Redigerer 17. mai (grunnlovsdag)

[[Fil:17 mai 2018.jpg|miniatyr|[[17. mai]] i [[Oslo]]. {{byline|Benyamin Farnam.}}]]
[[Fil:Oslo-May-17th-2005.jpg|miniatyr|Fra feiringen av grunnlovsdagen i Oslo 17. mai (syttende mai) 2005. [[Barnetog]]et i hovedstaden, som består av festkledte elever fra byens skoler, med [[skolekorps]] og andre korps fra kommunen, marsjerer over [[Slottsplassen (Oslo)|Slottsplassen]], der [[det norske kongehuset|kongefamilien]] hilser fra [[Det kongelige slott|Slottsverandaen]]. Mange voksne pynter seg med [[bunad]] denne dagen.]]
[[Fil:Oslo 17 mai 2010.jpg|miniatyr|Fra barnetoget i Oslo 17. mai 2010.]]
'''{{nowrap|17. mai}}''' er [[Norge]]s [[grunnlovsdag]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Thuesen, Nils Petter  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Fakta om Norge | isbn = 8245804274 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Orion | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092608015 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jubileums- og minnedager 2001 | isbn = 8270222526 | utgivelsessted = [Oslo] NRK, Biblioteket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041808030 | side = }}</ref> og feires som [[nasjonaldag]]; begge betegnelser brukes om dagen.<ref name=":2" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Damm, Arne  | utgivelsesår = 1949 | tittel = Look at Norway | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102208008 | side = }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Jakten på det norske: perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet | isbn = 8241709528 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050308018 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Facts about Norway | isbn = 8251616174 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607125 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonaldagsfeiringen-17.-mai-2021/id2845485/|tittel=Nasjonaldagsfeiringen 17. mai 2021|besøksdato=2021-05-03|dato=2021-04-22|etternavn=Kulturdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Sacred Unity, Sacred Similarity: Norwegian Constitution Day Parades|publikasjon=Ethnology|doi=10.2307/3773982|url=https://www.jstor.org/stable/3773982|dato=1999|fornavn=Barbro|etternavn=Blehr|serie=2|bind=38|sider=175–189|issn=0014-1828|besøksdato=2021-05-03}}</ref> Dagen er blitt feiret siden 1820-årene,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Edvard  | utgivelsesår = 1964 | tittel = Norge 1814: grunnloven og folkestyret : til 150 års jubileet for Norges grunnlov | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kirke- og undervisningsdepartementet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022306077 | side = }}</ref> og fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen». Den første offisielle feiringen var i 1827. Dagen ble feiret fullt ut etter kong Karl Johans død i 1844.<ref name=":1" /> Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 1. og 17. mai er nasjonale høytidsdager.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1947-04-26-1|tittel=Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager - Lovdata|besøksdato=2021-05-03|verk=lovdata.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/artikkel/den_samiske_nasjonaldagen_6__februar/1388|tittel=Den samiske nasjonaldagen 6. februar - Lovdata|besøksdato=2021-05-03|fornavn=Knut|etternavn=Davidsen|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref>

På denne dagen i [[1814]] ble [[Norges Grunnlov]] datert og undertegnet av presidentskapet i [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]].  Forsamlingen valgte deretter enstemmig [[regent]]en, prins [[Christian Frederik]], til konge av et uavhengig Norge. Senere samme dag mottok han en deputasjon av representanter, ledet av president [[Georg Sverdrup]], som meddelte ham valget og overrakte ham et renskrevet eksemplar av Grunnloven.

De øvrige representantene underskrev og beseglet Grunnloven 18. mai. 19. mai møtte Christian Frederik i Rikssalen og bekreftet at han mottok kongevalget som en gave fra folket, og han sverget å regjere i overensstemmelse med Grunnloven.

Dette  innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en [[den svensk-norske krigen (1814)|kortvarig krig]] med [[Sverige]] måtte inngå våpenhvile gjennom [[Mossekonvensjonen]]. Denne avtalen innebar at Norge godtok en [[Unionen mellom Sverige og Norge|personalunion med Sverige]], men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av [[4. november]] 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten.

