Redigerer Irlands historie

{{irsk historie}}
'''Irlands historie''' begynner i [[forhistorisk tid]], rundt 33 000 år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av [[homo sapiens]], de første menneskene, til rundt 10 500 til 7 000 f.Kr.<ref>Roseingrave, Louise (18. april 2021): [https://www.irishexaminer.com/news/arid-40269116.html «Reindeer bone found in north Cork to alter understanding of Irish human history»], ''Irish Examiner''</ref> [[Istiden]]s tilbakegang etter den [[yngre dryas]] kalde fasen av [[kvartær]]tiden rundt 9700 f.Kr., varslet begynnelsen av det forhistoriske Irland, som omfatter de [[arkeologi]]ske periodene kjent som [[Mesolitikum|mesolittisk tid]], det vil si yngre [[steinalder]] fra ca. 4000 f.Kr. og [[kobberalder]] som begynner rundt 2500 f.Kr. ankomsten av [[klokkebegerkulturen]] (etter formen på [[keramikk]]en). Den egentlige irske [[bronsealderen]] begynner rundt 2000 f.Kr. og ebber ut med ankomsten av den [[Keltere|keltiske]] [[hallstattkulturen]]s [[jernalder]], som begynner rundt 600 f.Kr. Den påfølgende [[La Tène-kulturen]] brakte nye stiler og praksis innen 300 f.Kr. Denne utviklingen var ikke enestående for øya [[Irland (øy)|Irland]], men felles for hele vestlige Europa.

[[Fil:Topography Ireland.jpg|thumb|left|Topografisk kart over øya [[Irland (øy)|Irland]].]]
[[Antikken]]s [[Antikkens Hellas|greske]] og [[Romerriket|romerske]] forfattere gir litt informasjon om Irland i løpet av den klassiske perioden da øya kan kalles «gælisk Irland». På slutten av 300-tallet e.Kr. hadde [[kristendom]]men begynt å gradvis underordne eller erstatte den tidligere keltiske [[polyteisme]]n (troen på flere guder) gjennom [[Patrick av Irland|sankt Patrick]] og en rekke andre misjonærer. Innen år [[600]] hadde det oppstått en [[Keltisk kristendom|keltisk form for kristendom]], som inneholdt en rekke elementer fra [[keltisk mytologi]]. Kristendommen har siden spilt en betydelig rolle i Irlands kulturelle og politiske utvikling. På slutten av 600-tallet hadde skriftkulturen blitt innført sammen med keltisk, klosterpreget kirke. [[Viking]]tokt og [[Norrønt|norrøn]] bosetting nordfra fra slutten av [[800-tallet]] e.Kr. resulterte i omfattende kulturell utveksling, samt innovasjon innen militær- og transportteknologi. Mange av Irlands byer ble grunnlagt på denne tiden da nordboernes handelsposter og mynter dukket opp for første gang.<ref> [https://www.irishtimes.com/culture/art-and-design/what-have-the-vikings-ever-done-for-us-1.625270 «What have the Vikings ever done for us?»], ''The Irish Times''</ref> Vikingenes inntrenging av det irske innlandet var begrenset og var konsentrert langs kyster og elver, og sluttet å være en stor trussel mot irsk-gælisk kultur etter [[slaget ved Clontarf]] i [[1014]]. [[Normannere|Normannernes]] invasjon fra [[England]] i [[1169]] resulterte igjen i en delvis erobring av øya og markerte begynnelsen på mer enn 800 år med engelsk politisk og militært engasjement på Irland. Selv om normannerne innledningsvis hadde framgang fikk de normanniske overherrene tilbakegang i påfølgende århundrer med en irsk-gælisk gjenoppblomstring<ref>Egan, Simon Peter (18. desember 2018): [https://cora.ucc.ie/handle/10468/2578 ''The Resurgence of Gaelic power in Ireland and Scotland and its wider impact, c.1350-1513''] (Doktorgradsavhandling). University College Cork</ref> som gjenopprettet gælisk kulturell framtreden over det meste av landet, bortsett fra de befestede byene og området rundt [[Dublin]] kjent som [[The Pale]].<ref>[http://www.irishletter.com/irefact-where-the-expression-beyond-the-pale-came-from «IreFact: Where the expression ''’Beyond the Pale’'' came from...»], ''The Irish Letter''</ref><ref>O'Hart, John (1892): [https://www.libraryireland.com/Pedigrees2/english-pale.php «English Pale»], ''Irish Pedigrees; or the Origin and Stem of the Irish Nation'', via ''Library Ireland''</ref>

Redusert til kontroll over små lommer, gjorde den engelske kronen ikke et nytt forsøk på å erobre øya før etter [[rosekrigene]] var avsluttet ([[1488]]). Det frigjorde ressurser og arbeidskraft for oversjøisk ekspansjon, fra begynnelsen av 1500-tallet. Irlands desentraliserte politiske organisering i små territorier (kjent som ''túatha''),<ref>The Royal Irish Academy (1990): [http://www.dil.ie/42241 ''Dictionary of the Irish Language'']. Antrim, N.Ireland: Greystone Press. ISBN 0-901714-29-1; s. 612.</ref> kamptradisjoner, vanskelig terreng og klima og mangel på urban infrastruktur, gjorde imidlertid at forsøkene på å hevde den engelske kronens myndighet var langsomme og kostbare. Forsøk på å påtvinge [[Protestantisme|den nye protestantiske troen]] var lite vellykket, og i stor grad motstått av både gæliske og normannisk-irske. Den nye politikken førte til opprøret til den normannisk-irske [[Hertug av Leinster|jarlen av Kildare]], [[Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare|Silken Thomas]], i [[1534]], opptatt av å forsvare sin tradisjonelle selvstyre og [[katolisisme]], og markerte begynnelsen på [[Tudortiden]]s langvarige erobringen av Irland som varte fra [[1534]] til [[1603]]. [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] utropte seg selv til konge av Irland i 1541 for å lette prosjektet. Irland ble en potensiell slagmark for de europeiske religionskrigene mellom [[Reformasjonen|den protestantisk reformasjonen]] og den katolsk [[motreformasjon]]en.

Englands forsøk på å enten erobre eller assimilere både normannisk-irske herredømmene og de irsk-gæliske territoriene i [[kongeriket Irland]] ga drivkraften til pågående krigføring, bemerkelsesverdige eksempler er det første [[Desmondopprørene|desmond-opprøret]], det andre [[Desmondopprørene|desmond-opprøret]] og [[niårskrigen]]. Denne perioden var preget av den engelske kronens politikk med først å overgi og ettergi rettigheter, og senere bosetning, som involverte ankomsten av tusenvis av engelske og skotske protestantiske nybyggere, og tvangsforflytningen av både irsk-normannerne og de innfødte katolske grunneierne. Med engelske kolonier tilbake til 1550-årene, var Irland uten tvil det første engelske og deretter britiske territoriet kolonisert av en adelsgruppe kjent som ''West Country Men'' (menn fra [[West Country]] i England).<ref>Canny, Nicholas P. (oktober 1973): [https://www.jstor.org/stable/1918596 «The Ideology of English Colonization: From Ireland to America»], ''The William and Mary Quarterly'' '''30'''(4), s. 575-598</ref> Det gæliske Irland ble til slutt beseiret i [[slaget ved Kinsale]] i 1601, som markerte sammenbruddet av det gæliske systemet og begynnelsen på Irlands historie som en fullstendig del av det engelske og senere [[det britiske imperiet]].

I løpet av [[1600-tallet]] ble denne splittelsen mellom en protestantisk landholdende minoritet og en katolsk majoritet fratatt landeiendommer intensivert, og konflikten mellom dem skulle bli et tilbakevendende tema i irsk historie. Dominansen over Irland av den protestantiske herredømmet ble forsterket etter to perioder med religiøs krig, [[de irske forbundskrigene]] i 1641–1652 og [[Vilhelmskrigen i Irland|vilhelmskrigen]] i 1689–1691. Den politiske makten hvilte deretter nesten utelukkende i hendene på en protestantisk minoritet, mens katolikker og medlemmer av avvikende protestantiske kirkesamfunn led alvorlige politiske og økonomiske nød under straffelovene (''Penal Laws''; en rekke lover pålagt i et forsøk på å tvinge irske katolikker og i mindre grad protestantiske [[dissenter]]e og [[Vennenes samfunn|kvekere]] til å akseptere den etablerte [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] [[Den irske kirke|irske kirken]]).<ref>Jackson, T.A. (1990): ''Ireland Her Own, : An Outline History of the Irish Struggle for National Freedom and Independence'', Lawerence & Wishart, London, ISBN 0-85315-735-9</ref>

Den 1. januar 1801, i kjølvannet av det [[Irsk republikanisme|republikanske]] [[Det irske opprøret 1798|opprøret i 1798]], ble det irske parlamentet avskaffet og Irland ble en del av [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|et nytt forente kongerike av Storbritannia og Irland]] dannet ved [[Act of Union 1800|Unionsloven]] av 1800. Katolikker ble ikke gitt fulle rettigheter før [[Katolsk emansipasjon|katolikk frigjøring]] i 1829, oppnådd av [[Daniel O'Connell]]. Katastrofen med [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] rammet Irland i [[1845]] og resulterte i over en million dødsfall fra sult og sykdom og en million flyktninger som flyktet fra landet, hovedsakelig til [[Amerika]]. Irske forsøk på å løsrive seg fortsatte med [[Charles Stewart Parnell]]s [[Irish Parliamentary Party|Irske parlamentariske parti]] som fra 1880-tallet forsøkte å oppnå [[Irish Home Rule movement|selvstyre]] (''Home Rule'') gjennom den parlamentariske konstitusjonelle bevegelsen, og til slutt vant fram med loven om selvstyre i 1914 (''Home Rule Act''), selv om denne loven ble satt på vent ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. I 1916 lyktes [[påskeopprøret]] å snu opinionen mot det britiske etablissementet etter at lederne ble henrettet av britiske myndigheter. Det overskygget også selvstyrebevegelsen. I 1922, etter at [[den irske uavhengighetskrigen]] løsrev det meste av Irland seg fra Storbritannia for å bli [[Den irske fristaten|Den uavhengige irske fristaten]], men under [[den anglo-irske traktat]], forble de seks nordøstlige fylkene, siden kjent som [[Nord-Irland]], i Storbritannia, og skapte delingen av Irland. Traktaten ble motarbeidet av mange; motstanden deres førte til utbruddet av [[Den irske borgerkrig|den irske borgerkrigen,]] der militære styrker fra Fristaten, eller «pro-traktaten», viste seg å seire.

Historien til [[Nord-Irland]] har siden vært dominert av delingen av samfunnet langs sekteriske forkastninger og konflikt mellom (hovedsakelig katolske) [[Irsk nasjonalisme|irske nasjonalister]] og (hovedsakelig protestantiske) [[Unionisme (Irland)|britiske unionister]]. Disse splittelsene brøt ut i [[Konflikten i Nord-Irland|problemer]] (''The Troubles'') på slutten av [[1960-tallet]], etter at borgerrettighetsmarsjer ble møtt med motstand fra de britiske myndighetene. Volden eskalerte etter utplasseringen av [[British Army|den britiske hæren]] for å opprettholde autoritet førte til sammenstøt med nasjonalistiske samfunn. Volden fortsatte i tjueåtte år fram til en urolig, men stort sett vellykket fred ble endelig oppnådd med [[Belfastavtalen|langfredagsavtalen]] i 1998.

== Forhistorie (10 500 f.Kr.–600 f.Kr.) ==
:''Hovedartikkel: [[Irlands tidlige historie]]''
=== Steinalder til bronsealder ===
[[Fil:Www.wesleyjohnston.com-users-ireland-maps-historical-ice age.gif|thumb|Irland under istiden. 20 000 f.Kr. var Irland helt dekket av is; 13 000 f.Kr. var deler i sør uten is, og rundt 7 000 f.Kr. kom de første mennesker.]]

Det som er kjent om det førkristne [[Irland (øy)|Irland]] kommer fra referanser i gresk og romerske skrifter, irsk poesi, myter og arkeologi. Mens noen mulige [[Paleolitikum|paleolittiske]] verktøy er funnet, er ingen av funnene overbevisende for paleolittisk bosetning i Irland.<ref>O'Kelly, Michael J.; O'Kelly, Claire (1989): ''Early Ireland: an introduction to Irish prehistory''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-33687-2; s. 5.</ref>De tidligste innbyggerne kom omkring 8000 f.Kr., i [[mesolittisk tid]], da klimaet hadde blitt varmere ettersom [[istid|isen]] hadde trukket seg tilbake. De var [[jegere og sankere]]. Imidlertid kan et bjørnebein funnet i 1903 i Alice og Gwendoline-grotten i grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]] føre til at den eldste menneskelige bosetningen på Irland må tilbake til 10 500 f.Kr. Beinet viser tydelige tegn til kuttmerker med steinredskaper og er [[Karbondatering|radiokarbondatert]] til 12 500 år siden.<ref>[https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-35863186 «Earliest evidence of humans in Ireland»], ''BBC'' 21. mars 2016.</ref>

Det er mulig at de første mennesker til Irland krysset en landbro i varmeperioden, omtalt som [[Bølling-Allerød-oppvarmingen]],<ref>[https://glossary.ametsoc.org/wiki/Bolling-allerod «Bolling–Allerod»], Glossary of Meteorology, ''AMS'' 25. april 2012</ref> som varte for mellom 14 700 og 12 700 år siden mot slutten av siste istid, og tillot gjenbebyggelse av Nord-Europa. En plutselig tilbakevending til fryseforhold kjent som [[yngre dryas]], som varte fra 10 900 f.Kr. til 9700 f.Kr., kan ha avfolket Irland. Under kuldefasen yngre dryas fortsatte havnivået å stige og ingen isfri landbro mellom Storbritannia og Irland kom noen gang tilbake.<ref>Tanabe, Susumu; Nekanishi, Toshimichi; Yasui, Satoshi (14. oktober 2010): «Relative sea-level change in and around the Younger Dryas inferred from late Quaternary incised valley fills along the Japan sea». ''Quaternary Science Reviews''. '''29''' (27–28): 3956–3971. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2010QSRv...29.3956T 2010QSRv...29.3956T]. doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.quascirev.2010.09.018 10.1016/j.quascirev.2010.09.018].</ref>

[[Fil:Hunter gatherer's camp at Irish National Heritage Park - geograph.org.uk - 1252699.jpg|thumb|left|Rekosntruksjon av hytte og kano tilhørende et steinaldersamnn av jegere og samlere. ''Irish National Heritage Park'']]
De tidligste bekreftede innbyggerne i Irland var [[Mesolitikum|mesolitiske]] [[Jegere og samlere|jeger-samlere]], som ankom en gang rundt 7900 f.Kr.<ref>Driscoll, Killian: [https://lithicsireland.ie/mlitt_mesolithic_west_ireland_chap_3.html «The Mesolithic and Mesolithic-Neolithic transition in Ireland»], ''Lithics Ireland''</ref> Mens noen forfattere mener at en landbro som knyttet Irland sammen med Storbritannia fortsatt eksisterte på den tiden,<ref>O'Kelly, Michael J. (2005): «III. Ireland Before 3000 BC», ''A New History of Ireland: Prehistoric and early Ireland''. Clarendon Press. ISBN 978-0-19-821737-4; s. 66–67.</ref> indikerer nyere studier at Irland ble skilt fra Storbritannia med ca. 14 000 f.Kr. da klimaet fortsatt var kaldt og lokale iskapper vedvarte i deler av landet.<ref>Edwards, R.J., Brooks, A.J. (2008): «The Island of Ireland: Drowning the Myth of an Irish Land-bridge?» i: Davenport, J.J., Sleeman, D.P., Woodman, P.C., red.: ''Mind the Gap: Postglacial Colonisation of Ireland. Special Supplement to The Irish Naturalists' Journal''. s. 19ff.</ref> Folket forble jeger-samlere til rundt 4000 f.Kr. Det hevdes at dette var da de første tegnene på [[jordbruk]] begynte å vise seg, noe som førte til etableringen av en [[neolittisk tid|neolittisk kultur]] (bodesteinalderen), preget av særskilt utformet keramikk, polerte steinverktøy, rektangulære trehus, [[Megalittiske monument|megalittiske graver]] og [[Domestisering|domesiserte]] (tamme) sauer og storfe.<ref name="Cooney"> Cooney, Gabriel (2000): ''Landscapes of Neolithic Ireland''. London: Routledge. ISBN 978-0415169776.</ref> Noen av disse gravene, som ved [[Knowth]] og [[Dowth]], er enorme steinmonumenter, og mange av dem, som [[ganggrav]]ene ved [[Newgrange]], er rettet inn astronomisk. Fire hovedtyper av irske megalittiske graver er identifisert: [[dysse]]r, gravrøyser, ganggraver og kileformede gallerigraver (på fransk kalt ''allée couverte'').<ref name="Cooney"/> I [[Leinster]] og [[Munster]] ble individuelle voksne menn gravlagt i små steinstrukturer, kalt [[hellekiste]]r, under jordhauger og ble ledsaget av særegen dekorert keramikk. Denne kulturen hadde tilsynelatende framgang, og øya ble tettere befolket. Nær slutten av yngre steinalder utviklet det seg nye typer steinmonumenter, som sirkulære innfelte innhegninger og tømmer-, stein- og stolpe- og gropsirkler.

