Vis kilden til Amerika

{{Andrebetydninger}}
<div style="float: right; margin: 0 0 1em 2em; width: 20em; text-align: right; font-size: 0.86em; line-height: normal;"><!-- start of floated right section -->
<div style="border: 1px solid #ccd2d9; background: #f0f6fa; text-align: left; padding: 0.5em 1em; text-align: center;"><!-- start of slate grey box -->
<big>'''Amerika'''</big>
<div align=center>
[[Fil:LocationAmerica.png|190px|Kart over Amerika]]
</div>
{| style="text-align: left; table-layout: auto; border-collapse: collapse; padding: 0; font-size: 100%;" cellspacing="0" cellpadding="0"
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Areal
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 42 081 799 [[km²]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Folkemengde
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 1 043 903 796
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Land
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 35
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Territorier
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 25
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Subregioner
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | <br />1. [[Karibia]]<br />2. [[Nordlige Amerika]] <br />3. [[Sentrale Amerika]]<br />4. [[Sørlige Amerika]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Språk
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | [[spansk]], [[engelsk]], [[portugisisk]], [[fransk]] med flere
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Største byer
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | <br />1. [[São Paulo]]<br />2. [[Mexico by]] <br />3. [[New York]]<br />4. [[Buenos Aires]]<br />5. [[Rio de Janeiro]]<br />6. [[Los Angeles]]<br />7. [[Bogotá]]<br />8. [[Lima]]<br />9. [[Chicago]]
|-
|}
</div><!-- termina tabla de resumen continental -->
</div><!-- termina instrucción de flotado a la derecha, el artículo comienza aquí -->
'''Amerika''' er en [[verdensdel]] som avgrenses av [[Atlanterhavet]] i øst og av [[Stillehavet]] i vest. Den omfatter cirka 28 % av landmassen og 13 % av folkemengden på [[Jorden]]. Politisk er den inndelt i 35 selvstendige stater og 22 befolkede avhengige territorier, samt 3 som er ubebodde.

[[De forente nasjoner|FN]] deler Amerika inn i fire subregioner: [[Nordlige Amerika]], [[Sentrale Amerika]], [[Karibia]] og [[Sørlige Amerika]].<reF>[[FNs statistikkdivisjons inndeling av verden i geografiske regioner]]</ref>

[[Sør-Amerika]] blir iblant utskilt som en egen verdensdel, [[Nord-Amerika]] er da fellesbenevnelsen på de tre øvrige delene.

== Historie ==
{{hovedartikkel|Amerikas historie}}

En regner med at menneskene kom fra nord over [[Beringstredet]] til den nordlige delen av det [[Nord-Amerika|nordamerikanske kontinentet]] og deretter spredte seg sørover. 

Islendingen [[Leiv Eriksson]] er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika ([[L'Anse aux Meadows]] i provinsen [[Newfoundland og Labrador]] i Canada). Det skjedde rundt år [[998]]. I [[1492]] «oppdaget» [[Christofer Columbus]] [[Bahamasøyene]] og [[De karibiske øyer]], og [[Europeisk kolonisering av Amerika|den spanske koloniseringa begynte]]. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som ''[[Den nye verden]]''. De opprinnelige urfolkene (på 2000-tallet ofte omtalt som ''first nations'') ble på [[spansk]] kalt ''indios'' fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av [[India]] som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som ''Karibia'' blir også kalt ''De vestindiske øyer''.

Amerika ble oppkalt til ære for den italienske oppdagelsesreisende [[Amerigo Vespucci]] (1451–1512) i 1507,<ref name="Library of Congress"/> men det var først på 1600-tallet at «America» ble allment brukt ved omtale av landmassene.{{tr}}

== Selvstendige land ==
Det er 35 selvstendige land i Amerika. Tabellen viser [[FN]]s estimater for juli 2023:<ref>[https://www.worldometers.info/world-population/population-by-country/#google_vignette Worldometers: Population by country 1. juli 2023]</ref><ref>[https://www.worldometers.info/geography/largest-countries-in-the-world/#google_vignette Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area]</ref>
<!-- 

