Redigerer Erling Borgen

{{Opprydding| Trenger norske anførselstegn, kursiv må plasses div steder, kanskje tone ned språket}}
{{Infoboks forfatter}}
'''Erling Borgen''' (født 1948) er en norsk dokumentarfilmskaper, [[journalist]], [[forfatter]] og professor [[emeritus]]. Han driver sitt eget TV-produksjonsselskap med kontor i Oslo. Borgen var professor i samfunnskritisk dokumentarisme (40 % stilling) ved [[Høyskolen i Lillehammer]] fra 2010.<ref>{{Kilde www|url=https://www.journalisten.no/erling-borgen/267811|tittel=Erling Borgen|besøksdato=2023-11-11|dato=2010-07-05|språk=nb-NO|verk=www.journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.hil.no/om_hoegskolen/alle_ansatte_ved_hoegskolen_i_lillehammer_hil/Erling-Borgen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-05-15 |arkiv-dato=2016-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160430072358/http://hil.no/om_hoegskolen/alle_ansatte_ved_hoegskolen_i_lillehammer_hil/Erling-Borgen |url-status=død }}</ref> Han står bak laget 98 dokumentarfilmer for NRK og for sitt eget produksjonsselskap i tillegg til åtte bøker og to skuespill. Borgen har også hatt faste spalter i ''[[Dagsavisen]]'' og ''[[Ny Tid]]''. Han deltar regelmessig i radio- og TV-debatter, i særlig grad om menneskerettigheter, norsk deltakelse i kriger i Afghanistan, Libya og Irak.  

Borgen er gift med teatersjef [[Agnete Haaland]].<ref name="gift" /> Han er bror av [[Marianne Borgen]], tidligere ordfører i Oslo.<ref>Mor Oslo. ''Dagsavisen'', 24. oktober 2015.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/navn-i-nyhetene/2016/09/24/stolt-av-lillesoster/|tittel=– Bare døden pensjonerer en journalist|besøksdato=2023-11-11|dato=2016-09-24|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.dagsavisen.no/helg/portrett/2015/10/25/marianne-mor-oslo-borgen/|tittel=– Jeg blir ennå lei meg når jeg tenker på pappa|besøksdato=2023-11-11|dato=2015-10-25| språk=no| avis=Dagsavisen|sitat=Selv om hun og broren Erling regnes som ulike, føler hun at de deler det samme, venstreorienterte samfunnssynet. Erling var eldst, men likevel var det som om lillesøster Marianne fikk rollen som storesøster.}}</ref>

I statsbudsjettet for 2014 ble han utnevnt til [[statsstipendiat]].<ref name="statsstipendiat" />

Han har vårt styremedlem i organisasjonen [[Nei til atomvåpen|Nei til Atomvåpen]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/KnXArM|tittel=Debatt: Tilsvar: på krigsstien mot fredsbevegelsen|besøksdato=2023-11-11|dato=2023-06-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> er æresmedlem i [[Changemaker]] og medlem i [[Magiske Cirkel Norge|Magiske Cirkel]],  og i ''International Brotherhood of Magicians.''

== Virke ==
Borgen var formann i [[Sosialistisk Folkepartis Ungdom]] i 1970.<ref name="Borgen1998">{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Erling | utgivelsesår = 1998 | tittel = Rød drøm | isbn = 8203222927 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004114 | side = }}</ref>

Før han n startet sin journalistiske virksomhet i ukeavisa [[Orientering (avis)|''Orientering'']],<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/artikkel/2007-11-09/dypt-tragisk-av-sv|tittel=– Dypt tragisk av SV|besøksdato=2023-11-11|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref> der han arbeidet fra 1969 til 1973, hadde han vært medarbeider i pop- og ungdomsavisen [[POP-Revyen]]. Han var redaktør i studentavisen [[Universitas (avis)|Universitas]] i perioden 1974&ndash;1975.<ref name="Borgen1998" /> Han arbeidet deretter i [[Forbrukerrapporten]] og ''[[Arbeiderbladet]]'', før han ble ansatt i [[Dagsrevyen]] i [[NRK]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.journalisten.no/dagsrevyen-erling-borgen-nrk/nrk-dramaturgi-pa-avveie/142475|tittel=NRK-dramaturgi på avveie?|besøksdato=2023-11-11|dato=2013-02-15|fornavn=Leif|etternavn=Gjerstad|språk=nb-NO|verk=www.journalisten.no}}</ref> i 1979. Han var ansatt i NRK i tjue år, fra 1979 til 1999. Han var NRKs utenrikskorrespondent i [[Latin-Amerika]] med base i [[Santiago de Chile]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/XbjxJm|tittel=Erling Borgen om brevbomben: – Ville ikke vært noe igjen av meg|besøksdato=2023-11-11|dato=2022-11-20|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> fra 1988 til 1992. I sin tid i NRK sto Borgen bak over {{formatnum:6000}} nyhetsinnslag.{{tr}} Han var NRKs Asia-korrespondent med base i [[Beijing]] 1996–1999. 

