Vis kilden til Portugisisk

{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Italiske språk|Italisk]]
 | slekt3 = [[Romanske språk|Romansk]]
 | slekt4 = Italo-vestlig
 | slekt5 = Vestlig
 | slekt6 = [[Galloiberiske språk|Galloiberisk]]
 | slekt7 = [[Iberoromanske språk|Iberoromansk]]
 | slekt8 = [[Vestiberiske språk|Vestiberisk]]
 | slekt9 = [[Galisisk-portugisisk]]
 | slekt10 = '''Portugisisk'''
 | offisielt = {{Flagg|Angola|lenke}}<br />{{Flagg|Brasil|lenke}}<br />{{Flagg|Guinea-Bissau|lenke}}<br />{{Flagg|Kapp Verde|lenke}}<br />{{Flagg|Macao|lenke}}<br />{{Flagg|Mosambik|lenke}}<br />{{Flagg|Portugal|lenke}}<br />{{Flagg|São Tomé og Príncipe|lenke}}<br />{{Flagg|Øst-Timor|lenke}}<br />{{Flagg|Den afrikanske union|lenke}}<br />{{Flagg|Den europeiske union|lenke}}<br />{{Flagg|De søramerikanske landenes union|lenke}}<br />{{Flagg|Mercosur|lenke}}
}}
'''Portugisisk'''{{efn|{{Audio|pt-Portugues.ogg|2=''{{Språk|pt|português}}''}} eller ''{{Språk|pt|língua portuguesa}}'' på portugisisk}} er et [[iberoromanske språk|iberoromansk]] språk i den [[indoeuropeiske språk]]familien. Språket utviklet seg i nordre del av [[Portugal]] og i det som i dag er provinsen [[Galicia (Spania)|Galicia]] i [[Spania]]. Det er det eneste offisielle språket i [[Angola]], [[Brasil]], [[Guinea-Bissau]], [[Kapp Verde]], [[Mosambik]], [[Portugal]] og [[São Tomé og Príncipe]], og er et av flere offisielle språk i [[Macao]] og [[Øst-Timor]].

Med i overkant av 273 millioner brukere regnes portugisisk som det sjette mest talte språk i verden. Flesteparten, 205&nbsp;millioner, kommer fra [[Sør-Amerika]]. Portugisisk fungerer også som et slags [[lingua franca]] i [[Afrika]]. Språket ble spredt over hele verden i løpet av det 15. og 16. århundret, da [[Portugal]] ble en stor, global kolonimakt. Koloniene spant seg fra [[Brasil]] i [[Sør-Amerika]] til [[Macao]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. I kolonitiden vokste mange portugisiskbaserte [[kreolspråk]] frem rundt om i verden, særlig i [[Afrika]], [[Asia]] og [[Karibia]].

== Utbredelse ==
[[Fil:Detailed SVG map of the Lusophone world.svg|thumb|Land og områder hvor portugisisk snakkes.]]
Portugisisk er offisielt språk i [[Angola]], [[Brasil]], [[Kapp Verde]], [[Guinea-Bissau]], [[Portugal]], [[São Tomé og Príncipe]] og [[Mosambik]]. Det er dessuten offisielt språk sammen med [[kinesisk]] i [[Macao]] og sammen med [[tetum]] i [[Øst-Timor]]. Det er dette man kaller den [[luso]]fone verden, etter det romerske navnet på Portugal, [[Lusitania]]. I landene [[Kapp Verde]] og [[Guinea-Bissau]] er portugisisk det offisielle språket, men folkespråket er [[kriol]], et portugisiskbasert kreolspråk. I São Tomé og Príncipe er også kreolspråket [[saotomesisk]] (kalt ''{{Språk|cri|forro}}'' av lokalbefolkningen) meget utbredt.

Samfunn hvor portugisisk snakkes eksisterer i mange byer og land rundt omkring i verden, inkludert [[Montréal]] og [[Toronto]] i [[Canada]], [[Paris]] i [[Frankrike]], [[Asunción]] i [[Paraguay]], [[Buenos Aires]] i [[Argentina]] og [[Boston]], [[New Bedford]], [[Cape Cod]], [[Fall River i Massachusetts|Fall River]], [[Honolulu]], [[Houston]], [[Newark (New Jersey)|Newark]] i New Jersey, [[New York City]], [[Orlando]], [[Miami]], [[Providence]] og [[Sacramento]] i [[USA]]. Andre land hvor portugisisk snakkes er blant annet [[Andorra]], [[Belgia]], [[Antigua og Barbuda]], [[Bermuda]], [[Luxembourg]], [[Namibia]], [[Jamaica]], [[Venezuela]], [[Guyana]], [[Sveits]], [[Japan]] og de tidligere portugisiske statene [[Goa]] og [[Daman og Diu]] i [[India]]. Mange av de portugisisktalende disse stedene er immigranter og/eller arbeidsinnvandrere fra Brasil eller Portugal.

{| class="wikitable"
|-
! Brukere av portugisisk i verden
! Antall
|-
| Sør-Amerika
| align="right"| 186 000 000
|-
| Afrika
| align="right"| 17 000 000
|-
| Europa
| align="right"| 12 000 000
|-
| Nord-Amerika
| align="right"| 2 000 000
|-
| Asia
| align="right"| 610 000
|}

[[Samveldet av portugisiskspråklige land]] er en internasjonal organisasjon bestående av åtte selvstendige land som har portugisisk som offisielt språk. Portugisisk er dessuten offisielt språk i [[Den europeiske union]], [[Mercosul]], [[Den afrikanske union]] (et av flere arbeidsspråk) og flere organisasjoner.

Portugisisk er sammen med [[spansk]] det raskest voksende vestlige språk, og ifølge [[UNESCO]] er portugisisk det språket med størst vekstpotensial som internasjonalt kommunikasjonsspråk i [[Sør-Amerika]] og sørlige deler av [[Afrika]]. Noe av dette skyldes at man venter at de portugisiskspråklige landene i Afrika vil ha en samlet befolkning på hele 83&nbsp;millioner i år 2050.

[[Fil:Estação da Luz.jpg|thumb|I mars 2006 ble det interaktive museet om det portugisiske språket, [[Det portugisiske språks museum]], åpnet i São Paulo i Brasil, byen med høyest antall portugisisktalende i verden.]]

=== Nord- og Sør-Amerika ===
Til tross for at Brasil er det eneste [[amerika]]nske landet som har portugisisk som sitt offisielle språk, blir portugisisk et stadig viktigere språk i [[Sør-Amerika]], og man regner i dag med at 51&nbsp;% av den søramerikanske befolkningen snakker språket. Takket være den sterke innflytelsen Brasil har i Sør-Amerika, har språket også spredt seg over grensene til de nærliggende spanskspråklige landene, hovedsakelig [[Argentina]] og medlemsland av [[Mercosul]]-unionen, en søramerikansk økonomisk union. 

Etter at Brasil trådte inn i sistnevnte union, har portugisisk blitt stadig mer populært å studere som andrespråk blant spanskspråklige. Det er per 2007 186&nbsp;millioner brukere av portugisisk i [[Brasil]], i tillegg er det mange brukere i grenseområdene til nabolandene [[Argentina]], [[Bolivia]], [[Paraguay]] (Brasiguayos) og [[Uruguay]]. I [[Paraguay]] er det om lag 122&nbsp;520&nbsp;morsmålsbrukere av portugisisk.

=== Europa ===
I Europa blir portugisisk hovedsakelig talt av [[Portugal]]s 10,6&nbsp;millioner innbyggere. Språket har også blitt tatt med til Sentral-Europa av portugisiske immigranter, og de siste tiårene har språket blitt talt av omkring 10&nbsp;% av befolkningen i landene [[Luxembourg]] og [[Andorra]]. I tillegg til dette oppsto det grupper av portugisisktalende i [[Belgia]], [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og på [[Jersey]]. I [[Spania]] blir portugisisk snakket i områdene [[Olivenza]] og Vale do Xalima, da kalt ''{{Språk|pt|a [[fala]]}}'' («språket») av lokalbefolkningen. 

