Redigerer Leonard Cohen

{{infoboks musiker}}
'''Leonard Norman Cohen''' (1934–2016) var en canadisk [[poet]], romanforfatter, [[låtskriver]], [[vokalist|sanger]], maler og [[gitar]]ist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet ''companion'' av [[Canadaordenen]], landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i [[Rock and Roll Hall of Fame]].

Han debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med ''[[Songs of Leonard Cohen]]'' i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «[[Hallelujah]]», «[[Suzanne (sang av Leonard Cohen)|Suzanne]]», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate ''[[I'm Your Man]]'' i 1988. 

Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, ''[[You Want it Darker]]'', kom et par uker før han døde. Sønnen [[Adam Cohen]] ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine.

Cohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. ''Rolling Stone'' rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som [[Tom Waits]] og [[Nick Cave]]. Cohen hadde et smalt [[Register (musikk)|register]] i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.

Tekstene er skrevet på engelsk, og omhandler romantikk, religion, ensomhet, seksualitet og død. De var bare unntaksvis åpenbart politiske. Cohens tekster og musikk er påvirket av [[Hellige bøker|de hellige tekstene]] og sangene han hadde med seg fra sin jødiske oppvekst, fra det katolske miljøet i Montreal og fra forbilder som [[Federico García Lorca]]. 

Cohen sammenlignes ofte med [[Bob Dylan]]. Cohens stil minner mer om fransk [[chanson]] og [[Jacques Brel]] enn om amerikansk pop og Dylan. Han fikk tilnavn som «øverstepresten av patos» (engelsk: «the high priest of pathos») og «håpløshetens gudfar» (engelsk: «godfather of gloom»). Samtidig er tekstene hans kjent for å inneholde en blanding av alvor og skjemt, ofte tørrvittig, mørkt og ironisk. Han var kjent som perfeksjonist, og som rockens velkledde gentleman.

== Liv ==
[[Fil:Congregation Shaar Hashomayim, Oct 28 2022.jpg|miniatyr|Shaar Hashomayim («himmelporten») syngaogen i Westmount, Montréal. Fra Cohens barndom og der han også ble gravlagt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohen: My cousin Leonard Cohen – a dark, creative soul who never lost his Montreal roots|avis=Ottawa Citizen|url=http://ottawacitizen.com/opinion/columnists/cohen-my-cousin-leonard-cohen-a-dark-creative-soul-who-never-left-his-montreal-roots|besøksdato=2016-12-01|etternavn=Cohen|fornavn=Andrew|dato=2016-11-11|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> To store malerier i syngagogen viser Cohens bestefar og oldefar.<ref name=":26">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen’s Montreal: a refuge, an escape, an inspiration|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/leonard-cohen-revisits-the-sounds-of-his-youth-in-montreal-for-newalbum-music/article32362402/|besøksdato=2016-12-02}}</ref> {{Byline|D. Benjamin Miller}}]]
Cohen ble født den 21. september 1934 inn i en [[jødisk]] middelklassefamilie i Montréal i [[Québec|Québec-provinsen]] i [[Canada]], i det velstående Westmount-strøket.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 19</ref> Familien hadde hushjelp og bil med privatsjåfør, og var en av de mest prominente jødiske familiene i Montreal.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 12–14</ref> Til forskjell fra for eksempel Bob Dylan og [[Woody Allen]], som i likhet med Cohen har jødisk bakgrunn fra [[Litauen]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rem, Håvard | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bob Dylan | isbn = 8205267553 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091001006 | side = }} </ref>, beholdt han sitt jødiske familienavn.<ref name=":25">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, Judaism's Bard|avis=The Atlantic|url=http://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2016/11/leonard-cohen/508157/|besøksdato=2016-12-01|etternavn=Freedland|fornavn=Jonathan|dato=19. november 2016|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> 

Hans jødiske fornavn var Eliezer.<ref>http://www.theglobeandmail.com/arts/music/leonard-cohen-remembered-his-roots-and-remained-proud-of-his-jewishheritage/article32930044/</ref> Han vokste opp med familiens jødiske tro på den ene siden, og den [[Den katolske kirke|katolske læren]] som majoriteten av Montreals innbyggere bekjente seg til på den andre. Montreal hadde det største jødiske miljøet i Canada, og omkring 1920 hadde byen 40&nbsp;000 jødiske innbyggere.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 14</ref> Opp mot en tredjedel av elevene ved Westmount High School var på den tiden jødiske. Cohen gikk også i kirken sammen med sin irsk-katolske barnepike, noe som ga ham en delvis katolsk oppdragelse, og som la grunnlaget for en livslang interesse for kristen bildebruk og retorikk.<ref name=":27">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen’s Montreal: a refuge, an escape, an inspiration|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/leonard-cohen-revisits-the-sounds-of-his-youth-in-montreal-for-newalbum-music/article32362402/|besøksdato=2016-12-02|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Naboene var hovedsakelig engelsktalende i en ellers franskspråklig by,<ref name=":7" /> og ettersom Canada er en del av [[Samveldet av nasjoner]], var kulturen mer britisk enn amerikansk.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 105</ref> Cohens jødedom utgjør et vesentlig bakteppe for både tekstene og musikken hans.<ref name=":33" /> 

Cohen bodde store deler av livet utenfor Canada: [[Hellas]], [[Frankrike]], [[Tennessee]], New York, [[Mumbai]] og Los Angeles.<ref name=":2" /><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 102</ref> På slutten av 1960-årene tjente han godt på salg av plater og bøker, og kjøpte seg et hus i fødebyen der han i perioder bodde sammen med Suzanne Elrod.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 57.</ref>

===Familiebakgrunn===
[[File:Lyon Cohen.png|thumb|left|upright=0.5|Lyon Cohen, Leonards farfar.<ref name=":42" />]]
Cohen sa selv: «Min familie var anstendig. De var bra mennesker, slike som du gjerne utveksler håndtrykk med. Jeg følte aldri noen opprørstrang.»<ref name=":7" /><ref name=":31">{{Kilde avis|tittel=‘I’m Your Man,’ Leonard Cohen Bio by Sylvie Simmons|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2012/10/14/books/review/im-your-man-leonard-cohen-bio-by-sylvie-simmons.html|besøksdato=2016-12-04|etternavn=Homes|fornavn=A. M.|dato=2012-10-12|issn=0362-4331}}</ref> Jeg var født med dress på, sa han selv.<ref name=":37">{{Kilde avis|tittel=‘I’m Your Man,’ Leonard Cohen Biography by Sylvie Simmons|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2012/09/14/books/im-your-man-leonard-cohen-biography-by-sylvie-simmons.html|besøksdato=2017-03-09|etternavn=Maslin|fornavn=Janet|dato=2012-09-13|issn=0362-4331}}</ref> Av faren ble han oppdratt til å ha orden og bære velstelt, pent antrekk.<ref>Leibovitz, L. (2017). ''A Broken Hallelujah: Rock and Roll, Redemption, and the Life of Leonard Cohen''. W.W. Norton.</ref>

Faren Nathan Cohen var konfeksjonshandler i familiebedriften Freedman Company.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: Legendary Montreal singer-songwriter, poet, novelist and artist, has died at age 82|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/entertainment/leonard-cohen-dead-at-82|besøksdato=2016-11-25|dato=2016-11-11|språk=en-US}}</ref> Faren meldte seg til tjeneste under [[første verdenskrig]] og ble sammen med broren de første jødiske offiserene i Canadas hær. Farens mén fra [[Skyttergravskrig|skyttergravene]] gjorde ham etterhvert pleietrengende; dette er reflektert i sangen «The Night Comes on» (1984).<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 19</ref> Faren døde da Leonard var ni år.<ref name=":28" /> Farens død har satt spor i debutromanen og i «Everybody knows» (innspilt på ''[[I'm Your Man]]''). Etter farens død var Leonard det eldste mannlige familiemedlem, og det var hans oppgave å fremføre de hellige tekstene ved høytidene. Moren Masha giftet seg på nytt da Leonard var 14 år. Moren døde i 1978.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 329</ref> Leonard hadde en fem år eldre søster.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 23</ref> 

Besteforeldrene innvandret fra det som i dag er [[Litauen]] og [[Polen]]; og den østeuropeiske bakgrunnen har satt spor i Cohens musikk.<ref name=":28">{{Kilde avis|tittel=Den lille gigant|avis=Information|url=https://www.information.dk/kultur/2016/11/lille-gigant|besøksdato=2016-11-17|dato=2016-11-11|språk=da-DK}}</ref> Både tapet av faren og [[holocaust]] på den andre siden av havet satte preg på hans tidlige dikt.<ref name=":15" /> Moren Masha Klonitzki-Kline ble født i [[Kaunas]], vokste opp i Vilnius og kom som 16 år gammel flyktning til Canada i 1923.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 20</ref> Morfaren Solomon Klonitzki-Kline var en fremstående [[rabbiner]], og hadde undervist ved [[talmud]]skolen i [[Kaunas|Kovno]] i Litauen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 17</ref> Morfaren hadde stor innflytelse på den unge Leonard.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Iconic Canadian musician and poet Leonard Cohen dies at 82|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/canadian-singer-songwriter-leonard-cohen-dies-at-82/article32810848/|besøksdato=2016-11-17|etternavn=|fornavn=|dato=10. november 2016|side=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161117043645/http://www.theglobeandmail.com/arts/music/canadian-singer-songwriter-leonard-cohen-dies-at-82/article32810848/|arkivdato=2016-11-17}}</ref> 

Farfaren Lyon Cohen (1868–1937) innvandret fra Litauen da han var tre år. Han ble en fremstående grossist innenfor herreklær og var i over 20 år ''president'' for synagogen. Det var Leonard Cohens familie som sørget for å få reist synagogen i Montreal.<ref name=":42">Michael Posner (2020): ''Leonard Cohen, Untold Stories: The Early Years.'' Simon & Schuster.</ref> Farfaren ble leder i det jødiske miljøet i Canada: etablerte avisen ''Canadian Jewish Times'' i 1897, var den første presidenten i [[Canadian Jewish Congress]] i 1919 og hjalp talløse jøder å komme seg unna [[pogrom]]ene i Øst-Europa.

===Ungdomstid og utdanning===
[[Fil:Mcgill University (Arts Buildings, closeup).jpg|miniatyr|[[McGill University|McGill universitetet i Montréal]] der Cohen studerte engelsk.]]
Cohen hadde ingen musikkutdanning,<ref name=":7" /> men som ung tok han noen pianotimer, og hadde også en [[ukulele]] som han lærte å spille på. Femten år gammel kjøpte han en brukt gitar og lærte raskt å spille enkle akkorder, og han fikk et par timer gitarundervisning av en spansk flamencogitarist han møtte tilfeldig.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 34–38</ref> Han begynte å lese [[Federico García Lorca]] som tenåring, og Lorca forble hans litterære forbilde.<ref>Nadel, Ira B. ''Various Position: A Life of Leonard Cohen.'' Pantheon Books: New York, 1996.</ref> Beundringen for den spanske poeten ga seg også utslag i at han senere i livet ga sin datter fornavnet «Lorca».<ref name=":31" />

Fra 1951 studerte Cohen engelsk ved [[McGill University|McGill-universitetet]], han var 17 år gammel da han startet universitetsstudiene. Han tok også fagene matematikk, statsvitenskap og juss ved McGill. Han fikk dårlige karakterer i engelsk og fransk, men gjorde det bedre i matematikk. I faget «taleferdigheter» fikk han toppkarakter, og ble kjent for sin evne til uttrykke seg svært presist og overbevisende. Han sa selv at han hadde ambisjoner om å bli en verdensberømt folketaler («orator»).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 42–44</ref> Ved McGill vant han Chester MacNaughton Priz for Creative Writing for fire dikt kalt «Thoughts of a Landsman».<ref>Light, A. (2012). ''The Holy Or the Broken: Leonard Cohen, Jeff Buckley, and the Unlikely Ascent of "Hallelujah".'' Simon and Schuster.</ref>

Han leste blant annet [[Leo Tolstoj|Tolstoj]], [[Marcel Proust|Proust]] og [[James Joyce]]. Han etablerte [[country]]-trioen Buckskin Boys og spilte noen år på forskjellige tilstelninger. Ved McGill ble han kjent med professorene [[Hugh MacLennan]], Louis Dudek og [[F.R. Scott]]. De støttet ham, hjalp ham med den første utgivelsen ''[[Let Us Compare Mythologies]]''<ref name=":2" /> og hadde stor betydning for Cohens tidlige utvikling som dikter.<ref>Rae, Ian: ''From Cohen to Carson: The Poet's Novel in Canada''. McGill-Queens university press, 2008.</ref> 

I 1956 flyttet Cohen til [[New York]] for å studere ved [[Columbia University]], men han hoppet av studiene etter et år for å konsentrere seg om sin egen skriving,<ref name=":2" /> og flyttet da tilbake til Montreal.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 33</ref> Han livnærte seg et års tid ved å arbeide i et metallstøperi som var drevet av en onkel. Han arbeidet også i en annen onkels konfeksjonsfabrikk, og der lærte han kunsten å holde klærne pene.<ref name=":7" /> Men han trivdes ikke med å jobbe i familiens konfeksjonsforretning.<ref name=":27" />

Han kom på kant med både slektninger og det jødiske miljøet i Canada da han i 1963 kritiserte jødene i Canada for å ha blitt for materialistiske og å ha mistet det åndelige aspektet.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 134–135</ref> Han eksperimenterte med [[Cannabis (rusmiddel)|marihuana]], [[amfetamin]], peyote og [[LSD]] (LSD var i 1960-årene ikke forbudt i henhold til den canadiske [[narkotika]]lovgivningen), også mens han arbeidet med tekst og musikk. Alkoholforbruket var i perioder stort.<ref name=":7" /><ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 144</ref><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 40</ref>

Han var nær venn av den radikale og kontroversielle, nobelprisnominerte forfatteren [[Irving Layton]] (1912–2006), som ble en av hans viktigste forbilder.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 27</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Deshaye, Joel|tittel=Celebrity and the poetic dialogue of Irving Layton and Leonard Cohen|publikasjon=Studies in Canadian Literature/Études en littérature|url=|dato=|nummer=34(2)|sider=77-105|sitat=}}</ref> Layton hadde også jødisk bakgrunn, og var født i [[Romania]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rem, Håvard | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bob Dylan | isbn = 8205267553 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091001006 | side =119 }} </ref><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 27</ref><ref>https://www.theguardian.com/news/2006/jan/23/guardianobituaries.booksobituaries</ref>

Cohen vanket i et kafémiljø av intellektuelle på Le Bistro,<ref>{{Kilde avis|tittel=The 40-year hangover: how the 1976 Olympics nearly broke Montreal|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/cities/2016/jul/06/40-year-hangover-1976-olympic-games-broke-montreal-canada|besøksdato=2017-03-16|etternavn=Todd|fornavn=Jack|dato=2016-07-06|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> og i dette miljøet ble han venn med senere statsminister [[Pierre Trudeau]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 113</ref> Sammen med [[Fidel Castro]] og [[Jimmy Carter]] var Cohen «æreskistebærer» ved Trudeaus gravferd i 2000.<ref>{{Kilde www|url=http://www.newyorker.com/news/news-desk/another-trudeau-makes-canada-cool|tittel=Another Trudeau Makes Canada Cool|besøksdato=2017-02-19|dato=2015-10-22|verk=The New Yorker}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Honours paid for Leonard Cohen 'will be fondly remembered'|avis=The Canadian Jewish News|url=http://www.cjnews.com/news/canada/leonard-cohen-will-fondly-remembered|besøksdato=2017-02-19|etternavn=Arnold|fornavn=Janice|dato=2016-11-11|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thestar.com/news/world/2017/01/12/7-things-you-wanted-to-know-about-the-aga-khan-controversy-but-were-afraid-to-ask.html|tittel=7 things you wanted to know about the Aga Khan controversy, but were afraid to ask {{!}} Toronto Star|besøksdato=2017-02-19|forfattere=|dato=12. januar 2017|verk=Toronto Star|forlag=|sitat=}}</ref>

===Hydra og Marianne===
[[Fil:Favorittbilde -5. Ukas bilde - Photo of the week 38-2011 (6162074206).jpg|miniatyr|Hydra havn i 1960 det året Cohen kom dit. Øya har ikke biler, og esler brukes fortsatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hydra: a pilgrimage to Leonard Cohen’s Greek island retreat|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/travel/2016/dec/04/hydra-greece-leonard-cohen|besøksdato=2017-02-11|etternavn=Baboulias|fornavn=Yiannis|dato=2016-12-04|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Strenge byggeforskrifter gjør at øya gir samme inntrykk som i 1960-årene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hydra: Simple pleasures on an 'aesthetically perfect' island|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/travel/europe/hydra-simple-pleasures-on-an-aesthetically-perfect-island-8034431.html|besøksdato=2017-03-10|dato=2012-08-12|språk=en-GB}}</ref> {{byline|Bjørn Glorvigen}}]]
[[Fil:Leonard Cohen, 1988 01.jpg|miniatyr|Leonard Cohen i 1988]]
I [[1960-årene]] bodde han vekselvis i Nord-Amerika, London og på den [[Hellas|greske]] øya [[Hydra (øy)|Hydra]]. Etter å bodd noen måneder i London, der han arbeidet med en bok, reiste han etter anbefaling fra [[Jacob Rothschild]] til Hydra våren 1960. Rothschilds mor, Barbara Hutchinson, bodde sammen med sin kommende ektemann, kunstneren [[Nikos Hadjikyriakos-Ghikas]], på hans luksuseiendom på Hydra. På den tiden hadde Hydra omkring 2000 greske innbyggere og en liten koloni av utenlandske kunstnere og forfattere. Cohen hadde arvet 1500 dollar fra bestemoren og kjøpte et gammelt hus uten strøm og innlagt vann. På lokale apotek fikk Cohen lett tilgang til legemidler som inneholdt [[amfetamin]] og [[barbiturat]]er.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 38–40</ref> Blant Cohens forfattervenner på Hydra var paret [[Charmian Clift]] og [[George Johnston (novellist)|George Johnston]], og de svenske forfatterne [[Göran Tunström]] og [[Sun Axelsson]].<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 37</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sol belyst|avis=Expressen|url=http://www.expressen.se/kultur/sol-belyst/|besøksdato=2017-03-23|etternavn=|fornavn=|dato=17. januar 2011|side=|språk=sv|sitat=}}</ref> [[Julie Felix]] besøkte Hydra mens reiste rundt i Europa i 1962 og ble der kjent med Cohen. Dette var før Cohen begynte som sanger og han pleide å låne Felix' gitar. Felix medvirket trolig til at Cohen gjorde sanger av diktene sine. Første gang Cohen opptrådte på britisk fjernsyn var sammen med Felix i hennes program på BBC.<ref name=":41">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2020/mar/24/julie-felix-obituary|tittel=Julie Felix obituary|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=2020-03-24|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=Once More with Felix was broadcast from 1967 to 1969 and was followed by The Julie Felix Show, which transferred to BBC1. Each week Felix was joined by guests, and they often performed a song together. With Leonard Cohen, who made his British television debut on the show, she sang his song Hey That’s No Way to Say Goodbye}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Once more with Julie Felix: at 80, the folk star playing after all these years|url=https://www.theguardian.com/music/2018/may/19/julie-felix-80-birthday-interview-beatnik-folk-star-leonard-cohen|avis=The Observer|dato=2018-05-19|besøksdato=2020-06-20|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=“It was full of creative and eccentric people,” she said. “There was a young poet from Canada there whose name was Leonard Cohen. He used to borrow my guitar and sing union songs because he wasn’t really writing songs back then. I would sing in bars for free drinks.”}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.com/2020/04/16/julie-ann-felix-1938-2020/|tittel=Julie Ann Felix: 1938–2020|besøksdato=2022-05-15|dato=2020-04-16|fornavn=Keith|etternavn=Lyons|språk=en-US|verk=The Santa Barbara Independent|sitat=On the bohemian Greek island of Hydra she met Canadian Leonard Cohen, who would borrow her guitar. She is credited with helping him turn his poems into songs.}}</ref> 

