Redigerer Eirik Blodøks

{{Infoboks monark|
navn=Eirik I Blodøks|
tittel=Konge|
land=Norge|
bilde=Harald Haarfagres saga - vignett 9 - G. Munthe.jpg |
bildetekst=vignett fra Heimskringla|
navn2= Eirik Haraldsson|
dsted= uviisst
regjerte= ca. [[933]] - ca. [[935]]|
ektefelle= [[Gunnhild Kongsmor]]|
barn=Guttorm Gamle <br />[[Harald Gråfell]]<br />Ragnfred Eiriksson<br />Ragnhild Eiriksdotter<br />Erling Eiriksson<br />Gudrød Eiriksson<br />Sigurd Sleva (Eiriksson)<ref name="koht">«Eirik og Gunnhild hadde etter alt å dømme seks sønner»;  Krag, Claus (2000): «Eirik Blodøks» i: ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utgave, bind 4: «Sigrød må utgå som uhistorisk»</ref>|
}} 
'''Eirik I Haraldsson''' eller '''Eirik Blodøks''' (født ca. 895 og død ca. 940 eller ca. 954) var [[Liste over Norges monarker|konge på Vestlandet]] omtrent i perioden ca. [[930]]&ndash;[[935]]. Det er uvisst om han senere var konge over [[Northumberland]] med bosted i [[York]].

== Familie og barndom ==
Eirik var sønn av kong [[Harald Hårfagre]] og kanskje kongsdatteren [[Ragnhild Eiriksdatter]] fra [[Jylland]].<ref>Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 21 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=61&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> [[Claus Krag]] trakk Ragnhilds avstamning i tvil. Det er ingen kilder om noen «kong Eirik» i Jylland. Det kan være diktet av [[Snorre Sturlason]] for å legitimere Eirik Blodøks' navn og kongeverdighet.<ref>[https://nbl.snl.no/Ragnhild_Eriksdatter Claus Krags artikkel om Ragnhild Eiriksdatter i Norsk biografisk leksikon]</ref>

Etter ''Historia Norvegiæ'' var Eirik Blodøks den eldste sønnen til Harald Hårfagre.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921</ref> Snorre mente at Guttorm var den eldste.<ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Harald Hårfagres saga.</ref> Etter ''Fagrskinna'' var Eirik blant de eldste.<ref>''Fagrskinna en norsk kongesaga'', oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.</ref> En del av de som i ettertiden er oppgitt som brødre til Eirik Blodøks, var ikke nødvendigvis det. Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette.<ref>Claus Krag (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», ''Historisk tidsskrift'', bind 68, nr 3, side  288-302.</ref>

Eirik ble fostret opp hos [[herse]]n Tore Roaldsson.<ref>Egils saga, oversatt av [[Hallvard Lie]], 1970, side 74 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=75&searchText=blod%C3%B8ks </ref>

Eirik var gift med ei [[Gunhild Kongemor|Gunnhild]]. Ifølge flere sagaer ættet hun fra [[Hålogaland]], og hun fremstilles i den forbindelse som trolldomskyndig.<ref>Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks</ref> [[Historia Norvegiæ]] sier derimot at hun var datter av den danske kong [[Gorm den gamle|Gorm]].<ref>Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks</ref> <ref>Peter Sawyer: Claus Krag: Vikingstid og riksssamling 800-1130, Aschehaugs Norgeshistorie, bind  1, Oslo 1995. 236s, ill., Historisk tidsskrift bind 76, nummer 2, 1997, side 284 - https://www.nb.no/items/4002375d4447108ad69d3f9cb31183f5?page=109&searchText=%22erik%20bloodaxe%22</ref> Dersom Eirik også var kong Erik i York, hadde han også en skotsk eller engelsk kone.