[[Galisisk]] er et språk som er nært beslektet med både spansk og portugisisk, og er offisielt språk i [[Galicia (Spania)|Galicia]]-regionen i det nordvestlige Spania. Galisisk og portugisisk har de samme røttene, og var helt opp til middelalderen ett språk, før de så skilte seg til to språk. Galisisk er i dag innbyrdes forståelig med portugisisk. Noen lingvister{{hvem}} anser galisisk og portugisisk som ett og samme språk, men det vanlige er å betrakte dem som to språk.{{tr}} Det finnes to standardskriftspråk, men myndighetene i Galicia har valgt å støtte bare det ene, som er en variant litt nærmere det spanske språket enn det andre, kanskje for å skape litt distanse mellom galisisk og portugisisk. De galisiske delegatene i [[Europaparlamentet]], blant andre [[Camilo Nogueira]], snakker etter eget ønske portugisisk.

=== Afrika ===
Portugisisk er et viktig språk i det sørlige Afrika. [[Angola]] og [[Mosambik]] er organisert sammen med [[São Tomé og Príncipe]], [[Kapp Verde]] og [[Guinea-Bissau]] i [[PALOP]] (''Países Africanos de Língua Oficial Portuguesa''), en organisasjon som representerer omkring 16&nbsp;millioner portugisisktalende afrikanere. Man regner med at rundt 9&nbsp;millioner av disse har portugisisk som morsmål, mens de resterende er tospråklige. Paradoksalt nok startet den virkelige veksten for portugisisk i Afrika etter at de tidligere portugisiske koloniene fikk sin selvstendighet. Myndighetene i disse landene mener at det portugisiske språket er nyttig for videre utvikling og forening. Afrikansk portugisisk er et viktig minoritetsspråk i [[Den demokratiske republikken Kongo]], [[Malawi]], [[Namibia]], [[Sør-Afrika]] (omkring én&nbsp;million brukere), [[Zambia]] og [[Zimbabwe]]. I andre deler av Afrika eksisterer det også portugisiske [[kreolspråk]]. På øya Annobón i [[Ekvatorial-Guinea]] snakkes det et kreolspråk som er nært beslektet med kreolspråket [[saotomesisk]] i [[São Tomé og Príncipe]].

I [[Angola]] ble portugisisk raskt et nasjonalt språk, og ikke bare et arbeidsspråk. Ifølge de offisielle tallene fra [[1983]] var portugisisk morsmålet til 75&nbsp;% av befolkningen i hovedstaden [[Luanda]], noe som tilsvarer omkring 2,5&nbsp;millioner mennesker. Minst 300&nbsp;000&nbsp;snakket bare portugisisk, mens rundt 1&nbsp;% av befolkningen hadde ingen portugisiskkunnskaper. Fortsatt snakkes noen av språkene som ble talt før kolonialiseringen, men de er ikke særlig utbredte. Den portugisiske varianten angolanerne snakker i dag, adopterte de i sin tid fra språket slik det ble snakket i Portugal. 

I [[Mosambik]] er portugisisk offisielt språk, men beherskes bare av snaut halve befolkningen. Ifølge tall fra [[1997]] snakker om lag 72&nbsp;% av befolkningen i byene språket, rundt 40&nbsp;% av den totale befolkningen i landet. På en annen side har bare rundt 6,5&nbsp;% portugisisk som sitt morsmål (17&nbsp;% i byene og 2&nbsp;% i tynt befolkede områder).
 
I [[Kapp Verde]] og [[Guinea-Bissau]] er portugisisk det offisielle språket, mens folkespråket er [[kriol]], et kreolspråk basert på portugisisk. Undervisning og fjernsyn bidrar til å holde kriol i live. I Guinea-Bissau snakker 44&nbsp;% av befolkningen kriol, 14&nbsp;% portugisisk og resten afrikanske språk. I São Tomé og Príncipe snakkes et nokså dialektpreget portugisisk, som viser en god del likhetstrekk med [[brasiliansk portugisisk]]. Derimot er overklassen i landet kjent for å bruke [[europeisk portugisisk]], som også er det vanlige i resten av de portugisiskspråklige landene i Afrika. Ved siden av portugisisk snakkes det tre kreolspråk, hvor saotomesisk, kalt ''forro'' av lokalbefolkningen, er det største. Det er vanlig at barna lærer portugisisk først og senere lærer saotomesisk. Portugisisk blir stadig mer brukt som fellesspråk i landet og andelen morsmålsbrukere av språket er økende.

=== Asia ===
[[Fil:Línguas timorenses.JPG|thumb|Undervisning i portugisisk i Øst-Timor.]]
I [[Asia]] blir språket snakket i [[Øst-Timor]], [[Macao]] i [[Folkerepublikken Kina]] og i de [[India|indiske]] delstatene [[Goa]] og [[Daman og Diu]]. I [[Goa]] blir det ikke lenger undervist i portugisisk på skolene, og stadig færre snakker det. Av den grunn har språket fått det noe merkelige kallenavnet «besteforeldrenes språk». 

I [[Macao]] blir språket snakket av bare en liten del av befolkningen, hovedsakelig etterkommere av handelsfolkene som slo seg ned i [[Kina]] og blant annet stiftet portugisiske skoler. Et forlengst utdødd kinesiskbasert handelsspråk med mange [[lånord]] og uttrykk fra portugisisk fantes tidligere i [[Guangzhou]], og blir betegnet av fagfolk som [[Pidginportugisisk i Guangzhou|kantonesisk pidginportugisisk]]. I Macao utviklet det seg et blandingsspråk der blandingsforholdet var motsatt: Med [[macaopatois]] dreier det seg om et språk som bygger på portugisisk. Det har også tatt opp i seg mange ord og enkelte grammatiske særegenheter fra andre språk som [[malayisk]], [[singalesisk]] og senere [[kantonesisk]]. Det er nå utdødd, men selv om det ikke brukes så kjennes det fremdeles (2008) av noen få familier i Macao. 

Det finnes også andre portugisiske kreolspråk i Asia. I den malaysiske byen [[Malakka]] snakkes kreolspråket kalt ''[[Cristão]]'' eller ''Papiá Kristang''. Andre levende kreolspråk finner vi i [[India]] og på [[Sri Lanka]]. I [[Japan]] blir portugisisk snakket av rundt 250&nbsp;000&nbsp;personer, kalt ''dekasegui''. Disse er brasilianere av japansk herkomst som har vendt tilbake til Japan.

I Øst-Timor brukes ofte [[tetum]] som fellesspråk. Tetum er et austronesisk språk som har blitt sterkt påvirket av portugisisk. Mindre enn 20&nbsp;% av befolkningen snakker portugisisk, og av dem er den eldre generasjon dominerende. Men tallet er i endring ettersom flere og flere unge tar i bruk språket, og også interesserte voksne går i gang med å lære det. Øst-Timor prøver å benytte seg av portugisisk som et verktøy til språklig kontakt med det internasjonale samfunnet og distanserer seg fra [[Indonesia]] som landet tidligere var en del av. [[Xanana Gusmão]], Øst-Timors president, har uttalt at han tror portugisisk vil være mye mer utbredt i landet i fremtida.

== Dialekter ==
:''Utdypende artikkel: [[Portugisiske dialekter]]''
Portugisisk er et plurisentrisk språk, hvilket betyr at det finnes flere standardutgaver. Vi har to hovedgrupper dialekter: de som blir talt i Brasil og de som blir talt i Portugal. Av historiske grunner ligger dialektene i Afrika og Asia nærmere dem i Portugal enn dem i Brasil, selv om de sett i lys av fonologien, og da spesielt uttalen av ustemte vokaler, ligger tettere opptil brasiliansk portugisisk. 

Listen under viser vanlige portugisiske dialekter. For noen av dialektene er lytteprøver tilgjengelig.