På Hydra skrev han ''Favorite Game'' (1963) som raskt solgte 120.000 eksemplarer i paperback og var en kommersiell suksess og ga ham god inntekt. På Hydra skrev han også ''Beautiful Losers'' (1966) som ble godt mottatt av kritikerne og solgte i 500.000 eksemplarer. Cohen bodde på Hydra etter at [[Den greske militærjuntaen 1967–1974|Den greske militærjuntaen]] tok makten i 1967. En av hans venner ble arrestert og torturert av juntaens politi. Cohen var ikke involvert i gresk politikk og det er lite spor av begivenhetene i hans forfatterskap.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Cohen, Leonard og Håvard Rem | utgivelsesår = 1988 | tittel = Kjærlighet og hat: utvalgte dikt | isbn = 8202118735 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111406101 | side = }}</ref>

Det norske paret [[Marianne Ihlen|Marianne]] (født Ihlen) og [[Axel Jensen]] hadde bodd på øya et par år. Marianne kom våren 1960 tilbake fra Norge der hun hadde født parets barn. Axel Jensen innledet et forhold til en annen kvinne og de to reiste fra Hydra, mens Marianne og det fire måneder gamle barnet ble værende. Cohen innledet et forhold til Marianne og de flyttet etter hvert sammen.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 35–38</ref> Marianne inspirerte sangene «So Long, Marianne», «Bird on the Wire» og «Hey, That's No Way to Say Goodbye». Hun er avbildet på omslaget til platen ''[[Songs from a Room]]''. Tunström og Cohen var modell for den mørkhårede gitarspillende poeten «Lorenzo» i romanen ''Joacim'' (1961) ifølge Jensen.<ref>Tom Eide ''Outsiderens posisjoner: Axel Jensens tidlige forfatterskap'', Universitetsforlaget 1991</ref> Cohen og Marianne var sammen i åtte år og de bodde mest på Hydra, men også i Montreal og New York.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Leonard Cohen. Liv og karriere|etternavn=Rem|fornavn=Håvard|utgiver=Küenholdt forlag |år=1988|isbn=9788299977616|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

===Reisen til Cuba===
Cohen var nysgjerrig på det som foregikk på Cuba og reiste dit våren 1961. Han ønsket også å besøke [[Havanna]] i fotsporene til forbildet Lorca.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen — 'The last tourist in Havana': Opinion|avis=CBC News|url=http://www.cbc.ca/news/opinion/cohen-in-havana-1.3852156|besøksdato=2016-12-04|etternavn=|fornavn=|dato=16. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Trolig sympatiserte han på bakgrunn av utopisk-humanistiske ideer med Castro til å begynne med, men ble desillusjonert da han ble kjent med realitetene på Cuba.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen var inte en opolitisk svärmare|avis=Tidningen Kulturen|url=http://tidningenkulturen.se/index.php/ovrigt-kat/ovrigt-kat-15/ovrigt-kat-19/22277-leonard-cohen-var-inte-en-opolitisk-svarmare|besøksdato=2017-03-16|etternavn=Rönnerstrand|fornavn=Torsten|dato=17. november 2016|side=|språk=sv-se|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170317150650/http://tidningenkulturen.se/index.php/ovrigt-kat/ovrigt-kat-15/ovrigt-kat-19/22277-leonard-cohen-var-inte-en-opolitisk-svarmare|arkivdato=2017-03-17}}</ref> [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|Invasjonen i Grisebukta]] skjedde da Cohen var på Cuba, og han ble tatt for å være amerikansk soldat, anholdt og avhørt av militærpolitiet.<ref>Nadel, Ira B. ''Various Position: A Life of Leonard Cohen.'' Pantheon Books: New York, 1996</ref> Cohen lot skjegget vokse som [[Che Guevara]], og han kledde seg som en revolusjonær soldat med grønne klær og beret. Da han skulle forlate Cuba noen dager etter invasjonsforsøket, ble han anholdt på Havanna flyplass, mistenkt for å være en cubansk soldat på flukt. Da vaktholdet sviktet et øyeblikk, snek han seg unna og ombord på flyet. Oppholdet resulterte i diktet «The Last Tourist in Havana Turns His Thoughts Homeward» og den ironiske sangen «Field Commander Cohen».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 102f</ref><ref>Grist, L. (2017). Sex, religion, politicst. I Peter Billingham (red.): ''Spirituality and Desire in Leonard Cohen’s Songs and Poems: Visions from the Tower of Song''. Cambridge Scholars Publishing, Newcastle upon Tyne.</ref>

===New York===
I 1960-årene oppholdt han seg også lange perioder i New York der han begynte sin karriere som musiker og plateartist, etter at han opprinnelig hadde planlagt å bli musiker i [[Nashville]]. Særlig [[Judy Collins]] bidro til å få i gang hans virke som komponist og musiker, og han spilte inn sitt første album ''[[Songs of Leonard Cohen]]'' i New York. Cohen vanket også i miljøet rundt [[Andy Warhol]]. Han ble kjent med blant andre [[Nico]] (som på den tiden hadde et forhold til Bob Dylan), [[Edie Sedgwick]], [[Lou Reed]], [[Patti Smith]], [[Buffy Sainte-Marie]] og [[Joan Baez]]. I New York bodde Cohen ofte på [[Chelsea Hotel]] i likhet med mange andre kunstnere og musikere (blant andre Dylan, [[Jimi Hendrix]], Patti Smith, [[Robert Mapplethorpe]] og Janis Joplin). Sangen «Chelsea Hotel #2» er inspirert av opplevelser der. Til Nico skrev han «Joan of Arc».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 168, s. 194, s. 260</ref><ref name=":14" /> Marianne Ihlen bodde på slutten av 1960-årene også ett år i New York, mens Cohen var der.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 197</ref> I samme periode begynte han å gå til [[scientologi]]senteret. Der møtte han i 1969 den 19 år gamle Suzanne Elrod.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 240</ref> 

[[Fil:Leonard Cohen17b.jpg|miniatyr|Leonard Cohen i 1988. {{byline|Foto: Roland Godefroy|26. januar 1988}}]]

I september 1968 reiste Cohen til [[Nashville]] for å spille inn sin andre plate, ''[[Songs from a Room]]''. Nashville var USAs nest største musikkby, etter New York. Der ble han kjent med [[country]]-/[[Americana (musikk)|americana]]-musikeren [[Charlie Daniels]] som også medvirket på innspillingen og som senere var med i Cohens turnéband. ''Songs from a Room'' ble Cohens mest countrypregede plate. Litt sør for Nashville leide han i to år en hytte i et grisgrendt område. Der hadde Cohen en lunefull hest som inspirerte «Ballad of the Absent Mare», og Cohen beskrev seg selv om en håpløs cowboy.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 226</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ladies and Gents, Leonard Cohen|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/news/ladies-and-gents-leonard-cohen-19710204|besøksdato=2017-03-17|etternavn=|fornavn=|dato=4. februar 1971|side=|sitat=}}</ref> ''Songs of Love and Hate'' (1971) ble også innspilt i Nashville.

===Ekteskap og etterkommere===
Cohen var aldri gift, men hadde flere både kortvarige og langvarige forhold. Noen av forholdene skrev han om i tekstene sine. 

Cohen hadde i 1967–1968 et kort forhold til [[Joni Mitchell]]. Mitchell mislikte lyrikken hans og avfeide Cohen som en «[[budoar|boudoir poet]]».<ref name=":7" /> Hun var skuffet over at Cohen hadde lånt linjer fra [[Albert Camus|Camus]] og Lorca,<ref name=":22">{{Kilde avis|tittel=Glemmer deg aldri|avis=Klassekampen (musikkmagasinet)|url=|etternavn=Blegeberg|fornavn=Eirik|dato=14. november 2016|side=6|sitat=}}</ref> men samtidig var hennes egen sangdikting inspirert av affæren med Cohen.<ref name=":17">{{Kilde avis|tittel=The Rebel Angels|avis=Vanity Fair|url=http://www.vanityfair.com/culture/2008/04/musicgirls200804|besøksdato=2016-11-27|etternavn=Weller|fornavn=Sheila|dato=11. mars 2008|side=|sitat=}}</ref> Blant annet på Mitchells ''Blue'' (1971) henviser teksten underforstått til Cohen, og hans innflytelse på hennes tekster er tydelig.<ref name=":20" /> Den ni år yngre Mitchell var som en elev av Cohen, men innhentet på kort tid læremesteren.<ref name=":22" />

Suzanne Elrod er mor til Cohens to barn, hun kom fra av «sekulær jødisk» bakgrunn.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 240</ref> Suzanne Elrod og Cohen var et par i mange år og de bodde sammen i Nashville, Hydra, New York, Los Angeles og Montreal. Sønnen [[Adam Cohen]] (født 1972) er selv musiker og låtskriver.<ref name=":0" /> Datteren Lorca Cohen (født 1974) har navn etter [[Federico García Lorca]]. Suzanne Elrod forlot Cohen i 1978 og flyttet med barna til [[Roussillon]] i Frankrike. Etter turneen med ''Recent Songs'' holdt Cohen seg i mange år unna offentligheten, han var blant annet mye i Frankrike der Suzanne og barna bodde. Cohen tok seg av barnas jødiske opplæring. Tidlig i 1980-årene møtte han fotografen [[Dominique Issermann]] på Hydra og var mye i Paris der Issermann bodde.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 332, 345</ref> [[Rufus Wainwright]] er far til et av Cohens barnebarn – Wainwright kommer fra en familie av ledende «folk»-musikere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thejc.com/arts/arts-features/65878/being-leonard-cohens-son-its-not-all-hallelujahs|tittel=Being Leonard Cohen's son – it's not all hallelujahs|besøksdato=2016-11-17|forfattere=|dato=29. mars 2012|verk=The Jewish Cronicle|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hallelujah! Rufus Wainwright has baby with Leonard Cohen's daughter|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2011/feb/21/rufus-wainwright-baby-with-lorca-cohen|besøksdato=2016-11-17|etternavn=Michaels|fornavn=Sean|dato=2011-02-21|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> 

I 1990-årene var han sammen med [[Rebecca De Mornay]] (de ble regnet som forlovet) som også bidro på produksjonen av ''The Future''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen's 14 albums: from (relatively) worst to best|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/music/artists/leonard-cohens-albums-from-relatively-worst-to-best/|besøksdato=2016-11-17|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Hun regisserte også musikkvideoen til «Closing Time». Mens de var sammen intervjuet han henne for kjendisbladet ''Interview''. De Mornay hadde hovedrollen ''[[Hånden som rører vuggen]]'' som ble spilt inn i [[Tacoma]], utenfor [[Seattle]]. Cohen var med til Seattle og i De Mornays campingvogn skrev han blant annet «Tacoma Trailer» (på albumet ''The Future''). «A Thousand Kisses Deep» ble påbegynt hjemme hos De Mornay ved hjelp av hennes synthesizer, og utgitt 10 år senere på ''Ten New Songs''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 397–412</ref>

===Stille år og alderdom===
[[Fil:Leonard Cohen memorial in Montreal.jpg|miniatyr|Utenfor Cohens bolig i Montréal etter at dødsfallet var kjent.]]
Han slo seg ned i [[Los Angeles]] der han hadde bodd i perioder fra midten av 1970-årene. I Los Angeles kunne han lettere besøke den [[Zen-buddhisme|zen-buddistiske]] mesteren [[Kyozan Joshu Sasaki]], med ærestittelen «[[Rōshi]]». Cohen hadde vært knyttet til Roshi fra tidlig 1970-årene.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 100, 154</ref> I [[1994]] trakk Cohen seg tilbake til [[Mount Baldy Zen Center]] i [[San Gabriel Mountains]] i [[California]], et [[kloster]] for den [[Zen-buddhisme|zen-buddistiske]] retningen [[rinzai]]. «Rōshi» ledet klosteret til han var 107 år gammel, og døde i 2014. Cohen fungerte dels som sjåfør og dels som oppvarter for «Rōshi».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.426, s. 524</ref> Etter tre år ble han ordinert som munk og fikk navnet ''Jikan'', «den tause». Han forlot klosteret i 1999 og reiste til [[Mumbai]] der han oppsøkte [[Ramesh S. Balsskar]], en læremester i [[hinduisme|hindufilosofien]] [[advaita vedanta]]. Cohen oppholdte seg flere måneder i Mumbai, og mot slutten av oppholdet slapp hans livslange [[depresjon (sykdom)|depresjon]] taket.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.442</ref> 

Fra klosteret hadde han med seg et stort antall dikt og sanger hvorav noen ble innspilt i Cohens hjemmestudio i Los Angeles.''Old Ideas'' og ''You Want it Darker'' ble også innspilt hjemme hos Cohen. Tidligere hadde han arbeidet med ''I'm Your Man'' og ''The Future'' i Los Angeles.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 448f</ref><ref name=":7" /> I en alder av 73 år la han i 2008 ut på sin mest omfattende turné noen gang.

Cohen studerte en kort periode ved et [[scientologi]]-senter i New York. «Jeg prøvde alt», uttalte han om sin religiøsitet,<ref name=":7" /> og samtidig «jeg har en fullkomment god religion».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 334</ref>{{efn|«[[Allen Ginsberg]] once asked Cohen how he could reconcile his Judaism with Zen. Cohen said that he wasn’t looking for a new religion, that he was well satisfied with the religion he had.»<ref name=":7" />}} «Jeg vet ikke hvilken religion jeg har, men jeg elsker [[Jesus Kristus|Jesus]]. (...) Jeg er jøde, jeg ble født som jøde, det er min opplæring, det er min tradisjon, men jeg er en jøde som alltid har vært åpen for Jesu nærvær», sa han til Håvard Rem i 1988.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 118</ref> Cohen ble rystet da Bob Dylan i 1979 erklærte at han var omvendt til [[kristendom]]men.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 334</ref> Han overholdt [[Sabbat (jødisk)|sabbaten]] hele livet, også mens han var [[bhikku|buddhistmunk]].<ref name=":9" /><ref name=":35" />

Marianne Ihlen og Cohen hadde sporadisk kontakt også i de senere årene. Da Marianne lå på dødsleiet, ba hun sin venn, filmskaperen Jan Christian Mollestad fortelle Leonard Cohen om situasjonen. Bare to timer seinere sendte Cohen et svar. Marianne Ihlen var fortsatt ved full bevissthet da Mollestad leste opp den siste hilsenen fra gamlekjæresten. I hilsenen sto det blant annet "''Jeg tror jeg kommer til å følge deg snart. Du skal vite at jeg er så tett bak deg at hvis du rekker ut hånden, så tror jeg du kan nå min''". Marianne Ihlen døde 29. juli 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/so-long-marianne-cohens-siste-ord-til-den-norske-gamlekjaeresten-nadde-henne-pa-dodsleiet/60364221|tittel=So long, Marianne: Cohens siste ord til den norske gamlekjæresten nådde henne på dødsleiet|besøksdato=2021-04-02|dato=2016-08-08|fornavn=Cornelia|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> 

Han døde «uventet men fredelig» 7. november 2016 i Los Angeles i California.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/news/morning-mix/wp/2016/11/17/leonard-cohens-cause-of-death-released-he-fell-death-was-sudden-unexpected-and-peaceful/|tittel=Leonard Cohen’s cause of death released: He fell. Death was ‘sudden, unexpected and peaceful.’|besøksdato=2016-11-17|forfattere=|dato=17. november 2016|verk=[[Washington Post]]|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen dies aged 82: tributes pour in to legendary singer-songwriter|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/news/2016/11/11/leonard-cohen-dead-at-82-tributes-pour-in-to-legendary-singer-so/|besøksdato=2016-11-11|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, singer-songwriter of love, death and philosophical longing, dies at 82|avis=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/entertainment/music/leonard-cohen-singer-songwriter-of-love-death-and-philosophical-longing-dies-at-82/2016/11/10/1e6bf036-a779-11e6-8042-f4d111c862d1_story.html?postshare=5071478867406201&tid=ss_tw|besøksdato=2016-11-11|etternavn=Schudel|fornavn=Matt|dato=2016-11-11|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen er død|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/leonard-cohen-er-dod-1.13222309|besøksdato=2016-11-11|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Han ble gravlagt etter jødisk tradisjon ved siden av foreldrene i [[Montréal]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, Epic and Enigmatic Songwriter, Is Dead at 82|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2016/11/11/obituaries/leonard-cohen-dies.html|besøksdato=2016-11-17|etternavn=Rohter|fornavn=Larry|dato=2016-11-10|issn=0362-4331}}</ref> [[Québec]]s nasjonalforsamling senket flagg til halv stang da dødsfallet ble kjent, og forsamlingen holdt minnestund over ham i plenumsmøtet.<ref name=":19">{{Kilde avis|tittel=National Assembly pays tribute to Leonard Cohen|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/news/quebec/national-assembly-pays-tribute-to-the-late-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-28|dato=2016-11-16|språk=en-US}}</ref> Canadas statsminister [[Justin Trudeau]], sønn av Cohens gamle venn Pierre Trudeau, offentliggjorde også et minneord om Cohen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Statement by the Prime Minister of Canada on the death of Leonard Cohen|avis=Prime Minister of Canada|url=http://pm.gc.ca/eng/news/2016/11/10/statement-prime-minister-canada-death-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-28|etternavn=Trudeau|fornavn=Justin|dato=2016-11-11|side=|sitat=}}</ref>

Leonard Cohens over 50 brev til sin norske kjæreste Marianne Ihlen ble etter Marianne og hans død solgt for 7,6 millioner kroner på auksjon i USA. Brevene er poststemplet Hydra, den greske øya der Cohen og Ihlen først møttes i 1960, så vel som Montreal, New York, Tel Aviv og Havanna. Det var Ihlens familie som solgte brevene. Kjøpernes identitet er ikke offentliggjort.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/XgzPQB|tittel=Cohens kjærlighetsbrev til norske Marianne solgt for 7,6 millioner kroner|besøksdato=2021-04-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

== Virke ==
{{sitat|Mr. Cohen (...) was a writer and musician whose muse sang most strongly when he transformed the incidents of ordinary lives into poetic tales of legendary proportions. His art was personal, aggrandizing and often dark, but it echoed widely through the world from which he habitually recoiled.{{efn|Mr. Cohen (...) var en forfatter og musiker hvis [[muse]] sang sterkest når han forvandlet dagligdagse hendelser til poetiske fortellinger av legendariske proporsjoner. Hans kunst var personlig, monumental og ofte mørk, men den ga gjenlyd i den verden han rutinemessig trakk seg tilbake fra.}}|''[[The Globe and Mail]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=Iconic Canadian musician and poet Leonard Cohen dies at 82|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/canadian-singer-songwriter-leonard-cohen-dies-at-82/article32810848/|besøksdato=2016-11-17|etternavn=|fornavn=|dato=10. november 2016|side=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161117043645/http://www.theglobeandmail.com/arts/music/canadian-singer-songwriter-leonard-cohen-dies-at-82/article32810848/|arkivdato=2016-11-17}}</ref>|align=right}}

