Redigerer Tormod Hustad

{{Infoboks politiker
| verv = Norges arbeidsminister
| regjering = [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Terbovens kommissariske statsråder]],<br />[[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings NS-regjering]]
| fra = 1940
| til = 1944
}}
'''Tormod Kristoffer Hustad''' (født [[15. februar]] [[1889]] i [[Sandvollan]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[19. august]] [[1973]]) var en norsk [[arkitekt]] og [[politiker]] ([[Nasjonal Samling]]). Han var sønn av bonde og [[Liste over ordførere i Sandvollan|ordfører i Sandvollan]], [[Tørris Hustad]].

== Arkitekt ==
Hustad ble i 1910 tatt opp som student ved det første kullet av arkitektstudenter ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH). Han ble uteksaminert høsten 1914.<ref name="ug38" /> I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] og [[Trondhjems Studentersangforening|Studentersangforeningen]].<ref name="vi" /> Han vant i 1914 en internasjonal konkurranse om utformingen av [[NTH-ringen]], også kalt «Høiskoleringen». Dette er en skolering for [[sivilingeniør]]er og [[sivilarkitekt]]er uteksaminert ved NTH, nå NTNU.<ref>[https://www.ntnu.no/ntnu/old/glos/glos_nr.5_1995/ringen.html Gro Olden Jørgensen og Kjerstin Toska: «Høiskoleringen», ''Gløs'' nr. 5/1995]</ref> Som fersk arkitekt foretok han en rekke studiereiser i Europa og [[Marokko]].<ref name="vi" />

Fra 1921 til 1923 var Hustad byggeleder ved oppførelsen av Fysisk institutt på NTH. I 1923 ble han tilsatt som leder av det nyetablerte [[Bøndernes Bygningskontor]] i Oslo.<ref name="vi" /> Han kombinerte lederjobben med andre oppdrag. I 1924 assisterte han [[Riksantikvaren]] med [[Fredning (kulturminnevern)|fredninger]] av gårder og bygg rundt i landet, og han var ansvarlig for restaurering av bl.a. stavkirkene i [[Lom stavkirke|Lom]] og [[Rollag stavkirke|Rollag]]. Han bidro også i et arbeid med dokumentasjon av gammel norsk byggeskikk og [[kunsthåndverk]] under ledelse av arkitekturprofessorene [[Johan Meyer|Johan J. Meyer]] og [[Erling Gjone]].<ref name="ug38" />

Bøndernes Bygningskontor skulle fremme en estetisk, praktisk og økonomisk bebyggelse på landsbygda. Det drev opplysningsarbeid og utviklet hustegninger basert på hjemlig byggeskikk. Kontoret (med riksantikvar [[Harry Fett]] som første styreformann) sprang blant ut av «norskdomsrørsla», som vokste fram på slutten av 1800-tallet og som så på bøndene som bærere av den ekte norske kulturen. I 1920 hadde [[Norsk Landmandsforbund]] etablert en komité for «national stil og hjemlig bygningsskik». Komiteen var ledet av [[Hulda Garborg]], og andre medlemmer var Fett og arkitektene [[Arnstein Arneberg]] og [[Lorentz Harboe Ree|Lorentz Ree]].<ref name="ug38" /> Hans artikkel «nasjonal byggekultur» var med i praktverket ''Det nye Norge'' som ble skrevet under krigen.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/1968_24.pdf «En nasjonal byggekultur»], ''[[Folk og Land]]'' julen 1968 (s. 12)</ref>
[[Fil:Ullern Gårds vei 38.jpg|thumb|Hustads bolig i Ullern Gårds vei 38, Oslo.]]
Hustad tegnet også flere større bygg, blant annet [[Det norske myrselskap|Mæresmyrens forsøksstasjon]] og [[Statens lærerhøgskole i forming, Blaker|Statens husflidskole på Blaker]].<ref name="vi" />

I 1928–29 tegnet han og fikk bygd en horisontaldelt enebolig i [[Ullern Gårds vei (Oslo)|Ullern Gårds vei]] 38 i Oslo, der han bosatte seg. Huset har proporsjoner som kan minne om eldre embetsmannsboliger, mens fasaden med stående panel og beskjeden detaljering er inspirert av [[trønderlån]]. Taket er [[Torvtak|torvtekt]]. Huset står på [[Byantikvarens gule liste|byantikvarens «gule liste»]] over bevaringsverdige bygg.<ref name="ug38" />