Fra [[1947]] er 17.&nbsp;mai en [[Norges offisielle flaggdager|offisiell flaggdag]] og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge.<ref>[http://lovdata.no/lov/1947-04-26-1 Lov om 1 og 17 mai]</ref> Barn og voksne har siden slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] feiret dagen blant annet med barnetog.<ref name=":3" /> Feiringen av 17. mai i Norge er en av de mest populære nasjonaldagsfeiringene i Europa. Spørreundersøkelser rundt år 2000 tyder på at 70 til 80 % av alle innbyggerne deltar i feiringen.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Successful Nation-Building and Ceremonial Triumph: Constitution Day in Norway|url=https://doi.org/10.1057/9780230251175_8|utgiver=Palgrave Macmillan UK|oppslagsverk=National Days: Constructing and Mobilising National Identity|dato=2009|besøksdato=2021-05-03|isbn=978-0-230-25117-5|side=105–120|doi=10.1057/9780230251175_8|språk=en|fornavn=Gabriella|etternavn=Elgenius|redaktørfornavn=David|redaktøretternavn=McCrone}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Civil Religion or Nationalism? The National Day Celebrations in Norway|publikasjon=Religions|doi=10.3390/rel12030206|url=https://www.mdpi.com/2077-1444/12/3/206|dato=2021-3-18|fornavn=Pål Ketil|etternavn=Botvar|serie=3|språk=en|bind=12|sider=206|besøksdato=2021-05-03 | issn=2077-1444}}</ref> Den norske nasjonaldagen har langt mer folkelig oppslutning enn de tilsvarende i Sverige og Danmark.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=The Rhetoric of the Norwegian Constitution Day: A Topos Analysis of Young Norwegian Students’ May 17 Speeches, 2011 and 2012|publikasjon=Scandinavian Journal of Educational Research|doi=10.1080/00313831.2015.1017837|url=https://doi.org/10.1080/00313831.2015.1017837|dato=2016-03-03|fornavn=Johan Laurits|etternavn=Tønnesson|etternavn2=Sivesind|fornavn2=Kirsten|serie=2|bind=60|sider=201–218|issn=0031-3831|besøksdato=2021-05-03}}</ref>

== Feiring og tradisjoner ==
=== Historikk ===
[[Fil:Frognersætren 17de Mai 1864 (8538053523).jpg|miniatyr|upright|«[[Frognerseteren|Frognersætren]] 17de Mai [[1864]]. Jubilæumsstøtte. Reist af Bankchef [[Fritz Heinrich Frølich|F. H. Frølich]]», [[postkort]] utgitt ved [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] hundre&shy;årsjubileum i 1914 viser en minnestøtte reist femti år etter [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]].}}]]
[[Fil:Drageskibet på Engen, Bergen - 17. mai 1880årene.jpg|miniatyr|upright|«Drageskibet» på [[Engen (Bergen)|Engen i Bergen]]  trolig i [[1889]], året da venstremannen [[John Theodor Lund]] innførte denne som talerstol ved 17. mai-feiringene i byen. Hans «Ole Bull-fane» fra 1901 bæres fortsatt i hoved&shy;prosesjonen på nasjonaldagen.]]
[[Fil:Ole Friele Backer 17 mai 1942 London.jpg|miniatyr|upright|Barn feirer 17. mai på [[Trafalgar Square]] i London [[1942]].{{Byline|[[Ole Friele Backer]]}}]]
{|
|[[Fil:Torvslaget den 17 Mai 1829 i Kristiania.jpg|miniatyr|left|«[[Torgslaget]]» i [[Oslo|Kristiania]] 17. mai [[1829]] oppsto da den svenske stattholderen [[Baltzar von Platen]] sendte kavaleri mot borgere og studenter som hadde ropt hurra for (damp&shy;skipet) [[DS «Constitutionen»|«Constitutionen»]] («grunnloven») og samlet seg på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. Unionskongen [[Karl III Johan|Karl Johan]] hadde forbudt enhver feiring av dagen.{{Byline|«[[Håndkolorering|Koloreret]] Pennetegning af Literat Reimers» / [[Nasjonalbiblioteket]].}}]]

