Redigerer Litauisk

{{språkpeker|Litauen}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Baltiske språk|Baltisk]]
 | slekt3 = [[Østbaltiske språk|Østbaltisk]]
 | slekt4 = '''Litauisk'''
 | offisielt = {{flagg|Litauen|lenke}}<br />{{flagg|Den europeiske union|lenke}}
}}
[[File:Map of dialects of Lithuanian language.png|mini|300px|Det litauiske språket er delt i 2 dialektgrupper : <br />
'''Žemaitiske''' dialekter i nordvest, markert med brunt, røde og gule farger.<br />
'''Aukštaitiske''' dialekter i øst og sør, markert med grønne, blå og fiolette farger. ]]
'''Litauisk''' er et [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] språk av den [[Østbaltiske språk|østbaltiske språkgruppe]]. Det tales av ca. 3 millioner [[litauere]] i [[Litauen]] og omkring like mange utenfor landets grenser. Det skrives med [[Det litauiske alfabetet|det litauiske alfabet]] som er en variant av [[Det latinske alfabetet|det latinske alfabets]] [[latin]]ske skrifttegn, men har 9 egne [[diakritiske tegn]] som i hovedsak er hentet fra det [[tsjekkisk]]e [[alfabetet]]. Språket er nærmest i slekt med [[Samogitisk|žemaitisk (samogitisk)]], [[latvisk]] og de nå utdødde [[gammelprøyssisk]] og [[selisk]].<br />
Blant de mange utenlandske språkforskere som har bidratt til internasjonal forståelse av det litauiske språket er nordmannen [[Christian Schweigaard Stang]]. <br />
<br />
Av alle nålevende indoeuropeiske språk er litauisk det språket som er mest arkaisk og har beholdt mye av den opprinnelige grammatikken og bøyningsformene som fantes i det opphavlige urindoeuropeiske grunnspråket. Dagens litauisk har således slående likheter med gamle utdødde språk som sanskrit, latin og gammelgresk, og skaffer språkforskere et vell av ledetråder når det gjelder å rekonstruere urformer av de eldste urindoeuropeiske ord, røtter, stammer, lydoverganger og bøyningsendelser.    


Det strides om de [[Samogitisk|žemaitiske (samogitiske)]] dialekter som tales i nordvest rundt [[Klaipėda]], [[Kretinga]], [[Telšiai fylke|Telšiai]], Varniai og Tauragė skal regnes som eget språk, eller kun som en litauisk [[dialekt]].

== Kasus og de 6 substantivendelsene i nominativ hankjønn entall ==

Litauisk er det mest arkaiske språket av alle nålevende indoeuropeiske språk. Litauisk har bevart substantivendelsene -'''AS''', -'''ES''', -'''IS''', -'''OS''', -'''US''' og -'''YS''' i (normalt) hankjønnsord entall og nominativ (kasus for substantivets grunnform, altså i ubøyd tilstand), endelser som eksisterte i de eldste språktrinnene av for eksempel sanskrit, latin og gresk. I dag er disse endelsene bevart fullstendig i litauisk, delvis i latvisk og bare enkeltvis i gresk. 

Fra det urindoeuropeiske grunnspråket har litauisk arvet og beholdt 7 kasus, samt komplett bevaring av de 6 endelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US, -YS i substantiv entall nominativ og vanligvis hankjønn.

{| class="wikitable plainrowheaders"
|+Kasus og litauisk betegnelse
|-
!scope="row"| Nominativ 
| Vardininkas
|-
!scope="row"| Akkusativ
| Galininkas
|-
!scope="row"| Genitiv
|Kilmininkas
|-
!scope="row"| Dativ
| Naudininkas
|-
!scope="row"| Lokativ
|Vietininkas
|-
!scope="row"| Instrumentalis
| Įnagininkas
|-
!scope="row"| Vokativ
| Šauksmininkas
|-
|}

Den 8. indoeuropeiske kasus "ablativ" (abliatyvas) synes å ha gått opp i de andre 7 kasus (men mest i genitiv) på litauisk, alt avhenging av grammatisk betydning og sammenheng.