=== Dokumentarfilm ===
{{refforbedreavsnitt}}
I 2000 startet Erling Borgen sitt eget produksjonsselskap, Borgen Production A/S.

Erling Borgen har produsert over 98 dokumentarfilmer for NRK og i sitt eget produksjonsselskap. 45 av dem er produsert av Borgen Production AS med Erling Borgen som regissør og manusforfatter. Alle dokumentarene er vist på nasjonale TV-stasjoner,flere på utenlandske TV-stasjoner. Dokumentarene handler i all hovedsak om internasjonale spørsmål med fokus på menneskerettigheter. Borgen selv har sagt han har ønsket å lage dokumentarer og journalistikk «om den underrapporterte virkeligheten» og dermed «gi stemme til de stemmeløse». Flere av Borgens dokumentarer har vært svært kontroversielle og skapt debatter.

I 2006 ble hans dokumentarfilm ''[[Et lite stykke Norge]]'' vist på [[TV 2]] etter at oppdragsgiveren NRK og kringkastingssjefen [[John G. Bernander]] nektet å sende den. Filmen, som handler om bruk av norske våpen i krig, er en av de mest omdiskuterte dokumentarfilmene i Norge noensinne. Filmen ble i stedet sendt to ganger på TV 2.<ref>Les mer om NRKs håndtering av filmen i boken ''Fredsnasjonens hemmeligheter''. Første kapittel, «Sensuren», er lagt ut på hjemmesiden til Forlaget Manifest. www.manifest.no.</ref>

I august 2007 hadde Borgens film ''I skyggen av Statoil'' premiere på [[Haugesund filmfestival]] og filmen fikk terningkast fem i ''VG'', Dagsavisen, Aftenposten og ''Klassekampen''. Filmen retter søkelys mot Statoils oljevirksomhet i [[Aserbajdsjan]]. 

Våren 2008 hadde den dansk/norske dokumentarfilmen ''Et tårn av løfter'' premiere på TV-kanaler i Sverige, Norge og Danmark samtidig. (Regi: Tom Heinemann) Filmen dokumenterte arbeidsforholdene for [[Telenor]]s underleverandører i [[Bangladesh]]. Dette var første film i serien ''Flip the coin,'' som er et samarbeidsprosjekt mellom Erling Borgen og den danske dokumentaristen [[Tom Heinemann]].

Film to, ''Kringsatt av fiender,'' ble sendt i oktober 2008. Den skildrer motstanden mot [[Erling Lorentzen]]s cellulosebedrift, Aracruz Celulose, i Brasil.

Film nummer tre i serien, ''Den bitre smak av te,'' ble sendt i desember 2008. Den handler om arbeidsforholdene for tearbeidere i fire land. Den retter også et kritisk søkelys mot Fairtrade-systemet. ''Den bitre smak av te'' vant «Freedom-prisen» på Al Jazeeras filmfestival i april 2009. Samme film fikk også FAO-prisen i Bratislava høsten 2009 og er solgt til 15 land.

Høsten 2010 kom filmen ''Fangen fra Aserbajdsjan'' om redaktøren Eynualla Fatullayev som sonet en dom på åtte års fengsel for å ha skrevet artikler som myndighetene ikke likte. Da Borgen gjennomførte opptakene til filmen i mai samme år, ble han omringet av sikkerhetsagenter på flyplassen ved utreise fra Aserbajdsjan. De tok filmskaperens materiale. Han hadde imidlertid kopier av alle opptak, som ble fraktet til Norge på annet vis.

