Vis kilden til Handel under vikingtiden

[[Fil:Little weighing scale with weights from the Viking age in Historisk museum Oslo 2010.jpg|miniatyr|Flere arkeologiske funn peker til at handel var sentralt for vikingene. Avbildet: Liten skålvekt med lodd fra det 10. århundret, utstilt i [[Historisk museum|Historisk Museum]] i [[Oslo]].]]
[[Handel]], både på nasjonal og internasjonal skala, var sentralt for [[vikingtiden]], og de fleste vikinger opererte blant annet som handelsmenn i i løpet av det åttende til ellevte århundre.<ref name=":0">{{Citation|last=Bandlien|first=Bjørn|title=vikingtiden|date=2025-09-18|work=Store norske leksikon|url=https://snl.no/vikingtiden|access-date=2025-11-18|language=no}}</ref> Disse handelsmennene reiste rundt i og utenfor Norden og utviklet infrastrukturer for internasjonal handel gjennom nye markeder og handelssentre ved flere bosettinger over hele varden. Vikingene var særegne når det kom til sjøferd, og deres serægne utforming av [[vikingskip]] lot dem utføre lange handelsferder til andre [[Verdensdel|verdensdeler]], i hovedsak [[Nord-Amerika]] og [[Asia]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Transnational Viking: The Role of the Viking in Sweden, the United States, and Swedish America|publikasjon=Journal of Transnational American Studies|doi=10.5070/t871030643|url=https://doi.org/10.5070/t871030643|dato=2016|fornavn=Dag|etternavn=Blanck|serie=1|bind=7|issn=1940-0764|besøksdato=2025-11-22}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Warrior identities in Viking-Age Scandinavia|url=https://doi.org/10.4324/9780429346194-12|utgiver=Routledge|oppslagsverk=Vikings Across Boundaries|dato=2020-09-23|besøksdato=2025-11-22|isbn=978-0-429-34619-4|side=179–194|fornavn=Charlotte|etternavn=Hedenstierna-Jonson}}</ref>

== Handelsruter ==
Vikingene hadde flere handelsruter som sammen dannet handelsnettverk. Dette nettverket dekket store deler av Europa, samt deler av Asia og Amerika. Flere handelsveier ble utformet for å kunne delta i fjernhandel med disse diverse områdene. Dette inkluderte reiser over for eksempel [[Atlanterhavet]] og [[Østersjøen]], samt langs [[Volga]] og andre elver i det russiske imperiet.<ref name=":0" />  

Vikinger fra forskjellige områder i Norden hadde forskjellige regioner de handlet mest med. Sjømenn fra dagens Norge reiste ofte vestover, og hadde diverse handelsstasjoner på [[Island]], [[Grønland]], [[Newfoundland]] i dagens [[Canada]] og [[Orknøyene]] i [[Skottland]]. Danske vikinger reiste sørover, og hadde poster i østre deler av [[England]] og bosetninger i [[Normandie]] i [[Frankrike]], hvor disse etterkommerne skapte videre handelsruter til den [[Den iberiske halvøy|iberiske halvøy]], [[Nord-Afrika]] og [[Napoli]] i [[Sicilia]]. I Sverige reiste handelsmenn nord og østover, og skapte bosetninger med aktive handelsposter i [[Finland]], [[Russland]], og [[Polen]]. <ref>{{Kilde bok|tittel=Chapters of European economic history|dato=2014|utgiver=Karolinum|isbn=978-80-246-2814-1|redaktør-etternavn=Jensen|redaktør-fornavn=Peter Kirk|redaktør2-etternavn=Šerých|redaktør2-fornavn=Jan|redaktør3-etternavn=Evan|redaktør3-fornavn=Tomás|utgave=First edition|utgivelsessted=Prague, Czech Republic}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=VIKING AGE PORTS OF TRADE IN POLAND|publikasjon=Estonian Journal of Archaeology|doi=10.3176/arch.2004.2.02|url=https://doi.org/10.3176/arch.2004.2.02|dato=2004-12-14|fornavn=Mateusz|etternavn=Bogucki|serie=2|bind=8|sider=100–127|issn=1406-2933|besøksdato=2025-11-22}}</ref> 

