Redigerer Bakklandet

{{Infoboks strøk
| navn = Bakklandet
| bydel = [[Østbyen]]
| kommune = Trondheim
| naboområder = [[Møllenberg]], [[Midtbyen]], [[Singsaker]], [[Nedre Elvehavn]]
| dato = 
| navnebakgrunn = Fra [[Bakke gård]], tidligere Bakke kloster.
}}

'''Bakklandet''' i [[Trondheim]] er bebyggelsen langs østre elvebredd av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] mellom [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] og Vollafallet. Området sør for [[Gamle Bybro]] kalles [[Øvre Bakklandet]], mens områdene nord for broen kalles [[Nedre Bakklandet]].

Bakklandet var Trondheims første forstad, og den første bebyggelsen på Bakklandet kom midt på [[1600-tallet]]. Under beleiringen i [[1658]] brente svenske tropper ned bebyggelsen, og under [[Carl Gustaf Armfeldt|Armfeldts]] felttog i [[Trøndelag]] i [[1718]] ble Bakklandet påtent igjen; denne gang av norske styrker som et ledd i forsvaret av byen.

Bakklandet er innført i [[NB!-registeret]], en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal [[Kulturminnevern|kulturhistorisk verneinteresse]].

== Bydelens historie ==
[[Fil:Øvre Bakklandet.jpg|alt=hus|miniatyr|Gammel bebyggelse på Bakklandet]]
[[Fil:Bakklandet K187 (1).jpg|mini|left|Fra Nedre Bakklandet {{ byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
Bakklandet var ikke med i [[Johan Caspar de Cicignon|Cicignons]] byplan av [[1681]], ettersom det lå utenfor den gamle byens grenser. Følgelig ble bebyggelsen og gatenettet etablert på en organisk måte, i forhold til topografi og geografi, og kan kanskje gjenspeile det gatenettet som Trondhjem kan ha hatt før 1681. Langs østre elvebredd besto bebyggelsen av brygger langs elven med boligkvarter innenfor. På Bakklandet bodde handverkere, småkjøpmenn og arbeidsfolk, så bryggene var gjerne mindre og bygningene enklere og ofte kun i én etasje, i forhold til veste elvebredd på bysiden. Mange kjøpmenn i byen hadde også brygger og lagerplass på Bakklandet. Ved [[kgl.res.]] av 2. juni 1847 ble Bakklandet kirkesogn overført fra [[Strinda prestegjeld|Strinden]] til [[Trondheim domkirke prestegjeld|Trondhjem] og følgelig innlemmet i byen.

Gjennom [[middelalderen]] og inntil til 1681 gikk forbindelsen til byen over [[Elgeseter bro]]. Da ble ny bro bygd ved dagens [[Gamle Bybro]], og dagens bro er fra 1860-tallet. I [[1887]] kom det broforbindelse ved [[Bakke (Trondheim)|Bakke]]. Dagens [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]] er fra [[1927]], og er designet av [[Olaf Nordhagen]] og [[August Albertsen]].

På [[1960-tallet]] forelå planer om en omfattende sanering av bebyggelsen på Bakklandet for å gi plass til en ny innfartsveg til Trondheim – «Bakklandstangenten». Etter omfattende protester og aksjoner utover på [[1970-tallet]], der beboere, studenter og arkitekter gjorde felles sak, ble planene skrinlagt.<ref>{{Cite web|url=http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article1197146.ece|title=Front mot front - veier i byen|last=Medalen|first=Tor|date=25. november 2008|publisher=[[Adresseavisen]]|accessdate=26. januar 2013|archive-date=2016-03-10|archive-url=https://web.archive.org/web/20160310073502/http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article1197146.ece|url-status=yes}}</ref><ref>[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1664145.ece Her skulle en firefelts motorvei gå] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1664145.ece |date=20111112050702 }} adressa.no 10. august 2011, besøkt 19. mai 2016</ref>