[[Fil:Portugueselanguagedialects-Brazil (colored).svg|thumb|Portugisiske dialekter i Brasil]]

=== [[Brasil]] ===
# ''[[Caipira]]'' &mdash; [[São Paulo (delstat)]] på landet (f.eks. [[Piracicaba]] by), sørlige [[Minas Gerais]] (f.eks. [[Varginha]] by), nordlige [[Paraná (delstat)|Paraná]] (f.eks. [[Maringá]] by), [[Goiás]] og [[Mato Grosso do Sul]]
# ''Ceará-dialekt'' &mdash; [[Ceará]]
# ''Baiano'' &mdash; [[Bahia]]
# ''Fluminensisk'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20071030034105/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som90.html eksempel]) &mdash; [[Rio de Janeiro (delstat)]] og [[Espírito Santo]] (byen [[Rio de Janeiro]] og omkringliggende områder har en egen dialekt) 
# ''[[Gaúcho]]'' &mdash; [[Rio Grande do Sul]], dog finnes det flere versjoner i Rio Grande do Sul, i Porto Alegre er språket veldig forskjellig fra innlandet, og det påvirkes sterkt av tysk og italiensk, slik som i Santa Catarina
# ''[[Mineiro]]'' &mdash; [[Minas Gerais]]
# ''Nordestino'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20071015043909/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som91.html eksempel]) &mdash; [[Nordeste]] (delstatene Pernambuco, Alagoas og Paraíba har en egen talemåte, og som er enda sterkere i deres respektive hovedsteder. I Rio Grande do Norte er forskjellen i forhold til alle versjonene tydelig, og spesielt Ceará har en egenartet talemåte. Merk: Personen som snakker på denne lydfilen er fra Rio, og han snakker om sine erfaringer med Nordestino og Nortista-dialekt.)
# ''Nortista'' &mdash; delstatene i [[Amazonasbekkenet]]
# ''Sulista'' &mdash; Sør-Brasil og sørøstlige [[São Paulo (delstat)]] (byene [[Curitiba]] og [[Itapetininga]] har en egenartet talemåte)
# ''Sertanejo'' &mdash; delstatene [[Goiás]] og [[Mato Grosso]] (byen [[Cuiabá]] har en egen talemåte)
# ''[[Manezês]]'' &mdash; [[Santa Catarina]]
# [[São Paulo (by)|São Paulo]] har en egen talemåte.
[[Fil:Portugueselanguagedialects-Portugal.png|thumb|Dialekter i Portugal]]

=== [[Portugal]] ===
# ''Asorene'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060829130912/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som69.html eksempel]) &mdash; [[Asorene]]
# ''Alentejano'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060626155221/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som40.html eksempel]) &mdash; [[Alentejo]]
# ''Algarvio'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060626155120/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som44.html eksempel]) &mdash; [[Algarve]] (det finnes en egen dialekt i vestlige del av Algarve)
# ''Alto-Minhoto'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060829131232/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som1.html eksempel]) &mdash; nordlige [[Braga]] (innlandet)
# ''Baixo-Beirão''; ''Alto-Alentejano'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060626154823/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som49.html eksempel]) &mdash; innlandet Portugal
# ''Beirão'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060626155023/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som9.html eksempel]) &mdash; innlandet Portugal
# ''Estremenho'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060715224707/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som22.html eksempel]) &mdash; Coimbra- og Lisboa-regionene (ses også på som Lisboa-dialekt og Coimbra-dialekt)
# Madeira-dialekt ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060626155225/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som60.html eksempel]) &mdash; [[Madeira]]
# ''Nortenho'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060626155125/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som14.html eksempel]) &mdash; Braga- og Porto-regionene
# ''Transmontano'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20060829130843/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som6.html eksempel]) &mdash; [[Trás-os-Montes]]

=== Andre land og områder ===
* ''Angolano'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20070930235512/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som85.html eksempel]) &mdash; [[Angola]]
* ''Caboverdiano'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20071020031533/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som87.html eksempel]) &mdash; [[Kapp Verde]]
* ''Guineense'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20070930231937/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som88.html eksempel]) &mdash; [[Guinea-Bissau]]
* Macao-dialekt ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20071029040644/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som92.html eksempel]) &mdash; [[Macao]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]]
* Mosambik-dialekt ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20070930230102/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som89.html eksempel]) &mdash; [[Mosambik]]
* ''Santomense'' ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20070927224820/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som83.html eksempel]) &mdash; [[São Tomé og Príncipe]]
* Øst-Timor-dialekt ([[Fil:Loudspeaker.png|Lydeksempel]] [https://web.archive.org/web/20071029040638/http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som84.html eksempel]) &mdash; [[Øst-Timor]]
* Daman-dialekt &mdash; [[Daman og Diu|Daman]], [[India]]
* ''Goês'' &mdash; Staten [[Goa]], [[India]]

== Klassifisering og beslektede språk ==
=== De nærmeste slektningene ===
Portugisisk hører til den [[vestiberiske språk|vestiberiske]] gruppa av den romanske språkfamilien. Medlemmene av denne gruppa er det portugisiske språkets nærmeste slektninger:

* [[Galisisk]] og [[fala]]
* [[Spansk]] (det portugisiske språkets største slektning).
* [[Mirandesisk]] (et annet språk talt i Portugal).
* [[Jødeportugisisk]] og [[jødespansk]] (språk talt av [[sefardiske jøder]]).
* [[Asturiansk]] (språk talt i [[Asturias]] i [[Spania]])
* [[Leonesisk]] (språk talt i Nord-Portugal samt i [[León]], [[Zamora (provins)|Zamora]] og [[Salamanca]] i Spania).

=== Latin og andre romanske språk ===
Et spesielt trekk ved portugisisk er at man har beholdt vokaler fra vulgærlatinen som har blitt gjort om til [[diftong]]er i andre romanske språk. Et godt eksempel på dette er det latinske ordet ''{{Språk|la|petra}}'' «stein», som har blitt til ''{{Språk|fr|pierre}}'' på fransk og ''{{Språk|es|piedra}}'' på spansk, men ''{{Språk|pt|pedra}}'' på portugisisk. Et annet eksempel er latinsk ''{{Språk|la|focum}}'' «ild», som har blitt til ''{{Språk|es|fuego}}'' på spansk og ''{{Språk|it|fuoco}}'' på italiensk, men ''{{Språk|pt|fogo}}'' på portugisisk. 

Et annet karakteristisk trekk fra tidlig portugisisk er tapet av intervokaliske bokstaver, som ''l'' og ''n''. De latinske ordene for «å forlate», «å ha» og «kjede» er ''{{Språk|la|salire}}'', ''{{Språk|la|tenere}}'' og ''{{Språk|la|catena}}''. Disse ordene har blitt til ''{{Språk|es|salir}}'', ''{{Språk|es|tener}}'' og ''{{Språk|es|cadena}}'' på spansk, men ''{{Språk|pt|sair}}'', ''{{Språk|pt|ter}}'' og ''{{Språk|pt|cadeia}}'' på portugisisk. Dersom konsonanten ''n'' ble elidert, det vil si utelatt for å forenkle uttalen, ble den følgende vokalen ofte gjort om til [[nasal vokal|nasal]] lyd. Eksempler på det er de latinske ordene ''{{Språk|la|manus}}'', ''{{Språk|la|rana}}'' og ''{{Språk|la|bonum}}'' («hånd», «frosk», «bra»), som på portugisisk ble til ''{{Språk|pt|mão}}'', ''{{Språk|pt|rãa}}'' (idag ''{{Språk|pt|rã}}'') og ''{{Språk|pt|bõo}}'' (idag ''{{Språk|pt|bom}}''). Denne prosessen utgjorde kilden til de fleste typisk nasale lyder vi kjenner i portugisisk idag. Latinske endelser som ''{{Språk|l|-anem}}'', ''{{Språk|la|-anum}}'' og ''{{Språk|la|-onem}}'' ble til ''{{Språk|pt|-ão}}'' i det fleste tilfeller. Eksempelvis ser vi latins ''{{Språk|la|canem}}'', ''{{Språk|la|germanum}}'' og ''{{Språk|la|rationem}}'' som på moderne portugisisk heter ''{{Språk|pt|cão}}'', ''{{Språk|pt|irmão}}'' og ''{{Språk|pt|razão}}'', med ''{{Språk|pt|cães}}'', ''{{Språk|pt|irmãos}}'' og ''{{Språk|pt|razões}}'' som flertallsformer.

Selv om portugisisk har en rekke likheter med romanske språk utenfor den vestiberiske språkgruppa, er språket ikke innbyrdes forståelig med disse. En portugisisktalende person vil normalt måtte gjennomgå noe opplæring i disse språkene før han i det hele tatt vil kunne forstå nokså grunnleggende skrift og tale.

