Redigerer Ernst Röhm

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-00344A, München, nach Hitler-Ludendorff Prozess.jpg|thumb|Ernst Röhm (foran til høyre) sammen med blant andre [[Adolf Hitler]] og generalen [[Erich Ludendorff]] i München [[1924]] i forbindelse med rettssaken om [[Ølkjellerkuppet]] samme sted høsten før. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-02134, Bad Harzburg, Gründung der Harzburger Front.jpg|thumb|Röhm sammen med blant andre [[Heinrich Himmler]] og [[Hermann Göring]] under stiftelsen av ''Harzburger Front'' i byen [[Bad Harzburg]] i oktober [[1931]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1982-159-21A, Nürnberg, Reichsparteitag, Hitler und Röhm.jpg|thumb|upright|Hitler og Röhm under [[Rikspartidag for seier]] i [[Nürnberg]] 1933. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-14886, Kurt Daluege, Heinrich Himmler, Ernst Röhm.jpg|thumb|Ernst Röhm (til høyre) sammen med riksføreren for SS [[Heinrich Himmler]] (i midten) og politigeneralen [[Kurt Daluege]] (til venstre) i leiren [[Döberitz]] i august 1933.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-14393, Ernst Röhm crop.jpg|thumb|upright|Röhm i [[Bayern]] i 1933{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
'''Ernst Julius Röhm''' (født [[28. november]] [[1887]] i [[München]], henrettet [[1. juli]] [[1934]] i [[Justizvollzugsanstalt Stadelheim|Stadelheim-fengselet]] samme sted) var en [[Tyskland|tysk]] [[offiser]], SA-general og [[nasjonalsosialistisk]] [[politiker]]. I 1920 opprettet han de første troppene med [[Sturmabteilung]] (SA), [[NSDAP]] [[paramilitær]]e avdeling, og i 1923 deltok han i [[Adolf Hitler]]s og [[Erich Ludendorff]]s mislykkede [[Ølkjellerkuppet|ølkjellerkupp]]. Han var [[de facto]] kommandant for SA fra 1931 til han ble henrettet på Hitlers ordre i 1934.

Röhm hadde graden ''[[SA-Stabschef|Stabschef]]'' i SA, som var den høyeste graden innen SA og som kun lederen for SA hadde. Tilsvarende for SS var [[Reichsführer-SS|''Reichsführer'']].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han begynner sin selvbiografi, ''En høyforræders historie'', med setningen «23. juli 1906 ble jeg soldat»,<ref>Guido Knopp: ''SS'', forlaget Historie & Kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-02-0</ref> som om han ikke hadde hatt noe liv før dette. Likefullt var han sønn av den bayerske jernbaneinspektøren Julius Röhm og ektefellen Emilie Röhm, født Baltheiser. Han hadde to eldre søsken, en bror som var født i 1879, og en søster som ble født i 1880. Etter å ha avlagt [[abitur]] ved ''Maximiliansgymnasium München'' i 1906, fulgte han sin ungdomsdrøm og ble soldat. Han ble [[fahnenjunker]] i [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|den bayerske hæren]].

=== Første verdenskrig ===
Etter gjennomført offisersutdannelse i 1907, ble Röhm i 1908 beskikket til offiser, og gjorde tjeneste i [[første verdenskrig]]. Han ble ''[[Oberleutnant]]'' i det 10. infanteriregiment, og ble senere forfremmet til ''[[Hauptmann]]''. I september [[1914]] fikk han en granatsplint i ansiktet under kamper ved [[Meuse]] i [[Lorraine]]. Skaden påførte ham et arr fra nesen til haken, og ansiktsoperasjonen gjorde nesen hans deformert. Han ble tildelt [[Jernkorset|Jernkorset av første klasse]] i løpet av krigen. Han foraktet sivilister, og idealsamfunnet for ham var det mannsfellesskapet han møtte i [[skyttergrav]]ene i krigsårene. Ved krigens slutt var han [[major]]. 

I 1919 ble han kjent med [[Adolf Hitler]] under tjeneste i ''[[Reichswehr]]'', der Röhm var organisator, mens Hitler var satt til å holde øye med soldater med mulig revolusjonær innstilling.<ref>[https://www.spiegel.de/geschichte/75-jahre-roehm-putsch-a-948373.html Ernst Piper: 75 år siden Röhm-kuppet,] ''[[der Spiegel]]'' 29. juni 2009</ref>

=== Frikorps Epp ===
Etter krigen gikk han inn i ''[[Freikorps|Freikorps Epp]]'', en privat milits under ledelse av [[Franz Ritter von Epp]], en høyt dekorert bayersk offiser fra både [[bokseropprøret]] og [[første verdenskrig]]. Frikorpset ble stiftet i [[München]] og besto av desillusjonerte veteraner som en reaksjon mot [[Weimarrepublikken]].