== Handelssentre ==
I starten av vikingtiden ble de første handelsbyene utformet i Norden. Ettersom handel var i hovedsak basert rundt sjøfart, dukket de opp langs kysten, nær fjorder og andre naturlige havner. Disse handelssentrene varierte i størrelse, spesialisering og betydning, og kun noen få bosettelser utviklet seg til et internasjonalt status. Flere arkeologiske funn peker mot disse handelsbyene som sentrale for både kort- og langdistansehandel, og sammen bygde et regionsdekkende [[handelsnettverk]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.cz/books?hl=en&lr=&id=FP7sEAAAQBAJ&oi=fnd&pg=PA411&dq=Viking+trade+Ribe&ots=-KWozmrJAw&sig=m6iTvlkMEH_mkxGT9XN4WAKuWXE&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Northern Emporium: Vol. 2 The networks of Viking-age Ribe|etternavn=Sindbæk|fornavn=Søren M.|dato=2023-02-23|utgiver=Aarhus Universitetsforlag|isbn=978-87-93423-83-1|språk=en}}</ref>

=== Kaupang ===
[[Kaupangen i Skiringssal|'''Skiringssal-kaupangen''',]] oftest kalt kun Kaupang, har blitt beskrevet som Norges viktigste minnesmerke. Landsbyen lå ved dagens [[Larvik]] og var en svært sentral handelsby i vikingtiden. Den er trolig svært gammel, og har vært utforsket flere ganger av flere norske institusjoner. Funnene fra disse utgravningene peker mot at Kaupang er Norges eldste handelsby, og at den var i bruk mellom 800- til 1000 tallet, før den ble landsbyen ble i stor del forlatt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kaupang in Skiringssal|dato=2007|utgiver=Museum of Cultural History, University of Oslo|isbn=978-87-7934-259-0|redaktør-etternavn=Skre|redaktør-fornavn=Dagfinn|redaktør2-etternavn=Universitetet i Oslo|serie=Norske oldfunn ; Kaupang Excavation Project publication series|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Nyere dateringsmetoder har festet stolper fra havna ved bosetningen til år 803.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kaupang : : vikingbyen :Kaupang-utstilling ved UKM 2004-2005|etternavn=Skre|fornavn=Dagfinn|utgiver=Oslo:Universitetet i Oslo, Universitetes kulturhistoriske museer|år=2004}}</ref>

Typene handel i bosetningen under vikingtiden var bredt, og inkluderte flere type varer.<ref>{{Kilde bok|url=https://doi.org/10.2307/jj.608256|tittel=Things from the Town|dato=2011-12-01|utgiver=Aarhus University Press|isbn=978-87-7124-431-1|redaktør-etternavn=Skre|redaktør-fornavn=Dagfinn}}</ref> Spesielt i fokus var metallarbeid, og det er funnet store mengder slagg og annet avfall fra metallproduksjon som tegner til et mangfoldig sett med typer metallarbeid fra spesialiserte arbeidsfolk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Urban craftspeople at Viking-age Kaupang|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvh1dtfs.8|utgiver=Oxbow Books|oppslagsverk=Everyday Products in the Middle Ages|dato=2015-02-05|besøksdato=2025-11-22|side=51–68|fornavn=Unn|etternavn=Pedersen}}</ref> Andre arkeologiske funn peker til at byen samarbeidet med handelsmenn i baltiske områder til øst og nordatlantiske bebyggelser i vest, og at de eksporterte bearbeidet treverk og tømmer, pels og forskjellige typer korn.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kaupang in Skiringssal|dato=2007|utgiver=Museum of Cultural History, University of Oslo|isbn=978-87-7934-259-0|redaktør-etternavn=Skre|redaktør-fornavn=Dagfinn|redaktør2-etternavn=Universitetet i Oslo|serie=Norske oldfunn ; Kaupang Excavation Project publication series|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