== Litauisk sammenliknet med dagens indoeuropeiske språkgrener ==

Dagens indoeuropeiske språk inndeles i 10 grener, disse er :

{| class="wikitable"
|-
| 1 || [[Baltiske språk|baltisk]]
|-
| 2 || [[slaviske språk|slavisk]]
|-
| 3 || [[Germanske språk|germansk]]
|-
| 4 || [[Romanske språk|romansk]]
|-
| 5 || [[Keltiske språk|keltisk]]
|-
| 6 || [[Gresk|gresk]]
|-
| 7 || [[Armensk|armensk]]
|-
| 8 || [[Albansk|albansk]]
|-
| 9 || [[Iranske språk|iransk]]
|-
| 10 || [[Indoariske språk|indisk]]
|}

'''Den baltiske språkgrenen''' består av litauisk og latvisk, og er den mest arkaiske grenen av alle de 10 språkgrenene. 
* Begge baltiske språk har bevart 7 kasus, men bare litauisk har bevart substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.
* Latvisk har kun bevart substantivendelsene -S, -AS, -IS, -US i grunnformen nominativ, mens endelsene -AS, -ES, -IS, -OS og -US opptrer i bøyd form i andre kasus.
* Baltiske språk er fortsatt av syntetisk språktype.

'''Den slaviske språkgrenen''' er den nest arkaiske grenen etter den baltiske grenen. 
* De fleste slaviske språk har bevart 6 - 7 kasus, men har mistet substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.
* Slaviske språk (bortsett fra bulgarsk og makedonsk) er fortsatt av syntetisk språktype.
* Bulgarsk og makedonsk er blitt analytiske språk, og har bevart 4 - 5 kasus. 

Baltiske og slaviske språk er syntetiske språk, det vil si at de bruker kasus med bøyningsendelser og til en viss grad fri ordstilling. 
Det motsatte av en syntetisk språktype er en analytisk språktype. Analytiske språk bruker preposisjoner, artikler og fastere ordstilling, og i noe mindre grad kasusendelser. De to slaviske språkene bulgarsk og makedonsk er blitt analytiske. 

'''Armensk''' har bevart 7 kasus, og har kun i noen få substantiv og egennavn bevart endelsene -AS, -ES, -IS, -OS og -YS, men har ikke grammatisk kjønn i substantivene. 
* Armensk er syntetisk, men har noen analytiske trekk. Syntetiske verbformer er for det meste erstattet av analytiske verbkonstruksjoner med hjelpeverb. 
* Ordstillinga er normalt S-V-O, men delvis fleksibel. 

'''Gresk''' har bevart 4 - 5 kasus, og har i entall bevart substantivendelsene -AS, -IS (genitiv hunkjønn) og -OS. I flertall er endelsene -ES, -IS og -OUS bevart.
* Gresk er et overveiende syntetisk bøyningsspråk, men med klar tendens til å være en analytisk språktype.

'''Germanske språk''' har bevart 4 - 5 kasus, men har mistet substantivendelsene -AS, -ES, -IS, -OS, -US og -YS i grunnformen nominativ.  
* Germanske språk er blitt analytiske språk. 
* De germanske språkene som er mest arkaiske og som har beholdt kasussystemet levende, er islandsk, færøysk, tysk og luxemburgsk. 
* Noen norske og svenske dialekter har også beholdt kasusbøying, som for eksempel talemålene i Setesdal, Valdres, Nord-Møre og älvdalsk i Sverige. 
* Engelsk og nederlandsk har ikke kasus lenger, kun subjektsform og objektsform, men har overlevninger og spor av kasus i noen få faste uttrykk. 
* I standard bokmål og nynorsk opptrer 5 kasus bare i faste uttrykk og adverb :

{| class="wikitable plainrowheaders"
|+Kasusendelser i faste uttrykk på norsk
|-
!scope="row"| Nominativ
|
|-
!scope="row"| Akkusativ
| vid'''EN''' kjent, i vild'''EN''' sky, på lett'''EN''' fot
|-
!scope="row"| Genitiv
| til gård'''S''', til land'''S''', for '''MIN / DIN / HANS / HENNES''' skyld, på '''MINE''' vegne, av hjert'''ENS''' godhet. Nynorsk : dykk'''AR''', henn'''AR''', på hav'''SENS''' botn  
|-
!scope="row"| Dativ
| av gård'''E''', av dag'''E''', på tid'''E''', på ferd'''E''', i '''HENDE''', i liv'''E''', i søvn'''E''', av / til syn'''E''', ved lik'''E''', uten lik'''E''', det → for'''DI'''. Nynorsk : det → av '''DI'''
|-
!scope="row"| Lokativ
| Er blitt stedsadverb : utenrik'''S''', innenrik'''S''', hjem - hjemm'''E''', ut - ut'''E''', opp - opp'''E'''
|-
!scope="row"| Vokativ
| kjær'''E''' Kari ! Kjær'''E''' venner ! Folk'''ENS''' !  
|}