Man regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da [[Stortinget]] feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i [[Trondheim]] i 1815 med den dansk-trønderske [[Matthias Conrad Peterson]] som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag.<ref name="Aftenposten" /> I 1824 skrev han i [[Adresseavisen]]: «Hvor viktig maa ikke Anledningen til saadan en aarlig Fest blive for den tilvoxende Ungdom!»<ref name="Aftenposten" /> I 1826 gikk tusenvis i tog fra [[Ilevollen]] i Trondheim, og [[Opptog|toget]] var også et høydepunkt i feiringen i 1827.<ref name="Aftenposten" />

Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. [[Oscar I|Kronprins Oscar]], som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Karl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.<ref name="Aftenposten" /> Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet [[DS «Constitutionen»|«Constitutionen»]] Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Thorbjörn Nilsson: Torgslaget 1829. Myter och minnen om ett norsk-svensk drama|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2019-01-08|url=https://www.idunn.no/ht/2019/01/thorbjrn_nilsson_torgslaget_1829_myter_och_minnen_om_ett|dato=2019|fornavn=Jan Eivind|etternavn=Myhre|serie=01|språk=no-NO|bind=98|sider=99–101|issn=1504-2944|besøksdato=2021-05-03|sitat=En hyllende folkemengde mottok skipet og beveget seg til Stortorget, dels under hurrarop (som ble betraktet som suspekte). Da folk ikke gikk hjem, ble opprørsloven lest, uten resultat, og en gruppe militære til hest og til fots angrep, under ledelse av kommandanten på Akershus festning, baron Ferdinand Wedel Jarlsberg.}}</ref>

Myndighetene reagerte senere på kvelden mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron [[Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg|Ferdinand Wedel-Jarlsberg]], en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. De slo løs på folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torvet ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. [[Henrik Wergeland]] var bare tilskuer til [[Torgslaget|Torvslaget]], men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I [[1833]] holdt Henrik Wergeland [[Henrik Wergeland#Talen ved Krohgstøtten|den første offisielle 17. mai-talen]] i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]].<ref name="Aftenposten" /> Først da kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen [[Oscar I]] overtok, kunne dagen feires fritt.

I Stavanger ble det tidlig i 1830-årene skutt salutt med kanonene på [[Skansen (Stavanger)|Skansen]] 17. mai.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.</ref>

Norske [[elev]]er og [[student]]er ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle [[Barnetog|barnetoget]], som bare bestod av gutter, gikk i [[Oslo]] i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Ideen tilhørte skolebestyrer [[Peter Qvam]], som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Pikene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på [[Det kongelige slott|Slottsverandaen]] og hilst osloskolenes elever, bortsett fra i 1910, da kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edward VII]], [[Maud av Norge|dronning Maud]]s far, ble begravet, og i krigsårene 1940 – 45.

[[Russefeiring]]en blant avgangselevene ved [[gymnasium|gymnasiene]] bygger på danske studenttradisjoner. Den nåværende norske russefeiringen skriver seg fra [[1905]], da [[rød]]e russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de [[blå]] russeluene første gang brukt av russ ved [[Oslo handelsgymnasium]].

17. mai er fridag på linje med søndager etter at ''Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager'' ble vedtatt 26. april 1947.<ref name="Lovdata" />
|}
<gallery>
Krohg-17.mai.1893.jpg|Maleren [[Christian Krohg]]s framstilling av 17. mai-feiring i 1893. Flagget er «rent», det vil si uten det norsk-svenske unionsmerket, den såkalte [[sildesalaten]].
Kammerherregården syttende mai tog 1896.jpeg|Borgertoget 17. mai 1896 går forbi Kammerherregården i [[Porsgrunn]] i Telemark.{{Byline|Porsgrund Historielag}}.
Christian Michelsen taler på Akershus festning 17. mai 1905 OB.F03949.jpg|Statsminister [[Christian Michelsen]] taler på [[Akershus festning]] 17. mai 1905, året da [[unionsoppløsningen|unionen med Sverige ble oppløst]]. Talerstolen er patriotisk dekorert med [[Norges flagg|flagg]], [[Det norske riksvåpen|riksløve]] og [[Ola Nordmann|døl]].{{Byline|[[Severin Worm-Petersen]]}}
11. 17. Mai 1915 - no-nb digifoto 20140704 00019 bldsa PK18665.jpg|17. mai 1915 i [[Oslo|Kristiania]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Nordahl Grieg (1902-1943) holder 17.mai-tale ved en norsk kystkommandostasjon, 1942.jpg|«Jeg er takknemlig over å få være i dag blant dere, blant seilende, flygende, kjempende sjøfolk...», 17. mai-tale av forfatteren og krigskorrespondenten [[Nordahl Grieg]]  ved en norsk kystkommandostasjon i utlandet 1942. Grieg ble drept året etter. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Kongefamilien på Slottsbalkongen 17. mai 1946.jpg|[[Kongefamilien]] på [[Slottet i Oslo|Slottsbalkongen]] 17. mai 1946, året etter at [[Norge i andre verdenskrig|andre verdenskrig]] sluttet. Fra venstre [[kong Haakon VII]], [[kronprinsesse Märtha]], [[Harald V|prins Harald]], [[prinsesse Ragnhild]],  [[prinsesse Astrid]] og [[Olav V|kronprins Olav]].{{Byline|[[Oslo byarkiv]]}}
Åndalsnes 17 Mai.jpg|«[[Skolekorps|Guttemusikken]]» i [[Åndalsnes]] spiller en 17. mai i 1950-årene.
17. mai i Trondheim, barnetoget passerer torget.jpg|Barnetoget passerer [[Torvet (Trondheim)|Torvet]] i [[Trondheim]], trolig i 1970-årene {{Byline|[[Trondheim byarkiv]]}}

