Vis kilden til Veier i Norge

[[Fil:Norge 220.jpg|thumb|[[Vindhelleveien (Lærdal)|Vindhallavegen]] ved [[Borgund (Vestland)|Borgund]] i [[Lærdal]].]]
Den første kjøreveien eller [[kongevei]]en i Norge beregnet for hjultransport ble bygget i årene 1625–30 mellom [[Kongsberg]] og [[Hokksund]] for transport mellom [[Kongsberg sølvverk]] og nærmeste havn. Omkring 1650 ble den forlenget til [[Drammen]] og [[Christiania]]. Siden ble «kongevei» fellesbetegnelsen for gjennomgående hovedveier anlagt av statlige myndigheter. [[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av eldre tråkk, dels [[tjodvei]]er eller [[oldtidsvei]]er som forklarer det slyngete løpet til [[Professor Dahls gate (Oslo)|Prof. Dahlsgate]] i [[Oslo]].<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Professor_Dahls_gate «Professor Dahls gate», ''Oslo byleksikon]</ref> Slike veier ble forsøkt gjort mer farbare for hjuldoninger rundt 1660. Den fredrikshaldske kongevei var en del av Norges første utenriks ferdselsvei, «[[København]]ske kongevei», som ved hjelp av fergeforbindelse fra [[Helsingborg]] til [[Helsingør]] førte helt til København. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i [[Buskerud]] og [[Harestua]] i [[Oppland]]. [[Den wingerske kongevei]] var hovedferdsåren mellom [[Kristiania]] og [[Stockholm]] og gikk via [[Kongsvinger]]. Andre norske kongeveier er [[Østerdalen|Den østerdalske kongevei]] og [[Den trondhjemske postvei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]]. Før disse veiene fantes private veier for landbruksformål, men de utgjorde ikke noe sammenhengende nettverk.

== Historie ==
[[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje]] hevdet at [[geit]]en var Norges første veibygger. I [[Gulatingsloven]] fra rundt [[950]] står at «''veien skal ligge der den alltid har ligget''». Veistandarden ble vurdert ut fra veiens bredde mer enn grunnforholdene, og bedømt ved å ri «baugreid» ([[norrønt]] for «ring-ridning»<ref>[https://naob.no/ordbok/baugreid «baugreid», ''NAOB.no]</ref>). Et [[spyd]] med [[vidje]]ringer ble lagt på tvers av hesten. For hver grein eller kvist som rev av spydet en vidjering, måtte veibonden betale en ørtug [[sølv]] (9,83 gram) til kongen. Slik sikret man at «spydgaten» eller veibredden var minst 5 [[alen]]. [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274 legger kongens [[ombudsmann]] ansvaret for å foreta «baugreid» og sikre vedlikehold av veien. [[Christian IVs norske lov]] fra 1604 opprettholder dette, mens [[Christian Vs norske lov]] fra 1687 ikke nevner veiene. Men «baugreid» ble videreført som gjeldende lov.<ref>Per Birger Lomheim: «Gamle vegar i [[Indre Sogn]]», ''Årbok for Sogn'' 1998. Historielaget for Sogn (s. 87)</ref>

På 1600-tallet var strekningen Christiania-Drammen med forgreninger til Kongsberg og Larvik praktisk talt de eneste veiene som var kjørbare med hjul om sommeren. På 1700-tallet ble det fart i veibyggingen og ved om lag år 1800 var det kjørbare veier mellom Christiania og de andre hovedbyene i Sør-Norge (Trondheim, Bergen og Stavanger). Ved omkring 1800 var det totale veinettet på 11&nbsp;500 kilometer. Selv om dette var et sammenhengende veinettet egnet veiene seg best til ridning om sommeren og [[slede]]kjøring om vinteren.<ref name="Bjørnland, Dag 1989"/> Etter 1950 har den samlede lengden på vegnettet i Norge økt med 1,1-1,3 % årlig.<ref>Bjørnland, Dag (1989): ''Vegen og samfunnet''. Oslo: Vegdirektoratet, s.218.</ref>

Navn på lokale [[gate]]r og veier i Norge bestemmes av [[kommune]]n. Ofte har navnet lange tradisjoner eller har [[lokalhistorie|lokalhistoriske]] referanser.

