Redigerer Hallvard Vebjørnsson

{{Omdirigerandrebetydninger|St. Hallvard}}
{{Infoboks helgen 
| navn= St. Hallvard
| beskrivelse= Martyr
| bilde= Domkirka statuer 20.jpg
| bildetekst= Sankt Hallvard på [[Vestfronten på Nidarosdomen]]
| dåpsnavn= Hallvard Vebjørnsson
| født= Ca. [[1020]]
| fsted= [[Lier]]
| død= [[1043]]
| dsted= Ved [[Drammensfjorden]]
| salig= -
| hellig= Kort tid etter sin død
| anerkjent= [[Den ortodokse kirke]] og [[Den katolske kirke]]<ref>[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografi/hallvard.htm Den hellige Hallvard] katolsk.no, lest 14. august 2019</ref>
| fest= [[15. mai]]
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/hallvard.htm
| vernehelgen= [[Oslo]]
| kunst= Med kvernstein og piler.}}
'''Hallvard Vebjørnsson''', også kjent som '''Hallvard Vebjørnsson Den Hellige''', '''Hallvard Den Hellige''', '''Sankt Hallvard''' og '''Hellige Hallvard''' (født ca. [[1020]], død [[1043]]) er en [[katolsk]] og en [[Ortodoks kristendom|ortodoks]] [[helgen]]. Sankt Hallvard har blitt feiret som lokalhelgen i Norge, særlig på [[Østlandet]], fra omkring midten av 1000-tallet. Han er [[skytshelgen]] for [[Oslo]].

== Liv og død ==
Man vet lite sikkert om Sankt Hallvards liv, men ifølge de islandske [[Annal|annalene]] ble han drept i år 1043.<ref name="NBL"/> Ifølge [[legende]]n var hans døpenavn '''Hallvard Vebjørnsson'''. Han vokste opp på farsgården som sønn av storbonden Vebjørn på [[Huseby (Lier)|Husaby]] i Ytre [[Lier kommune|Lier]] og Torny, datter av den Gudbrand [[jarl]] som var far til [[Åsta Gudbrandsdatter]], mor til [[Olav Haraldsson|Sankt Olav]] og [[Harald Hardråde]], som dermed var Hallvards fetre. Hallvard ble ifølge legenden med sin far på handelsreiser, blant annet til [[Gotland]].<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref> 

En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse [[Drammensfjorden]], kom en gravid kvinne løpende opp til ham og ba om å bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som urettmessig beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Kvinnen sa seg villig til å bære [[jernbyrd]] for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne med i båten.

Da de så vidt var kommet ut i fjorden, nådde kvinnens forfølgere stranden. Fra strandbredden prøvde de å overtale Hallvard til å utlevere kvinnen, men han nektet. En av mennene spente da buen sin i sinne, og pilen boret seg inn i Hallvards bryst. Også kvinnen ble drept og begravd på stranden. Deretter skal drapsmennene ha bundet en stein til Hallvards hals,<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref> og senket ham i sjøen for å skjule ugjerningen.

Likevel fløt den døde opp. Venner av Hallvard soknet etter ham, fant ham og ga ham en praktfull [[begravelse]] i hjembygden hans. Snart skal det ha vist seg [[jærtegn]] ved graven hans; [[vidje]]kvistene som skal vært bundet sammen til soknereip - men ikke er nevnt i legenden - begynte å spire, og hans ry som hellig mann vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en [[martyr]].

== Helgenkultus ==
[[Fil:Oslo komm.svg|thumb|upright|St. Hallvard er [[Oslo]]s [[skytshelgen]] og pryder [[fylkesvåpen|byvåpenet]]. Motivet har i ulike varianter vært brukt siden [[middelalderen]].<ref>[http://www.aktivioslo.no/artikkel/oslos-byvapen/ Oslos byvåpen]</ref>]]
Det tidligste vitnemålet om Hallvards helgenkåring er ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]]'', en [[krønike]] skrevet av presten [[Adam av Bremen]] mellom [[1073]] og [[1076]], altså rundt 30 år etter Hallvards død.<ref>Adam av Bremen: [https://web.archive.org/web/20050207105412/http://hbar.phys.msu.su/gorm/chrons/bremen.htm ''Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum] Liber tertius, capitulum 53</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#73 ''Den eldste Noregs-historia, med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bemen''], Det norske samlaget, Oslo 1921. Side 74-75: Fotnote med forklaring, av oversetter Halvdan Koht.</ref> Adam av Bremen beskriver her en «Alfward» som kan være Hallvard, og som «lenge ubemerket levde blant nordmennene» og angivelig ble drept av venner da han forsvarte en fiende. Adam nevner også at ved Alfwards hvilested «opplever folk ennå i dag store helbredelsesundere». Hallvards grav på den tiden er ukjent, men Harald Hardråde kan ha fått den døde flyttet til sin [[Mariakirken i Oslo|Mariakirke i Oslo]]. Senere ble den døde flyttet videre til Oslos [[domkirke]], som deretter tok navn etter Hallvard.<ref name="NBL"/>

