Redigerer Mauritania

{{koord|20|18|12|N|10|38|05|W|type:country_region:MR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = الجمهورية الإسلامية الموريتانية<br />''Al-Ğumhūriyyah al-Islāmiyyah al-Mūrītāniyyah<br />République Islamique de Mauritanie''
| norsknavn = Den islamske republikken Mauritania
| flagg = Flag of Mauritania.svg
| våpen = Seal of Mauritania.svg
| våpenstørrelse = 80px
| motto = [[Arabisk]]: شرف إخاء عدل; <br />[[Fransk]]: Honneur, Fraternité, Justice <br />(Ære, brorskap, rettferdighet)
| antallspråk = 1
| språk = [[Arabisk]]
| hovedstad = [[Nouakchott]]
| innbyggernavn = Mauritanier, mauritansk
| styreform = [[Islamsk republikk]]
| leder1t = [[Liste over Mauritanias statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Mohamed Ould Ghazouani]]
| leder2t = [[Statsminister]]
| leder2p = [[Mohamed Ould Bilal]]
| arealrang = 28
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Frankrike]]
| uavhengighettid = [[28. november]] [[1960]]
| valuta = [[Mauritansk ouguiya]]
| valutakode = MRU
| nasjonaldag = [[28. november]]
| nasjonalsang = [[Mauritanias nasjonalsang]]
| ISO 3166 = MR
| toppnivådomene = [[.mr]]
| plassering = Mauritania
| kart = Mr-map.png
| fotnoter =
}}
'''Mauritania''', offisielt '''Den islamske republikken''' '''Mauritania''', ligger i Vest-[[Afrika]] og grenser til [[Vest-Sahara]], [[Algerie]], [[Mali]] og [[Senegal]], og har kyst mot [[Atlanterhavet]] i vest. Hovedstaden og største by er [[Nouakchott]], beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle [[berber]]kongedømmet [[Mauretania]].

==Geografi==

[[Fil:Mauritanie - Adrar2.jpg|thumb|left|Fjell i [[Adrar (region)|Adrar]] regionen; dette definerer landskapet i Mauritania.]]
[[Fil:Bareina, Mauritania.jpg|thumb|left|Bareina, en landsby, sørvest i Mauritania]]

Mauritania er med sine {{formatnum:1030700}} km² det 29. største landet i verden.

Landområdet består for det meste av ufruktbare sletter i [[Sahara]], noen åser i sentrale strøk. Laveste punkt er Sebkha de Ndrhamcha på -3 m og høyeste punkt er Kediet Ijill på 910 m. Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Saharaørkenen, hvor det nesten aldri regner og hvor bare spredte buskvekster kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og kan oppleve ekstreme temperatursvingninger, fra 0 grader om natten til 50 varmegrader på dagtid.{{tr}} Sahel-ørkenen og Senegal-elva ligger lenger sør i landet, og er litt mer fruktbare områder enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør, og tynt befolka.

===Klima===

Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen, hvor stadig mer fruktbar mark dekkes av golde sandsletter. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.

==Demografi ==
{{Utdatert|artikkelen|part=Denne seksjonen|dato=april 2021}}[[Fil:Madrasah pupils in Mauritania.jpg|thumb|Skolebarn i Mauritania]]

Mauritania har en befolkningsvekst på 2,94&nbsp;% (estimert 2004) og en forventet gjennomsnittlig levetid på 50,76 år. Befolkninga er fordelt på maurere 30&nbsp;%, svarte 30&nbsp;% og 40&nbsp;% blanding maurere / svarte. 37,7&nbsp;% av befolkninga over 15 år kan lese og skrive (estimert 1995).

Anslagsvis 600&nbsp;000 personer, om lag 20 % av befolkninga, er i dag holdt som slaver i Mauritania.<ref>[http://www.saiia.org.za/index.php?option=com_content&view=article&id=635:mauritaniamadeslaveryillegallastmonth&catid=62:governance-a-aprm-opinion&Itemid=159: «Mauritania made slavery illegal last month»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

100 % av befolkninga er [[Islam|muslimer]].<ref>Leonardo A. Villalón: «Muslim Politics in West Africa», i David Anderson, Nicholas Cheeseman, Andrea Scheibler (red.): ''Routledge Handbook of African Politics'', Routledge, 2013, s. 134.</ref>

==Historie==

Fra [[200-tallet]] til [[600-tallet]] kom berberne fra Nord-Afrika og fordrev den opprinnelige folkegruppa i området, bauforene. I [[1076]] hadde arabiske, islamske krigermunker ([[almoravidene]] eller al Murabitun) erobra søndre del av området fra keiserriket Ghana.  I løpet av de neste 500 åra, overtok araberne området mot heftig motstand fra berberne.

[[Frankrike]] koloniserte området på [[1900-tallet]], før landet ble uavhengig i [[1960]].

I senere år har en rekke militærkupp endra maktforholda i landet. I 2007 hadde landet sitt første demokratiske valg siden 1960.