</gallery>

=== I dag ===

[[Fil:Oslo-karljohan.jpg|miniatyr|Fra Oslos paradegate [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] 17. mai 2006.]]
[[Fil:Barnetog 17mai.jpg|miniatyr|[[Barnehage]]barn kledd i [[bunad]] og [[same]]kofte i et barnetog 17. mai 2005.]]
[[Fil:Snarøya 17-mai.jpg|miniatyr|17. mai-toget på [[Snarøya]] i [[Bærum]].{{Byline|Jan Fredrik Breivik (2011)}}]]
[[Fil:Flaggborg 17mai.jpg|miniatyr|I mange 17. mai-tog danner [[speider]]ne flaggborg langt framme i toget. Her marsjerer de sammen med en politimann i gallauniform og foran den lokale 17. mai-komiteen.]]
[[Fil:Garden_1.jpg|miniatyr|[[Hans Majestet Kongens Garde]] paraderer i parken bak Slottet 17. mai [[2002]]]]
[[Fil:Russedans.jpg|miniatyr|[[Rødruss|Rød-]] og [[blåruss]] i barnetoget i [[Ålesund]] 2005. [[Russefeiring]]en markerer slutten på 13 års skolegang og preger særlig grunnlovsdagen.]]

Den norske feiringen er i dag sterkt preget av [[tradisjon]]er og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med [[demokrati]]ske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av [[bunad]]er (og i varierende grad også andre nasjonaldrakter) gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.

I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17.&nbsp;mai med militærparader, men med lokale barnetog der [[musikkorps]] og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget, og gi dem [[iskrem]], [[pølse]]r og annet godt å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange «barnas dag». Dagen er ellers en folkelig festdag med [[norske flagg]] og festkledte gamle og unge, svært mange kledd i [[bunad]]. De samles utendørs i godt eller dårlig vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn, [[marsj (musikk)|marsj]]er og [[musikkorps|korpsmusikk]].

[[Russefeiring]]en har hatt en plass i 17. mai-feiringen siden tidlig i det 20. århundre, og protester mot russens «tøylesløse» feiring er nesten like gamle. I senere år er grunnlovsdagens (og -nattens) lydbilde i økende grad preget av høy musikk fra forsterkeranlegg på busser og lastebiler fulle av feststemt russ.

=== Barnetog ===
Barnetog på 17.&nbsp;mai er lokale [[parade]]r av marsjerende musikkorps og festkledte skolebarn med håndholdte norske flagg. Slike parader eller prosesjoner arrangeres i dag i alle norske [[kommune]]r og også i enkelte norske miljøer i utlandet. Togene varierer i størrelse fra noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen deltakere i [[Oslo]]. Barnetoget i Oslo går blant annet forbi [[Det kongelige slott]], hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen. Oslotoget blir anført av [[Forsvarets Stabsmusikkorps]]. I alt 69&nbsp;000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps over hele Norge spiller 17. mai.

