Vis kilden til St. Olavs Orden

{{Infoboks utmerkelse
| navn = 
| bilde = Order of St-Olav (Norway).jpg
| bildetekst = Ordenstegn med sverd for ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
| bildestørrelse = 220px
| type = [[Orden (utmerkelse)|Orden]]
| land = {{Flagg|Norge|lenke}}
| dato = [[21. august]] [[1847]]
| mottakere = 
| antall = 
| materiale = 
| festeanordning = 
| høyde = 
| bredde = 
| rangering = 3
| høyere = [[Medaljen for borgerdåd]]
| lavere = [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]
}}
'''Den Kongelige Norske St. Olavs Orden''' er en [[Orden (utmerkelse)|fortjenstorden]] innstiftet av kong [[Oscar I]] den 21. august 1847. Den er oppkalt etter Norges [[helgen]]konge, [[Olav den hellige]]. Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten».<ref>[http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27216&sek=27047 «St. Olavs Orden»], Kongehuset. Lest 20. juni 2015.</ref>

== Inndeling ==
Ordenen er inndelt i tre grader, der to av disse er delt i klasser, til sammen fem trinn:
* [[storkors|Storkors]]
* [[Kommandør (ordensklasse)|Kommandør med stjerne]]
* Kommandør
* [[Ridder (ordensklasse)|Ridder]] av 1. klasse
* Ridder

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|+Båndstriper
|-
|[[Fil:St Olavs Orden storkors stripe.svg|80px]]<br /> <small>Storkors</small>
|[[Fil:St Olavs Orden kommandør med stjerne stripe.svg|80px]]<br /> <small>Kommandør med stjerne</small>
|[[Fil:St_Olavs_Orden_kommandør_stripe.svg|80px]]<br /> <small>Kommandør</small>
|[[Fil:St Olavs Orden ridder 1 klasse stripe.svg|80px]]<br /> <small>Ridder av 1. klasse</small>
|[[Fil:St. Olavs Orden stripe.svg|80px]]<br /> <small>Ridder</small>
|}

På [[Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform|militær uniform]] kan [[båndstripe]] benyttes. For å skille mellom de forskjellige gradene har ridder av 1. klasse rosett, for høyere grader (kommandør og høyere) har rosetten på båndstripen «vinger» i sølv og/eller gull. På sivilt antrekk benyttes kun rosett med eventuelle vinger.

== Ordenstegn ==
[[Fil:Order of St-Olav star (Norway).jpg|thumb|[[Krasjan|Ordensstjerne]] (krasjan) til Storkorset av St. Olavs Orden]]
Ordenstegnene er til å bære på festantrekk. Sankt Olavs vanlige ordenstegn, ofte feilaktig kalt [[medalje|«medalje»]], er et [[malteserkors]] i [[emalje|hvitemaljert]] gull, som i midten foran og bak har en høyrød globe omgitt av en blå og dobbel hvit ring. På forsiden er globen utstyrt med [[riksvåpen]]ets [[løve]] i gull, på baksiden bærer den kong Oscar Is [[valgspråk]], «Ret og Sandhed». Mellom de fire korsarmene er det en [[krone]]t [[gotisk skrift|gotisk]] O i gull. Både ridderkorset og det noe større kommandørkorset henger under en gyllen [[kongekrone]], som igjen er opphengt i et rødt silkebånd, kantet med hvitt og blått.

Ridderkorsets bånd festes til venstre side av brystet, mens kommandørkorset bæres i et bånd («kravat») rundt halsen. Kvinner bærer disse ordenstegnene i en silkesløyfe med de samme fargene. En ''kommandør med stjerne'' bærer i tillegg en sølv bryststjerne ([[krasjan]]) med form som et malteserkors. Ordenstegnet for graden storkors henger i et bredere silkebånd som bæres over høyre skulder diagonalt over brystet, og til dette hører en åtteoddet bryststjerne ([[krasjan]]) i sølv, pålagt det emaljerte korset. Når Sankt Olavs orden tildeles militære, blir ordenstegnet supplert med to krysslagte sverd mellom korset og kronen.