I 1993 åpnet sykkelheisen [[Trampe (sykkelheis)|Trampe]] som etter hvert ble en turistattraksjon. Etter ombygging gjenåpnet den i ny og forbedret versjon i 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/trondelag/trampe-i-trondheim-gjenapnet-1.11057537|utgiver=adressa.no|tittel=Trampe i Trondheim gjenåpnet|dato=1. juni 2013|besøksdato=2013-06-03}}</ref>

== Industri ==
[[Fil:Fabriken ved Nidelven 01.jpg|thumb|Fabriken ved Nidelven var en tidligere industribedrift på den nåværende eiendommen Øvre Bakklandet 4. Dette var Trondheims første egentlige industribedrift, grunnlagt i 1843. I forgrunnen ser man litt av Domkirkegården. Fabriken ved Nidelven bygde 1849 - 1850 Norges første norskproduserte dampskip «Nidelven» og det første norskproduserte lokomotivet «Thrønderen» 1860 - 1861. {{Byline|Charles Foss}}]]

Bakklandet har gjennom mye av Trondheims historie vært et industriområde. Alt i middelalderen lå det et teglverk på Bakklandet. Tegl herfra er trolig brukt i [[Erkebispegården]]. Fra 1860-åra ble teglverket utvida og modernisert. I [[1890]] ble verket reorganisert som Trondhjems Aktieteglverk. Ved århundreskiftet dekte teglverket et område på 70 mål, og tegl fra Bakklandet hadde ry for høg kvalitet. I dag står produksjonshallen igjen, omgjort til leiligheter.

Bakklandet har også vært et sentralt område for båtbygging i Trondheim. Allerede på [[1600-tallet]] ble det reparert båter på Bakklandet. Trondhjems Skibsværft ble oppretta i [[1779]] og Nordre Verft i [[1830]]. I [[1843]] ble [[Fabriken ved Nidelven]] anlagt på Øvre Bakklandet med jernstøperi, skipsverft og mekanisk industri. Her ble dampskipene «Nidelven» og «Indherred» bygd i 1850-åra, og landets første norskbygde lokomotiv «Thrønderen» til [[Trondhjem–Størenbanen|Størenbanen]]. I [[1872]] ble fabrikken sammen med [[Trolla Brug]] omdanna til [[Trondhjems Mekaniske Værksted]]. Etter at dette hadde flytta til sine nye lokaler på Bakkestranda, overtok Trondhjems Jernindustri lokalene. Her foregikk produksjon av nettinggjerder og spiker til fabrikken flytta til [[Lade]] i [[1967]]. [[Ørens Mekaniske Værksted]] ble anlagt på [[1880-tallet]].

I [[1703]] ble en [[reperbane]] anlagt på Bakkestranda. Denne ble gjennom et par århundrer gradvis utvida, og var før nedleggelsen i [[1925]] nesten 200 m lang. Bygningene ble seinere brukt som butikker – «basarene på Bakke» – men ble revet i [[1967]]. Ellers står mye av industri- og verftshallene på Bakklandet igjen, og er i dag i bruk for andre formål.

== Veier ved Bakklandet ==
* [[Øvre Bakklandet]]
* [[Nedre Bakklandet]]
* [[Nygata (Trondheim)|Nygata]]
* [[Brubakken (Trondheim)|Brubakken]]
* [[Lillegårdsbakken]]
* [[Asylbakken]]
* [[Verftstomta]]
* [[Brinken (Trondheim)|Brinken]]

== Se også ==
* [[Gamle Bybro]]
* [[Trampe (sykkelheis)]]
* [[Skipsvraket på Bakklandet]]
* [[Bakklandet Bassangforening]]
* [[Bakklandet Børneasyl]]
* [[Baklandet Skydsstation]]
* [[Fabrikken ved Nidelven]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=68–69
| isbn=978-82-573-1762-1
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.byen.org/bakklandet.html Byens fornyelse] {{Wayback|url=http://www.byen.org/bakklandet.html |date=20130528084620 }}
* [http://www.flickr.com/groups/bakkland/ Bilder fra Bydelen]

{{Portal|Trondheim}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bakklandet| ]]
[[Kategori:Østbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Severdigheter i Trondheim]]
[[Kategori:Strøk i Trondheim]]
[[Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse]]