Redigerer Drammens Jernstøberi

{{Infoboks firma
| firmanavn = Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted
| selskapsform = Aksjeselskap
}}

'''Drammens Jernstøberi''' eller '''Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted''' som var det fulle navnet, lå på Tangen i [[Drammen]].

Jernstøperiet holdt på i over 130 år og var en av Norges største bedrifter i sitt slag. Den var en mangfoldig teknologibedrift med et meget bredt produktspektret.


== Historien ==
=== Starten med de første ovnene ===
Det hele startet med [[Berent Christian Blichfeldt]] (1821-1863), som kom fra Drammen, han hadde en tid arbeidet som materialforvalter ved jernverket [[Eidsfos Verk]] i [[Hof]]. Han startet [[jernstøperi]]<nowiki/>et i 1846 som hadde to [[Kuppelovn|kuppelovner]] som benyttet [[engelsk]] [[råjern]], basert på [[koks]] og en [[dampmaskin]] som drev blåseviftene til ovnene.

Fabrikken lå nede ved [[Drammensfjorden]] og her var det også et [[mekanisk verksted]].

=== Alt fra vedovner til statuer ===
I 1857 ble [[Poul E. Schmidt]] (1827-1889) ansatt som bestyrer, en stilling han hadde til 1889. Støpejern var mye benyttet på den tiden. Jernstøperiet vokste og det ble laget mange forskjellige produkter som [[Ovn|vedovner]], [[Vedkomfyr|vedkomfyrer]], [[Bryggepanne|bryggepanner]], [[Gryte (kokekar)|gryter]] og [[kakejern]]. Produksjonen av ovner varte i 130 år.

Det ble også laget [[Statue|statuer]] og [[Byste|byster]] av [[bronse]]. Av disse kan nevnes statuen av [[Henrik Wergeland|Wergeland]] ([[Brynjulf Bergslien]]) i [[Studenterlunden]] i [[Oslo]], [[Anton Martin Schweigaard]] ([[Julius Middelthun]]) på [[Universitetsplassen (Oslo)|Universitetsplassen]] i Oslo, [[Johannes Brun]] (Brynjulf Bergslien) på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] i Oslo, løvene ([[Lars Utne|Lars Utnes]]) på [[Nationaltheatret|Nasjonalteatrets]] inngangsfasade i Oslo. Av byster kan man nevne [[Johan Jørgen Schwartz]] ([[Gustav Vigeland]]) på [[Strømsø torg]] i Drammen, [[Paul Erik Schmidt]] (Brynjulf Bergslien) på [[Tangen kirke (Drammen)|Tangen kirkegård]] i Drammen, [[Fridtjof Nansen|Fritjof Nansen]] ([[Anders Svor]]) og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ([[Mathias Skeibrok]]). Det ble støpt over 100 statuer og byster frem til 1914.

=== Brannen og dampfartøyer ===
En stor brann i 1870 ødela hele støperiet. Det ble bygget et nytt fabrikkanlegg og det ble startet med skipsreparasjoner og senere bygging av nye [[Dampskip|dampfartøyer]]. De bygget 23 mindre (50-200 fot) dampfartøyer som «[[DS «Stadshauptmand Schwartz»|Stadshauptmand Schwartz]]» som gikk på [[Eikeren]] og «Gyldenløve I» som var en godsbåt i trafikk mellom Drammen og [[Oslo|Christiania]]. De eksporterte også dampskip, blant annet til [[Finland]] og [[Russland]].

Produktutvalget ble stadig større, alle slags [[Redskap|redskaper]], maskindeler, jern og metal varer ble produsert.

I 1872 ble Jernstøperiet omdannet til [[aksjeselskap]].
[[Fil:Drammen16202 Drammen Jernstøperi ed1.jpg|miniatyr|Drammen Jernstøperi på Tangen.]]