=== Poesi og romaner ===
Cohen begynte å skrive 15 år gammel og han var blant annet inspirert av [[Federico García Lorca]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/01/539654.html|tittel=Portrett av pikenes Leonard – Litteratur – Dagbladet.no|besøksdato=2016-11-17|forfattere=Wandrup, Fredrik|dato=01.07.2008|verk=Dagbladet|forlag=|sitat=}}</ref> og [[William Butler Yeats|Yeats]]. I 1950 publiserte han «Kill or be Killed» i skoleårboken.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 27</ref> I mars 1954 fikk han tre dikt på trykk i ''CIV/n''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 54</ref> 

Hans først bok var ''[[Let Us Compare Mythologies]]'' (1956) med blant annet minner om faren. Boken besto av 44 dikt med illustrasjoner av Freda Guttman, og mottok gode kritikker der flere merket seg Cohens talent.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 60</ref> Cohens dikt ble gitt ut i en serie som skulle vise frem McGill-universitetets mest begavede studenter.<ref name=":18">{{Kilde bok|tittel=Historien om rock. 12 : Jordnært og svevende|etternavn=Marcussen|fornavn=Tor|utgiver=Bokklubben|år=1988|isbn=8252518125|utgivelsessted=Stabekk|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Debuten viste den formelle strenghet, intellektuell søking, melankolien og mørke humoren som preget hans senere verk.<ref name=":9" /> Før debutboken hadde Cohen dikt på trykk i et lite tidsskrift.<ref name=":10">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: A timeline of key dates in his life and career|avis=[[Montreal Gazette]]|url=http://montrealgazette.com/entertainment/music/a-timeline-of-key-dates-in-the-life-and-career-of-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=2016-11-12|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Sammen med andre lyrikere i Montreal leste han inn dikt på plate i 1957. I 1958 fremførte han dikt fra scenen sammen med jazzpianisten Maury Kaye.<ref name=":6" /> 
{{sitat|Cohen var først og fremmest digter, selvom hans evner som melodimager på ingen måde skal undervurderes. Men de smukke melodier var bærere af tekster, der ofte lå så tæt på poesi, at de gerne stod at læse i Cohens digtsamlinger, som der dog blev færre og færre af med årene. Trods hans forkærlighed for rim var der noget umiskendeligt moderne over hans udtryk (han skrev lige så gerne uden rim), omend der blev trukket tråde tilbage til Det gamle Testamente, og hele den jødiske mytologi.|''[[Dagbladet Information]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=Den lille gigant (nekrolog)|avis=Dagbladet Information|url=https://www.information.dk/kultur/2016/11/lille-gigant|etternavn=|fornavn=|dato=12. november 2016|side=|sitat=}}</ref>|align=right}}
Han ga senere ut tre diktsamlinger ''The Spice Box of Earth'' (1961), ''Flowers for Hitler'' og ''Parasites of Heaven,'' samt to romaner ''The Favourite Game'' (1963) og ''Beautiful Losers'' (1966). «Spice-Box» viser til et utsmykket treskrin med krydder brukt i jødisk tradisjon. Diktsamlingen fikk svært gode kritikker og Cohen ble omtalt som Canadas ledende poet. Debutromanen kom først ut i Storbritannia og i USA året etter, syv år senere ble den også gitt ut i Canada.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 108–110</ref> 

''Flowers for Hitler'' omhandler sex, vold og Holocaust som de tidligere utgivelsene (Cohen siterte [[Primo Levi]]), men stilen var ny med et friere og mindre formelt språk. Diktsamlingen fikk gode kritikker og Cohen ble igjen omtalt som Canadas betydeligste poet. Et av diktene ble fremført som ballett på canadisk fjernsyn og «Queen Victoria and Me» kom ut som sang på ''Live Songs''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 134</ref> 

''Beautiful Losers'' beskrives som en banebrytende roman. En anmelder beskrev den som årets bok i Canada og «den mest opprørske bok som noen gang er skrevet i Canada». ''The Globe and Mail'' kalte den «verbal masturbasjon». ''[[Boston Globe]]'' sammenlignet Cohen med James Joyce etter denne boken. Den ble også kritiserte som pornografisk. Den solgte opprinnelig ikke særlig bra og forleggeren klaget over at en del bokhandlere ikke våget å selge den.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 152, s.221</ref> Cohens romaner ble også sammenlignet med [[Henry Miller]]s<ref>{{Kilde avis|tittel=Nachruf auf Leonard Cohen: Im Turm der Lieder|avis=Berliner Zeitung|url=http://www.berliner-zeitung.de/kultur/nachruf-auf-leonard-cohen-im-turm-der-lieder-25079656|besøksdato=2017-03-10|etternavn=Junghänel|fornavn=Frank|språk=de-DE|url-status=yes}}</ref> som Cohen hadde blitt påvirket av.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theaustralian.com.au/news/world/move-over-bob-theres-a-poet-deserving-of-acclaim/news-story/fcac39207899631a8894d8f79bdbc278|tittel=Move over Bob, there’s a poet deserving of acclaim|besøksdato=2017-03-10|forfattere=|dato=12. november 2016|verk=The Australian|forlag=|sitat=}}</ref> Romanene beskrives også som [[postmodernisme|postmodernistiske]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohens romaner gav liv åt Kanadas spöken|avis=Svenska Dagbladet|url=https://www.svd.se/cohens-romaner-gav-liv-at-kanadas-spoken|besøksdato=2017-03-16|etternavn=Söderlind|fornavn=Sylvia|dato=24. november 2016|side=|språk=sv|sitat=}}</ref>

Med disse utgivelsene hadde Cohen fått gode kritiker og blitt en stjerne blant canadiske litteraturkjennere og han hadde også et lite internasjonalt publikum, men han tjente lite.<ref name=":9" /> Den delvis selvbiografiske debutromanen regnes som en klassiker i moderne canadiske litteratur.<ref>{{Kilde avis|tittel=Zum Tod von Leonard Cohen: Hohepriester der Liebe|avis=Neue Zürcher Zeitung|url=http://www.nzz.ch/feuilleton/zum-tod-von-leonard-cohen-hohepriester-der-liebe-ld.127810|besøksdato=2016-11-29|etternavn=Gogos|fornavn=Manuel|dato=2016-11-11|språk=de-CH|issn=0376-6829}}</ref> ''The Favourite Game'' ble filmatisert av Bernar Hebert i 2003.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Favourite Game|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/the-favourite-game/article20449023/|besøksdato=2016-12-01|etternavn=|fornavn=|dato=2. mai 2003|side=|sitat=}}</ref> ''Beautiful Losers'' fikk gode kritiker (Cohen ble av en kritiker sammenlignet med [[James Joyce]]) og solgte etter hvert bra.<ref name=":10" /><ref name=":17" /> ''Parasites of Heaven'' inneholdt diktene «Suzanne», «Teachers», «Master Song», «Avalanche» og «Fingerprints» som senere ble sanger.<ref name=":18" /> 

Cohen laget poesi av alminnelige hendelser og møter med andre mennesker.<ref name=":2" /> For eksempel oppholdt han seg i 1966 en periode i [[Edmonton]] som gjest ved [[University of Alberta]]. Cohen ble kastet ut av hotellet sitt og fikk husly av to kvinnelige studenter, noe som resulterte i sangen «Sisters of Mercy».<ref>{{Kilde avis|tittel=Remembering Leonard Cohen, and Edmonton's Sisters of Mercy|avis=CBC News|url=http://www.cbc.ca/news/canada/edmonton/remembering-leonard-cohen-and-edmonton-s-sisters-of-mercy-1.3847581|besøksdato=2016-12-03|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> «Suzanne» var resultat av en bekjentskap i Montreal, Suzanne Verdal, som faktisk serverte te og appelsiner fra Kina. Mens «our lady of the harbour» er et kjent landemerke ved byens elvehavn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Behind the Song: "Suzanne" « American Songwriter|avis=American Songwriter|url=http://americansongwriter.com/2010/01/behind-the-song-suzanne/|besøksdato=2016-12-04|dato=2010-01-25|språk=en-US|arkiv-dato=2016-11-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161119100224/http://americansongwriter.com/2010/01/behind-the-song-suzanne|url-status=død}}</ref> I slutten av 1960-årene bodde han, i likhet med mange andre kunstnere og musikere, på [[Hotel Chelsea|Chelsea Hotel]] i New York. Et tilfeldig møte med Janis Joplin på hotellet resulterte i sangen «[[Chelsea Hotel No 2]]» (inkludert på ''[[New Skin for the Old Ceremony]])''. Joplins død et par år senere gikk sterkt inn på Cohen.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Leonard Cohen Met Janis Joplin: Inside Chelsea Hotel Encounter|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/features/how-leonard-cohen-met-janis-joplin-at-the-chelsea-hotel-w450211|besøksdato=2016-11-27|etternavn=|fornavn=|dato=14. november 2016|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161128133230/http://www.rollingstone.com/music/features/how-leonard-cohen-met-janis-joplin-at-the-chelsea-hotel-w450211|url-status=yes}}</ref> Han skal senere ha beklaget den avslørende og lite diskrete teksten.<ref>{{Kilde avis|tittel=10 things you need to know about Leonard Cohen|avis=CBC Music|url=http://www.cbcmusic.ca/posts/17572/10-things-you-need-to-know-about-leonard-cohen|besøksdato=2016-12-03|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Utover i 1960-årene var Cohen friere, mindre dannet og mindre «britisk» i sin poesi, og han nærmet seg mer [[Beat|beatpoetenes]] stil.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 30</ref> Da han ga ut diktsamlingen ''Energy of Slaves'' (1972) (gjendiktet av Håvard Rem i ''Slavenes energi'', 1989) hadde han gitt ut fire musikkalbum siden forrige poesibok. Cohen var på denne tiden berømt etter sin suksess som musiker og forventningene var høye.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rem, Håvard (1959) | tittel = Den femfotete kamel: artikler om poesi | isbn = 8202128773 | forlag = HS-trykk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801009 | utgivelsesår = | side =213 }} </ref> ''Energy of Slaves'' ble svært dårlig mottatt av kritikerne.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 273.</ref>

Han tonesatte siden diktene sine. I 1960-årene levde han delvis på stipend fra Canadas kulturråd.<ref name=":7" /> I 1960-årene medvirket Bob Dylan til at Cohen beveget seg over i sanglyrikken, men ifølge [[Håvard Rem]] begynte Cohen med seriøs musikk før han kjente til Bob Dylan. Ifølge Cohen selv var [[Ray Charles]] en viktig inspirasjon til å begynne med musikk.<ref name=":6" /> Han tjente dessuten dårlig på forfatterskapet.<ref name=":7" /> Han vurderte å reise til Nashville for å prøve seg som gitarist innenfor country som han satte stor pris på. I New York fikk han høre musikk av Dylan, Judy Collins og Joan Baez som han ble svært inspirert av.<ref>{{Kilde avis|tittel='I'm blessed with a certain amnesia'|avis=[[The Guardian]]|url=https://www.theguardian.com/music/2009/jul/10/ghomeshi-interviews-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-26|etternavn=Ghomeshi|fornavn=Jian|dato=2009-07-09|side=|språk=en-GB|issn=0261-3077|sitat=}}</ref>

Cohens gjennombrudd som musiker gav ham samtidig et stort lesende publikum og ''Selected Poems'' solgte på noen måneder i 1968 flere hundre tusen eksemplarer.<ref name=":6" /><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 54</ref> Samlingen ''Selected Poems'' ble tildelt den [[Canadas generalguvernør|canadiske generalguvernørens]] litteraturpris i [[1969]], men Cohen takket nei fordi «verden er ond og han vil ikke ta i mot noen gave».<ref name=":10" /> [[Kaj Skagen]], [[Håvard Rem]], [[Göran Tunström]] og [[Staffan Söderblom]] oversatte Cohens dikt og romaner til norsk og svensk.<ref name=":6" /> En upublisert roman, ''The Ballet of Lepers'', er deponert hos universitetsbiblioteket i [[Toronto]]. De første Cohen-papirene ble kjøpt inn av Fisher Rare Book Library ved [[Universitetet i Toronto]] i 1964.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 125</ref> I 1970-årene fullførte Cohen en ny roman som ble antatt av forlaget, men Cohen trakk den tilbake da korrekturen var klar.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 267.</ref> I februar 1971 skrev [[Tor Edvin Dahl]] en hel side i ''Aftenposten'' om Cohens forfatterskap.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 95</ref>

I 1978 ga han ut boken ''Death of a Lady's man'' (med en liten, men viktig forskjell i tittel fra siste album ''[[Death of a Ladies' Man]]'') til minne om moren som døde det året.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 328</ref> ''Book of Mercy'', hans tiende bok, kom ut i 1984, den inneholder femti korte prosatekster for hvert år av hans liv. Den fikk positive anmeldelser.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 350</ref> I 2006 ga Cohen ut ''Book of Longing'' (norsk: ''Lengselens bok'') som består av dikt (inkludert sangtekster) og hans egne illustrasjoner i form av tegninger og litografiske trykk.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 161</ref>

Da Cohen fylte 75 år ble det i Montreal gitt ut en diktsamling med bidrag fra 75 diktere, blant annet [[Margaret Atwood]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 519.</ref>

=== Musikk ===
{{sitat|When people talk about Leonard, they fail to mention his melodies, which to me, along with his lyrics, are his greatest genius. Even the counterpoint lines — they give a celestial character and melodic lift to every one of his songs. As far as I know, no one else comes close to this in modern music.|[[Bob Dylan]]<ref name=":7" />|right}}

Cohen hadde ingen musikkutdanning og var stort sett selvlært, men var med i en countrygruppe som student. Han lyttet til [[Hank Williams]], amerikansk blues ([[Robert Johnson]], [[Bessie Smith]]), [[Ray Charles]], [[Jacques Brel]] og [[Édith Piaf|Edith Piaf]]. [[Roy Orbison]] var blant Cohens favorittartister.<ref name=":8" /> [[Beatles]] brydde han seg ikke om.<ref name=":7" />

I 1960-årene begynte han å sette musikk til diktene sine og disse sangen ble fremført og innspilt av andre, særlig [[Judy Collins]], før han selv debuterte på plate. Debutplaten ble en suksess etter at musikken hans ble kjent gjennom andre artister. Midt i 1970-årene var musikkarrieren på hell, før han gjorde et comeback med ''I'm Your man'' i 1988. Etter mange stille år i 1990-årene (blant annet med opphold i kloster), kom han med ''Ten New Songs'' i 2001 og gjorde 75 år gammel sin største turné verden rundt.<ref name=":36" /> 
[[Fil:JodyCollins-Oct1965.jpg|miniatyr|[[Judy Collins]] fotografert i 1965 for ''[[Billboard]]''. Collins gjorde Cohens sanger kjent og fikk i gang musikkarrieren hans.]]
Magasinet [[Rolling Stone|''Rolling Stone'']] rangerer Cohen på 16.-plass av de 100 fremste låtskriverne i historien<ref>{{Kilde avis|tittel=- Leonard Cohen reddet livet mitt|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/kultur/leonard-cohen-reddet-livet-mitt/65062618|besøksdato=2016-11-11|dato=2016-11-11}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-songwriters|tittel=100 Greatest Songwriters of All Time|besøksdato=2021-02-13|forfattere=|dato=|verk=Rolling Stone|forlag=|sitat=Leonard Cohen was a dark Canadian eminence among the pantheon of singer-songwriters to emerge in the Sixties. His haunting bass voice, nylon-stringed guitar patterns, and Greek-chorus backing vocals delivered incantatory verses about love and hate, sex and spirituality, war and peace, ecstasy and depression, and other eternal dualities.}}</ref> og den 4. beste canadiske musikeren noen gang (bak [[Neil Young]], [[Joni Mitchell]] og bandet [[Rush]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/best-canadian-musicians-1234779020/joni-mitchell-11-1234779152/|tittel=Sorry, Nickelback. Here Are the 50 Greatest Canadian Artists of All Time|besøksdato=2024-09-24|dato=2023-07-01|fornavn=Rolling|etternavn=Stone|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref>

Hans tre første album samt ''I'm Your Man'' er med i boken ''1001 album du må høre før du dør''.<ref>{{Kilde bok|tittel=1001 album du må høre før du dør|etternavn=Dimrey|fornavn=Robert|utgiver=Orion (norsk utgave)|år=2006|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Sangstemmen hans ble beskrevet som «a low, shaky monotone that has, somehow, grown in authority», og kompenserte i senere år med kor av dyktige kvinnelige vokalister.<ref>{{Kilde avis|tittel=Top ten great singers who can't sing|avis=Telegraph.co.uk|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/music/rockandpopmusic/6654478/Top-ten-great-singers-who-cant-sing.html|besøksdato=2016-11-17|etternavn=|fornavn=|dato=26. november 2009|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Who held a gun to Leonard Cohen's head?|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2004/sep/17/2|besøksdato=2017-03-24|etternavn=Lisle|fornavn=Tim de|dato=2004-09-16|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> I begynnelsen av karrieren ble sangstemmen beskrevet som en "nasal tenor", mens den aldrenee stemmen ble beskrevet som "whiskey [[Vokalist|baryton]]". I begynnelsen var han heller ikke noe spesielt god gitarist.<ref name=":39">{{Kilde avis|tittel=Hallelujah for Leonard Cohen|avis=Slate|url=http://www.slate.com/articles/arts/music_box/2012/02/leonard_cohen_s_old_ideas_and_the_genius_of_his_lyrics_.html|besøksdato=2017-03-25|etternavn=Swafford|fornavn=Jan|dato=2012-02-08|språk=en-US|issn=1091-2339}}</ref> 

Tekstene omhandler romantikk, religion, død og seksualitet. Noen få sanger er politiske kommentarer.<ref name=":18" /> Han skrev på engelsk i en stil som ligger nærmere fransk ''[[chanson]]'' enn amerikansk [[pop]],<ref name=":2" /> mer [[Jacques Brel]] og [[Serge Gainsbourg]] enn [[Woody Guthrie]] og [[Bob Dylan]].<ref name=":23">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: Der Mann der Stunde|avis=[[Süddeutsche Zeitung]]|url=http://www.sueddeutsche.de/kultur/leonard-cohen-der-mann-der-stunde-1.699872|besøksdato=2016-12-01|etternavn=Klute|fornavn=Hilmar|dato=17. mai 2010|side=|språk=de|issn=0174-4917|sitat=}}</ref> Tor Marcussen mener «[[folkrock|folk]]» ikke er en treffende betegnelse for Cohens musikk fordi melodiene har lite med tradisjonelle engelsk-amerikanske ballader å gjøre. I likhet med Joni Mitchells er teksten ofte selvutleverende.<ref name=":18" /><ref name=":20" /> 