==Sikkerhet==
Den generelle [[Fartsgrenser i Norge|fartsgrensen i Norge]] er 80&nbsp;km/t på [[landevei]] og 50&nbsp;km/t i tettbygd strøk, andre fartsgrenser er skiltet.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19650618-004.html Vegtrafikkloven av 1965, § 6,] Lovdata, lest 8. desember 2012</ref> I bebygde strøk er det vanlig med ytterligere fartsbegrensning, gjerne forbundet med [[fartshump]]er for å beskytte «myke trafikanter», som også har [[prioritet]] når de krysser veien på [[fotgjengerovergang]]er.

Vegmyndighetene arbeider etter en visjon om null drepte og null varig skadde i trafikken, den såkalte [[Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde|nullvisjonen]]. Nullvisjonen innebærer noen enkle huskeregler for dimensjonering av maksimum hastighetsnivå på veier. Det er 70&nbsp;km/t på strekninger med møtende trafikk uten midtdeler, 50&nbsp;km/t for veier med kryssende trafikk (kryssområder) og 30&nbsp;km/t i områder hvor det ferdes «myke trafikanter» (bysentrum, boliggater). <ref>[http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4044 Statistikken]</ref> viser at 214 personer døde i trafikken i 2009. Dette er det laveste antallet drepte siden 1955. Antall drepte nådde en topp i 1970 med 560 på ett år og det har siden vært en generell nedgang i antall drepte. Det har ikke vært en like sterk nedgang i antall hardt skadde. I 2020 var antall drepte på et år under 100 for første gang siden 1947. I 2020 var det en nedgang i veitrafikken  på opp mot 8 % fra året før, noe som trolig har betydning for antall ulykker. Norge har det lavest antall drepte i trafikken både i forhold til antall innbyggere og i forhold til kjørte kilometer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/95-personer-mistet-livet-i-trafikken-i-2020-_-forste-gang-under-100-trafikkdrepte-1.15309536|tittel=Historisk få mistet livet i trafikken i 2020|besøksdato=2021-01-03|forfattere=|dato=2021-01-01|fornavn=Oliver|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=For annerledesåret 2020 ble det første året siden tellingene startet at antallet trafikkdrepte på norske veier er under 100.}}</ref>

==Anlegg og vedlikehold==
Asfalten, veibanens dekke i overflaten, slites særlig av [[piggdekk]], mens de dypere, bærende lagene av veien brytes bare ned av tunge kjøretøy. Antallet personbiler på en vei har ingen betydning for skader i dypere lag av veikonstruksjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/nxE5/bare-de-tunge-kjoeretoeyene-oedelegger-norske-veier|tittel=Bare de tunge kjøretøyene ødelegger norske veier|besøksdato=2022-08-07|dato=19. oktober 2013|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=— Det spiller ingen rolle hvor mange personbiler som kjører på veiene. Bare tungtransport bryter ned, sier Arild Ragnøy ved Statens vegvesen.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/J19q1R|tittel=- Bare tungtransport sliter norske veier|besøksdato=2022-08-07|dato=19. oktober 2013|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Omkring 2500 km vei i Norge er anlagt på [[kvikkleire]]. Dette fremkom i 2025 i forbindelse med at [[Europavei 6 (Trøndelag)|E6]] forbi [[Nesvatnet]] mellom [[Åsen (Levanger)|Åsen]] og [[Skogn]] raste ut i innsjøen og både vei og [[Nordlandsbanen|jernbane]] ble stengt i lang tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/over-2500-kilometer-veg-er-bygd-pa-kvikkleire_-_-ein-del-av-det-a-bu-i-noreg_-seier-vegvesenet-1.17551181|tittel=Over 2500 kilometer veg er bygd på kvikkleire: – Ein del av det å bu i Noreg, seier Vegvesenet|besøksdato=2025-09-09|dato=2025-09-05|fornavn=Henning|etternavn=Levold|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