=== Vannkraft og annen industri ===
Fabrikken begynte også å levere til [[vannkraft]] industrien, [[Hans Gerard Stub]] (1855-1946) som var direktør fra 1892 sørget for at Jernstøperiet var i spissen for turbinteknologien, spesielt [[Francisturbin|Francisturbiner.]] I tillegg til [[Turbin|turbiner]] produserte de også turbinregulatorer, [[Dampkjele|dampkjeler]] og [[Dampmaskin|dampmaskiner]]. Senere også regulerbare [[Damluke|luker]] av forskjellige slag.

Det ble også produsert maskiner og utstyr til [[Papirmasse|tresliperier]], [[Cellulosefabrikk|cellulosefabrikker]], [[Papirindustri|papirfabrikker]] og [[Sildeoljefabrikk|sildeoljefabrikker]].

Ingeniør Stub moderniserte Jernstøperiet før han tok med seg turbin-teknologien til sin neste arbeidsplass [[Kværner (selskap)|Kværner]] i 1900. Hos Kværner bygget han opp Norges fremste turbinverksted, som også internasjonalt var en av de fremste til helt til ut på 1980-årene.
[[Fil:Drammen18090 Drammen Jernstøperi ed2.jpg|miniatyr|Drammen Jernstøperi og Drammensfjorden.]]

=== Myrens Verksted og kranproduksjon ===
Økonomien var ikke bra så i 1908 [[Myrens Verksted]] (J&A Jensen og Dahl) gikk inn som medeier og samarbeidspartner, og skipsbyggingen ble overført til [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mek. Værksted]].

I 1913 ble det installert et elektrisk stålstøperi slik at de kunne støpe ulike [[Legering|stållegeringer]]. Manganstål til slitedeler i knuseverk etc. hadde tidligere blitt innført fra utlandet.

Man avsluttet produksjonen av dampkjeler og satset på [[Heisekran|lastekraner]], spesielt havnekraner. I mange år ble kranproduksjonen en stor del av virksomheten, de var meget allsidige og leverte blant annet [[Traverskran|traverskraner]] til industri og vannkraftverk, beddingkraner til [[skipsverft]], svingportalkraner til [[Havn|havner]], losseapparater til [[skip]] og [[Vinsj|vinsjanlegg]] til [[Rørgate|rørgater]] og [[gruvedrift]]. Løftekapasiteten var på slutten opp til 275 [[tonn]].

=== Kjøleanlegg ===
Også [[Kuldeteknikk|kjøleanlegg]] ble det satset på og Myrens kjøleavdeling ble flyttet til Drammen, den tyske ingeniøren [[Gustav Pfeffer]] (1878-1951) som var en nøkkelperson innen kjøleteknikk ble også med til Jernstøperi. De var i mange år landets eneste produsent av kjøleanlegg.

Senere ble Jernstøperi storleverandør av kjølemaskiner til skip, [[Hvalkokeri|hvalkokeriet]] [[Kosmos (selskap)|Kosmos III]] var et eksempel på det. Også [[Slakteri|slakterier]], [[Bryggeri|bryggerier]] og annen næringsindustri hadde behov for kjøling og [[frysing]]. Idrettsarenaer som [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]] (1951) og [[Valle Hovin]] (1966) fra Jernstøperiet.

Den store erfaringen med [[kjøleskip]] førte til at kjøle-maskinene kom inn på det nye markedet med [[Flytende petroleumsgass|LPG-tankskip]] på 1960-tallet, dette var [[tankskip]] med nedkjølte petroleumsgasser som [[etan]] og [[propan]].

=== Veihøvler ===
Drammenseren [[Jørgen Ringstad]] (1878-1948), som var sjef for Marinens Mine- og Torpedoverksted i [[Horten]], overtok Myrens Verksted sin store aksjepost og den daglige ledelsen av Jernverket, han var direktør i 33 år.

Veimaskinavdelingen ble opprettet i 1914, i første omgang med [[Steinknuser|steinknusere]].