For omkring 3500 år siden var Sahara-ørkenen fruktbart slettelandskap, med rikt dyre- og planteliv og spredte bosettinger. Rundt år 200 etter vår tidsregning begynte berbere fra [[Nord-Afrika]] å slå seg ned i området. Fra 800-tallet ble de sørlige områdene av dagens Mauritania dominert av imperier i Mali og [[Ghana]], mens nordområdene ble innlemma i det muslimske Almoravid-riket. På 1500-tallet erobra marokkanske styrker store deler av landet og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripa. Under Wien-konferansen i [[1815]] ble Frankrike tilkjent full kontroll over kyststripa i dagens Mauritania og Senegal. Mauritania ble del av den franske Vest-Afrikaføderasjonen AOF i [[1920]], og selvstendig i [[1960]]. I [[1975]] gikk Mauritania inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt område sørover. Etter langvarige kamper mot den vestsahariske frigjøringsbevegelsen Polisario og et militærkupp i [[1978]], trakk landet seg ut av Vest-Sahara. De neste tiåra ble landet styrt udemokratisk av skiftende regjeringer, inntil  [[2005]] da regjeringa ble avsatt av militæret. Det ble avholdt valg i [[2007]] hvor [[Sidi Ould Cheikh Abdallahi]] ble valgt.

I [[august]] [[2008]] ble den demokratisk valgte regjeringa styrta og det ble innsatt en [[militærjunta]] under ledelse av Mohamed Ould Abdel Aziz.

==Politikk==

I tiåra etter selvstendigheten var president Moktar Ould Daddahs PPM det eneste tillatte politiske partiet. Da Daddah ble styrta i 1978, lovte hærsjefene å innføre demokrati. Først i [[1991]] ble andre politiske parti tillatt, og det første demokratiske valget ble avholdt så sent som i [[2007]]. Mauritansk politikk er sterkt personfokusert og handler lite om hvilket parti man tilhører – langt viktigere er det hvilken folkegruppe man kommer fra. Det mauritanske samfunnet er splitta mellom de [[arabisk]]e folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykka folkeslagene i sør og holdt dem som slaver i flere århundrer. [[Slaveri]] er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringa forbød denne praksisen så sent som i [[1981]]. Landet er underutvikla, og befolkninga mangler tillit til politikerne etter mange tiår med udemokratiske styrer. De siste åra har regjeringa slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene. Stadig flere vestafrikanere drar til den nordlige havnebyen Nouadhibou for å ta seg til Kanariøyene i små, dårlig utstyrte båter, og årlig omkommer flere hundre mennesker som følge av hendelser som har oppstått under overfarten.

[[Fil:Sidi Mohamed Ould Cheikh Abdallahi.jpg|thumb|right|Sidi Ould Cheikh Abdallahi.]]

===Regioner===

Mauritania består av regionene [[Adrar (region)|Adrar]], [[Assaba]], [[Brakna]], [[Dakhlet Nouadhibou]], [[Gorgol]], [[Guidimaka]], [[Hodh Ech Chargui]], [[Hodh El Gharbi]], [[Inchiri]], [[Nouakchott]], [[Tagant]], [[Tiris Zemmour]] og [[Trarza]].

=== Menneskerettigheter ===
Mauritania har fengselsstraff inntil to år for homofili for kvinner, og mulighet for dødsstraff for menn.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

==Økonomi==
{{Utdatert|tabellen|dato=april 2021}}
Mauritania er et svært fattig land, og flesteparten av landets innbyggere driver med enkelt [[jordbruk]] og dyrehold. Landets viktigste ressurser er rike fiskebanker langs kysten og store forekomster av [[jernmalm]] over hele landet. Dårlig økonomisk styring og flere tiår med tørkeproblemer har tvunget landet til å ta opp store lån, og Mauritania sliter i dag med stor utenlandsgjeld. Siden 1980-tallet har landet deltatt i flere reformprogram i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Store deler av den tidligere statseide industrien har blitt solgt til private eiere. Til tross for at gjelda har gått ned, er Mauritania helt avhengig av bistand fra andre land. Utenlandske oljeselskap har begynt å fatte interesse for mulige [[olje]]forekomster langs kysten, og har satt i gang produksjon på flere felt. I 2006 begynte landet for første gang å eksportere olje, [[gull]] og [[kobber]], noe som førte til at bruttonasjonalproduktet (BNP) steg med nærmere 12 prosent på ett år. 

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
|  2,7 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  5,36 %
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser
| 8,5 % 
|     
| 2004, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse
|  
|  
|
|-
| Betalingsbalanse
|   
|  
|
|-
| Utviklingshjelp
|  0,19 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
|  545 US$
| 
| 2005, ''UNDP'' 
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* De gamle [[Ksour|ksourene]] i [[Ouadane]], [[Chinguetti]], [[Tichitt]] og [[Oualata]] – ''tradisjonell arkitektur''
* [[Banc d'Arguin nasjonalpark]] – ''trekkfuglhabibat, marin flora og fauna''

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2014 – Maurisk epos [[T’heydinn]]
* 2019 – [[Daddelpalme]], kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
* 2021 – Arabisk [[kalligrafi]]: kunnskap, ferdigheter og praksis

==Se også==
* [[Liste over byer i Mauritania]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mr.html CIA Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mr.html |date=20181224211108 }} (engelsk)
{{globalis|Mauritania}}


{{Mauritanias regioner}}
{{Arabiske liga}}
{{AU}}
{{afrikaland}}
{{WTO}}
{{OIC}}
{{La Francophonie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mauritania| ]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1960]]