Redigerer Sivilingeniør

[[Fil:Hanne_Kari_Fossum,_journalist_og_sivilingeniør,_programleder_Schrødingers_katt.jpg|thumb|Sivilingeniør [[Hanne Kari Fossum]] er programleder for NRK.]]

'''Sivilingeniør''' (forkortet '''siv.ing.''')<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/studier/gradsbenevnelser|tittel=Studier gradsbenevnelser NTNU - NTNU|besøksdato=2021-07-03|verk=www.ntnu.no}}</ref> er en [[profesjon]] og en tidligere [[akademisk grad]]. Tittelen, som er beskyttet,<ref name="lovdata">{{Kilde www |url=http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20051216-1574.html |tittel=FOR 2005-12-16 nr 1574: Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler |forfatter=Lovdata |utgiver= |utgivelsesdato= |besøksdato=2010-02-10}}</ref> betegner i [[Norge]] en person som har studert teknologi til tilsvarende [[mastergrad]] ved [[universitet]] eller [[høyskole]], gitt at graden inneholder en viss mengde studiepoeng i teknologiske eller naturvitenskapelige fag.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Masterprogram (sivilingeniør), 2-årig, Trondheim|avis=ntnu.no|url=https://www.ntnu.no/studier/mitk|besøksdato=2017-06-26|språk=no}}</ref> Det er to veier for å bli sivilingeniør. Enten gjennom en 5-årig utdanning, eller etter 3-2 modellen. En 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag etter rammeplanen eller annen likeverdig utdanning kan sammen med en 2-årig mastergrad oppfylle de faglige kravene.<ref name=":0" /> Et typisk studieløp vil da være en 3-årig bachelorgrad i teknologi, for å så bygge videre (gjerne med jobberfaring) med en 2-årig mastergrad i teknologi, naturvitenskap, eiendom, økonomi, eller en kombinasjon av de nevnte. Alternativt kan en bli sivilingeniør ved et femårig integrert studium, for eksempel ved en 5-årig mastergrad i Produktutvikling og Produksjon, eller Kybernetikk og Robotikk ved NTNU <ref>{{Kilde www
| url=https://www.ntnu.no/studier/mttk|besøksdato=2017-06-26
|fornavn=Christian
|etternavn=Fossen
|språk=nb
|verk=www.ntnu.no
}}</ref>.

Kandidater med en engelsk Bachelor grad, f.eks B.Sc., B.Tech, B.A., B.Eng. hadde tidligere rett til å kalle seg sivilingeniør, se: Regler om rett til å bruke tittelen sivilingeniør for kandidater med utenlandske eksamener og grader. Fastsatt ved kongelig resolusjon 26. oktober 1960, med endringer 18. desember 1970.

Betegnelsen sivilingeniør bør ikke oversettes direkte (til for eksempel «civil engineer»), da dette på mange språk, deriblant engelsk og fransk, mer generelt betegner en [[Byggeteknikk|byggingeniør]] med vilkårlig [[akademisk grad]].

== Arbeid ==
En sivilingeniør er kvalifisert til å arbeide med flere forskjellige fagområder i offentlig og privat sektor, blant annet:
* Forskning
* Undervisning
* Utvikling av teknologiske løsninger
* Ledelse
* Prosjektarbeid
* Konsulentvirksomhet
* Rådgivning

