretninger med lokale designere finnes i [[Samcheong-dong]], der en finner et utall små gallerier. Et annet kjent distrikt er [[Itaewon]], som i stor grad besøkes av utlendinger og turister foruten de mange amerikanske soldatene i byen. [[Gangnam]] er handelsområdet for byens velstående, og har store kjøpesentre, blant annet i [[Apgujeong]] og [[Cheongdam]], samt [[COEX Mall]]. Ellers finner en fiskemarkedet [[Noryangjin]], markedet [[Garak]] og flere andre. [[Yongsan]] er en stort elektronikkmarked og det største i sitt slag i Asia. [[Gasan Digital Complex]] er et kjøpesenter som også har et stort utvalg innenfor elektronikk.

== Arkitektur ==
[[Fil:Korea-Seoul-Cheonggyecheon-2008-01.jpg|miniatyr|venstre|[[Cheonggyecheon]]]]
[[Fil:Seoul-Deoksugung-06.jpg|miniatyr|venstre|[[Deoksugung]]]]
[[Fil:Injeongjeon (exterior), Changdeokgung - Seoul, Korea.JPG|miniatyr|venstre|[[Changdeokgung]]]]

Seouls tradisjonelle sentrum er [[Joseon]]dynastiets gamle bysentrum, beliggende nord i dagens bysentrum, der de fleste av dynastiets palasser, regjeringskontorer, konsernhovedkontor, hoteller og tradisjonelle markeder ligger. [[Cheonggyecheon]] er ei elv som renner fra vest mot øst før den tømmer seg i Hanelva var lenge tildekket, men er de siste årene gradvis blitt åpnet gjennom storstilt byfornyelse. Byens historisk viktigste gate er [[Jongno]], som betyr «Klokkegata», der [[Bosingak]] ligger, en paviljong som inneholder en stor klokke. Klokka signaliserte tider og på den måten kontrollerte byens fire hovedporter. Nå for tiden signaliserer klokka stort sett bare [[Nyttår|det nye året]], og da ringer klokka 33 ganger. Den ble imidlertid benyttet dagen da [[Kim Dae-jung]] tiltrådte som president. Nord for byen ligger [[Bukhan]]fjellet, og mot sør ligger det mindre [[Namfjellet]]. Lengre sør ligger byens gamle forsteder [[Yongsan-gu]] og [[Mapo-gu]]. På andre siden av Hanelva ligger de nyere og mer velstående [[Gangnam-gu]], [[Seocho-gu]] og omegn.

=== Historisk arkitektur ===
Seoul har mange historiske og kulturelle landemerker. I [[Amsa-dong]], [[Gangdong-gu]], finnes utgravninger fra [[Neolittisk tid|yngre steinalder]] som tilfeldigvis ble oppdaget etter en flom i 1925.

Moderne byplanlegging var sentralt i planene for utviklingen av Seoul som hovedstad fra slutten av det 14. århundre. Joseondynastiet sørget for at det ble reist [[fem store palasser]] i Seoul: [[Changdeokgung]], [[Changgyeonggung]], [[Deoksugung]], [[Gyeongbokgung]] og [[Gyeonghuigung]], alle ligger i distriktet [[Jongno-gu]] og [[Jung-gu]]. Changdeokgung ble satt på UNESCOs [[Verdensarven|verdensarvliste]] 1997 som et eksempel på palassarkitektur og hagedesign i Det fjerne østen.

Hovedpalasset [[Gyeongbokgung]] blir for tiden restaurert tilbake til som opprinnelige form (i 2010). Palassene er ansett som gode eksempler på arkitekturen i Joseonperioden. Foruten palassene er [[Unhyeongung]] kjent for å være den kongelige residensen til [[Daewongun]], som var far til [[Gojong av Joseon]] helt mot slutten av Joseonperioden.

