Redigerer Einar Lerfald

{{Infoboks biografi}}

'''Einar Sigvart Lerfald''' (1917–1998) var en norsk løsarbeider og senere [[Spionasje|agent]] for [[Sicherheitsdienst]] (SD) under den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]]. Han er kjent for sitt samarbeid med både [[Henry Rinnan]] og det [[Sicherheitspolizei|tyske sikkerhetspolitiet]], og var aktiv som betalt angiver fra sommeren 1942 til han flyktet til [[Sverige]] i juni 1944. Lerfalds handlinger førte til arrestasjoner og dødsfall blant [[motstandsfolk]] og andre norske patrioter. Etter krigen ble han domfelt for [[mishandling]], [[legemsbeskadigelse]], og andre alvorlige forbrytelser, og sonet en fengselsstraff.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/db60150984000003|tittel=SAK mot Einar Lerfald -  RA-S-3138-39: Landssvikarkivet, Trondheim og Strinda politikammer|besøksdato=2024-09-12|forlag=Riksarkivet}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000025765|tittel=Rinnanbanden : infiltrasjonen, torturen, oppgjøret|etternavn=Sivertsen|fornavn=Aage Georg|utgiver=Kagge forlag|år=2023|isbn=9788248933137}}</ref>

== Tidlig liv ==
Einar Lerfald ble født den 19. november 1917 i [[Egge]], som sønn av snekker Edvard Lerfald og Anna, født Hoås. Moren døde i 1933. Lerfald ble døpt i Egge og konfirmert i Sparbu.  Etter avslutte [[Folkeskole|folkeskolen]] i 1933 arbeidet han som gårdsgutt ved forskjellige gårdsbruk.Han gikk også på et fjøroppdretterkurs ved [[Søve videregående skole|Søve landbruksskole]] i [[Telemark]] i 1935 og arbeidet etterpå som gårdsbestyrer hos landbruksråd Ystgård i [[Sparbu]].<ref name=":0" />

== Tidlig krigstid ==
Den 9. april 1940 deltok Einar Lerfald som frivillig i krigen under kaptein Lüdemann i Snåsatraktene. Etter å ha blitt frigitt fra krigsfangenskapet, begynte han i juni 1940 hos entreprenør Johs. Moe, hvor han arbeidet med barakkbygging for tyskerne på [[Steinkjersannan]] til høsten 1940. Han fortsatte med barakkbygging for tyskerne på [[Snåsa]] hos ingeniør Råen frem til mai 1941, og deretter på [[Ørland|Ørlandet]] med firmaet Grönfoss til sommeren 1941.

Senere arbeidet han i [[Hell]] med tyske byggeprosjekter i omtrent en måned før han ble utskrevet til [[Glomfjord]] på et [[Glomfjord kraftverk|kraftanlegg]], hvorfra han rømte. Etter å ha returnert til [[Trondheim]], ble Lerfald ansatt som [[fyrbøter]] på [[DS «Kong Harald»|hurtigruteskipet "Kong Harald"]] til april 1942, da han ble arrestert for sabotasje ombord og løslatt etter tre dager. Han returnerte til Trondheim og senere til Ørlandet for barakkbygging hos firmaet C.A. Jensen til høsten 1942.<ref name=":0" />

Lerfald ble innkalt til sikkerhetspolitiet i Trondheim for avhør angående mistanker om besittelse av to pistoler, etter at han skal ha blitt rapportert av sin egen søster, som jobbet for SD (Sicherheitsdienst), og anklaget ham for å være i besittelse av pistoler. men ble løslatt på grunn av mangel på bevis, og deretter arbeidet han som [[matros]] på en nederlandsk lekter som tilhørende den [[Kriegsmarine|tyske krigsmarinen]] og var her til over jul 1942. Han hadde deretter ingen fast arbeid og levde av [[svartebørshandel]] i [[Trondheim]] og [[Oslo]].