[[Fil:Newgrange.JPG|thumb|[[Newgrange]], bygget rundt 3200 f.Kr., er en stor irsk [[ganggrav]] lokalisert ved [[Brú na Bóinne]].]]
[[Céide-feltene]]<ref> [https://www.logainm.ie/ga/114098 «Achaidh Chéide»], ''Placenames Database of Ireland''</ref><ref>[http://www.logainm.ie/2767.aspx «Céide, ’a hill level at top’»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er et [[arkeologi]]sk sted på den nordlige [[Mayo (grevskap)|Mayo-kysten]] i det vestlige Irland, omtrent 7 kilometer nordvest for [[Ballycastle]].<ref> [https://www.nytimes.com/2001/07/08/travel/a-pompeii-in-slow-motion.html «A Pompeii in Slow Motion»], ''New York Times'' 8. juni 2001. [https://web.archive.org/web/20190806110548/https://www.nytimes.com/2001/07/08/travel/a-pompeii-in-slow-motion.html Arkivert] fra originalen den 6. august 2019</ref> Dette stedet er det mest omfattende neolittiske området i Irland og inneholder det eldste kjente feltsystemer (samling av felt) i verden.<ref> [https://web.archive.org/web/20190414180106/https://www.discoverireland.ie/Destinations/Location.aspx?LocationID=294 «Where To Go in Ireland»], ''Discover Ireland''</ref><ref name="museumsofmayo">[https://web.archive.org/web/20110722094250/http://www.museumsofmayo.com/ceide.htm «Céide Fields Visitor Centre»], ''Museums of Mayo''. Arkivert fra [http://www.museumsofmayo.com/ceide.htm originalen] den 22. juli 2011.</ref> Ved å bruke forskjellige dateringsmetoder, ble det oppdaget at etableringen og utviklingen av Céide-markene går tilbake rundt fem og et halvt tusen år (~3500 f.Kr.).<ref name="museumsofmayo"/>

Den kortvarige irske [[kobberalderen]] og den påfølgende [[bronsealderen]], som kom til Irland rundt 2000 f.Kr., førte til produksjon av forseggjorte gull- og bronsepynt, våpen og verktøy. Det skjedde en bevegelse bort fra byggingen av felles megalittiske graver til begravelsen av de døde i små steinkister eller enkle groper, som kunne ligge på gravplasser eller i sirkulære jord eller steinbygde gravhauger. Etter hvert som perioden gikk, ga jordfesting vei til [[kremasjon]], og i den midtre bronsealderen ble levninger ofte plassert under store gravurner. I løpet av sen bronsealder var det en økning i lagrede våpen, noe som har blitt tatt som bevis for større krigføring. [[Moselik|Myrlik]], døde mennesker senket ned i myrer, dukket også opp på denne tiden, og fortsetter inn i jernalderen.<ref> [https://microsites.museum.ie/BronzeAgeHandlingBox/bronze-age.html «Bronze Age Handling Box»], The Irish Bronze Age, ''National Museum of Ireland''</ref>

== Jernalder (600 f.Kr.–400 e.Kr.) ==
=== Keltere og romere ===
[[Fil:Ireland900.png|thumb|Irland rundt 900.]]
Jernalderen i Irland begynte rundt 600 f.Kr. Perioden mellom begynnelsen av jernalderen og den [[Historie|historiske]] perioden (431 e.Kr.) besto av den gradvise infiltrasjonen av små grupper av [[keltiske språk|keltisk]]talende mennesker i Irland,<ref name="Bardon"> Bardon, Jonathan (2005): ''A History of Ulster'', ISBN 0-85640-764-X</ref><ref>Ross, David (2015): ''Ireland History of a Nation'', Waverley Books Ltd ISBN 978-1849341783</ref> med gjenstander av den kontinentale keltiske [[La Tène-kulturen|La Tène-stilen]] som ble funnet i i det minste den nordlige delen av den irske øya rundt 300 f.Kr.<ref>Wallace, Patrick F., O'Floinn, Raghnall, red.. (2002): ''Treasures of the National Museum of Ireland: Irish Antiquities'', Gill & Macmillan, ISBN 0-7171-2829-6; s. 126ff</ref><ref>Connolly, S.J. (2002): ''Oxford Companion to Irish History'', ISBN 978-0-19-923483-7</ref> Resultatet av en gradvis blanding av keltiske og urfolkskulturer ville resultere i framveksten av irsk-gælisk kultur innen 400-tallet.<ref name="Bardon"/><ref>Duffy, Sean (2005): ''A Concise History of Ireland'', ISBN 0-7171-3810-0</ref> Det er også i løpet av 400-tallet at de viktigste kongerikene [[In Tuisceart]], [[Airgíalla]], [[Ulaid]], [[Míde]], [[Laigin]], [[Mumhain]] og [[Cóiced Ol nEchmacht]] begynte å framstå (se ''[[Historiske kongedømmer i Irland]]''). Innenfor disse kongedømmene blomstret en rik kultur. Samfunnet i disse kongedømmene ble dominert av en overklasse bestående av aristokratiske krigere og lærde mennesker, som muligens også omfattet [[druide]]r.

Språkforskere innså fra 1600-tallet og utover at språket som ble snakket av disse menneskene, de [[goidelske språk]]ene, var en gren av de [[keltiske språk|keltisk]]e språkene. Dette er vanligvis forklart som et resultat av invasjoner av keltere fra kontinentet. Imidlertid har annen forskning postulert at kulturen utviklet seg gradvis og kontinuerlig, og at innføringen av keltisk språk og elementer av keltisk kultur kan ha vært et resultat av kulturell utveksling med keltiske grupper i det sørvestlige kontinentale Europa fra yngre steinalder til bronsealderen.<ref>[http://www.prospect-magazine.co.uk/article_details.php?id=7817 «Myths of British Ancestry»] {{Wayback|url=http://www.prospect-magazine.co.uk/article_details.php?id=7817 |date=20060926181227 }}, ''Prospect Magazine''</ref><ref> [http://hnn.us/roundup/entries/7406.html «DNA Research Links Scots, Irish And Welsh To North-western Spain»], ''George Mason University History News Network''.</ref> Hypotesen om at de innfødte innbyggerne i sen bronsealder gradvis absorberte keltiske påvirkninger har siden blitt støttet av nyere [[Genetikk|genetisk]] forskning.<ref>[https://web.archive.org/web/20120901035019/http://www.familytreedna.com/pdf/capelli2_CB.pdf «A Y Chromosne Census of the British Isles»] (PDF). ''Familytreedna.com''. Arkivert fra [http://www.familytreedna.com/pdf/capelli2_CB.pdf originalen] (PDF) den 1. september 2012</ref>

I 60 e.Kr. forteller romerske kilder at romerne invaderte [[Anglesey]] i [[Wales]]. Dette angrepet skal ha forårsaket bekymringer over [[Irskehavet]], men det er få eller ingen kontrovers<ref>[https://archive.archaeology.org/9605/newsbriefs/ireland.html «Romans in Ireland?»], ''Archaeology Magazine Archive''</ref> om at romerne i det hele tatt satte foten inn på Irland. Det nærmeste Roma kom å erobre Irland var i 80 e.Kr. da «Túathal Techtmar, sønn av en avsatt overkonge, som sies å ha invadert Irland langveisfra for å gjenvinne sitt rike omtrent på denne tiden».<ref>Bunbury, Turtle (21. mars 2020): [https://www.irishtimes.com/culture/books/what-did-the-romans-ever-do-for-ireland-1.4205876 «What did the Romans ever do for Ireland?»], ''The Irish Times''</ref>

Romerne omtalte Irland som [[Hibernia]], «vinterens land», ved den romerske historikeren [[Tacitus]], rundt 100 e.Kr. [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]], i 100 e.Kr., registrerte Irlands geografi og stammer. Irland var aldri en del av [[Romerriket]], men romersk innflytelse ble ofte projisert langt utenfor dets grenser. Tacitus skriver at en irsk fyrste, den nevnte Túathal Techtmar, var med [[Gnaeus Julius Agricola|Agricol]]a i [[Romersk Britannia|det romerske Britannia]] og ville komme tilbake for å ta makten i Irland. [[Juvenalis]] forteller oss at romerske «våpen hadde blitt tatt utenfor Irlands kyster». I de siste årene har noen eksperter antatt at romersk-sponsede gæliske styrker (eller kanskje til og med romerske regulære tropper) utførte en slags invasjon rundt 100 e.Kr.,<ref>[http://www.britarch.ac.uk/BA/ba14/ba14feat.html «Yes, the Romans did invade Ireland»], ''British Archaeology''</ref> men det nøyaktige forholdet mellom Roma og folkene i Hibernia er fortsatt uklart. Det er svært få arkeologiske spor etter romere i Irland, som like gjerne kan være fra tilfeldige sjøfarende.<ref>McDonald, Frank (22. januar 1996): [https://www.irishtimes.com/news/experts-divided-on-roman-invasion-claim-1.23995 «Experts divided on Roman ’invasion’ claim»], ''The Irish Times''</ref><ref>Freeman, Philip (1995): [https://www.jstor.org/stable/20557294 «The Archaeology of Roman Material in Ireland»], ''Proceedings of the Harvard Celtic Colloquium'', '''15''', s.69-74</ref>

Irske forbund (''scoti'') og ulike barbariske stammer angrep romerne nordfra samlet og koordinert i år 367 i hva romerne kalte for ''[[Conspiratio barbarica]]'', «den barbariske konspirasjonen».<ref>[http://www.vortigernstudies.org.uk/artsou/ammian.htm «Barbarian conspiracy»], ''Vortigern Studies''</ref> Irene hadde kontakt over det smale eidet til Skottland og i særdeleshet slo irske stammer seg ned i det vestlige Skottland og de vestlige øyene. Her opprettet de et kongerike kalt [[Dál Riata]].<ref>[https://scottishhistorysociety.com/dalriada/ «Dalriada»], ''The Scottish History Society''</ref>

== Det tidlige kristne Irland (400–800) ==
[[Fil:Gallarus Oratory Rainbow 20070916.jpg|thumb|right|Gallarus-bedekammeret, en av de eldste kirkene bygd i Irland.]]
Mellom 400 og 800 f.Kr. utgjorde store endringer i Irland. Politisk sett hadde det som ser ut til å ha vært en forhistorisk vektlegging av stammetilhørighet blitt erstattet på 800-tallet av patrilineære dynastier (slektskapslinjene på farssiden) som styrte øyas ulike kongeriker. Mange tidligere mektige riker og folkeslag forsvant. Irske [[pirat]]er slo til over hele kysten av sørlige Skottland, Wales og vestlige delen av England på samme måte som [[viking]]ene senere skulle angripe Irland. Noen av disse bosatte seg også (også tilsvarende med hva norrøne nordboere senere gjorde i Irland), grunnla helt nye riker i [[Piktland]] og, i mindre grad i deler av [[Cornwall]], [[Wales]] og [[Cumbria]]. En gruppe eller stammesammenslutning som romerne kalte ''attacotti'', og som både ble rekruttert som romerske legionærer, samtidig som de bidro til å plyndre [[romersk Britannia]] mellom 364 og 368, sammen med andre folk som [[piktere]], [[saksere]], romerske militærdesertører og andre. I [[tidlig moderne tid]] og framfor har en del historikere (som Charles O'Conor og John O'Donovan) spekulert om det kan knyttes en irsk forbindelse til attacottiene. Dette var basert på den oppfattede likheten mellom [[latin]]ske Attacotti og det [[gammelirsk]]e begrepet ''aithechthúatha'', en generisk betegnelse for visse irske befolkningsgrupper, vanligvis oversatt med «leiebetalende stammer», sett i sammenheng med med godt attesterte irske angrep på vestkysten av Britannia i den sene romerske perioden.<ref>Cusack, Margaret Anne (1868): [https://www.libraryireland.com/HistoryIreland/Attacotti.php «Attacotti»], kapittel VI, ''An Illlustrated History of Ireland'', via Library Irland</ref><ref>Rance, Philip (9.november 2011): [https://www.cambridge.org/core/journals/britannia/article/abs/attacotti-deisi-and-magnus-maximus-the-case-for-irish-federates-in-late-roman-britain/B30968D69574F6B3494C546109DB218F «Attacotti, Déisi and Magnus Maximus: the Case for Irish Federates in Late Roman Britain»], ''Cambridge Core'', Cambridge University Press</ref> Den irske sammenhengen er fortsatt kontroversiell blant historikerne.<ref>Dawson, Edward (28. februar 2010): [https://www.historyfiles.co.uk/FeaturesBritain/RomanAttacotti01.htm «Tribal Names: The Attacotti»], ''The History Files''</ref>

[[Fil:Kilbennan St. Benin's Church Window St. Patrick Detail 2010 09 16.jpg|upright|thumb|left|Patrick avbildet med kløver, detalj fra glassmaleri i kirken St. Benin's Church, Kilbennan, grevskapet [[Galway (grevskap)|Galway]].]]
Kanskje var det noen av de sistnevnte som vendte hjem som rike leiesoldater, kjøpmenn eller slaver stjålet fra Britannia eller [[Gallia]], som først brakte [[Kristendom|den kristne troen]] til Irland. Noen tidlige kilder indikerer at det var misjonærer aktive i Sør-Irland lenge før den hellige [[Patrick av Irland|Patrick]]. Uansett rute, og det var sannsynligvis mange, skulle denne nye troen ha den dypeste effekten på irene.

Tradisjonen hevder at i [[432]] e.Kr. ankom Patrick til øya og i årene som fulgte arbeidet han for å konvertere irene til kristendommen. Det er mye uklart i Patricks kronologi og liv, men synes at han var en [[Britonere|romersk-britonsk]] fra et ukjent sted mellom elvene [[Clyde]] og [[Severn]], og har fått ry på seg som den alene konverterte Irland og ble landets nasjonalhelgen.<ref>Farmer, David (2011): ''Oxford Dictionary of Saints'', 5. utg., Oxford University Press, s. 344</ref> Hans selvbiografi, ''Confessio'', skrevet på latin, er det eldste irske historiske dokumentet.<ref>MacAmnaidh, Seamas (2013): ''Irish History''. Parragon Books Ltd. ISBN 978-1-4723-2723-9</ref> På den annen side, ifølge [[Prosper Tiro av Aquitaine|Prosper Tiro]] av Aquitaine, en samtidig skribent, ble [[Palladius]] sendt til Irland av paven i [[431]] som «første biskop til irerne som tror på Kristus», noe som viser at det allerede bodde kristne i Irland. Palladius ser ut til å ha arbeidet rent som [[biskop]] for irske kristne i kongedømmene [[Leinster]] og [[Meath (grevskap)|Meath]], mens Patrick – som kan ha kommet så sent som i [[461]] – først og fremst jobbet som misjonær mot de hedenske irerne, i de mer avsidesliggende kongedømmene i [[Ulster]] og Connacht.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/patrick «Den hellige Patrick av Irland (~389-461)»], ''Katolsk.no''</ref>

[[Fil:KellsFol292rIncipJohn.jpg|thumb|En side fra [[Kellsboken]] som åpner [[Evangeliet etter Johannes]];. prakteksempel på illuminasjonskunsten som blomstret i irske klostre]]
Patrick er tradisjonelt kreditert med å bevare og kodifisere irske lover og endre bare de som var i konflikt med kristen praksis. Han er også kreditert for å ha introdusert [[det latinske alfabetet]], som gjorde det mulig for irske munker å bevare deler av den omfattende [[Muntlig litteratur|muntlige litteraturen]] av omfattende irske myter og sagn. Historisiteten til disse påstandene er fortsatt gjenstand for debatt, og det er ingen direkte bevis som forbinder Patrick med noen av disse prestasjonene. «Myten om Patrick», som lærde refererer til den, ble utviklet i århundrene etter hans død.<ref> McCaffrey, Carmel; Eaton, Leo (2003): ''In Search of Ancient Ireland: The Origins of the Irish from Neolithic Times to the Coming of the English'', Ivan R. Dee, ISBN 978-1566635257</ref><ref>Cohen, Jennie (16. mars 2012): [https://www.history.com/news/st-patricks-day-myths-debunked «St. Patrick’s Day Legends and Myths Debunked»], ''History.com''</ref><ref>[https://ireland-calling.com/st-patrick-myths-and-legends/ «St Patrick myths and legends»], ''Ireland Calling''</ref>

* ''Se [[Keltisk kristendom]]''
Irske lærde utmerket seg i studiet av latinlæring og kristen [[teologi]] i klostrene som blomstret kort tid etter. Misjonærer fra Irland til England og det europeiske fastlandet spredte nyheten om blomstringen av lærdom, og lærde fra andre nasjoner kom til irske klostre. Disse klostrenes fortreffelighet og isolasjon bidro til å bevare latinsk læring under [[tidlig middelalder]]. Perioden med [[insulær kunst]], hovedsakelig innen [[Illuminert manuskript|illuminerte manuskripter]], metallbearbeiding og skulptur, blomstret og produserte slike skatter som [[Kellsboken]], [[Ardagh Chalice]] (forråd med kostbare metallarbeider)<ref>[https://web.archive.org/web/20150610194650/http://www.museum.ie/en/list/artefacts.aspx?article=bfcd87b3-c3b1-489c-84f3-5c8bc08cc471 «The Ardagh Chalice»], ''National Museum of Ireland''</ref> og de mange utskårne [[steinkors]]ene som er spredt over Irland. Insulær stil ble en vesentlig ingrediens i dannelsen av de [[Romansk kunst|romanske]] og [[Gotisk kunst|gotiske]] stilene i hele Vest-Europa.