== Tilnavnene Blodøks og Brodermorder==
Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks» i sagaene:
* Det forklares i [[Ågrip]] med at han tok livet av flere av brødrene sine.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> 
* I [[Fagrskinna]] forklares tilnavnet med hans herjinger i "alle Vesterlandene".<ref>Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 46 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=47&searchText=blod%C3%B8ks</ref>  

Blodøks-navnet var i bruk alt på 900-tallet, og er brukt i [[skaldekvad]] som skal være laget av [[Egil Skallagrimson]].<ref>Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 148 og 136 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=137&searchText=blod%C3%B8ks</ref>

Kongesagaen til [[Theodoricus monachus|Theodricus]] (fra omkring 1180) forteller at Erik hadde tilnavnet Brodermorder (''Fratrum-inferfector'' på latin) som følge av at han drepte sine brødre. Blodøks-navnet nevnes ikke.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.</ref> [[Egil Skallagrimson]] omtalte ham også som brodermorderen i et [[Skaldekvad|kvad]] som skal være laget på 900-tallet.<ref>Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 130: ''Brodermorders make mannen til udåd egger: falske Gunnhild'' - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=131&searchText=slag </ref>

== Eirik som konge på Vestlandet==
Heimskringla forteller at Harald Hårfagre ga kongsnavn og deler av riket til flere av sønnene sine, og innsatte Eirik som ''overkonge'' over brødrene.<ref>Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 42 -https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=107&searchText=blod%C3%B8ks</ref> <ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref> Dette mangler i de eldre sagaene, og kan være oppdiktet. 

Sagaene er innbyrdes uenige om hvor lenge Eirik var konge:
* [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] fortalte (på 1180-tallet) at Eirik Blodøks hersket i Norge i tre år hvorav to år alene og det tredje med sin bror ([[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]).<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 339.</ref> 
* [[Ågrip]] (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Eirik Blodøks styrte Norge tre år etter at Harald døde.<ref>Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 177.</ref> 
* [[Nóregs konungatal]] (fra 1190-tallet) forteller at Eirik hersket i fire vintrer.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 14. juni 2023</ref>
* [[Heimskringla]] fra 1230-tallet forteller at Erik styrte tre år mens Harald levde og to år etter.<ref>Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 177.</ref> 

Eirik Blodøks arvet riket til Harald Hårfagre. Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av [[Vestlandet]].<ref>Krag, Claus: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre</ref> Dette var riket Eirik arvet. Det eldre synspunktet om at Harald (og Eirik) var konge over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. Når noen sagaer forteller om Eirik i [[Viken (historisk område)|Viken]], regnes det som oppdiktet.

[[Nóregs konungatal]] forteller at Eiriks bror [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon Adalsteinsfostre]] kom hjem fra [[England]] og krevde halve riket.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no». heimskringla.no. vers 11. Besøkt 14. juni 2023</ref> Det er ingen engelske kilder som bekrefter Håkons opphold i England. Heimskringla forteller at Håkon dro til [[Trøndelag]] og allierte seg med [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]].<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.</ref> [[Claus Krag]] peker på at sagaene er innbyrdes uenige om hvorvidt Håkons kongsnavn ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik, eller om det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.<ref>Claus Krag: «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, Bind 2, 2000.</ref> Det endte med at Eirik rømte landet.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 13 – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 14. juni 2023</ref> <ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.</ref>

[[Islandske annaler|Annalis Regii]] (fra ca. 1300–1328) forteller at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928, Eirik ble så konge da Harald Hårfagre døde i 931, Håkon kom i 933 og Eirik reiste i 934.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref> [[Islandske annaler|Annales vetustissimi]] (fra ca. 1310) forteller også at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 47 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=137&searchText=928</ref>

== Var Eirik = kong Erik Haraldson i Northumbria? ==
[[Fil:Northumbria 802.jpg|thumb|300 px|Nordlige og midte England rundt år 802.]]
Det har lenge vært antatt at kong Erik Haraldsson i [[Northumbria]] var den samme som Eirik Blodøks. Det er reist tvil om riktigheten av dette. Ingen engelsk kilde mente at Erik Haraldsson var den samme som Eirik Blodøks.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 52.</ref>

Hendelsene og tidspunktene i de [[Norrøn|norrøne]] kildene spriker, og de lar seg ikke uten videre harmonisere med de engelske kildene. Avhengig av hvilke kilder en vektlegger, kan hans liv i England beskrives forskjellig.  