Cohens første sang, «Chant», hadde bare to akkorder, og minner om den messingen Cohen (på samme måte som [[Bob Dylan]]) vokste opp med i synagogen.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Poetpresten med den lækjande røysta|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=Rem|fornavn=Håvard|dato=18. november 2016|side=18–19|sitat=}}</ref> Liturgi fra både [[Askenaser|askenasisk]] og [[Sefarder|sefardisk]] tradisjon gjenspeiles i Cohens melodier.<ref name=":33">{{Kilde artikkel|forfatter=Wolfson, Elliot R.|tittel=New Jerusalem glowing. Songs and poems of Leonard Cohen in a kabbalistic key|publikasjon=Kabbalah: Journal for the Study of Jewish Mystical Texts|url=|dato=|år=2006|nummer=vol 15|sider=103-153|sitat=}}</ref> Jødedommen spilte en rolle i hans tekst og musikk. Verselinjen i «Who by Fire» er tilpasset fra ''Unetanneh Tokef,'' den jødiske bønnen der gud fremstilles som en dommer som avgjør hvem som skal dø det kommende året.<ref name=":33" /> Samtidig kommer den katolske innflytelsen til syne i sanger som «Sisters of Mercy» og det blodige kors på [[Golgata]] i «Everybody Knows».<ref name=":25" /> Dylan mener det er lett å undervurdere Cohen som komponist.<ref name=":7" /> Cohens sangtekster var til dels basert på jødiske kilder, men var også inspirert av blant annet kristen og buddhistisk tradisjon.).<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen's Mysterious View of God Left This Religious Jew Breathless|avis=Haaretz|url=http://www.haaretz.com/world-news/americas/1.752607|besøksdato=2017-03-30|etternavn=Kramer|fornavn=Michael|dato=2016-11-12|side=|språk=en|sitat=}}</ref>

Cohen er blitt betegnet som rockens velkledde gentleman.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Hans siste plate høres ut som en dødsmesse, som et farvel til verden»|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/kultur/hans-siste-plate-hores-ut-som-en-dodsmesse-som-et-farvel-til-verden/65062788|besøksdato=2016-11-29|etternavn=Wandrup|fornavn=Fredrik|dato=2016-11-11|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/kultur/musik/leonard-cohen-nachruf-zum-tod-des-musikers-a-1120810.html|tittel=Zum Tod von Leonard Cohen: Der ewige Gentleman|besøksdato=2016-11-29|forfattere=|dato=11. november 2016|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":24">{{Kilde avis|tittel=Death of a ladies' man: Leonard Cohen showed romantics like me how to live and love|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/men/thinking-man/death-of-a-ladies-man-leonard-cohen-showed-romantics-like-me-how/|besøksdato=2016-12-01|etternavn=Ross|fornavn=Chris|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Han fikk tilnavn som «the high priest of pathos»<ref>{{Kilde avis|tittel=Looking at Leonard Cohen's darkness misses the warmth of his words|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/musicblog/2016/nov/11/leonard-cohen-darkness-warmth-words-language-light|besøksdato=2016-11-29|etternavn=Barton|fornavn=Laura|dato=2016-11-11|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.economist.com/prospero/2016/11/14/a-tribute-to-leonard-cohen-the-high-priest-of-pathos|tittel=Closing time – A tribute to Leonard Cohen, the “high priest of pathos” {{!}} Prospero {{!}} The Economist|besøksdato=2019-12-10|forfattere=|dato=14. november 2016|språk=en|verk=www.economist.com|forlag=|sitat=}}</ref> og «goodfather of gloom». Samtidig var han kjent for sin blanding alvor og humor, ofte tørrvittig, mørk og ironisk. Han var kjent som en perfeksjonist og var svært nervøs for å opptre på scenen, noen ganger slik at han ga opp og gikk av scenen.<ref name=":7" />

====Bakgrunn====
I 1958 fremførte Cohen egne dikt i en jazzklubb i Montreal. Han opptrådte sammen med et jazzband og resiterte diktene sine dels som sanger.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 73.</ref> I 1965 eller 1966 skal han spilt plater av [[Bob Dylan]] og erklært at han skulle bli den canadiske Dylan (ifølge Cohen selv ordla han seg ikke slik, men han gjorde det klart at Dylan var et forbilde<ref>Burger, J. (2014).'' Leonard Cohen on Leonard Cohen: Interviews and Encounters.'' Chicago Review Press.</ref>). Cohen sa selv at han ha ikke hadde planer om å bli «singer-songwriter», han ville i stedet skrive [[countrymusikk]]. Tidlig i 1960-årene skal han ha drømt å spille inn plater. Under en diktopplesning i New York i februar 1966 avsluttet han med å synge «Stranger Song». Cohen uttalte at det for ham ikke var noe forskjell på sang og dikt, og alt han skrev hadde gitar til i hans hode. Lite inntekt fra forfattervirksomheten var avgjørende for at Cohen satset på musikk. Cohen kunne ikke lese noter.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 155–157.</ref> 

Han utformet plateomslagene selv, blant annet med egne fotografier.<ref name=":35" /> Han spøkte selv med sin egen begrensede vokalprestasjoner: «Det er bare i et land som dette at jeg kan vinne pris for beste vokalist.» (den canadiske Juno Awards utdelingen 1992).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 408</ref> Cohen kompenserte for sin begrensede stemme med kvinnelig kor.<ref name=":36" /> Cohen kunne bare i en viss grad følge en melodilinje og de enkle akkordene i de tidlige sangene var lettere for ham å fremføre med sin karakteristiske snakkesynging.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 48</ref>

Tidlig i 1960-årene intervjuet Cohen, på oppdrag for ''[[Esquire]]'', [[Glenn Gould]], men ble så revet med av samtalen at han glemte å ta notater.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 538</ref>

====Platedebut====
[[File:Fanclub - Julie Felix 10.png|thumb|Sangeren [[Julie Felix]] ga ut Cohens «Hey, that's no way to say goodbye» og bidro til å popularisere Cohens sanger i Storbritannia. I hennes program på BBC debuterte han på britisk fjernsyn.<ref name=":41" />]]
I 1966 hadde Cohen tenkt seg til [[Nashville]] for å prøve å få jobb som musiker. På veien stanset han i New York og kom der i kontakt med det som da var den nye «folk»-musikken med [[Joan Baez]], Dylan og Judy Collins i front. I New York møtte han Mary Martin, som hadde koblet [[The Band]] med Dylan, og hun fungerte som Cohens manager og satte Cohen i kontakt med sin venn Collins.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 159.</ref> Cohen møtte [[Judy Collins]] første gang sommeren 1966.<ref name=":30">{{Kilde bok|tittel=Whispering Pines: The Northern Roots of American Music.|etternavn=Schneider|fornavn=Jason|utgiver=ECW Press|år=2009|isbn=|utgivelsessted=Toronto|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Rett etter at Collins hadde hørt sangene fremført av Cohen spilte hun dem inn selv. Et par av sangene hans, blant annet «[[Suzanne (sang av Leonard Cohen)|Suzanne]]», kom med på platen ''In My Life'' som var nesten ferdig. Den ble utgitt i november 1966 med sanger av blant andre Cohen, Dylan, Jacques Brel og [[Lennon/McCartney|Lennon]]/[[Paul McCartney|McCartney]]. Dette ga Cohen internasjonal anerkjennelse som tekstforfatter.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 179.</ref> 

Collins overtalte Cohen til selv å fremføre sangene offentlig. I New York opptrådte han første gang 22. februar 1967 i Village Theatre.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 179.</ref> På en konsert i Central Park i New York i 1967 dro hun ham opp på scenen, men han var så nervøs at han knapt klarte å synge. Et par måneder senere opptrådte på egen hånd i [[Newport Folk Festival]].<ref name=":18" /> Collins inkluderte sine versjoner av Cohens sanger på senere utgivelser, blant annet «Sisters of Mercy» (1967).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 164.</ref> Tidligere i 1966 hadde gruppen Stormy Clovers som de første begynt å fremføre Cohens sanger og Cohen oppmuntret Stormy Clovers til å tilpasse sangene til sin egen sound med blant annet elektrisk gitar.<ref name=":30" /> 

I [[1967]] debuterte han som plateartist på [[Columbia Records]] med albumet ''[[Songs of Leonard Cohen]]''.<ref name=":10" /> Judy Collins hadde presentert Cohen for den legendariske talentspeideren John Hammond på bakgrunn av sangen «Suzanne».<ref name=":9" /> Hammond hadde tidligere oppdaget Dylan og senere [[Bruce Springsteen]]. Hammond var også produsent for [[Billie Holiday]], [[Pete Seeger]] og [[Count Basie]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 177.</ref> Ifølge [[The New Yorker|''The New Yorker'']] var det [[John H. Hammond|John Hammond]] som fant ut at Cohen kunne egne seg på plate<ref name=":7" /> og utbrøt entusiastisk «Watch out, Dylan». Cohen spilte inn platen fra mai til november 1967 i tre studioer og med ulike produsenter. Platen kom på topp 20 i Storbritannia.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 183, s.220.</ref> I tillegg til Collins gjorde [[Roberta Flack]] og [[Fairport Convention]] Cohens musikk kjent for et større publikum.<ref name=":20" />
{{sitat|I get tagged as an art-song intellectual. But I've always tried to have hits.|Leonard Cohen (1980)<ref>http://www.hollywoodreporter.com/news/leonard-cohen-dead-musician-was-82-946429</ref>|align=right}}

====1960-årene====
{{sitat|...ei røyst som ikkje skapte seg, som ikkje tøffa seg, som ikkje jåla seg til, som ikkje freista å nå meg, ei røyst som ikkje ville noko, ei røyst som snakkesong for seg sjølv, ei røyst som tala for meg meir enn ho tala til meg. Samstundes var ho røysta til ein prest (cohen er hebraisk for prest) som messa medan han trøysta og lækte meg, som varma meg og henne som eg hadde krope i hi med – medan dei briljante orda blenkte i det gode myrkret.|[[Håvard Rem]]<ref name=":6" />|align=right}}
Cohen ble kjent som musiker midt i [[hippie]]tiden, men skilte seg ut ved å være litt eldre, og han hadde kort velpleid hår og konservativ dress, han var høflig og beskjeden. Cohen var ikke involvert i studentopprøret, og ble av radikale beskyldt for å være reaksjonær.<ref name=":32">{{Kilde artikkel|forfatter=Wisse, Ruth|tittel=My life without Leonard Cohen|publikasjon=Commentary|url=|dato=oktober 1995|sider=27–33|sitat=}}</ref>

Cohens debut som sanger kom få år etter at Dylan hadde gjort suksess med en uvanlig sangstemme. Med Dylan var også poeten blitt sanger og visesang-poeten ble et nytt idol. Cohen var ikke helt fornøyd med innspillingen av debutplaten, men den inneholdt sanger som ble fast innslag på repertoaret resten av karrieren.<ref name=":9" /> Debutplatens suksess fikk ikke særlig oppmerksomhet av platepraterne på radio og kom som en overraskelse.<ref name=":18" /> Omkring 1970 var han en stor stjerne i Europa, mens han i Nord-Amerika var mest kjent som poet og romanforfatter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kevin Tierney: Why I'm joining the Hallelujah chorus on Leonard Cohen|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/entertainment/music/kevin-tierney-why-im-joining-the-hallelujah-chorus-on-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-26|dato=2016-10-21|språk=en-US}}</ref> Cohen var ingen typisk rockestjerne. Han debuterte over 30 år gammel, stemmen var nasal, monoton og med et begrenset register, og de første sangene hadde ofte svært enkelt musikalsk arrangement.<ref name=":18" /><ref name=":20" />

Joni Mitchell overtalt sin daværende samboer, [[David Crosby]], til å spille Cohens neste album, ''[[Songs from a Room]]''. Cohen reiste til Los Angeles og begynte innspilling i Columbias studio der. Samarbeidet fungerte ikke. Cohen møtte i Los Angeles tilfeldigvis på [[Bob Johnston]] som var en ledende produsent på den tiden med blant annet Bob Dylans ''[[John Wesley Harding]]'', [[Simon & Garfunkel|Simon & Garfunkels]] ''[[Bookends]]'' og [[Johnny Cash]]' ''[[At Folsom Prison]]''. Platen ble innspilt i Nashville høsten 1968 under ledelse av Bob Johnston og er countrypreget. Den nådde andreplass på albumlistene i Storbritannia. Den fikk blandete anmeldelser og fikk positiv omtale for den usmykkede stilen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 217, s 235.</ref>

I september 1970 begynte innspillingen av ''[[Songs of Love and Hate]]'' i Nashville.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 260.</ref> Den inneholder blant annet sangen «Famous Blue Raincoat». Platen om ut i 1971. ''[[Montreal Gazette]]'' mener denne er på høyde på debutplaten.<ref name=":11">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: The canon|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/entertainment/music/leonard-cohen-the-canon|besøksdato=2016-11-26|dato=2016-11-11|språk=en-US}}</ref> Både ''[[Songs from a Room]]'' (1969) og ''[[Songs of Love and Hate]]'' ble produsert av Bob Johnston, som ellers arbeidet med Dylan og [[Johnny Cash]], og som laget et nakent og intimt lydbilde. Disse to platene solgte bra i Europa og kom på «Top Five» i Storbritannia. «Min kommersielle suksess bør vel betraktes som en interessant pussighet», uttalte Cohen på den tiden.<ref name=":20" /> ''Rolling Stone'' avfeide platen som «deprimert og deprimerende».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 506.</ref> ''Songs of Love and Hate'' solgte svært dårlig i USA og kom ikke engang på topp 100 listen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 266.</ref>

==== 1970–1992 ====
[[Fil:JohnLissauer.jpg|miniatyr|John Lissauer produserte ''[[New Skin for the Old Ceremony]]'' og ''[[Various Positions]]'', han var også var med som turnéleder i 1970-årene]]
Populariteten sank i 1970-årene samtidig som studioinnspillingene ble mer forseggjorte. Sangene på [[New Skin for the Old Ceremony|''New Skin for the Old Ceremony'']] (innspilt i New York og produsert av [[John Lissauer]]) er akkompangert av flere instrumenter i større arrangement, og kritikkene var mer lunkne enn tidligere. Lissauer var også med som leder for bandet på Cohens turné i Europa og Nord-Amerika 1974 og 1975.<ref name=":20" /> Platen solgte til sølv i Storbritannia og Tyskland, mens den i Nord-Amerika ikke kom inn på listene overhode.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 301</ref>

''Death of a Ladies' Man'' (1977) ble produsert av [[Phil Spector]] og blir omtalt som mer kommersiell enn tidligere utgivelser.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Stemningsfull Cohen|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. oktober 1979|side=40|sitat=}}</ref> Spectors «wall of sound» var vanskelig å forene med Cohens lavmælte, akustiske stil.<ref name=":13">{{Kilde avis|tittel=Obituary: Leonard Cohen|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-12811248|besøksdato=2016-11-26|dato=2016-11-11|språk=en-GB}}</ref> Bob Dylan og [[Allen Ginsberg]] koret på den burleske sangen «Don't Go Home with Your Hard-On».<ref>{{Kilde bok|tittel=Leonard Cohen: A Remarkable Life|etternavn=Reynolds|fornavn=Anthony|utgiver=Omnibus press|år=2012|isbn=|utgivelsessted=London|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Samarbeidet med Spector resulterte verken i særlig salg eller gode kritikker.<ref name=":16">{{Kilde avis|tittel=How Leonard Cohen's 'Hallelujah' Brilliantly Mingled Sex, Religion|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|besøksdato=2016-11-27|etternavn=|fornavn=|dato=3. desember 2012|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161202052042/http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|url-status=yes}}</ref> I USA var kritikerne imøtekommende og beskrev albumet som en uvanlig hybrid.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 327</ref> Dette var Spector i sin mest ustyrlige «wagnerske periode» bemerket Cohen, som syntes at platen inneholdt mange gode sanger, men der ordene ble borte i miksingen.<ref name=":18" />

''[[Recent Songs]]'' ble spilte inn i Hollywood og utgitt i 1979. [[Jennifer Warnes]] medvirket som vokalist. ''New York Times'' vurderte albumet som et av de ti beste det året.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 336–340</ref> Ifølge ''Montreal Gazette'' var Cohen med den tilbake til normalen og med noen av de beste melodiene han laget. Albumet solgte nesten ikke i USA og Canada, i Storbritannia kom det så vidt inn på listene. Cohen selv regnet det som et av sine beste.<ref name=":11" /> Tidlig i 1980-årene laget han musikkfilmen ''[[Night Magic]]'' sammen med [[Lewis Furey]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 348</ref>
[[File:Sharon Robinson 2167 (cropped).jpg|miniatyr|[[Sharon Robinson]] samarbeidet med Cohen fra 1979 til ut på 2000-tallet. Hun medvirket som vokalist og med egne melodier særlig på ''Ten New Songs'' (2001). Foto fra turne i 2008.]]
''[[Various Positions]]'', inkludert «[[Hallelujah]]», ble opprinnelig refusert av [[Columbia Records]]<ref name=":2" /> med ordene: «This isn't pop music. We're not releasing it. This is a disaster». Karrieren var på den tiden nede i bølgedal.<ref name=":16" /> På ''Various Positions'' ble det brukt [[synthesizer]]e, og dette preget Cohens senere innspillinger.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Leonard Cohen's 'Hallelujah' Brilliantly Mingled Sex, Religion|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=3. desember 2012|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161202052042/http://www.rollingstone.com/music/news/exclusive-book-excerpt-leonard-cohen-writes-hallelujah-in-the-holy-or-the-broken-20121203|url-status=yes}}</ref> [[Jennifer Warnes]] hadde tidligere koret for Cohen, men var på denne innspillingen like fremtredende som Cohen selv og med en stemme som står i klar kontrast til Cohens begrensede register.<ref name=":16" /> [[Anjani Thomas]] medvirket som backingvokalist.<ref name=":20" /> ''Montreal Gazette'' regner ''Various Postions'' som Cohens beste etter debutalbumet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: The canon|avis=Montreal Gazette|url=http://montrealgazette.com/entertainment/music/leonard-cohen-the-canon|besøksdato=2016-11-26|dato=2016-11-11|språk=en-US}}</ref> Tekstene på ''Recent Songs'' og ''Various Positions'' var ifølge Håvard Rem tilbake i Cohens sakrale og [[sentrallyrikk|sentrallyriske]] språk. Rem mener Cohens britiskpregede oppvekst og utdanning, og særlig hans øvelse i den engelske [[sonett|sonetteformen]], har satt tydelig spor i ''Various Positions''.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 101–107</ref>

[[Jennifer Warnes]]' innspillinger av Cohens sanger på platen ''[[Famous Blue Raincoat]]'' (1987), fornyet interessen for Cohens musikk. Warnes hadde lenge bidratt i koret på Cohens konserter.<ref name=":2" /> Omkring 40 musikere, blant andre [[Stevie Ray Vaughan]], [[Michael Landau]], [[Sharon Robinson]], [[Vinnie Colaiuta]], [[Bobby King]] og [[David Lindley (musiker)|David Lindley]], bidro sammen med Warnes. Warnes spilte inn kjente sanger og sanger som Cohen ennå ikke hadde spilt inn selv. Warnes rene sangstemme fikk frem det lyrisk i sangene, ifølge Simmons. Platen ble en suksess og solgte 750&nbsp;000 kopier i USA.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 370</ref>