=== Birka ===
Handelsbyen [[Birka]] i dagens [[Björkö]] regnes som en av Sveriges eldste byer, og var Sveriges viktigste handelsplass under vikingtiden.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Birka|url=https://snl.no/Birka|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-05-27|besøksdato=2025-11-22|språk=no|fornavn=Lars|etternavn=Mæhlum}}</ref>. Landsbyen var trolig grunnlagt i på midten av 700-tallet, og vokste fram som sentral for skandinaviske kjøpmenn før den ble forlatt på slutten av 900-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Viking perspective|publikasjon=Journal of Baltic Studies|doi=10.1080/01629778200000391|url=https://doi.org/10.1080/01629778200000391|dato=1982-09-01|fornavn=Peter|etternavn=Sawyer|serie=3|bind=13|sider=177–184|issn=0162-9778|besøksdato=2025-11-22}}</ref>

Pelshandel var svært sentralt for landsbyens økonomi. Baltiske handelsmenn, spesielt fra Russland, reiste i hovedsak til Birka for å kjøpe pels fra rev, bever og ekorn fra skandinaviske vikinger, som de igjen solgte til andre russere, bysantinere og muslimer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Birka and Scandinavia's Trade With the East|publikasjon=Russian History|doi=10.1163/187633105x00132|url=https://doi.org/10.1163/187633105x00132|dato=2005|fornavn=Björn|etternavn=Ambrosiani|serie=1-4|bind=32|sider=287–296|issn=0094-288X|besøksdato=2025-11-22}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Palaeoproteomics identifies beaver fur in Danish high-status Viking Age burials - direct evidence of fur trade|publikasjon=PLOS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0270040|url=https://doi.org/10.1371/journal.pone.0270040|dato=2022-07-27|fornavn=Luise Ørsted|etternavn=Brandt|etternavn2=Taurozzi|fornavn2=Alberto J.|etternavn3=Mackie|fornavn3=Meaghan|etternavn4=Sinding|fornavn4=Mikkel-Holger S.|etternavn5=Vieira|fornavn5=Filipe Garrett|etternavn6=Schmidt|fornavn6=Anne Lisbeth|etternavn7=Rimstad|fornavn7=Charlotte|etternavn8=Collins|fornavn8=Matthew J.|etternavn9=Mannering|fornavn9=Ulla|serie=7|bind=17|sider=e0270040|issn=1932-6203|besøksdato=2025-11-22}}</ref> Annen handelsvarer i byen inkluderte smykker av bronse og edle metaller, tekstiler, samt horn og bein.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isotopes and human burials at Viking Age Birka and the Mälaren region, east central Sweden|publikasjon=Journal of Anthropological Archaeology|doi=10.1016/j.jaa.2017.10.002|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0278416517301010|dato=2018-03-01|fornavn=T. Douglas|etternavn=Price|etternavn2=Arcini|fornavn2=Caroline|etternavn3=Gustin|fornavn3=Ingrid|etternavn4=Drenzel|fornavn4=Leena|etternavn5=Kalmring|fornavn5=Sven|bind=49|sider=19–38|issn=0278-4165|besøksdato=2025-11-22}}</ref>

=== Ribe ===
Bosetningen på [[Ribe]] i Danmark var et sentral handelspunkt for mange kjøpmenn, spesielt ovenfor langdistanse-handel via sjøen. Byen har en lang historie tilbake til det 8. århundret, og regnes som Nordens eldste by.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ribe|url=https://snl.no/Ribe|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-11-22|språk=no|fornavn=Roger|etternavn=Pihl}}</ref> Den var en populær havneby ofte besøkt av handelsmenn gjennom tidene på grunn av landsbyens fordelaktige kystlinje mot [[Nordsjøen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Study of the Evidence for the Viking Age Harbour at Ribe, Denmark|url=https://www.academia.edu/37744697/A_Study_of_the_Evidence_for_the_Viking_Age_Harbour_at_Ribe_Denmark|fornavn=Natasha|etternavn=Bani-Sadr|besøksdato=2025-11-22}}</ref> 