== Master i teknologi ==
Som en konsekvens av tilpasninger til internasjonale forhold gjennom [[Bologna-prosessen]] får nyutdannede kandidater i dag tittelen ''master i teknologi'' heller enn siv.ing. Denne standarden ble vedtatt i [[2002]], som et resultat av [[Kvalitetsreformen]]. Ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] ble dette imidlertid sterkt kritisert, og 9. desember 2003 ble det vedtatt at kandidater fra teknologistudiene ved NTNU får graden ''Master i teknologi/sivilingeniør''.<ref>{{Kilde www|url= http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=3fd5e0ad8ed831.74055415|tittel= Siv.ing.betegnelsen reddet|besøksdato= 2008-09-21|forfatter= Universitetsavisa|utgivelsesdato= |url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20111216092226/http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=3fd5e0ad8ed831.74055415|arkivdato= 2011-12-16}}</ref> På den engelskspråklige utgaven av vitnemålet er tittelen ''Master of Science''. Også [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] opererer med graden ''Master i teknologi'' for den som tidligere ble kalt «sivilingeniør»<ref>{{Kilde www|url= http://www.umb.no/24147|tittel= Studietilbud - Er du interessert i teknologi?|besøksdato= 2008-08-12|forfatter= UMB|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20080729052917/http://www.umb.no/24147|arkivdato= 2008-07-29}}</ref>. I den senere tid har det nå blitt ryddet i kravene for å bruke siv.ing-tittelen etter press fra institusjoner som NTNU og NMBU <ref>{{Kilde avis|tittel=Rydder i kravene for å bruke siv.ing-tittelen|avis=universitetsavisa.no|url=http://www.universitetsavisa.no/student/2016/01/21/Rydder-i-kravene-for-%C3%A5-bruke-siv.ing-tittelen-54510.ece|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Normannsen|fornavn=Sølvi Waterloo|dato=2016-01-21|språk=nb-NO|arkiv-dato=2017-07-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170718113416/http://www.universitetsavisa.no/student/2016/01/21/Rydder-i-kravene-for-%C3%A5-bruke-siv.ing-tittelen-54510.ece|url-status=død}}</ref>. Derfor åpnet departementet i 2016 for at institusjonene selv kunne bruke de gamle betegnelsene, slik at en ferdig kandidat fra fagområdet teknologi fikk graden Master i teknologi/sivilingeniør foran studieprogrammets betegnelse <ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-12-18-1865|tittel=Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler - Lovdata|besøksdato=2017-06-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref>. Det er utdanningsinstitusjonene som tildeler de ferdige kandidatene retten til å bruke tittelen<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-16-1574?q=sivilingeni%C3%B8r#KAPITTEL_4|tittel=Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler - Lovdata|besøksdato=2021-04-14|verk=lovdata.no}}</ref>. Kriteriene er ikke lovregulert, men i praksis vedtatt gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene<ref>{{Kilde www|url=https://www.uhr.no/_f/p1/i9cfe4ecf-2a5e-4ba6-a4a1-ecaf62db355e/vilk_r_for_bruk_av_tilleggstittelen_sivilingeni_r_vedtatt_av_nrt_2016_sendt_institusjon_1.pdf|tittel=Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør (siv.ing.) på vitnemål|besøksdato=2021-04-14|arkiv-dato=2021-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210414095504/https://www.uhr.no/_f/p1/i9cfe4ecf-2a5e-4ba6-a4a1-ecaf62db355e/vilk_r_for_bruk_av_tilleggstittelen_sivilingeni_r_vedtatt_av_nrt_2016_sendt_institusjon_1.pdf|url-status=yes}}</ref>.

Inntil 1999, kunne man med en [[Bachelor of Science]]-grad, om utdanningen oppfylte visse krav til innhold og omfang, få rett til å bruke sivilingeniørtittelen.<ref>{{Kilde www| url=http://www.ntnu.no/ntnu/old/du/1996/nr.2/sivinggraden.html|tittel=Sivilingeniør = Master of Science?|forfatter=Arne Asphjell|utgiver= Dagens Universitet Nummer 2|dato=1996-03-21|besøksdato=2008-08-11}}</ref>

== Utdanning ==
[[Fil:Wind turbine from student project at NTNU.jpg|thumb|240px|Vindturbin og generator laget av sivilingeniørstudenter ved NTNU. Bilde fra testing i vindtunnel.]]
For å kvalifisere til opptak på femårig masterprogram kreves det generell studiekompetanse med matematikk R2 (3MX) og Fysikk 1 (2FY), 2-årig teknisk fagskole og R2 '''eller''' fullført 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning.<ref>{{Kilde www|url=http://info.samordnaopptak.no/soeking_opptak/soekerinformasjon/opptakskrav/spesielle_opptakskrav |tittel=Spesielle opptakskrav - siving |forfatter=Samordna opptak |utgiver= |utgivelsesdato= |besøksdato=2008-09-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080903015617/http://info.samordnaopptak.no/soeking_opptak/soekerinformasjon/opptakskrav/spesielle_opptakskrav |arkivdato=2008-09-03 }}</ref> NTNU har fra 2007 innført en forsøksordning hvor det kreves minimum karakteren 4 i R2 for å kvalifisere til studiet.