== Politiker for Nasjonal Samling ==
Hustad meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1933.<ref name="ns" /> Han skal ha vært svært tyskorientert, som mange i [[mellomkrigstiden]] med interesse for tekniske fag.<ref name="ug38" />
[[Fil:Quisling og NS-regjeringen.jpg|thumb|300px|[[Vidkun Quisling]] og de fleste av ministrene i [[Vidkun Quislings andre regjering|hans andre regjering]].<br />Første rekke fra venstre: Quisling, [[Albert Viljam Hagelin]], [[Kjeld Stub Irgens]], [[Ragnar Skancke]] og Tormod Hustad.<br />Bakre rekke fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Axel Stang]], [[Johan Andreas Lippestad]] og [[Eivind Blehr]].{{Byline|[[Riksarkivet]], ca. 1942–1943}}]] 
I [[Vidkun Quislings første regjering]] var Hustad [[Norges landbruksminister|landbruksminister]], og han var en av få i kuppregjeringen som faktisk forsøkte å utøve ministerjobben.<ref name="krigsleksikon" /> I september 1940 ble han utnevnt til [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] i Arbeidsdepartementet. I desember 1940 gikk [[Waldemar Hoff|generaldirektør Hoff]] og hovedstyret i [[Vy|NSB]] med på [[Joseph Terboven]]s og Hustads krav om at NSB-ansatte under visse forutsetninger måtte opplyse om partipolitisk tilhørighet.  Da direktoratet for arbeidsformidling og arbeidsløshetstrygd gikk inn for bruk av [[krigsfange]]r på [[Sørlandsbanen]] fra sensommeren 1941, lå direktoratet under Hustad. I november 1941 gikk han inn for å nazifisere NSB ved i første omgang å endre strukturen og overføre til generaldirektør Hoff alle de oppgaver som til da hadde ligget til NSBs hovedstyre, i tillegg til ansettelses- og disiplinærmyndighet.<ref>[[Bjørn Westlie]]: ''NSB, krigsfangene og andre verdenskrig'', UiO 2018</ref>

Hustad var arbeidsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings regjering]] fra 1942 til 1944. Han kom etter hvert i konflikt med tyskerne og mer aggressive NS-folk, og ble avskjediget og erstattet med [[Hans Skarphagen]] 1. februar 1944.<ref name="avskjediget" /> Han ble arrestert i forbindelse med [[rettsoppgjøret]],<ref>[https://digitaltmuseum.no/021016511836/tormod-kristoffer-hustad-fingeravtrykk-og-foto Hustads arrestkort med fingeravtrykk og foto, 1945]</ref> og i 1946 dømt for [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvik]], til [[tvangsarbeid]] på livstid.<ref name="krigsleksikon" />

Hustads ettermæle er naturlig nok preget av landssviket, og selv om norske arkitekter i [[etterkrigstiden]] var opptatt av det nasjonale og av å gjenoppbygge landet basert på folkelig og kjent byggeskikk og teknologi og med lokale materialer, finnes det få referanser direkte til Hustad. I ettertid virker det likevel klart mye av det som ble bygd rett etter krigen, har mer til felles med hans bygninger enn den mer internasjonalt orienterte [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalismen]]. En kan si at Hustad representerte folkelige strømninger innenfor kultur og arkitektur, som har preget samfunnet også etter hans tid.<ref name="ug38" /> 

Hustad er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.

== Referanser ==
<references>
<ref name="ns">{{ Kilde bok | forfatter = [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]] | utgivelsesår = 1990 | tittel = Den norske nasjonalsosialismen | isbn = 8253014872 |  forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082404014 | side = 216}}</ref>

<ref name="avskjediget">{{ Kilde bok | forfatter = [[Berit Nøkleby|Nøkleby, Berit]] | utgivelsesår = 1986 | tittel = Holdningskamp | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114199 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107068 | side = 199 }}</ref>

<ref name="krigsleksikon">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8252525490  | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | artikkel= Hustad, Tormod }}</ref>

<ref name="vi">Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919'', Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.</ref>

<ref name="ug38">Plan- og bygningsetaten i Oslo: ''[https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn-fillager/filtjeneste/fil?virksomhet=976819853&filnavn=35aba774088d44d68cffc881cd0c1f77_d5c0c11ad91f3e06533022beb04e344d.pdf Planforslag til politisk behandling for Ullern Gårds vei 38 / Generallunden 1 A–C] {{Wayback|url=https://tjenester.oslo.kommune.no/ekstern/einnsyn-fillager/filtjeneste/fil?virksomhet=976819853&filnavn=35aba774088d44d68cffc881cd0c1f77_d5c0c11ad91f3e06533022beb04e344d.pdf |date=20210602214552 }}'', utarbeidet av Byantikvaren i Oslo, saksnummer 201802843, dokumentnummer 72, hovedsakelig side 20–22.</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Familien Bragstad}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Hustad, Tormod}}
[[Kategori:Personer fra Inderøy kommune]]
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:NS-statsråder]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]