Den irske historikeren [[Francis John Byrne]] har beskrivet effekten av [[epidemi]]ene som skjedde i løpet av denne epoken:

{{sitat|[[Pest]]ene på 660- og 680-tallet hadde en traumatisk effekt på det irske samfunnet. [[Helgen]]enes [[gullalder]] var over, sammen med generasjonen av konger som kunne oppildne av en sagaforfatters fantasi. Den litterære tradisjonen ser tilbake til styret til sønnene til [[Áed Sláine mac Diarmato|Áed Sláine]] (Diarmait og Blathmac, som døde i 665) som til slutten av en epoke. Oldtidsgjenstander, brehoner (lovmenn), [[Slektsforskning|slektsforskere]] og [[Hagiografi|hagiografer]], følte behov for å samle gamle tradisjoner før de ble totalt glemt. Mange ble faktisk slukt av glemselen; når vi undersøker skriften til [[Tírechán]], møter vi obskure referanser til stammer som er ganske ukjente for den senere [[genealogi]]ske tradisjonen. Lovene beskriver et ... samfunn som var foreldet, og betydningen og bruken av ordet ''moccu''<ref>Betydning «angående stammen til ...», eller omtrent tilsvarende den senere «Mc» eller «Mac»</ref> dør ut med arkaisk [[gammelirsk]] ved begynnelsen av det nye århundret.<ref>Byrne, Francis John (1971): «Tribes and Tribalism in Early Ireland», ''Ériu'' '''22''', s. 153</ref>}}

Det første engelske engasjementet i Irland fant sted i denne perioden. De [[Angelsaksere|angelsaksiske]] klostrene Tullylease,<ref> Crawford, Janet: [http://homepage.eircom.net/~archaeology/saxons.htm «Saxons in Aherlow»], ''Irquas Insight'' 3</ref> [[Rath Melsigi]]<ref> [https://pilgrimagemedievalireland.com/tag/rath-melsigi/ «St. Willibrord, Patron Saint of Luxembourg & the Carlow connection»], ''Pilgrmage in Medieval Ireland''</ref> og Maigh Eo na Saxain<ref> [https://www.historyireland.com/maigh-eo-na-sacsan/ Maigh Eo na Sacsan], ''History Ireland'' 2001</ref> (senere Mayo) ble grunnlagt av 670 for angelsaksiske studenter fra England som ønsket å studere eller bo i Irland. Sommeren 684 angrep en angelsaksisk hærstyrke sendt av den [[Northumbria|northumbriske]] kong [[Ecgfrith av Northumbria|Ecgfrith]] det irske småkongedømmet [[Brega]] nord for [[Dublin]].<ref>[https://www.historyireland.com/when-saxon-strangers-first-came-to-ireland-the-raid-on-brega-ad-684/ «When Saxon strangers first came to Ireland: the raid on Brega, AD 684»], ''History Ireland'' 2011</ref>

== Tidlig middelalder  (800–1169) ==
:''Hovedartikkel: [[Irland i tidlig middelalder]]''

=== Vikingtiden ===
[[Fil:Vidfamne-01.jpg|thumb|Moderne etterligning av et vikingskip av typen [[knarr]].]]
Det første registrerte [[viking]]angrepet i irsk historie skjedde i 795 e.Kr. da vikinger fra Norge plyndret øya navngitt som ''Rechru'' i irske annaler, som kan være enten [[Rathlin]] nord for Irland eller [[Lambay]], mindre sannsynlig, utenfor dagens [[Dublin]].<ref>Ó Cróinín (2005), s. 9.</ref><ref name="MacShamhrain_37"> MacShamhrain (2002), s. 37</ref> Disse første vikingangrep var generelt fartsfylte og små i omfang. Disse tidlige angrepene avbrøt gullalderen til kristen irsk kultur og markerte begynnelsen på to århundrer med periodisk krigføring, med bølger av vikingangripere som plyndret klostre og byer over hele Irland. Noen av disse norrøne nordboere kom antagelig fra Vestlandet i Norge, skjønt det gir større geografisk mening at de hovedsakelig kom fra norrøne øyene lengre nord, Orknøyene, Shetland og Hebridene, hvilket gjorde sjøreisen sørover relativt kort til angrep i [[794]] på den hellige øya [[Iona]] på vestkysten av dagens Skottland.<ref name="MacShamhrain_37"/> I 795 seilte de ned vestkysten av Irland og angrep klostrene på øyene Inishbofin i [[Donegal (grevskap)|Donegal]] og Inishmurray i [[Sligo (grevskap)|Sligo]]. I 798 seilte de inn i Irskesjøen, i henhold til ''[[Ulster-annalene]]'': «Brenningen av Inis Pátaic av hedningene og storfe i områdene ble tatt, og helligdommen St. Do-chonna ble brutt av dem...»<ref name="MacShamhrain_37"/>

Dette var en tid med økonomisk vekst i vestlige Europa med oppblomstrende handelsstasjoner, men også en tid med politiske endringer hvor småkongeriker vokste store riker som omfattet store territorier med voksende bysentra. Irland manglet den urbane arven på europeiske fastlandet, men hadde omfattende kirkesamfunn som utgjorde en form for urbane samfunn mens mektige dynastier som [[Uí Néill]] i nord og midtre Irland, og [[Uí Dúnlainge]] i [[Leinster]] (østlige Irland), foruten en rekke andre småkongeriker, som utgjorde resten av den irske smeltedigelen.<ref name="MacShamhrain_33"> MacShamhrain (2002), s. 33</ref> Mens irene tidligere hadde søkt ut til landene rundt, møtte de nå for første gang fremmede som oppsøkte dem. De norrøne vikingene var dyktige seilere i [[langskip]] som krysset hav, men samtidig var fleksible nok til å seile opp trange elver. Langskipene var teknologisk avanserte, og nordboerne innså antagelig at deres dyktighet i skipsbygning og sjømannskap ga dem fordeler.<ref name="MacShamhrain_33"/> Vikingene bygde vinterbosetninger flere steder, de fleste nær havet, og disse ble etter hvert permanente. Skriftlige beretninger fra denne tiden (tidlig til midten av 840-tallet) viser at vikingene beveget seg lenger inn i landet for å angripe (ofte ved bruk av elver) og deretter trekke seg tilbake til sine hovedkvarter ved kysten. De skriftlige kildene var i kirkesamfunn som fokuserte på «hedningenes raseri» med stadige angrep og plyndring av kirker og klostre, men mellom 800 og 820 var det kun 7 år av 20 hvor vikingangrep ble nedtegnet i annalene, noe som ikke bekrefter den populære framstillingen av at Irland var oversvømmet av vikingenes  terror.<ref name="MacShamhrain_35"> MacShamhrain (2002), s. 35</ref> Historikeren Ailbhe MacShamhrain kommenterte at

{{sitat|Vikingene var heller ikke de eneste som plyndret kirkesteder i Irland. Gjennom det meste av det 8. århundre, som nedtegnelsene viser, hadde religiøse steder vært involvert i såkalte ’klosterkamper’. Tilsynelatende ble kirker og kirkeeiendom behandlet som ’legitime mål’ i krigføringen. I 815 ble eksempelvis Cluain Crema (nær Elphin i [[Roscommon (grevskap)|Roscommon]]) ødelagt og asylsøkere drept innenfor helligdommens eiendom av menn fra [[Bréifne]] (et grensekongerike mellom Connacht og Ulster). I 833 ble [[Clonmacnoise]] plyndret av kongen i [[Cashel]], [[Fedelmid mac Crimthainn]], som selv var biskop. Dog var den sterkeste fordømmelsen forbeholdt vikingene.<ref>MacShamhrain (2002), s. 36</ref>}}

[[Fil:Viking Ireland.png|thumb|right|Kart som viser de fremste norrøne bosetningene på Irland på 900-tallet]]
Nordboerne drev ikke utelukkende med drap, plyndring, slavehandel, utpressing med gisler, men drev også handel og utnyttet naturlige ressurser. De jaktet også på [[seler]] og [[niser]], hvilket ble rapportert ved Ciannachta mellom [[Balbriggan]] og [[Drogheda]] i 828. De lokale mislikte åpenbart konkurransen om de verdifulle naturressursene, og ni år senere angrep menn fra Ciannachta nordboerne, og deres høvding, en mann ved navn Saxolb (''Soxulfr''), ble drept.<ref name="MacShamhrain_42"> MacShamhrain (2002), s. 42</ref>

I 852 gikk vikingene i land i [[Dublinbukten]] og etablerte en [[festning]].<ref>Roesdahl, Else (2016): ''The Vikings'', 3. utg., Penguin Books, ISBN 978-0-141-98476-6; s. 234</ref> Dublin ble sentrum for handel med mange varer, særskilt den innbringende [[Slaveri|slavehandelen]],<ref>O'Donnell, Jim (23. april 2013): [https://www.aroundtheworldineightyyears.com/viking-dublin/ ''The Slave Market of Viking Dublin'']</ref> som nordboerne overtok etter at irene selv hadde drevet den i minst to århundrer tidligere,<ref>Holm, P (1986): "The Slave Trade of Dublin, Ninth to Twelfth Centuries". ''Peritia''. '''5''': 317–345. doi:[https://doi.org/10.1484%2FJ.Peri.3.139 10.1484/J.Peri.3.139]. ISSN 0332-1592.</ref> eksempelvis kom sankt Patrick kom til Irland første gangen som slave. Av de naturlige ressursene som Irland eksporterte i tidlig middelalder var kveg, tømmer og folk.<ref>Duffy (2017): [https://books.google.co.uk/books?id=WkQrDwAAQBAJ&pg=PA430#v=onepage&q&f=false s. 430]</ref> Det er ingen direkte informasjon om omfanget av eksporten, men det er en kilde om dyreskinn fraktet til franske [[Poitou]] og et skip funnet i [[Roskilde]] i Danmark var bygd av irsk [[Eikeslekta|eik]], enten ble tømmer fraktet dit eller skipet ble bygd på Irland.<ref name="MacShamhrain_98"> MacShamhrain (2002), s. 98</ref>

Det var antagelig en mindre bosetning ved Dublin før nordboerne, sannsynligvis også et kirkesamfunn.<ref>Dickson, David (2014): ''Dublin The Making of a Capital City''. Profile Books Ltd. ISBN 978-0-674-74444-8; s. x.</ref> På 900-tallet ble det bygget jordvoller med [[palisade]]r rundt Dublin med en andre større jordvoll bygget utenfor den på 1000-tallet. I det indre av byen har en omfattende rekke forsvarsanlegg blitt gravd ut ved Fishamble Street. Området inneholdt ni jordverker, blant annet to mulige tidevannsvoller under vikingtiden. De første vollene var av begrenset verdi som forsvarsanlegg med en høyde på knappe én meter, og det er usikkert hvor mye av stedet de omkranset. 

Den andre bølgen av vikinger bygde stasjoner som vinterbaser som irlenderne kalte ''longphuirt'' (entall ''longphort'') (befestet område for skipene)<ref>Connolly S.J. (1998): ''The Oxford Companion to Irish History''. Oxford University Press; s. 580</ref> som fungerte som senter til å ha en lokalisert hærstyrke på øya over tid. Den tredje bølgen i 917 etablerte urbane sentre som ikke bare var leirer for kontrollere omgivelsene, men også som handelsbyer for å gå inn i irsk økonomi og i det større Vest-Europa. Da de kom tilbake til Dublin, opprettet de en markedsby. Ved å bringe tilbake nye ideer og motivasjoner, begynte de å bosette seg mer permanent. De norrøne brakte Irland inn i sitt omfattende system for internasjonal handel, i tillegg til å popularisere en sølvbasert økonomi med lokal handel. De var norrøne nordboere i Irland som innførte en [[Monetær økonomi|pengebasert økonomi]] med den første myntpregingen i 997. En av kongene av Dublin, [[Sigtrygg Silkeskjegg]], preget egne mynter.<ref>[https://www.visitdublin.com/guides/dublin-viking-history «A Viking journey through Dublin»], ''Visit Dublin''</ref> I løpet av det neste århundret var det en stor periode med økonomisk vekst som spredte seg over det pastorale landet. Etter flere generasjoner oppsto en gruppe med blandet irsk og norrøn etnisk bakgrunn, [[Norrøn-gælere|''gall-gælere'']], hvor ''gall'' er det gammelirske ordet for fremmed. Senere ble også betegnelsen ''ostmen'', «østmenn», benyttet for å skille dem fra andre fra [[Skandinavia]].<ref name="Haywood_74">Haywood, John (1995): ''The Penguin Historical Atlas of the Vikings'', Penguin Books, ISBN 978-0-140-51328-8; s. 74</ref>

[[Fil:Stair-ċeaċta. sgéalta gearra ar neiṫiḃ and ar ḋaoiniḃ i seanċas na hÉireann (1905) (14775892202).jpg|thumb|Illustrasjon fra 1905 av slaget ved Clontarf]]
I 902 slo Máel Finnia mac Flannacain av [[Brega]] og Cerball mac Muirecáin av [[Leinster]] seg sammen for å gå til krig mot Dublin, og i henhold til ''[[Ulster-annalene]]'' ble «Hedningene ble fordrevet fra Áth Cliath», det vil si fra festningen (longphort) i [[Dublin]].<ref>Den oversatte teksten, ''[https://celt.ucc.ie/published/G100001A.html The Annals of Ulster]'': «Indarba n-gennti a h-Ere, .í. longport Atha Cliath o Mael Findia m. Flandacain co feraibh Bregh & o Cerball m. Muiricain co Laignibh...» [https://web.archive.org/web/20170227201302/http://www.ucc.ie/celt/published/G100001A.html Arkivert] den 27. februar 2017</ref> Nordboerne seilte over Irskesjøen og bosette seg i [[Wirralhalvøya]] i England, men kom senere for å ta Dublin tilbake.<ref>«Chronicles the history of the world from the deluge». ''Annála Ríoghachta Éireann'' ([[Annalene av de fire mesterne|The Annals of the Four Masters]]) ((Noah) to 1616).</ref>

Vikingene oppnådde aldri total herredømme over Irland, og kjempet ofte for og mot ulike irske konger. De ulike norrøne byene kjempet tidvis innbyrdes og mot hverandre. Nordboerne i Dublin omdirigert jevnlig fra Irland grunnet deres ambisjoner og sterke interesser i [[York]], noe som antagelig forstyrret alvorlige forsøk på å underlegge seg hele Irland.<ref name="Haywood_74"/> Samtidig var den irske motstanden stor, men irsk uenighet og manglende evne til samarbeid førte til at de norrøne områdene overlevde såpass lenge som de gjorde.<ref name="Haywood_74"/> Den store [[Overkonge (Irland)|overkongen av Irland]] (irsk: ''Ardrí na hÉireann''), [[Brian Boru]], beseiret nordboerne og deres irske allierte fra [[Leinster]] i [[slaget ved Clontarf]] i [[1014]], rett utenfor Dublin. Selv om Brians styrker vant, ble Brian selv drept, det samme ble sønnen [[Murchad mac Briain]] og hans sønnesønn [[Toirdelbach mac Murchada meic Briain|Toirdelbach]].<ref>[https://web.archive.org/web/20170317134954/http://www.ucc.ie/celt/online/T100001A/text584.html Year «U1014»], ''The Annals of Ulster''</ref> Leinster-kongen [[Máel Mórda mac Murchada|Máel Mórda]] og vikinghøvdingene [[Sigurd Lodvesson]] og Broder fra Man<ref> Brodir er oversatt til Broder i ''[[Njåls saga]]'', s. 258 i Hallvard Lies oversette i utgivelse fra 1951, jf. [https://www.nb.no/items/df17e91ac8c1792cfb1469be19ec8809?page=0&searchText=Nj%C3%A5ls%20saga blabok i Nasjonalbiblioteket] (kun norsk IP)</ref> ble også drept. Etter slaget ble makten til nordboerne og kongeriket Dublin stort sett brutt, men byene som de hadde grunnlagt fortsatte å blomstre, og handel ble en viktig del av den irske økonomien. Etter Brians død ved Clontarf, ble den politiske situasjonen mer kompleks med rivalisering om overkongedømmet fra flere klaner og dynastier. Brians etterkommere klarte ikke å opprettholde en enhetlig trone,<ref>Hull, Eleanor (1926-1931): [https://www.libraryireland.com/HullHistory/Clontarf1.php «Clontarf and After»], ''A History of Ireland and Her People'', via Library Ireland</ref> og regional krangel om territorium førte indirekte til invasjonen av normannerne under [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke|Richard de Clare]] i 1169.<ref> Vučković, Aleksa (30. november 2020): [https://www.ancient-origins.net/history-famous-people/richard-de-clare-0014607 «Strongbow’s Gamble: Richard de Clare and the Norman Invasion of Ireland»], ''Ancient Origins''</ref>

Det har vært en etablert oppfatning at Irlands befolkning har vokst jevnlig fra forhistorisk tid og fram til [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store sultkatastrofen]] i årene [[1845]] til [[1852]] da befolkning dalte med 20–25%, enkelte steder mer, og med stor utvandring på minst 2 millioner som direkte følge.<ref>Donnelly, Jim (17. februar 2011): [https://www.bbc.co.uk/history/british/victorians/famine_01.shtml «The Irish Famine»], ''BBC History''</ref> En undersøkelse fra Queens University Belfast i 2019 har påvist at den irske befolkningen hadde en klar nedgang i tre århundrene, fra 700-tallet til 900-tallet, før de norrøne vikingene kom til Irland.<ref name="irishcentral">[https://www.irishcentral.com/roots/history/irish-population-vikings «Irish population was in serious decline before the Vikings arrived»], ''Irish Central'' 22. august 2022</ref> Ved å benytte [[karbondatering]] og en [[database]] av arkeologiske steder var det mulig å modellere populasjonstrender tilbake til forhistorisk tid.<ref>Hannah, Emma; McLaughlin, Rowan (juni 2019): [https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0305440318304977 «Long-term archaeological perspectives on new genomic and environmental evidence from early medieval Ireland»], ''Journal of Archaeological Science'' '''105''', s. 23-29</ref> En gang rundt år 700 gikk befolkningen på Irland i en merkbar nedgang av ulike årsaker, det være krig, sult, sykdom eller politisk uro, og antagelig av flere samspillende årsaker. Da nordboerne på 900-tallet slo seg ned under den irske nedgangsperioden synes de ha hatt større suksess i øke sin befolkningsandel i Irland, til tross for at de utgangspunktet var få.<ref name="irishcentral"/>

Tidligere [[DNA]]-analyser antydet at de norrøne ikke satte sitt genetiske avtrykk i den irske befolkningen, og at de således forlot Irland. Nyere DNA-analyser, som blir mer og presis jo mer data som legges til, har gitt [[Genetikk|genetiske]] bevis som antyder at norrøne spor faktisk har hatt avsetning. To adskilte vitenskapelig undersøkelser fra 2017 og 2019 viser at irlenderne har betydelig mer norrøn DNA en tidligere antatt: Et DNA-kart fra Royal College of Surgeons of England avslørte at genetiske signaturer som ble funnet i Irland er mest lik de fra nord og vest i [[Norge]], hvor også de som dro i viking var mest aktive.<ref name="irishcentral"/> Forskere fra [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i Dublin avdekket 23 nye genetiske klynger med norrønt DNA i Irland som ikke tidligere var identifisert. Gitt disse funnene antyder det at nordboerne bidro positivt til å snu den negative befolkningstrenden i Irland i tidlig middelalder.<ref name="irishcentral"/>

=== Overkonge av Irland ===
Brian Boru, ved mer eller mindre å forene Irland, endret det overkongedømmet på den måten at overkongen nå ville ha mer makt og kontroll over landet og kunne styre landets anliggender.<ref>[https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopedia-of-the-medieval-chronicle/*-SIM_001174 «Cogad Gáedel re Gallaib»], Encyclopedia of the Medieval Chronicle, BRILL. doi:[https://doi.org/10.1163%2F9789004184640_emc_sim_001174 10.1163/9789004184640_emc_sim_001174]</ref> Dette førte til velstand for Irland i løpet av de neste årene. Den irske økonomien vokste etter hvert som internasjonal handel ble mer vanlig. Byene ([[Limerick]], [[Cork]], [[Waterford]], [[Wexford]] og [[Dublin]]) som ble grunnlagt av nordboerne fortsatte å vokse og trives som sentre for irsk handel og finans. Det forblir de den dag i dag.