Den aller høyeste graden ''storkors med kjede'' er i nyere tid forbeholdt kongelige og statsoverhoder. Det særlige ordenstegnet er det kronede emaljekorset hengende i et forgylt halskjede. Rundt kjedet er vekselvis festet riksvåpen og O-monogrammer, begge emaljert og med kroner, forbundet med forgylte «[[olavskors]]» med to pålagte økser. Dette symbolet er nå våpenmerke for [[Den norske kirke]].

== Tildelinger ==
[[Fil:Kong Haakon VII.png|thumb|Kong [[Haakon VII]] bærer ordensinsigniene for [[storkors]] av St. Olavs orden, samt andre ordener og utmerkelser]]
[[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] §&nbsp;23 bestemmer at «Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, til belønning for utmerkede fortjenester, og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele annen rang eller tittel enn den som følger med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter.»

Kongen er ordenens ''[[Stormester (orden)|stormester]]''. Et eget ''[[ordensråd]]'' forbereder saker med forslag om hvem som skal få ordenen, og legger dette fram for stormesteren, kongen, til endelig beslutning. Foreninger, institusjoner og andre som ønsker at en person skal bli tildelt ordenen, kan henvende seg til ordenens kontor, «[[Ordenskanselli|kanselliet]]», og der få opplyst hvilke kriterier som legges til grunn for en tildeling, hvilken dokumentasjon som må framskaffes, og hvilken sannsynlighet det er for at vedkommende vil bli tildelt ordenen.

Tildeling av orden anses som et [[prerogativ]] og ordensrådets og kanselliets virksomhet anses å fungere som organer for kongen personlig. Saksbehandlingen og saksdokumentene er derav ikke offentlige. I motsetning til ved ordenstildelinger i noen land blir den norske ''Sankt Olav'' tildelt med en skriftlig begrunnelse som blir offentliggjort.

Under [[den annen verdenskrig]] utnevnte [[Haakon VII]] fra [[1941]] av et ordensråd i [[London]] og fortsatte tildeling av ordenen. [[Vidkun Quisling|Quisling]] startet med rivaliserende tildelinger av ordenen med modifiserte ordensinsignier. Storkorset i revidert utgave ble tildelt Quislings finansminister [[Frederik Prytz]] rett før vedkommendes død i [[1945]], av Vidkun Quisling personlig. Denne tildelingen er aldri offisielt anerkjent. Enkelte [[Nasjonal Samling|NS-medlemmers]] ordenstildelinger ble etter krigen trukket tilbake, selv om de var tildelt ordenen før krigens utbrudd. Dette gjaldt for eksempel professor og polarforsker [[Adolf Hoel]].

Det er siden 1985 skjedd en innstramming i tildelinger av ordenen. Nå blir [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull eller sølv tildelt personer som tidligere antakelig hadde fått Sankt Olav. Med unntak av kongelige og [[statsoverhode]]r tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn. Unntaket gjelder storkors, som blir utenlandske kongelige og statsoverhoder til del. Utlendinger tildeles siden [[1985]] i stedet [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]. Laveste klasse av St. Olavs Orden, ridder, tildeles ikke lenger og utnevnelser skjer nå vanligvis som minimum til riddere av 1. klasse.

Fra 2004 ble det forsøkt innført ny praksis for tildeling av St. Olavs Orden til regjeringsmedlemmer. Det hadde i etterkrigstiden ikke vært vanlig at regjeringsmedlemmer ble tildelt ordenen, delvis som følge av at det i arbeiderbevegelsen har vært motstand mot kongelige ordensvesen og det har vært tradisjon blant medlemmer av partiene på sosialistisk side å nekte å motta ordener. [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]], som ble tildelt av regjeringen, fungerte i etterkrigstiden delvis som alternativ måte å hedre arbeiderpartifolk på.