==== Sammenligning ====
For å se forskjeller og ulikheter mellom ulike romanske språk kan man sammenligne hvordan den norske setningen «''Hun lukker alltid vinduet før hun spiser middag''» blir i oversettelse:

:''{{Språk|pt|Ela fecha sempre a janela antes de jantar.}}'' (Portugisisk)
:''{{Språk|gl|Ela fecha sempre a xanela/fiestra antes de cear.}}'' ([[Galisisk]])
:''{{Språk|ast|Ella pieslla siempre la ventana primero de cenar}}'' ([[Asturiansk]])
:''{{Språk|es|Ella cierra siempre la ventana antes de cenar.}}'' ([[Spansk]])
:''{{Språk|ca|Ella tanca sempre la finestra abans de sopar.}}'' ([[Katalansk]])
:''{{Språk|oc|Ella barra sempre la finestra abans de sopar.}}'' ([[Oksitansk]])
:''{{Språk|it|Lei chiude sempre la finestra prima di cenare.}}'' ([[Italiensk]])
:''{{Språk|ro|Ea închide întotdeauna fereastra înainte de a cina.}}'' ([[Rumensk]])
:''{{Språk|fr|Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper.}}'' ([[Fransk]])
:''{{Språk|la|Ea claudit semper fenestram prae cenandō.}}'' ([[Latin]])
:

Noe av det leksikalske avviket ovenfor kommer av at forskjellige romanske språk bruker den samme ordrota, men med forskjellig betydning. Portugisisk for eksempel har ordet ''{{Språk|pt|fresta}}'', som tilsvarer fransk ''{{Språk|fr|fenêtre}}'', italiensk ''{{Språk|it|finestra}}'', rumensk ''{{Språk|ro|fereastra}}'' og så videre, men i dag betyr ordet ''fresta'' ikke lenger vindu på portugisisk. På samme måte har portugisisk ordet ''{{Språk|pt|cear}}'', som tilsvarer italiensk ''{{Språk|it|cenare}}'' og spansk ''{{Språk|es|cenar}}'', men det blir i dag oftest brukt i betydningen «å spise kveldsmat», mens det mest brukte ordet for «å spise middag» er ''{{Språk|pt|jantar}}'' (beslektet med det foreldede spanske ordet ''{{Språk|es|yantar}}'') som følge av [[semantikk|semantiske]] forandringer på 1800-tallet. Italiensk har ordet ''{{Språk|it|ella}}'', som tilsvarer de andre språkenes ord for «hun», men det regnes i dag for å være foreldet.

Galisisk har både ''{{Språk|gl|fiestra}}'' (fra middelalderens ''{{Språk|pt|fẽestra}}'', som er opphavet til dagens portugisiske ord ''{{Språk|pt|fresta}}'') og det mer sjeldne ''{{Språk|gl|xanela}}''. Som i dialektene i de nordlige delene av Portugal brukes ''{{Språk|pt|cear}}'' fortsatt i betydningen «å spise middag».

=== Galisisk og fala ===
[[Galisisk]], som snakkes i den autonome regionen [[Galicia (Spania)|Galicia]] i nordvestre del av [[Spania]], er det språket som ligger tettest opp til portugisisk. Disse var en gang ett språk, men siden den politiske delinga av Galica og Portugal har de utviklet seg i forskjellig retning, særlig innenfor uttale og ordforråd. Selv om Galicia i dag hører til Spania, ligger kjernen i ordforrådet og grammatikken i galisisk fortsatt nærmere portugisisk enn spansk. Et eksempel på dette er bruken av fremtids[[konjunktiv]], personlig [[infinitiv]] og syntetisk [[pluskvamperfektum]]. Man regner med at galisisk er 85&nbsp;% innbyrdes forståelig med portugisisk (R. A. Hall, Jr., 1989).<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=glg Ethnologue]</ref> Det bør dog nevnes at en galisisktalende sannsynligvis vil bli bedre forstått av en innbygger i nordlige Portugal enn en i de sentrale delene av landet.

[[Fala]] er et annet språk som også nedstammer fra galisisk-portugisisk. Det snakkes av et mindre antall mennesker i byene [[Valverdi du Fresnu]], As Ellas og Sa Martín de Trebellu i den autonome regionen [[Extremadura]] i Spania, nær grensa til Portugal.

=== Avarter av portugisisk ===
På begynnelsen av 1500-tallet førte kontakt mellom portugisiske kolonister og reisende, afrikanske slaver og lokalbefolkning til at flere [[pidginspråk]] med varierende grad av portugisisk innflytelse dukket opp. Da disse pidginspråkene ble morsmålet til etterfølgende generasjoner, utviklet de seg til selvstendige kreolspråk, hvorav flere var i bruk i Asia og Afrika inntil 1700-tallet.

Som nevnt tidligere er portugisiskbaserte eller portugisiskpåvirkede kreoler fortsatt i bruk i dag. Man regner med at omkring tre millioner mennesker over hele verden snakker dem, og mange av disse menneskene er av delvis portugisisk herkomst.

=== Innflytelse på andre språk ===
Mange språk har adoptert ord fra portugisisk, blant andre [[indonesisk]], [[tamilsk]], [[singalesisk]], [[malay]], [[konkani]], [[marathi]], [[tetum]], [[tsonga]], [[papiamento]], [[japansk]], bajan kreol (som snakkes på [[Barbados]]), ''[[Lanc-Patuá]]'' (som snakkes i nordlige deler av Brasil) og ''[[Sranan Tongo]]'' (som snakkes i [[Surinam]]). Portugisisk har også i nokså stor grad påvirket språket [[língua brasílica]], et [[tupí-guaraní-språk]] som var svært utbredt i Brasil inntil 1700-tallet og i tillegg språket som snakkes rundt [[Sikka (Indonesia)|Sikka]] på øya [[Flores (Indonesia)|Flores]] i [[Indonesia]]. I områdene nær [[Larantuka]], et distrikt på Flores, brukes portugisisk i bønner knyttet til påskeritualer. Takket være misjonsarbeid blant jesuitter i [[Japan]], er den japansk-portugisisk-ordboka ''Nippo Jisho'' fra 1603 den første japanske ordboka med oversettelse til et europeisk språk.

''{{Språk|vi|Quốc ngữ}}'', den moderne ortografien til [[vietnamesisk]], er basert på 1600-tallets portugisisk. Etter å ha bygget på arbeider av tidligere portugisiske misjonærer, introduserte [[Alexandre de Rhodes]] ''{{Språk|vi|quốc ngữ}}'' med boka ''{{Språk|la|Dictionarium Anamiticum, Lustitanum et Latinum}}'' (annamitisk&ndash;portugisisk&ndash;latinsk ordbok) på midten av 1600-tallet.

== Historie ==
Det portugisiske språket utviklet seg i de vestlige deler av Den iberiske halvøy av [[vulgærlatin]]en som romerske soldater og nybyggere førte med seg dit fra og med år 218&nbsp;f.Kr. Språket begynte å skille seg fra andre romanske språk etter [[Folkevandringstiden|folkevandringene]] og [[Romerriket]]s fall på 400-tallet. Man begynte å benytte språket i skrevne dokumenter omkring 800-tallet og på 1400-tallet hadde det utviklet seg til et språk med rik litteratur.

=== Romernes ankomst ===
Da de ankom Den iberiske halvøy år 218 f.Kr., førte romerne med seg det romerske folkespråket, vulgærlatinen, som alle romanske språk stammer fra. Allerede 100 år f.Kr. var det sørlige Lusitania romanisert. [[Strabon]], en gresk geograf som levde i det første århundret e.Kr. skrev i sin ''Geographia'' dette om innbyggerne på Den iberiske halvøy: «De har adoptert de romerske skikkene, og de husker ikke lenger sitt eget språk.» Språket ble spredt av romerske soldater, nybyggere og kjøpmenn som anla romerske steder i nærheten av tidligere sivilisasjoners bosetninger.

Mellom 409 og 711 ble Den iberiske halvøy invadert av germanske folkeslag. Disse var for det meste [[svebere]] og [[vestgotere]], og de tok til seg store deler av halvøyas romerske kultur og språk. Mangelen på romerske skoler og administrasjon, Lusitanias relative isolering fra det øvrige Europa og endringer i de politiske grensene på Den iberiske halvøy gjorde at Lusitanias språk og kultur kunne utvikle seg selvstendig i den tidlige middelalderen. Disse forandringene førte til at det som nå kalles lusitansk romansk ble skapt.

=== Den mauriske invasjonen ===
[[Maurerne]] invaderte halvøya i år 711, og i de okkuperte områdene overtok [[andalusisk arabisk|arabisk]] som administrativt språk. Befolkningen fortsatte dog å snakke sine romanske dialekter, så den arabiske påvirkningen på språket var relativt liten. Den største påvirkningen var på ordforrådet.