Kvelden 14. mai ble i middelalderen kalt «hallvardsvaka»,<ref>https://naob.no/ordbok/hallvardsvaka</ref> tilsvarende feiringen av andre helgener, som «[[olsok]]» og «[[sankthans|jonsok]]».

Sankt Hallvard ble dyrket i Norge og på Island, men også i [[Skara]] i Sverige.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hallvard Om Hallvardkultusen på Katolsk.no]</ref> Mest viktig ble likevel Hallvardkultusen i Sør-Norge, der St. Hallvard ble Oslos [[skytshelgen]]. Da Oslo-bispen skulle innvie Kristkirken (dvs. [[Hallvardskatedralen]]) i første halvdel av 1100-tallet, trengte man [[relikvie]]r til innvielsen, og St. Hallvard ble vurdert som passende. Dermed ble han flyttet fra sin opprinnelige grav, skrinlagt, og [[relikvieskrin]]et satt opp over [[høyalter]]et. Skrinet skal ha befunnet seg i Hallvardskatedralen frem til november 1532. Ingen vet i dag hvor det ble av.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''[[Dagbladet]]'' 21. mai 2000</ref>

== Oslos byvåpen ==
St. Hallvard er gjengitt i [[Oslo]]s [[byvåpen]]. Utgangspunktet for avbildninger av St. Hallvard er Oslo bys segl fra 1300-tallet. Her sitter han på en trone med armlener formet som to [[løve]]r, bærende på to av sine [[helgenattributt]]er, en [[møllestein]] og piler. Under tronen ses en halvt liggende skikkelse, senere feiltolket som den druknede kvinnen. At det dukker opp en møllestein i seglet og senere i byvåpenet, skyldes trolig påvirkning fra legenden om biskop Quirinius fra [[Sisak]] i [[Kroatia]], som ble druknet med en møllestein i 309. Legenden om Hallvard sier ingenting om noen møllestein; den nevner bare en stein.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>

Men Quirinius, som er gravlagt i en [[krypt]] ved [[via Appia]] i [[Roma]],<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/12615a.htm St. Quirinius, ''Catholic Encyclopedia'']</ref> ble ofte avbildet i tyske middelalderkirker med en møllestein som attributt. Da den nye byen ble anlagt ved [[Akershus festning]] i 1624, trengte man et nytt byvåpen og tok utgangspunkt i det gamle seglet. Nå ble skikkelsen på tronen endret til en kvinne med tre piler. Møllesteinen ble endret til en slange som biter seg selv i halen, og under kvinnens føtter lå en [[soldat]] i full [[rustning]]. Denne endringen medførte at Hallvard-motivet ble glemt. Først mot slutten av 1800-tallet våknet et ønske om å vende tilbake til det opprinnelige helgenmotivet, og [[riksarkivar]] [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]] utarbeidet malen som seglet gjengis etter i dag. Flere kunsthistorikere, deriblant Erla Bergendahl Hohler, har påpekt at Huitfeldt-Kaas feiltolket skikkelsen ved helgenens føtter som en kvinne, enda det var en kriger i [[brynje]], fremstilt hvilende med beina i kryss. Dette var et tradisjonelt middelaldermotiv, basert på et eldgammelt [[orientalsk]] herskermotiv der seierherren tramper på den overvunne. Skikkelsen under St. Hallvards føtter var den beseirede drapsmannen, ikke den druknede kvinnen han forsøkte å redde.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>

Man finner blant annet byvåpenet på vestveggen i [[Oslo rådhus]]. Byvåpenet viser St. Hallvard som i sin høyre hånd holder kvernsteinen som drapsmennene bandt fast til ham. De tre pilene Hallvard holder i den andre hånden representerer de tre som ble skutt av forfølgerne; Hallvard selv, kvinnen han prøvde å berge og hennes ufødte barn.