Dravn [[Veiskrape|veihøvler]] ble lansert i 1927 og var en selvdreven veihøvel ([[Norsk vegmuseum|Norsk Vegmuseum]] har en tegning av veihøvelen i [[Logo|logoen]]). Veihøvlene fikk lukket førerhytter på 1930-tallet og produksjonen holdt på til ut på 1950-tallet.

Navnet Dravn ble også benyttet på andre produkter som vedovner og kjølekompressorer.

=== Nedleggelse ===
Rett før [[Første verdenskrig|1. verdenskrig]] var det 300 ansatte, i løpet av [[1920-årene]] vokste det til 450, mot slutten av [[1930-årene]] var det 550 ansatte, i [[1940-årene|1940-tallet]] 670 ansatte (herav 100 [[Funksjonær|funksjonærer]]), [[1960-årene]] mer enn 700 ansatte, så dette var i alle år en stor arbeidsplass i Drammen.

I tillegg til støperiet var også det mekaniske maskinverkstedet omfattende med plate og [[sveiseverksted]], en maskinpark med store [[Boremaskin|bor]] og [[freseverk]], [[NC-styrte]] maskiner og monteringsverksted.

Det gikk nedover med økonomien på 1970-tallet, så støperiet ble stanset i 1979 og i 1981 var det kun 120 ansatte igjen. Bedriften ble solgt til entreprenør Ole K. Karlsen (OKK-gruppen). Han startet Drammen Stål AS i 1982, men det ble nedlagt allerede i 1986.<ref>{{Kilde www|url=http://industrimuseum.no/bedrifter/drammenJern|tittel=Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted {{!}} Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie|besøksdato=2021-02-27|verk=industrimuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/drammens-jernstoberi-mek-vaerksted-as/|tittel=Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted A/S {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-02-27|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/OK-02251|tittel=Drammens Jernstøberi, Brynjulf Bergslien, Oluf Tostrup – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2021-02-27|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref>

== Liste over båter bygd av Drammens Jernstøberi ==
[[Fil:Liste over båter bygd av AS Drammens Jernstøberi & mekaniske Værksted.jpg|miniatyr|350x350pk|Komplett liste over alle båter som ble bygd av AS Drammens Jernstøberi & mekaniske Værksted.]]
# DS «Høvding», taubåt levert i 1899
# DS «[[DS «Stadshauptmand Schwartz»|Stadshauptmand Schwartz]]», passasjerbåt levert i 
# DS «Kveldulf», fiskedamper levert i 1903
# DS «Sleipner», fiskedamper levert i 1903
# DS «Ruth», fiskedamper levert i 1904
# DS «Vega», taubåt og isbryter levert i 1904
# DS «Onsø», passasjerbåt levert i 1904
# DS «Fjeldvik», passasjerbåt levert i 1905
# Lekter/pram, levert i 1905
# MS «Storsjø», passasjerbåt levert i 1905
# DS «Stærk», taubåt levert i 1905
# Lekter/pram, levert i 1906
# Lekter/pram, levert i 1906
# DS «Svælgfos», taubåt og isbryter levert i 1906
# MB «Tyin», passasjerbåt levert i 1906
# DS «Gyldenløve», lastebåt levert i 1906
# Lekter/pram, levert i 1906
# Lekter/pram levert i 1906
# DS «Brandbu», lastebåt levert i 1907
# DS «Viken», passasjer og lastebåt levert i 1907
# DS «Fart», taubåt og isbryter levert i 1907
# DS «Lillehammer», passasjerbåt levert i 1908
# DS «Krogstad», taubåt levert i 1908<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100508148|tittel=Jernstøberiets båter, historien om de 23 båtene som ble bygd ved A/S Drammens Jernstøberi & mekaniske Værksted|etternavn=Gulli|fornavn=Stein|utgiver=Tangen og Åskollen Historielag|år=2004|isbn=82-997023-0-5|utgivelsessted=Norge|side=108|kapittel=Byggeliste}}</ref><br />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske industriselskaper]]
[[Kategori:Norsk industri]]
[[Kategori:Næringsliv i Drammen]]
[[Kategori:Drammens historie]]