== Administrativ inndeling ==
I Norge kan veiene deles inn i følgende kategorier:
* [[Riksvei]]er (med de norske [[europavei]]strekningene)  
* [[Fylkesvei]]er
* [[Kommunal vei|Kommunale veier]]
* [[Privat vei|Private veier]]
* [[Skogsbilveg|Skogsbilveier]]

Vegloven av 1824 delte veinettet i hovedveger og bygdeveger. Som hovedveg regnet loven alle mellomriksveier, mellom landsdeler, mellom byer og tilførselsveier til byer. Loven av 1824 bestemte at utgiftene som hovedregel skulle dekkes av det fylke hovedveien gikk gjennom. Videre stilte vegloven av 1824 følgende krav til veibredde: hovedvei 5,00 meter (unntaksvis 4,40 meter) og bygdevei 3,75 meter. Vegloven fra 1851 justerte unntaksregelen (for eksisterende vei eller spesielle forhold) ned til 3,75 m for hovedvei og 2,50 meter for bygdevei.<ref name="Bjørnland, Dag 1989">Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet.</ref>  Veglovene fra 1851 og 1912 beholdt inndelingen i bygdevei og hovedvei. Fra 1893 ble utgiftene til hovedveier dekket av statskassen. I 1912 ble de offentlige veiene inndelt i hovedveier og bygdeveier. Inndelingen i riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført med vegloven av 1963.<ref>Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet, s.217.</ref>

I [[Norge]] var det pr. [[1. januar]] [[2010]] til sammen 93 347&nbsp;km offentlige [[vei]]er. Av dette var 10 451&nbsp;km (11,2 %) [[riksvei]]er/[[europavei]]er, 44 318&nbsp;km (47,5 %) [[fylkesvei]]er og 38 578&nbsp;km (41,3 %) [[kommunal vei|kommunale veier]].<ref name=regionref/> I tillegg til dette kommer private veier.

=== Veinettets utvikling ===
Før 1950 er tallene for «hovedveger» ført under riks- og fylkesvei, mens «bygdeveier» er ført under kommunale veier. Tall i kilometer.

{| class="wikitable"
|-
!rowspan="2"|År!!colspan="4"|Tilsammen!!colspan="4"|Derav fast veidekke
|-
!Riksveier!!Fylkesveier!!Kommunale veier!!Totalt!!Riksveier!!Fylkesveier!!Kommunale veier!!Totalt
|-
|2010<ref name=regionref/>||10 451||44 318||38 578||93 347||||||||
|-
|2010<ref name=vei2010/>||27 477||27 281||38 589||93 347||||||||
|-
|2000<ref name=vei2000/>||26 705||27 213||36 962||90 880||||||||
|-
|1990<ref name=vei1990/>||26 143||26 849||35 177||88 174||25 484||17 559||17 982||61 025
|-
|1980<ref name=vei1980/>||25 141||31 505||24 265||80 911||21 170||13 438||9 865||44 473
|-
|1970<ref name=vei1970/>||24 118||29 223||17 760||71 101||6 370||1 736||3 379||11 485
|-
|1960<ref name=vei1960/>||16 277||8 093||26 013||50 383||2 628||580||543||3 751
|-
|1950<ref name=vei1950/>||colspan="2"|21 568||22 679||44 247|| || || ||
|-
|1900<ref name="ReferenceA">Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet. (tallene gjelder "offentlig veg" s.350).</ref>||colspan="2"|10 671||17 920||28 591|| || || ||
|-
|1850<ref name="ReferenceA"/>||colspan="2"|6 181||9 910||16 091|| || || ||
|-
|1800<ref>Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. Oslo: Vegdirektoratet. (tallene gjelder "offentlig veg" og er tatt fra grafisk fremstilling s.9 som er vanskelig å lese av helt nøyaktig).</ref>||colspan="2"|3 935||7 413||11 348|| || || ||
|}