Seoul har vært omsluttet av bymurer som ble bygget for å kontrollere innfarten av folk fra andre deler av landet, samt beskytte byen mot invasjoner og ville dyr. [[Pungnap Toseong]] i [[Songpa-gu]] er en flat jordvoll bygd langs kanten av Hanelva som nå antas å være stedet der [[Wiryeseong]] lå. Mongchon Toseong (몽촌토성; 蒙村土城) er en annen jordvoll, bygd i [[Baekje]]perioden og ligger i dag innenfor [[Olympiaparken i Seoul|Olympiaparken]]. [[Seouls slottsmur]] (서울성곽; 서울城郭) er eneste gjenværende bymur fra Joseonperioden.

Selv om det meste av fortifiseringen og bymurene rundt Seoul er ødelagt, setter enkelte gjenværende deler av disse sitt preg på dagens by, da særlig [[Namdaemun]] («Den store sørlige porten») og [[Dongdaemun]] («Den store østre porten»). Namdaemun var den eldste trestrukturen i byen inntil en brann i 2008 ødela den meste. Restaureringsarbeidet på porten startet 10. februar 2010 og antas å ta tre år. Nær portene ligger de tradisjonelle markedene [[Namdaemun-markedet|Namdaemun]] og [[Dongdaemun-markedet|Dongdaemun]], foruten flere store shoppingsentre.

Mange bygninger som ble satt opp mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet er basert på en internasjonal byggestil. [[Dongnimmun]] (uavhengighetsporten) ble bygd i 1897 for å inspirere til koreansk uavhengighet fra [[Sinosfære]]n. [[Seoul jernbanestasjon]] ble åpnet i 1900 som ''Gyeongseong stasjon''.

=== Moderne arkitektur ===
Moderne landemerker i Seoul er blant annet [[Korea Finance Building]], [[N Seoul Tower]], [[World Trade Center Seoul|World Trade Center]], [[63 Building]] og residensen [[Tower Palace]] som består av seks skyskrapere. Disse og tilsvarende høybygg som kontorbygningene [[Seoul Star Tower]] og [[Jongno|Jongno Tower]] dominerer Seouls skyline. På grunn av byens høye befolkningstetthet, står skyskraperne tett i et utall former og fasonger. Byens myndigheter planlegger enda flere, deriblant et 640-meter høyt forretningssenter i Sangam Digital Media City og et 523-meter høyt [[Lotte World 2 Tower]] i [[Jamsil]] (uttales «Jam-shil») distriktet i [[Songpa-gu]] og [[Gangdong-gu]].

[[World Trade Center Seoul]] ligger i [[Gangnam-gu]] og inkluderer utstillings- og konferanselokaler. I samme strøk finner en [[COEX Mall]], et enormt innendørs shopping- og underholdningssenter. Mot øst finner en øya [[Yeouido]], der blant annet [[Sør-Koreas nasjonalforsamling]] ligger, foruten de fleste større kringkastingsselskapene i landet og en rekke kontorbygninger, Korea Finance Building og pinsevekkelsens største menighets kirke [[Yoido Full Gospel Church]]. Olympiaparken i Seoul med [[Olympiastadion (Seoul)|Olympiastadion]] og [[Lotte World]] ligger i [[Songpa-gu]], sør for Hanelva, og øst for Gangnam-gu.

I 2010 åpner [[Dongdaemun Design Plaza & Park]], designet av [[Zaha Hadid]]. Dette er en del av Seouls [[World Design Capital]]-prosjekt.

Det er planlagt et boligprosjekt, [[The Cloud]], som skal bestå av to skyskrapere på henholdsvis 260 og 300 meter og som skal bli en del av «Dreamhub» i Yongsan International Business District i bydelen [[Yongsan]].