Til tross for at den norrøne makten ble brutt på Irland, opprettholdt de norrøne fortsatt kontrollen over kongeriket Dublin. Selv om kongen av Leinster krevde skatt fra norrøne, grep de sjelden direkte inn i bystatens anliggender, da det brakte handel til området. Dette endret seg imidlertid da [[Diarmait mac Maíl na mBó]], kongen av Leinster, erobret Dublin i 1052. Dette ga irene større tilgang til [[kongedømmet Mann og Øyene]] (øya [[Man]], de ytre øyene i vestlige [[Skottland]] og [[Hebridene]]. Diarmuit greide å bli anerkjent som overkonge av Irland,<ref>[https://www.connectedbloodlines.com/getperson.php?personID=I15764&tree=lowell «Diarmait mac Máel na mBó, King of Leinster, High King of Ireland»], ''Connected Bloodlines''</ref> og etter hans død var det [[O’Brien-ætten]] som styrte Irland, og irsk innflytelse i det irske havområdet økte dramatisk i løpet av de neste få tiår, særlig under overkonge [[Muirchertach Ua Briain]], oldebarn av Brian Boru, som ble kjent for sin interesse for utenrikssaker.<ref name="Candon">Candon, Anthony (Januar 1988): [https://www.academia.edu/29536360 «Muircherteach Ua Briain, politics and naval activity in the Irish Sea 1075 to 1119»], ''Keimelia: Studies in Medieval Archaeology and History in Memory of Tom Delaney'', red. Geared Mac Niocaill & Patrick F. Wallace.</ref>

[[Fil:Croce di cong, da cong, contea di mayo, 1100-1125 ca. 06.jpg|thumb|[[Cong-korset]], et relikvieskrin og [[prosesjonskors]] som inneholdt etter sigende et stykke av [[det sanne kors]], ble bestilt av Toirdelbach og framstilt ved [[Roscommon]]. Korset viser også norrøn påvirkning fra [[urnesstil]]en.<ref name="Haywood_74"/>]]
Kanskje var det Muircherteachs økende makt og innflytelse over de ytre øyene, tradisjonelt norsk skattland, som førte til at [[Magnus Berrføtt]], konge av [[Norge]], ledet hærtokt mot irene i [[1098]] og igjen i [[1102]] for å bringe norrøne områder tilbake under norsk kontroll, samtidig som han med suksess angrep flere områder på [[de britiske øyer]]. Selv om direkte konflikt med kongeriket Norge virket nært forestående, synes Magnus og «Myrkjartan», som norske kilder kalte Muircherteach,<ref>Snorre Sturlason: ''Snorres kongesagaer'', «Stormutgaven», Oslo J.M Stenersens forlag 2009, s. 544</ref> å finne et felles interesseområde og de drev krigføring i fellesskap på øya, særlig i [[Ulster]]. Muirchertach trengte Magnus’ støtte i å nedkjempe en irsk rival, [[Domnall Ua Lochlainn]], konge av [[Nordlige Uí Néill|Ailech]], og aksepterte i motytelse at den norske kongen kontrollerte norrøne Dublin.<ref>Haywood, John (2015): ''Northmen. The Viking Saga 793-1241'', Head Zeus, ISBN 9781781855256; s. 134</ref> Alliansen ble formelt knyttet tettere sammen ved at Muircherteachs datter Blathmin Ua Briain ble trolovet til Magnus’ unge sønn [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd]]. Da Magnus mente at han hadde kontroll over Irskesjøen, ville han seile nordover i [[1103]], men gikk i land for å skaffe ferskt storfekjøtt til ferden, og ble angrepet i et bakhold av irene og drept. Det er fullt mulig at Muircherteach selv sto bak for å kvitte seg med en farlig konkurrent. Sigurd forlot sin irske forlovede og seilte videre nordover til Norge. Muircherteach var også politisk involvert i kongedømmene [[Skottland]] og [[England]], samt [[Wales]].<ref name="Candon"/>

På [[1100-tallet]] var det irsk-gælisk Irland bestående av flere kongeriker med konger, som hver omfattet flere mindre kongedømmer. På toppen var overkongen, som mottok hyllest fra de andre kongene, men som ikke styrte Irland som en enhetlig stat, selv om den irske staten hadde en felles kultur og rettssystem. De fem havnebyene Dublin, Wexford, Waterford, Cork og Limerick var bebodd av norrøn-irerne som hadde sine egne herskere.

En av de mest velstående styrene til noen overkongene var regjeringen til [[Toirdelbach Ua Conchobhair]], som hadde makten i Muircherteach og delt [[Munster]] i [[1118]]. Han var konge av [[Connacht]] nordvest i Irland og deretter overkonge av hele Irland, om enn med en del opposisjon. I hans tid gikk landet gjennom en periode med modernisering og økt tilknytting til den europeiske sfæren. Han endret Connacht og konsoliderte slektens posisjon (og den til hans kirkelige allierte) ved en rekke innovative militære og politiske grep som inkluderte bygging av en rekke [[festning]]er (''caisdeoil''), en betydelig flåte og fysisk flytting av hans maktbase til hjertet av Connacht rundt sletten Mag Seóla i [[Roscommon (grevskapet)|Roscommon]].<ref>Ó Cróinín, Dáibhí (Oktober 2009): [https://www.dib.ie/biography/ua-conchobair-tairdelbach-oconor-turlough-a8728 «Ua Conchobair, Tairdelbach (O'Conor, Turlough)»], ''Dictionary of Irish Biography'', doi:[https://doi.org/10.3318/dib.008728.v1 10.3318/dib.008728.v1]</ref><ref>Byrne, F.J. (Francis John), 1934- (2001): ''Irish kings and high-kings''. Four Courts Press. ISBN 1-85182-196-1. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/47920418 47920418].</ref> Han bygde også en flåtebase og en festning ved [[Galway Castle|Dún Gaillimhe]] i 1124. En bosetning vokste rundt denne festningen som skulle vokse til å bli dagens by [[Galway]].<ref name="Martyn">Martyn, Adrian James. (2001): ''The tribes of Galway = na tuatha Gaillimhe''. Galway: The author. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/48208254 48208254].</ref> Han var en dyktig militær kommandant, noe som bidro til at han kunne beholde kontrollen over Irland ved hjelp av sine utbygde festninger og flåten.<ref name="Martyn"/> Han hadde også kommersielle og politiske forbindelser med herskerne i Frankrike, Spania og England, og økte Irlands internasjonale tilstedeværelse som brakte mer handel til øya. Hans regjeringstid varte i mer enn 50 år.<ref name="Martyn"/>

En av Tairrdelbachs sønner, [[Ruaidrí Ua Conchobair|Ruadhrí]], skulle senere fortsette med å være overkonge. Han var uten tvil den første overkongen uten motstand og direkte opposisjon, men han hadde den ulykke å styre under samme tid som den overlegne normanniske militærmakten i England utvidet sitt maktområde vestover og Ruadhrí måtte senere abdisere etter den normanniske invasjonen av Irland.<ref>Mac Shamhráin, Ailbhe (Oktober 2009): [https://www.dib.ie/biography/ua-conchobair-ruaidri-a8725 «Ua Conchobair, Ruaidrí»], ''Dictionary of Irish Biography'', doi:[https://doi.org/10.3318/dib.008725.v1 10.3318/dib.008725.v1]</ref><ref>Roche, Richard. (1995): ''The Norman invasion of Ireland''. Anvil Books. ISBN 0-947962-81-6. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/231697876 231697876].</ref>

== Normanniske Irland (1169–1536) ==
* ''Se hovedartikkel, [[Den anglo-normanniske invasjonen av Irland]]''
=== Normannernes ankomst ===
[[Fil:Ireland tower house near quin county clare.jpg|thumb|left|Et tårnhus nær Quin i grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]]. Normannerne konsoliderte sin tilstedeværelse i Irland ved å bygge hundrevis av festninger og tårn som dette.]]
På midten av 1100-tallet var Irland sammensatt og politisk inndelt i et skiftende hierarki av flere småriker og større kongeriker, og med en overkonge som hevdet autoritet over de fleste av de andre kongene. Makten ble utøvd av lederne for noen få regionale dynastier som kjempet mot hverandre om overherredømmet over hele øya. En av disse mennene, kong [[Diarmaid Mac Murchadha]] av [[Leinster]],<ref>Ní Mhaonaigh, Máire (oktober 2009): [https://www.dib.ie/biography/mac-murchada-diarmait-macmurrough-dermot-a5075 «Mac Murchada, Diarmait (MacMurrough, Dermot)»], ''Dictionary of Irish Biography'', doi[https://doi.org/10.3318/dib.005075.v1 10.3318/dib.005075.v1]</ref> ble tvangsforvist av den nye overkongen, [[Ruaidrí Ua Conchobair]] fra det vestlige kongeriket [[Connacht]]. På flukt til [[Aquitaine]] fikk Diarmait tillatelse fra [[Henrik II av England]] til å rekruttere [[Normannere|normanniske]] [[ridder]]e for å gjenvinne riket sitt. De første normanniske ridderne gikk i land i Irland i [[1167]], etterfulgt av hovedstyrkene til normannere, [[Wales|walisere]] og [[Flandern|flamlendere]]. De oppnådde ta makten over Diarmaits rike i løpet av noe uker og angrep hans naboriker. Denne militære intervensjonen ble sanksjonert av kong Henrik II av England. Til gjengjeld hadde Diarmait sverget lojalitet til Henry og lovet land til normannerne. Flere fylker ble gjenopprettet til Diarmaits kontroll, og han giftet sin datter [[Aoife MacMurrough]] til normanneren [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke|Richard de Clare]], kjent som «Strongbow», og gjorde ham til arving av sitt rike. Diarmait døde i mai 1171 og Strongbow gjorde krav på Leinster som Diarmait hadde lovet ham.

[[Fil:Lordship of Ireland, 1300.png|thumb|Lordship av Irland, markert i rødt.]]
Dette uroet kong Henrik II, som fryktet etableringen av en rivaliserende normannisk stat i Irland. Følgelig bestemte han seg for å etablere sin autoritet. I 1177 ble gjorde han sin sønn [[Johan av England]] til Lord av Irland ved rådsforsamlingen i Oxford.<ref>Connolly, S.J. (2007): ''The Oxford Companion to Irish History'', Oxford Univ. Press. ISBN 978-0-19-923483-7; s. 423.</ref>

Med autoriteten til en [[Pavelig bulle|pavelige bulle]] ''[[Laudabiliter]]'' fra pave [[Hadrian IV]] (født Nicholas Breakspear(e), den eneste engelskmannen som har vært [[pave]])<ref>Summerson, Henry (23. september 2004): [https://www.oxforddnb.com/display/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-92730 «Adrian IV: England's only pope»], ''Oxford Dictonary of National Biography''</ref> gjorde Henrik landgang i oktober 1171 med en stor flåte med 500 riddere og 4000 soldater ved [[Waterford]] for å ta kontroll over både normannerne og irene, og ble den første kongen av England som satte sine føtter på irsk jord.<ref>[https://www.waterfordmuseum.ie/exhibit/web/Display/article/315/1/The_English_Invasion_Henry_II_Visits_Waterford.html «Henry II Visits Waterford - The English Invasion»], ''Waterford Country Museum''</ref> Henrik tildelte irske territorier til sin yngre sønn Johan med tittelen [[Lord av Irland|''Dominus Hiberniae'']], «Herre over Irland». Ettersom Johan overraskende etterfulgte sin bror som konge, kom dermed Irland direkte under kronen. Irland var nominelt et «''Lordship''», hvor den engelske konge også hadde tittelen ''Lord av Irland'' fram til [[1541]]. Henrik erklærte at de norrøn-irske byene var [[krongods]] og opprettet [[kirkemøtet i Cashel]] for å reformere den irske kirke. Hensikten var blant annet å få den irske kirken til å anerkjenne Henriks kongelige autoritet.<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803095553356 «Council of Cashel»], ''Oxford Reference''</ref> Det irske kirkehierarkiet underkastet seg Henrik, og trodde at hans inngripen ville bringe større politisk stabilitet,<ref name="Flanagan_30">Flanagan, Marie Therese (2005): "Anglo-Norman Invasion", i: Duffy, S. (red.): ''Medieval Ireland: An Encyclopedia''. New York: Routledge. ISBN 0-415-94052-4; s. 30</ref> men det var etter hvert åpenbart at Henrik «benyttet kirken som et virkemiddel i erobringen.»<ref name="Daniell_65–66">Daniell, Christopher (2013): ''From Norman Conquest to Magna Carta: England 1066–1215''. Routledge. s. 65–66.</ref> Flere irske ledere underkastet seg, kanskje i håp om at Henrik ville tøyle det normanniske ekspansjonen, men isteden ga kongen det ennå ikke erobrede irske kongeriket [[Mide]] til normanneren Hugh de Lacy, og da Henrik reiste fra Irland fortsatte krigen mellom irene og normannerne.<ref>[http://www.navanhistory.ie/index.php?page=hugh-de-lacy «Hugh de Lacy, Lord of Meath»], ''Navan & District Historical Society''</ref><ref>Veach, Colin (2007): [https://www.historyireland.com/relentlessly-striving-for-more-hugh-de-lacy-in-ireland/ “Relentlessly striving for more”: Hugh de Lacy in Ireland], ''History Ireland''</ref> Da [[Johan av England|Johan]] senere ble konge av England, kom «Lordship/Herredømmet av Irland» direkte under den engelske kronen.<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100010863 «Lordship of Ireland»], ''Oxford Reference''</ref>

=== Lord av Irland ===
[[Fil:Trim Castle 6.jpg|thumb|Det normanniske borgtårnet og de ytre befestningsmurene til Trim Castle.]]
Normannerne kontrollerte opprinnelig hele østkysten, fra [[Waterford]] til østlige [[Ulster]], og trengte seg også inn i et betydelig del av innlandet. De ulike delene av Irland ble styrt av mange småkonger. Den første herre av Irland var kong Johan, som besøkte Irland i [[1185]] og [[1210]] og hjalp til med å konsolidere de områdene som normannerne kontrollerte samtidig som han sørget for at mange av irske kongene sverget troskap til ham.

Gjennom 1200-tallet var politikken til de engelske kongene å svekke makten til de normanniske herrene i Irland. For eksempel oppfordret kong Johan at Hugh de Lacy måtte stabilisere seg og deretter styrte Herren av Ulster, før han utnevnte ham som den første jarlen av Ulster. Hiberno-Norman-samfunnet led av en rekke invasjoner som stoppet spredningen av deres bosetting og makt. Politikk og hendelser i irsk-gælisk Irland tjente til å trekke nybyggerne dypere inn i irenes sfære. Videre, i motsetning til anglo-normannerne, førte ikke de irsk-gæliske kongene detaljerte inventarer av eiendom og regnskaper. Sammen med fraværet av arkeologiske bevis på det motsatte, har dette fristet mange lærde fra middelalderens vestlige Irland til å være enige med historikeren [[Gerald av Wales]] som fra begynnelsen av 1200-tallet hevdet at de irske kongene ikke bygde festninger.<ref>Lobell, Jarrett A. (mars-april 2020): Inside a Medieval Gaelic Castle, ''Archaeology'', s. 27</ref>

Normannerne kontrollerte fra begynnelsen av hele østkysten, fra Waterford til det østlige Ulster, og noen områder vestover til [[Galway (grevskap)|Galway]] og [[Mayo (grevskap)|Mayo]]. De hiberno-normanniske jarledømmene ble de største maktfaktorene i Irland, da de kontrollerte enorme områder som var praktisk talt uavhengige av Dublin eller London. Det hiberno-normanniske samfunnet fikk etter hvert en rekke problemer som førte til at de ikke lenger var i stand til å ta kontroll over nye områder, og de ble også trukket lenger og lenger inn i det [[gæler|gæliske]] Irland. 