=== Den første gammelportugisiske perioden ===
De eldste overlevende restene etter et portugisisk språk er administrative dokumenter fra 800-tallet. Denne språkformen, som ble talt mellom 800-tallet og 1100-tallet, blir i dag kalt urportugisisk.
 {| align="right" border="0" style="margin: 10px;" lang="pt" xml:lang="pt"
! align="left" | ''Portugisisk poesi fra middelalderen''
|-
|
<small>Das que vejo<br />
non desejo<br />
outra senhor se vós non,<br />
e desejo<br />
tan sobejo,<br />
mataria um leon,<br />
senhor do meu coraçon:<br />
fin roseta,<br />
bela sobre toda fror,<br />
fin roseta,<br />
non me meta<br />
en tal coita voss'amor!</small>
|-
|João de Lobeira<br />(1270?&ndash;1330?)
|}

Portugal ble offisielt anerkjent som uavhengig land av [[Kongeriket León]] i [[1143]], med [[Alfonso I av Portugal]] som konge. I den første tiden av den gammelportugisiske perioden (fra 1100-tallet til 1300-tallet) utviklet språket seg gradvis til å bli allment benyttet. Tidligere hadde det for det meste blitt benyttet i den kristne delen av Den iberiske halvøy som et språk for poesi og diktning. I 1290 grunnla kong [[Denis av Portugal]] det første portugisiske [[universitet]]et i [[Lisboa]] (''Estudo Geral'') og erklærte at portugisisk, da bare kalt det vulgære språket, skulle bli kjent som ''det portugisiske språk'' og benyttes offisielt.

=== Den andre gammelportugisiske perioden ===
I den andre gammelportugisiske perioden, fra 1300-tallet til 1500-tallet, ble det portugisiske språket spredt til Asia, Afrika og Amerika. På 1500-tallet utviklet det seg til et [[lingua franca]] i Asia og Afrika og ble ikke bare brukt av kolonialadministrasjonen, men også av lokale embetsmenn og europeere av forskjellige nasjonaliteter. Språkets spredning ble godt hjulpet av ekteskap mellom portugisere og lokalbefolkning og samarbeid med [[romersk-katolsk]]e misjonærer, noe som også førte til at kreolen ''[[Cristão]]'' («kristen») vokste frem. Språket nøt fortsatt stor popularitet i deler av Asia inntil 1800-tallet. Visse portugisisktalende kristne grupper i [[India]], [[Sri Lanka]], [[Malaysia]] og [[Indonesia]] bevarte språket sitt selv etter å ha blitt skilt fra Portugal.

Slutten på den gammelportugisiske perioden ble markert med publiseringen av ''Cancionerio Geral de Garcia de Resende'' i 1516. 
Fra 1500-tallet til i dag har et økende antall ord av klassisk-latinsk opphav blitt stadig vanligere.

== Ordforråd ==
:''Utdypende artikkel: [[Portugisisk ordforråd]]''
Nesten 90&nbsp;% av det portugisiske ordforrådet stammer fra [[latin]], og det har gjennomgått store [[fonologi]]ske og [[morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] forandringer gjennom årene.

=== Gjeninnførte latinske ord ===
Noen få ord har forblitt nesten uforandra, som ''{{Språk|pt|taberna}}'' (vertshus), eller vendt tilbake til en form som ligner den opprinnelige, som ''coxa'' (lår). Mange av disse retro-formene oppsto i senmiddelalderen på grunn av bruken av [[kirkelatin]] i den romersk-katolske kirken og i [[renessansen]], da antikken generelt og klassisk latin spesielt ble høyt verdsatt. Da gjeninnførte man for eksempel det latinske ordet {{Språk|la|aurum}}, som hadde utviklet seg til ''{{Språk|pt|ouro}}'' (gull) og ''{{Språk|pt|dourado}}'' (gylne), som adjektivet ''{{Språk|pt|áureo}}'' (gylne). På samme måte ble ''{{Språk|la|locale}}'', som hadde utviklet seg til ''lugar'', senere gjeninnført som det mer lærde ''{{Språk|pt|local}}''. Mange lærde [[klassisk gresk|greske]] ord og [[morfem]]er ble innført eller gjeninnført på denne måten.

=== Bidrag fra andre språk === 
Portugals før-romerske befolkning inkluderte [[fønikere]], [[iberere]], [[lusitaniere]] og [[keltere]], men bare noen ganske få ord kan spores tilbake til disse. Noen eksempler er ''{{Språk|pt|abóbora}}'' (gresskar) og ''{{Språk|pt|bezerro}}'' (årsgammel kalv) fra [[iberisk]], ''{{Språk|pt|cerveja}}'' (øl) fra keltiske språk og ''{{Språk|pt|saco}}'' (veske) fra [[fønikisk]].

På 400-tallet ble Portugal invadert av [[svebere]], [[vestgotere]] og [[alanere]], germanske stammer som hadde blitt fordrevet fra Sentral-Europa av hunerne. Ettersom disse folkene adopterte romersk språk og kultur, har også de bare bidratt med noen få ord til det portugisiske språket, de fleste relatert til krigføring; som ''{{Språk|pt|espora}}'' (spore), ''{{Språk|pt|estaca}}'' (påle) og ''{{Språk|pt|guerra}}'' (krig) fra [[gotisk (språk)|gotisk]] ''{{Språk|pt|spaúra}}'', ''{{Språk|pt|stakka}}'' og ''{{Språk|pt|wirro}}''.

Takket være den arabiske innflytelsen fra [[kalifat]]et i [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] som ble opprettet av maurerne på Den iberiske halvøy, kom det inn omtrent 1000&nbsp;arabiske ord i det portugisiske språket mellom 800-tallet og 1400-tallet. De fleste av disse ordene begynner på «a» eller «al», og er derfor lett gjenkjennelige, som for eksempel ''{{Språk|pt|aldeia}}'' (bygd) fra {{Språk|ar|التجارية}} (''{{Språk|ar-Latn|aldaya}}''), ''{{Språk|pt|alface}}'' (salat) fra {{Språk|ar|الخس}} (''{{Språk|ar-Latn|alkhass}}''), ''{{Språk|pt|armazém}}'' (lagerlokale) fra {{Språk|ar|المخزن}} (''{{Språk|ar-Latn|almahazan}}'') og ''{{Språk|pt|azeite}}'' (olivenolje) fra {{Språk|ar|زيت}} (''{{Språk|ar-Latn|azzait}}''). Fra arabisk kommer også det grammatikalsk merkverdige ordet ''{{Språk|pt|oxalá}}'', som betyr «om Gud vil»; det tilsvarer det arabiske ''[[Insha’Allah|insha'Allah]]'', og finnes også på spansk som ''ojalá''.

Den portugisiske sjøfarten med oppdagelsesreiser og handel fikk en oppsving på 1400-tallet, og med dette kom det inn lånord fra hele verden til det portugisiske språket. Fra Asia kom for eksempel ''{{Språk|pt|catana}}'' (kort sverd) av [[japansk]] ''{{Språk|ja-Latn|katana}}'', ''{{Språk|pt|corja}}'' (pøbel<!--engelsk: rabble. Er i likhet med svensk Wikipedia usikker på hvilken betydning som skal brukes her.-->) av [[malayisk]] ''{{Språk|ms|kórchchu}}'' og ''{{Språk|pt|chá}}'' (te) fra [[kinesisk]] ''{{Språk|zh-Latn|chá}}''.

Fra 1500-tallet til 1800-tallet fungerte Portugal som et mellomledd i [[slave]]handelen mellom vestlige og sørlige Afrika og store portugisiske kolonier ble opprettet i [[Angola]], [[Mosambik]] og [[Brasil]], hvilket medførte at mange ord med opphav i Afrikas og Brasils [[urbefolkning]]er kom inn i språket, særlig navn på planter og dyr som fantes i disse områdene. Selv om disse begrepene for det meste ble anvendt i de forskjellige koloniene, spredde mange seg også inn i europeisk portugisisk. Fra [[kimbundu]] kom for eksempel ''{{Språk|kmb|kifumate}}'' → ''{{Språk|pt|cafuné}}'' («klapp på hodet»), ''{{Språk|kmb|kusula}}'' → ''{{Språk|pt|caçula}}'' («yngste barn»), ''{{Språk|pt|marimbondo}}'' («tropisk veps») og ''{{Språk|pt|bungular}}'' («danse som ei heks») av ''{{Språk|kmb|kubungula}}''.

Fra Sør-Amerika kom blant annet ''{{Språk|pt|batata}}'' (potet) fra taino, ''{{Språk|pt|ananás}}'' fra [[tupí-guaraní]] ''naná'', ''{{Språk|pt|abacaxi}}'' fra tupí ''ibá cati'' (to typer ananas) og ''tucano'' (tukan) fra guaraní ''{{Språk|gn|tucan}}''.