Ved [[Kjell Magne Bondevik]]s annen regjering endret praksis seg. Statsministeren og utenriksministeren skulle etter dette tildeles ordenen etter å ha sittet ett år, øvrige statsråder etter fire år. Videre ble det bestemt at stortingspresidenten normalt skulle tildeles St. Olavs Orden når vedkommende trådte ut av Stortinget. Denne nye kursen ble først praktisert ved at statsminister Kjell Magne Bondevik ble tildelt storkorset, mens utenriksminister [[Jan Petersen]] ble tildelt kommandør med stjerne. Statsrådene [[Odd Einar Dørum]], [[Valgerd Svarstad Haugland]], [[Dagfinn Høybråten]], [[Hilde Frafjord Johnson]] og [[Lars Sponheim]] ble utnevnt til kommandører. Den etterfølgende regjeringen til statsminister [[Jens Stoltenberg]] meddelte i 2005 at dens medlemmer ikke ville følge disse nye retningslinjer for tildeling av St. Olavs Orden til regjeringsmedlemmer. Ett av medlemmene i den regjeringen, [[Tora Aasland]], var fra før hun tiltrådte som statsråd 18. oktober 2007 allerede kommandør av St. Olavs Orden. Hun ble tildelt denne som [[fylkesmann]] i [[Rogaland]]. Statsminister [[Erna Solberg]] bestemte at heller ikke statsrådene i [[Erna Solbergs regjering|hennes regjering]] skulle motta ordener.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hegnar.no/nyheter/livsstil/2016/01/solberg-sier-nei-til-aa-hedres-med-ordener|tittel=Solberg sier nei til å hedres med ordener|besøksdato=2022-02-02|dato=2016-01-16|fornavn=Siri Knutsen|etternavn=Vosgraff|språk=no|verk=www.hegnar.no}}</ref>

[[Ordenskanselli]]et vil på forhånd sondere om en potensiell ordensmottaker vil være villig til å motta ordenen og lar være å innstille dem som ikke ønsker ordenen.

=== Statistikk ===
Tildelinger av St. Olavs orden etter grad/klasse og år ifølge årsberetninger og kunngjøringer fra Det kongelige hoff, samt medieomtale av tildelinger (embetstegn ikke medregnet):

{| class="wikitable"
! Grad, klasse !! 2005 || 2006 !! 2007 !! 2008 !! 2009 || 2010
!2011
!2012
!2013
!2014
!2015
!2016
!2017
!2018
!2019
!'''Sum'''
|-
| Storkors || 4 || 1 || 2 || 1 || 0 || 1
|4
|2
|2
|2
|3
|4
|1
|4
|3
|'''34'''
|-
| Kommandør med stjerne || 6 || 2 || 0 || 2 || 0 || 1
|0
|0
|1
|1
|0
|0
|0
|2
|0
|'''15'''
|-
| Kommandør || 23 || 13 || 12 || 8 || 7 || 3
|6
|4
|7
|4
|2
|4
|9
|4
|3
|'''109'''
|-
| Ridder av 1. klasse || 24 || 24 || 35 || 27 || 22 || 23
|22
|21
|14
|21
|24
|10
|11
|8
|10
|'''296'''
|-
| Ridder || 0 || 0 || 0 || 0 || 0 || 0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|0
|'''0'''
|-
| '''Totalt'''|| '''57''' || '''40''' || '''49''' || '''38''' || '''29''' || '''28'''
|'''32'''
|'''27'''
|'''24'''
|'''28'''
|'''29'''
|'''18'''
|'''21'''
|'''18'''
|'''16'''
|'''454'''
|-
|}

Kvinneandelen i tildelingene av St. Olavs orden til norske borgere har de siste årene ligget på omkring 21&nbsp;%, men i noe lengre tidsperspektiv har andelen kvinner variert betydelig. Den høye kvinneandelen i 2004 og 2005 skyldes for en vesentlig del ordensutnevnelser av medlemmer blant statsrådene i [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|regjeringen Bondevik]], en praksis som i seg selv er kritisert. Fire kvinnelige statsråder ble tildelt St. Olavs orden i 2004, og tre nylig avgåtte kvinnelige statsråder i 2005. Kvinneandelen i utnevnelsene har siden 2002 vært:<ref>Utregnet på grunnlag av oversikten fra [http://www.kongehuset.no/c34070/tildelinger.html?strukt_tid=34070&arkiv=1 «Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet»], Kongehuset. Forfremmelser fra lavere grad medregnet.</ref>

{| class="wikitable"
! 2002 !! 2003 !! 2004 !! 2005 !! 2006 !! 2007 !! 2008 !! 2009 !! 2010
|-
| 14 || 12,5 || 39 || 23,5 || 12 || 21 || 21 || 20,5 || 15
|-
|}