=== Norske kilder ===
Kongesagaen til [[Theodoricus monachus|Theodricus]] (fra omkring 1180) forteller bare at han dro til England og ble ærefullt mottatt av kongen, og døde der.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.</ref> 

Forfatteren av [[Ågrip]] forteller (på 1190-tallet) at Eirik først dro fra Norge til Danmark. Så dro han til kong [[Adalstein av England|Adalstein]] i England, som var engelsk konge i perioden 927–939. Han fikk et [[Jarledømmet Northumbria|jarledømme]] i [[Northumberland]] av kongen. Innbyggerne ville ikke ha ham. Han dro så i hærferd i "Vesterlandene" (Vest-Europa?), og så til [[Spania]] der han falt.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24f og 29f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> 

[[Historia Norvegiæ]] (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at han dro til England, hvor kong Adelstein gjorde ham til [[greve]] over [[Northumberland]]. Han ble så fordrevet av innbyggerne, og dro til Spania hvor han ble overfalt og drept.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?searchText=blod%C3%B8ks&page=35#33.</ref> 

Kongesagaen [[Fagrskinna]] (fra om lag 1220) forteller at Eirik tok rike i Northumberland. Landet var lite, og han i stedet dro i vesterviking og herjet omkring i Vesterlandene. I England falt han i et slag på land mot kong [[Olav Godfridsson]] (død 941).<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 42f og 46 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks</ref>

De norske kildene forteller at han ble jarl eller greve i Northumbria, og døde i England eller Spania.

=== Islandske kilder ===
[[Orknøyingenes saga]] (fra ca. 1200) fortalte at Ekong Adelstein ga Eirik Northumberland. Han beholdt riket så lenge Adalstein var konge.<ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at."</ref>

Heimskringla ( fra ca. 1230), [[Den større saga om Olav Tryggvason]] (''Óláfs saga Tryggvasonar en mesta'') ( fra ca. 1300) og [[Flatøybok|Flateyjarbók]] forteller at kong Adalstein ga Eirik Northumberland for at han skulle å verge landet mot daner og andre vikinger. Han fikk bosted i York.<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 3 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.</ref> <ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf</ref> Da Adalstein døde (i 939) ble [[Edmund I av England|Edmund]] konge. Edmund satte i stedet inn kong Olav ([[Olav Godfridsson]]) som hersker i Northumberland. Det ble et slag mellom Eirik og Olav, der Eirik falt.<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.</ref> Siden Olav Godfridsson døde i 941, må Eirik i så fall ha dødd mellom 939 og 941.

Kronologien i [[Egils saga]] (fra ca. 1200-1240) er ikke tydelig. Den forteller at [[Egil Skallagrimson]] ble kriger hos kong Adelstein - trolig på 920-tallet. Deretter dro han til Norge der Eirik var konge. Han reiste så tilbake til England, og møtte Eirik i York. Egil var fiendtlig innstilt både til Eirik og Gunhild.<ref>[[Fridtjov Birkeli]]: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, 1995 - side 85 - https://www.nb.no/items/49bff4c444732b300aec7eafb9ac60c6?page=88&searchText=blod%C3%B8ks</ref> Egil fikk vite om Eiriks død i vesterviking mens kong Edmund styrte (939-946).<ref>Egils saga, side 162 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=163&searchText=blod%C3%B8ks</ref> Denne kilden er usikker, og flere skaldekvad som er gjengitt i sagaen som laget av Egil Skallagrimson, kan være yngre.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 60ff.</ref>

Den store sagaen om Olav den hellige forteller at Adalstein ba Eirik ta rike i England. Så hadde han Northumberland  så lenge han levde. Eirik falt i vesterviking.<ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf</ref>

De islandske kildene forteller at han bosatte seg i Northhumbria. Han døde omkring 940 i England eller i vesterviking.

=== Engelske kilder ===
[[Alex Woolf]] mente at Erik var konge over [[Northumbria]] med hovedstad i [[York]] ([[Jorvik]]) en gang perioden 939-943. Hans datering er omdiskutert. Det er basert en helgenbeskrivelse fra 980-tallet om sankt [[Cathróe av Metz]] (født ca. 900 og død 971). Cathróe besøkte Eriks hoff i York, men det ble ikke angitt når det var.<ref>Anderson: Early Sources, bind i, side 441; Downham, Viking Kings, side  121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177 i oversettelse: ''And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe''.</ref> Basert på omstendighetene tolket Wollf når det var.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of York, ad 937–954." Northern History 40.1, 2003,  side 26f: This Life concerns a Gaelic peregrinus who, its author asserted, visited the Court of Eirikr at York. Woolf has argued that the Life shows this visit to have taken place before 943. - https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf {{Wayback|url=https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf |date=20230619180338 }}</ref> Clare Downham mente at dette var senest i 946.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 57.</ref>