Høsten 2011 kom Borgens neste film, ''Death in Camp Delta,'' om Guantanamobasen. Borgen arbeidet tre år med filmen og var i syv land og intervjuet løslatte Guantanamofanger og deres advokater. Filmen hadde premiere på Saga kino i Oslo. I tilknytning til filmen arrangerte [[Fritt Ord]] et eget seminar i Oslo, der fem løslatte Guantanamofanger deltok. Filmen har gått på NRK og Al Jazeera. ''Death in Camp Delta'' fikk andre premie under ''Al Jazeera International Human Rights Documentary Film Festival'' mars 2012.

I desember 2012 viste NRK Borgens dokumentarserie ''Oppgjørets time'' om hvilke klimakvoter Norge og norsk næringsliv kjøper for å oppfylle klimaregnskapet. På bakgrunn av filmens avsløringer{{tr}} protesterte både Bellona og Norsk Naturvernforbund mot kvotehandelen i brev til den norske regjeringen.

I 2015 produserte Borgen dokumentarfilmen ''Hakekorsets profitører.'' Filmen skildrer hvordan norske bedrifter og statsinstitusjoner som NSB og Statens vegvesen brukte russiske tvangsarbeidere i samarbeid med Nazi-Tyskland.

I 2015/2016 laget Borgen filmserien ''A heart that never dies'' i samarbeid med den danske dokumentaristen Tom Heinemann. Filmen, i seks deler, skildrer land som forfølger og trakasserer menneskerettighetsaktivister. Serien er vist på dansk, norsk og svensk TV. Den vant første pris på den italienske filmfestivalen «Film for fred» i Medea sommeren 2015.

Høsten 2019 presenterte Borgen dokumentarserien ''Einar - hele historien'' som tar for seg [[Einar Gerhardsen]]s liv og fremveksten av det moderne Norge. Serien består av fire timelange deler og hadde premiere september 2019. Serien fikk strålende anmeldelser i Dagbladet og i Bergens Tidende. For serien ble Borgen nominert til [[Gullruten 2020]] i klassen beste regi enkamera dokumentar.<ref>{{kilde www|url=https://rushprint.no/2020/06/de-nominerte-til-gullruten-fagpriser-2020/|tittel=De nominerte til Gullrutens fagpriser 2020|verk=rushprint.no|dato=2020-06-03|besøksdato=2020-06-15}}</ref>

==Utmerkelser==
{{refforbedreavsnitt}}
Han har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser. I 1982 vant han [[Narvesen-prisen]] for sine avsløringer om skipsreder [[Hilmar Reksten]]s [[skattesvindel]].  

I 1992 fikk han [[Medmenneskeprisen]], utdelt av [[Norsk Folkehjelp]]. 

I [[filmåret 1995|1995]] fikk Borgen, sammen journalist [[Ole Torp]], [[SKUP]]s sølvdiplom for å ha avslørt [[Statoil]]s kartlegging av [[homofili]] blant de ansatte. 

Filmen ''Udødelige Ibsen'' vant [[Lisboa Filmfestival]] i [[filmåret 2002|2002]].  

Filmen ''[[Ambassadøren (dokumentarfilm)|Ambassadøren]]'' vant i [[filmåret 2005|2005]] prisen for beste menneskerettighetsdokumentar på en filmfestival i [[Paris]].  

I 2005 fikk Borgen utmerkelsen [[Årets frilanser]]. 

I 2006 ble han tildelt menneskerettighetsprisen [[Fangenes Testamente]] for sitt [[fred]]s- og samfunnsengasjement.  

I september 2007 ble [[Erik Byes Minnepris]] tildelt Erling Borgen. Han fikk prisen fordi han «over en lengre periode har fremvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutviklingen i positiv lei» som det het i juryens begrunnelse. 

I januar 2009 fikk Borgen Zola-prisen av ''Foreningen til fremme av sivilt mot''. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Dyktighet, hederlighet, hardt arbeid og ubøyelig mot er grunnlaget for Erling Borgens lange innsats. Han har gjort en forskjell; i virkelighetens verden, ikke bare i titlenes». 

