Redigerer Hanna Kvanmo

{{Infoboks politiker}}
'''Hanna Kristine Kvanmo''' (født '''Hansen'''; 1926–2005) var en norsk politiker som representerte [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV).

Hun var [[stortingsrepresentant]] i fire valgperioder fra 1973 til 1989 og parlamentarisk leder for SV fra 1977 til 1989. På 1980-tallet var hun en av Norges mest populære politikere, til tross for at SV som parti hadde lav oppslutning. Hun har blitt beskrevet som «den egentlige sjefen i SV» i årene hun var parlamentarisk leder.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/laquoLysbakken-er-den-suverent-mest--talentfulle-politikeren-i-sin-generasjonraquo-6675182.html |tittel=«Lysbakken er den suverent mest talentfulle politikeren i sin generasjon» |dato=2011-10-17 |avis=Aftenposten |forfatter=Robert Gjerde |besøksdato=2022-04-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120101121854/https://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/laquoLysbakken-er-den-suverent-mest--talentfulle-politikeren-i-sin-generasjonraquo-6675182.html |arkivdato=2012-01-01}}</ref>

Etter at hun gikk ut av Stortinget i 1989 satt Kvanmo i [[riksrevisjonen]] fra 1990 til 1998.

Fra 1991 til 2002 var hun medlem av [[Den Norske Nobelkomite]], som viseformann fra 1993 til 1998. I hennes periode i Nobelkomitéen medvirket hun blant annet til tildelingene av Nobels fredspris til [[Aung San Suu Kyi]], [[Nelson Mandela]], [[Yasir Arafat]] og [[Kofi Annan]].

== Liv og familie==
Kvanmo var datter av fisker Kornelius Hansen og fabrikkarbeiderske Kathinka Klausen. Foreldrene var skilt, og moren oppdro barna alene i stor [[fattigdom]] på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] i [[Harstad]] (daværende [[Sandtorg (kommune)|Sandtorg kommune]]) i [[Troms]]. Kvanmo er blitt kalt «''den siste norske politiker fra det gamle fattig-Norge som gikk helt til topps i samfunnet''.»<ref>{{Kilde oppslagsverk |forfatter=Stein Ørnhøi |forfatterlenke=Stein Ørnhøi |tittel=Hanna Kvanmo |verk=Norsk biografisk leksikon |besøksdato=17. mars 2022 |url=https://nbl.snl.no/Hanna_Kvanmo}}</ref>

Fra 1953 var hun gift med Bjarne Kvanmo fra Ballangen.

Kvanmo var i noen år enslig mor og arbeidet som [[renholder]] og [[kokk]]e. Hun tok [[Handelsskole (minstekrav)|handelsskole]] i 1948, og i 1962 [[examen artium]] som privatist med gode karakterer. Samme år ble hun lærer ved [[Studiested Moheia|Rana gymnas]], der hun underviste frem til hun ble innvalgt på Stortinget i 1973. 

1968 avla Hanna Kvanmo forberedende prøver i filosofi.

Sine siste år levde Hanna Kvanmo i Arendal, der hun den 23. juni 2005 døde, etter en tids sykeleie.  

==Andre verdenskrig==
Under andre verdenskrig ga den [[den tyske okkupasjon av Norge|tyske okkupasjonen]] økonomiske muligheter for nordmenn som Kvanmo, og som attenåring ble hun i 1944 tatt opp som [[sykepleier]]elev i [[Tysk Røde Kors]]. Som sykepleierelev tjente hun som [[frontsøster]] ved [[forlegning]]er på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] en periode, og som [[helsefagarbeider]] i [[Berlin]] ved krigens slutt våren 1945. I denne perioden opplevde hun bombingen av Berlin og [[Slaget om Berlin|byens fall]]. Kvanmo ble internert i britisk sektor i Tyskland og kom først tilbake til Norge sent i 1947. Ettersom hun hadde vært i tysk Røde Kors-tjeneste, ble hun våren 1948 dømt av [[Trondenes herred]]srett for [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvik]], da pleie av stridende av de norske [[domstol]]ene etter krigen ble regnet som krigstjeneste. Hun ble også dømt for medlemskap i [[NS Ungdomsfylking|Nasjonal samlings ungdomsfylking]].<ref name="Dommen"/> 