[[Den angelsaksiske krønike]] versjon D omtaler en Erik som konge i Northumbria i 948, da Kong [[Edred av England|Eadred]] fordrev ham.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History 40.1 (2003): 27-51: ''In this year King Eadred ravaged all Northumbria, because they had accepted Eric as their king; and in that ravaging the glorious minister at Ripon, which St Wilfrid had built, was burnt down. And when the king was on his way home, the army [which] was in York overtook the king's army at Castleford, and they made a great slaughter there. Then the king became so angry that he wished to march back into the land and destroy it utterly. When the councillors of the Northumbrians understood that, they deserted Eric and paid to KingEadred compensation for their act''.</ref> 

Den angelsaksiske krønike versjon E forteller at befolkningen i Northumberland i 952 fordrev [[Olav Sigtryggsson Kvaran|Olav Kvaran]] og tok imot Erik Haraldson.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History bind 40 hefte 1, 2003, side 27-51: ''In this year the Northumbrians drove out King Olaf, and received Eric, Harald's son.''</ref>

Både den angelsaksiske krønike versjon D og E forteller at Erik ble fordrevet i 954, og at kong Eadred overtok kongemakten i Northumberland.<ref>Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History, bind 40 hefte 1, 2003, side 51 om versjon D: ''In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians.'' Videre om versjon E: ''In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians.''</ref>

[[Roger av Wendover]] fortalte (tidlig på 1200-tallet) at Erik, sønnen Henrico (Hårek?) og broren Reginaldo (Ragnald?) falt i et slag i Stainmoor mot kong [[Edred av England|Eadred]] (konge 946-955) i 954.<ref>Roger of Wendover: Flores Historiarum, ed. Coxe, bind 1, side 402f, i oversettelse av Dorothy Whitelock: English Historical Documents I. 2nd, side 284: ''King Eric was treacherously killed by Earl Maccus in a certain lonely place which is called Stainmore, with his son Haeric and his brother Ragnald, betrayed by Earl Oswulf; and then afterwards King Eadred ruled in these districts.''</ref> <ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 53.</ref>

[[File:Coin of Eric Bloodaxe Norse king of York 952 954.jpg|mini|[[Penny]] slått i kong Eriks tid i England av type N550. Mynten er slått i York. På mynten står det «ERIC REX» (Erik konge). Dateringen er uviss. Foto: [[British Museum]].]] 
Fram til 2004 var det funnet 31 mynter som er slått i York - med innskriften «Eric rex».<ref>Se også bilder av mynter på http://www.emsoy.com/numismatikeren/galleri/eirik_blodoks.htm Eirik Blodøks 948 og 952 – 954.</ref> 
De er i to utgaver: 
* N549 der myntslagerens navn på baksiden ([[revers]]) er skrevet horisontalt og brutt opp i to.
* N550 der hans myntslagerens er skrevet rundt omkretsen og Eriks navn på framsiden (obverse) er utsmykket med et sverdsymbol. 
Det har vært gjettet på om de to mynttypene kan være fra Eriks to perioder i Northumberland, men kan også være fra den samme perioden.<ref>Marios Costambeys: Erik Bloodaxe [Eiríkr Blóðöx, Eiríkr Haraldsson] (d. 954), 2004.</ref> N549 er en [[imitasjon]] av myntene laget for Óláv Sigtryggsson, mens N550 er en imitasjon av mynter laget for Olavs far Sigtrygg med sverdsymbol. Dette sverdet var [[Våpen (heraldikk)|våpenmerket]] til kongefamilien i Dublin på 900-tallet.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 72f.</ref>

De engelske kildene forteller at Erik var konge i Northumbria senest fra 946 til 948, og igjen fra 952 til han ble drept i 954.