Normannernes ankomst endret det irske jordbrukslandskapet. Nye elementer var blant annet produksjon av høy i stor skala;<ref name="Duffy_7-9">Duffy, Seán (2005): ''Medieval Ireland: An Encyclopedia''. Routledge, s. 7–9.</ref> dyrking av [[Pæreslekta|pærer]] og [[kirsebær]];<ref name="Duffy_7-9"/> større [[Tamsau|saueraser]];<ref name="Duffy_7-9"/> og innføring av forskjellige nye dyr som [[kanin]]er, [[abbor]], [[gjedde]] og [[karpe]].<ref name="Duffy_7-9"/> En annen økonomisk effekt var den utbredte bruken av mynter, opprinnelig introdusert av de norrøne nordboerne. På slutten av 1180-tallet under Johans herredømme ble de første normanniske myntene i Irland preget. Andre myntverk opererte i de store byene, med John de Courcy i Ulster som til og med preget mynter i sitt eget navn.<ref name="Duffy_66-68">Duffy, Seán (2005): ''Medieval Ireland: An Encyclopedia'', s. 66–68.</ref>

Som ved erobringen av England begynte normannerne også en utstrakt byggingen av festninger, en nøkkelelement i [[Føydalisme|det føydale systemet]] de brakte til Irland, og runde, befestede tårn. Fra 1169 til midten av 1300-tallet var festninger for det meste knyttet til det normanniske herredømmer[76] og dannet grunnlaget for nye bosetninger.<ref name="Duffy_66-68"/> Et godt eksempel er den normanniske festningen [[Trim Castle]] i byen [[Trim (Irland)|Trim]], som fortsatt står. Den ble bygget i løpet av en periode på 30 år av Hugh de Lacy og hans sønn Walter de Lacy for å kontrollere omgivelsene og er den største normanniske festningen i Irland.<ref>[https://www.discoverboynevalley.ie/boyne-valley-drive/heritage-sites/trim-castle «Trim Castle»], ''Discover Boyne Valley''</ref><ref>[https://curiousireland.ie/trim-castle-trim-co-meath-1176/ «The largest & most imposing Anglo-Norman castle ever constructed in Ireland»], ''Curious Ireland''</ref>

===Gælisk gjenoppvåkning fra 1254===
[[File:Durer-Irish-16thC.jpg|thumb|right|Iriske soldater, 1521 – av [[Albrecht Dürer]].]]

Normannerne i Irland utviklet i årene etter erobringen en konkurrerende rivalisering seg imellom i begjæret etter landområder, noe som fikk en del av dem til å støtte irske herrer som konkurrerte med deres normanniske rivaler. Ved 1261 hadde svekkelsen av normannerne blitt åpenbar da [[Finghin Mac Cárthaigh]], konge av [[Desmond (Irland)|Desmond]], beseiret en normannisk hær i slaget ved Callann.<ref>Ó Murchadha, Diarmuid (1961): [https://web.archive.org/web/20060116015416/http://mccarthy.montana.com/Articles/BattleOfCallann.html «The Battle of Callan, A.D. 1261»], ''Journal of the Cork Historical and Archaeological Society''</ref> Krigen fortsatte mellom de forskjellige herrene og jarlene i rundt 100 år, og forårsaket mye ødeleggelse, særskilt rundt Dublin. I denne kaotiske situasjonen vant lokale irske herrer tilbake store landområder som familiene deres hadde mistet siden den normanniske erobringen og holdt dem selv etter krigen var over.

Ved begynnelsen av 1300-tallet hadde ikke irene hatt noen overkonge siden [[Ruaidrí Ua Conchobair]], og de irske lederne søkte over til Skottland og oppmuntret [[Robert Bruce]] til å sende en hær for å drive de normanniske nybyggerne ut. Til gjengjeld skulle de krone broren hans overkonge. Robert Bruce hadde understreket i et brev til de irske lederne i 1315 fellesskapet mellom skottene og irene: «Mens vi og du, og vårt folk og ditt folk, frie siden de eldste tider, deler samme nasjonalitet og blir oppfordret til å komme sammen mer ivrig og gledelig i vennskap ved et felles språk og ved felles skikker (...) permanent styrking og opprettholdelse av det spesielle vennskapet mellom oss og dere, slik at vår nasjon med Guds vilje kan være i stand til å gjenvinne sin eldgamle frihet...» I dette ble det definert at skottene og irlenderne selv betraktet seg som samme folk som talte et felles gælisk språk.<ref> Duffy, Seán (1999): [https://www.historyireland.com/medieval-scotland-ireland-overcoming-the-amnesia/ «Medieval Scotland & Ireland: overcoming the amnesia»], ''History Ireland'' </ref> Styrken i dette historiske sitatet ble understreket av [[Irlands president]] [[Michael D. Higgins]] da han gjentok det under et statsbesøk i [[Skottlands parlament]] i [[Edinburgh]] i 2016.<ref>[https://www.president.ie/en/media-library/speeches/address-by-president-michael-d-higgins-to-the-scottish-parliament «Address by President Michael D Higgins to the Scottish Parliament»], Edinburgh, Scotland, 29 June 2016, ''President of Ireland''</ref> Sitatet markerte også den gæliske oppvåkningen i Irland på 1300-tallet.

Den 26. mai 1315 gjorde mer enn 5000 skotske soldater i land ved Larne nær [[Carrickfergus]] i Ulster, ledet av [[Edward Bruce]], bror av kong [[Robert Bruce]] av Skottland. Det var veteransoldater fra [[den skotske uavhengighetskrigen]] mot England. Skottene hadde påført England et knusende nederlag i [[slaget ved Bannockburn]] i juni 1314, og i tillegg til å hjelpe irske forbundsfeller, hadde Bruce-familien også slekt i Ulster, foruten at Robert Bruce også ville opprette en andre front mot England i Irland. I løpet av en måned seiret de mot en normanniske hær ved Moiry Pass i Armagh. Edward Bruce gikk seirende fra slag til slag inntil veien til Dublin lå åpen.<ref>Scott, Ronald McNair (2002): ''Robert the Bruce'', Carroll & Graf, ISBN 0-7867-0329-6, s. 173</ref> I slaget ved Kells mot [[Roger Mortimer, 1. jarl av March]] i november 1315 vant Bruce og Mortimer unnslapp med nød og neppe. Normannerne i Dublin tok drastiske skritt for å forsvare byen: forstadene rundt ble brent ned og det ble tatt stein fra kirkene i byen for å forsterke bymurene.<ref name="Shama"> Shama, Simon (17. februar 2011): [https://www.bbc.co.uk/history/british/middle_ages/ireland_invasion_01.shtml "Invasions of Ireland from 1170 - 1320"], ''BBC History''</ref> Bruce valgte å ikke beleire byen og marsjerte videre sørover. Den 2. mai ved Dundalk ble Edward Bruce kronet til overkonge av hele Irland.<ref>Scott (2002), s. 174</ref> Det kunne ha gått, om det ikke var for at [[Den store hungersnøden 1315–1317|den store europeiske hungersnøden]] rammet Irland i 1317. Høsten 1318 ledet Bruce sine menn mot Dundalk, kanskje i søken etter mat og forsyninger under de harde sultforholdene. Rett utenfor Dundalk ble de angrepet av en normannisk hær under ledelse av John de Bermingham den 14. oktober.<ref>Scott (2002), s. 179</ref> Kildene er usikre, men i henhold til den skotske kronikøren [[John Barbour]], var Edward Bruce selv arkitekten bak sitt nederlag ved å konfrontere en langt større hær. Bruce, den siste overkonge av Irland, ble drept, kroppen hans ble [[Hengning, trekking og kvartering|kappet opp]] og sendt til forskjellige byer i Irland, og hodet hans ble levert i triumf til kong [[Edvard II av England]].<ref name="sentral">[https://www.irishcentral.com/roots/history/edward-bruce-high-king-ireland «On This Day: Edward Bruce, the last High King of Ireland, dies in 1318»], ''Irish Sentral'' 14. oktober 2022</ref>.

[[Fil:Grave Of King Edward De Bruce.jpg|thumb|Det finnes en grav for Edward Bruce, den siste overkonge av Irland, i kirkegården i Faughart i [[Louth (grevskap)|Louth]].]]
Selv om historien om Edwards Bruce krigføring i Irland stor grad har forsvunnet fra den folkelige bevisstheten, har historikere lenge erkjent at «Bruce-kampanjen i Irland var en begivenhet av vidtrekkende betydning».<ref>[https://discoverulsterscots.com/history-culture/edward-bruce «Edward Bruce»], ''Discover Ulster-Scots''</ref> Under den kaotiske krigføringen benyttet irene mulighetene til å ta tilbake store områder som deres slekter hadde mistet etter normannernes invasjon. Ikke minst hadde Bruce gitt irske ledere som Donnell O'Neill av Tyrone, Bruces fremste allierte, en stemme i motstanden mot England. De skrev en «protest fra de irske fyrstene» til pave [[Johannes XXI]] for å rettferdiggjøre kroningen av Edward Bruce på Irlands trone.<ref name="Shama"/><ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100413534 «Remonstrance of the Irish Princes»], ''Oxford Reference''</ref>

[[Svartedauden]] kom til Irland i [[1348]]. De de fleste av de engelske og normanniske innbyggerne i Irland bodde i byer og landsbyer, rammet pesten dem langt hardere enn de innfødte irene, som bodde i mer spredte landlige bosetninger.<ref>[https://www.medieval.eu/the-black-death-in-ireland/ «The Black Death in Ireland»], ''Medieval Histories'' 29. desember 2019</ref> Etter at det hadde gått over, kom gælisk-irsk språk og skikker til å dominere landet igjen. Det engelskkontrollerte territoriet krympet til et befestet område rundt Dublin ([[The Pale]]), og normanniske herskere hadde liten faktisk autoritet utenfor (utover the Pale).

Utenfor The Pale begynte de gjenlevende hiberno-normanniske adelsmennene drev inn i en kulturell [[assimilering]] ved å ta opp irsk språk og irske skikker, og en samtidig engelsk kommentator skrev at de «ble mer irske enn irene selv» ([[latin]]: ''Hiberniores Hibernis ipsis'').<ref>MacLysaght, Edward (1982): [http://www.heraldry.ws/info/article06.html ''More Irish Families''] {{Wayback|url=http://www.heraldry.ws/info/article06.html |date=20060504232037 }}. Irish Academic Press. ISBN 0-7165-0126-0. Sitat: «Some became completely integrated, giving rise to the well known phrase 'Hiberniores Hibernis ipsis' (more Irish than the Irish themselves). These formed septs on the Gaelic-Irish pattern, headed by a chief. The Gall & Gael became virtually indistinguishable.»</ref> I de følgende århundrene sto de generelt på irenes side i konflikter, og de forble [[Den katolske kirke|katolske]] etter [[reformasjonen]]. De engelske myndighetene i The Pale var så engstelige for denne gælifiseringen at de vedtok spesielle lover, [[Kilkennystatuttene]] etter parlamentet i [[Kilkenny]] som vedtok dem i 1366, som forbød personer av engelsk opphav å snakke irsk, å bære irske klær eller å gifte seg med irer. Ettersom myndighetene hadde liten rekkevidde utenfor The Pale fikk lovene liten effekt.<ref>[https://exploringcelticciv.web.unc.edu/statutes-of-kilkenny/ «Statutes of Kilkenny»], ''Exploring Celtic Civilizations''</ref>

Innen slutten av [[1400-tallet]] var det knapt noen engelsk sentraladministrasjon igjen i Irland. Engelskmennenes oppmerksomhet hadde blitt avledet av [[rosekrigene]], og den mektige [[jarl av Kildare|jarlen av Kildare]] var lord av Irland. De gæliske og gælifiserte adelsmennene økte stadig sin makt og innflytelse på bekostning av de engelske myndighetene i Dublin.

== Irland i tidlig moderne tid (1536–1691) ==
===Reformasjon, erobring og opprør ===
[[Fil:Archive-ugent-be-79D46426-CC9D-11E3-B56B-4FBAD43445F2 DS-25 (cropped).jpg|thumb|En framstilling fra 1500-tallet av irske kvinner og jenter, illustrert i manuskriptet ''Théâtre de tous les peuples et nations de la terre...'' Malt av [[Lucas de Heere|Lucas d'Heere]] i andre halvdel av 1500-tallet. Bevart i biblioteket til [[Universitetet i Gent]].<ref> [https://lib.ugent.be/viewer/archive.ugent.be:79D46426-CC9D-11E3-B56B-4FBAD43445F2#?c=&m=&s=&cv=85&xywh=-4233,-130,13874,8416 Théâtre de tous les peuples et nations de la terre avec leurs habits et ornemens divers, tant anciens que modernes, diligemment depeints au naturel par Luc Dheere peintre et sculpteur Gantois], ''Lib.ugent.be''</ref>]]

I [[1536]] fant [[reformasjonen i England]] sted. [[Henrik VIII av England]] brøt med [[Den hellige stol|pavedømmet]]. Mens engelskmennene, waliserne og skottene aksepterte den nye troen, forble irene katolske. Dette var bestemmende for deres forhold til britene de neste 400 årene, ettersom reformasjonen falt samtidig som England gjorde en innsats for å gjenerobre og kolonisere Irland. Det religiøse skillet betød at irene, og de katolske etterkommerne av hiberno-normannerne, også kjent som ''the Old English'', ble ekskluderte fra å ha politisk makt.

Fra 1536 bestemte Henrik seg for å gjenerobre Irland og bringe det under kronens kontroll. Fitzgerald-dynastiet i [[Hertug av Leinster|Kildare]], som hadde blitt de effektive herskerne av Irland på 1400-tallet, var blitt upålitelige allierte av [[Huset Tudor|Tudor-monarkene]]. De hadde invitert [[burgund]]iske tropper inn i Dublin for å krone viss [[Lambert Simnel]] som konge av England i 1487, skjønt i virkeligheten var han en ti år gammel sønn av en håndverker fra Oxford.<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/piel-castle/history/lambert-simnel/ «Lambert Simnel and Piel Island»], ''English Heritage''</ref> I 1536 gikk [[Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare]] (også kalt Silken Thomas) til åpent opprør mot kronen, men det feilet tungt, og han endte opp i [[London]] hvor han ble sammen med fem slektninger [[Hengning, trekking og kvartering|hengt, trukket og kvartert]] ved [[Tyburn]].

Etter å ha slått ned dette opprøret, bestemte Henrik seg for å bringe Irland under engelsk kontroll slik at øya ikke skulle bli en base for framtidige opprør eller utenlandske invasjoner av England. I 1542 oppgraderte han Irland fra et herredømme til et fullt kongerike. Henrik ble utropt til konge av Irland på et møte i [[det irske parlamentet]] det året. Dette var det første møtet i det irske parlamentet som ble deltatt av de gæliske irske høvdingene så vel som det hiberno-normanniske aristokratiet.<ref>[https://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/the-constitutional-position/ «The Constitutional Position»] {{Wayback|url=https://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/the-constitutional-position/ |date=20201205022725 }}, ''Ulster Historical Fundation''</ref> Etter å ha etablert monarkiet begynte han gjenerobringen, som skulle ta nesten et århundre med kamper og forhandlinger. 

[[Den spanske armada]] havnet utenfor Irland etter den mislykkede invasjonen av England og led store tap under en ekstraordinær stormsesong høsten 1588. Blant de overlevende var kaptein [[Francisco de Cuellar]], som ga en bemerkelsesverdig beretning om sine opplevelser på flukt i Irland og av «de ville irlenderne er barbariske og de mest skitne.»<ref>[https://www.bbc.co.uk/programmes/b007k447 The Adventure of Captain Francisco de Cuellar; The Wild Irish are Barbarous and Most Filthy], ''BBC''</ref>

Gjenerobringen ble fullført under regjeringene til [[Elizabeth I av England|Elizabeth]] og [[Jakob I av England|Jakob I]] etter flere brutale konflikter. (Se [[desmondopprørene]], 1569–73 og 1579–83, og [[niårskrigen (Irland)|niårskrigen]], 1594–1603) Etter dette etablerte de engelske myndighetene i Dublin reell kontroll over Irland for første gang og brakte en sentralisert regjeringen til hele øya. I tillegg ble de innfødte irske herredømmene avvæpnet. I 1614 ble det katolske flertallet i det irske parlamentet styrtet gjennom opprettelsen av en rekke nye bydeler som ble dominert av de nye nybyggerne. Engelskmennene lyktes imidlertid ikke med å konvertere de katolske irene til den protestantiske religionen og de brutale metodene som ble brukt av kongens styre (blant annet å benytte krigslov) for å bringe landet under engelsk kontroll, økte harme mot det engelske styret.