[[Den internasjonale Røde Kors-komiteen]] protesterte mot Norges [[strafferett]]slige forfølgelse av [[Røde Kors]]-personell, og påpekte at Røde Kors har rett og plikt etter [[folkerett]]en til å gi pleie til stridende på alle sider i konflikter og uten å ta side i konflikten, og at forfølgelse av Røde Kors-personell er et brudd på [[krigens folkerett]]. Helsepersonell regnes heller ikke som stridende i henhold til krigens folkerett.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Françoise Bouchet-Saulnier |år=2013 |tittel=The Practical Guide to Humanitarian Law |forlag=Rowman & Littlefield |isbn=1442221135 |språk=en}}</ref> 

Kvanmo ble idømt åtte måneders [[betinget fengsel]] og ti års tap av [[statsborger]]lige rettigheter. Dommen ble anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], som ut fra Kvanmos livssituasjon som enslig mor omgjorde straffen til tre års prøvetid, slik at hun slapp å sone. Men sine statsborgerlige rettigheter fikk hun ikke igjen før tiårsperiodens utløp i 1958.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Frode Fanebust |forfatterlenke=Frode Fanebust |tittel=Krigshistorien TM |side=170 |forlag=Pax forlag |sted=Oslo |år=2009 |isbn=978-82-530-3240-5}}</ref> I 2014 ba [[Norges Røde Kors]] om unnskyldning for at den norske Røde Kors-organisasjonen ikke hadde protestert sterkere mot den ulovlige forfølgelsen av Røde Kors-personell i Norge etter krigen, og uttalte at Røde Kors-personell som Kvanmo utøvet humanitær virksomhet som beskyttes av [[Genèvekonvensjonene]], og dermed har status som ikke-stridende og «beskyttede personer» i krigens folkerett.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nrk.no/norge/_-frontsostre-skulle-aldri-vaert-domt-for-landsforraederi-1.12193283 |tittel=– Frontsøstre skulle aldri vært dømt for landsforræderi |dato=2015-02-06 |verk=NRK |forfattere=Ellen Omland; Eirik Veum}}</ref>

== Politikk ==
Kvanmo ble overtalt til å gå inn i lokalpolitikken i [[Rana]], og var medlem av formannskapet i kommunen fra 1967 til 1975. Hun var stortingsrepresentant for SV 1973–1989 og partiets [[parlamentarisk leder|parlamentariske leder]] 1977&ndash;1989. Hun var medlem av [[Den Norske Nobelkomite]] fra 1991 til 2002, som viseformann mellom 1993 og 1998. Kvanmo var også delegat til [[FNs generalforsamling]] (1975 og 1981). 

Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på 1980-tallet stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i ''[[Dagbladet]]'' i 1985 ble hun kåret til den norske kvinnen flest beundret.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.ranablad.no/hanna-kvanmo-fra-rana-kalte-alltid-en-spade-for-en-spade-og-ble-i-1985-karet-til-den-norske-kvinnen-folk-beundret-mest-pa-sin-plass-a-hedre-henne-na-sier-svs-marit-og-ernly/s/5-42-816666 |tittel=Hanna Kvanmo fra Rana kalte alltid en spade for en spade, og ble i 1985 kåret til den norske kvinnen folk beundret mest. – På sin plass å hedre henne nå, sier SVs Marit og Ernly |avis=Rana Blad |forfatter=Toril S. Alfsvåg |dato=2021-03-14 |besøksdato=2022-04-07 |url-tilgang=abonnement}}</ref>