=== Politisk aksjonist ===
I 1920 gikk Röhm inn i [[NSDAP]], og deltok i organiseringen av [[Sturmabteilung|SA]]. Han deltok i det mislykkede [[ølkjellerkuppet]], og satt i femten måneder fengslet i [[Landsberg fengsel]] sammen med [[Adolf Hitler]], hvor de to ble nære venner. Likevel så Röhm helst på NSDAP som en verveorganisasjon for SA. Om Hitler sa han: «Vi må utnytte hans utvilsomt store slagkraft. Men han er en lettvekter, og har ikke utsyn ut over Tysklands grenser. Vi må sette ham til side når tiden kommer.» Hitler var for ham en politiker, og som han skrev i sin selvbiografi: «Jeg forlanger forrang for soldaten fremfor politikeren.»<ref name="Guido Knopp: SS">Guido Knopp: ''SS''</ref>

Röhm ble løslatt i 1924, og arbeidet da sammen med Hitler for å gjenoppbygge NSDAP. Det utviklet seg raskt konflikter mellom de to. I 1925 gikk Röhm ut av partiet, og reiste til [[Bolivia]], hvor han arbeidet som militærrådgiver. Weimarregjeringen støttet denne stillingen, og han ble forfremmet til [[oberst]] i [[Reichswehr]].

=== SA-kommandant ===
I 1930 avskjediget Hitler [[Franz Pfeffer von Salomon]] som SA-leder og overtok selv personlig posisjonen som øverstkommanderende for SA, ''[[Oberste SA-Führer]]''. Han sendte en melding til Röhm, hvor han bad ham om å komme tilbake til Tyskland for å virke som ''[[SA-Stabschef]]'' og dermed ''de facto'' kommandant. 

I januar 1931 kalte Hitler ham tilbake til Tyskland, og Röhm aksepterte tilbudet. Han var en av de ytterst få Hitler noengang ble [[Dis og dus|dus]] med.<ref>[https://www.spiegel.de/geschichte/75-jahre-roehm-putsch-a-948373.html Ernst Piper: 75 år siden Röhm-kuppet, ''der Spiegel'' 29. juni 2009]</ref> Röhm begynte raskt å fylle sentrale posisjoner med venner og bekjente.

==== SA på den nasjonalsosialistiske venstrefløyen ====
{{Utdypende|Sturmabteilung}}
Röhm og SA representerte venstrefløyen blant [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]], som kjennetegnes av en [[revolusjon]]ær og [[arbeiderklasse|arbeiderorientert]] tenkning, og såkalte «[[kapitalisme|anti-kapitalistisk]]e» krav som lavere rente og stenging av [[varehus|stormagasiner]].<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 53-54, Lorimer 2017</ref>

Denne fløyen så med økende skepsis på Hitlers og andre sentrale nazisters lefling med storkapitalen, industriherrene og de gamle maktstrukturene. Hitler avskydde [[sosialismen]], men innså at begrepet kunne brukes til å appellere til massene og sanke deres stemmer.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 29, Lorimer 2017</ref> Venstrefløyen derimot tok Hitlers retorikk på alvor,<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 53, Lorimer 2017</ref> og hans partifelle [[Gregor Strasser]] som han ryddet av veien i [[de lange knivers natt]], uttrykte det slik: «''Nasjonalsosialismens fremvekst er folkets protest mot staten som nekter dem retten til arbeid. Om mekanismen for fordeling i verdens nåværende økonomiske system er ute av stand til å foreta en ordentlig fordeling av landenes rikdom, da er det noe galt med det systemet som må endres. Det viktigste i den nåværende utvikling er den anti-kapitalistiske følelsen som gjennomstrømmer folket vårt.''»<ref>[https://spartacus-educational.com/GERstrasser.htm «Gregor Strasser», ''Spartacus]</ref> [[Joseph Goebbels]] som var så sentral i Hitlers krets som propagandaminister, hevdet at «''sosialisme er fremtidens ideologi''», og mente at «''[[borgerskap]]et må vike for [[arbeiderklasse]]n - det som vakler, burde dyttes overende. Vi er alle revolusjonens soldater.''»<ref>[https://fee.org/articles/joseph-goebbels-own-words-show-he-loved-socialism-and-saw-it-as-the-future/ Jon Miltimore: ''Joseph Goebbels’ Own Words Show He Loved Socialism,'' FEE 23. februar 2023]</ref> 