== Kultur ==
=== Museer ===
{{Se også|Liste over museer i Seoul}}
[[Fil:National Museum of Korea.jpg|miniatyr|[[National Museum of Korea]]]]
[[Fil:Korean Royal Ancestral Ritual Music-Jongmyo Jeryeak-01.jpg|miniatyr|[[Jongmyo]]]]
[[Fil:Myeongdongchurch.jpg|miniatyr|[[Myeongdong Cathedral]]]]
[[Fil:Wiryeseong.jpg|miniatyr|Deler av Olympiaparken i Seoul.]]
Seoul har over 100 museer, inkludert tre nasjonale og ni museer eid av Seoul by. [[National Museum of Korea]] er trolig det fremste museet i Seoul, om ikke i hele landet. Det ble etablert i 1945 og har bygd opp en samling bestående av 150.000 gjenstander. I oktober 2005 flyttet museet til nye lokaler i [[Yongsan familiepark]]. [[National Folk Museum of Korea]] ligger inne på området til [[Gyeongbokgung]]palasset i Jongno-gu og viser kopier av historiske gjenstander og bygninger for å gjenskape og illustrere det koreanske folkets historie. [[Bukchon Hanok Village]] og [[Namsangol Hanok Village]] er gamle boligstrøk som består av de tradisjonelle koreanske [[hanok]]husene, parker og museer der besøkende kan se og oppleve koreansk kultur. [[War Memorial]], er ett av de ni bymuseene i Seoul, og gir de besøkende innsikt i og informasjon om de ulike krigene Korea har vært involvert i, inkludert Koreakrigen. [[Seodaemunfengselet]] er et tidligere fengsel bygd under den japanske okkupasjonen og er i dag et historisk museum.

[[Seoul Museum of Art]] og [[Ilmin Museum of Art]] har tatt vare på gamle bygninger, som i dag står ved siden av dagens moderne skyskrapere i Seoul. Museene er eid av Seoul by og har lokaliteter nær [[Gyeonghuigung]]palasset. De som liker koreanske filmer kan besøke [[Korean Film Museum]] og [[Cinematheque KOFA]] som blir drevet av [[Korean Film Archive]] nær [[Digital Media City]](DMC) i Sangam-dong. [[Tteok & Kitchen Utensil Museum]] og [[Kimchi Field Museum]] gir bakgrunn for [[Det koreanske kjøkken|koreansk mathistorie]]. [[The Abraham Park Kenneth Vine Collection]] i [[Guro-gu]] er et bibelmuseum med over 2000 gjenstander.

=== Religion ===
En rekke religiøse bygninger har en sentral rolle i Koreas samfunnsliv og politikk. [[Wongudan]] var et offersted der koreanske herskere holdt himmelseremonier etter de tre kongedømmers periode. Siden Joseon tok [[konfusianisme]] til sin nasjonale ideologi i det 14. århundre, bygde staten mange konfusianske helligdommer.

Familieetterkommere av Joseondynastiet arrangerer den dag i dag seremonier for å minnes sin forhistorie og sine forfedre i [[Jongmyo]]. Dette er den eldste kongelige konfusianske helligdommen som er bevart og seremoniene her fortsetter som de har gjort siden det 14. århundre. [[Munmyo]] og [[Dongmyo]] ble bygd i samme periode. Buddhisme ble undertrykt av Joseon, men klarte likevel å eksistere. [[Jogyesa]] er hovedkvarteret til [[Jogye Order]] av [[koreansk buddhisme]]. [[Hwagyesa]] og [[Bongeunsa]] er viktige buddhistiske templer i Seoul.

[[Myeongdong Cathedral]] er et landemerke i distriktet [[Myeongdong]] og den første katolske kirke som ble etablert i Korea. Den er et symbol på kristendommen i Korea så vel som politiske dissidenter på 1900-tallet.

Seoul huser mange protestantiske kirker. De fleste tilhører [[Presbyterianisme|presbyterianismen]], men det finnes også kirker for metodister, babtister og lutheranere. [[Pyungkang Cheil Presbyterian Church]] i [[Guro-gu]] er en av de største protestantiske kirkene i landet.