I 1988 sørget albumet ''[[I'm Your Man]]'' for kommersielt comeback. Norge var det første landet der hans plater gikk til topps og han fikk i 1988 [[platinaplate]] for ''I'm your man.''<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Cohen show|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=3. mai 1988|side=39|sitat=}}</ref> Innen utgangen av året hadde platen solgt 180&nbsp;000 eksemplarer i Norge. En fjerdedel av Cohens salg i Europa var i Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohen er vår mann|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=29.12.1988|side=36|sitat=}}</ref> ''I'm your man'' var Cohens største kommersielle suksess,<ref name=":9" /> og gjorde Cohen kjent for en ny generasjon.<ref name=":13" /> Innspillingen skjemmes noe av 1980-årenes stil ifølge ''Montreal Gazette'',<ref name=":11" /> andre omtaler instrumenteringen som «cheesy» <ref>http://www.thenational.ae/arts-life/music/leonard-cohen-a-unique-voice-that-spoke-to-our-strained-spirits</ref> 

''[[The Future]]'' kom i 1992 og var Cohens til da mest politiske album.<ref name=":36">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: A troubadour at Charles's court|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2006/may/21/popandrock5|besøksdato=2017-02-27|etternavn=Spencer|fornavn=Neil|dato=2006-05-21|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> ''The Future'' hadde som ''I'm Your man'' innslag av fengende melodier til dels i et muntert tempo. Albumet fikk jevnt god kritikk og solgte bra, spesielt i engelsktalende land, i USA solgte den i 250&nbsp;000 kopier.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 405–409</ref> I Norge fikk den blandete kritikker og solgte bra.<ref>Storselgerne 1991. ''NTB'', 15. desember 1992</ref><ref>Slapp. ''VG'', 13. november 1992.</ref><ref>Rafto, Egil: Nesten, Leonard... ''Bergens Tidende'', 17. november 1992.</ref>

==== 2000-årene ====
I oktober 2001 ga han ut ''[[Ten New Songs]]'', det første studioalbumet på ni år, etter at han hadde sverget på slutte å skrive musikk.<ref name=":35">{{Kilde avis|tittel=From the archives: Years of self-imposed isolation led to renaissance for Leonard Cohen|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/from-the-archives-state-of-grace/article32811767/|besøksdato=2017-02-20|etternavn=Saunders|fornavn=Doug|dato=1. september 2001|side=|språk=en-ca|sitat=}}</ref> Albumet ble innspilt i Cohens hjemmestudio i samarbeid med [[Sharon Robinson]] som medvirket både som vokalist og komponist.<ref>Leonard Cohen har forlatt sitt berg. NTB, 15. oktober 2001</ref> Tidligere var det utenkelig for Cohen å skrive sammen med andre, og ifølge ''Globe and Mails'' anmelder er Robinson den beste låtskriveren av de to.<ref name=":35" /> Fra zen-klosteret hadde Cohen med seg 250 mer eller mindre ferdige sang/dikt. Albumet fikk i hovedsak god kritikk og solgte bra i Europa. I USA solgte den lite, mens i Canada solgte den til platina og resulterte i fire Juno-priser (beste album, artist, låtskriver og video).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 448f</ref> Lydbildet var mer neddempet og mindre preget av svulmende arrangementer som i 1980- og 1990-årene.<ref>5 favoritter. ''Bergens Tidende'', 20. oktober 2010.</ref> I februar 2000 (før ''Ten New Songs'') ble konsertalbumet ''Field Commander Cohen'' med opptak fra konserter i Storbritannia i 1979 gitt ut.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 454</ref>

''[[Dear Heather]]'' kom ut i oktober 2004. Platen inneholder både standardlåten «[[Tennessee Waltz]]» og dikt fra ''Spice Box of Earth'' (1961). Albumet beskrives som hans mest eksperimentelle. Noen sanger har bare kvinnestemmer, i andre kombineres hans talestemme med kvinnestemmene. Albumet solgte bra i Europa og Canada men dårlig i USA,<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 462–466</ref> og ble da oppfattet som Cohens siste album.<ref name=":38">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: Popular Problems review – an octogenarian rejuvenated|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2014/sep/18/leonard-cohen-popular-problems-album-review|besøksdato=2017-03-10|etternavn=Petridis|fornavn=Alexis|dato=2014-09-18|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>
[[Fil:Anjani-Thomas-Blue-Alert-Front-Cover-With-Text.jpg|miniatyr|Foto av [[Anjani Thomas]] på omslaget av ''Blue Alert''. Cohen bidro med tekster og som produsent.]]
I [[2006]] utgav kjæresten [[Anjani Thomas]] soloalbumet ''Blue Alert''. Tekstene ble hentet fra Cohens notatbøker, musikken skrevet og fremført av Thomas og produsert av Cohen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Songs for small-hours lovers|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2007/apr/29/popandrock.features1|besøksdato=2017-03-05|etternavn=Empire|fornavn=Kitty|dato=2007-04-28|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Cohen reiste sammen med Anjani på lanseringsturné og introduserte henne, men medvirket ellers ikke på scenen.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 173</ref>

[[Philip Glass]] skrev musikk til Cohens tekster i ''Book of Longing''. Dette var et sceneverk som hadde premiere i Toronto 1. juni 2007 og som deretter var på en kort turné før det ble utgitt på plate. Cohen karakteriserte verket som «Glassisk». En anmelder beskrev verket som forvirrende og imponerende. Glass' forfedre var som Cohens jødiske innvandrere fra det som nå er Litauen, og Glass og Cohen hadde en felles interesse i buddisme.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 494–497</ref>

''Old Ideas'' kom ut i januar 2012. Kritikkene var jevnt over positive og albumet nådde i USA tredjeplass på Billboard-listen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 546</ref> «But if it is to be his last communiqué, at least the old smoothie's going down swinging» skreve ''The Independents'' anmelder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Album: Leonard Cohen, Old Ideas|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/reviews/album-leonard-cohen-old-ideas-6291889.html|besøksdato=2017-03-08|dato=2012-01-20|språk=en-GB}}</ref> Slates kommentator mente at Cohen ikke la særlig flid i musikken på denne, og han tok seg knapt bryet med å synge.<ref name=":39" />

''Popular Problems'' kom ut i 2014.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: bard on a wire|avis=The National|url=http://www.thenational.ae/arts-lifestyle/the-review/leonard-cohen-bard-on-a-wire|besøksdato=2017-03-10|etternavn=|fornavn=|dato=2. oktober 2014|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> Den fikk god mottakelse i blant annet ''Guardian''<ref name=":38" /> og ''Financial Times''.<ref>https://www.ft.com/content/702f40bc-3df9-11e4-b175-00144feabdc0</ref> Det er et mesterverk ifølge ''Telegraphs'' anmelder og ga toppkarakter,<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, Popular Problems, review: 'a masterpiece'|avis=Telegraph.co.uk|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/music/cdreviews/11116251/Leonard-Cohen-Popular-Problems-review-a-masterpiece.html|besøksdato=2017-03-18|språk=en}}</ref> mens ''New York Times'' var mer forbeholden i sin positive omtale.<ref>{{Kilde avis|tittel=Albums by Leonard Cohen, Otis Brown III and Lee Ann Womack|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2014/09/23/arts/music/albums-by-leonard-cohen-otis-brown-iii-and-lee-ann-womack.html|besøksdato=2017-03-18|etternavn=Chinen|fornavn=Jon Pareles, Nate|etternavn2=Caramanica|fornavn2=Jon|dato=2014-09-22|issn=0362-4331}}</ref>

Hans siste album, ''[[You Want it Darker]]'', ble lansert sytten dager før han døde.<ref name=":6" /> Tittelsporet inkluderer det hebraiske «hineni», «her er jeg» eller «jeg er klar», med henvisning til [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] som var klar til å ofre sin sønn.<ref name=":25" /> Det musikalske arrangementet er enkelt som på hans tidlige innspillinger og med inspirasjoner fra blant annet [[gospel]]. Albumet fikk meget god kritikk,<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohen nærmer seg stillheten|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/kultur/cohen-naermer-seg-stillheten/63979653|besøksdato=2017-03-18|dato=2016-10-22|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Independent's albums of the year 2016|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/best-albums-2016-beyonce-anderson-paak-frank-ocean-leonard-cohen-chance-the-rapper-a7446336.html|besøksdato=2017-03-23|dato=2016-11-29|språk=en-GB}}</ref> og beskrives som et «dystert mesterstykke»<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen's final album is a bleak masterpiece – review|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/music/news/leonard-cohen-you-want-it-darker-review/|besøksdato=2017-03-18|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|språk=en-GB|sitat=}}</ref> og en «dødsmesse».<ref name=":40" /> Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ''Thanks for the Dance'' basert på vokalopptak gjort samtidig med ''You Want it Darker''. Adam Cohen skrev melodier og arrangerte musikken. Koret fra Shaar Hashomayim-synagogen, Michael Chaves, Javier Mas og Jennifer Warnes medvirket til innspillingen. Platen har bidrag fra [[Beck]], [[Damien Rice]], [[Leslie Feist]], Bryce Dessner og Richard Reed Parry. ''Stavanger Aftenblads'' anmelder skriver at Adam Cohen har lagt seg nær farens stil og ga resultatet terningkast 5.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/article/sa-JoXjKR.html|tittel=Hva med enda mørkere? Dette er opptakene som ble liggende etter Cohens død|besøksdato=2020-01-11|forfattere=|dato=24. november 2019|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>

====Filmmusikk====
[[Fil:Rainer Werner Fassbinder & Hanna Schygulla 02.jpg|miniatyr|Den tyske regissøren [[Rainer Werner Fassbinder]] var fan av Cohen og brukte blant annet fem Cohen-sanger i ''Warnung vor einer heiligen Nutte''. Her fotografert i 1980 sammen med skuespilleren [[Hanna Schygulla]].]]
[[Robert Altman]] brukte Cohens sanger i filmen ''[[McCabe & Mrs. Miller]]'' (1971), noe som bidro til å gjøre musikken hans mer kjent. Altman var en fan av Cohen. Altman skal ha blitt inspirert av ''Songs of Leonard Cohen'' da han planla filmen og ifølge ''Rolling Stone'' er det vanskelig å tenke seg filmen uten Cohens sanger.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Leonard Cohen Helped Turn 'McCabe & Mrs. Miller' Into a Masterpiece|avis=Rolling Stone|url=http://www.rollingstone.com/movies/news/how-leonard-cohens-music-transformed-mccabe-mrs-miller-w450052|besøksdato=2016-12-01|etternavn=|fornavn=|dato=14. november 2016|side=|sitat=}}</ref><ref>{{cite book |title=Robert Altman's Soundtracks: Film, Music, and Sound from M*A*S*H to a Prairie Home Companion |first=Gayle Sherwood |last=Magee |page=61 ff |publisher=Oxford University Press |date=2014 |isbn=9780199915965 |url=https://books.google.com/books?id=MlBjBAAAQBAJ&pg=PA61}}</ref> Altman brukte Cohen i senere filmer.<ref>http://www.imdb.com/title/tt0078481/soundtrack</ref> [[Rainer Werner Fassbinder]] var fan av Cohen og brukte hans sanger i flere filmer blant annet ''[[Advarsel mot den hellige hore|Warnung vor einer heiligen Nutte]]'' (1971). [[Werner Herzog]] brukte flere av Cohens sanger i ''[[Fata Morgana (1971)|Fata Morgana]]'' (1971).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 269.</ref>

[[Lars von Trier]] brukte «Suzanne» i [[Breaking the Waves|''Breaking the Waves'']].<ref name=":29">{{Kilde www|url=http://www.rollingstone.com/movies/lists/leonard-cohen-on-screen-12-best-song-uses-w449921|tittel=Leonard Cohen on Screen: 12 Best Song Uses in Movies and TV|besøksdato=2016-12-03|forfattere=|dato=11. november 2016|verk=Rolling Stone|forlag=|sitat=}}</ref> [[Oliver Stone]] brukte tre sanger fra ''[[The Future]]'' til filmen ''[[Natural Born Killers]]''.<ref name=":2" /> [[Rufus Wainwright]] spilte inn «Hallelujah» for filmen [[Shrek|''Shrek'']] (2001)<ref name=":13" /> etter at produsenten av ''Shrek'' hadde hørt John Cales versjon brukt i ''[[Basquiat (film)|Basquiat]]'' (1996) om [[Jean-Michel Basquiat]]. I [[Watchmen (film)|''Watchmen'']] ble «Hallelujah» brukt til en erotisk scene.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Pop Culture Wore Out Leonard Cohen’s ‘Hallelujah’|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2016/09/20/arts/music/leonard-cohen-emmys-hallelujah.html|besøksdato=2016-12-03|etternavn=Murray|fornavn=Nick|dato=2016-09-19|issn=0362-4331}}</ref> Jeff Buckleys versjon av «Hallelujah» ble brukt i TV-serien [[Presidenten (TV-serie)|''The West Wing'']], ''[[Ugly Betty]]'' og ''[[Scrubs]]''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 367</ref> [[Sarah Polley]] laget filmen ''[[Take This Waltz (film)|Take This Waltz]]'' med tittel etter Cohens sang.<ref name=":29" /> ''[[Exotica (film)|Exotica]]'' (1994) av [[Atom Egoyan]] bruker «Everybody Knows» i en kjent scene. ''Variety'' oppgir minst 50 filmer med Cohen på soundtracket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen Was the Natural Born King of Movie Soundtracks|avis=Variety|url=http://variety.com/2016/film/columns/leonard-cohen-natural-born-killers-1201917170/|besøksdato=2017-03-09|etternavn=Gleiberman|fornavn=Owen|dato=2016-11-14|språk=en-US}}</ref> [[Internet Movie Database|IMDb]] oppgir i alt 242 filmer der Cohens sanger er på soundtracket.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0169552/|tittel=Leonard Cohen|besøksdato=2016-12-01|forfattere=|dato=|verk=IMDb|forlag=|sitat=}}</ref>

I 1969 var Cohen i Italia og møtte [[Franco Zeffirelli]] for å diskutere samarbeid om musikk til filmen om [[Frans av Assisi]]. Zeffirelli brukt i stedet musikk av [[Donovan]] til ''[[Fratello sole, sorella luna]]''.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 241</ref>
[[Fil:Leonard Cohen 2159.jpg|miniatyr|Leonard Cohen i 2008]]

===Rettssak mot forretningsføreren===
I [[2005]] havnet Cohen i en opphetet rettstvist med sin forhenværende forretningsfører Kelley Lynch om flere millioner dollar som var forsvunnet. Lynch ble dømt til å betale tilbake 7,3 millioner dollar<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 476</ref> (andre kilder oppgir erstatningen til 9,5 millioner dollar<ref name=":10" /><ref name=":21">{{Kilde www|url=http://www.latimes.com/local/obituaries/la-me-leonard-cohen-20161110-story.html|tittel=Leonard Cohen dies at 82, singer-songwriter of 'Hallelujah' had a literary sensibility|besøksdato=2016-11-29|forfattere=|dato=10. november 2016|fornavn=Richard|etternavn=Cromelin|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=}}</ref>) og fikk 18 måneders fengselsstraff. Cohen fikk trolig ikke pengene tilbake.<ref name=":7" /> Cohen hadde lite talent for forretninger og hadde gitt Lynch alle fullmakter, inkludert rett til å avgjøre om den medisinske behandlingen skulle avsluttes i tilfelle Cohen ble svært syk. Cohen selv hadde lite oversikt over bankkonti og kontrakter. Lynch skal også ha solgt rettighetene til Cohens tidligere verk uten hans vitende.<ref name=":14" /> Lynch ble også dømt til å holde seg unna Cohen.<ref name=":13" /> I forbindelse med saken beslagla politiet Cohen-arkivet hjemme hos Lynch. Beslaget fylte en flyttebil, og inneholdt et stort antall av Cohens notatbøker og brev fra Bob Dylan, Allen Ginsberg og Joni Mitchell.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 476</ref>

===Annet===
Cohen malte og tegnet fra han var barn, og illustrerte til dels sine egne bøker. På sin eldre dager fikk han viss anerkjennelse for denne delen av sitt virke.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: Out of the monastery and back on the road|avis=The Independent|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/features/leonard-cohen-out-of-the-monastery-and-back-on-the-road-845789.html|besøksdato=2017-03-10|dato=2008-06-15|språk=en-GB}}</ref> Noen av bildene har vært utstilt, både som rene kunstutstillinger og i salgsgalleri.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 496</ref><ref>{{Kilde www|url=http://latimesblogs.latimes.com/culturemonster/2009/02/leonard-cohen.html|tittel=Shades of Leonard Cohen|besøksdato=2017-03-09|dato=2009-02-15|språk=en-US|verk=LA Times Blogs – Culture Monster}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.cbc.ca/manitoba/scene/homepage-promo/2013/03/06/leonard-cohen/|tittel=Leonard Cohen prints on display at Mayberry Fine Art – CBC Manitoba|besøksdato=2017-03-09|språk=en|verk=www.cbc.ca}}</ref>

I [[1986]] hadde han en gjesteopptreden i en episode av fjernsynsserien ''[[Miami Vice]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0647067/|tittel=French Twist|besøksdato=2016-11-26|forfattere=|dato=2000-01-01|fornavn=|etternavn=|forlag=[[IMDb]]|sitat=}}</ref> Han fremstilte der en fransk interpolagent, og var på skjermen i vel ett minutt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen's Guest Appearance on Miami Vice Apparently Didn't Go So Well|avis=Miami New Times|url=http://www.miaminewtimes.com/music/leonard-cohens-guest-appearance-on-miami-vice-apparently-didnt-go-so-well-8916789|besøksdato=2016-11-26|etternavn=Pfeffer|fornavn=Ryan|dato=2016-11-11}}</ref> [[Michael Mann (filmregissør)|Michael Mann]], produsent for serien, er fan av Cohen.<ref name=":12" /> I 1983 skrev han og medvirket i den korte TV-filmen ''I am a hotel'' (regissert av [[Allan F. Nicholls]]).<ref name=":18" />

==Forhold til andre artister==
Cohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom andre artisters fremføring av sangene og som filmmusikk.<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=ASU professor measures impact of Leonard Cohen|avis=ASU Now: Access, Excellence, Impact|url=https://asunow.asu.edu/20161116-creativity-asu-professor-measures-impact-leonard-cohen|besøksdato=2016-11-21|dato=2016-11-16}}</ref> I tillegg til egne innspillinger har andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». «Hallelujah» er trolig en av de sangene som er oftest innspilt av andre artister, på linje med Beatles «Yesterday».<ref>https://www.ft.com/content/dfa5da50-a81e-11e6-8898-79a99e2a4de6</ref> Cohen påvirket yngre musikere som [[Tom Waits]], [[Nick Cave]], [[Jeff Buckley]], [[PJ Harvey]], [[Suzanne Vega]], [[Katie Melua]] og [[Peter Gabriel]]..<ref>{{Kilde avis|tittel=Who held a gun to Leonard Cohen's head?|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2004/sep/17/2|besøksdato=2017-03-24|etternavn=Lisle|fornavn=Tim de|dato=2004-09-16|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Suzanne Vega « American Songwriter|avis=American Songwriter|url=http://americansongwriter.com/2012/10/suzanne-vega/|besøksdato=2016-12-04|dato=2012-10-01|språk=en-US|arkiv-dato=2016-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161019074932/http://americansongwriter.com/2012/10/suzanne-vega/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://abcnews.go.com/Nightline/Playlist/peter-gabriel-favorite-songs-album/story?id=9879256|tittel=Peter Gabriel's All-Time Favorite Tracks|besøksdato=2016-12-04|forfattere=|dato=2010-03-01|fornavn=|etternavn=|verk=ABC News|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nick Cave pays tribute to Leonard Cohen: 'The greatest of them all' – NME|avis=NME|url=http://www.nme.com/news/music/nick-cave-pays-tribute-leonard-cohen-greatest-1846385|besøksdato=2016-12-04|dato=2016-11-11|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='It's perfect madness'|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2005/mar/20/popandrock1|besøksdato=2016-12-04|etternavn=Waits|fornavn=Tom|dato=2005-03-20|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.salon.com/2016/11/15/leonard-cohens-impact-from-the-60s-to-indie-rockers-and-beyond/|tittel=Leonard Cohen’s impact: From the ’60s to indie rockers and beyond|besøksdato=2017-03-24|forfattere=|dato=16. november 2016|fornavn=Scott|etternavn=Timberg|verk=Salon|forlag=|sitat=}}</ref> Cohens begrensede sangstemme sammenlignes med Caves og Waits', i tillegg til Bob Dylans, stemmer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Top ten great singers who can't sing|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/music/rockandpopmusic/6654478/Top-ten-great-singers-who-cant-sing.html|besøksdato=2016-12-04|etternavn=|fornavn=|dato=26. november 2009|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=From The Leonard Cohen Q&A In New York City « American Songwriter|avis=American Songwriter|url=http://americansongwriter.com/2014/09/leonard-cohen-qa-new-york-city/|besøksdato=2016-12-04|dato=2014-09-22|språk=en-US|arkiv-dato=2016-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161126155251/http://americansongwriter.com/2014/09/leonard-cohen-qa-new-york-city/|url-status=død}}</ref> 