-->
{| class="wikitable sortable"
! [[FNs medlemsland|Selvstendige land]]:
! [[Folketall]]
! [[Areal]] km²
! [[Hovedstad]]
! [[Språk]]
! [[Subregion]]
|-
| {{Flagg|USA}} [[USA]]
| align="right" | {{formatnum:339996563}}
| align="right" | {{formatnum:9372610}}
| [[Washington D.C.]]
| [[Engelsk]]
| [[Nordlige Amerika]]
|-
| {{Flagg|Brasil}} [[Brasil]]
| align="right" | {{formatnum:216422446}}
| align="right" | {{formatnum:8515767}}
| [[Brasília]]
| [[Portugisisk]]
| [[Sørlige Amerika]]
|-
| {{Flagg|Mexico}} [[Mexico]]
| align="right" | {{formatnum:128455567}}
| align="right" | {{formatnum:1964375}}
| [[Mexico by]]
| [[Spansk]]
| [[Sentrale Amerika]]
|-
| {{Flagg|Colombia}} [[Colombia]]
| align="right" | {{formatnum:52085168}}
| align="right" | {{formatnum:1141748}}
| [[Bogotá]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Argentina}} [[Argentina]]
| align="right" | {{formatnum:45773884}}
| align="right" | {{formatnum:2780400}}
| [[Buenos Aires]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Canada}} [[Canada]]
| align="right" | {{formatnum:38781291}}
| align="right" | {{formatnum:9984670}}
| [[Ottawa]]
| Engelsk og [[fransk]]
| Nordlige Amerika
|-
| {{Flagg|Peru}} [[Peru]]
| align="right" | {{formatnum:34352719}}
| align="right" | {{formatnum:1285216}}
| [[Lima]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Venezuela}} [[Venezuela]]
| align="right" | {{formatnum:28838499}}
| align="right" | {{formatnum:916445}}
| [[Caracas]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Chile}} [[Chile]]
| align="right" | {{formatnum:19629590}}
| align="right" | {{formatnum:756102}}
| [[Santiago de Chile|Santiago]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Ecuador}} [[Ecuador]]
| align="right" | {{formatnum:18190484}}
| align="right" | {{formatnum:276841}}
| [[Quito]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Guatemala}} [[Guatemala]]
| align="right" | {{formatnum:18092026}}
| align="right" | {{formatnum:108889}}
| [[Guatemala by]]
| Spansk
| Sentrale Amerika
|-
| {{Flagg|Bolivia}} [[Bolivia]]
| align="right" | {{formatnum:12388571}}
| align="right" | {{formatnum:1098581}}
| [[Sucre (Bolivia)|Sucre]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Haiti}} [[Haiti]]
| align="right" | {{formatnum:11724763}}
| align="right" | {{formatnum:27750}}
| [[Port-au-Prince]]
| Fransk
| [[Karibia]]
|-
| {{Flagg|Den dominikanske republikk}} [[Den dominikanske republikk]]
| align="right" | {{formatnum:11332972}}
| align="right" | {{formatnum:48671}}
| [[Santo Domingo]]
| Spansk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Cuba}} [[Cuba]]
| align="right" | {{formatnum:11194449}}
| align="right" | {{formatnum:109884}}
| [[Havanna]]
| Spansk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Honduras}} [[Honduras]]
| align="right" | {{formatnum:10593798}}
| align="right" | {{formatnum:112492}}
| [[Tegucigalpa]]
| Spansk
| Sentrale Amerika
|-
| {{Flagg|Nicaragua}} [[Nicaragua]]
| align="right" | {{formatnum:7046310}}
| align="right" | {{formatnum:130373}}
| [[Managua]]
| Spansk
| Sentrale Amerika
|-
| {{Flagg|Paraguay}} [[Paraguay]]
| align="right" | {{formatnum:6861524}}
| align="right" | {{formatnum:406752}}