[[Seoul Central Mosque]] i Hannam-dong, [[Yongsan-gu]] var den første moskeen som ble bygd i Seoul etter Koreakrigen, og så langt den eneste.

=== Parker ===
{{Se også|Liste over parker i Seoul}}
[[Namfjellet|Namfjellet park]] på fjellet med samme navn i Seoul sentrum kan tilby varierte fjellturer, rekreasjon og en fantastisk utsikt over Seoul. [[N Seoul Tower]] står på toppen av fjellet. [[Wongaksapagoden]] ligger i [[Tapgolparken]], som er en liten offentlig park som omfatter 19 599 m². Områder rundt byens elver er stort sett parker og friområder. [[Tancheon]]fossen og omegn er en stor park med stier for både syklister og turgåere.

[[Cheonggyecheon]] er ei elv på 6 km som går gjennom Seoul, og har etter at den ble åpnet blitt et populært utfartsområde. Seoul omfatter seks store parker, deriblant [[Seoul Forest]], som åpnet i 2005. [[Seoul National Capital Area]] består av et grønt belte i randsonene i varierende størrelse for å begrense urbaniseringen inn i naboprovinsen [[Gyeonggi]]. Disse friområdene benyttes ofte av bybefolkning som vil ta en pause fra det hektiske bylivet i helgene og i ferier.

Seoul har en av verdens største innendørs fornøyelsesparker [[Lotte World]]. I tillegg finnes det friområder nær og rundt [[Olympiaparken i Seoul|Olympiaparken]] og [[Seoul World Cup Stadium]] og [[Seoul rådhus]].

== Sport ==
=== Internasjonale konkurranser ===
Seoul var vertskap for [[Asialekene 1986]], [[Sommer-OL 1988]] og [[Paralympiske sommerleker 1988]]. Byen var vertskapsby for flere av kampene under [[Fotball-VM 2002]], der [[Seoul World Cup Stadium]] var åsted for åpningsseremonien og åpningskampen.

[[Taekwondo]] er landets nasjonalsport og Seoul huser [[Kukkiwon]], verdenshovedkvarteret for Taekwondo og [[World Taekwondo Federation]] (WTF).

=== Fotball ===
{{Utdypende artikkel|Fotball i Seoul}}
* '''Menn'''
{| class="wikitable"
|-
! Nivå
! Liga
! Klubb
! Hjemmearena
|-
| align=right| Toppserien 
|[[K-League]]
|[[FC Seoul]]
|[[Seoul World Cup Stadium]], Vest-Seoul
|-
| align=right| Nest øverste serie
|[[Korea National League|National League]]
|N/A
|N/A
|-
| style="text-align:right;" rowspan="2"| 3. øverste serie
|rowspan="2"| [[K3 League]]
|[[Seoul United FC|Seoul United]] 
|[[Jamsil Olympic Stadium]], Sør-Seoul
|-
|[[Seoul FC Martyrs]] 
|[[Gangbuk-gu Public Stadium]], Nord-Seoul
|} 

* '''Kvinner'''
{| class="wikitable"
|-
! Nivå
! Liga
! Klubb
! Hjemmearena
|-
| Toppserien
|[[WK-League]]
|[[Seoul Amazones|Seoul City Women's FC]]
| N/A
|}

=== Annet ===
Seoul huser tre [[baseball]]lag i [[Korean Baseball Organization]]: [[LG Twins]], [[DOOSAN Bears]] og [[NEXEN Heroes]]. Seoul er hjem for to [[basketball]]klubber i [[Korean Basketball League]]: [[Seoul Samsung Thunders]] og [[Seoul SK Knights]], samt en profesjonell [[volleyball]]klubb, [[Woori Capital|Seoul Woori Capital Dream Six]], som debuterte i serien 2009-2010.

[[Seoul Race Park]] ligger like utenfor bygrensa og er en arena for hestesport, og som arrangerer blant annet [[Korean Derby]].