===Bob Dylan===
{{sitat|Of their generation, they have the mountaintop all to themselves. (...) Through all their vicissitudes, they remain as far apart as ever in tone, topic, voice, and spirit. The differences that were there from the beginning remain differences. Dylan, the trickster, cultivates weirdness, and his talent lies in making the weird sound commonplace. Cohen, the defrocked rabbi, makes the commonplace sound weird.{{efn|I sin generasjon har de fjelltoppen helt for selv. (...) Gjennom alle sine krokveger, er de like langt fra hverandre i tone, tema, stemme og ånd som før. Forskjellene som var der fra begynnelsen, er der fortsatt. Dylan, magikeren, dyrker raritet, og hans talent ligger i å få det sære til å lyde vanlig. Cohen, den tidligere rabbi, får det vanlige til å lyde sært.}}|Todd Gitlin<ref name=":34" />|right}}
Cohen og [[Bob Dylan]] hadde parallelle og til dels sammenvevde karrierer;<ref name=":15">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: Im Kampf um Worte, Liebe, Gott|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/kultur/musik/2016-11/leonard-cohen-nachruf/komplettansicht|besøksdato=2016-11-27|etternavn=Wolff|fornavn=Fabian|dato=2016-11-11|issn=0044-2070}}</ref> de var både venner og rivaler. På samme måte som [[Joan Baez]] gjorde låtskriveren Dylan kjent, gjorde Judy Collins låtskriveren Cohen kjent, et par år senere. Cohen hadde stor respekt for Dylan og bemerket at [[Nobelprisen i litteratur|nobelprisen]] til Dylan «is like pinning a medal on Mount Everest for being the highest mountain».<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: giving Nobel to Bob Dylan like 'pinning medal on Everest'|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2016/oct/14/leonard-cohen-giving-nobel-to-bob-dylan-like-pinning-medal-on-everest|besøksdato=2016-11-18|etternavn=staff|fornavn=Guardian|dato=2016-10-14|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Tidligere hadde Cohen sagt om Dylan: «…en av de største stemmer som har talt fra hjertet på lang, lang tid. Bob Dylan er en skikkelse som dukker opp hvert tredje eller fjerde århundre».<ref>{{Kilde bok|tittel=Bob Dylan|etternavn=Rem|fornavn=Håvard|utgiver=Cappelen|år=1999|isbn=8205267553|utgivelsessted=Oslo|sider=23|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Respekten var gjensidig. Dylan introduserte [[The Bootleg Series Vol. 5: Bob Dylan Live 1975, The Rolling Thunder Revue|en fremføring av «Isis»]] med «denne er for Leonard», mens Cohen var til stede under konserten.<ref name=":20">{{Kilde bok|tittel=The Holy or the Broken Leonard Cohen, Jeff Buckley, and the Unlikely Ascent of "Hallelujah"|etternavn=Light|fornavn=Alan|utgiver=Atria/Simon & Schuster|år=2012|isbn=|utgivelsessted=New York|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Dylan forsvarte Cohen mot det han mente var urettferdig kritikk av Cohens dystre sanger. Dylan mener også at Cohen er undervurdert som komponist og at komposisjonene er mer sofistikerte enn man først får inntrykk av. Under en samtale med Cohen sa Dylan:  "As far as I’m concerned, Leonard, ''you’re'' Number 1. I’m Number Zero."<ref name=":7" /> 

Mens Dylans lyrikk beskrives som surrealistisk og preget av frie assosiasjoner, beskrives Cohens lyrikk som mer formell, skolert, klar, sakral og «liturgisk» – eller som [[bønn|bønner]] ifølge Dylan.<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://www.newyorker.com/magazine/2016/10/17/leonard-cohen-makes-it-darker|tittel=Leonard Cohen Makes It Darker|besøksdato=2016-11-18|forfattere=[[David Remnick]]|dato=17. oktober 2016|verk=[[The New Yorker]]|forlag=|sitat=My family was decent. They were good people, they were handshake people. So I never had a sense of rebellion.}}</ref><ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.207</ref><ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 100</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Nachruf auf Leonard Cohen: Tod eines Ladies-Mannes|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/pop/tod-eines-ladies-mannes-nachruf-auf-leonard-cohen-14523745.html|besøksdato=2016-11-29|etternavn=Reents|fornavn=Edo|dato=2016-11-11|issn=0174-4909}}</ref> Dersom Dylan er Shakespeare, så er Cohen [[John Donne]] skrev ''The Guardians'' kommentator: «Dylan’s lyrical gift is wild, copious, and immoderate, Cohen’s is precise, supplicatory and cloistral.» («Dylans lyriske begavelse er vill, frodig og ubeskjeden, Cohens er presis, ydmyk og klosteraktig.»)<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen is John Donne to Bob Dylan's Shakespeare|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/music/2016/nov/19/leonard-cohen-music-recalls-john-donne-poetry|besøksdato=2017-03-11|dato=2016-11-19|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Cohens beskrives som tydelig og utydelig på samme tid, og sammenlignes blant annet med [[Göran Tunström]]s.<ref name=":40">{{Kilde avis|tittel=You want it darker av Leonard Cohen – DN.SE|avis=Dagens Nyheter|url=http://www.dn.se/kultur-noje/skivrecensioner/you-want-it-darker-av-leonard-cohen/|besøksdato=2017-03-28|etternavn=|fornavn=|dato=2016-10-21|side=|språk=sv-se|sitat=}}</ref>

Forholdet mellom Dylan og Cohen er studert blant annet av David Boucher i ''Dylan and Cohen: Poets of Rock and Roll'' (2004).<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 24</ref> ''New York Times'' drøftet i 1968 med utgangspunkt i Cohen og Dylan, om poptekster kunne betraktes som poesi.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.220.</ref> Et annet fellestrekk er begrensede sangstemmer og «snakkesyngingen» der frasering av enkelstavelser og avslutning av verselinjer er like viktig som melodilinjen.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 48</ref> Gitlin mener de to er noe helt for seg selv av den generasjonen, og at de to hele tiden har vært ganske ulike. Gitlin mener også begges lyrikk kommer til kort uten musikk og at de to først og fremst er melodimakere.<ref name=":34">{{Kilde artikkel|forfatter=Gitlin, Todd|tittel=Grizzled Minstrels of Angst|publikasjon=The American Scholar|url=|dato=|nummer=Vol. 71, Issue 2|sitat=}}</ref> Cohen nevnes som en av de få popmusikere med tekster på bortimot Dylans nivå.<ref>Østbø, Stein: So long, Leonard. ''VG'', 12. november 2016</ref><ref>{{Kilde www|url=http://buffalonews.com/2016/11/01/soundcheck-the-ballad-of-lenny-bobby/|tittel=Bob Dylan and Leonard Cohen: bookends in 'new poetic expression'|besøksdato=2017-03-11|dato=2016-11-01|fornavn=Jeff|etternavn=Miers|verk=The Buffalo News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Visionär poesi hos Dylan och Cohen|avis=Svenska Dagbladet|url=https://www.svd.se/visionar-poesi-hos-dylan-och-cohen|besøksdato=2017-03-11|etternavn=Carlstedt|fornavn=Anna|dato=12. oktober 2013|side=|språk=sv|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vl.no/kultur/bob-dylan-er-tildelt-nobels-litteraturpris-1.790652|tittel=Bob Dylan er tildelt Nobels litteraturpris|besøksdato=2017-03-18|forfattere=|dato=14. oktober 2016|språk=no|verk=Vårt Land|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dylan vs Cohen|avis=Sydsvenskan|url=http://www.sydsvenskan.se/2016-12-09/dylan-vs-cohen|besøksdato=2017-03-18|etternavn=|fornavn=|dato=9. desember 2016|side=|språk=sv-SE|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard's your man: Surely Cohen is as worthy of a Nobel Prize as Dylan? – Independent.ie|avis=Independent.ie|url=http://www.independent.ie/opinion/columnists/mary-kenny/leonards-your-man-surely-cohen-is-as-worthy-of-a-nobel-prize-as-dylan-35181981.html|besøksdato=2017-03-18|etternavn=Kenny|fornavn=Mary|dato=6. november 2016|side=|språk=en|sitat=}}</ref> Andre kommentatorer mener Dylans styrke var som melodimaker, mens Cohen var den beste dikteren av de to.<ref name=":39" /> 

Ifølge Håvard Rem begynte Cohen å prøve seg som sanger før han kjente Dylan som sanger. Dylan ble som sanger kjent for et bredere publikum først sommeren 1965, da Dylan brøt gjennom med «[[Like a Rolling Stone]]». Tidligere var Dylan kjent gjennom andres fremføringer av sangene hans, og særlig av [[Joan Baez]]' tolkninger. Dylan kunne med sin begrensede sangstemme, ikke fremføre sangene på den melodiøse måten som Baez. I 1966, året etter, ville Cohen reise til Nashville for å bli musiker.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 41–48</ref>

== Konsertopptredener ==
[[Fil:Leonard Cohen - McLarenvale, South Australia - January 2009 - 7.jpg|miniatyr|Cohen med band, Javier Mas med gitar til høyre. McLarenvale, Australia, 2009]]
Cohen var lenge plaget av sceneskrekk. Da han i 1967 skulle spille sammen med Judy Collins på et anti-Vietnam-krig arrangement, stivnet han helt.<ref name=":14" />

Cohen turnerte i Europa i hippietiden tidlig i 1970-årene. På vei til en konsert i nærheten av [[Aix-en-Provence]], var veien blokkert over flere kilometer av forlatte biler. For å komme frem leide Cohen og musikerne noen hester; Cohen kom ridende inn på scenen på en hvit hingst. I England på vei til Isle of Wight holdt Cohen gratiskonsert på psykiatrisk sykehus (noe han gjentok blant annet i California).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 250</ref> Han opptrådte på [[Isle of Wight-festivalen|Isle of Wight]] («britisk [[Woodstockfestivalen|Woodstock]]») der også [[Joan Baez]], [[Jethro Tull]] og Jimi Hendrix (for siste gang) opptrådte.<ref name=":9" /> Cohen var nest sist på programmet, og lyktes med å roe ned et fiendtlig publikum (på omkring 600&nbsp;000) som var svært opphisset etter Jimi Hendrix' opptreden.<ref name=":13" /> Publikum buet på alle, unntatt Cohen, ifølge [[Kris Kristofferson]] (som ble buet av scenen tidligere i programmet).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 258</ref> Cohens opptreden er gjengitt i en dokumentarfilm utgitt i 2009.<ref name=":20" /> 

Høsten 1970 deltok han blant på en anti-Vietnam-krigkonsert på University of Madison i 1970. I desember holdt han konsert i Montreal der statsminister [[Pierre Trudeau]], Cohens gamle venn, hadde innført unntakstilstand etter [[oktoberkrisen]]. I 1972 holdt han konsert i [[Berliner Sportpalast]] der [[Goebbels]] 30 år tidligere hadde erklært «total krig».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 260, s.276</ref> Cohen ble irritert på det urolige publikumet i Sportpalast og spurte dem på tysk: «Wollt ihr den totalen Krieg?» ([[Joseph_Goebbels#Propagandamakeren_og_den_totale_krig|«Vil dere ha den totale krig?»]])<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen: "Ich werde dir sehr bald folgen"|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/2016/39/leonard-cohen-you-want-it-darker-religion/seite-2|besøksdato=2017-03-12|dato=2016-09-16|issn=0044-2070}}</ref> I 1974 og 1975, etter ''New Skin for the Old Ceremony'', gjennomførte Cohen sin største konsertturné til da.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 301</ref> Han turnerte ikke med ''Death of a Ladies Man'' fordi han ikke kunne stille seg bak albumet, og sangene måtte blant annet «avspectoriseres» før han kunne fremføre dem.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 333</ref> 
[[Fil:Maciej Zembaty 20090508.jpg|miniatyr|Maciej Zembatys gjendiktinger gjorde Cohens musikk kjent i Polen under kommunistregimet i 1980-årene. Her fotografert i Warszawa i 2009.]]
Etter ''Recent Songs'' reiste han på turné i Sverige høsten 1979; kor var Sharon Robinson (som opptrådte med Cohen for første gang) og Jennifer Warnes som hadde turnert med Cohen flere år tidligere. [[Kyozan Joshu Sasaki]], Cohens zen-lærer, reiste sammen med bandet på turneen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 336–340</ref> ''Various Positions'' ble fulgt av en omfattende turné med blant annet 77 konserter i Europa. Han holdt i 1985 også fire konserter i Polen der Cohen var kjent gjennom [[Maciej Zembaty]] som hadde gjendiktet seksti av Cohens sanger. Zembatys versjon av «The Partisan» var den uoffisielle sangen til [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]]. [[Anjani Thomas]] medvirket som vokalist på turneen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 362</ref>

Til konsertturneen for ''I'm Your Man'' ble koret supplert med [[Julie Christensen]] og [[Perla Batalla]]. Cohen holdt 60 konserter fra april 1988 i Tyskland. I Storbritannia medvirket han på [[Charles III av Storbritannia|prins Charles]]' veldedighetskonsert sammen med [[Eric Clapton]], [[Elton John]], [[Dire Straits]], [[Bee Gees]] og [[Peter Gabriel]]..<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.383</ref> Charles er selv erklært fan av Cohen.<ref name=":36" /> Turneen til ''The Future'' begynte i april 1993 med konserter i Skandinavia. Han brukte da stort sett samme band som tidligere, blant annet Batalla og Christensen. Rebecca De Mornay var med på store deler av turneen. Konsertene fikk jevnt gode kritikker, og selv om Cohen fortsatt slet med å gå på scenen, bemerket kritikerne at han var mer løssluppen og drev «artisteri».<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.414</ref> 

===Israel===
På en konsert i Jerusalem orket han ikke å gå på scenen, hvorpå publikum begynte å synge «Hevenu Shalom Aleichem» («vi bringer deg fred»).<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.280</ref> I 1973 reiste han fra Hellas til [[Israel]] (i forbindelse med [[Jom kippur-krigen]]) og ønsket å verve seg til støtte for Israel. Han endte med å opptre for styrkene ved fronten. Under beskytning søkte han ly i en skyttergrav der han delte en flaske konjakk med [[Ariel Sharon]] som viste seg å være en fan.<ref name=":14">{{Kilde www|url=http://www.scotsman.com/news/profile-leonard-cohen-1-1302477|tittel=Profile: Leonard Cohen|besøksdato=2016-11-26|forfattere=|dato=20. desember 2008|verk=[[The Scotsman]]|forlag=|sitat=}}</ref> Journalisten Matti Friedman ga i 2022 ut boken ''Who by Fire. Leonard Cohen in Sinai'' om denne episoden. Friedman fikk tilgang en av Cohens dagbøker og med det innsikt i Cohens livskrise på den tiden. Reisen til Israel i forbindelse med krigen var trolig impulsivt og han reiste tomhendt og uten gitar. Noen musikere gjenkjente Cohen på en kafe i Tel Aviv og overbeviste ham om å bli med til fronten i [[Sinaihalvøya|Sinai]] for å opptre for styrkene. Opplevelsen av brutaliteten og livsfaren ved fronten ble en fornyelse for Cohen. I 1974 skrev han «Who by Fire» (basert på en bønn til [[Jom kippur]]) på bakgrunn av opplevelsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Review {{!}} In 1973, Leonard Cohen hated his life. Then he went to a war zone.|url=https://www.washingtonpost.com/outlook/2022/04/15/1973-leonard-cohen-hated-his-life-then-he-went-war-zone/|avis=Washington Post|besøksdato=2023-02-15|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=15. april 2022}}</ref> Til låten «Lover Lover Lover» hadde han opprinnelig skrevet tekstlinjen «down to the desert to help my brothers fight». Cohen krysset [[Suez-kanalen]] like bak de israelske styrkene. Cohen selv snakket ikke om turneen og hendelsene ved fronten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/why-leonard-cohen-joined-a-war-to-sing-for-his-brothers-and-never-spoke-of-it-again/|tittel=Why Leonard Cohen joined a war to sing for his brothers, and never spoke of it again|besøksdato=2023-02-15|dato=29. mars 2022|fornavn=David|etternavn=Horovitz|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref>

I 1988 uttalte han støtte til Israels overlevelse som stat, men syntes situasjonen og voldsbruken var tragisk.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 118.</ref> I 2009 opptrådte han i Israel for første gang etter 1985, han donerte inntektene fra konserten i [[Tel Aviv]] til en israelsk-palestinsk fredsorganisasjon. Cohen ønsket også å opptre i [[Ramallah]] på [[Vestbredden]], men konserten ble avlyst fordi den ble for politisk kontroversiell.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen concert cancelled in Israel row|avis=Telegraph.co.uk|url=http://www.telegraph.co.uk/news/celebritynews/5832165/Leonard-Cohen-concert-cancelled-in-Israel-row.html|besøksdato=2016-11-19}}</ref>