'''Albansk''' har bevart 5 - 6 kasus, men er blitt et analytisk språk. 

'''Keltiske språk''' har bevart 5 kasus i noen av språkene, men er blitt analytiske språk.
* Irsk og skotsk-gælisk har bevart 5 kasus.  
* Walisisk og bretonsk har mistet kasussystemet.
* På irsk brukes syntetiske verbformer i dialektene i sør, og antallet av analytiske verbformer blir større jo lenger nord i Irland man kommer. 
* Karakteristisk for det gammelirske språk er den vekslende verbalbetoningen, som mest av alt har medvirket til å gjøre det irske verbalsystemet til det mest flokete innenfor de indoeuropeiske språk. 

'''Romanske språk''' har for det meste mistet kasussystemet, og man finner bare rester av kasus i pronomener. 
* Alle romanske språk er blitt analytiske. Rumensk har til en viss grad bevart 5 kasus.

'''Iranske språk''' har mistet kasussystemet, og er for det meste blitt analytiske språk. 
* Et unntak er ossetisk i Kaukasus, som har 9 kasus. Man antar at 3 av dem er en arv fra indoeuropeisk, og at 6 av dem er innovasjoner som skyldes kontakt med andre språk i kaukasusområdet. 
* Et annet unntak er pashto i Afghanistan som har 4 kasus.

'''Indiske språk''' har mistet kasussystemet, og er blitt analytiske språk. 
* Bare sporadisk, i noen ord og uttrykk, finner man rester etter de mange kasus som sanskrit opprinnelig hadde.
* Kasussystemet er som regel redusert til subjektform, objektform, vokativ i tiltale og genitiv for å markere tilhørighet / eiendomsforhold. Lokativ brukes både som adverb og som kasus for sted / lokasjon.

==Eksempler på ord==
* Taip – ja
* Ne – nei
* Aš - jeg
* Tu – du
* Jis - han
* Ji - hun
* Mes - vi
* Jūs - Dere, dere (også høflighetsform)
* Jie - de (hankjønn)
* Jos - de (hunkjønn)
* Ačiū - takk
* Labai ačiū - mange takk
* Gal – kanskje 
* Diena – dag
* Naktis – natt
* Labas rytas - god morgen
* Laba diena - god dag
* Labas vakaras - god kveld

== Personlige pronomen ==

Deklinasjon / bøying av de personlige pronomen i kasus ser slik ut :

{| class="wikitable" 
!style="background: #FFBCD9;" | Kasus
!style="background: #A1CAF1;" colspan="4" | Singularis / Entall
!style="background: #E6BE8A;" colspan="4" | Pluralis / Flertall
|-
|  || 1. person || 2. person || 3. person (hankjønn) || 3. person (hunkjønn) || 1. person || 2. person || 3. person (hankjønn) || 3. person (hunkjønn)
|-
| || !! style="background: #A1CAF1;" | jeg || !! style="background: #A1CAF1;" | du || !! style="background: #A1CAF1;" | han || !! style="background: #A1CAF1;" | hun || !! style="background: #E6BE8A;" | vi || !! style="background: #E6BE8A;" | dere || !! style="background: #E6BE8A;" | de (hankjønn) || !! style="background: #E6BE8A;" | de (hunkjønn)
|-
| Nominativ || aš || tu || jis || ji || mes || jūs || jie || jos
|-
| Akkusativ || mane || tave || jį || ją || mus || jus || juos || jas
|-
| Genitiv || manęs || tavęs || jo || jos || mūsų || jūsų || jų || jų
|-
| Dativ || man || tau || jam || jai || mums || jums || jiems || joms
|-
| Instrumentalis || manimi || tavimi || juo || ja || mumis || jumis || jais || jomis
|-
| Lokativ || manyje || tavyje || jame || joje || mumyse || jumyse || juose || jose
|}

