Vis kilden til Visbur

'''Visbur''' (gammelnorsk: ''Visburr'') var en mytisk konge i [[Uppsala]] i [[Svitjod]] ([[Sverige]]) av [[Ynglingeætten]]. Navnet betyr «''sikker sønn''». Visbur er omtalt i kildene [[Ynglingatal]] av skalden [[Tjodolv den kvinværske]], [[Historia Norvegiæ]] og i [[Ynglingesaga]]en av [[Snorre Sturlason]] som sønn av den mytiske kong [[Vanlande]] og tipp-oldebarn av guden [[Frøy|Yngve-Frøy]]. Hans eksistens er høyst tvilsom. Ynglingatal og de senere nedskrivinger har primært hatt som formål å legitimere [[Ynglingeætten]] og [[Harald Hårfagre]]s slekt gjennom å legge fram deres ættlinjer direkte tilbake til de norrøne gudene.

Kong Vanlande fikk sønnen Visbur med [[Driva Snødatter|Driva]], datter til den mytiske kong [[Snø den gamle]] i [[Finland]]. Vanlande reiste fra Driva før sønnen ble født og kom aldri tilbake tross løfter. Driva fikk trollkvinnen Huld til å [[seid]]e mot Vanlande og tok ham av dage på den måten. Visbur ble da konge etter far sin<ref>Snorre, [[Ynglingesaga]], kap 14</ref>. Han ble gift med datter til Aude den rike og fikk med henne sønnene Gisl og Ondur<ref>''Gisl'' betyr skistav, ''Ondur'' betyr ski, jf. fotnote til Ynglingesagaen, Gyldendal (1979), s 23</ref>. Visbur tok seg senere en annen kone og fikk med henne sønnen [[Domalde]]. Visburs to eldste sønner hevnet uretten mot sin mor ved å seide mot faren, og feiden ender med at sønnene brenner sin far inne.

Diktet Ynglingatal beskriver hendingen slik:

:''Og ilden''
:''sjøens bror,''
:''slukte Visburs''
:''lystne kropp,''
:''da kongsstolens''
:''rette verger''
:''hisset skogtjuven''
:''på sin far,''
:''og glohunden''
:''gjøende beit''
:''storkongen''
:''ved eget ildsted''<ref>[[Ynglingatal]], 4. vers</ref>

Sønnen Domalde tok over arven og riket etter far sin da han var død.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ynglingeætten]]
[[Kategori:Svenske sagnkonger]]
[[Kategori:Norrøn mytologi]]