I november 2009 kåret Foreningen for undersøkende journalistikk (FUJ) i København Erling Borgen som vinner i dokumentarklassen for arbeidet med dokumentarfilmen, "Den bitre smak av te". Han vant prisen sammen med den danske filmregissøren Tom Heinemann. Borgen er den første utlending som vinner den danske graverprisen.

På SKUP-konferansen i 2013 vant dokumentarfilmen ''Oppgjørets time'' Internasjonal Reporters journalistpris. Prisen ble delt med Bergens Tidende.

I desember 2013 fikk Borgen årets «Bestemorspris» for sine dokumentarfilmer, artikler og for sin fredsaktivisme. Prisen ble utdelt av  «Bestemødre for fred».

==Bibliografi==
* {{Kilde bok| forfatter= [[John E. Andersson|Andersson, John E.]] og Borgen, Erling | utgivelsesår= 1973 | tittel= Storebror ser deg! : en kartlegging av overvåkingspolitiet i Norge og NATOs hemmelige kupp-planer | utgivelsessted= Oslo | forlag= [[Pax forlag]] | isbn=82-530-0506-7}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling | utgivelsesår= 1981 | tittel= Hilmar Rekstens eventyr | utgivelsessted= Oslo | forlag= [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen]] | isbn=82-02-04911-3}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling | utgivelsesår= 1984 | tittel= Huset Bergesen | utgivelsessted= Oslo | forlag=[[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen]] | isbn=82-02-09203-5}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling | utgivelsesår= 1985 | tittel= Anette, (eller Historien om "Bølla Bøe") | utgivelsessted= Oslo | forlag= Atheneum | isbn= 82-7334-106-2}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling  | utgivelsesår= 1988 | tittel= Diktatoren | forlag= Scanbok forlag | isbn= 82-90554-13-3}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling | utgivelsesår= 1992 | tittel= Bare en drøm : en latinamerikansk reise | utgivelsessted= Oslo | forlag=[[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen]] | isbn= 82-02-13323-8}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling og [[Agnete Gullestad Haaland|Haaland, Agnete G.]] | utgivelsesår= 1995 | tittel= Die Flagstad | utgivelsessted= Kristiansand | forlag= [[Agder teater]]}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling | utgivelsesår= 1998 | tittel= Rød drøm : mitt møte med Kina | utgivelsessted= Oslo | forlag= [[Aschehoug]] | isbn= 82-03-22292-7}}
* {{Kilde bok| forfatter= [[Cecilia Solberg|Solberg, Cecilia]] og Borgen, Erling | utgivelsesår= 1999 | tittel= Man man lai : Bård Breivik | utgivelsessted= Arendal | forlag= Bomuldsfabriken}}
* {{Kilde bok| forfatter= Borgen, Erling | utgivelsesår= 2009 | tittel= Fredsnasjonens hemmeligheter | utgivelsessted= Oslo | forlag= [[Manifest (forlag)|Manifest]] | isbn= 978-82-92866-18-4}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="gift">{{Kilde www 
 |url = https://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/portrett/smil-og-vrede-1.367773
 |tittel = Smil og vrede
 |besøksdato = 2018-01-25
 |utgiver = Dagsavisen
 |dato = 2015-06-20
}}</ref>
<ref name="statsstipendiat">{{Kilde www 
 |url = http://www.aftenposteninnsikt.no/kulturtrender/hodene-vi-setter-ekstra-pris-p
 |tittel = Hodene vi setter ekstra pris på
 |besøksdato = 2018-01-25
 |utgiver = Aftenposten Innsikt
 |dato = 2015-02-02
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Haakon Børde]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Latin-Amerika]]|Startår=[[1988]]|Sluttår=[[1992]]|Etterfølger=[[Joar Hoel Larsen]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Anne Grosvold]]|Hva=[[Liste over NRKs korrespondenter|NRKs korrespondent i Asia]]|Startår=[[1996]]|Sluttår=[[1999]]|Etterfølger=[[Kjersti Strømmen]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Borgen, Erling}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske TV-programledere]]
[[Kategori:Dokumentarfilmskapere]]
[[Kategori:Norske TV-regissører]]
[[Kategori:Norske manusforfattere]]
[[Kategori:NRK-journalister]]
[[Kategori:NRK-korrespondenter]]
[[Kategori:SF-politikere]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]