Redigerer Cumann na mBan

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Cumann na mBan''' ({{IPA|ˈkumən nə man}}, «Kvinneligaen») er en [[Irland|irsk]] organisasjon som historisk har vært kvinneorganisasjonen til først [[Irish Volunteers]] og deretter [[IRA]]. Den ble opprettet i april [[1914]].

==Grunnleggelsen==

I [[1913]] samlet en del kvinner seg på Wynn's Hotel i [[Dublin]] for å diskutere muligheten for å opprette en kvinneorganisasjon som kunne samarbeide med og støtte Irish Volunteers. Den [[4. april]] 1914 ble Cumann na mBan grunnlagt under et møte i [[Mansion House (Dublin)|Mansion House]]. Den første lokalavdelingen fikk navnet ''Ard Craobh'', og hadde i de første årene sine møter i Brunswick Street.

Organisasjonens konstitusjon inneholdt eksplisitte referanser til væpnet kamp mot britiske styrker i Irland. Medlemmene skulle dels bidra med praktisk hjelp til Irish Volunteers, og dels skulle de selv trenes i våpenbruk. 

Medlemmene hadde forskjellig bakgrunn. Det var en overvekt av middelklassekvinner, mange av dem i arbeid, men også en betydelig andel fra arbeiderklassen. I september 1914 ble Volunteers splittet på grunn av spørsmålet om medlemmene burde kjempe for Storbritannia i [[første verdenskrig]] eller ikke, og Cumann na mBan støttet minoriteten som ikke ville støtte krigsinnsatsen.

==Påskeopprøret==

Den [[23. april]] [[1916]], da [[Irish Republican Brotherhood]]s militærråd la siste hånd på verket med planene for [[påskeopprøret]], ble Cumann na mBan sammen med Volunteers og [[Irish Citizen Army]] integrert i «Den irske republikks hær». [[Pádraig Pearse]] ble øverstkommanderende, og [[James Connolly]] var kommandant for enhetene i Dublin.

Da opprøret brøt ut neste dag kom førti medlemmer av Cumann na mBan, deriblant [[Winifred Carney]] som kom bevæpnet med både en [[Webley]]revolver og en skrivemaskin, til [[General Post Office (Dublin)|General Post Office]] sammen med de mannlige opprørerne. Før natten falt på var det kvinner tilstede i alle posisjoner som ble kontrollert av opprørerne, med unntak av en. [[Eamon de Valera]] nektet, til tross for ordre fra Pearse og Connolly, å la kvinner slippe inn i [[Boland's Mill]]. 

I motsetning til hva mange har trodd ble ikke kvinnene satt til å være sykepleiere eller kjøkkenhjelper, men deltok aktivt i kampene. Flere av kvinnene ble også brukt som speidere, kurerer og til å hente våpen fra skjulesteder, ettersom de i mindre grad ble mistenkt for å være opprørere enn menn dersom de møtte britiske soldater.

[[Constance Markiewicz]], som var bevæpnet med en pistol, skjøt en politimann i hodet nær [[St. Stephen's Green]] i den første fasen av opprøret. Senere, etter å ha vært med på snikskyttertjeneste i sentrum, krevde hun å få tillatelse til å plassere en bombe på Shelbourne Hotel. Flere av kvinnene falt, blant annet [[Margaretta Keogh]] som ble skutt utenfor South Dublin Union. 

I [[Four Courts]] hjalp kvinnene til med å organisere evakueringen av bygningen, blant annet ved å ødelegge sensitive dokumenter. Andre steder ble kvinnene sendt ut tidligere; ved GPO sendte Pearse dem ut ved middag [[28. april]] etter at bygningen ble rammet av artilleriild. Da ledelsen i GPO dagen etter skulle forhandle om overgivelse ble jordmoren og Cumann na mBan-medlemmet [[Elizabeth O'Farrell]] brukt som forhandler. Etter at overgivelsen var klar brakte hun, med militær eskorte, overgivelsesordren til de andre posisjonen. Mer enn 70 kvinner ble arrestert etter opprøret, blant annet flere i ledelsen i Cumann na mBan. Alle unntatt tolv av dem ble løslatt allerede innen [[8. mai]] 1916.

==Etter opprøret==

Etter at opprøret hadde blitt slått ned ledet grevinne Markiewicz Cumann na mBan. Organisasjonen var sentral i å gjøre minnet om lederne for opprøret kjent i befolkningen, å organisere hjelpeaksjoner for fanger og å drive valgkamp for [[Sinn Féin]] før [[parlamentsvalget i Storbritannia 1918|valget i 1918]], der grevinnen selv ble valgt inn i parlamentet. Hun var fengslet da [[Det første Dáil]] ble samlet, men ble allikevel arbeidsminister i [[Den irske republikk]] fra [[1919]] til [[1922]]. 

Under [[den irske uavhengighetskrig]] var medlemmene aktive med å drive sikre hus for geriljasoldatene, å skjule våpen, drive [[Dáil Court]]s og lokale myndigheter og å produsere ''[[Irish Bulletin]]'', republikkens offisielle nyhetsorgan.

I valget i [[1921]] ble grevinne Markiewizc, [[Mary McSwiney]], [[Ada English]] og [[Kathleen Clarke]] valgt inn i [[Dáil Éireann]].

==Den anglo-irske traktat==

I 1921 holdt Cumann na mBan en konferanse for å diskutere [[den anglo-irske traktat]]. 419 stemte mot mens 63 stemte for, og under [[den irske borgerkrig]] støttet organisasjonen traktatmotstanderne. Mange av medlemmene ble fengslet av [[Den irske fristaten]]. 

==Etter borgerkrigen==

Cumann na mBan fortsatte å eksistere etter borgerkrigen som en del av det radikale, republikanske miljøet. I januar [[1923]] ble organisasjonen forbudt i Fristaten, og [[Kilmainham fengsel]] ble tatt i bruk som varetektsfengsel for antatte medlemmer. 

De mange splittelsene i den republikanske bevegelsen førte til at mange medlemmer gikk over i [[Fianna Fáil]], [[Clann na Poblachta]] og andre partier. Da IRA ble splittet i [[1969]]/[[1970]] støttet Cumann na mBan [[Den provisoriske IRA]] (PIRA). I Nord-Irland ble organisasjonen helt oppslukt av IRA under konflikten, mens i sør fortsatte den å eksistere som en egen gruppe. I [[1976]] ble visepresidenten i Sinn Féin, det ledende Cumann na mBan-medlemmet [[Máire Drumm]], drept av lojalister. 

I [[1986]] gikk PIRA og Sinn Féin inn for å droppe politikken med å ikke møte i folkevalgte forsamlinger. Cumann na mBan gikk mot dette, og knyttet seg til [[Republican Sinn Féin]] (RSF) og [[Continuity IRA]]. I [[1995]] ble RSFs generalsekretær, Cumann na mBan-medlemmet [[Josephine Hayden]], fengslet i seks år for besittelse av en hagle og en revolver.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:IRA]]