=== Regionsreform av veinettet ===
Det var i 2009 i alt 27&nbsp;262&nbsp;km fylkesveier i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93&nbsp;247&nbsp;km offentlige veiene i Norge.<ref>[http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2009] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html |date=20080114063846 }}<br />Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.</ref> 1. januar 2010 ble de fleste [[riksvei]]er som ikke var [[stamvei]]er (kalt ''øvrige riksveier'') overført til regionene (fylkene) og ble fylkesveier. 17 200&nbsp;km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.<ref>[http://www.byggeindustrien.no/id/44340 Byggeindustrien.no]{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }} – Får 6,9 mrd vei-kroner</ref> Fylkene har etter dette rundt 44 000 kilometer vei, mens staten har cirka 10 000 kilometer i sitt veinett. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge – de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene.

== Geografisk inndeling ==
Hovedveinettet i Norge er organisert langs 8 korridorer. Disse representerer landets hovedtrafikkårer.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.ntp.dep.no/2014-2023/pdf/2011_04_07_stamnettutredning_svv.pdf
  |tittel = Stamnettutredning-Riksvegnettet
  |besøksdato = 2011-11-17
  |utgiver = [[Vegvesenet]]
  |dato = 2011-04-07
  }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*Korridor 1: [[Oslo]]–[[Svinesund]]/[[Kornsjø]]
*Korridor 2: Oslo–[[Ørje]]/[[Magnor]]
*Korridor 3: Oslo–[[Grenland]]–[[Kristiansand]]–[[Stavanger]]
*Korridor 4: Stavanger–[[Bergen]]–[[Ålesund]]–[[Trondheim]]
*Korridor 5: Oslo–Bergen/[[Haugesund]] med arm via [[Sogn (distrikt)|Sogn]] til [[Florø]]
*Korridor 6: Oslo–Trondheim med armer til [[Måløy]], Ålesund og [[Kristiansund]]
*Korridor 7: Trondheim–[[Bodø]] med armer mot [[Sverige]]
*Korridor 8: Bodø–[[Narvik]]–[[Tromsø]]–[[Kirkenes]] med armer til [[Lofoten]] og mot Sverige, [[Finland]] og [[Russland]]

== Teknisk inndeling ==
I Norge kan veiene inndeles i tre hovedgrupper med forskjellig utbyggingsstandard. Disse er
* [[motorvei]]er
* [[motortrafikkvei]]er
* andre veier
Det viktigste kjennetegnet som skiller disse fra hverandre er evnen til å lede forskjellig stor trafikkmengde. For å oppnå ønsket flyt i trafikken er det laget en vegnormal, som sier hvilken vegtype som skal bygges avhengig av gjennomsnittlig trafikkmengde/døgn/år, [[ÅDT]] (årsdøgnstrafikk). Vegnormalen er veiledende. Mange veier har høyere trafikkmengde enn listen og mange hovedveier har lavere bredde enn 8,5m. Ombygging skjer dersom finansiering tillater. Tallene for hovedveier er som følger utenfor tettbygd strøk:<ref>{{Kilde www |url=http://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/964095?fast_title=H%C3%A5ndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%288+MB%29.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180630214202/https://www.vegvesen.no/_attachment/61414/binary/964095?fast_title=H%C3%A5ndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%288+MB%29.pdf |arkivdato=2018-06-30 |url-status=død }}</ref>
* ÅDT <4 000: 8,5m kjørebane med 3,25m kjørefelt og 1m skuldre (Kan reduseres til 7,5m i kostbart/sårbart terreng). Fartsgrense 80/90&nbsp;km/t. Kan være motortrafikkvei.
* ÅDT 4 000-6 000: 10m kjørebane med 3,5m kjørefelt, 1m forsterket midtoppmerking og 1m skuldre. Fartsgrense 80&nbsp;km/t. Kan være motortrafikkvei.
* ÅDT 6 000-12 000: 12,5m kjørebane med 3,5m kjørefelt, 2,5m midtdeler og 1,5m skuldre. Fartsgrense 90&nbsp;km/t. Motortrafikkvei.
* ÅDT 12 000-20 000: 20m kjørebane med 3,5m kjørefelt (4 stk), 3m midtdeler og 1,5m skuldre. Fartsgrense 100&nbsp;km/t. Motorvei (kalles også «smal motorvei»).
* ÅDT >20 000: 23m kjørebane med 3,5m kjørefelt (min 4 stk), 3m midtdeler og 3m skuldre. Fartsgrense 100/110&nbsp;km/t. Motorvei.