Fra midten av [[1500-tallet]] og inn i [[1600-tallet]] ble det ført en koloniseringspolitikk kjent som ''Plantations'', [[bosetningene i Irland|bosetningene]].<ref>Gregory, Ian N. et al (2013): [https://www.lancaster.ac.uk/troubledgeogs/chap2.htm «2. The Plantations: Sowing the seeds of Ireland's religious geographies»], ''Troubled Geographies''</ref> Skotske og engelske protestanter ble oppfordret til å kolonisere [[Munster]], [[Ulster]], [[Laois (grevskap)|Laois]] og [[Offaly (grevskap)|Offaly]]. Disse utgjorde en herskende klasse, og de framtidige britiske administrasjonene i England ble dannet med deres etterkommere. Det ble også innført egne straffelover (''Penal Laws''),<ref> Howell, Samantha (2016): [https://hilo.hawaii.edu/campuscenter/hohonu/volumes/documents/FromOppressiontoNationalism-TheIrishPenalLawsof1695SamanthaHowell.pdf «A History of the Penal Laws against the Irish Catholics»] (PDF), ''University of Hawai‘i at Hilo''</ref> som diskriminerte mot alle andre kirkesamfunn enn den anglikanske [[Den irske kirke|irske kirke]]. Disse lovene rammet særlig katolikkene, og senere også [[presbyterianisme|presbyterianerne]].

===Borgerkriger og straffelover ===
[[Fil:Oliver Cromwell by Samuel Cooper.jpg|left|thumb|Etter et uvanlig bittert irsk-katolsk opprør og borgerkrig, gjenerobret [[Oliver Cromwell]], på vegne av det engelske samveldet, Irland ved invasjon som varte fra 1649 til 1651. Under Cromwells regjering ble grunneierskap i Irland overveldende overført til [[Puritanisme|puritanske]] soldater og kommersielle begravelsesmenn for å betale for krigen. <small>(Oljemaleri i [[National Portrait Gallery]])</small>]]
1600-tallet var muligens de blodigste og mest brutale årene i Irlands historie. To perioder med borgerkrig, [[1641]]&ndash;[[1653]] og [[1689]]&ndash;[[1691]] forårsaket store tap av menneskeliv, og førte til at den siste rest av det irske, katolske jordeierklassen mistet sine eiendommer, og dissentere ble underkastet straffelover.

Den første krigen, som skulle vare i elleve år, begynte med [[Det irske opprøret 1641|opprøret i 1641]], da irske katolikker gjorde opprør mot engelsk, protestantisk styre, det såkalte protestantisk herrestyre» (''Protestant Ascendancy'').<ref>[https://www.discoveringireland.com/the-protestant-ascendency/ The Protestant Ascendency], ''Discovering Ireland''</ref> Flere tusen protestantiske nybyggere ble massakrert. I årene [[1642]]&ndash;[[1649]] styrte de katolske jordeierne landet som katolske [[Den irske konføderasjon|irske konføderasjon]] mens den engelske borgerkrigen som kalles [[de tre kongerikers kriger]] raste. [[1649]]&ndash;[[1653]] gjenopprettet [[Oliver Cromwell]] engelsk kontroll på vegne av det engelske samveldet i det som var krigens mest brutale fase. Opp mot en tredjedel av befolkningen drept eller forvist som slaver, hvor mange døde på grunn av tøffe forhold. Det meste av jorden som var på irske, katolske hender før 1641 ble beslaglagt og gitt til nybyggere. Flere hundre av de gjenværende irske jordeiere ble tvangsflyttet til [[Connacht]].<ref>[http://www.lurganancestry.com/cromwellsconquest.htm «Cromwell's Conquest of Ireland»], ''Lurgan Ancestry''</ref><ref>[http://www.olivercromwell.org/wordpress/ireland/ «Cromwell in Ireland»], ''The Cromwell Association''</ref>

[[Fil:King James II by Sir Godfrey Kneller, Bt.jpg|thumb|Portrett av [[Jakob II av England]] av Godfrey Kneller Førti år senere kjempet irske katolikker, kjent som «jakobitter», for Jakob fra 1688 til 1691, men klarte ikke å gjenopprette Jakob til tronen til Irland, England og Skottland.<br> <small>(Oljemaleri i [[National Portrait Gallery]])</small>]]
Etter [[den ærerike revolusjon]] i England i 1688 ble Irland den viktigste slagmarken, da den katolske [[Jakob II av England]] forlot London og det engelske parlamentet erstattet ham med den protestantiske [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]]. De rikere irske katolikkene støttet Jakob for å prøve å reversere straffelovene og konfiskasjonene av irske eiendommer, mens protestantene støttet Vilhelm og dronning [[Maria II av England|Maria]] for å beholde sine eiendommer i landet. Jakob og Vilhelm kjempet om kongeriket Irland i [[Vilhelmskrigen i Irland]], mest kjent i [[slaget ved Boyne]] i 1690, hvor styrkene til Jakob var i klart undertall og ble beseiret.<ref>[https://www.nam.ac.uk/explore/battle-boyne «Battle of the Boyne»], ''National Army Museum'', London</ref> Jakobittisk motstand fortsatte inntil juli 1691, da de ble beseiret igjen i [[slaget ved Aughrim]]. Straffelovene, som hadde blitt mildnet noe etter [[restaurasjonen (England)|restaurasjonen]], ble igjen strammet opp, slik at den katolske befolkningen skulle få mindre mulighet til å organisere et nytt opprør.

=== Forvisning, kontraktsarbeid og slaveri ===
Fra 1400- til 1700-tallet ble irske, engelske, skotske og walisiske fanger fraktet til tvangsarbeid i [[Karibia]] for å jobbe unna straffetiden. Enda større antall kom frivillig som tjenere på kontrakt. På 1700-tallet ble de sendt til de amerikanske koloniene, og på begynnelsen av 1800-tallet til [[Australia]].<ref>Block, Kristen; Shaw, Jenny (2011): «Subjects Without an Empire: The Irish in the Early Modern Caribbean», ''Past & Present''  '''210'''(1), s 33-60.</ref><ref>Beckles, Hilary McD. (1990): [https://www.jstor.org/stable/2937974 «A 'riotous and unruly lot': Irish Indentured Servants and Freemen in the English West Indies, 1644-1713»], ''William & Mary Quarterly''  '''47'''(4), s 503-545</ref> Irene ble avhumanisert av engelskmennene, beskrevet som «villmenn», slik at fortrengningen deres virket desto mer berettiget. I 1654 ga det britiske parlamentet Oliver Cromwell frie hender til å forvise irske «uønskede». Cromwell samlet katolikker over hele det irske landskapet og plasserte dem på skip på vei til Karibia, hovedsakelig øya [[Barbados]]. I 1655 hadde 12 000 politiske fanger blitt tvangssendt til Barbados og inn i kontraktsarbeid.<ref>Rodriguez, Junius P. (1997): [https://archive.org/details/historicalencycl01rodr ''The historical encyclopedia of world slavery. 1. A – K'']. ABC-CLIO. ISBN 978-0-87436-885-7; s. 368–</ref>

==Kolonitiden==
:''Hovedartikkel: [[Irlands historie 1691-1801]]''

[[Fil:Royal Standard of Ireland (1542–1801).svg|thumb|Flagget til kongeriket Irland 1542 – 1801]]
Flertallet av folket i Irland var katolske bønder; de var svært fattige og stort sett uvirksom politisk i løpet av 1700-tallet, da mange av deres ledere konverterte til protestantisme for å unngå alvorlige økonomiske og politiske straffer. Likevel var det en voksende katolsk kulturell oppvåkning på gang.<ref> McBride, Ian (2009): ''Eighteenth-Century Ireland: The Isle of Slaves - The Protestant Ascendancy in Ireland''. kapittel 6-7</ref> Det var to protestantiske grupper. [[Presbyterianisme|Presbyterianerne]] i Ulster i nord levde under langt bedre økonomiske forhold, men hadde praktisk talt ingen politisk makt. Makten ble beholdt av en liten gruppe anglo-irske familier, som var lojale mot den anglikanske kirken i Irland. De eide størstedelen av jordbruksarealet, der arbeidet ble utført av de katolske bøndene. Mange av disse anglo-irske familiene bodde i England og var fraværende utleiere, hvis lojalitet i utgangspunktet var til England. Anglo-irerne som bodde i Irland ble i økende grad identifisert som irske nasjonalister, og var harme over den engelske kontrollen over øya deres. Talsmennene deres, som den radikale forfatteren [[Jonathan Swift]] og den konservative britiske politikeren og filosofen [[Edmund Burke]], søkte mer lokal kontroll.<ref>Foster, Robert Fitzroy (1990): ''Modern Ireland: 1600-1972'', Penguin Books, s. 153-225</ref> Burke beskrev kort før han døde det britiske styret i Irland som like undertrykkende som de revolusjonære jabobinernes styre i Frankrike, under [[den franske revolusjon]].<ref>Hobson (2015), s. 103</ref>

Maten som ble produsert ble også for en stor grad eksportert fremfor å selges på det irske markedet, ettersom det var større profitt å hente andre steder. På grunn av to kalde vintre ble det [[hungersnøden i Irland 1740-1741|hungersnød]] i [[1740]]&ndash;[[1741]], og rundt 13% og 20% av befolkningen i 1740 på 2,4 millioner mennesker.<ref>Póirtéir, Cathal, red. (1955): ''The Great Irish Famine'', Mercier Press, s. 53–55</ref> Også de som produserte varer for eksport var misfornøyd med situasjonen; det hadde i [[1660-årene]] blitt innført toll på irske varer som ble sendt til England gjennom [[Navigasjonsakten|Navigasjonslovene]] (''Acts of Trade and Navigation''), men det var ingen slik toll på varer som gikk den andre veien.

[[Fil:Portrait of Theobald Wolfe Tone.PNG|thumb|Portrett av [[Wolfe Tone]]. Tone ble arrestert under det irske opprøret i 1798, men begikk selvmord før han kunne bli henrettet.]]
En del irske katolikker var trofaste mot jakobittene sak inntil Jakob II døde i [[1766]]. Etter hans død uttalte paven at [[huset Hannover]] var rikets rettmessige herskere, og motstanden la seg. 1700-tallet var nokså fredelig i forhold til de foregående to århundrer, og befolkningen økte. To veldig kalde vintre nær slutten av [[den lille istid]]en førte direkte til en [[hungersnød]] mellom [[1740]] og [[1741]], som tok livet av rundt 400 000 mennesker og fikk over 150 000 irer til å forlate øya.<ref>Mcwilliams, Brendan (19. febraur 2001): [https://www.irishtimes.com/news/the-great-frost-and-forgotten-famine-1.282539 «The Great Frost and forgotten famine»], ''The Irish Times''</ref> I tillegg ble irsk eksport redusert av navigasjonslovene fra 1660-tallet, som la toll på irske produkter som kom inn i England, men fritok engelske varer fra toll ved innreise til Irland.

På 1700-tallet hadde den anglo-irske herskende klassen utviklet seg til å forstå Irland som sitt hjemland, ikke England.<ref>Foster, Robert Fitzroy (1988): ''Modern Ireland: 1600-1972'', s. 178</ref> En parlamentarisk fraksjon ledet av [[Henry Grattan]] agiterte for et gunstigere handelsforhold med Storbritannia og for større lovgivende uavhengighet for det irske parlamentet. Imidlertid stoppet reformen i Irland over de mer radikale forslagene mot å gi irske katolikker rett. Dette ble delvis aktivert i 1793, men katolikker kunne ennå ikke bli medlemmer av det irske parlamentet, eller bli embetsmenn. Noen ble tiltrukket av det mer militante eksemplet på [[den franske revolusjon]]en i [[1789]].

Presbyterianere og dissenter møtte også forfølgelse om enn i mindre skala, og i 1791 holdt en gruppe dissidentiske protestantiske individer, som alle unntatt to var presbyterianere, det første møtet i det som skulle bli foreningen av forente irlendere: ''Society of the United Irishmen''. Opprinnelig søkte de å reformere det irske parlamentet som ble kontrollert av de som tilhørte statskirken; søke katolsk frigjøring; og bidra til å fjerne religion fra politikken. Da deres idealer virket uoppnåelige, ble de mer fast bestemt på å bruke makt for å styrte britisk styre og etablere en irsk republikk. Deres aktivitet kulminerte i [[Det irske opprøret 1798|det irske opprøret]] i [[1798]], som ble blodig undertrykt.

[[Fil:Dublin castle.JPG|thumb|The Castle i Dublin, visekongens residens i Irland.]]
Irland var formelt et adskilt kongerike styrt av kong [[Georg III av Storbritannia]]; han fastsatte politikken for Irland ved utnevnelsen av [[Irlands stattholder]] (''Lord Lieutenant of Ireland'') eller visekonge. I praksis bodde visekongene i England og sakene på øya ble i stor grad kontrollert av en elitegruppe av irske protestanter kjent som «undertakers». Systemet endret seg i 1767, med utnevnelsen av en engelsk politiker som ble en veldig sterk visekonge. [[George Townshend, 1. marki Townshend|George Townshend]] tjenestegjorde 1767-72 og hadde residens i [[Dublin Castle|The Castle]] i Dublin. Townsend hadde sterk støtte fra både kongen og det britiske kabinettet i London, og alle store avgjørelser ble i utgangspunktet tatt i London. De irske protestantiske landeierne (''The Ascendancy'') klaget, og oppnådde en rekke nye lover på 1780-tallet som gjorde det irske parlamentet mer effektivt og mer uavhengig av det britiske parlamentet, men fortsatt under tilsyn av kongen og hans [[Det kongelige råd (Storbritannia)|kongelige råd]].<ref>Foster (1988), s. 226-240</ref>

Hovedsakelig grunnet opprøret i 1798 ble det irske selvstyret fullstendig avsluttet ved bestemmelsene i [[Act of Union 1800|Unionsloven]] av 1800 (''Acts of Union'') som medførte at [[Kongeriket Storbritannia]] og [[Kongeriket Irland]] ble slått sammen til [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]]. Som følge av unionen ble det irske parlamentet avskaffet og [[det britiske parlamentet]] i [[Westminster]] ble også irenes nasjonalforsamling.<ref>McDowell, Robert Brendan (1979): [https://www.cambridge.org/core/journals/irish-historical-studies/article/abs/ireland-in-the-age-of-imperialism-and-revolution-17601801-by-r-b-mcdowell-pp-vii-740-oxford-clarendon-press-oxford-university-press-1979-28/2AECFF9991A4092059574C6C8125044B ''Ireland in the age of imperialism and revolution, 1760–1801''], Clarendon Press</ref><ref>[https://www.oireachtas.ie/en/visit-and-learn/history-and-buildings/history-of-parliament-in-ireland/ «History of Parliament in Ireland»], ''Houses of the Oireachtas''</ref>

==Unionstiden 1801&ndash;1922==
:''Hovedartikkel: [[Irlands historie 1801-1922]]''

=== Sult, utvandring og tap av språk ===
[[Fil:Daniel O'Connell - Project Gutenberg 13103.jpg|thumb|200px|left|Daniel O'Connell fikk gjennomført [[katolsk emansipasjon]] i Irland]]
I [[1800]] ble ''[[Act of Union 1800|Unionsloven]]'' vedtatt, først av det britiske parlamentet og deretter av det irske. Dermed ble Irland og Storbritannia slått sammen til ett forent kongerike. En grunn til at irene så villig gikk med på dette var et løfte om [[katolsk emansipasjon]] (lettelser), foruten også andre dissenter; i tillegg foregikk det utstrakt korrupsjon i det irske parlamentet, hvor britene kjøpte stemmer for å få gjennom unionsloven. Lovendringen som ville gitt katolsk emansipasjon ble raskt etter blokkert av kong Georg III, som påberopte seg bestemmelsene i [[Act of Settlement|Forlikslov]] (''Act of Settlement'') av 1701.

I 1823 begynte en driftig katolsk advokat, [[Daniel O'Connell]], kjent i Irland som «Frigjøreren» (''The Liberator'') en vellykket irsk kampanje for å oppnå frigjøring og for å få plass i parlamentet. Det kulminerte med O'Connells vellykkede valg og katolsk emansipasjon ble gjennomført i [[1829]]. Han forsøkte senere også å få omstøtt unionsloven, men uten å lykkes med dette. 

[[Fil:An Irish Peasant Family Discovering the Blight of their Store by Daniel MacDonald.jpg|thumb|En irsk bondefamilie oppdager potetråte i sin avling. Maleri av Daniel MacDonald, 1847.]]
Den andre av de store hungersnødene i irsk historie, [[hungersnøden i Irland 1845-1849|hungersnøden]] (''An Gorta Mór''). Den rammet landet i tiden 1845–1849 som ble utløst av sykdom på potetene, som var en av de viktigste matvarene på øya. Sulten ble forverret av datidens politiske faktorer<ref>Woodham-Smith, Cecil (1991): ''The Great Hunger'', Harmondsworth: Penguin, ISBN 978-0-14-014515-1; s. 19.</ref> som førte til massesult og stor utvandring. Befolkningen var før hungersnøden på over åtte millioner, og omtrent 1 million mennesker døde og mer enn 1 million flyktet fra landet.<ref>Ross, David (2002): [https://archive.org/details/irelandhistoryof0000ross ''Ireland: History of a Nation''], New Lanark: Geddes & Grosset, ISBN 1-84205-164-4; s. 226.</ref> Ved folketellingen i [[1911]] var den nede på 4,4 millioner. De fleste irske bøndene var leilendinger som måtte selge kjøtt og korn til England for å ha råd til jordleien. Derfor var de sårbare for potetpesten siden poteten var dominerende som næringsmiddel for befolkningen. Matvareeksporten til England ble lite påvirket av hungersnøden. Dette er en av grunnene til at mange irer følte hat mot engelskmennene.