Det er usikkert om kong Erik i York var Eirik Blodøks. Erik kan ha tilhørt kongefamilien som styrte i [[Dublin]].<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 76 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.</ref>

=== Sammendrag ===
Det var mange år mellom når Eirik etter de islandske kildene forlot Norge, og når Erik etter engelske dokumenter dukker opp i York. Flere av de norrøne kildene forteller også at Eirik døde omkring 940. En kan ikke fastslå om kong Erik i York var den samme som Eirik Blodøks. Erik døde omkring 954. Halvdan Koth forsøkte å forklare forskjellene med at de norrøne kilden gir en for tidlig datering av Eriks kongeperiode i Norge. [[Halvdan Koht]] tvilte også på koblingen til Adalstein, og antyder at Adalstein brukes som ''gjennomgående engelsk konge'' av flere sagaer, uavhengig av datering.<ref>Halvdan Koht (1926): «Eirik Blodøks» i: ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utgave, bind 3 - https://www.nb.no/items/6188a8a4429b914f534dccaa710d7eaf?page=493&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> Angela Marion Smith mente at koblingen mot Adelstein var en [[anakronisme]] -  feil i datering av begivenheter ved at man innfører yngre detaljer i skildring av eldre tider.<ref>Angela Marion Smith: 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries', Ph.D. thesis, [[University of Leeds]], 2014, side 240 skriver: ''The accounts of Æthelstan‘s links with Eiríkr blóðøx have generated much speculation with most scholars discounting any such contact on the grounds that it was anachronistic'' https://etheses.whiterose.ac.uk/6855/1/PhD%20IMS%20Thesis%20Angela%20Marion%20Smith%202014.pdf.</ref> 

[[Clare Downham]] mente at Eirik og Erik var to personer.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.</ref> De engelske kildene forteller også at Eriks kone var en slektning av sankt Cathroe of Metz. Cathroe tilhørte de kongelige familiene i [[Alba]] og [[Strathclyde]].<ref>Anderson: Early Sources, vol. i, side 441; Downham, Viking Kings, side  121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177: ''And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe''.</ref> <ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 73.</ref> Det stemmer ikke med opplysningene i de norrøne kildene om at han var gift med Gunnhild. Det er påpekt at Erik kan hatt mer enn en kone.

Samlet er det overvekt av sannsynlighet for at Eirik Blodøks ikke var kong Erik Haraldsson i York, men det er likevel mulig. Om Eirik Blodøks tilhørte kongefamilien som styrte i Dublin er det flere forhold som er enklere å forklare. Forbindelsene mellom kongefamiliene i Norge og Dublin er lite utforsket. Det er koblinger med Irland i:
* Vita Griffini Filii Conani (fra [[1137]]), som forteller at Harald Hårfagre deltok i en ekspedisjon i Dublin. Han styrte over Irland og «de danske øyene».<ref>The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f og 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860) - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager</ref> <ref>Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 om dateringen - fra https://snl.no/Rollo</ref> 
* Det er videre foreslått at [[Kjenning|kjenningen]] i [[Glymdråpa]] (andre vers - ''hlymræks of trǫð glymja'') viser til den irske byen [[Limerick]], men det er ikke den eneste mulige tolkningen.<ref>B. Fidjestøl, Det norrøne fyrstediktet, Universitet i Bergen, Nordisk institutts skriftserie, 11, Øvre Ervik, 1982, side 77f - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=79&searchText=limerick.</ref> <ref>Sverrir Jakobsson: Erindringen om en mægtig Personlighed. Historisk tidsskrift 81.02-03, 2002, side 219.</ref> 
* Historia Gruffud vab Nenan forteller at Olav Sigtryggsson som hørte til kongefamilien i Dublin, var barnebarnsbarn til Harald Hårfagre.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 67.</ref>

== På Orknøyene og på vikingferder ==
Heimskringla (fra ca. 1230) hevdet at Eirik dro som 12-åring i hærferd i store deler av Nord-Europa. Fagrskinna (fra om lag 1220) forteller at Eirik herjet flere steder før kong Harald døde. Det er ikke støtte for dette i eldre sagaer eller skaldekvad, og er trolig oppdiktet.  