===2008–2013===
[[Fil:Leonard Cohen at Edinburgh Castle 1.jpg|miniatyr|[[Edinburgh Castle]], juli 2008]]
Blant annet på grunn av pengemangel begynte han i 2000-årene å opptre etter 15 års pause. Fra mai 2008 og ut 2013 var han på en lang turné rundt hele verden. Stemmen hans var forandret (blant på grunn av sigarettrøyking) og han stemte gitarstrengene ned to trinn for å passe til den dype stemmen. Han holdt 380 konserter på fem år, det var mer enn alle konserter til sammen i årene fra debuten til 1993. Han nærmet seg da 80 år, og holdt konserter som varte over tre og opp til fire timer.<ref name=":7" /> Han begynte også å sette pris på å holde konserter og å være på reise.<ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen, Famed Singer-Songwriter, Dies at 82|avis=The Hollywood Reporter|url=http://www.hollywoodreporter.com/news/leonard-cohen-dead-musician-was-82-946429|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref> Han opptrådte i [[Norge]] fire ganger i perioden 2008–2010.
Han holdt sin siste konsert 21. desember 2013 i New Zealand.<ref name=":22" /> Sharon Robinson og [[The Webb Sisters]] var med som kor på den siste store turneen. Hattie og Charley Webb spilte også [[harpe]] og gitar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Pop Music’s Perpetual Old Man, Now 74, Is Back on the Road at the Beacon Theater|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2009/02/21/arts/music/21cohe.html|besøksdato=2016-12-01|etternavn=Chinen|fornavn=Nate|dato=2009-02-20|issn=0362-4331}}</ref> Den spanske gitarvirtuosen [[Javier Mas]] medvirket på Cohens siste turné i tre år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2010/08/07/kultur/leonard_cohen/musikk/konsert/12865914/|tittel=«Himmelsk hitparade»|besøksdato=2016-12-03|forfattere=|dato=7. august 2010|fornavn=Fredrik|etternavn=Wandrup|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.lne.es/sociedad-cultura/2011/10/17/javier-cohen-honor-premiado-tierra-poetas/1143694.html|tittel=Javier Mas: «Para Cohen es un honor ser premiado en esta tierra de poetas» – La Nueva España – Diario Independiente de Asturias|besøksdato=2016-12-03|forfattere=|dato=17. oktober 2011|fornavn=La Nueva|etternavn=España|verk=www.lne.es|forlag=|sitat=}}</ref> Javier Mas hadde et par år tidligere medvirket på et spansk hyllestalbum.<ref>{{Kilde www|url=http://www.heraldo.es/noticias/cultura/javier_mas_aragones_universo_cohen.html|tittel=Javier Mas, un aragonés en el universo de Cohen|besøksdato=2016-12-03|forfattere=|dato=29. desember 2008|fornavn=|etternavn=|verk=heraldo.es|forlag=|sitat=}}</ref> 

Turneen ble innledet med en rekke konserter øst i Canada (først i [[Fredericton]]), i små lokaler med plass til noen hundre tilhørere, og publikum var til dels sterkt beveget. Det første store lokalet var Toronto, og Webb-søstrenes fremføring av «If It Be Your Will» imponerte publikum. ''Rolling Stone'' kalte konserten «overveldende». Cohen og bandet opptrådte også på [[Glastonbury]]-festivalen med et publikum på hundre tusen, og Cohens opptreden ble beskrevet som et høydepunkt på festivalen. Senere sommeren 2008 holdt de konsert i [[The O<sub>2</sub> Arena]] i London med et publikum på 20&nbsp;000. I 2009 fortsatte turneen i Australia, New Zealand og USA (i New York ble billetter solgt på svartebørsen for opp til 500–700 dollar), og flere konserter i Europa og Tyrkia. De to første årene av turneen innbragte over 50 millioner dollar brutto. I 2010 fortsatte Cohen med konserter i Europa, Australia, Kambodsja, Hawaii og Nord-Amerika.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 512–522</ref> Turneen var et nytt comeback for Cohen, blant annet i USA, der han tidligere hadde blitt lavt vurdert. De tidligere turneene var preget av stort inntak av rusmidler (amfetamin, LSD og alkohol). På denne siste store turneen lot han til og med være å røyke.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 533–536</ref>

=== Norge ===
{{sitat|Det er mange ting som gjev Cohen særpreg som kunstnar, men at ein etablert, seriøs forfattar går bort og vert megastjerne på pophimmelen, er eineståande. Dette spennet eller denne fordoblinga av karrieren hans vert ikkje mindre drastisk av at han som lyrikar har Yeats og Lorca som ideal og musikalsk skal ha skildra seg sjølv som countrysongar. Dette kan vera ei av forklaringane på at songtekstane hans ikkje sjeldan er like utilgjengelege som mykje av musikken hans er innsmigrande.|[[Kaj Skagen]]<ref>Skagen, Kaj: 7800 gudlause nordmenn. ''Dag og tid'', 14. september 2012, s. 32.</ref>|align=right}}
Han opptrådte over 15 ganger i Norge (17 ganger ifølge Dagsavisen<ref>http://www.dagsavisen.no/kultur/leonard-cohen-sjarmor-poet-og-musiker-1.803691</ref>) og sist i [[Oslo Spektrum]] 20. august [[2013]]. 

* 29. mai 1976: [[Chateau Neuf]], Oslo. Helt på slutten av denne konserten ble lokalet utsatt for en bombetrussel, og publikum måtte evakuere. Cohen forlot bygningen ca. en halvtime senere, og oppdaget at det fortsatt stod en gruppe mennesker utenfor. Han holdt deretter en liten ekstrakonsert på gresset bak Chateau Neuf for denne gruppen av ivrige fans.<ref>{{Kilde www|url=https://itunes.apple.com/no/podcast/morgenkaseri-v-terje-nordby/id252308921?i=1000109970879&l=nb&mt=2|tittel=NRK – Morgenkåseriet av NRK på iTunes|besøksdato=2016-11-12|asin-tld=|forfattere=Terje Nordby|dato=2012-01-27|format=MP3|program=Morgenkåseriet|forlag=NRK|sitat=|type=Radio/Podkast}}</ref><ref name=":3" />
* 15. oktober 1979: [[Oslo Konserthus]]<ref name=":3" />
* 6. februar 1985: [[Sentrum kino]], Oslo<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Mye sol, men lite futt på Kalvøyafestivalen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. juli 1985|side=44|sitat=}}</ref>
* 30. juni 1985: [[Kalvøyafestivalen]], Oslo<ref name=":5" />
* 1.<ref>{{Kilde avis|tittel=17. mai for mye for Konserthuset|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=10. mai 1988|side=3|sitat=}}</ref> og 7. mai 1988: Oslo Konserthus<ref name=":4" />
* 3. og 4. mai 1988: [[Grieghallen]], [[Bergen]]<ref name=":4" />
* 6. mai 1988: [[Kongeparken]], [[Ålgård]]
* 26. juni 1988: Kalvøyafestivalen<ref>{{Kilde avis|tittel=Het, tett og glitrende Kalvøyfestival|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. juni 1988|side=39|sitat=}}</ref>
* 28. juni 1988: [[Nygårdsparken]], Bergen<ref>{{Kilde avis|tittel=Absolutt sexy!|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=29.6.1988|side=40|sitat=}}</ref>
* 1. mai 1993: [[Oslo Spektrum]]
* 1. juli 2008: [[Bislett stadion]], Oslo<ref>{{Kilde avis|tittel=Vår mann på Bislett|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Var-mann-pa-Bislett-289602b.html|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=2. juli 2008|side=|sitat=}}</ref>
* 16. juli 2009: [[Langesund]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2009/07/17/kultur/musikk/leonard_cohen/konsert/konserter/7240820/|tittel=En stemme i svart hatt|besøksdato=2016-11-29|forfattere=|dato=|fornavn=Fredrik|etternavn=Wandrup|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>
* 17. juli 2009 [[Moldejazz]] ([[Romsdalsmuseet]]), [[Molde]]<ref>{{Kilde avis|tittel=BILDER: Leonard Cohen på Romsdalsmuseet|avis=rbnett.no|url=http://www.rbnett.no/kultur/moldejazz/article6336085.ece|besøksdato=2016-11-26|dato=2009-07-17|språk=nb-NO|arkiv-dato=2016-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161126194746/http://www.rbnett.no/kultur/moldejazz/article6336085.ece|url-status=yes}}</ref>
* 6. august 2010: Oslo Spektrum
* 28. august 2012: [[Koengen]], Bergen<ref>{{Kilde avis|tittel=Maktdemonstrasjon fra Cohen|avis=Bergens Tidende|url=http://www.bt.no/kultur/Maktdemonstrasjon-fra-Cohen-245194b.html|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=29. august 2012|side=|sitat=|arkiv-dato=2016-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161126194522/http://www.bt.no/kultur/Maktdemonstrasjon-fra-Cohen-245194b.html|url-status=død}}</ref> konserten varte i 4 timer med omkring 12.000 tilstede.<ref>Skagen, Kaj: Ein rabbi i Bergen. ''Dag og tid'', 31. august 2012.</ref>
* 29. august 2012: [[Fredriksten]], [[Halden]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Cohen er mannen|avis=Fredrikstad Blad|url=http://www.f-b.no/kultur/kultur/cohen-er-mannen/s/2-2.952-1.7513982|etternavn=|fornavn=|dato=31. august 2012|side=|sitat=}}</ref>
* 20. august 2013: [[Oslo Spektrum]], [[Oslo]]<ref>http://www.aftenposten.no/osloby/byliv/Aldrende-mann-vant-vare-hjerter-99650b.html</ref>

== Verkliste ==
{{sitat|Seriousness, rather than depression is, I think, the characteristic of my work. <br>
(Alvor, snarere enn depresjon, tror jeg, er typisk for mitt arbeid.)|Leonard Cohen|align=right}}

=== Bibliografi ===
* 1956: ''Let Us Compare Mythologies'', dikt
* 1961: ''The Spice-box of Earth'', dikt
* 1963: ''The Favorite Game'', roman (på norsk 1972: ''Yndlingsleken'', oversatt av [[Kaj Skagen]], Tiden forlag)
* 1964: ''Flowers for Hitler'', dikt
* 1966: ''Beautiful Losers'', roman (på norsk 1973: ''[[Skjønne tapere]]'')
* 1966: ''Parasites of Heaven'', dikt
* 1968: ''Selected Poems: 1956&ndash;1968'', utvalgte dikt (samt noen nye)
* 1972: ''The Energy of Slaves'', dikt (på norsk 1989: ''Slavenes energi'', oversatt av Håvard Rem, Cappelen forlag)
* 1978: ''Death of a Lady's Man'', dikt
* 1984: ''Book of Mercy'', dikt (på norsk 1985: ''Nådens bok'', oversatt av [[Håkon Harket]] og Henning K. Dahl, ExLibris forlag)
* 1993: ''Stranger Music'', utvalgte (og omskrevne) dikt og sanger
* 2006: ''Book of Longing'', dikt og tegninger (på norsk: ''Lengselens bok'', gjendiktet av blant andre [[Frode Grytten]], [[Ragnar Hovland]], [[Nils-Øivind Haagensen]], [[Linda Klakken]], [[Per Ivar Martinsen]] og [[Lars Lillo-Stenberg]])
* 1988: ''Kjærlighet og hat: utvalgte dikt'', til norsk ved [[Håvard Rem]]. Cappelen forlag

=== Diskografi ===
{{sitat|«Sisters of Mercy» is verse after verse of four distinctive lines, in perfect meter, with no chorus, quivering with drama. The first line begins in a minor key. The second line goes from minor to major and steps up, and changes melody and variation. The third line steps up even higher than that to a different degree, and then the fourth line comes back to the beginning. This is a deceptively unusual musical theme, with or without lyrics. But it's so subtle a listener doesn't realize he's been taken on a musical journey and dropped off somewhere, with or without lyrics.{{efn|«Sisters of Mercy» er strofe etter storfe med fire distinkte linjer, metrisk perfekte, uten kor, skjelvende av drama. Den første linjen begynner i moll. Den andre linjen går fra moll til dur og går opp, og skifter melodi og variasjon. Den tredje linjen går ytterligere opp, og så går den fjerde linjen tilbake til start. Dette er et uvanlig musikalsk tema, med eller uten tekst. Men det er så subtilt at lytteren ikke merker at han har vært med på en musikalsk reise og satt av et sted, med eller uten tekst.}}|Bob Dylan<ref name=":7" />|align=right}}
[[Fil:New skin for the old ceremony.jpg|miniatyr|Plateomslaget for ''New Skin for the Old Ceremony'' (1974)]]
(alle på Columbia Records)
* 1967: ''[[Songs of Leonard Cohen]]''
* 1969: ''[[Songs from a Room]]''
* 1971: ''[[Songs of Love and Hate]]''
* 1973: ''[[Live Songs]]'' (konsertalbum)
* 1974: ''[[New Skin for the Old Ceremony]]''
* 1977: ''[[Death of a Ladies' Man]]'' (først utgitt på [[Warner Bros.|Warner Communications]])
* 1979: ''[[Recent Songs]]''
* 1984: ''[[Various Positions]]''
* 1988: ''[[I'm Your Man]]''
* 1992: ''[[The Future]]''
* 1994: ''[[Cohen Live: Leonard Cohen in Concert]]'' (konsertalbum)
* 2001: ''Field Commander Cohen: Tour of 1979'' (konsertalbum)
* 2001: ''[[Ten New Songs]]''
* 2004: ''[[Dear Heather]]''
* 2009: ''Live in London'' ([[CD]]/[[DVD]])
* 2010: ''Songs from the Road'' (CD/DVD) (konsertalbum)
* 2012: ''Old Ideas''
* 2014: ''Popular Problems''
* 2016: ''[[You Want It Darker]]''<ref name="Wandrup (2016)"/>
* 2019: ''Thanks for the Dance'' (vokalen ble spilt inn samtidig som ''You Want It Darker'')<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/71843779|tittel=Overrasket alle etter sin død|besøksdato=2020-01-11|forfattere=|dato=2019-11-22|fornavn=Øyvind|etternavn=Rønning|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Utgangspunktet var ikke det enkleste. Cohen døde før han fikk fullført det som er blitt til «Thanks For The Dance». Vokalen til hans 15. studioalbum ble spilt inn samtidig med det gripende albumet «You Want it Darker», utgitt 19 dager før han døde i november 2016.}}</ref>

De tre første albumene ble utgitt i [[remaster|remastret]] utgave med bonusspor i 2007.

=== Samlealbum ===
* 1975: ''The Best of Leonard Cohen / Greatest Hits''
* 1980: ''Liebesträume – Leonard Cohen singt seine schönsten Lieder''
* 1989: ''So Long, Marianne''
* 1997: ''More Best of Leonard Cohen''
* 2002: ''The Essential Leonard Cohen'' (dobbeltalbum)
* 2008: ''The Collection''
* 2009: ''Greatest Hits''
* 2011: ''The Complete Studio Albums Collection''

== Innspillinger med andre artister ==
[[Kirkelig Kulturverksted]] lanserte i 1993 hyllestalbumet ''Hadde månen en søster: Cohen på norsk''. Tekstene ble gjendiktet av [[Håvard Rem]] og fremført av blant andre [[Kirsten Bråten Berg]] og [[Kari Bremnes]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Norske artister hyller Leonard Cohen|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Norske-artister-hyller-Leonard-Cohen-608829b.html|besøksdato=2016-11-11|etternavn=|fornavn=|dato=11. november 2016|side=|sitat=}}</ref>

Nederlandske [[Avalanche Quartet]] har spesialisert seg på fremføring av Cohens sanger.<ref>http://www.destentor.nl/regio/deventer/muziek-leonard-cohen-herklinkt-in-theater-bouwkunde-1.6891897</ref> [[Nick Cave]] begynte å høre Cohen i tenårene og hadde Cohens «Avalanche» som første spor på debutplaten ''[[From Her to Eternity]]''. Hyllestalbumet ''I'm your fan'' ble utgitt i 1991 med 18 sanger skrevet av Cohen og covret av Pixies, Nick Cave, R.E.M., Lloyd Cole, Ian McCulloch og John Cale. Cohen selv satte stor pris på innspillingen.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 401</ref> I 2004 ga Collins ut ''Democracy: Judy Collins sings Leonard Cohen'' et album med samtlige av hennes innspillinger av Cohens sanger.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 498</ref>
{{sitat|He worked with what he’d got. Simple chords on his guitar, which he wished he could play better. A finger or two on a keyboard. His “golden voice”, a wry joke (for yes, he often joked, when he could raise his brooding eyes out of his despair). He was a singer in the lesser choirs, ordained to raise his voice so high and no higher; though certainly low and, after decades of Marlboro Lights, yet lower.{{efn|Han arbeidet med det han hadde. Enkle akkorder på en gitar, som han ønsket han kunne ha spilt bedre. Et par fingre på keyboardet. Sin «gyldne stemme», en tørr vits (ja, han vitset ofte, når han kunne løfte det sørgmodige blikket fra mismotet.) Han var en sanger i det lave koret, stemmen nådde ikke høyt, men dypt, og etter år med Marlboro Lights, enda dypere.}} |[[The Economist]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Obituary: Leonard Cohen died on November 7th|avis=The Economist|url=http://www.economist.com/news/obituary/21710226-novelist-poet-and-singer-was-82-obituary-leonard-cohen-died-november-7th|etternavn=|fornavn=|dato=19. november 2016|side=|sitat=}}</ref>|align=right}}
Ifølge nettsiden leonardcohenfiles.com finnes over 3.000 cover-innspillinger av Cohens sanger.<ref name="Arjatsalo ''et al.'' (2011)"/> Cohen ble gjennom Judy Collins versjon av «[[Suzanne]]» og den har senere blitt spilt av mange andre artister. «[[Hallelujah]]» er trolig den som i spilt av flest artister med [[Bob Dylan]] som den første i 1988.<ref name=":6" /> Andre coverversjoner inkluderer:
* «Bird on the Wire» innspilt eller fremført av [[Fairport Convention]],<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Six of the best Leonard Cohen covers|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-37940067|besøksdato=2016-11-17|etternavn=Savage|fornavn=Mark|dato=2016-11-11|språk=en-GB}}</ref> [[Johnny Cash]], [[Joe Cocker]], [[Jennifer Warnes]]
* «Everybody Knows» innspilt av [[Don Henley]], [[Bette Midler]], Rufus Wainwright<ref name=":24" />
* «First We Take Manhattan» innspilt av [[Joe Cocker]], [[R.E.M.]]<ref name=":1" />
* «[[Chelsea Hotel No. 2]]» med blant andre [[Lana Del Rey|Lana del Rey]]<ref name=":1" /> og [[Regina Spektor]]<ref>http://www.telegraph.co.uk/culture/music/rockandpopmusic/10132273/Leonard-Cohen-10-great-covers.html</ref>
*«[[Hallelujah]]» med blant andre [[John Cale]], [[Jeff Buckley]], [[Alexandra Burke]], [[Bob Dylan]], [[Brandi Carlile]], [[Regina Spektor]], [[Willie Nelson]], [[Susan Boyle]], [[Tim Minchin]], [[Myles Kennedy]], [[Bono]] og kvarteten [[Espen Lind]], [[Kurt Nilsen]], [[Alejandro Fuentes]] og [[Askil Holm]]
* «In My Secret Life» innspilt på plate av blant andre [[Katie Melua]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Katie Melua und ein perfekter Sommerabend|avis=FOCUS Online|url=http://www.focus.de/panorama/boulevard/musik-katie-melua-und-ein-perfekter-sommerabend_aid_779057.html|besøksdato=2017-03-22|etternavn=Online|fornavn=FOCUS|språk=de|arkiv-dato=2017-03-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170323054537/http://www.focus.de/panorama/boulevard/musik-katie-melua-und-ein-perfekter-sommerabend_aid_779057.html|url-status=yes}}</ref> (''[[Pictures]]'', 2009) og [[Eric Burdon]] (2004)
*«Dance Me to the End of Love» med Perla Batalla (2005)
* «The Future» innspilt av [[Daniel Lanois]].<ref>{{Kilde avis|tittel=The Future|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=Vågnes|fornavn=Øyvind|dato=10. februar 2017|side=41|sitat=}}</ref>
* «Hey, That's no Way to Say Goodbye» innspilt av [[Roberta Flack]]<ref>http://www.rollingstone.com/music/pictures/10-great-leonard-cohen-covers-w449848/roberta-flack-hey-thats-no-way-to-say-goodbye-1969-w449858</ref>
*"Spurv på en snor" med Hanna-Maria og [[Magnus Grønneberg]] (2013)
*«Ain't No Cure for Love» med [[Ane Brun]] på albumet ''Cohen – Scandinavian report'' (2009)<ref>https://www.amazon.co.uk/Aint-No-Cure-For-Love/dp/B002WYMDZ2</ref>
[[Fil:AvalancheQuartet 2013 01.jpg|miniatyr|Den nederlandske gruppen Avalanche Quartet har spesialisert seg på innspilling og fremføring av Cohens sanger.]]
=== Hyllestalbumer ===
(utvalg)
* 1987: ''Famous Blue Raincoat'', [[Jennifer Warnes]]
* 1991: ''I'm Your Fan (Tribute to Leonard Cohen)'' med blant andre [[Nick Cave]], [[R.E.M.]], [[Lloyd Cole]] og [[Pixies]].<ref name=":2" /> Albumet ble til på initiativ fra et fransk rockemagasin.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.430</ref> 
* 1993: ''[[Hadde månen en søster: Cohen på norsk]]'', gjendiktet av [[Håvard Rem]], fremført av blant andre [[Claudia Scott]], [[Liz Tove Vespestad]], [[Kari Bremnes]], [[Sidsel Endresen]] og [[Kirsten Bråten Berg]], akkompagnert av [[CC Cowboys]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Fornøyd Leonard Cohen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=4. november 1993|side=|sitat=}}</ref>
* 1995: ''Tower of Song: The Songs of Leonard Cohen'', diverse artister, blant annet [[Elton John]], [[Sting]] med [[The Chieftains|Chieftains]], [[Billy Joel]], [[Suzanne Vega]], [[Tori Amos]], [[Don Henley]] og [[Peter Gabriel]]<ref name=":21" /> samt [[Bono]] som fremfører Hallelujah.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thestar.com/entertainment/2016/11/11/10-versions-of-leonard-cohens-hallelujah-you-need-to-hear.html|tittel=10 versions of Leonard Cohen’s ‘Hallelujah’ you need to hear {{!}} Toronto Star|besøksdato=2016-11-29|forfattere=11. november 2016|dato=|verk=thestar.com|forlag=|sitat=}}</ref> Dette albumet ble til på initiativ av Cohens manager mens Cohen var i klosteret.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.430</ref> 
* 2002: ''Leonard Cohen på svenska'', [[Jan Erik Lundqvist]]
* 2006: ''Leonard Cohen: I'm Your Man'', diverse artister
* 2007: ''Acordes con Leonard Cohen'', med blant andre Adam Cohen og Javier Mas.<ref>http://lasvegassun.com/news/2009/nov/11/leonard-cohen-back-limelight-after-15-years/</ref>