[[Fil:Ireland population change 1841 1851.png|thumb|Befolkningsnedgang mellom 1841 og 1851. Mest i brune og røde områder, minst i gule, og grønn er vekst.]]
Irlands kultur gjennomgikk en massiv endring i løpet av 1800-tallet. Etter hungersnøden gikk det [[Irsk gælisk|irske språket]] i kraftig tilbakegang. Denne prosessen ble startet på 1830-tallet, da de første nasjonale skolene ble opprettet i landet. Disse hadde fordelen av å oppmuntre til leseferdighet, men undervisningen ble gjort utelukkende på engelsk og det var forbudt å snakke irsk. Men før 1840-årene var irsk fortsatt majoritetsspråket i landet og numerisk (gitt befolkningsøkningen) kan ha hatt flere irsktalende enn noen gang før. Hungersnøden ødela de irsktalende områdene i landet, som også var fattige på landet. I tillegg til å forårsake dødsfall til tusenvis av irsktalende, førte hungersnøden også til vedvarende og utbredt emigrasjon fra det irsktalende områdene sør og vest i landet. I 1900, for første gang på kanskje to årtusener, var irsk ikke lenger majoritetsspråket i Irland, og fortsatte å avta i betydning. På tidspunktet for irsk uavhengighet hadde ''[[Gaeltacht]]'' (irsktalende område) krympet til små lommer langs den vestlige kysten.<ref>[https://www.rte.ie/archives/2020/0203/1112772-irish-a-disappearing-language/ «Irish In Decline»], ''RTE Archives''</ref>

Det var i løpet av århundret tre store opprør: [[det irske opprøret 1803|opprøret i 1803]] under [[Robert Emmet]]s ledelse, [[Young Irelanders-opprøret]] i [[1848]] ledet av [[Thomas Francis Meagher]] og andre [[Young Irelanders]], og [[Fenian-opprøret]] i [[1867]] ledet av [[Irish Republican Brotherhood]]. Alle de tre slo feil, men væpnet kamp hadde festet seg som en akseptabel metode hos mange [[irsk nasjonalisme|nasjonalister]].

En liten gruppe på rundt 10 000 engelske familier eide praktisk talt hele jordbruksland i Irland. De fleste var fastboende i England, og var sjelden landet. De leide ut eiendommene til irske leilendinger. Å falle på etterskudd i leie betydde utkastelse, og svært opphisselse – ofte vold.<ref>Winstanley, Michael J. (1984): [https://web.archive.org/web/20180622111438/https://www.questia.com/library/103518785/ireland-and-the-land-question-1800-1922 ''Ireland and the Land Question 1800-1922''], ''Questia.com''</ref> Mot slutten av 1800-tallet kom det flere jordreformer, presset igjennom av den politiske organisasjonen Irish National Land League (irsk: ''Conradh na Talún'') under ledelse av [[Michael Davitt]]. Fra [[1870]] kom det flere lover som splittet opp store gods og gav leietagere rett til en rettferdig og fastsatt leie.

Irsk selvstyre ble på [[1870-tallet]] en viktig sak. Det var særlig [[Charles Steward Parnell]] og partiet Home Rule League som satte dette på dagsordenen. Den britiske statsministeren [[William Ewart Gladstone]] forsøkte to ganger å introdusere [[Hjemmestyre]] (''home rule''), i [[1886]] og [[1893]]. Parnell måtte dog forlate politikken da han ble involvert i en skilsmisseskandale.<ref>Wallace, Arminta (17. august 2005): [https://www.irishtimes.com/culture/lots-of-lies-in-the-tragic-romance-of-parnell-1.481071 «Lots of lies in the tragic romance of Parnell»], The Irish Times''</ref>

Debatten om begrenset selvstyre førte til spenninger mellom nasjonalister og [[unionisme (Irland)|unionister]], som ønsket å fortsatt være en del av Det forente kongerike. Det meste av øya var hovedsakelig katolsk, nasjonalistisk og agrar, men i nordøst var samfunnet overveiende protestantisk, unionistisk og i langt større grad industrialisert.

=== Deling av Irland i nord og sør===
* Se [[Nord-Irlands historie]]''

[[Fil:Easter Proclamation of 1916.png|thumb|[[Påskeproklamasjonen|Proklamasjonen av den irske republikken]], utstedt av lederne av [[påskeopprøret]] i 2016]]
Perioden 1916–1921 var preget av politisk vold og omveltninger, og endte med delingen av Irland i 1920 og uavhengighet for 26 av de 32 fylkene. Et mislykket militant forsøk ble gjort for å oppnå separat uavhengighet for Irland med [[Påskeopprøret]] i 1916, en oppstand i Dublin. Selv om støtten til opprørerne var liten, førte volden som ble brukt i å slå opprøret ned til stor harme mot britisk styre og en endring i støtten til opprørerne. I tillegg økte trusselen om at irlendere ble vervet til den [[British Army|britiske hæren]] i 1918 (for å gjøre tjeneste på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] som et resultat av den tyske [[våroffensiven]]) denne endringen.<ref>Dorney, John (24. april 2018): [https://www.theirishstory.com/2018/04/24/a-declaration-of-war-on-the-irish-people-the-conscription-crisis-of-1918/ «‘A Declaration of War on the Irish People’ The Conscription Crisis of 1918»], ''The Irish Story''</ref> I valget i desember [[1918]] vant [[Sinn Féin]], partiet til opprørerne, tre fjerdedeler av alle seter i Irland, hvorav tjuesju parlamentsmedlemmer samlet seg i Dublin 21. januar 1919 for å danne et 32-fylkes en irsk republikansk parlament for de 32 grevskapene, og det første Dáil Éireann (irske parlamentet) erklærte ensidig suverenitet over hele øya.<ref>[https://www.historyireland.com/the-first-dail-eireann/ «The First Dail Eireann»], ''History Ireland''</ref>

Den irske republikanske hæren førte en geriljakrig under [[den irske uavhengighetskrigen]] fra 1919 til 1921. I løpet av de bitre kampene ved [[Det britiske parlamentet]] Den irske regjeringsloven av 1920 (''Government of Ireland Act 1920'') som innebar [[hjemmestyre]], men det delte [[Irland (øy)|øya Irland]] i hva den britiske regjeringens lov kalte «Nord-Irland» og «Sør-Irland». I juli 1921 ble den irske og britiske regjeringen enige om en våpenhvile som stoppet krigen. I den 6. desember 1921 signerte representanter for begge regjeringene [[den anglo-irsk traktat]]. Den irske delegasjonen ble ledet av [[Arthur Griffith]] og [[Michael Collins (1890–1922)|Michael Collins]]. Dette avskaffet den irske republikken og opprettet [[Den irske fristaten]], et selvstyrt ''[[dominion]]'' (selvstyre) innenfor [[Samveldet av nasjoner]] på samme måte som [[Canada]] og [[Australia]].

I henhold til traktaten kunne Nord-Irland melde seg ut av Den irske fristaten og bli i Storbritannia, noe den gjorde det umiddelbart. I 1922 ratifiserte begge parlamentene traktaten, og formaliserte uavhengighet for Den irske fristaten med sine 26 grevskap (som omdøpte seg til Irland i 1937, og erklærte seg som en republikk i 1949); mens Nord-Irland bestående av 6 grevskap, fikk hjemmestyre for seg selv, og forble en del av Storbritannia. I det meste av de neste 75 årene var hvert territorium sterkt tilpasset enten katolske eller protestantiske ideologier, men dette var mest markert i de seks fylkene i Nord-Irland.

=== Fristaten og republikken (1922–nåtiden) ===
[[Fil:Ei-map.svg|thumb|left|Politisk kart av Irland, delt med Nord-Irland]]
Traktaten om å bryte unionen delte den republikanske bevegelsen inn i to fraksjoner: anti-traktaten (som ønsket å kjempe videre til en irsk republikk ble oppnådd) og pro-traktaten (som aksepterte Fristaten som det første skrittet mot full uavhengighet og enhet). Mellom 1922 og 1923 kjempet begge sider den blodige [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]]. Den nye irske fristatens regjering beseiret resten av den irske republikanske hæren som var imot traktaten, og utførte flere henrettelser. Denne splittelsen blant nasjonalister farger fortsatt irsk politikk i dag, særskilt mellom de to ledende irske politiske partiene, [[Fianna Fáil]] og [[Fine Gael]].

Den nye irske fristaten (1922–1937) eksisterte i en tid hvor [[diktatur]]er spredde seg på det europeiske fastlandet og en stor økonomisk nedtur i verden i 1929, Til tross for de voldelige konfliktene helt fram til opprettelsen av Fristaten klarte den å forbli et [[demokrati]]. Et sterkt signal om dette kom i [[1932]], da [[Éamon de Valera]] og hans parti Fianna Fáil, som i stor grad representerte den tapende side i borgerkrigen, tok makten på fredelig vis gjennom en valgseier i 1932. For mange irer ble dette regjeringsskiftet signalet om at Fristaten faktisk var selvstyrt og ikke bare en britisk koloni. Takket være offentlig sparing og lave offentlige utgifter klarte Fristaten seg rimelig godt gjennom [[1930-årenes]] økonomiske kriser, men prisen var høy arbeidsledighet og nye bølger av utvandring. I [[1961]] hadde befolkningstallet falt helt ned til 2,7 millioner.

[[Fil:President's Trip to Europe- Motorcade in Cork. President Kennedy, motorcade, spectators. Cork, Ireland - NARA - 194227.jpg|thumb|Den amerikanske president [[John F. Kennedy]] bilkortesje i byen [[Cork]] den 27. juni 1963.]]

Den nye staten var sterkt dominert av [[Den katolske kirke]] for det meste av dens historie. Presteskapets innflytelse betydde at den irske staten hadde en meget konservativ sosialpolitikk Det ble reflektert i lovene, for eksempel var [[skilsmisse]], [[prevensjon]], [[abort|selvbestemt abort]] og [[pornografi]] forbudt, og bøker og filmer ble sensurert eller forbudt. Kirken eide også mange av sykehusene og skolene i landet, og kunne dermed påvirke helse- og skolepolitikken. Selvbestemt abort, som [[Amnesty International]] har definert som «helsetjenester og en menneskerett»,<ref>[https://www.amnesty.org.uk/issues/Abortion-in-Ireland-and-Northern-Ireland?fbclid=IwAR28Js7O1K8goKW-96VzJXDcF1gDodbvFMEtOIaEOr5lkFFP7x90Y9XIH64&utm_source=google&utm_medium=grant&utm_campaign=BRD_AWA_GEN_dynamic-search-ads&utm_content=&gclid=Cj0KCQiA54KfBhCKARIsAJzSrdp0xOq2xvX5mjqoNdy9lEsfOyn1ZuVTrc3Qp_g_v2MBUPH9qWmvme0aAvCJEALw_wcB «Abortion in Northern Ireland»], ''Amnesty International UK''</ref> Etter Irland hadde en av Europas strengeste abortlover godkjente det irske parlamentet har godkjent et lovforslag som tillater kvinner å ta abort først i 2018, sju måneder etter at en folkeavstemning i landet viste et klart flertall for selvbestemt abort.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2018/12/14/abort-tillatt-i-irland/ «Abort tillatt i Irland»], ''Dagsavisen'' 14. desember 2018</ref>

Med delingen av Irland i 1922 var 92,6 % av Fristatenss befolkning katolske mens 7,4 % var protestanter.<ref>Collins, M.E. (1993): ''Ireland 1868–1966'', Edco, ISBN 978-0861673056; s. 431</ref> På 1960-tallet hadde den protestantiske befolkningen falt med halvparten. Selv om emigrasjonen var høy blant hele befolkningen, på grunn av mangel på økonomiske muligheter, var hastigheten på protestantisk utvandring uforholdsmessig i denne perioden. Mange protestanter forlot landet på begynnelsen av 1920-tallet, enten fordi de følte seg uvelkomne i en overveiende katolsk og nasjonalistisk stat, ettersom de var redde på grunn av nedbrenningen av protestantiske hjem (særskilt av den gamle jordeierklassen) av republikanere under borgerkrigen, ettersom de så på seg selv som britiske og ønsket ikke å leve i en uavhengig irsk stat, eller på grunn av den økonomiske forstyrrelsen forårsaket av den nylige volden. Den katolske kirke ved pave [[Pius X]] hadde også utstedt et dekret i 1907, kjent som ''Ne Temere'', der barna i ekteskap mellom katolikker og protestanter måtte oppdras som katolikker. Fra 1945 falt raten for utvandring for protestanter.

I [[1937]] ble det vedtatt en ny [[Irlands grunnlov|grunnlov]], og landets navn ble endret til Éire. [[Den britiske monarken]] var fortsatt formelt sett statsoverhode, ettersom landet tilhørte [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]], men alle praktiske konsekvenser av dette ble fjernet. Staten forble [[nøytralitet |nøytral]] gjennom [[den andre verdenskrig]], noe som reddet den fra mye av krigens redsler, selv om estimert 70 000 meldte seg som frivillig til å tjene i de britiske styrkene.<ref>Roberts, Geoffrey (2004): [http://www.reform.org/TheReformMovement_files/article_files/articles/war.htm «The Challenge of the Irish Volunteers of World War II»], ''Reform Movement''</ref> Irland ble også påvirket av matrasjonering og kullmangel; torvproduksjon ble prioritert på denne tiden. Irland var det eneste medlem av Samveldet som nektet å støtte britene. I 1939-40 stod IRA bak en serie bombeeksplosjoner i Storbritannia. Følgen var at [[Eamon de Valera]] av frykt for en britisk invasjon erklærte permanent [[unntakstilstand]] og lot britene benytte irsk luftrom og irsk territorialfarvann ved behov, og slik fikk Irland være i fred.<ref>Foster, Roy (1988): ''Modern Ireland, 1600-1972'', London</ref> Selv om Irland formelt var nøytrale, har nyere studier antydet en langt større grad av involvering med [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] enn det som tidligere har vært forstått, med [[Operasjon Overlord|D-dagens]] dato for landgang i [[Normandie]] satt på grunnlag av hemmelig værinformasjon om atlantiske stormer levert av Irland.<ref>Duggan, John P. (2003): ''Herr Hempel at the German Legation in Dublin 1937–1945'', Irish Academic Press, ISBN 0-7165-2746-4; s. 180</ref>

I 1949 forlot Irland [[det britiske samveldet]] og ble formelt erklært en [[republikk]].<ref>Aodha, Gráinne Ní (18. april 2019): [https://www.thejournal.ie/70-years-since-ireland-became-a-republic-4597795-Apr2019/ «Today marks 70 years since Ireland became a republic»], ''TheJournal.ie''.</ref>

[[Fil:Samuel Beckett Bridge At Sunset Dublin Ireland (97037639) (cropped).jpeg|thumb|Det moderne Irland, symbolisert med Samuel Beckett-broen i Dublin.]]
På 1960-tallet gjennomgikk Irland en stor økonomisk endring under reformeringen av [[taoiseach]] (statsminister) [[Seán Lemass]]. Gratis videregående utdanning ble innført av utdanningsminister Donogh O'Malley i [[1968]]. Fra begynnelsen av 1960-tallet søkte Irland opptak til [[Det europeiske økonomiske fellesskap]]et, men da 90 % av eksporten gikk til det britiske markedet måtte Irland vente til britene gikk inn i [[1973]].

Globale økonomiske problemer på 1970-tallet, forsterket av et sett feilvurderte økonomiske politiske grep fikk den irske økonomien til å stagnere. Problemene i [[Nord-Irland]] frarådet utenlandske investeringer. Det [[irsk pund|irske pundet]]s valutakurs var knyttet til det [[britisk pund|britiske]], men i [[1979]] ble denne koblingen brutt slik at Irland kunne devaluere. Imidlertid førte økonomiske reformer på slutten av 1980-tallet, godt hjulpet av investeringer fra [[Det europeiske fellesskap]], til framveksten av en av verdens høyeste økonomiske vekstrater, med masseinnvandring (spesielt av mennesker fra [[Asia]], [[Afrika]] og [[Øst-Europa]]) som et trekk ved den sene 1990-tallet. Denne perioden ble kjent som «[[den keltiske tiger]]» og ble fokusert på som en modell for økonomisk utvikling i de tidligere [[østblokkland]]ene, som gikk inn i [[EU]] på begynnelsen av 2000-tallet. Eiendomsverdiene hadde økt med en faktor på mellom fire og ti mellom 1993 og 2006, noe som til dels drev boomen.

Det har foregått en liberalisering av en rekke lover, slik at skilsmisse har blitt tillat, [[homofili]] har blitt avkriminalisert og det er gitt en svært begrenset adgang til selvbestemt abort. Store skandaler i Den katolske kirke, både av seksuelle og økonomisk art, har ført til en halvering av deltagelsen i den religiøse messen.

[[Fil:2009 Dublin financial crisis march.jpg|thumb|Arbeidere marsjerte gjennom  [[Dublin]] mot regjeringens håndtering av finanskrisen i 2009]]
Det irske samfunnet vedtok relativt liberal sosial politikk i denne perioden. Skilsmisse ble legalisert, homofili avkriminalisert, og selvbestemt abort i begrensede tilfeller ble tillatt av den irske høyesterett i den juridiske dommen i ''X Case'' (X var en fjorten år gammel jente som var blitt gravid etter voldtekt), et veiskille irsk høyesterettssak i 1992 som etablerte irske kvinners rett til abort hvis en gravid kvinnes liv var i fare på grunn av graviditet, også risikoen for selvmord.<ref>[https://www.law.cornell.edu/women-and-justice/resource/attorney_general_v_x_and_others «Attorney General v. X. and Others»], ''Legal Information Institute (LII)</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20110304071813/http://www.irishtimes.com/focus/abortion/issues/chronology.htm «Chronology of the Abortion debate in Ireland»], ''The Irish Times''</ref> Store skandaler i den katolske kirke, både av seksuelle og økonomisk art, falt sammen med en utbredt nedgang i religiøs praksis, med ukentlig oppmøte ved katolske messer som falt med det halve på tjue år. En rekke domstoler opprettet fra 1990-tallet har undersøkt påståtte feilbehandlinger fra politikere, det katolske presteskapet, dommere, sykehus og Gardaí (politiet).