Andre inndelinger er etter største totalvekt, største aksellast om vinteren, vogntoglengde, [[dossering]] og type veidekke. I 2009 hadde alle riksveiene i Norge fast veidekke bortsett fra riksvei 252 (nå [[fylkesvei 252]]) (Tyin–Eidsbugarden), riksvei 258 (nå [[fylkesvei 258]]) (Gamle Strynefjellsvegen) og riksvei 886 (nå [[fylkesvei 8860]]) (Storskog–Grense Jakobselv).<ref name="nvpVeg"/> Disse fikk beholde grusdekket i henhold til Nasjonal verneplan for veger og bruer. Alle tre ble omdefinert til fylkesvei 1. januar 2010. Det er fortsatt en del andre fylkesveier med grusdekke.

De enkelte veistrekningene kan inndeles etter type byggverk, som for eksempel [[bro]], [[tunnel]], «skjæring» eller «fylling». Også [[ferge]]strekninger kan betraktes som veistrekninger ved at bilfergene inngår i veinettet.

I 2005 var 111&nbsp;km riksveg skiltet med fartsgrense 100&nbsp;km/t, 1083&nbsp;km var skiltet 90&nbsp;km/t og 19000&nbsp;km hadde vanlig fartsgrenser på 80&nbsp;km/t.<ref>Transportøkonomisk institutt, Trafikksikkerhetshåndboken, kapittel 3.11. Lest på nett http://tsh.toi.no/index.html?22141 8.des 2012.</ref> I 2014 ble en del motorveier skiltet med 110 km/t.

I 2020 hadde 11 % (om lag 1200 km) av riksvegnettet så smal kjørebane at det ikke var gul midtstripe, noe som betyr at det kan være vanskelig for to [[vogntog]] å møtes. I Nord-Norge hadde 785 km riksveg ikke gul midtstripe, mens  [[Vestland]] og Rogaland fylker hadde 270 km riksveg uten midtstripe.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/har-venta-25-ar-pa-gul-midtstripe-pa-europavegen-1.14925136|tittel=Har venta 25 år på gul midtstripe på europavegen|besøksdato=2020-03-03|forfattere=|dato=2020-03-02|fornavn=Eli|etternavn=Bjelland|språk=nn-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Rundt 11 prosent av riksvegnettet er så smalt at det manglar gul midtstripe, viser tal frå Statens vegvesen. Desse vegane finst nesten berre i Nord-Noreg og på Vestlandet.}}</ref>

Veier og delstrekninger i Norge har en intern kode hos Vegvesenet. Det er en bokstav for veikategori (E,R,F,K,P,S=europa/riks/fylkes/kommunal/privat/skogsbilvei), en bokstav (som er V for veier i trafikk, og A under anlegg m.fl.), og et nummer 1–9999. Nummeret er fra 2020 unikt i Norge for kategori E,R,F. For delstrekninger legges det til S og et nummer (for strekning) og D og et nummer (for delstrekning som normalt er 1 for hovedløpet). I tillegg kan steder langs veien betegnes med koden pluss M og et nummer 0–99999 som er meter innenfor delstrekningen. Armer kan ha eget S-nummer, men har ofte kun egne D-nummer.<ref>[https://www.vegvesen.no/fag/teknologi/nasjonal+vegdatabank/vegreferansesystem/_attachment/2912425?_ts=170102f2ca0&fast_title=faktaarket Referansesystemet i NVDB fra 2020]{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Trafikksikkerhet ==
{{Utdypende artikkel|Trafikksikkerhet i Norge}}
Norge, Sverige og Danmark har (opplysninger for 2024) har færreste drepte i trafikken i Europa regnet per millioner innbygger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/73byPw/skottene-oppfordrer-turister-til-aa-kjoere-med-t-skilt|tittel=Turister på norgesferie testet ut T i bakruten. – Den hadde litt effekt.|besøksdato=2025-10-11|dato=2025-10-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Antall drepte og hardt skadde var høyest i Norge i 1970 (560 drepte) og falt i 2021 til det laveste (80) siden andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/trafikkulykker-med-personskade/artikler/historisk-fa-omkom-i-trafikken-i-2020|tittel=Historisk få omkom i trafikken i 2020|besøksdato=2025-10-11|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/trafikkulykker-med-personskade/artikler/rekordfa-omkom-i-trafikken|tittel=Rekordfå omkom i trafikken|besøksdato=2025-10-11|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