I oktober 1943 reiste Lerfald til Bergen for å kjøpe varer på svartebørsen, men ble arrestert av sikkerhetspolitiet, mistenkt for illegal virksomhet. Han satt i 14 dager i Bergen før han ble sendt til Trondheim. Der ble han forhørt av norske myndigheter og deretter overført til [[Vollan kretsfengsel]], hvor han tilbrakte omtrent 14 dager, før han ble sendt til [[Falstad fangeleir|Falstad]]. Han var i Falstad frem til tidlig desember 1943, og ble deretter sendt tilbake til Vollan. Han ble løslatt den 8. desember 1943 etter at tyskerne innrømmet å ha tatt feil mann. Under oppholdet på Vollan satt han i eneselle, mens han på Falstad satt sammen med 50-60 andre fanger.<ref name=":0" />

== Rolle som angiver ==
Da Einar Lerfald ble han anmeldt av sin søster, for å ha oppbevart pistoler som han hadde gjemt unna etter krigen i 1940. Søsteren kjente til dette og rapporterte det til SD. Lerfald ble innkalt til SD i Trondheim og det endte med at han ble tilbudt en stilling som betalt angiver. Til å begynne med var han ikke villig til å akseptere tilbudet, men etter å ha kontaktet søsteren Inga omtrent en uke senere, ble han ansatt som angiver med en lønn på 400 kroner per måned, samt diett.<ref name=":0" />

Lerfald begynte sitt arbeid som angiver under [[Henry Rinnan]]. Rinnan var kjent for å ha et omfattende nettverk og forbindelser over hele landet. Lerfald reiste på oppdrag for Rinnan i [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Nordland]], [[Østerdalen]] og [[Oslo]]. Etter hvert oppstod det en konflikt mellom Lerfald og Rinnan. Lerfald kritiserte Rinnan for å forsøke å tilegne seg penger som rettmessig tilkom hans medarbeidere, og beskrev Rinnan som en "erkeskurk."

Etter å ha blitt uenig med Rinnan, ble Lerfald underlagt en tysk Gestapo-mann ved navn [[Edvard Bösten]], som også var tilknyttet SD i Trondheim. Lerfalds lønn ble da hevet til 500 kroner per måned, i tillegg til diett og reiseutgifter, men han fikk ikke noe ekstrahonorar for hver person han angav. Lerfald arbeidet for Bösten i Trondheim og Trøndelag-distriktene frem til sommeren 1943. Da ble han avslørt som angiver i Trondheim og ble sendt til Oslo for å gi inntrykk av at han hadde reist til [[Sverige]] sammen med de han hadde angitt. Etter omtrent 14 dager i Oslo ble han sendt til [[Ålesund]], hvor han fortsatte sitt arbeid for SD frem til han rømte til Sverige i juni 1944.<ref name=":0" />

Lerfalds aktiviteter som angiver førte til omfattende konsekvenser for de som ble rapportert av ham. Mange personer ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer, og hans rapportering bidro til at flere nordmenn ble straffet eller mistet livet. Etter krigen ble Lerfald betraktet som en person som hadde skadet norske interesser gjennom sitt samarbeid med SD. Han ble ansett som politisk farlig, og svenske myndigheter ble bedt om å internere ham til krigen var over, med frykt for at han kunne bli kidnappet av tyske myndigheter i Sverige og sendt tilbake til Norge.<ref name=":0" />

== Etterkrigstid og rettsforfølgelse ==
Etter krigen ble han arrestert av [[Sveriges politi|svensk politi]] den 23. januar 1947 i [[Falköping|Falkjøping]]. En av de farligste medlemmene av [[rinnanbanden]], Einar Lerfald oppholdt seg i Sverige siden før kapitulasjonen, etter å ha vært ettersøkt i lengre tid etter at han 9. april 1945 rømt fra [[internering]]. Etter å ha vært i det svenske politi sin [[Varetektsfengsling|varetekt]], ble han 31. januar 1947 stilt for retten i Kronprinsens gate 10 i Oslo, siktet for agentvirksomhet for [[Sicherheitsdienst]] (SD).<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19470204_34_29_1|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-09-12|verk=www.nb.no}}</ref>