Endelig har det portugisiske språket fra middelalderen til i dag mottatt en stadig strøm av [[lånord]] fra andre europeiske språk &ndash; ofte til ergrelse for kritikere som ønsker å bevare språkets «renhet». Her følger noen eksempler:

:[[Spansk]]: ''{{Språk|pt|melena}}'' (hårlokk), ''{{Språk|pt|fiambre}}'' (skinke) 

:[[Fransk]]: ''{{Språk|fr|paletot}}'' → ''{{Språk|pt|paletó}}'' (jakke), ''{{Språk|fr|baton}}'' → ''{{Språk|pt|batom}}'' (leppestift), ''{{Språk|fr|filet}}'' → ''{{Språk|pt|filé}}'' (filet), ''{{Språk|fr|mayonnaise}}'' → ''{{Språk|pt|maionese}}'' (majones)

:[[Italiensk]]: ''{{Språk|it|maccherone}}'' → ''{{Språk|pt|macarrão}}'' (makaroni), ''{{Språk|pt|piloto}}'' (pilot), ''{{Språk|it|carrozza}}'' → ''{{Språk|pt|carroça}}'' (vogn), ''{{Språk|it|barracca}}'' → ''{{Språk|pt|barraca}}'' (telt)

:[[Nederlandsk]]: ''{{Språk|nl|dijk}}'' → ''{{Språk|pt|dique}}'' (dam)

:[[Engelsk]]: ''{{Språk|en|football}}'' → ''{{Språk|pt|futebol}}'' (fotball), ''{{Språk|en|flirt}}'' → ''{{Språk|pt|flerte}}'' (flørte), ''{{Språk|en|revolver}}'' → ''{{Språk|pt|revólver}}'' (revolver), ''{{Språk|en|tank}}'' → ''{{Språk|pt|tanque}}'' (tank), ''{{Språk|en|stock}}'' → ''{{Språk|pt|estoque}}''.

== Skriftsystem ==
Portugisisk skrives med det latinske alfabetet med 26 bokstaver. Tre av disse (K, W og Y) brukes bare i ord av ikke-portugisisk opphav, som i ''{{Språk|pt|darwinismo}}'' (darwinisme). Den portugisiske ortografien bruker ç, [[akutt aksent|akutt]] og [[grav aksent]], [[cirkumfleks]] og [[tilde]] over vokaler. I tillegg brukes [[trema]] over bokstaven U, men ofte bare i brasiliansk språkdrakt, som i lingüística (lingvistikk, linguística brukes i andre former for portugisisk).

=== Skriftlige utgaver ===
Portugisisk har to store skriftlige utgaver:

* [[Europeisk portugisisk|Europeisk]] og [[afrikansk portugisisk]]
* [[Brasiliansk portugisisk]]

{| align="right" style="border:1px solid #aaa;margin:0 0 .5em .5em"
|+<big>'''Skriftlige varianter'''</big>
! bgcolor=#DDDDDD | Portugal og Afrika
! bgcolor=#DDDDDD | Brasil
! bgcolor=#DDDDDD | Oversettelse
|-
!colspan="3" |''Annen uttale''
|-
|{{Språk|pt-PT|Ant'''ó'''nio}}
|{{Språk|pt-BR|Ant'''ô'''nio}}
|Antonio (navn)
|-
|{{Språk|pt-PT|V'''é'''nus}}
|{{Språk|pt-BR|V'''ê'''nus}}
|Venus
|-
|{{Språk|pt-PT|Fa'''c'''to}}
|{{Språk|pt-BR|Fato}}
|Faktum
|-
!colspan="3" |''Stumme konsonanter''
|-
|{{Språk|pt-PT|a'''c'''ção}}
|{{Språk|pt-BR|ação}}
|handling
|-
|{{Språk|pt-PT|dire'''c'''ção}}
|{{Språk|pt-BR|direção}}
|retning
|-
|{{Språk|pt-PT|elé'''c'''trico}}
|{{Språk|pt-BR|elétrico}}
|elektrisk
|-
|{{Språk|pt-PT|ó'''p'''timo}}
|{{Språk|pt-BR|ótimo}}
|veldig bra
|-
!colspan="3" |''Aksenter''
|-
|{{Språk|pt-PT|Freq'''u'''ente}}
|{{Språk|pt-BR|Freq'''ü'''ente}}
|Frekvent
|-
|{{Språk|pt-PT|id'''e'''ia}}
|{{Språk|pt-BR|id'''é'''ia}}
|idé
|}

I Brasil utelates vanligvis den første ''c''-en i kombinasjonene «cc», «cç» og «ct», samt den første ''p''-en i kombinasjonene i «pc», «pç» og «pt» ettersom den ikke uttales muntlig. Dette er derimot ikke tilfelle i Portugal; et eksempel er ordet «faktum», som heter ''{{Språk|pt-PT|facto}}'' i Portugal og ''{{Språk|pt-BR|fato}}'' i Brasil.

Det finnes også visse ulikheter i bruken av aksenttegn, på grunn av:
* Ulik uttale: Brasil benytter lukket vokal i ord og navn som ''Antônio'' (Anton eller Antonio) og ''{{Språk|pt-BR|anônimo}}'' (anonym), mens Portugal og Afrika benytter åpen vokal: ''António'' og ''{{Språk|pt-PT|anónimo}}''.
* Lettere lesing: Ettersom ''qu'' kan uttales på to ulike måter i portugisisk: «kw» og «k», bruker Brasil trema over ''u'' i ord som ''{{Språk|pt-BR|cinqüenta}}''. Dog har enkelte brasilianske aviser sluttet å bruke dette tegnet.

En rettskrivningsreform av 1990, som skal sette en internasjonal portugisisk standard, har blitt ratifisert av Brasil, Kapp Verde, Portugal, Øst-Timor og Guinea-Bissau. Brasil og Øst-Timor var de største tilhengerne av reformen og har lagt press på [[CPLP]] for å få gjennomført reformen raskt, men når reformen vil bli satt ut i livet, er ennå ikke bestemt. I Øst-Timor undervises barna derfor i begge de skriftlige utgavene. [[Galicia (Spania)|Galicia]] ble invitert til å delta i reformen, men den galisiske regjeringen, som anser [[galisisk]] og portugisisk som to forskjellige språk, avslo innbydelsen. Dog deltok en uoffisiell kommisjon av galisiske lingvister på reformmøtene som observatører.<ref>http://www.lusografia.org {{Wayback|url=http://www.lusografia.org/ |date=20190828010834 }} Lusografi.org</ref>

Reformen kommer til å avskaffe de fleste ''c''-ene i kombinasjonene «cc», «cç» og «ct» og ''p''-ene i kombinasjonene «pc», «pç» og «pt» i europeisk og afrikansk portugisisk, og trema og aksenttegn i ord som slutter på «-éia» i Brasil. I tillegg vil det bli lagt til noen rettskrivningsregler. Den kommer til å tillate visse stavingsvarianter i ord som ''anónimo''/''anônimo'', slik at det vil være opp til den enkelte bruker å avgjøre hvilken form han/hun ønsker å benytte.

Selv om dagens to skriftspråk ikke gjør det vanskelig for portugisiskspråklige fra forskjellige land å forstå hverandre, anses det ene landets rettskrivning som ukorrekt i andre land. Dette skaper problemer ved for eksempel bokoversettelser, ved at en bok som oversettes til portugisisk kan måtte gis ut i forskjellige utgaver. Slikt kan forvirre folk som lærer seg språket. Man håper også at reformen vil bidra til å fremme det portugisiske språket internasjonalt, på samme måte som [[Real Academia Española]]s reform bidro til å fremme det spanske språket.

== Fonologi ==
I likhet med fransk er portugisisk kjent for sin kontrastive bruk av nasale lyder og det store antallet diftonger. Europeisk portugisisk har ni enkle ikke-nasale [[vokal]]fonemer, brasiliansk portugisisk har syv. Begge variantene har fem enkle nasale vokalfonemer, ti orale og fire nasale diftongfonemer. Det finnes nitten [[konsonant]]fonemer.

Europeisk portugisisk skiller seg fra dialektene i Brasil og de tidligere portugisiske koloniene med en tydelig [[velarer|velarisering]] som påvirker vokaler like mye som konsonanter. Vokaler gjøres mer åpne og sentraliserte, noe som gir uttalen et distinkt slapt drag som finnes i både hverdagslig og formell tale, og ofte resulterer i en fullstendig reduksjon av vokaler.