| [[Asunción]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|El Salvador}} [[El Salvador]]
| align="right" | {{formatnum:6364943}}
| align="right" | {{formatnum:21041}}
| [[San Salvador]]
| Spansk
| Sentrale Amerika
|-
| {{Flagg|Costa Rica}} [[Costa Rica]]
| align="right" | {{formatnum:5212173}}
| align="right" | {{formatnum:51100}}
| [[San José]]
| Spansk
| Sentrale Amerika
|-
| {{Flagg|Panama}} [[Panama]]
| align="right" | {{formatnum:4468087}}
| align="right" | {{formatnum:75417}}
| [[Panama by]]
| Spansk
| Sentrale Amerika
|-
| {{Flagg|Uruguay}} [[Uruguay]]
| align="right" | {{formatnum:3423108}}
| align="right" | {{formatnum:181034}}
| [[Montevideo]]
| Spansk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Jamaica}} [[Jamaica]]
| align="right" | {{formatnum:2825544}}
| align="right" | {{formatnum:10991}}
| [[Kingston (Jamaica)|Kingston]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Trinidad og Tobago}} [[Trinidad og Tobago]]
| align="right" | {{formatnum:1534937}}
| align="right" | {{formatnum:5130}}
| [[Port of Spain]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Guyana}} [[Guyana]]
| align="right" | {{formatnum:813834}}
| align="right" | {{formatnum:214969}}
| [[Georgetown (Guyana)|Georgetown]]
| Engelsk
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Surinam}} [[Surinam]]
| align="right" | {{formatnum:623236}}
| align="right" | {{formatnum:163820}}
| [[Paramaribo]]
| [[Nederlandsk]]
| Sørlige Amerika
|-
| {{Flagg|Bahamas}} [[Bahamas]]
| align="right" | {{formatnum:412623}}
| align="right" | {{formatnum:13943}}
| [[Nassau (Bahamas)|Nassau]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Belize}} [[Belize]]
| align="right" | {{formatnum:410825}}
| align="right" | {{formatnum:22966}}
| [[Belmopan]]
| Engelsk
| Sentrale Amerika
|-
| {{Flagg|Barbados}} [[Barbados]] 
| align="right" | {{formatnum:281995}}
| align="right" | {{formatnum:430}}
| [[Bridgetown]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Saint Lucia}} [[Saint Lucia]]
| align="right" | {{formatnum:180251}}
| align="right" | {{formatnum:616}}
| [[Castries]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Grenada}} [[Grenada]]
| align="right" | {{formatnum:126183}}
| align="right" | {{formatnum:344}}
| [[St. George's]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Saint Vincent og Grenadinene}} [[Saint Vincent og Grenadinene]]
| align="right" | {{formatnum:103698}}
| align="right" | {{formatnum:389}}
| [[Kingstown]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Antigua og Barbuda}} [[Antigua og Barbuda]]
| align="right" | {{formatnum:94298}}
| align="right" | {{formatnum:442}}
| [[Saint John's]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Dominica}} [[Dominica]]
| align="right" | {{formatnum:73040}}
| align="right" | {{formatnum:751}}
| [[Roseau]]
| Engelsk
| Karibia
|-
| {{Flagg|Saint Kitts og Nevis}} [[Saint Kitts og Nevis]]
| align="right" | {{formatnum:47755}}
| align="right" | {{formatnum:261}}
| [[Basseterre]]
| Engelsk
| Karibia
|-
! Sum
! style="text-align:right;" | {{formatnum:1038757154}}
! style="text-align:right;" | {{formatnum:39801210}}
! 
!
!
|}
Geografisk og etnologisk hører [[Hawaii]] (USA) og [[Påskeøya]] (Chile) til [[Polynesia]] i [[Oseania]], men politisk inngår de i Amerika.