Lerfald hadde tidligere avgitt forklaring om sitt forhold under okkupasjonstiden. Han hadde vært agent for tyske SD både i [[Trondheim]] og [[Ålesund]], og hadde også arbeidet for [[Henry Rinnan]]. Under sitt opphold på [[Kjesäter]] ble han avhørt daglig i tre uker, og rapporten om hans aktiviteter var omfattende, på cirka 100 sider. Avhørene ble ledet av en Sjåstad.

Etter oppholdet på Kjesäter ble Lerfald sendt til Nykjøping, hvor han satt fengslet i 2-3 dager før han ble transportert til Stockholm. I Stockholm ble han avhørt av politibetjent Hernes ved [[Den Norske Legasjon|Den Norske Legasjons]] Rettskontor. Hernes, som tidligere hadde vært ansatt ved [[Bergen politikammer|Bergens Politikammer]] før han rømte til Sverige, tjenestegjorde antagelig der på dette tidspunktet. Lerfald ble deretter overført til [[Kalmar Fengsel]], hvor han satt i 14 dager før han ble sendt til [[Ødevatta forlegning]]. Han oppholdt seg der til 9. april 1945, da han rømte og forble på frifot i Sverige.

I tiden etter flukten hadde Lerfald flere jobber som hjelp på bondegårder, sagverksarbeider og skogsarbeider på forskjellige steder i Sverige. Fra 20. mars 1946 til han ble arrestert i [[Falköping|Falkjøping]] den 23. januar 1947, var han tilknyttet firmaet Zetterquist i Dala Floda under pseudonymet Erik Olsson.

Etter krigen ble Lerfald dømt for [[mishandling]], [[legemsbeskadigelse]] og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Han sonet fra 17. november 1954 og ble løslatt fra [[Botsfengselet]] 1. desember 1954.<ref name=":0" />

== Avhørsrapport av Harald Sjaastad ==
Den 25. juni 1944 leverte Harald Sjaastad en spesialrapport til Kongelige Norske Legasjon i [[Stockholm]], som inkluderte avhør av Einar Sigvart Lerfald. Rapporten omhandler Lerfalds aktiviteter som agent for tyske Sicherheitsdienst (SD) og hans forbindelser med ulike personer og grupper under okkupasjonstiden.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://historiefortelleren.no/wp-content/uploads/PDF/2.verdenskrig/1943-N%C3%A5r-l%C3%B8gn-er-sannhet-og-sannhet-er-l%C3%B8gn.pdf|tittel=1943 Når løgn er sannhet, og sannhet er løgn|besøksdato=2024-09-12|forfattere=Hans Olav Løkken|forlag=historiefortelleren.no}}</ref>

==== Aktiviteter og Forbindelser ====
Ifølge rapporten var Lerfalds første oppdrag for Edvard Bösten, som var en forgjenger til [[Walter Gemmecke|Gemmecke]], å reise til Oslo for å komme i kontakt med en mann ved navn Gureng ved Østbanens Forbruksforening. Gureng var involvert i spredning av illegale aviser. Lerfald møtte [[Karl Ludvig Adding|Adding]] for første gang i januar 1943 hjemme hos Bösten i Kongens gate 84, og fikk dekknavnet Erling Larsen. Adding og Lerfald reiste deretter til Snåsa for å møte veivokter Egil Parnas og Sagbakken, som hadde våpen. De bodde hos Olaf Siem, og ordfører Eggen (NS) hadde skjulte våpen på en seterhytte. Disse våpnene ble levert til Misjonshotellet i Trondheim, som var Gestapos hovedkvarter i Trøndelag.<ref name=":1" />

