Vis kilden til Dansk

{{språkpeker|Danmark}}
{{Infoboks språk
| navn = Dansk
| egetnavn = dansk
| land = {{flagg|Danmark|lenke}}<br />{{flagg|Færøyene|lenke}}<br />{{flagg|Grønland|lenke}}<br />{{flagg|Island|lenke}}<br />{{flagg|Skåne|}} [[Skåne]] ([[Sverige]])<br />{{flagg|Schleswig-Holstein}} [[Schleswig-Holstein]] ([[Tyskland]])
| antall = 5&nbsp;299&nbsp;756<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=dan Ethnologues tall fra 1980]</ref>
| slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
| slekt2 = [[Germanske språk|Germansk]]
| slekt3 = [[Nordgermanske språk|Nordgermansk]]
| slekt4 = [[Østnordiske språk|Østnordisk]]
| slekt5 = '''Dansk'''
| skriftsystem = [[Det latinske alfabetet]]
| offisielt = {{flagg|Danmark|lenke}}<br />{{flagg|Færøyene|lenke}}<br />{{flagg|Grønland|lenke}}<br />{{flagg|Den europeiske union|lenke}}<br />[[Nordisk råd]]
| normert = [[Dansk Sprognævn]]
| iso1 = da
| iso2 = dan
| iso3 = dan
| wiki = da
| wiktionary = Dansk
}}
'''Dansk''' tilhører de [[østnordiske språk]]ene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i [[Danmark]], men også av et mindretall i [[Sydslesvig]], og det undervises i dansk på [[Færøyene]] og [[Grønland]].<ref>[https://web.archive.org/web/20160303174404/http://www.hum.uit.no/a/svenonius/lingua/flow/li/about/daom_da.html «dansk»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> Språket er sterkt påvirket av [[nedertysk]].

== Typiske egenheter ==
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del [[vokal]]endringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske [[diftong]]er har blitt til [[monoftong]]er, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt ''brauð'' er - som på norsk - blitt «brød».<ref>[https://www.etymonline.com/word/bread «bread», ''etymonline]</ref>

Varighetsforskjellene i [[norrønt]] mål, som utviklet seg til [[tonelag]] i [[norsk]] og [[svensk]], uttrykkes i dansk med såkalt ''[[stød]]'' («støt»),<ref>Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [https://snl.no/dansk]</ref> et tilnærmet [[stemmebånd]]slukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på [[Sjælland]] følger en dyp og bred [[grøft]] som [[Christian 4.]] fikk gravd for å beskytte sitt jakt[[vilt]] på [[krongods]]et<ref>[https://dialekt.ku.dk/dialekter/dialekttraek/stoed/ Danske dialekttrekk: ''Stød]</ref> - «viltbanegrøften».<ref>[https://www.praesto-arkiv.dk/nordeuropas-stoerste-vildtbane/ Nordeuropas største viltbane,] [[Præstø]] arkiv</ref> Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i [[Sibir]], og britiske dialekter har paralleller til vestjysk ''stød'' foran ustemt [[konsonant]]. Også i [[lettisk]], [[litauisk]], gamle [[Rhinlandet|rhinske]] og [[Flandern|flamske]] dialekter, i [[retoromansk]] og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i [[Østerdalen|østerdalsmål]] finnes lignende innslag i uttalen.<ref>Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/danske_dialekter]</ref>

== Historiske forhold ==
Med [[hanseat]]ene ble nedertysk ''[[lingua franca]]'' i hele [[Nordsjø|Nord]]- og [[Østersjøen|Østersjøområdet]], inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange [[lånord]] fra nedertysk.

== Dansk og norsk ==
Etter at Norge ble forent med Danmark ved [[Kalmarunionen]], ble dansk gradvis felles [[skriftspråk]]. Ved [[reformasjonen]] i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.<ref>[https://www.superprof.no/blog/mellomnorsk-og-dansk-i-norge/ «Mellomnorsk og dansk i Norge»]</ref> Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et [[boktrykkeri]] (i [[1643]]),<ref>Rannem, Øyvin; Borgersen, Odd; Kalleklev, Katrine: «boktrykkerkunst» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra [https://snl.no/boktrykkerkunst]</ref> var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.

Dansk påvirkning er tydelig i [[Koinéspråk|koinéspråket]] «[[dannet dagligtale]]», og i [[riksmål]], den gamle formen av [[bokmål]] før fornorsking.

I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre [[bokstav]]en «[[å (bokstav)|å]]» som hittil ble skrevet «aa».<ref>[https://web.archive.org/web/20160303174404/http://www.hum.uit.no/a/svenonius/lingua/flow/li/about/daom_da.html «dansk», hentet fra ''Wayback Machine]</ref> [[Stedsnavn]] som Århus kan fortsatt staves «[[Aarhus]]» om dette foretrekkes.

== Dansk tellemåte ==
Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½).
* 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
* 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
* 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
* 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
* 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[norsk]]
* [[Sydslesvig]]
* [[Sjællandsk]]
* [[Jysk]]
* [[Den danske Rimkrønike]]
* [[Europa]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20101230095734/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=26 Danish] - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
* [http://www.rostra.dk/dansk/dansprog.htm Det danske sprog i Sydslesvig]
* [http://ordnet.dk/ods/ ''Ordbog over det danske sprog]

{{Germanske språk}}
{{EUs offisielle språk}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dansk| ]]
[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Språk i Danmark]]
[[Kategori:Språk på Færøyene]]
[[Kategori:Språk på Grønland]]
[[Kategori:Språk på Island]]
[[Kategori:Språk i Tyskland]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]