== Avhengige landområder ==
Det er 22 bebodde avhengige territorier i Amerika. Fransk Guyana ligger på fastlandet i sør, de øvrige er øysamfunn i Atlanterhavet og i Karibia. Verdens største øy Grønland, som er et biland til Danmark, dekker 95 % av det totale arealet, og av dette er 81 % permanent dekket av innlandsis. Det spansktalende Puerto Rico i Karibia som er et biland til USA har alene 63 prosent av folkemengden.

I tillegg til de bebodde territoriene i tabellen under, er det også tre ubebodde territorier i Amerika: [[Navassaøya]] i Karibia (6 km²) som tilhører USA, [[Clipperton]] i Stillehavet (2 km²) som tilhører Frankrike, og [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]] (3 903 km²) sør i Atlanterhavet som tilhører Storbritannia. 

Tabellen viser [[FN]]s estimater for juli 2023:<ref>[https://www.worldometers.info/world-population/population-by-country/#google_vignette Worldometers: Population by country 1. juli 2023]</ref><ref>[https://www.worldometers.info/geography/largest-countries-in-the-world/#google_vignette Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area]</ref>
<!-- 

-->
{| class="wikitable sortable"
! Territorium
! [[Folketall]]
! [[Areal]] km²
! [[Hovedstad]]
! [[Språk]]
! [[Subregion]]
! Status
|-
| {{Flagg|Puerto Rico}} [[Puerto Rico]]
| align="right" | {{formatnum:3260314}}
| align="right" | {{formatnum:8870}}
| [[San Juan (Puerto Rico)|San Juan]]
| [[Spansk]]
| [[Karibia]]
| [[Biland]] til [[USA]]
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Guadeloupe]]
| align="right" | {{formatnum:395839}}
| align="right" | {{formatnum:1628}}
| [[Basse-Terre]]
| [[Fransk]]
| Karibia
| [[Frankrikes regioner|Region]] i [[Frankrike]]
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Martinique]]
| align="right" | {{formatnum:366981}}
| align="right" | {{formatnum:1128}}
| [[Fort-de-France]]
| Fransk
| Karibia
| Region i Frankrike
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Fransk Guyana]]
| align="right" | {{formatnum:312155}}
| align="right" | {{formatnum:83534}}
| [[Cayenne]]
| Fransk
| [[Sørlige Amerika]]
| Region i Frankrike
|-
| {{Flagg|Curaçao}} [[Curaçao]]
| align="right" | {{formatnum:192077}}
| align="right" | {{formatnum:444}}
| [[Willemstad]]
| [[Papiamento]]
| Karibia
| Biland til [[Nederland]]
|-
| {{Flagg|Aruba}} [[Aruba]]
| align="right" | {{formatnum:106277}}
| align="right" | {{formatnum:180}}
| [[Oranjestad (Aruba)|Oranjestad]]
| Papiamento
| Karibia
| Biland til Nederland
|-
| {{Flagg|De amerikanske Jomfruøyer}} [[De amerikanske Jomfruøyer]]
| align="right" | {{formatnum:98750}}
| align="right" | {{formatnum:347}}
| [[Charlotte Amalie (by)|Charlotte Amalie]]
| [[Engelsk]]
| Karibia
| Biland til USA
|-
| {{Flagg|Caymanøyene}} [[Caymanøyene]]
| align="right" | {{formatnum:69310}}
| align="right" | {{formatnum:264}}
| [[George Town (Caymanøyene)|George Town]]
| Engelsk
| Karibia
| Biland til [[Storbritannia]]
|-
| {{Flagg|Bermuda}} [[Bermuda]]
| align="right" | {{formatnum:64069}}
| align="right" | {{formatnum:54}}
| [[Hamilton (Bermuda)|Hamilton]]
| Engelsk
| [[Nordlige Amerika]]
| Biland til Storbritannia
|-
| {{Flagg|Grønland}} [[Grønland]]
| align="right" | {{formatnum:56643}}
| align="right" | {{formatnum:2166086}}
| [[Nuuk]]
| [[Grønlandsk]]
| Nordlige Amerika
| Biland til [[Danmark]]
|-
| {{Flagg|Turks- og Caicosøyene}} [[Turks- og Caicosøyene]]
| align="right" | {{formatnum:46062}}
| align="right" | {{formatnum:948}}
| [[Cockburn Town]]
| Engelsk
| Karibia
| Biland til Storbritannia
|-
| {{Flagg|Sint Maarten}} [[Sint Maarten]]
| align="right" | {{formatnum:44222}}
| align="right" | {{formatnum:34}}
| [[Philipsburg]]
| Engelsk
| Karibia
| Biland til Nederland
|-
| {{Flagg|Saint-Martin}} [[Saint-Martin]]
| align="right" | {{formatnum:32077}}
| align="right" | {{formatnum:53}}
| [[Marigot]]
| Fransk
| Karibia
| Biland til Frankrike
|-
| {{Flagg|De britiske Jomfruøyer}} [[De britiske Jomfruøyer]]
| align="right" | {{formatnum:31538}}
| align="right" | {{formatnum:151}}
| [[Road Town]]
| Engelsk
| Karibia
| Biland til Storbritannia
|-
| {{Flagg|Nederland}} [[Bonaire]]
| align="right" | {{formatnum:24090}}
| align="right" | {{formatnum:294}}
| [[Kralendijk]]
| Papiamento
| Karibia
| [[Kommune]] i Nederland
|-
| {{Flagg|Anguilla}} [[Anguilla]]
| align="right" | {{formatnum:15899}}
| align="right" | {{formatnum:91}}
| [[The Valley]]
| Engelsk
| Karibia
| Biland til Storbritannia
|-
| {{Flagg|Saint-Barthélemy}} [[Saint-Barthélemy]]
| align="right" | {{formatnum:10994}}
| align="right" | {{formatnum:21}}
| [[Gustavia]]
| Fransk
| Karibia
| Biland til Frankrike
|-
| {{Flagg|Saint-Pierre og Miquelon}} [[Saint-Pierre og Miquelon]]
| align="right" | {{formatnum:5840}}
| align="right" | {{formatnum:242}}
| [[Saint-Pierre (Saint-Pierre og Miquelon)|Saint-Pierre]]
| Fransk
| Nordlige Amerika
| Biland til Frankrike
|-
| {{Flagg|Montserrat}} [[Montserrat]]
| align="right" | {{formatnum:4386}}
| align="right" | {{formatnum:102}}
| [[Plymouth (Montserrat)|Plymouth]]
| Engelsk
| Karibia
| Biland til Storbritannia
|-
| {{Flagg|Falklandsøyene}} [[Falklandsøyene]]
| align="right" | {{formatnum:3791}}
| align="right" | {{formatnum:12173}}
| [[Stanley]]
| Engelsk
| Sørlige Amerika
| Biland til Storbritannia
|-
| {{Flagg|Nederland}} [[Sint Eustatius]]
| align="right" | {{formatnum:3293}}
| align="right" | {{formatnum:21}}
| [[Oranjestad (Sint Eustatius)|Oranjestad]]
| Engelsk
| Karibia
| Kommune i Nederland
|-
| {{Flagg|Nederland}} [[Saba (øy)|Saba]]
| align="right" | {{formatnum:2035}}
| align="right" | {{formatnum:13}}
| [[The Bottom]]
| Engelsk
| Karibia
| Kommune i Nederland
|-
! Sum
! style="text-align:right;" | {{formatnum:5146642}}
! style="text-align:right;" | {{formatnum:2276678}}
!
!
!
!
|}