== Se også ==
*[[Liste over norske motorveier og motortrafikkveier]]
*[[Liste over broer i Norge etter lengde]]
*[[Veitunneler i Norge]]
*[[Undersjøiske veitunneler i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=regionref>Etter at [[Fylkesvei#Regionsreform av riksveinettet|regionsreformen]] trådte i kraft.</ref>
<ref name=vei2010>{{Kilde www
  |url = http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-415.html
  |tittel = Tabell 415: Offentlige veier, etter fylke. 1. januar 2010.
  |besøksdato = 2011-04-27
  |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
  |dato = 2010
}}</ref>
<ref name=vei2000>{{Kilde www
 |url         = http://www.ssb.no/aarbok/2000/tab/t-101220-537.html
 |tittel      = Tabell 537: Offentlige veier, fylke. 1. januar 2000.
 |besøksdato = 2011-04-27
 |utgiver     = [[Statistisk sentralbyrå]]
 |dato        = 2000
}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name=vei1990>{{Kilde www
  |url = http://www.ssb.no/histstat/aarbok/1990.pdf
  |tittel = Tabell 377: Offentlige veier. Fylke. 1. januar 1990.
  |besøksdato = 2011-04-27
  |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
  |dato = 1990
 }}</ref>
<ref name=vei1980>{{Kilde www
  |url = http://www.ssb.no/histstat/aarbok/1980.pdf
  |tittel = Tabell 261: Offentlige veier. 1. januar. 1980
  |besøksdato = 2011-04-27
  |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
  |dato = 1980
 }}</ref>
<ref name=vei1970>{{Kilde www
  |url = http://www.ssb.no/histstat/aarbok/1970.pdf
  |tittel = Tabell 230: Offentlige veier. 1. januar. 1970
  |besøksdato = 2011-04-27
  |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
  |dato = 1970
 }}</ref>
<ref name=vei1960>{{Kilde www
  |url = http://www.ssb.no/histstat/aarbok/1960.pdf
  |tittel = Tabell 172: Offentlige veier. 30. juni. 1959, fast vegdekke pr. 1. oktober 1959
  |besøksdato = 2011-04-27
  |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
  |dato = 1960
 }}</ref>
<ref name=vei1950>{{Kilde www
  |url = http://www.ssb.no/histstat/aarbok/1950.pdf
  |tittel = Tabell 146: Lengden av offentlige veier 1938 og 1944–1949.
  |besøksdato = 2011-04-27
  |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
  |dato = 1960
 }}</ref>
<ref name="nvpVeg">{{Kilde www
  |url = http://www.vegvesen.no/_attachment/62323/binary/16313?fast_title=Vegmilj%C3%B8
  |tittel = Nasjonal verneplan - del 2 av 9: Vegmiljø, alle fylker
  |besøksdato = 2016-06-20
  |utgiver = [[Statens vegvesen]]/[[Vegdirektoratet]]
  |side = 85
  |dato = 2002
  |format = PDF
  |arkiv-dato = 2016-03-05
  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160305193148/http://www.vegvesen.no/_attachment/62323/binary/16313?fast_title=Vegmilj%C3%B8
  |url-status=død
  }}</ref>
</references>
{{Emner om Norge}}
{{Veier i Norge}}

[[Kategori:Veier i Norge| ]]