== Samferdsel ==
{{Utdypende artikkel|Samferdsel i Seoul}}
[[Fil:923 Express Bus Terminal3.jpg|miniatyr|Stasjon på Seouls undergrunnsbane.]]
[[Fil:Expressbusterminalsubwaystation.jpg|miniatyr|Ekspressbussterminal i Seoul.]]
[[Fil:Seoul Station Entrance.jpg|miniatyr|[[Seoul stasjon]].]]
[[Fil:Incheon International Airport flom Airplane.JPG|miniatyr|Incheon internasjonale lufthavn.]]
Seouls transportsystem startet utviklingen under [[Keiserdømmet Korea]], da de første trikkelinjene ble etablert og en åpnet den første jernbanelinja mellom Seoul og Incheon. Den viktigste trikkelinja gikk langs [[Jongno]] inntil den ble erstattet av [[Seouls undergrunnsbane linje 1]] i 1974. Andre viktigste bygater i Seoul sentrum er [[Euljiro]], [[Teheranno]], [[Sejongno]], [[Chungmuro]], [[Yulgongno]] og [[Toegyero]]. Buens undergrunnsbane har ni linjer med over 250 km sporlengde, og to nye linjer er under planlegguing.

Seoul har over tre millioner registrerte kjøretøy og rammes daglig av massive køer i forbindelse med [[rushtid]]en.

=== Buss ===
{{Utdypende artikkel|Bussen i Seoul}}
Seouls bussystem opereres av [[Seoul Metropolitan Government]] som ivaretar bussruter som omfatter det meste av byen. Bybussene knytter blant annet sammen de mange store bussterminalene rundt om i byen. Fra terminalene går det også busstransport til andre steder i landet. [[Seoul Express Bus Terminal]], [[Central City Terminal]] og [[Seoul Nambu Terminal]] ligger alle i [[Seocho-gu]]. I tillegg finnes [[East Seoul Bus Terminal]] i [[Gwangjin-gu]] og [[Sangbong Terminal]] i [[Jungnang-gu]] som i hovedsak opererer i det østre Seoul. Det planlegges av over sju tusen av Seouls busser i løpet av 2010 skal konverteres fra dieseldrift til å gå på naturgass.<ref>[http://www.bernama.com/bernama/v3/news_lite.php?id=337462 «Seoul More Enjoyable For a Day»]</ref>

=== Undergrunnsbane ===
{{Utdypende artikkel|Seouls undergrunnsbane}}
Seoul har en godt utbygd undergrunnsbane som knytter sammen alle deler av byen. Banen har over 8 millioner daglige passasjerer og er dermed et av de travleste slike baner i verden, bare forbigått av Tokyo og Moskva. Banesystemet består av 12 linjer som strekker seg ut til naboprovinsene Incheon og Gyeonggi, samt nordre del av [[Sør-Chungcheong]]. For å sørge for en optimal drift av undergrunnsbanen har myndighetene sørget for at mange matematikere har sin fulle hyre med å koordinere og optimalisere rutetabellene til undergrunnsbane og busser. Banesystemet drives av [[Korail]], [[Seoul Metro]] og [[Seoul Metropolitan Rapid Transit Corporation]].

=== Tog ===
Seoul er forbundet til landets største byer med tog. Seoul er foreløpig nordre endestasjon for høyhastighetstoget [[Korea Train Express|KTX]] som går mot [[Busan]] og [[Mokpo]] i henholdsvis sørvest og sørøst av landet i opptil 300 km/t. Viktige jernbanestasjoner i Seoul er:
* [[Seoul stasjon]], [[Jung-gu]]: Gyeongbulinja ([[AREX]]/[[Korea Train Express|KTX]]/[[Saemaul]]/[[Mugunghwa-ho]]), Gyeonguilinja (Saemaul)
* [[Yongsan stasjon]], [[Yongsan-gu]]: Honamlinja (KTX/Saemaul/Mugunghwa), Jeolla/Janghang-linjene (Saemaul/Mugunghwa)
* [[Yeongdeungpo stasjon]], [[Yeongdeungpo-gu]]: Gyeongbu/Honam/Janghang-linjene (Saemaul/Mugunghwa)
* [[Cheongnyangni stasjon]], [[Dongdaemun-gu]]: Gyeongchun/Jungang/Yeongdong/Taebaek-linjene (Mugunghwa)