== Priser og utmerkelser ==
{{sitat|Put simply, if I could write like that, I would.<br>
(For å si det enkelt, hadde jeg kunnet skrive slik ville jeg gjort det.)|[[Salman Rushdie]] da han overrakte PEN-prisen (2012)<ref name="PENaward" />|align=right}}
{{sitat|As we make our way toward the finish line that some of us have already crossed, I never thought I'd get a Grammy award. In fact, I was always touched by the modesty of their interest.{{efn|Mens vi er på vei mot sluttstreken som noen av oss allerede har krysset, trodde jeg aldri at jeg ville få en Grammy. Jeg har faktisk alltid vært rørt av deres beskjedne interesse. }}|Cohen da han mottok [[Grammy]] for Lifetime Achievement i 2010<ref>{{Kilde www|url=https://www.thejc.com/news/world/leonard-cohen-s-lifetime-achievement-grammy-1.13780|tittel=Leonard Cohen's lifetime achievement Grammy|besøksdato=2017-03-08|forfattere=|dato=1. februar 2010|verk=The Jewish Chronicle|forlag=|sitat=}}</ref>|align=right}}
* 1964: Prix litteraire du Québec (4000 dollar) for ''Favourite Game''.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 44</ref>
* 1969: Den canadiske generalguvernørens litteraturpris, for ''Selected Poems'' (avslått)<ref name=":10" />
* 1971: Æresdoktor ved Universitetet i Halifax.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 266.</ref>
* 1991: Officer of the [[Order of Canada]].<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 403.</ref>
* 1992: Ærestittel i litteratur fra McGill universitetet.<ref name=":10" />
* 1993: Tildelt [[Juno Award]] (første av fem ganger)<ref name=":10" />
* 1993: Generalguvernørens Performing Arts Award for livslang innsats<ref name=":10" />
* 2002: ''Companion'' av [[Order of Canada|Canadaordenen]]<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 461.</ref>
* 2006: Cohen innlemmet i Canadian Songwriters Hall of Fame<ref name=":10" />
* 2008: Innlemmet i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref name=":10" />
* 2008: Storoffiser av [[Québecs nasjonalorden]]<ref>[https://www.ordre-national.gouv.qc.ca/membres/membre.asp?id=2412 «Leonard Cohen (1934 – 2016)»] {{Wayback|url=https://www.ordre-national.gouv.qc.ca/membres/membre.asp?id=2412 |date=20170216214932 }}, Ordre national du Québec. Lest 22. mars 2017.</ref>
* 2010: Tildelt [[Grammy Award|Grammy]] for Lifetime Achievement, og innlemmet i [[Songwriters Hall of Fame]].<ref name=":10" />
{{sitat|Poetry comes from a place that no one commands, that no one conquers. So I feel somewhat like a charlatan to accept an award for an activity which I do not command. In other words, if I knew where the good songs came from I would go there more often.|align=right|Cohen da han mottok fyrsten av Asturias pris i 2011<ref>http://www.fpa.es/multimedia-en/videos/speech-by-leonard-cohen-in-the-2011-ceremony2257.html</ref>}}
* 2011: [[Fyrsten av Asturias' pris for litteratur]]<ref name="Award2011"/> utdelt i en stor seremoni med kongefamilien tilstede.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lne.es/sociedad-cultura/2011/10/21/cohen-desvela-mentor-obra-joven-espanol-medio-siglo/1145977.html|tittel=Cohen desvela que el mentor de su obra fue un joven español hace medio siglo – La Nueva España – Diario Independiente de Asturias|besøksdato=2017-02-27|forfattere=|dato=21. oktober 2011|fornavn=|etternavn=|verk=La Nueva España|forlag=|sitat=}}</ref> Lorcas niese takket Cohen for at han var ambassadør for Lorca.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 542.</ref>
* 2012: [[Glenn Gould-prisen]] for unik og livslangt bidrag til kunsten,<ref name=":10" /> prisen på 50.000 dollar donerte Cohen til Canadian Council of Art.<ref>{{Kilde avis|tittel=Leonard Cohen accepts Glenn Gould Prize, gives away the $50,000|avis=The Globe and Mail|url=http://www.theglobeandmail.com/arts/music/leonard-cohen-accepts-glenn-gould-prize-gives-away-the-50000/article4178624/|besøksdato=2017-03-09|etternavn=|fornavn=|dato=15. mai 2012|side=|språk=en-ca|sitat=}}</ref>
* 2012: [[PEN]] New England, Song Lyrics of Literary Excellence Award (sammen med [[Chuck Berry]], juryen besto av blant annet Bono, [[Rosanne Cash]], [[Elvis Costello]] og Rushdie)<ref name="PENaward">{{Kilde avis|tittel=Chuck Berry, Leonard Cohen Get First PEN Songwriting Awards|avis=[[Rolling Stone]]|url=http://www.rollingstone.com/music/news/chuck-berry-leonard-cohen-get-first-pen-songwriting-awards-20120227|besøksdato=2016-11-26|etternavn=|fornavn=|dato=27. februar 2012|side=|sitat=}}</ref>
* 2012: Prix Denise-Pelletier<ref name=":19" />

==Dokumentarer og biografier==
I 1965 laget Donald Brittain og Don Owen en 40 minutter lang dokumentar om Cohen mens han bare var kjent som forfatter<ref>{{Kilde www|url=http://onf-nfb.gc.ca/en/our-collection/?idfilm=11122|tittel=Ladies and Gentlemen... Mr. Leonard Cohen|besøksdato=2016-12-01|forfattere=|dato=2015-11-18|fornavn=|etternavn=|verk=|forlag=National Film Board of Canada|sitat=|arkiv-dato=2016-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161202040611/http://onf-nfb.gc.ca/en/our-collection/?idfilm=11122|url-status=yes}}</ref> (filmen skulle etter planen også omhandle Cohen tre poeter fra en generasjon eldre).<ref name=":32" /> [[University of Toronto]] kjøpte originalmanus til ''Beautiful Losers'' for 6000 dollar, en stor sum den gangen.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 46</ref> Tony Palmer laget dokumentarfilm ''Bird on a Wire'' av Cohens turne i Europa i 1972<ref name=":18" /> (lansert i 1974).<ref>http://www.imdb.com/title/tt0251613/</ref> Filmen ble vist kort tid på kino og deretter på tysk fjernsyn og var deretter forsvunnet i flere tiår.<ref>[[#refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 293.</ref> Konserten på Isle of Wight i 1970 er dokumentert i en dokumentarfilm utgitt i 2009.<ref>http://www.imdb.com/title/tt1604116/</ref>

Harry Rask laget dokumentaren ''Song of Leonard Cohen'' som ble vist på canadisk TV i 1980.<ref>[[#ref=refSimmons2013|Simmons (2013)]] s.343</ref> Det ble laget en svensk og en fransk fjernsynsdokumentarer om Cohen mens han var i klosteret. Nettsiden leonardcohenfiles.com ble etablert i 1995 og blir drevet fra Finland. Cohen begynte å samarbeid med personene bak nettsiden og forsynte dem med originalt stoff blant annet tidlige versjoner av tekster til sanger som «Suzanne».<ref>[[#ref=refSimmons2013|Simmons (2013)]] s. 432–435</ref> Lian Lunson lanserte i 2006 dokumentarfilmen ''Leonard Cohen: I'm Your Man'' der Cohen selv og relaterte musikere som Nick Cave, [[Kate McGarrigle]], [[Antony Hegarty]] og Rufus Wainwright medvirket blant annet ved en hyllestkonsert i [[Operahuset i Sydney]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt0478197/|tittel=Leonard Cohen: I'm Your Man|besøksdato=2017-03-16|forfattere=|dato=2006-07-28|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|fornavn4=|etternavn4=|forlag=IMDb|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='Leonard Cohen: I'm Your Man': A Documentary Song of Praise|url=https://www.nytimes.com/2006/06/21/movies/21leon.html|avis=The New York Times|dato=2006-06-21|besøksdato=2021-08-06|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Stephen|etternavn=Holden}}</ref> 

Den unge [[Michael Ondaatje]] publiserte i 1970 en gjennomgang i av Cohens litterære produksjon til da.<ref>{{Kilde avis|tittel=‘The Cat’s Table,’ by Michael Ondaatje – Review|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2011/10/06/books/the-cats-table-by-michael-ondaatje-review.html|besøksdato=2017-03-09|etternavn=Maslin|fornavn=Janet|dato=2011-10-05|issn=0362-4331}}</ref> Norske studier av Cohens forfatterskap inkluderer [[Erling Aadland]]s ''Love itself. Et essay om Leonard Cohens sanglyrikk'' (Spartacus, 2003). Den svenske lyrikeren [[Peter Lindforss]] ble kjent med Cohen på Hydra i 1980-årene<ref>{{Kilde avis|tittel=Icke-cohenskt om möten med idolen|avis=Svenska Dagbladet|url=https://www.svd.se/icke-cohenskt-om-moten-med-idolen|besøksdato=2017-03-12|etternavn=Bergqvist|fornavn=Erik|dato=12. november 2007|side=|språk=sv|sitat=}}</ref> og skrev i 2007 ''Mannen som förstörde mitt liv. En bok om Leonard Cohen''.<ref>[[#refRem2015|Rem (2015)]] s. 67</ref>
[[File:Nick Broomfield (cropped).jpg|thumb|Dokumentarfilmprodusenten Nick Broomfield (født 1948), foto 2005.]]
Rockejournalisten Sylvie Simmons publiserte i 2012 en omfattende og detaljert biografi om Cohen, ''I'm Your Man: The Life of Leonard Cohen''. Biografien er blant annet basert på intervjuer med hovedpersonen og en rekke relaterte personer som Judy Collins, Marianne Ihlen, Suzanne Verdal og Suzanne Elrod. Simmons er fan av Cohen, men la ikke skjul på hovedpersonens mindre sympatiske sider.<ref name=":37" /><ref name=":31" /> Boken er oversatt til flere språk inkludert norsk. Kari Hesthamars 
''So Long, Marianne. Ei kjærleikshistorie'' (Spartacus, 2008, oversatt til dansk, engelsk og gresk) forteller Marianne Ihlens versjon av forholdet til Axel Jensen og Cohen.<ref>Bulie, Kåre: [http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/20/550846.html Bohemliv i Hellas], ''Dagbladet'', 20.10.2008</ref><ref>[http://montrealgazette.com/entertainment/arts/marianne-ihlen-more-than-leonard-cohens-muse Marianne Ihlen: More than Leonard Cohen's muse], ''Montreal Gazette'', 12. august 2016</ref>

I 2019 kom dokumentarfilmen ''Marianne & Leonard: Words of Love'' laget av [[Nick Broomfield]]. Broomfield var selv på Hydra samtidig med Cohen og Ihlen, og ble kjent med dem personlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/71689813|tittel=Kanskje årets mest romantiske|besøksdato=2019-10-12|forfattere=|dato=2019-10-11|fornavn=Inger Merete|etternavn=Hobbelstad|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Nå er det laget en dokumentar om paret, av den britiske filmskaperen Nick Broomfield, som selv var på Hydra som ung mann og kjente begge personlig}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=On digital: Marianne & Leonard|avis=Financial Times|url=https://www.ft.com/content/3ce49d6a-eaa1-11e9-a240-3b065ef5fc55|etternavn=|fornavn=|dato=11. oktober 2019|side=|sitat=Nick Broomfield’s documentary about the extended and unorthodox love affair between Leonard Cohen and Marianne Ihlen makes for uncomfortable viewing. .. But Broomfield digs deep, exposing the consequences of the singer-songwriter’s sexual allure and egocentricity.}}</ref> Filmen inkluderer originalopptak fra 1960-årene, blant annet Broomfields egne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/g7KJw0|tittel=Om trasiga liv i skuggan av Cohens berömmelse|besøksdato=2019-10-12|forfattere=|dato=10. oktober 2019|språk=sv|verk=Aftonbladet|forlag=|sitat=}}</ref> Dokumentaren hadde premiere på [[Sundance filmfestival]] i 2019 og ble vist på [[BBC2]] i september 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.ie/entertainment/pick-of-the-week-marianne-leonard-words-of-love-38533110.html|tittel=Pick of the week: Marianne & Leonard: Words of Love|besøksdato=2019-10-12|forfattere=|dato=28. september 2019|språk=en|verk=Independent.ie|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/BJQmEG|tittel=Leonard Cohens eks, Marianne Ihlen, hyllet på filmfestival|besøksdato=2019-10-12|forfattere=|dato=25. februar 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=PARK CITY, UTAH (VG) Det kompliserte kjærlighetsforholdet mellom Leonard Cohen og hans norske muse Marianne Ihlen får nytt liv i en ny dokumentar.}}</ref>

Journalisten Matti Friedman ga i 2022 ut ''Who by Fire: Leonard Cohen in the Sinai'' og en fjernsynsserie er planlagt (i 2024) basert på boken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/leonard-cohens-yom-kippur-war-trip-to-israel-to-hit-screens-in-dramatic-adaptation/|tittel=Leonard Cohen’s Yom Kippur War trip to Israel gets dramatic adaptation|besøksdato=2023-02-15|dato=29. november 2022|fornavn=Amy|etternavn=Spiro|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref>

== Litteratur ==
* Boucher, D. (2004). ''Dylan and Cohen: poets of rock and roll.'' London/New York: Continuum Intl Pub Group. ISBN 0826459811.
* Hesthamar, Kari (2008): ''So Long, Marianne. Ei kjærleikshistorie'' (Spartacus, 2008). ISBN9788243007321. Engelsk som ''So Long, Marianne. A love story.''(Toronto, ECW press, 2014).
* Lindforss, Peter (2007): ''Mannen som förstörde mitt liv. En bok om Leonard Cohen''. Ellerströms förlag. ISBN 9789172471702.
* Nadel, Ira B. (1996): ''Various Position: A Life of Leonard Cohen.'' Pantheon Books, New York. Norsk utgave: ''Leonard Cohen. En tolerert biografi'' (oversatt av Per Fosser), Libretto forlag, Oslo, ISBN 9788278862278.
* Ondaatje, Michael (1970): ''Leonard Cohen''. Serie: New Canadian Library. Toronto: McClelland & Stewart.
* Reynolds, A. (2012). ''Leonard Cohen: A Remarkable Life.'' Music Sales Group.
* {{Kilde bok|ref=refRem2015|tittel=Leonard Cohen. Liv og karriere|etternavn=Rem|fornavn=Håvard|utgiver=Küenholdt forlag |år=2015|isbn=9788299977616|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}
*{{Kilde bok|ref=refSimmons2013|tittel=I'm your man : Leonard Cohens liv|etternavn=Simmons|fornavn=Sylvie|etternavn2=|utgiver=Cappelen Damm|andre=Oversatt av [[Håvard Rem]]|år=2013|isbn=9788202410476|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}
*{{Kilde bok|ref=|tittel=So Long – norske forfattere om Leonard Cohen|fornavn=|etternavn2=|utgiver=Falck forlag|andre=Morten Ståle Nilsen (red.)|år=2017|isbn=9788293039662 |utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}

==Noter==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group='lower-alpha'/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arjatsalo ''et al.'' (2011)">Jarkko Arjatsalo, Anne Riise, Ken Kurzweil, [http://leonardcohenfiles.com/coverlist.php «A Thousand Covers Deep: Leonard Cohen Covered by Other Artists»] (The Leonard Cohen Files, besøkt 17.11.2016)</ref>
<ref name="Award2011">[http://www.fpa.es/en/awards/2011/leonard-cohen-1 2011 Prince of Asturias Award for Letters], The Prince of Asturias Foundation.</ref>
<ref name="Wandrup (2016)">Fredrik Wandrup (22. oktober 2016). Anmeldelse: Leonard Cohen. [http://www.dagbladet.no/kultur/cohen-naermer-seg-stillheten/63979653 Cohen nærmer seg stillheten]. Terningkast 5, ''Dagbladet''.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* [http://leonardcohenfiles.com/ The Leonard Cohen Files]
* [http://www.allmusic.com/artist/leonard-cohen-p1948 Allmusic]

{{Leonard Cohen}}
{{Autoritetsdata}}
{{utmerket}}

{{STANDARDSORTERING:Cohen, Leonard}}
[[Kategori:Leonard Cohen| ]]
[[Kategori:Jødiske forfattere]]
[[Kategori:Canadiske forfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Canadiske låtskrivere]]
[[Kategori:Canadiske sangere]]
[[Kategori:Lyrikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Order of Canada]]
[[Kategori:Personer fra Montréal]]