Nazismen hadde derfor parallelle trekk med [[kommunisme]]n, slik som statsregulering av økonomien og store offentlige velferdsprogrammer. Ernst Röhm uttrykte seg slik i juni 1933: «''SA og SS kommer ikke til å tolerere at den tyske revolusjon går i dvale og sviktes av ikke-stridende. Ikke for SAs eller SS' skyld, men for Tysklands skyld. For SA er landets siste bevæpnede styrker, det siste forsvaret mot kommunisme. Hvis den tyske revolusjon knuses av den reaksjonære opposisjonen, av udugelighet eller latskap, vil det tyske folket gå under i fortvilelse og bli offer for den blodige galskap fra [[Asia]]s dyp.''»<ref>[https://nazigermany.lmu.build/exhibits/show/messinger/ideology-and-the--second-revol Ideologi og den «andre revolusjon», ''Overcoming the past]</ref> 

Det var derfor en skepsis i disse miljøene til hele førerprinsippet, da makten etter deres mening skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp og til ledere som også var aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik kunne lederne etter deres mening få legitimitet. De ble møtt med sterk skepsis fra det øvrige nasjonalsosialistiske miljøet, særlig etter sommeren 1933, da en rekke tidligere kommunister, og hele avdelinger med tidligere kommunistiske kampavdelinger gikk inn i SA etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]] i 1933.

=== Problematisk seksualitet ===
{{Utdypende|Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under holocaust}}
Det gikk også sterke rykter om at Röhm og andre ledere i SA deltok i orgier for [[homofili|homoseksuelle]]. Venstrepressen gjorde mye ut av dette, og fant beviser for at Röhm selv hadde homoseksuelle forhold, i likhet med SA-ledere som [[Edmund Heines]]. Da homoseksualitet ikke ble akseptert av partiet, førte dette til sterk kritikk mot SA og Röhm personlig. Röhm hadde anmeldt en mannlig prostituert, [[Hermann Siegesmund]], for å ha stjålet en koffert fra ham, og i politiprotokollen for [[Berlin]]s sentrumsdistrikt fant man Siegesmunds forklaring om at Röhm 13. januar 1925 hadde invitert ham på et glass øl i Berlins Marienkasino: «Mens vi fremdeles satt påkledde i hotellrommet (…), falt en papirlapp på gulvet» som han tok opp, men «først da jeg var ute på gaten igjen, så jeg at lappen (…) var en utleveringsseddel for herr Röhms reisegods».<ref name="Guido Knopp: SS"/> Like fullt avviste Hitler alle klager over SA-ledelsens utsvevelser som «urimelige fornærmelser».

=== Maktkamp ===

SA var opprettet for å beskytte partiets ledere og for å angripe politiske motstandere. I 1934 hadde disse rollene langt på vei blitt overtatt av [[Schutzstaffel]] (SS), som ble ledet av [[Heinrich Himmler]]. I den evige maktkampen innad i partiet var dermed SA utsatt. I tillegg var Röhm blitt upopulær i [[Reichswehr]], ettersom han mente at SA skulle bli en integrert del av hæren. Generalstaben var ikke interessert i dette, da de så på SA som en udisiplinert bande som manglet den grunnleggende militære opplæringen og disiplin som en militæravdeling forutsatte. Röhm derimot, holdt hærens offiserer ansvarlige for nederlaget i 1918 og skrøt: «Jeg er den nye hærens [[Gerhard von Scharnhorst|Scharnhorst]].»