== Største byer ==
Amerikas største byområder med estimert innbyggertall i 2023:<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ CIA The World Factbook: Countries. Estimater for 2023.]</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
! By
! Innbyggere
! Land
|-
| [[São Paulo]]
| align="right" | {{formatnum:22620000}}
| {{Flagg|Brasil}} Brasil
|-
| [[Mexico by]]
| align="right" | {{formatnum:22281000}}
| {{Flagg|Mexico}} Mexico
|-
| [[New York]]
| align="right" | {{formatnum:18937000}}
| {{Flagg|USA}} USA
|-
| [[Buenos Aires]]
| align="right" | {{formatnum:15490000}}
| {{Flagg|Argentina}} Argentina
|-
| [[Rio de Janeiro]]
| align="right" | {{formatnum:13728000}}
| {{Flagg|Brasil}} Brasil
|-
| [[Los Angeles]]
| align="right" | {{formatnum:12534000}}
| {{Flagg|USA}} USA
|-
| [[Bogotá]]
| align="right" | {{formatnum:11508000}}
| {{Flagg|Colombia}} Colombia
|-
| [[Lima]]
| align="right" | {{formatnum:11204000}}
| {{Flagg|Peru}} Peru
|-
| [[Chicago]]
| align="right" | {{formatnum:8937000}}
| {{Flagg|USA}} USA
|-
| [[Santiago de Chile]]
| align="right" | {{formatnum:6903000}}
| {{Flagg|Chile}} Chile
|-
| [[Houston]]
| align="right" | {{formatnum:6707000}}
| {{Flagg|USA}} USA
|-
| [[Dallas]]-[[Fort Worth]]
| align="right" | {{formatnum:6574000}}
| {{Flagg|USA}} USA
|-
| [[Toronto]]
| align="right" | {{formatnum:6372000}}
| {{Flagg|Canada}} Canada
|-
| [[Belo Horizonte]]
| align="right" | {{formatnum:6248000}}
| {{Flagg|Brasil}} Brasil
|-
| [[Washington D.C.]]
| align="right" | {{formatnum:5490000}}
| {{Flagg|USA}} USA
|-
| [[Guadalajara]]
| align="right" | {{formatnum:5420000}}
| {{Flagg|Mexico}} Mexico
|-
| [[Monterrey]]
| align="right" | {{formatnum:5117000}}
| {{Flagg|Mexico}} Mexico
|-
| [[Brasília]]
| align="right" | {{formatnum:4873000}}
| {{Flagg|Brasil}} Brasil
|-
| [[Montréal]]
| align="right" | {{formatnum:4308000}}
| {{Flagg|Canada}} Canada
|-
| [[Recife]]
| align="right" | {{formatnum:4264000}}
| {{Flagg|Brasil}} Brasil
|-
| [[Porto Alegre]]
| align="right" | {{formatnum:4212000}}
| {{Flagg|Brasil}} Brasil
|-
| [[Medellín]]
| align="right" | {{formatnum:4102000}}
| {{Flagg|Colombia}} Colombia
|}

