Redigerer Ll (bokstav)

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''LL''' og '''ll''' er en bokstavkombinasjon som eksisterer på flere språk. På norsk har dobbel-l den samme funksjonen som andre doble konsonanter: Den indikerer at den forestående [[vokal]]en skal ha kort uttale. 

[[Fil:Lldigraph.png|thumb|Den walisiske ligaturen ll.]]
På [[albansk]] og  [[walisisk]] regnes den som en egen bokstav, og er henholdsvis den 17. og 15. bokstaven i alfabetet. I begge tilfeller uttales den /{{IPA|ɫ}}/. På [[spansk]] kalles ll ''elle'' og representerer lyden /{{IPA|ʎ}}/. Frem til [[1994]], ble den regnet som en egen bokstav også på spansk, men man bestemte da at ll i stedet skulle alfabetiseres som to ll-er. 

Walisisk og spansk har tidligere skrevet bokstaven ll med en egen ligatur. Den walisiske ligaturen brukt i situasjoner som krever [[majuskel]], ser ut som en [[minuskel]] l, etterfulgt av en majuskel L, eller en majuskel L med dobbel loddrett strek. Ligaturen som ble brukt i minuskel posisjon ser ut som to minuskle l-er, med en strek gjennom begge. Det finnes ingen egen måte å kode denne på i [[Unicode]], men det er gjerne denne man kan kode ved hjelp av U+A748 (&#XA748;) og U+A749 (&#xA749;): En enkel l med en strek høyt oppe på stammen. På spansk har ligaturen hatt form som en «brudden L»: Stammen i en enkel l (både i majuskel og minuskel form) har blitt kuttet i to, og den øvre delen er flyttet noe til venstre. Denne ligaturen kodes i [[Unicode]] som U+A746 ({{Unicode|&#XA746;}}) og U+A747 ({{Unicode|&#XA747;}}). 

{{latinsk alfabet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet|L 20]]