Marsjen følger bestemte ruter i sentrale [[tettsted]]er og er organisert slik at barna går klassevis bak sin [[fane|skolefane]]. Mange klasser har også egne, mer hjemmelagde [[fane]]r. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i [[grunnskolen]]. Nå er deltakelse frivillig, og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere steder er også [[barnehage]]r med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra [[videregående skole]]r, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps, [[kommunestyre]]r, [[speider]]e, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles på en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst på vei til samlingsplassen. Flere steder er det også egne borgertog eller folketog der alle kan delta.

Det største 17. mai-toget i utlandet, med flere tusen deltagere hvert år, finner sted i [[København]], hvor det organiseres av den norske Sjømannskirken.

=== Konflikter ===
Det har i flere perioder vært sterk strid rundt 17. mai-feiringen i Norge. De politiske motsetningene mellom venstrebevegelsen og de konservative satte sitt preg på feiringen fra omkring 1870. I 1872 sto konservative samfunnsstøtter i [[Kristiania]] bak en endring av borgertogets marsjrute så det omgikk [[Stortinget]] (som var dominert av [[Venstre]] og [[bondepolitikere]]) på avstand. Dette ble oppfattet som sjikanering av Stortinget og førte blant annet til en større oppvask i [[Det Norske Studentersamfund]].

17. mai 1881, da [[Bjørnstjerne Bjørnson]] skulle innvie [[Wergeland]]sstatuen i [[Studenterlunden]], ble striden enda sterkere, og to konservative medlemmer av innsamlingskomiteen for statuen gikk av i protest. ''[[Morgenbladet]]'' startet en massiv protest mot Bjørnson, og «det toneangivende Kristiania» boikottet folketoget. Samtidig ble det mobilisert mange tusen bønder, som under ledelse av bondehøvdingene [[Ole Møystad]] og [[Helge Væringsåsen]] reiste inn til Oslo for å delta i toget det året. Med 10&nbsp;000 deltagere ble dette det største landet inntil da hadde sett. Utover i 1880-årene opprettet Venstre sitt eget tog i Kristiania, i protest mot byens konservative krefter. Etter hvert fikk toget et stadig mer politisk preg, og i Kristiania ble 17. mai i økende grad brukt som anledning for å markere protest fra den fremvoksende [[arbeiderbevegelsen]], [[kvinnebevegelsen]], [[avholdsbevegelsen]] og senere [[språkstrid|målfolket]].

Mange andre steder i landet hadde Venstre nærmest monopol på 17. mai-feiringen. I 1890-årene ble [[Unionsmerket|flaggstriden]] det dominerende temaet, og Venstre tok i bruk det «rene» flagg (ikke det offisielle unionsflagget med «[[sildesalaten]]»). Først i årene etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 la stridighetene seg en stund, selv om deler av arbeiderbevegelsen i mange år forholdt seg skeptiske til feiringen.<ref>Sanness, John: ''Syttende mai i strid og fest fra 1814 til i dag.'' I: ''17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag'', Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.35-38.</ref>

I 1940 bestemte [[Administrasjonsrådet]] at nasjonaldagensferingen ble avlyst i den tyskokkuperte delen av Norge og at dagen skulle anses som en vanlig arbeidsdag.<ref>[https://avtrykk.no/avlyst-og-alvorstung-nasjonaldag-i-arendal-17-mai-1940 Avlyst og alvorstung nasjonaldag i Arendal 17. mai 1940], ''avtrykk.no'', 17.05.2020</ref> Under [[Andre verdenskrig]] ble 17. mai-feiringen forbudt av okkupasjonsmakten, men det ble likevel gjennomført forskjellige former for markering av dagen i protest. I 1941 ble det for eksempel lagt blomster på Wergelandsstatuen hele dagen, til tross for massiv tilstedeværelse av [[hird]] og politistyrker og gjentatte arrestasjoner. Det ble også hengt blomster i Wergelandsveien på skiltene som bar veiens navn. Disse hadde hirden ikke fantasi til å gjennomskue protesten i.<ref>Arnesen, Bjarne (psevdonym for Axel Sandemose): "Nasjonal vårfest." I: ''17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag'', Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.55-56.</ref>

