Redigerer Julebakst

[[Fil:Christmas Cookies.jpg|mini|Forskjellige typer julekaker.{{foto|Clara}}]]
[[Fil:Rakfisk.jpg|thumb|Lefse servert med rakfisk, poteter, lefse, løk og rømme.]]
[[Fil:Pebernoedder.jpg|thumb|Peppernøtter i [[kakeboks]].{{foto|Malene Thyssen}}]]
'''Julebakst''' er forskjellige slags [[bakverk]] som tradisjonelt blir fremstilt for [[jul]]efeiringen.

==Historie==
I tidligere tider var det [[brød]], [[flatbrød]] og en eller annen form av [[lefse]] som ble bakt. Det var slik den gang som nå, at man ikke skulle spare på godsakene til jul og det ble derfor benyttet bedre ingredienser og mer av det i det man bakte til julehøytiden, f.eks. rømme og det beste mel man kunne få tak i. Flatbrødbakingen startet man som regel med først; allerede utpå høsten skulle flatbrødene være ferdig bakt og stablet på stabburet. Fordi man ville ha brød, lefser og kaker så ferskt som mulig ble disse bakt nær oppunder jul. Det hadde også med holdbarheten å gjøre. «Klining» var en av hovedrettene i jula og noe man ikke spiste ellers i året. Flere steder i landet var det tradisjon for å bake «klining» under [[kakelinna]]. Som regel var baking noe man sto for selv på gårdene rundt omkring, men det fantes også profesjonelle bakstefolk som gikk fra gård til gård og gjorde unna bakingen. 

Når det gjelder julebaksttradisjoner bakover i tid, finnes det lite skriftlig materiale i motsetning til når det gjelder f.eks.slakting til jul. Man antar dette kan ha med det forhold å gjøre at det i hovedsak var kvinner som sto for bakingen. På 1700-tallet er ikke småkaker definert som julekaker, og det er først på 1800-tallet at det tradisjonsbegrepet dannes. Mange av julekakene i norsk baketradisjon, har sin opprinnelse utenfor landets grense.<ref name="Forskning.no (2010)"/>

[[Hanna Winsnes]] ga ut ''Lærebog i de forskellige grene af husholdningen'' i [[1845]] og hennes samling av oppskrifter speiler en del av hva som var vanlig å lage, spesielt da fra byområdene. Tradisjonene endret seg etter dette. Fra århundreskiftet 1900 ble kakesorter som blant annet goro og fattigmann mer og mer vanlig.

I dag finnes det et utall kakesorter som er vanlig til jul og tradisjonene varierer fra sted til sted. Nedenfor er listet opp noen av de vanligste.

== Tradisjonelle sorter ==
{|
|-
| valign="top" |
* [[Berlinerkranser]]<ref name=":0"/><ref name=":1"/>
*[[Bordstabelbakkels]]<ref name=":2"/>
* [[Brune pinner (kaker)|Brune pinner]]<ref name="Altaposten (2016)"/>
* [[Delfiakake]]<ref name=":1" />
*[[Døler (kaker)|Døler]]<ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Fattigmann]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Goro]]<ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Havremakroner]]<ref name=":2" /><ref name=":1" />
* [[Hjortetakk]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationen.no/historia-om-dei-orten-slaga/s/23-148-193576|tittel=Historia om dei ørten slaga|besøksdato=2024-12-14|dato=2017-12-13|fornavn=Kjersti|etternavn=Busterud|språk=no|verk=Nationen}}</ref>
* [[Ingefærnøtter]]<ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Kneppkaker]]<ref name=":1" />
*[[Kokosmakroner]]<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":1" />
| valign="top" |
* [[Kransekake]]/kransekakestenger<ref name=":2" />
*[[Krumkaker]]<ref name=":2" />
* [[Mor Monsen]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Pepperkaker]]<ref name=":0" /><ref name=":2" />
* [[Peppernøtter]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
*[[Rosettbakkelse|Rosettbakkels]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Sandkaker]]<ref name=":2" />
* [[Serinakaker]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Sirupssnipper]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
* [[Smultring]]er<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
*[[Tyske skiver (kaker)|Tyske skiver]]<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />
|}