Kvanmo var medlem av [[Samferdselskomitéen]] i samtlige fire valgperioder fra 1973 til 1989. Hun var også medlem av Valgkomitéen i tre perioder fra 1977 og var varamedlem av samme komité fra 1973. Hun var varamedlem av den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité fra 1981 til 1989.<ref>{{Kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV |tittel=Biografi: Kvanmo, Hanna |dato=2008-03-09 |utgiver=Stortinget |besøksdato=2022-04-07}}</ref>

Da hun ble valgt inn på [[Stortinget]] i 1973 kom landssvikdommen opp igjen. [[Kåre Øistein Hansen]] har fortalt at dette gikk sterkt inn på henne: «''Hun hadde det veldig vondt, og jeg syntes så forferdelig synd på henne.''»<ref>{{Kilde avis |url=http://dt.no/nyheter/frp-forfalsker-historien-1.3390718 |tittel=- Frp forfalsker historien |dato=2008-08-17 |avis=Drammens Tidende |forfatter=Hege Bakken |besøksdato=2022-04-07}}</ref> I 1990 skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret. I boken skrev hun at hun vurderte å ta sitt eget liv.

{{formatnum:100000}} eksemplarer ble solgt av ''Dommen''. Kvanmos boksuksess gjorde henne til Arendals største skattyter det året. «''Når jeg ser hva enkelte politikere med lignende biinntekter kommer ut med i skatt, blir det ikke mye solidaritet igjen. Spesielt har jeg merket meg to.''» Hun påpekte i samme intervju at mellom 1945 og til langt ut i 1980-årene forekom ikke fattigdomsutkastelser i Norge. Første gang hun hørte om det, var da strømmen ble stengt hos en familie i Harstad like før en [[høytid]]. 

Da tok hun en telefon til øvrigheten i Harstad og spurte «''ka i helsike de dreiv med''» i hjembyen hennes. Så ordnet det seg. «''Det er forferdelig at vi skal gå tilbake til tilstander vi trodde var avskaffet for all tid.''» Hun påpekte også at tidligere fikk bankdirektører nøye seg med [[tantieme]] som lønn, prosenter av overskuddet de hadde skapt.<ref>{{Kilde avis |forfatter=Sturle Scholz Nærø |tittel=Grådighet er snart vårt eneste ideal |avis=VG |dato=30. august 1997}}</ref>

I 1990 ble hun utnevnt til en av de fem [[riksrevisor]]ene, og hadde dette vervet til 1998.

== Bibliografi ==
* {{LÅ|1985}}: ''Derfor –'', Cappelen, ISBN 8202093899
* {{LÅ|1986}}: ''Glis'', Det Norske Samlaget, ISBN 8252126499
* {{LÅ|1990}}: ''Dommen'', Gyldendal, ISBN 8205191301
* {{LÅ|1993}}: ''Anders Langes saga'', med A. Rygnestad, Det Norske Samlaget, ISBN 8252140920

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dommen">{{ Kilde bok | forfatter = Kvanmo, Hanna (1926-2005)  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Dommen | isbn = 8205191301 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091204021#162 | side = 161 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Kilde www |url=https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/1/episode/1 |tittel=Mitt liv: Sesong 1 – Episode 1: Hanna Kvanmo |utgiver=NRK |besøksdato=2021-06-21 |kommentar=Produksjonsår: 2012 ; Lengde: 44 minutter |sitat=Åtte personer som har satt spor etter seg i norsk etterkrigshistorie, forteller om seg selv. Først ut er den folkekjære politikeren Hanna Kvanmo som var stortingsrepresentant for SV. Hennes egen livshistorie var omstridt, men hun vant folks respekt med sitt sosiale engasjement og folkelige stil. }}


{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Den norske Nobelkomites medlemmer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kvanmo, Hanna}}
[[Kategori:Personer fra Rana kommune]]
[[Kategori:Personer fra Harstad]]
[[Kategori:Norske frontsøstre under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra SV]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nordland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Rana]]
[[Kategori:SV-politikere i Nordland]]
[[Kategori:Norske riksrevisorer]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]