== Ordenskanslere ==
Ved siden av [[stormester (orden)|stormester]]en, har ordenen siden innstiftelsen hatt en [[Ordenskansler|kansler]], som har stått i spissen for ordenens administrasjon.<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38–40.</ref> Mens ordenskansleren først var involvert i de fleste sider av administrasjonen, har dette endret seg slik at ordenskansleren nå er leder for [[ordensråd]]et som vurderer forslag om tildeling. Fram til [[unionsoppløsningen]] var ordenskansleren den norske statsminister i Stockholm. Etter unionsoppløsningen og fram til 1914, da det ble etablert et eget ordensråd, var statsministeren i Oslo ordenskansler. Ved opprettelsen av ordensrådet ble embetet som ordenskansler skilt fra statsministerposten og det ble bestemt at statsråder ikke kunne være medlemmer av ordensrådet. Ordenskansleren fikk en tidsbegrenset funksjonstid. Denne var opprinnelig satt til to år, men ble forlenget til seks år.

Disse har vært ordenskanslere i St. Olavs Orden:
{{columns-list|
* Statsminister [[Frederik Due]], 1847–1858
* Statsminister [[Georg Sibbern]], 1859–1871
* Statsminister [[Otto Richard Kierulf]], 1871–1884
* Statsminister [[Carl Otto Løvenskiold]], 1884
* Statsminister [[Ole Richter]], 1884–1888
* Statsminister [[Jacob Stang]], 1888–1889
* Statsminister [[Gregers Gram (1846–1929)|Gregers Gram]], 1889–1891
* Statsminister [[Otto Blehr]], 1891–1893
* Statsminister Gregers Gram, 1893–1898
* Statsminister Otto Blehr, 1898–1902
* Statsminister [[Ole Anton Qvam]], 1902–1903
* Statsminister [[Sigurd Ibsen]], 1903–1905
* Statsminister [[Christian Michelsen]], 1905–1907
* Statsminister [[Jørgen Løvland]], 1907–1908
* Statsminister [[Gunnar Knudsen]], 1908–1910
* Statsminister [[Wollert Konow (1845–1924)|Wollert Konow]], 1910–1912
* Statsminister [[Jens Bratlie]], 1912–1913
* Statsminister Jørgen Løvland, 1913–1914
* Skipsreder Christian Michelsen, 1914–1925
* Godseier [[Kai Møller]], 1925–1932
* Børskommissær [[Jørgen Blydt]], 1932–1938
* Professor [[Sem Sæland]], 1938–1940
* Tidligere statsråd [[Charles Robertson]], 1941–1945
* Konsul [[Hans Halvorsen]], 1945–1956
* Høyesterettsadvokat [[Sigrid Stray]], 1956–1967
* Høyesterettsadvokat [[Øystein Thommessen]], 1967–1968
* Høyesterettsadvokat [[Eiliv Fougner]], 1968–1972
* Høyesterettsdommer [[Axel Heiberg (jurist)|Axel Heiberg]], 1972–1985
* Professor [[Preben Munthe]], 1985–2000
* Regjeringsråd [[Nina Frisak]], 2000–2012
* Departementsråd [[Eva Hildrum]], 2012–
}}

== Se også ==
* [[Liste over tildelinger av St. Olavs Orden under Harald V]]
* [[:Kategori:St. Olavs Orden|Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt St. Olavs Orden]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
* [[Sven Gjeruldsen|Sven Gj. Gjeruldsen]] og [[Egil Vindorum]]: ''Retningslinjer for ordener og medaljer'', Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
* John Monn: «Norges ordener 1847–2000», i Knut Erik Strøm (red.): ''Norsk våpenhistorisk selskap, Årbok 2000'', Oslo, 2000, s. 119–132.
* Carsten Svarstad: «St. Olavs Orden 1847 – 21. august – 1947», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 6–7, 1947, s. 109–113.
* Rolf Normann Torgersen: ''Ordener'', Oslo: Nye Atheneum, 1987.
* Lars Tangeraas: «De norske ridderordeners symboler», ''Heraldisk tidsskrift'', bind 7, nr. 63, 1991, s. 105–112.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kongehuset.no/c27047/artikkel/vis.html?tid=27216 Slottets nettside om St. Olavs Orden]
* [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=109074 Ordens-nekt fra Jens til Kongen] ''VG''

{{Dekorasjoner godkjent av Kongen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:St. Olavs Orden| ]]
[[Kategori:Utmerkelser etablert i 1847]]
[[Kategori:1847 i Norge]]
[[Kategori:Norske priser]]