Irlands nyvunne velstand ble utfordret brått i 2008 da banksystemet kollapset på grunn av at den irske eiendomsboblen sprakk. Omtrent 25-26 % av [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) var nødvendig for å redde irske banker som sviktet og tvinge fram konsolidering av banksektoren. Dette var den største bankredningspakken for noe land i historien, til sammenligning var det bare 7–8 % av BNP som var nødvendig for å redde ut sviktende finske banker i bankkrisen på 1990-tallet. Dette resulterte i en stor finansiell og politisk krise da Irland gikk inn i en [[resesjon]].<ref>[http://www.cso.ie/indicators/default.aspx?id=1NQQ17A «Central Statistics Office Ireland Key short-term economic indicators:Gross Domestic Product (GDP)»], ''Cso.ie''</ref> Innvandringen steg til 1989-nivåer da arbeidsledigheten steg fra 4,2 % i 2007 til 14,6 % i februar 2012.<ref>[https://web.archive.org/web/20120308225201/http://insideireland.ie/2012/03/07/cso-figures-reveal-unemployment-levels-59631/ «CSO figures reveal unemployment levels»], ''Inside Ireland'', 7. mars 2012</ref>

Siden 2014 har imidlertid Irland hatt sterk økonomisk vekst, kalt for «den keltiske føniks».<ref> [http://www.independent.ie/irish-news/news/ireland-is-a-spending-nation-once-again-as-celtic-phoenix-rises-30531688.html «Ireland is a spending nation once again as Celtic Phoenix rises»], ''Irish Independent'' 24. august 2014.</ref>

== Det moderne Irland ==
=== Økonomi ===
[[File:Ireland (46817699814).jpg|thumb|[[Cliffs of Moher|Moher-klippene]] i [[Clare (grevskap)|Clare]]]]
Irlands økonomi ble mer mangfoldig og sofistikert enn noen gang før; integrere seg i den globale økonomien ved å bli med i [[Det europeiske økonomiske fellesskap]] (EEC), en forløper for [[Det europeiske fellesskap]] (EF) og [[Den europeiske union]] (EU), på samme tid som med Storbritannia. På begynnelsen av 1990-tallet hadde Irland forvandlet seg til en moderne industriell økonomi og generert betydelig nasjonalinntekt som kom hele nasjonen til gode. Selv om avhengigheten av landbruk fortsatt var høy, produserte Irlands industrielle økonomi sofistikerte varer som hevdet seg med internasjonal konkurranse.

=== Religion ===
[[Den katolske kirke]], som en gang utøvde stor makt i katolsk isolasjonisme, fikk betydelig mindre innflytelse på sosiopolitiske spørsmål i Irland. Irske biskoper var ikke lenger i stand til å gi råd og påvirke offentligheten om hvordan de skulle utøve sine politiske rettigheter. Det moderne Irlands løsrivelse av Kirken fra det vanlige liv kan forklares med den økende mangelen på interesse for Kirkens lære fra yngre generasjoner og den tvilsomme moralen til Kirkens representanter.<ref>Turpin, Tim (7. september 2022): [https://onlysky.media/hturpin/collapse-inside-irelands-stunning-rebuke-of-catholicism/ «Collapse: Inside Ireland’s stunning rebuke of Catholicism»], ''OnlySky''</ref> 

En svært omtalt sak var den av [[Eamonn Casey]] (1927–2017), biskop av [[Galway]], som trakk seg brått i 1992 etter at det ble avslørt at han, blant annet, hadde hatt en affære med en amerikansk kvinne og hadde fått et barn.<ref>[https://www.irishcentral.com/news/bishop-eamon-casey-raped-assaulted-children «Bishop Eamon Casey raped his niece (5) and assaulted other children»], ''Irish Central'' 26. mars 2019</ref> Ytterligere kontroverser og skandaler oppsto angående [[Pedofili|pedofile]] og [[Barnemishandling|barnemisbrukende]] prester. Som et resultat begynte mange i den irske offentligheten å stille spørsmål ved troverdigheten og effektiviteten til den katolske kirke.<ref>Paseta, Senia (2003): ''Modern Ireland: A Very Short Introduction'', Oxford University Press, s. 128–141.</ref>  I 2011 stengte Irland sin ambassade i [[Vatikanstaten]], et tilsynelatende resultat av denne økende trenden.<ref>[http://www.irishtimes.com/newspaper/opinion/2012/0218/1224311977327.html «Closure of Vatican embassy has wide-ranging implications»], ''The Irish Times''. 18. februar 2012.</ref>

=== Det irske flagg ===
[[File:Flag of Ireland.svg|thumb|[[Irlands flagg]], trikolor]]
Det nasjonale flagget til Irland er en [[trikolor]] av grønt, hvitt og oransje. Dette flagget, som har fargene grønt for irske katolikker, oransje for irske protestanter og hvitt for ønsket fred mellom dem, dateres til midten av 1800-tallet.<ref name="Flagg">[https://www.gov.ie/en/publication/adc448-the-national-flag/?referrer=http://www.taoiseach.gov.ie/eng/Historical_Information/The_National_Flag/ «National Flag»], ''Department of the Taoiseach''</ref> Trikoloren ble først foldet ut offentlig av den unge irlendingen [[Thomas Francis Meagher]], som ved å bruke flaggets symbolikk forklarte visjonen sin som følger: «Det hvite i midten betyr en varig våpenhvile mellom ’oransje’ og ’grønn’, og jeg stoler på at under foldene kan hendene til den irske protestanten og den irske katolikken foldes i sjenerøst og heroisk brorskap».<ref name="Flagg"/> Mednasjonalisten John Mitchel sa at «Jeg håper å se flagget en dag vaie som vårt nasjonale banner.»<ref>[https://www.1916rising.com/cms/history/leaders-soldiers-and-poets/history-of-the-irish-flag/ History of the Irish Flag], ''1916 Rebellion Walking Tour''</ref>

Etter at det ble tatt i bruk i [[Påskeopprøret]] i 1916 ble det allment akseptert av nasjonalister som det nasjonale irske flagget og ble offisielt brukt av den irske republikken (1919–21) og den irske fristaten (1922–37).

I 1937 da den irske grunnloven ble innført, ble trikoloren formelt bekreftet som nasjonalflagget, men mens trikoloren i dag er det offisielle flagget til Irland, er det ikke et offisielt flagg i Nord-Irland, selv om det noen ganger brukes uoffisielt.

[[Fil:Four Provinces Flag.svg|thumb|Flagget til de fire irske provinsene.]]
[[Fil:Flag of Leinster.svg|thumb|Leinsters flagg, men tidvis også benyttet nasjonalt.]]
Det eneste offisielle flagget som representerer Nord-Irland er unionsflagget (''Union Jack'') til Storbritannia og Nord-Irland, men bruken av det er kontroversielt.<ref>Devenport, Mark (15. januar 2018): [https://www.bbc.co.uk/news/uk-northern-ireland-20951202 «Flags and symbols»], ''BBC''</ref> Ulster-banneret, som var offisielt i årene mellom 1953 og 1972, benyttes noen ganger som et uoffisielt regionalt flagg for Nord-Irland.<ref>[https://www.crwflags.com/fotw/flags/gb-ni.html «Northern Ireland (United Kingdom)»], ''CRWFlags''</ref>

Siden delingen har det ikke vært noe universelt akseptert flagg for å representere hele øya. Som en foreløpig løsning for visse sportsarrangementer nyter flagget til [[Irlands provinser|de fire provinsene]], som består av provinsene [[våpenskjold]], en viss generell aksept og popularitet.

Historisk har en rekke flagg blitt brukt, blant annet:

* [[St. Patricks flagg|Sankt Patricks flagg]], et rødt [[andreaskors]] på hvit bunn,som representerte Irland på unionsflagget etter unionsloven;
* Et grønt flagg med en [[harpe]] (brukt av de fleste nasjonalister på 1800-tallet og som også er flagget til [[Leinster]]);
* Et blått flagg med en harpe brukt fra 1700-tallet og utover av mange nasjonalister (nå flagget til [[Irlands president]]);
* Den irske trekoloren.

== Historiografi ==
=== Nasjonalisme ===
Irland har en betydelig historieskriving med bidratt fra forskere fra Irland, [[Nord-Amerika]], Storbritannia og andre land. Det har vært både en standardtolkning og siden slutten av 1930-tallet en god del [[revisjonisme]].<ref>Brady, Ciaran, red. (1994): ''Interpreting Irish history: the debate on historical revisionism, 1938-1994'', Dublin, Irish Academic Press</ref> Et av de viktigste temaene har alltid vært irsk nasjonalisme – det som Alfred Markey kaller:

{{sitat|... den alminnelig nasjonalistiske historien fylt med helter, skurker og en rekke standardelementer, har en lang historie og har utøvd en særskilt viktig innflytelse på utviklingen av irsk identitet.<ref>Markey, Alfred  (2005):[https://web.archive.org/web/20180117012135/https://www.questia.com/library/journal/1G1-152937307/revisionisms-and-the-story-of-ireland-from-sean-o-faolain «Revisionisms and the Story of Ireland: From Sean O'Faolain to Roy Foster»], ''Estudios Irlandeses, Journal of Irish Studies'', s. 91-101</ref>}}

Nasjonalisme har ført til en rekke monografier og debatter.<ref>Ellis, Steven G. (1986): [http://vmserver14.nuigalway.ie/xmlui/bitstream/handle/10379/710/Ellis_IHS_1986.pdf?sequence=1 «Nationalist historiography and the English and Gaelic worlds in the late middle ages»] {{Wayback|url=http://vmserver14.nuigalway.ie/xmlui/bitstream/handle/10379/710/Ellis_IHS_1986.pdf?sequence=1 |date=20110901173753 }}, ''Irish Historical Studies'', '''XXV'''(97), s. 1-18</ref><ref>Bradshaw, Brendan (1989): [https://www.jstor.org/stable/30008692 «Nationalism and historical scholarship in modern Ireland»], ''Irish Historical Studies'' '''26'''(104), s. 329-351</ref>

Mye fokus og oppmerksomhet har blitt rettet mot den irske revolusjonære perioden, 1912–1923. Fra 2012 samlet en serie akademiske konferanser om ''Reflection on a decade of War and Revolution in Ireland 1912-1923: Historians and Public History'' hundrevis av forskere, lærere og allmennheten.<ref>[https://universitiesireland.ie/rememberance-conferencethe-road-to-wa/ «Reflecting on a Decade of War and Revolution in Ireland 1912-1923: The Road to War»], 2014, ''Universities Ireland''</ref>

=== Relasjonen til Storbritannia ===
Irland var på noen måter den første kolonianskaffelsen til det britiske imperiet.<ref> Kenny, Kevin, red. (2005): [https://academic.oup.com/book/8371 ''Ireland and the British Empire''], Oxford University Press</ref> P.J. Marshall har uttalt at historikere har fortsatt å diskutere om Irland bør betraktes som en del av det britiske imperiet.<ref>Marshall, P.J. (2001): ''The Cambridge illustrated history of the British Empire'', s. 9.</ref> Nyere arbeid av historikere legger spesiell vekt på å fortsette empiriske aspekter av irsk historie,<ref> Howe, Stephen (2002): ''Ireland and empire: colonial legacies in Irish history and culture''.</ref> Atlanterhavets historie,<ref> Canny, Nicholas P. (1988): ''Kingdom and Colony: Ireland in the Atlantic World, 1560-1800''.</ref> og migrasjonens rolle i å danne den irske spredningen over imperiet og Nord-Amerika.<ref> Bielenberg, Andrew, red. (2014): ''The Irish Diaspora''.</ref><ref> Cleary, Joe (2007): «Amongst Empires: A Short History of Ireland and Empire Studies in International Context», ''Eire-Ireland''  '''42'''(1), s. 11-57.</ref>

=== Nyere tilnærminger ===
Etter hvert som historieskrivningen utvikler seg, har nye tilnærminger blitt brukt på den irske situasjonen. Studier av kvinner, og kjønnsforhold generelt, var sjeldne før 1990, men er nå langt vanligere med over 3000 bøker og artikler.<ref>Kennedy, Catriona (2016): [https://books.google.no/books?hl=en&lr=lang_en%7Clang_fr&id=HTRJCgAAQBAJ&oi=fnd&pg=PA361&dq=Historiography+Ireland+gender&ots=OaODxwl1z9&sig=qdc4z8Bw3Yg9KHoaf7nO4NzCMJc&redir_esc=y#v=onepage&q=Historiography%20Ireland%20gender&f=false «Women and Gender in Modern Ireland»] i: Bourke & McBride, red.: ''The Princeton History of Modern Ireland'', s. 361+</ref> [[Postkolonialisme]] er en tilnærming i flere akademiske disipliner som søker å analysere, forklare og svare på den kulturelle arven fra [[kolonialisme]] og [[imperialisme]]. Hovedvekten er vanligvis vektlagt på de menneskelige konsekvensene av å kontrollere et land og etablere nybyggere for økonomisk utnyttelse av de innfødte og deres land.<ref>Connolly, Claire (1999): «Postcolonial Ireland: Posing the Question», ''European Journal of English Studies'' '''3'''(3), s. 255-261.</ref><ref> King, Patricia, red. (2003): ''Ireland and postcolonial theory'', University of Notre Dame Press</ref>

1700- og 1800-tallets tidsrammene som er best dekket, i henhold til L.A. Clarkson i 1980. Nyere forskning på oversjøisk handel fra 1700-tallet og jordbruksforhold fra 1800-tallet har brutt den nasjonalistiske tilnærmingen som tradisjonelt strukturerte irsk økonomisk historiografi. Områder som er mindre studert er blant annet økonomisk vekst og svingninger, arbeidsmarkedet, kapitaldannelse, næringsliv og historie. Bortsett fra emigrasjon, har det blitt skrevet lite om Irlands eksterne økonomiske relasjoner på 1800-tallet.<ref> Clarkson, L.A. (1980): [https://www.jstor.org/stable/2595549 «The writing of Irish economic and social history since 1968»], ''Economic History Review'' '''33'''(1), s. 100-111</ref><ref>Guinnane, Timothy W. (1997): «Interdisciplinary perspectives on Irish economic and demographic history», ''Historical Methods: A Journal of Quantitative and Interdisciplinary History'' '''30'''(4), s. 173-181.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Annaidh, Séamus Mac (1999): ''Irish History'', Bath: Parragon, ISBN 0-7525-6139-1
* Bourke, Richard; McBride, Ian, red. (2016): [https://books.google.no/books?id=HTRJCgAAQBAJ&pg=PP1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Princeton History of Modern Ireland''], Princeton University Press. ISBN 9781400874064.
* Braudel, Fernand (1985): ''The Perspective of the World: Civilization & Capitalism, 15th - 18th Century'' bind III, Harper & Row, ISBN 978-0060153175
* O Croinin, Daibhi, red. (2005): ''A New History of Ireland: I – PreHistoric and Early Ireland'', Clarendon Press, ISBN 978-0198217374
* Cosgrove, Art, red. (1987): ''A New History of Ireland: II- Medieval Ireland 1169–1534'', Oxford University Press, ISBN 978-0199539703
* Edwards, Nancy (1990): ''The archaeology of early medieval Ireland'', London, Batsford
* Davies, Norman (1999): ''The Isles: A History'', Macmillan
* Duffy, Sean, red. (2017): ''Medieval Ireland: An Encyclopedia'', Dublin: Taylor & Francis, ISBN 0-7134-1304-2
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
* MacShamhrain, Ailbhe (2002): ''The Vikings. An Illustrated History'', Wolfhound Press, ISBN 0-86327-848-5. Boken er «written mainly from an Irish perspective», s. ''Preface''
* Kearney, Hugh F. (2007): ''Ireland: Contested Ideas of Nationalism and History'', NYU Press

=== Historiografi (utvalg) ===
* Bourke, Richard (2016): "Historiography" i: Bourke & Ian McBride, red.: ''The Princeton History of Modern Ireland'', Princeton University Press, kapittel 11.
* Boyce, D. George & O'Day, Alan, red. (1996): ''The Making of Modern Irish History: Revisionism and the Revisionist Controversy'', Routledge
* Brady, Ciaran (1994): ''Interpreting Irish History: The Debate On Irish Revisionism'', Irish Academic Press Ltd
* Frawley, Oona (2011): ''Memory Ireland: History and Modernity'', Syracuse University Press
* McBride, Ian (2001): ''History and Memory in Modern Ireland'', Cambridge University Press
* McCarthy, Mark, red. (2005): ''Ireland's Heritages: Critical Perspectives On Memory and Identity'', Ashgate
* Quinn, James (2015): ''Young Ireland And the Writing of Irish History'', University College Dublin Press

== Eksterne lenker ==
*[http://www.irishhistorylinks.net/Irish_History_Timeline.html Irish History Timeline] hos ''Irish History Links''
*[http://eudocs.lib.byu.edu/index.php/History_of_Ireland:_Primary_Documents History of Ireland: Primary Documents]
*[http://www.irelandhistory.org/ History of Ireland guide]
*[http://greathunger.org/ Irish History Digitized]
* [https://www.youtube.com/watch?v=Jb11KxSGQpk&list=PLZBY5F5ulTOfTS3SxKIHC_841MqU2MmM8 «The Story of Ireland 1 of 5 - Age of Invasions»], YouTube, fra [[BBC]]

{{portal|Historie}}
{{Europeisk historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irlands historie|*]]