Flere av sagaene forteller at mens Eirik styrte  i Northumberland, dro han i vesterviking og herjet omkring i Vesterlandene.<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 42f og 46 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks</ref> 

Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at da Eirik var på Orknøyene sto jarlene under ham.<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 100 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=271&searchText=blod%C3%B8ks</ref> Orknøyingenes saga (ca. 1200) og Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at Harald Hårfagre erobret øyene.<ref>Snorre Sturlason, [[Harald Hårfagres saga]], kapittel 19 og 22</ref> <ref>Orknøyingenes saga, kapittel 4</ref> Harald Hårfagres (og dermed også Eirik Blodøks)  herredømme over øyene er blitt trukket i tvil:<ref>P. H. Sawyer: Harald Fairhair and the British Isles, in Les Vikings et leurs civilisation, ed. R. Boyer (Paris, 1976), side 105–09.</ref> 
* I Historia Norvegiæ fortelles det at okkupasjonen av Orknøyene ble gjennomført av Ragnvald Mørejarl, og ikke av Harald Hårfarge.<ref>Historia Norwegiæ, første bok, kapittelet: Om Orknøyene</ref> Sigurd Øysteinsson nevnes heller ikke her. 
* [[Adam av Bremen]] fortalte omkring 1075 at Harald Hårdråde var den første kongen som erobret Orknøyene.<ref>Alex Woolf: From Pictland to Alba, 789–1070. Edinburgh. Edinburgh University Press, 2007, side 307.</ref>
Heimskringla, Den store sagaen om Olav den hellige, [[Den større saga om Olav Tryggvason]] (''Óláfs saga Tryggvasonar en mesta'') (fra ca. 1300) og [[Flatøybok|Flateyjarbók]] forteller  også at Eirik dro fra Norge til [[Orknøyene]]. Derfra herjet han i Skottland og Nord-England.<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.</ref> <ref>Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf</ref> Om fortellingene om Orknøyene er riktige er derfor uvisst.

== Hedning eller kristen? ==
[[Fil:Haakon den godes saga - Gunnhild faar bud om Eiriks doed- C. Krohg.jpg|mini|Dronning Gunnhild får bud om at Eirik Blodøks er død. Tegning av [[Christian Krohg]] til  [[Håkon den godes saga]] (1899).]]
Fagrskinna forteller at etter Eirik Blodøks' død, fikk Gunnhild laget et [[kvad]] om Eirik, og hvordan han ble mottatt i [[Valhall]]. Det er formet som en samtale mellom gudene [[Odin]] og [[Brage]].<ref>Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 43ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> Kvadet er senere omtalt som Eiríksmál eller Eirikskvadet. [[Fagrskinna]] er den eneste sagaen som viser til kvadet, og forteller at den bare gjengir begynnelsen på kvadet.  [[Claus Krag]] mente at det var flere trekk ved de siterte strofene som taler for at det ikke er ekte, men laget senere etter mønster av [[Hákonarmál]], som ble diktet til minne om Håkon den gode.<ref>[[Claus Krag]]: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks</ref> Andre har ment at Hákonarmál har hentet inspirasjonen fra Eriksmål, så dette er uvisst. Noen mener at flere deler av kvadet tyder på et språklig opphav i Northumbria.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.</ref> John McKinnell ser ingen innflytelse fra gammelengelsk på språket i diktet, og [[John Lindow]] argumenterer for at det ble komponert i Danmark etter Gunnhilds tilbakekomst dit.<ref>R. D. Fulk: 'Anonymous, Eiríksmál’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. 2023, Turnhout: Brepols,side 1003. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1009> (accessed 26 June 2023)</ref> Det framgår ikke av kvadet at det er om Eirik Blodøks, så det kan også være om kong Erik av York.<ref>Clare  Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.</ref> 

Historia Norwegiæ og Heimskringla forteller derimot at Eirik og hele familien lot seg kristne av kong Adalstein da han fikk Northumberland.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33 </ref> <ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 3 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=117&searchText=kristne.</ref> 

Det er uavklart om hva som var Eiriks holdning til religionene.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 
* {{Wikisource-no|Håkon den godes saga}}

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Harald I Hårfagre]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge i Norge]]|Startår=ca.[[931]]|Sluttår=ca.[[933]]|Etterfølger=[[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon I den gode]]}}

{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Eirik 01]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Personer fra Flora kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 885]]
[[Kategori:Dødsfall i 954]]