=== Luftfart ===
Seoul har to internasjonale lufthavner. [[Gimpo internasjonale lufthavn]] lå opprinnelig i byen [[Gimpo]] som ble innlemmet i Seoul i 1963. Siden Koreakrigen var denne landets største og viktigste flyplass.

I mars 2001 åpnet den nye [[Incheon internasjonale lufthavn]] på [[Yeongjong]]øya i [[Incheon]]. Gimpos rolle ble da endret fra å være flyplass for internasjonale forbindelser til å bli en innenriks flyplass. Gimpo har imidlertid beholdt de internasjonalene rutene til [[Narita internasjonale lufthavn]] (Tokyo), [[Osaka Kansai internasjonale lufthavn]] og [[Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn]].

Incheon internasjonale lufthavn er sammen med [[Hongkong internasjonale lufthavn]] og Shanghai Hongqiao de viktigste transportsentrene for kommersiell luftfart i Øst-Asia.

Incheon og Gimpo er knyttet til Seoul og hverandre ved hjelp av et utbygd motorveinett, samt [[AREX]], som gir overgangsmulighet til [[Seouls undergrunnsbane linje 1|Seouls undergrunnsbane]]. Fra Gimpo kan en ta overgang til undergrunnsbanelinjene [[Seouls undergrunnsbane linje 5|5]] og [[Seouls undergrunnsbane linje 9|9]]. Jernbaneforbindelsen ble forlenget til [[Seoul stasjon]] [[29. desember]] [[2010]].

== Utdanning ==
{{Utdypende artikkel|Utdanning i Sør-Korea|Liste over universiteter i Seoul}}
[[Fil:Kyung Hee Univ. Central Library and Museum.JPG|miniatyr|[[Kyung Hee University]]]] 
Seoul er et senter for utdanning og forskning i Sør-Korea, og byen huser 36 universiteter, mange av dem er landets ledende utdanningsinstitusjoner som [[Seoul nasjonale universitet]] (SNU), [[Yonsei-universitetet]] og [[Korea-universitetet]].

I tillegg finnes 15 høgskoler, 273 videregående skoler, 352 ungdomsskoler og 512 grunnskoler, foruten nesten 1500 barnehager. I tillegg kommer skoler som underviser på fremmedspråk som [[Deutsche Schule Seoul]].

Mot slutten av videregående skole må elevene ta en test som heter [[Soo-neung]], som er avgjørende for hvilket universitet en ender opp på.

Utdanning i Sør-Korea er gratis inntil videregående skole. Grunnskolen er på seks år, ungdomsskolen på tre og videregående skole tre år. Skolesystemet praktiserer skoleuniform, enkelte skoler har restriksjoner på hårlengde, form og fasong. Enkelte skoler er kjønnsdelte.