Også etter krigen har det i perioder stått strid om 17. mai-feiringen. I 1970-årene ble den angrepet av de mer radikale delene av venstrefløyen. Siden 1980-årene har stridighetene etter hvert kommet til å dreie seg mest om de [[tradisjon]]er som [[Etnisitet|etniske]] [[minoritet]]er og personer med [[Innvandrere i Norge|innvandrerbakgrunn]] har i Norge. Enkelte kommuner har for eksempel nedlagt forbud mot bruk av ikke-norske flagg. I [[Sandefjord]] forsøkte [[Demokratene (Norge)|demokratene]]s bystyrerepresentant å nedlegge forbud mot bruk av indisk [[Sari (klesplagg)|fest-sari]] i 17. mai-komiteenes tradisjonelt bunadskledte gruppe i 2006. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt å bruke [[Samer#Det samiske flagget|samiske flagg]] i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget i Oslo.

Våren 2015 var trusselberedskapen i Norge hevet, hvilket innebar at uniformert politi måtte bære ladd våpen til enhver tid. Under feiringen i 2015 var derfor politiet for første gang i fredstid bevæpnet under paradene. Også dette skapte negative reaksjoner.

=== Musikk ===
Det er flere tradisjonsrike sanger som synges 17. mai, og som spilles av landets orkestre og musikkorps. Blant disse er Norges nasjonalsang fra 1864, [[Ja, vi elsker dette landet]], og det som for mange er den uoffisielle nasjonalsang nummer to, [[Norge i rødt, hvitt og blått]], med to vers  skrevet i 1941 og sluttverset tilføyd i 1945.

==== Kjente sanger og musikkstykker ====
* ''[[Ja, vi elsker dette landet]]''
* ''[[Norge i rødt, hvitt og blått]]''
* ''[[Kongesangen]]''
* ''[[Gud signe vårt dyre fedreland]]''
* ''[[Gammel jegermarsj]]''
* ''[[Vi ere en nasjon vi med]]'' (''Smaagutternes Nationalsang'')
* ''[[Vi vil eie dette landet]]''
*''[[Her kommer vi unge i flokk]]''
* ''[[Syttende mai er jeg så glad i]]''
* ''[[Tenk at nå er dagen her]]''
* ''[[Nordmannen]]''

=== Leker for barna ===
Etter barnetoget, ofte tidlig på ettermiddag, arrangeres det leker på de lokale skolene der barn og foresatte samles ute i vårværet. Foreldrene er som regel de ansvarlige gjennom  deltakelse i de kommunale 17. mai-komiteene og [[FAU]] (Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene omfatter [[sekkeløp]], [[potetløp]], trehjulsykling, ballkast og annet. Ofte er det gratis smågevinster, for eksempel billige plastleker og reklamemateriell, til alle som deltar. Det er samtidig salg av is, pølser og kaker på skoleområdet. Det er vanlig å pynte skolegårder og anlegg med [[Bjørkeslekten|bjørkeris]], faner og norske flagg.

=== Matskikker på nasjonaldagen ===
17. mai blir ofte forbundet med pølser, brus og is. Rundt omkring i landet er det etablerte skikker for hva man gjerne spiser denne dagen. Oftest samles man til middag etter de offentlige seremoniene er vel overstått, dvs at middagen nytes ganske sent på dagen. Hva man spiser, avhenger av hvor i landet man befinner seg; i nærheten av sjø og elver er [[laks]] eller [[ørret]] en slager. Men i innlandet og i fjellbygdene er det [[rømmegrøt]] og [[spekemat]] som er gjengangeren. Til fisken serveres gjerne agurksalat, rømme og nykokte poteter. Fisken serveres gjerne avkokt, dvs at den er [[posjering|posjert]] dagen i forveien og serveres kald. ''Grunnlovsdessert'' er en dessert som er i ferd med å gå i glemmeboka. [[Eggedosis]] er (var) et fast innslag på 17. mai, de voksne fikk gjerne en skvett [[cognac]] i sin.<ref>Solstad, Janne Hvitsand & Sundby, Sissel Kvistad. "Matskikker og Årstidene, oppskrifter og historie". Yrkeslitteratur, Oslo 2008</ref>

=== Russ ===
:''Se utdypende artikkel om [[russefeiring]]''
I alt omkring {{formatnum:42000}} avgangselever ved [[videregående skole]]r kalles russ og kan markere det ved å gå med russeluer og følge andre tradisjoner, særlig om våren. Tradisjonelt begynte russetiden 17. mai og varte til [[Sankthans]], men omkring 1980 ble det vanlig å begynne russetiden [[1. mai]] og avslutte 17. mai. Mange er slitne etter festing i dagevis på forhånd og særlig kvelden før, og de tar det derfor roligere på nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blåkledte russ, russerop, russebusser, russeaviser og russekort. Flere deltar også i barnetoget. Mange steder arrangeres det om ettermiddagen egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ. Uker med russefeiring avsluttes gjerne etter 17. mai.