Den 2. februar 1943 reiste Lerfald med Adding til [[Røros]], sannsynligvis for å etablere fluktruter. Her hadde de kontakt med en befalingsmann i 40-årene og en snekkermester på rundt 50 år, som Adding hadde blitt kjent med gjennom herredskassereren i Glåmos. Adding hadde også forbindelser med stasjonsmesteren på [[Glåmos]]. Grande og Ålberg fra Rinnanbanden hadde tidligere besøkt disse personene under dekke av Haugen og Haugan. Det var en viss konkurranse mellom Bösten og Rinnan, begge underlagt [[Gerhard Flesch]], og det er bemerkelsesverdig hvordan både Rinnan og Adding brukte enkle norske slektsnavn som dekknavn.<ref name=":1" />

==== Konspirasjoner og Advarsler ====
Rett før pinse i 1943 mottok Adding besøk av en eller flere kurerer fra Sverige. En Bergås som hadde rømt til Sverige rapporterte om Lerfalds virksomhet. Besøkende hadde som oppdrag å eliminere "Erling Larsen" (Einar Sigvart Lerfald) for å skaffe seg tillit og opprette forbindelser i Sverige. Gemmecke advarte Lerfald om at tyske sikkerhetstjenester ikke kunne beskytte ham, og at Adding planla å skyte ham for å oppnå større tillit. Dette illustrerte en strategi hvor man drepte egne agenter for å vinne tillit hos fienden.

Lerfalds avhør avslørte også at Edvard Bösten hadde informert om at tyskerne visste om flyangrepet på Nyhavna fire timer før angrepet, en informasjon mottatt gjennom Addings forbindelser, trolig Nøstvolds radiosender. Gemmecke hadde informert om at ulovlige sendere ble latt sende meldinger for å kontrollere innholdet, selv om dette kunne føre til senkning av tyske båter. Adding hadde engelske kurerer boende hos seg som sendte meldinger.<ref name=":1" />

==== Personer og Kontakter ====
Tolken [[Ruth Rognes]], som senere ble Gemmeckes ektefelle, er nevnt i rapporten. Gemmecke identifiserte personer i Sverige som sto bak overføring av agenter inn i Norge, inkludert Herbert Helgesen (dekknavn Fredriksen) og [[Knut Brodtkorp Danielsen|Knut Brodtkorb Danielsen]] (fra Opr Lapwing).

Lerfald rapporterte også om Addings kontakter i Leksvik og Stjørdal, og beskrev hvordan Adding forsøkte å overbevise en bensinstasjonseier i Stjørdal, Gundersen, og en ung gårdbruker i Hegra, begge avviste tilbudet. Adding brukte sitt egentlige navn, men Lerfald fortsatte å bruke sitt dekknavn, Erling Larsen.

Lerfald nevnte også Addings kontakter i Neadalsføret, inkludert Tydal, som tyder på at Adding hadde fluktruter over til Sverige gjennom Tydal. Under påsken 1943 ble det iverksatt store razziaer i grensetraktene, og ifølge tolken til Gemmecke, frk. Rognes (dekknavn Loe), ble en grenselos arrestert i Meråker. Grenselosen hadde mye penger og skulle kontakte en stasjonsbetjent på [[Stjørdal]].<ref name=":1" />

== Senere liv ==
Lerfald var ugift og hadde bopel i [[Sparbu]]. Han var ikke medlem av Nasjonal Samling (NS) og har selv uttrykt erkjennelse for sin rolle i å arbeide mot norske interesser ved å samarbeide med SD. Han er kjent for å ha medvirket til at mange nordmenn ble idømt lange straffer eller mistet livet som følge av hans angiveri.

Han døde i 1. april 1998 i [[Ålesund]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003023481|tittel=Einar Sigvardt Lerfald - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet|besøksdato=2024-09-12|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Lerfald, Einar}}
[[Kategori:Nordmenn dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Sonderabteilung Lola]]