== Søster- og vennskapsbyer ==
Seoul har mange [[Vennskapsby|vennskapsbyer]] rundt om i verden. Byene er, etter opprettelse av forbindelsene:<ref>[https://archive.today/20120325052520/http://english.seoul.go.kr/gtk/cg/cityhall.php?pidx=6 Sister city program]</ref>
{| cellpadding="10"
|- valign="top"
|
* {{Flagg|Taiwan}} [[Taipei]], [[Republikken Kina]] ([[Taiwan]]) (1968)
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Ankara]], [[Tyrkia]] (1971)
* {{Flagg|Guam}} [[Guam]], [[USA]] (1973)
* {{Flagg|USA}} [[Honolulu]], [[USA]] (1973)
* {{Flagg|USA}} [[San Francisco]], [[USA]] (1976)
* {{Flagg|Brasil}} [[São Paulo]], [[Brasil]] (1977)
* {{Flagg|Iran}} [[Teheran]], [[Iran]] (1977)
* {{Flagg|Colombia}} [[Bogotá]], [[Colombia]] (1982)
* {{Flagg|Indonesia}} [[Jakarta]], [[Indonesia]] (1984)
* {{Flagg|Japan}} [[Tokyo]], [[Japan]] (1988)
* {{Flagg|Russland}} [[Moskva]], [[Russland]] (1991)
||
* {{Flagg|Australia}} [[New South Wales]], [[Australia]] (1991)
* {{Flagg|Frankrike}} [[Paris]], [[Frankrike]] (1991)
* {{Flagg|Kina}} [[Beijing]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] (1992)
* {{Flagg|Venezuela}} [[Caracas]], [[Venezuela]] (1992)
* {{Flagg|Honduras}} [[Tegucigalpa]], [[Honduras]]
* {{Flagg|Mexico}} [[Mexico by]], [[Mexico]] (1993)
* {{Flagg|Mongolia}} [[Ulan Bator]], [[Mongolia]] (1995)
* {{Flagg|Vietnam}} [[Hanoi]], [[Vietnam]] (1996)
* {{Flagg|Polen}} [[Warszawa]], [[Polen]] (1996)
* {{Flagg|Egypt}} [[Kairo]], [[Egypt]] (1997)
* {{Flagg|Canada}} [[Ottawa]], [[Canada]] (1997)
||
* {{Flagg|Italia}} [[Roma]], [[Italia]] (2000)
* {{Flagg|Kasakhstan}} [[Astana]], [[Kasakhstan]] (2004)
* {{Flagg|Hellas}} [[Athen]], [[Hellas]] (2006)
* {{Flagg|Thailand}} [[Bangkok]], [[Thailand]] (2006)
* {{Flagg|USA}} [[Washington, D.C.]], [[USA]] (2006)
* {{Flagg|Canada}} [[Vancouver]], [[Canada]] (2007)
* {{Flagg|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]]
* {{Flagg|Pakistan}} [[Islamabad]], [[Pakistan]]
* {{Flagg|Albania}} [[Tirana]], [[Albania]]<ref>[http://www.tirana.gov.al/common/images/International%20Relations.pdf International Relations of Tirana] {{Wayback|url=http://www.tirana.gov.al/common/images/International%20Relations.pdf |date=20111010042121 }}</ref>
|}

== Seoul-profiler ==
[[Fil:Seoul Nightview(2009).jpg|miniatyr|center|500px|Seoul om natta i desember 2009]]
[[Fil:Seoul from the sky.jpg|miniatyr|center|500px|Seoul sett fra sørøst mot nordvest]]

[[Fil:Korea-Hi Seoul Festival-2006-01.jpg|miniatyr|center|500px|[[Hi! Seoul Festival]] konsert på [[Seoul Plaza]]]]

[[Fil:Seoul at Dusk.jpg|miniatyr|center|500px|Seoul en kveld sett fra [[Namfjellet]]]]

== Se også ==
* [[Sør-Koreas administrative enheter]]
* [[Liste over regioner i Korea]]
{{Inneholder koreansk}}

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20100221211558/http://asp.congnamul.com/seoul/english/map.jsp Seoul Map Browser]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20100225111024/http://www.nsubway.co.kr/korea/seoul/seoulsubwaymapen.htm Seouls undergrunnsbane]
* {{Språkikon|en|engelsk}} {{Wikivoyage|Seoul}}

{{Sør-Koreas regioner Seoul}}
{{Sør-Koreas regioner}}
{{Sør-Koreas byer}}
{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Asialekene}}
{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seoul| ]]
[[Kategori:Vertsbyer for sommer-OL]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 18]]
[[Kategori:18 i Korea]]