=== Konsonanter ===
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-family: Arial Unicode MS, Lucida Sans Unicode"
|+caption | '''Konsonanter i portugisisk'''
|-
!
! colspan="2" | [[Bilabialer]]
! colspan="2" | [[Labiodentaler|Labio-<br />dentaler]]
! colspan="2" | [[Dentaler]]
! colspan="2" | [[Alveolarer]]
! colspan="2" | [[Postalveolarer|Post-<br />alveolarer]]
! colspan="2" | [[Palataler]]
! colspan="2" | [[Velarer]]
! colspan="2" | [[Uvularer]]
|- align=center
|[[Plosiv]]er
| {{IPA|p}}
| {{IPA|b}}
| colspan="2" |
| {{IPA|t}}
| {{IPA|d}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| {{IPA|k}}
| {{IPA|g}}
| colspan="2" |
|- align=center
|[[Nasal]]
| colspan="2" | {{IPA|m}}
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|n}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|ɲ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|- align=center
|[[Frikativ]]er
| colspan="2" |
| {{IPA|f}}
| {{IPA|v}}
| colspan="2" |
| {{IPA|s}}
| {{IPA|z}}
| {{IPA|ʃ}}
| {{IPA|ʒ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| 
| {{IPA|ʁ}}
|- align=center
|[[Flapp]]
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|ɾ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|- align=center
| [[Lateral]]e<br />[[approksimanter]]
| colspan="2" |
| colspan="2" |
| colspan="2" | {{IPA|l}}
| colspan="2" | 
| colspan="2" | 
| colspan="2" | {{IPA|ʎ}}
| colspan="2" |
| colspan="2" |
|}

* I europeisk portugisisk uttales {{IPA|/b, d, g/}} som [[plosiver]] bare når de forekommer i begynnelsen av et ord.
Etter vokaler uttales de som [[frikativer|frikativene]] {{IPA|[β, ð, ɣ]}}. I brasiliansk portugisisk uttales disse konsonantene alltid {{IPA|[b, d, g]}}.
* I de fleste brasilianske dialekter blir {{IPA|/d/}} og {{IPA|/t/}} [[affrikater]] før {{IPA|[i]}} ({{IPA|/i/}} eller ubetont {{IPA|/e/}}) og uttales tydelig som {{IPA|[tʃ]}} og {{IPA|[dʒ]}}.
* I europeisk portugisisk blir {{IPA|/l/}} vanligvis velarisert, {{IPA|[ɫ]}}.
* I brasiliansk portugisisk uttales {{IPA|/l/}} som {{IPA|[w]}} når de kommer til sist i en stavelse.
* I ulike dialekter kan {{IPA|/ʁ/}} uttales {{IPA|[ʁ]}} (vanligvis ikke i brasiliansk portugisisk), {{IPA|[h]}} eller {{IPA|[x]}}. I brasiliansk portugisisk uttales {{IPA|/ɾ/}} vanligvis likt når den kommer sist i en stavelse.

=== Vokaler ===
[[Fil:European Portuguese vowel chart.png|frame|Tabell over vokaler i portugisisk slik det snakkes i Lisboa.]]

Den europeisk-portugisiske {{IPA|/ɯ/}} transkriberes tradisjonelt som en lukket, sentral vokal {{IPA|[ɨ]}}, men beskrives mer dekkende som en noe sentralisert lukket bakre vokal, {{IPA|[ɯ̈]}}. {{IPA|[ʏ]}} før visse /u/ forekommer i dialektene i [[Porto Alegre]], [[Castelo Branco]], [[Algarve]] ([[Barlavento]]-området) og [[São Miguel]]. [ø] forekommer på São Miguel, for eksempel i boi [bø] (okse).

=== Betoning ===
Portugisisk har [[leksikalsk betoning]], som kan være den eneste særskilte egenskapen i minimale par:
:''{{Språk|pt|falaram}}''<!--IPA needed--> («de snakket») i forhold til ''{{Språk|pt|falarão}}''<!--IPA needed--> («de kommer å snakke»; EP og BP)
:''{{Språk|pt|dúvida}}'' {{IPA|[ˈduvidɐ]}} («tvil») i forhold til ''{{Språk|pt|duvida}}'' {{IPA|[duˈvidɐ]}} («han tviler»; EP og BP)
:''{{Språk|pt|ouve}}'' {{IPA|['ouvi]}}<!--CHECK THE IPA--> («han hører») i forhold til ''{{Språk|pt|ouvi}}'' {{IPA|[ou'vi]}}<!--CHECK THE IPA--> («jeg hørte»; bare i BP)
:''{{Språk|pt|túnel}}'' {{IPA|['tunɛl]}} («tunell») i forhold til ''{{Språk|pt|tonel}}'' {{IPA|[tu'nɛl]}} («vintønne»; bare i EP)

Den primære betoningen kan falle på en av de tre siste stavelsene i ordet, men faller oftest på en av de to siste. I europeisk portugisisk faller sekundær betoning på stavelser med diftonger når den primære betoningen ligger en annen plass i ordet. Det finnes en ufullstendig korrelasjon mellom betoningens posisjon og sluttvokalen, eksempelvis er den siste stavelsen vanligvis betont når den inneholder en nasal lyd eller en diftong, eller en åpen vokal. Portugisiske rettskrivningsregler utnytter denne korrelasjonen for å minske antallet diakritiske tegn.

=== Prosodi ===
Betoning og intonasjon i fraser er viktig i portugisisk, og her er det betydelige forskjeller mellom dialektene. Det finnes seks dynamiske tonemønstre som påvirker hele fraser, og avhenger av talerens sinnsstemning og intensjon sågar som undertone, ettertrykk, reservasjon og så videre. Som i de fleste romanske språk uttrykkes spørsmålssetninger gjennom en markant toneforhøyning i slutten av setningen.

== Grammatikk ==
:''Utdypende artikkel: [[Portugisisk grammatikk]]''
Et særlig interessant aspekt ved den portugisiske grammatikken er [[verb]]ene. Morfologisk sett har man bevart mer av den klassisk-latinske verbbøyninga enn noe annet stort romansk språk.

Det finnes også noen tider som ikke finnes i andre romanske språk:

* Tida kalt ''presens perfektum'' har en betydning som er unik i den romanske språkfamilien. Den beskriver en handling eller en rekke handlinger som begynte i fortida og som forventes å foregå også i fremtida. For eksempel vil setningen «{{Språk|pt|Tenho tentado falar com ela}}» egentlig bety «Jeg har holdt på å prøve å snakke med henne», ikke «Jeg har prøvd å snakke med henne». På den annen side vil spørsmålet «Har du hørt siste nytt?» ikke oversettes «{{Språk|pt|Tem ouvido a última notícia?}}», men «{{Språk|pt|Ouviu a última notícia?}}» siden det ikke er noen gjentakelse med i bildet.

* Tida kalt futurum konjunktiv, som utvikla seg i vestiberiske språk i løpet av middelalderen, har dødd ut i spansk, men brukes fortsatt i portugisisk dagligtale. Den forekommer i avhengige bisetninger som betegner noe som vil oppfylles i fremtida, slik at den uavhengige bisetningen vil finne sted:

:«{{Språk|pt|Se <u>for</u> eleito presidente, mudarei a lei.}}»
:«Hvis <u>jeg blir</u> valgt til president, vil jeg endre loven.»

:«{{Språk|pt|Quando <u>fores</u> mais velho, vais entender.}}»
:«Når <u>du blir</u> eldre, vil du forstå.»

* Man kan, men må ikke, bøye verb i infinitiv etter hvem som skal eller vil utføre en bestemt handling: 

:«{{Språk|pt|É melhor voltares}}» («Det er på tide du går tilbake»), 
:«{{Språk|pt|É melhor voltarmos}}» («Det er på tide at vi går tilbake»).