== St. Hallvard i nyere tid ==

* [[St. Hallvard kirke og kloster]] på [[Enerhaugen]] er sognekirke for den katolske [[menighet]]en for Oslo øst for [[Akerselven]].
* «Sankt Hallvards [[brønn]]» er en [[fontene]] på [[Bragernes torg]] i [[Drammen]].<ref>[http://byleksikon.drmk.no/sankt-hallvards-bronn/ Sankt Hallvards brønn, Drammen]</ref>
* På [[Gilhusodden]] i Lier holdes annethvert år et utespill, ''Hallvards valg'', om hendelsen.<ref>[https://www.brageteatret.no/forestilling/st-hallvardspillet/ Brageteatret: ''Hallvards valg'']</ref>
* I Lier finnes [[St. Hallvard videregående skole]] som har røtter tilbake til [[1911]], selv om skolen først fikk «St. Hallvard» i navnet i [[1965]].
* [[Hellige Hallvard ortodokse menighet]] er en [[Den ortodokse kirke|ortodoks kirke]] som ligger på [[Grefsen]] i [[Oslo]] og er viet til St. Hallvard. Kirken har også sterke tilknytninger til andre ortodokse menigheter i Oslo som; [[Hellige Olga menighet - Den russisk ortodokse kirke|Hellige Olga menighet]], [[Hellige Nikolai ortodokse menighet]] og [[Maria Bebudelses kirke]].

* I Oslo feires St. Hallvards festdag hvert år den [[15. mai]] gjennom ulike arrangementer i [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Denne dagen kalles også Oslo-dagen.
* St. Hallvardsdagen er også datoen for utdeling av [[St. Hallvard-medaljen]].
* «St. Hallvards menn» er ett av kallenavnene til fotballaget [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.toppkamp.com/derfor-kalles-valerenga-for-st-hallvards-menn/ |tittel=Vålerenga som St. Hallvards menn |besøksdato=2021-10-19 |arkiv-dato=2021-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211029174955/https://www.toppkamp.com/derfor-kalles-valerenga-for-st-hallvards-menn/ |url-status=yes }}</ref>

== Litteratur ==
[[Ole Rikard Høisæther]] har skrevet boken ''Sankt Hallvard: helgen og symbol'' der han ser Oslos skytshelgen som ledd i et maktspill, der Harald Hardråde ønsket å styrke byen og sin egen posisjon mot dansk innflytelse og mot det gamle maktsenteret i [[Nidaros]]. Trønderne hadde sin St. Olav, nå fikk Oslo en motvekt i sin St. Hallvard.<ref>[https://www.bokogmedia.no/sankt-hallvard-helgen-og-symbol O.R. Høisæther: ''Sankt Hallvard: helgen og symbol]</ref>

== Bildegalleri – Oslo rådhus ==
<gallery widths="150" style="font-size:90%">
File:Oslo, town hall (4).JPG|[[Oslo rådhus]] med [[Nic Schiøll]]s relieff av St. Hallvard på hovedfasaden ut mot sjøen.{{byline|Michal Klajban, 2012 }}
File:Le grand hall de lhôtel de ville dOslo (4853550193).jpg|[[Alf Rolfsen]]s [[Freskomaleri|fresker]] i festsalen i Oslo rådhus med motiv basert på byvåpenet og byens historie.{{byline|Jean-Pierre Dalbéra, 2010}}
File:Oslo domkirke byvapen id 85250.jpg|Oslo byvåpen over indre dør i hovedinngangen til [[Oslo domkirke]].{{byline|2014}}
File:Billedteppe - no-nb digifoto 20151106 00044 NB MIT FNR 11690.jpg|[[Else Poulsson]]s billedteppe av blant annet Sankt Hallvard til bystyresalen i Oslo rådhus.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090424211446/http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13L.htm Hl. Hallvard fra Lier – en ortodoks helgen i Norge] ved Thomas Arentzen
* [http://sankthallvard.no/ Sankt Hallvard] nettsted ved Svend Asbjørn Sylling
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hallvard Hallvards biografi] katolsk.no

{{Norske helgener}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske helgener]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Ortodokse helgener]]
[[Kategori:Personer fra Lier kommune|Vebjørnsson, Hallvard]]
[[Kategori:1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1043]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]