En master i teknologi/sivilingeniørutdanning skiller seg fra en ren vitenskapelig utdanning ved at utdanningen inneholder en viss bredde innen fag som økonomi, matematikk, ledelse, fysikk, kjemi og teknologiske fag.

For å bli master i teknologi/sivilingeniør kan man studere ved [[Universitetet i Oslo]], [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]], [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] på Ås, [[Universitetet i Agder]],[[Universitetet i Bergen]], [[Universitetet i Stavanger]], [[Universitetet i Tromsø]], [[Universitetet i Sørøst-Norge]]
[[Høgskolen i Narvik]], [[Høgskolen i Telemark]], [[Høgskolen i Ålesund]], [[Høgskolen i Vestfold]], [[Høgskolen i Buskerud]] og [[Høgskolen i Østfold]]. Man kan bli sivilingeniør enten ved å velge et 5-årig løp eller ved å ta først en 3-årig [[bachelor i ingeniørfag|ingeniørutdannelse]], med full fordypning i matematikk for så bygge videre med en 2-årig mastergrad.

Sivilingeniører kan spesialisere seg innenfor følgende fagområder:

* [[Automatisering]]
* [[Bygg- og miljøteknikk]]
* Cybersikkerhet og datakommunikasjon (tidligere kalt kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet)<ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/eksplosjon-i-sokertall-pa-cybersikkerhetsstudier/546338|tittel=«Eksplosjon» i søkertall på cybersikkerhetsstudier|besøksdato=2024-11-13|dato=2024-04-26|fornavn=Are Thunes|etternavn=Samsonsen|språk=no|verk=Digi.no}}</ref>
* Datateknologi
* Elektronikk
* Elektroteknikk
* El-kraft
* Energi og miljø
* Flyteknikk/romfart
* Fysikk og matematikk
* Geofag og petroleumsteknologi (tidligere kalt berg- og geoteknikk)
* [[Geomatikk]] (Geografiske informasjonssystemer eller Fotogrammetri/Geodesi)<ref>{{Kilde www|url=http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/5-arig-master-i-geomatikk-sivilingenior-kart-satellitter-og-3d-modellering|tittel=Geomatikk|forfatter=UMB Stud|utgiver=|utgivelsesdato=|besøksdato=2010-12-08|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110116094630/http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/5-arig-master-i-geomatikk-sivilingenior-kart-satellitter-og-3d-modellering|arkivdato=2011-01-16}}</ref> 
* Helse, miljø- og sikkerhet 
* Industriell design
* [[Teknisk kybernetikk|Industriell kybernetikk]]
* Industriell økonomi og teknologiledelse (kombinert med en av de tekniske retningene)
* Industriell kjemi- og bioteknologi
* Ingeniørvitenskap og IKT
* [[Teknisk kybernetikk|Kybernetikk og robotikk]]
* [[Marin teknikk]]
* Maskin/[[Produktutvikling og produksjon]]
* Materialteknologi
* Mekatronikk
* Nanoteknologi
* Petroleumsteknologi
* Risikostyring
* Romfysikk
* Romteknologi
* Satellitteknologi
* Teknologi og Sikkerhet i Nordområdene
* Tekniske geofag
* Undervannsteknologi

== Videreutdanning ==

Etter fullført sivilingeniørutdanning kan man ta en doktorgrad (PhD). Dette er normert til 3 års fulltidsstudier, eller 4 års studier inkludert 25 % undervisningsplikt. 

For å kunne få undervisningsstillinger i skolen, f eks som lektor må man ha påbygning med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette tar 1 år på fulltid eller 2 år deltid ved siden av jobb.

Flere sivilingeniører tar også videreutdanning innenfor økonomi og ledelse, gjerne en MBA grad, eller lignende studier, som Master of Technology Management (MTM) ved NTNU.

== Sivilingeniørutdanning i andre land ==
I Sverige er graden ''Civilingenjör'' 5-årig, og består enten av et 5 årig studieløp, eller 3 + 2 år. Tradisjonelt har [[Chalmers]] i Göteborg, [[Lunds tekniska högskola]], (LTH), i Lund og [[Kungliga Tekniska Högskolan]] (KTH) i Stockholm stått for flesteparten av de uteksaminerte svenske sivilingeniørene.{{tr}}

I Danmark er graden ''Civilingeniør'' også 5-årig, og består av enten et 5-årig studieløp, eller 3+ 2 år slik som i Norge og Sverige. Danmarks Tekniske Universitet (DTU) er den mest kjente institusjonen som utdanner sivilingeniører i Danmark.