=== Lokale tradisjoner ===
* I [[Bergen]] er [[buekorps]]ene et viktig lokalt element under 17. mai-feiringen. Dagen starter med salutt 07.00 og morgenprosesjonen som går gjennom byen. I den deltar 17. mai-komiteen, borgere, musikkorps og russ. Flaggtoget og hovedprosesjonen går samtidig mot hverandre, på hver side av gaten. Flaggtoget er et barnetog med skoler, musikkorps, speidere og buekorps. I hovedprosesjonen går borgere, noen militære, veteraner, idrettslag, studenter og deres organisasjoner, bondeungdomslag, etc., og det avsluttes med russ. Sentralt i feiringen er et pyntet Vikingskip på Festplassen, der taler for dagen avholdes. Dagen avsluttes med fakkeltog og festfyrverkeri.
* I Stavanger starter dagen med salutt klokka 7, senere er det barnetog, russetog og til slutt folketog. Den britiske skolen har siden 1970-årene, senere også den nederlandske, den amerikanske og nå den internasjonale skolen, gått med flagg i barnetoget fra en rekke land i verden. Det arrangeres også internasjonal festdag i Bjerkstedparken hver 17. mai.

== 17. mai utenfor Norge ==
[[Fil:Soldiers celebrating the national holiday of Norway in Afghanistan.jpg|miniatyr|Norske soldater utstasjonert i [[Meymaneh]] i [[Afghanistan]] feirer nasjonaldagen. {{Byline|PRT Meymaneh (2010)}}]]
[[Fil:Syttende Mai, Ballard, Seattle, 2010-10.jpg|miniatyr|Fra 17. mai-toget i [[Ballard]] i [[Seattle]] i USA 2010.]]
Mange nordmenn  i utlandet og mennesker med norske røtter feirer Norges grunnlovsdag også der. Flere steder markeres dagen med barne- eller flaggtog om ettermiddagen eller andre større eller mindre arrangementer, ofte for den norske befolkningen i enkelte byer. Arrangørerer er særlig [[:Kategori:Norske ambassader|de norske ambassadene]], [[sjømannskirke]]r, studentorganisasjoner og andre norske [[institusjon]]er i utlandet.