== Se også ==
* [[Portunhol]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''A Língua Portuguesa'' i [http://www.linguaportuguesa.ufrn.br/ Universidade Federal do Rio Grande do Norte, Brasil]
* ''Poesia e Prosa Medievais'' Ulisseia 1998 (3rd ed.; ISBN 978-972-568-124-4).
* ''Bases Temáticas – Língua Portuguesa'' i [http://www.instituto-camoes.pt/bases/lingua.htm Instituto Camões] {{Wayback|url=http://www.instituto-camoes.pt/bases/lingua.htm |date=20050310224741 }}
* ''Portuguese Literature'' i [http://www.newadvent.org/cathen/12307a.htm The Catholic Encyclopedia]

=== Fonologi, ortografi og grammatikk ===
* Mateus, Maria Helena & d'Andrade, Ernesto (2000) ''The Phonology of Portuguese'' ISBN 0-19-823581-X
* Bergström, Magnus & Reis, Neves ''Prontuário Ortográfico'' Editorial Notícias, 2004.

=== Ordbøker ===
* [[Antônio Houaiss]] ([[2000]]), ''[[Dicionário Houaiss da Língua Portuguesa]]'' (228 500 oppslagsord).
* [[Aurélio Buarque de Holanda Ferreira]], ''[[Novo Dicionário da Língua Portuguesa]]'' (1809pp)

=== Lingvistiske studier ===
* Lindley Cintra, Luís F. ''Nova Proposta de Classificação dos Dialectos Galego-Portugueses'' Boletim de Filologia, Lisboa, Centro de Estudos Filológicos, 1971.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{| border="0" width="100%"
|----- valign="top"
| width="50%" |
=== Engelsk ===
* [http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=por Portugisisk hos Ethnologue] 
* [https://web.archive.org/web/20110911084959/http://valesne.homestead.com/untitled3.html Brasiliansk og europeisk portugisisk med japansk og engelsk oversettelse.]

=== Portugisisk ===
* [http://www.iilp-cplp.cv IILP] {{Wayback|url=http://www.iilp-cplp.cv/ |date=20121221111452 }} 
* [http://www.academia.org.br/ Academia Brasileira de Letras] Brasilianske forfattere
* [http://www.spautores.pt Sociedade Portuguesa de Autores] Portugisiske forfattere
* [http://www.estacaodaluz.org.br/ Estação da Luz da Nossa Língua]
* [http://www.ipor.org.mo/ Instituto Português do Oriente] 
* [http://www.observatoriolp.com/ Observatório da Língua Portuguesa] 
* [http://www.escolavirtual.pt/ Escola Virtual] Virtuell skole. Portugisisk slik det blir undervist i Portugal.
* [http://www.aulp.org/ AULP – Associação das Universidades de Língua Portuguesa]
* [http://linguistica.insite.com.br/cgi-bin/conjugue Conjugador de verbos] Automatisk bøyningsverktøy av portugisiske verb.
* [http://www.ciberduvidas.com/ Ciberdúvidas da Língua Portuguesa] Analyse og forklaring av grammatiske spørsmål
* [http://www.musicexpress.com.br Music Express] {{Wayback|url=http://www.musicexpress.com.br/ |date=20090707104050 }}, gratis nedlastbar musikk, hovedsakelig på portugisisk.
* [http://www.hkocher.info/minha_pagina/port/port.htm Proverb på portugisisk]
|

=== Ordbøker ===

{{Wiktionary2|Kategori:Portugisisk}}

* [http://www.infopedia.pt/ Porto Editora portugisisk ordbok]
* [http://folium.no/boker/ordboker.html Folium Forlags portugisiske ordbøker] {{Wayback|url=http://folium.no/boker/ordboker.html |date=20100621050456 }}
* [http://home.tiscalinet.ch/kerguelen/dicos Diccionarios en internet] {{Wayback|url=http://home.tiscalinet.ch/kerguelen/dicos |date=20071007213357 }}, liste over portugisisk-engelsk-ordbøker.
* [http://www.dicionarios-online.com Dicionários-Online.com] {{Wayback|url=http://www.dicionarios-online.com/ |date=20060224011906 }} Oversikt over portugisiske ordbøker.
* [http://www.freedict.com/onldict/por.html Freedict portugisisk ordbok]
* [http://lookwayup.com/free/PortugueseEnglishDictionary.htm LookWAYup portugisisk-engelsk-ordbok]
* [http://www.priberam.pt/dlpo/dlpo.aspx Priberam portugisisk ordbok]
* [http://www.webbusca.com.br/tradutor/traduz.asp Web Busca portugisisk/engelsk og engelsk/portugisisk ordbok og oversetter] {{Wayback|url=http://www.webbusca.com.br/tradutor/traduz.asp |date=20071113061430 }}
* [https://web.archive.org/web/20070325164212/http://www.italian.org.cn/web/portuguese/epcd.rar Engelsk-portugisisk-kinesisk ordbok (3-Way Lookup)]
* [http://www.italian.org.cn/web/portuguese/epcd.bgl Engelsk-portugisisk-kinesisk ordbok (Babylon Version)] {{Wayback|url=http://www.italian.org.cn/web/portuguese/epcd.bgl |date=20071026130841 }}
* [http://www.infopaw.com/portuguese Kryss-oversettelse fra portugisisk til engelsk og fransk] {{Wayback|url=http://www.infopaw.com/portuguese |date=20071013152237 }}
* [http://www.qwerkop.de/portuguese-dict.php Oversettelse fra portugisisk til engelsk og vice versa] {{Wayback|url=http://www.qwerkop.de/portuguese-dict.php |date=20071126132056 }}
* [http://www.dicts.info/dictlist1.php?l=Portuguese Samleside av portugisiske ordbøker]
* [http://beta.visl.sdu.dk/ (-> Tools) Portugisisk – dansk elektronisk ordbok] {{Wayback|url=http://beta.visl.sdu.dk/ |date=20160302032013 }}

=== Maskinoversetting ===
* [http://gramtrans.com/ Maskinoversetting mellom portugisisk og dansk, engelsk og esperanto]
|}
=== Lære portugisisk ===
{| border="0" width="100%"
|----- valign="top"
| width="50%" |
==== Engelsk ====
* [http://www.bepolyglot.com BePolyglot] {{Wayback|url=http://www.bepolyglot.com/ |date=20150801060915 }}
* [http://www.brazilianportuguesepod.com/ Brazilian Portuguese Podcast] {{Wayback|url=http://www.brazilianportuguesepod.com/ |date=20110207215216 }} – Hørbare leksjoner i brasiliansk portugisisk
* [http://learnportuguese.elanguageschool.net Lær portugisisk online] {{Wayback|url=http://learnportuguese.elanguageschool.net/ |date=20110615033406 }}
* [http://www.brazilian-portuguese.net/ Forbedre dine brasiliansk portugisisk-kunnskaper online] {{Wayback|url=http://www.brazilian-portuguese.net/ |date=20071013014625 }}
* [http://www.fsi-language-courses.net/Portuguese.aspx Programmatic Portuguese – FSI Course Online]
* [http://www.saunalahti.fi/~huuhilo/portuguese/ Introduksjon til brasiliansk portugisisk] {{Wayback|url=http://www.saunalahti.fi/~huuhilo/portuguese/ |date=20170310124529 }}
* [http://geocities.yahoo.com.br/helcio_domingues/ Brasiliansk portugisisk grammatikk for engelsk-språklige] {{Wayback|url=http://geocities.yahoo.com.br/helcio_domingues/ |date=20080719175000 }}
* [http://rudhar.com/foneport/en/foneport.htm Portugisisk-uttale i Portugal]
* [http://199.33.141.196/courses/idm2002/leung/oportugues/intro/pronunciation.html Uttaleguide] {{Wayback|url=http://199.33.141.196/courses/idm2002/leung/oportugues/intro/pronunciation.html |date=20070928211149 }}
* [http://portuguese.typeit.org Type any text with Portuguese characters] – online oversetter
* [http://albis.vetsin.com/ Portugisiske ord]
|
==== Dansk ====
* [http://hjem.tele2adsl.dk/johnmadsen/porturam.html Portugisisk grammatik] {{Wayback|url=http://hjem.tele2adsl.dk/johnmadsen/porturam.html |date=20041204165945 }}
|}

{{Romanske språk}}
{{Den afrikanske unions offisielle språk}}
{{EUs offisielle språk}}
{{De søramerikanske landenes unions offisielle språk}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Portugisisk| ]]
[[Kategori:Språk i Angola]]
[[Kategori:Språk i Brasil]]
[[Kategori:Språk i Frankrike]]
[[Kategori:Språk i Guinea-Bissau]]
[[Kategori:Språk på Kapp Verde]]
[[Kategori:Språk i Mosambik]]
[[Kategori:Språk i Portugal]]
[[Kategori:Språk på São Tomé og Príncipe]]
[[Kategori:Språk i Øst-Timor]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]