Ved tyske universiteter finnes graden ''Diplom-Ingenieur'', forkortet ''Dipl.-Ing.'' og oversatt til norsk som diplomingeniør. Graden tilsvarer norsk sivilingeniør eller mastergrad. Ikke minst på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet fikk mange norske studenter denne graden ved tyske universiteter. I USA finnes det ingen utdanning som direkte tilsvarer den norske sivilingeniørgraden, men normalt studerer man først 4 år til en Bachelor of Science grad innen electrical/mecanical/civil/etc. engineering. Denne graden må være godkjent av ABET, som akkrediterer ingeniørutdanning i USA. Etter fullført B.Sc grad kan man enten studere rett til en ''Ph.D.''-grad, noe som normalt tar 6 år, eller man kan studere til en M.Sc grad. Dette tar normalt 1,5 til 2 år, slik at total studietid frem til en M.Sc grad er 5,5 til 6 år. En amerikansk ''Master of Science''-grad (basert på en ABET akkreditert BSc), vil derfor kunne sammenlignes med en norsk sivilingeniørgrad innen samme fagområde.

== Historie ==
Tittelen har blitt gitt siden 1949,<ref name="caplex">{{Kilde www |url=http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9332183 |tittel=sivilingeniør |forfatter=CAPLEX |utgiver= |utgivelsesdato= |besøksdato=2008-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305000011/http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9332183 |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref> og opprinnelig var det [[Norges tekniske høgskole]] (nå NTNU) som hadde enerett på å utdanne sivilingeniører i Norge. Frem til og med kullet som ble tatt opp ved NTH i 1996, var sivilingeniørutdanningen 4,5 år lang. 

Fra 1985 kunne alle universiteter og enkelte høyskoler også tildele graden.<ref name="caplex" /> [[Norges landbrukshøgskole]] (NLH) i Ås, som nå har blitt til Norges Miljø- og biovitenskap (NMBU) og Universitetet i Tromsø ga sivilingeniørerutdannelse av henholdsvis 5 og 4,5 års varighet. Ved [[Universitetet i Oslo]] og [[Universitetet i Bergen]] kunne man få sivilingeniør-graden istedenfor [[cand.scient.]]-graden om utdannelsens innhold oppfylte visse krav.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/mnfa/studie/studiehandbok/2000_2001/candscient.htm|tittel=Studiehåndbok for realfag 2000/2001 - Cand.scient.-/siv.ing.-studiet|forfatter=UiB - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet|utgiver=|utgivelsesdato=|besøksdato=2008-09-15|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20050927065144/http://www.uib.no/mnfa/studie/studiehandbok/2000_2001/candscient.htm|arkivdato=2005-09-27}}</ref>

== Se også ==
* [[Høgskoleingeniør]]
* [[Ingeniør]]
* [[NTH-ringen]]
* [[Ingeniørvitenskap og IKT]]
* [[Produktutvikling og produksjon]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/sivilingenior yrkesbeskrivelse av sivilingeniør]
* [https://web.archive.org/web/20070925163054/http://www.ntnu.no/studier/siviingarkitektteknologi Sivilingeniør-studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]
* [https://web.archive.org/web/20090203161917/http://www.umb.no/studier-imt/ Sivilingeniør 5-årig ved UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås]
* [https://web.archive.org/web/20111216102027/http://www.uia.no/no/vztlibrary/search?sc=study&attr1%5B%5D=5&hattr1=365&attr2%5B%5D=1&hattr2=362&nodeid=112&pn=81&sb=Finn Masterstudier i ingeniør- og teknologiske fag ved Universitetet i Agder]
* [http://www.sdsmt.edu Sivilingeniør-studier ved South Dakota School of Mines and Technology, USA]
* [http://www.tekna.no Tekna (tidligere NIF – Norske Sivilingeniørers Forening)]
* [http://www.nito.no NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ingeniørvitenskap]]
[[Kategori:Teknikk]]
[[Kategori:Akademiske grader]]

[[de:Diplom-Ingenieur]]
[[en:Sivilingeniør]]
[[es:Ingeniero civil]]
[[pl:Inżynier budownictwa]]