* I [[Sverige]] har det i mange år vært tradisjonell norsk 17. mai-feiring i [[Stockholm]]. 17. mai-toget i Stockholm starter fra [[Engelbrektplan]] og går gjennom Stockholms gater før det ender opp på [[Skansen (Stockholm)|Skansen]], der det er taler og feiring med over ti tusen nordmenn og svensker. Det er ofte også 17. mai-program i andre svenske byer, deriblant [[Göteborg]], [[Luleå]] og [[Lund kommune (Sverige)|Lund]].
* I [[New York]] feires 17. mai den nærmest påfølgende søndag med parader gjennom det tradisjonelt [[norsk-amerikansk]]e området [[Bay Ridge]] i [[Brooklyn]]. Det er vanlig med hornprydete [[vikinghjelm]]er, [[cowboyhatt]]er med norske flagg, [[lusekofte]]r og hjemmelagde bunader.<ref>[http://www.nj.no/Lokallag/Bergen/Medienytt/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1597 Mediafolk: Irina Lees absurde 17. mai i Brooklyn] {{Wayback|url=http://www.nj.no/Lokallag/Bergen/Medienytt/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D1597 |date=20140505112339 }}, Norsk Journalistlag.</ref>
* I bydelen Ballard i [[Seattle]] feires 17. mai med et stort 17. mai-tog hvert år.  Nordmenn har feiret 17. mai i Seattle siden 1889. I 2008 var [[Hanne Krogh]] «Grand Marshal» i toget.   
* Også i [[Singapore]] blir 17. mai feiret hvert år.
* I den norske paviljongen i [[Epcot]], Florida, feirer mange norsk-amerikanere og de norske ungdommene 17. mai.
* I [[Brisbane]] i Australia markeres dagen stort ved [[Queensland University of Technology]] med politieskortert parade gjennom byens gater før paraden returnerer til universitetet. Der er det underholdning for store og små, med god mat og drikke. Dagen arrangeres av Norsk studentorganisajosn ved universitetet. Folk kommer fra forskjellige nærliggende byer for å ta del i feiringen.<ref name="QUT">{{Kilde www|tittel=''1000 Norwegians invade CBD 16 May 2013 Brisbane's CBD and QUT's Gardens Point campus will host the biggest celebration of Norway Day in the southern hemisphere on Friday (May 17).''|url=http://www.qut.edu.au/about/news/news?news-id=58655|utgiver=[[Queensland University of Technology]] (QUT)|besøksdato=19. mai 2013}}</ref>
* I [[Riga]] i Latvia blir dagen markert med tog i gamlebyen og en sammenkomst mellom [[NCCL]], Den norske ambassaden, og [[Association of Norwegian Students Abroad]]. 
*I [[Toulouse]] i Frankrike organiseres tradisjonelt 17. mai-feiringen av [[Association of Norwegian Students Abroad|ANSA]] med flaggheising ved universitetet [[Institut national des sciences appliquées de Toulouse|INSA Toulouse]], mottakelse ved rådhuset, tog og norsk lunsj. Arrangementet er åpent for alle og mange studenter og andre deltar.<ref>{{Kilde www|url=https://midiscandinavie.wordpress.com/activites/fetes-nationales-des-pays-scandinaves/|tittel=Fêtes nationales des pays scandinaves|besøksdato=2020-04-30|dato=2018-02-02|språk=fr-FR|verk=Association Midi-Scandinavie}}</ref>
 
=== Andre markeringer 17. mai ===
:''Se også [[17. mai]] for historiske hendelser denne datoen, med fyldigere internasjonalt innhold på tilsvarende wikipediasider på andre språk''
* [[17. mai]] er også [[Nauru]]s grunnlovsdag (men ikke nasjonaldag). 
* 17. mai hvert år er dessuten den internasjonale dagen mot [[homofobi]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.idahomophobia.org/index.php3?lang=en |tittel=Markeringsdag mot homofobi (på engelsk) |besøksdato=2007-05-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080521031251/http://www.idahomophobia.org/index.php3?lang=en |arkivdato=2008-05-21 |url-status=død }}</ref>
* 17. mai er også [[Liste over FN-dager|FNs internasjonale]] [[telekommunikasjon]]sdag<ref>[http://www.fn.no/fakta_om_fn/fn_kalender/utvalgte_fn_dager/internasjonal_telekommunikasjonsdag FNs internasjonale telekommunikasjonsdag] {{Wayback|url=http://www.fn.no/fakta_om_fn/fn_kalender/utvalgte_fn_dager/internasjonal_telekommunikasjonsdag |date=20060614094124 }}</ref>

== Se også ==
* [[Norges Grunnlov]]
* [[Riksforsamlingen på Eidsvoll]]
* [[Russefeiring]]
*[[Inneklemt arbeidsdag]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aftenposten">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2425297.ece|utgiver=Aftenposten|tittel=Kampen om toget|dato=2008-05-16|besøksdato=2010-04-28}}</ref>
<ref name="Lovdata">{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-19470426-001.html|utgiver=[[Lovdata]]|tittel=LOV 1947-04-26 nr 01: Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager|dato=1947-04-26|besøksdato=2010-04-28}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://archive.today/20070928063430/http://nyhuus.deich.folkebibl.no/deichman/skoleverksted/tema8b.html Deichmanske biblioteks 17. mai-lenker]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.nrk.no/17mai/ NRKs side om 17. mai]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.nb.no/nbdigital/grunnlovsjubileet/ Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014] hos [[Nasjonalbiblioteket]]

{{Emner om Norge}}
{{Norges offisielle flaggdager}}
{{Norges grunnlov}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske merkedager]]
[[Kategori:Norges nasjonaldag| ]]