== Demografi ==
Tabellene under viser [[FN]]s prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Amerika og verden:<ref>[https://population.un.org/wpp/ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.]</ref>
[[Fil:United_Nations_geographical_subregions.png|miniatyr|[[FN]]s inndeling av verden i [[subregion]]er]]
{| class="wikitable sortable"
|-
! [[Subregion]]
! År 1950
! %
! År 2022
! %
! År 2100
! %
! Trend %
|-
| [[Karibia]]
| align="right"|{{Sorterbar|17166000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,20}}
| align="right"|{{Sorterbar|44392000}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,28}}
| align="right"|{{Sorterbar|39917000}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,64}}
| {{Nedgang}} 10,08
|-
| [[Nordlige Amerika]]
| align="right"|{{Sorterbar|162089000}}
| align="right"|{{Sorterbar|49,05}}
| align="right"|{{Sorterbar|376871000}}
| align="right"|{{Sorterbar|36,34}}
| align="right"|{{Sorterbar|448026000}}
| align="right"|{{Sorterbar|40,90}}
| {{Økning}} 18,88
|-
| [[Sentrale Amerika]]
| align="right"|{{Sorterbar|37649000}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,39}}
| align="right"|{{Sorterbar|179060000}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,26}}
| align="right"|{{Sorterbar|181688000}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,59}}
| {{Økning}} 1,47
|-
| [[Sørlige Amerika]]
| align="right"|{{Sorterbar|113521000}}
| align="right"|{{Sorterbar|34,36}}
| align="right"|{{Sorterbar|436817000}}
| align="right"|{{Sorterbar|42,12}}
| align="right"|{{Sorterbar|425794000}}
| align="right"|{{Sorterbar|38,87}}
| {{Nedgang}} 2,52
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Amerika'''
| align="right"|{{Sorterbar|330425000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|1037140000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|1095426000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| {{Økning}} 5,62
|}