Det kritiske punkt ble nådd da Hitler ble informert om at Röhm snakket om en andre revolusjon som skulle komplettere NSDAPs maktovertagelse året før. Röhms og venstrefløyens idéer skremte industriledere som støttet Hitler økonomisk, og det ble klart at noe måtte gjøres. Det ble vurdert å oppløse SA, men etter et privat møte mellom Röhm og Hitler ble det i stedet bestemt at man skulle gjennomføre mindre tiltak, som at SA-medlemmene i august 1934 skulle ha en «nedkjølingsmåned» hvor de ikke hadde aksjoner eller gikk i uniform. Hitler fortalte Röhm «hvor meget jeg takker skjebnen for at jeg kan regne menn som deg blant mine venner og kampfeller». Samtidig gav han lederen for det hemmelige politi ordre om å samle beviser mot Röhm og SA med ordene: «Det er det viktigste De noensinne har gjort!» Röhm på sin side ante ugler i mosen og ropte ved en anledning til sine SA-førere om Hitler: «Hva den latterlige korporalen erklærer, gjelder ikke for oss! Hitler er upålitelig og må minst på ferie!»<ref name="Guido Knopp: SS"/>

Hitler utsatte avgjørelsen om hva som skulle gjøres videre, men Himmler og andre benyttet enhver anledning til å baktale Röhm. [[Reinhard Heydrich]] var dus med Röhm, som også (i likhet med Himmler) var gudfar for hans eldste sønn Klaus. Likevel produserte Heydrich uten skrupler «bevis» for at Röhm planla et kupp mot Hitler. Ingen av disse dokumentene eksisterer i dag, men Hitler fikk blant annet høre at Röhm skulle ha mottatt 12 millioner [[Reichsmark|mark]] fra [[Frankrike]] for å gjennomføre kuppet.<ref>{{kilde www |url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-11-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081211190436/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm |arkivdato=2008-12-11 }}</ref>

=== De lange knivers natt ===
{{Utdypende|De lange knivers natt}}
Hitler skulle møte Röhm igjen 1. juli, men rett før bestemte han seg for at grensen var nådd, og at det måtte kraftige utrenskninger til i SA. 29. juni var Hitler reist til [[Bad Godesberg]], der han ble oppringt av Himmler med en falsk melding om at SA i München var satt i alarmberedskap, og at SA i Berlin ville okkupere regjeringsbygningene dagen etter kl 16. I virkeligheten var de fleste SA-folkene i Berlin reist på ferie. Natten til 30. juni, kjent som [[de lange knivers natt]], dro Hitler med fly til [[Oberwiesenfeld]] ved München. Her fikk han opplyst at Münchens SA allerede var møtt frem ved [[Feldherrnhalle]]. Uten å sjekke om dette overhodet stemte, raste Hitler over «verdenshistoriens største tillitsbrudd» og dro til pensjonatet i [[Bad Wiessee]], hvor Röhm losjerte. Han åpnet i bare undertrøyen; i sengen bak ham lå en sengekamerat.  Han ble arrestert av Hitler personlig, og [[Joseph Goebbels]] som var til stede, ringte nå til [[Hermann Göring]] i Berlin og gav det avtalte kodeordet, «[[kolibri]].» Dermed brøt terroren løs. Over hele Tyskland åpnet SS-ledere og lokalt politi forseglede konvolutter med navn på dem som skulle drepes. I Berlin delte Heydrich personlig ut ordrene.

Röhm ble henrettet 1. juli, mens Hitler var i et hageselskap for ledende partifolk og deres familier. [[Rudolf Hess]] hadde dagen før ropt: «''Mein Führer'', det er min oppgave å skyte Röhm!» men i stedet fikk Röhm tilbud om å begå selvmord, idet han i fengselscellen fikk overrakt en [[pistol]] med bare én patron, innpakket i siste utgave av ''Völkischer Beobachter'', NSDAPs egen [[avis]]. Röhm skjøt seg imidlertid ikke. Til sist gikk kommandanten i [[Dachau]], [[Theodor Eicke]], og en annen SS-mann inn i cellen og skjøt Röhm med to skudd.

Henrettelsen ble senere legalisert gjennom en lov om statens selvforsvar som ble vedtatt etter press fra Hitler den 13. juli. Den bestod av bare én setning: «Tiltakene som ble iverksatt 1. og 2. juli for å knuse de forræderske angrepene mot staten, skjedde med lov og rett i statlig nødverge.»<ref name="Guido Knopp: SS"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=&ndash;|Hva=[[SA-Stabschef]]|Startår=[[1931]]|Sluttår=[[1934]]|Etterfølger=[[Viktor Lutze]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

<!--kun norske bokstaver i defaultsort-->

{{STANDARDSORTERING:Røhm, Ernst}}
[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:SA-generaler]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Offer for De lange knivers natt]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Organisasjonsledere]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved skyting]]