== Forholdet mellom litauisk og latvisk ==

Den språklige avstanden mellom litauisk og latvisk, både i tale og skrift, er betydelig større enn avstanden mellom norsk, svensk og dansk. En samtale mellom personer som snakker norsk, svensk og dansk kan foregå forholdsvis problemfritt og med stor grad av gjensidig forståelse. Derimot vil den språklige forståelsen mellom personer som snakker litauisk og latvisk være mye mindre enn halvparten. Imidlertid er ordenes stammer og røtter nokså like i de baltiske språkene, men ulike bøyningsendelser, ulik uttale og ulik plassering av trykk i ordenes stavelser gjør sitt til at språkene får større avstand til hverandre. Litauisk er også mer arkaisk, og latvisk har ofte mistet vokaler og konsonanter i ord, slik at latviske ord til en viss grad ser kortere ut enn de tilsvarende litauiske ordene. <br>
Noen eksempler på likheter og ulikheter i ord, ordstammer og bøyningsendelser mellom litauisk og latvisk er :

{| class="wikitable"
|+Presens indikativ av verbet "å være" (būti på litauisk, būt på latvisk)'''
!Norsk (å være) !! Litauisk (būti) !! Latvisk (būt)
|-
| jeg er || aš esu || es esmu
|-
| du er || tu esi || tu esi  
|-
| han er || jis yra || viņš ir
|-
| hun er || ji yra || viņa ir
|-
| vi er || mes esame || mēs esam
|-
| dere er || jūs esate || jūs esat
|-
| de er || jie yra (hankjønn) || viņi ir (hankjønn)
|-
| de er || jos yra (hunkjønn) || viņas ir (hunkjønn)
|}

{| class="wikitable"
|+Substantivet "bror" på litauisk og latvisk
!rowspan="2|
!colspan="2"| Litauisk
!colspan="2"| Latvisk
|-
!entall
!flertall
!entall
!flertall
|-
| Nominativ || brolis || broliai || brālis || brāļi
|-
| Akkusativ || brolį || brolius || brāli || brāļus
|-
| Genitiv || brolio || brolių || brāļa || brāļu
|-
| Dativ || broliui || broliams || brālim || brāļiem
|-
| Instrumentalis || broliu || broliais || ar brāli || ar brāļiem
|-
| Lokativ || brolyje || broliuose || brālī || brāļos
|-
| Vokativ || broli || broliai || brāli || brāļi 
|}

{| class="wikitable"
|+Tallene i nominativ fra 0 til 10 på litauisk og latvisk
! !! Litauisk !! Latvisk
|-
| 0 || nulis || nulle
|-
|1
| vienas (hankjønn) <br /> viena (hunkjønn)  || viens (hankjønn) <br /> viena (hunkjønn) 
|-
|2
|du<br />dvi ||  divi<br />divas
|-
|3
| trys ||  trīs
|-
|4
|keturi<br />keturios ||  četri<br />četras
|-
|5
|penki<br />penkios ||  pieci <br />piecas
|-
|6
|šeši<br />šešios ||  seši<br />sešas
|-
|7
|septyni<br />septynios ||  septiņi<br />septiņas
|-
|8
|aštuoni<br />aštuonios ||  astoņi<br />astoņas
|-
|9
|devyni<br />devynios ||  deviņi<br />deviņas
|-
|10
| dešimt || desmit
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20101230094257/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=41 Lithuanian] - ''UCLA Language Materials Project'', University of California Los Angeles (UCLA).
* [http://www.lrt.lt/mediateka/tiesiogiai/lrt-radijas LRT Radijas] - Nettradio. Litauens hovedradiokanal, tilsvarende NrK P1 i Norge.
* [http://www.lrt.lt/mediateka/tiesiogiai/lrt-televizija LRT Televizija] - Nett-TV. Litauens hovedfjernsynskanal, tilsvarende NrK 1 i Norge. 

{{EUs offisielle språk}}{{Litauen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Baltiske språk]]
[[Kategori:Språk i Litauen]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]