==«Syv slag»==
[[Fil:Krumkaker.JPG|thumb|Krumkaker er blant av de tradisjonelle syv slagene med julebakst.{{foto|Jonathunder}}]]
Syv slag småkaker er det antall forskjellige [[småkaker]] som det ifølge tradisjonen i Norge var forventet at man bakte til jul.<ref name="VG (2011)" /> Det er ulike tradisjoner knyttet til hvilke kaker som skal inngå i de sju slagene. En tommelfingerregel som tidligere ble benyttet, var at det skulle være en noenlunde lik fordeling av jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker.<ref name="Høberg (2019)"/>

Ifølge en spørreundersøkelse utført av [[Opplysningskontoret for brød og korn]], regner mange nordmenn også med kransekaken som et av de syv slag. Kaken er på landsbasis den mest populære kaken å servere i julehøytiden.<ref>{{Kilde www|url=https://brodogkorn.no/fakta/landets-forskjellige-syv-slag-julekaker/|tittel=Våre syv slag fra nord til sør|besøksdato=2022-09-01|dato=2022|språk=nb-NO|verk=Opplysningskontoret for brød og korn|sitat=Vi ville finne mer ut om nordmenns regionale tradisjoner rundt julebaksten. Derfor gikk vi sammen med Matprat.no om en spørreundersøkelse om julemat og juletradisjoner. Undersøkelsen ble utført høsten 2021 av meningsmålingsbyrået YouGov.|arkiv-dato=2022-09-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220901112214/https://brodogkorn.no/fakta/landets-forskjellige-syv-slag-julekaker/|url-status=yes}}</ref><ref name="VG (2011)" /> {{Tre}}
* '''Syv slag'''
** Ovnsbakte
*** [[Berlinerkrans]]er
*** [[Sandkake]]r
*** [[Sirupssnipp]]er
** Jernbakte
*** [[Goro]]
*** [[Krumkake]]r
** Smultkokte
*** [[Smultring]]er
*** [[Fattigmann]]

==Referanser==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013105006|tittel=Hjemmebakte kaker|forfatter=Sviu, Solveig Tvedten|fornavn=|forlag=Cappelen|år=|isbn=8202048737|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=119ff|kapittel=|sitat=Julebakst og konfekt|utgivelsesår=1981}}</ref>
<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030606015|tittel=Alle sju slaga|forfatter=Kåsin, Britt|forlag=Grøndahl|isbn=8250406699|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1984}}</ref>
<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062638025|tittel=7x7 slag : Tradisjonsrik julebakst|forfatter=Diesen, Tove|fornavn=|forlag=Schibsted|år=|isbn=8251615070|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1993}}</ref>
<ref name="VG (2011)">{{Kilde www |url = http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=580978 |tittel = Syv slag til jul: Her er oppskriftene |besøksdato = 2011-12-31 |utgiver = [[Verdens Gang]] |dato = 2010-12-11}}</ref>
<ref name="Altaposten (2016)">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_altaposten_null_null_20161220_48_245_1|tittel=Bare smør er smør|etternavn=|fornavn=|dato=2016-12-20|utgiver=Altaposten|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=Mor Monsen og brune pinner|utgivelsesår=}}</ref>
<ref name="Forskning.no (2010)">{{Kilde www |ref = |url = http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273161 |tittel = Julekakenes historie |besøksdato = 2012-12-17 |utgiver = forskning.no |dato = 2008-12-23 |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130916234804/http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273161 |arkivdato   = 2013-09-16}}</ref>
<ref name="Høberg (2019)">{{Kilde oppslagsverk|tittel=julekaker|url=http://snl.no/julekaker|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-05|besøksdato=2022-10-11|språk=nb|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [[Olav Bø]]: ''Vår norske jul''. Det Norske Samlaget 1986  ISBN 82-521-2509-3
* [[Ørnulf Hodne]]: ''Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner'' J.W. Cappelens Forlag ISBN 82-02-16295-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.matoppskrift.no/sider/artikkel66.asp Matoppskrift.no - Oppskrifter på mange sorter julebakst]
* [https://web.archive.org/web/20091213211818/http://www.aperitif.no/index.db2?id=6427 Apéritif:Syv slag til julekosen]

{{juleboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bakst]]
[[Kategori:Julekaker| ]]
[[Kategori:Jul i Norge]]