Det har vært flere utgravinger gjennom tidene som peker til Ribes signifikans som et av vikingtidens mest sentrale handelssentre.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Warrior Economy and Trading Economy in Viking-Age Scandinavia|publikasjon=Journal of European Archaeology|doi=10.1179/096576694800719238|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1179/096576694800719238|dato=1994-03-31|fornavn=Lotte|etternavn=Hedeager|serie=1|språk=en|bind=2|sider=130–137|issn=0965-7665|besøksdato=2025-11-22}}</ref> Flere artefakter har blitt funnet som viser at det har foregått handel både fra lokale og utenlandske kjøpmenn, som former til brosjer, masker og nøkler, samt diverse typer keramikk produsert utenfor Skandinavia<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=NO POTS PLEASE, WE’RE VIKINGS:|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvh1dmk1.14|utgiver=Oxbow Books|oppslagsverk=Everyday Life in Viking-Age Towns|dato=2013-11-04|besøksdato=2025-11-22|side=157–171|fornavn=Paul|etternavn=Blinkhorn}}</ref> og diverse gjenstander av glass fra [[Rhinland]].<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Pre-Viking and Early Viking Age Ribe|publikasjon=Journal of Danish Archaeology|doi=10.1080/0108464x.1987.10589985|url=https://doi.org/10.1080/0108464x.1987.10589985|dato=1987-01-01|fornavn=LENE B.|etternavn=FRANDSEN|etternavn2=JENSEN|fornavn2=STIG|serie=1|bind=6|sider=175–189|issn=0108-464X|besøksdato=|sitat=From the Rhineland came glass beakers, pottery and basalt lava quemstones.}}</ref>

=== Hedeby ===
Det er også flere områder utenfor landegrensene til dagens Skandinavia som regnes som viktige handelsbyer under vikingtiden. I dagens [[Tyskland]] var '''[[Hedeby]]''' (kalt ''Haithabu'') sentralt ettersom det lå ved [[Danevirke]], som fungerte som Danmarks sydlige landegrense. Byen blir regnet som trolig den største handelsbyen i vikingtiden.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Haithabu|url=https://snl.no/Haithabu|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-11-22|språk=no|fornavn=Anders|etternavn=Hagen}}</ref> Den hadde en viktig funksjon gjennom å koble sammen handelsrutene i Nordsjøen og [[Østersjøen]], og flere verdifulle artefakter, som vekter, mynter og utsmykninger, har blitt funnet i arkeologiske utgravinger i den gamle bosetningen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Viking world|dato=2008|utgiver=Routledge|isbn=978-0-415-33315-3|redaktør-etternavn=Brink|redaktør-fornavn=Stefan|redaktør2-etternavn=Price|redaktør2-fornavn=Neil S.|utgivelsessted=London ; New York}}</ref>

=== Storbritannia og Irland ===
Vikingene hadde også flere bosetninger på [[De britiske øyer|de britiske øyer.]] '''[[Dublin]]'''[[Dublin|,]] hovedstad i [[Irland]], og '''[[York]]''' i nåtidens [[Storbritannia]] (kalt ''Dubh Linn'' and ''Jorvik'' respektivt under vikingtiden) utviklet seg til å bli sentrale handelsbyer for skandinaviske handelsmenn. Spesielt Irland hadde mye handelsaktivitet fra vikinger. Før vikingene kom til øya var irer i stor grad nomadiske, som gjorde samfunnene der sårbare og dermed populære ofre for [[vikingtokter]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.medievalists.net/2012/04/the-viking-cities-of-dublin-and-york-examining-scandinavian-cultural-change-and-viking-urbanism/|tittel=The Viking Cities of Dublin and York: Examining Scandinavian Cultural Change and Viking Urbanism|besøksdato=2025-11-22|dato=2012-04-10|etternavn=Medievalists.net|språk=en-US|verk=Medievalists.net}}</ref>  Gjennom større og større tilstedeværelse på øya ble flere handelsbyer grunnlagt. I ettertid har det blitt funnet store andel tegn til flere industrier under arkeologiske utgravninger i Dublin, blant annet trearbeid, elfenbens-gravering og lærarbeid som skomakeri, som peker mot byens posisjon som en særegent viktig handelsby i vikingtiden.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=The Irish Sea and the Atlantic trade in the Viking Age|publikasjon=European Review|doi=10.1017/s1062798700004610|url=https://doi.org/10.1017/s1062798700004610|dato=2000-02-01|fornavn=David M.|etternavn=Wilson|serie=1|bind=8|sider=115–121|issn=1062-7987|besøksdato=2025-11-22}}</ref> 