{| class="wikitable sortable"
|-
! [[Verdensdel]]
! År 1950
! %
! År 2022
! %
! År 2100
! %
! Trend %
|-
| [[Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|227549000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,10}}
| align="right"|{{Sorterbar|1426736000}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,89}}
| align="right"|{{Sorterbar|3924421000}}
| align="right"|{{Sorterbar|37,92}}
| {{Økning}} 175,06
|-
|-
| [[Amerika]]
| align="right"|{{Sorterbar|330425000}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|1037140000}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,00}}
| align="right"|{{Sorterbar|1095426000}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,58}}
| {{Økning}} 5,62
|-
| [[Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|1379048000}}
| align="right"|{{Sorterbar|55,18}}
| align="right"|{{Sorterbar|4722635000}}
| align="right"|{{Sorterbar|59,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|4674249000}}
| align="right"|{{Sorterbar|45,16}}
| {{Nedgang}} 1,02
|-
| [[Europa]]
| align="right"|{{Sorterbar|549722000}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,99}}
| align="right"|{{Sorterbar|743556000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,32}}
| align="right"|{{Sorterbar|586515000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,67}}
| {{Nedgang}} 21,12
|-
| [[Oseania]]
| align="right"|{{Sorterbar|12578000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,50}}
| align="right"|{{Sorterbar|45039000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,56}}
| align="right"|{{Sorterbar|68712000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,66}}
| {{Økning}} 52,56
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Verden'''
| align="right"|{{Sorterbar|2499322000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|7975105000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|10349323000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| {{Økning}} 29,77
|}
I FNs statistikk er hele [[Russland]] lagt til Europa, mens hele [[Tyrkia]] og [[Kypros]] er lagt til Asia. [[Vest-Papua]] (Indonesia) som er en del av [[Melanesia]] er lagt til Asia, mens [[Hawaii]] (USA) og [[Påskeøya]] (Chile) som er deler av [[Polynesia]] er lagt til Amerika.

== Oppdeling av Amerika ==
[[Fil:N&SAmerica-pol.jpg|thumb|Politisk inndeling av Amerika]]

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 [[kontinent]]er.
I mange land deles Amerika også opp i 2 [[verdensdeler]].
* [[Nord-Amerika]]
* [[Sør-Amerika]]

I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende [[subkontinent]]er (eller [[region]]er)
* [[Sør-Amerika]] ''Sudamérica''
* [[Nord-Amerika (region)|Nord-Amerika]] ''Norteamérica''
* [[Mellom-Amerika|Sentral-Amerika]] ''Centroamérica''
* [[Antillene]] ''Antillas''

[[FN]] deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.<ref>http://millenniumindicators.un.org/unsd/methods/m49/m49regin.htm#americas {{Wayback|url=http://millenniumindicators.un.org/unsd/methods/m49/m49regin.htm#americas |date=20110713041240 }} Composition of macro geographical (continental) regions, geographical sub-regions, and selected economic and other groupings. Geographical region and composition of each region (Americas).</ref>
* [[Det nordlige Amerika]]
* [[Sentral-Amerika]] (inkludert [[Mexico]]) og [[Karibia]]
* [[Sør-Amerika]]

=== Kulturell oppdeling ===
Amerika deles også opp kulturelt
* [[Anglo-Amerika]]
* [[Latin-Amerika]]

== Største gjenlevende språk i bruk i Amerika ==
* [[Spansk]] – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
* [[Engelsk]] – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i [[Karibia]].
* [[Portugisisk]] – brukt av omtrent 185 millioner i Sør-Amerika, flesteparten i Brasil.
* [[Fransk]] – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibia samt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
* [[Quechua]] – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
* [[Haitisk]] – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
* [[Guaraní (språk)|Guaraní]] – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
* [[Italiensk]] – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
* [[Tysk]] – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
* [[Aymara (språk)|Aymara]] – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
* [[Quiché (språk)|Quiché]] og andre [[mayiske språk]] – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sørlige deler av Mexico.
* [[Nahuatl]] – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til [[Aztekere|aztekerne]].