== Handel og varer ==
Vikingene handlet i stor del med [[sølv]], som ble brukt som verdimåler. Flere arkeologiske funn av opphakket sølv, [[lodd]] og [[Vekt|skålvekter]] peker mot at det var vekten av sølvet som bestemte verdien.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Means of Exchange: Dealing with Silver in the Viking Age|etternavn=Skre|fornavn=Dagfinn|dato=2008|utgiver=Aarhus Universitetsforlag|isbn=978-87-7124-432-8|serie=Kaupang Excavation Project Ser|utgivelsessted=Aarhus}}</ref> I tillegg var også [[varebytte]] jevnlig praktisert.

=== Importvarer ===
I tillegg til sølv importerte vikingene flere luksusgjenstander som silke, perler av glass og edelstener, samt smykker og mynter av edle metaller. De importerte også dekorative nyttegjenstander som drikkevassaler i glass og diverse typer keramikk i tillegg til gjenstander ment til praktisk bruk, som uedle metaller og våpen. <ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Silk Trade to Scandinavia in the Viking Age|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvh1dm0t.8|utgiver=Oxbow Books|oppslagsverk=Textiles and the Medieval Economy|dato=2014-06-30|besøksdato=2025-11-22|side=78–85|fornavn=Marianne|etternavn=Vedeler}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":3" />

=== Eksportvarer ===
Klassiske eksportvarer inkluderte animalske produkter som [[Ull (tekstil)|ull]], [[gevir]], [[bein]] og [[Støttann|støttenner]], pels og [[skinn]]. Det var også et marked for naturlig oppstående [[Mineral|mineraler]] som [[Jernbane i Kina|jern]], [[kleberstein]] og [[Brynestein|brynestein.]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Weaving Wealth:|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvh1dm0t.5|utgiver=Oxbow Books|oppslagsverk=Textiles and the Medieval Economy|dato=2014-06-30|besøksdato=2025-11-22|side=23–40|fornavn=Michèle Hayeur|etternavn=Smith}}</ref><ref name=":4" />

=== Slavehandel ===
Kjøp og salg av [[Slaveri|slaver]] var trolig en markant del av vikinghandelen. Vikingene tok til bruk slaver, kalt [[Trell|treller]], fra store deler av Europa, inkludert Norden. Temaet om hvor omfattende effekt slavehandel og -bruk hadde på økonomien er mye omdiskutert, ettersom få bevis på slavemarked er funnet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The slave markets of the Viking world: comparative perspectives on an ‘invisible archaeology’|publikasjon=Slavery &amp; Abolition|doi=10.1080/0144039x.2019.1592976|url=https://doi.org/10.1080/0144039x.2019.1592976|dato=2019-04-02|fornavn=Ben|etternavn=Raffield|serie=4|bind=40|sider=682–705|issn=0144-039X|besøksdato=2025-11-22}}</ref> Deler av slavebefolkningen i Norden var sannsynligvis kjøpt på utenlandske slavemarkeder. Noen var også skandinaver som ikke tilbakebetale lån og ble omgjort til slaver til de kunne nedbetale gjelden sin. Trolig tok vikinger også krigsfanger fra vikingtokter og tilbake til Norden som krigsbytte og tvang dem til slaveri, hvorav noen igjen ble solgt på slavemarkeder både i og utenfor Skandinavia.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=trell|url=https://snl.no/trell|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-08-25|besøksdato=2025-11-22|språk=no|fornavn=Per G.|etternavn=Norseng}}</ref>


== Referanser ==
{{Reflist}}

[[Kategori:Vikingtiden]]