== «Amerika» på norsk, engelsk, fransk, spansk og portugisisk ==
[[File:Waldseemuller map 2.jpg|thumb|[[Martin Waldseemüller]]s verdenskart fra 1507 kan være første gang noen skrev «America» som betegnelse på «[[den nye verden]]». Navnet ble gitt til ære for [[Amerigo Vespucci]] som hadde beskrevet deler av kontinentet etter en reise 1501–1502.<ref name="Library of Congress"/> På kartet sees ordet «America» trykt som navn på Sør-Amerika. Store områder i vest er fortsatt «ukjent land», ''[[terra incognita]]'', men Waldseemüllers nyskapende og innflytelsesrike veggkart viser tydelig kontinentet og Stillehavet som atskilt fra Asia og Europa.{{byline|[[Library of Congress]]}}
]]

Da den tyske kartografen [[Martin Waldseemüller]] utformet et stort verdenskart i 1507, oppkalte han «Den nye verden» etter Amerigo Vespucci. Den italienske oppdagelsesreisende hadde besøkt kontinentet 1501-1502 og beskrevet geografien i to bøker som var godt kjent og dannet grunnlag for utformingen av deler av 
kartet.<ref name="Library of Congress"/> Fordi landområder ble omtalt med hunkjønnsnavn, skrev Waldseemüller ''America'', en [[latin]]isert, feminin form av ''Amerigo''.<ref name="dictionary">[https://www.dictionary.com/e/usa-names/ Dictionary.com: ''Why Is It Called America, Not Columbusia?'']</ref> Veggkartet ble trykt som tresnitt i tolv blad i et opplag på angivelig tusen eksemplarer. Det ble siden kopiert av andre som dermed etablerte navnet. Waldseemüllers ambisiøse ''Universalis Cosmographia'' var lenge ansett som tapt, men ett eksemplar ble gjenfunnet i 1901 og kjøpt av [[Library of Congress|det amerikanske kongressbiblioteket]] for ti millioner dollar i 2001.<ref name="Library of Congress">[https://www.loc.gov/item/prn-03-110/library-completes-purchase-of-waldseemuller-map/2003-06-18/ The Library of Congress 18. juni 2003: ''Library of Congress Completes Purchase of Waldseemüller Map'']</ref> 

Ordet ''«America»'' brukes ofte på [[engelsk]], stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et [[synonym]] for [[USA]], og folk derfra kalles ''amerikanere'', i motsetning til for eksempel ''[[Canada|kanadiere]]'', ''[[Mexico|meksikanere]]'' og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette kan skape forvirring for europeere og andre som ofte beskriver alle innbyggere i hele Amerika for amerikanere.

På [[engelsk]] (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika ''«Americas»'', og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere, og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

På [[fransk]] (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (''Amérique'') delt opp i 4 regioner, ''Amérique du Nord'', ''Amérique Centrale'', ''Antilles'' og ''Amérique du Sud''.

På [[spansk]] kalles landområdet ''Amerika'' for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

På [[portugisisk]] kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibia blir omtalt som «Caribe».

=== Nord-Amerika ===
I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene [[Québec]], [[New Brunswick]], [[Ontario]], [[Nova Scotia]], [[Manitoba]] og [[Saskatchewan]]), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amérique du nord» (tilsvarende norsk: Nord-Amerika).

== Se også ==
[[Fil:Amerikanska folk, Nordisk familjebok.jpg|thumb|250px|Amerikanske folk framstilt på en opprinnelig tysk plansje gjengitt i [[Nordisk familjebok]] fra 1904]]
* Kontinentet [[Nord-Amerika]]
* Kontinentet [[Sør-Amerika]]
* Subkontinentet [[Nord-Amerika (region)|Nord-Amerika]]
* Subkontinentet [[Mellom-Amerika]]
* Subkontinentet [[Antillene]]
* FN-regionen, [[det nordlige Amerika]]
* [[Karibia]]
* [[Anglo-Amerika]]
* [[Franco-Amerika]]
* [[Latin-Amerika]]
* [[Iberoamerika]]
* [[Hispanoamerika]]
* [[Mesoamerika]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amerika| ]]
[[Kategori:Verdensregioner]]