Vis kilden til Grevling

{{Taksoboks
| bilde=Badger 25-07-09 closer.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= grevling<ref name="adb_taxon_48078" /><br />(eurasisk grevling, svintoks)
| vitenskapsnavn=''Meles meles''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Kranz, Abramov, Herrero & Maran (2016)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr|Rovdyr]]
| familia = [[Mårdyrfamilien]]
| subfamilia = [[Melinae|Grevlinger]]
}}
{{Taksoboks-art
| kart=European Badger area.png
| habitat=[[terrestrisk]]
}}
'''Grevling''' (''Meles meles'') er et kraftig bygd [[mårfamilien|mårdyr]] med et karakteristisk, langsgående stripemønster på hodet. Arten regnes som livskraftig både i Norge<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7644|tittel=Meles meles - Rødlista 2021 - Artsdatabanken|besøksdato=2024-02-09|verk=artsdatabanken.no}}</ref> og internasjonalt<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Meles meles|publikasjon=The IUCN Red List of Threatened Species 2016|url=https://www.iucnredlist.org/fr/species/29673/45203002|dato=2016|forfattere=Kranz, A., Abramov, A.V., Herrero, J. & Maran, T.}}</ref>. Tidligere ble [[asiatisk grevling]] (''Meles leucurus'') og [[japansk grevling]] (''Meles anakuma'') regnet som underarter, men disse er nå skilt ut som egne arter.<ref name="Abramov (2002)"/><ref name="Abramov (2003)"/><ref name="Abramov & Puzachenko (2005)"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Grevling (Meles meles).jpg|alt=|venstre|miniatyr|Grevling (''Meles meles'') Norway]]
Grevlingen er lett å kjenne igjen med sine to karakteristiske svarte striper over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i [[hi]] om vinteren.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.uia.no/naturmuseum-og-botanisk-hage/aktiviteter/naturfakta/grevlinger/fakta-om-grevlingen|tittel=Fakta om grevlingen|besøksdato=2024-02-09|språk=no|verk=Universitetet i Agder|url-status=yes}}</ref> Vekten varierer gjennom året mellom 9 og 16 kg for hanner og 7 og 14 kg for hunner.<ref name="Bevanger (1990)"/> Både hunndyr og hanndyr kan bli ca 90 cm lange, inklusive en hale på 15 cm; hannen er litt lengre enn hunnen.<ref name="Bevanger (1990)" /> Grevlinger med levealder på bortimot 15 år er kjent.<ref name="Bevanger (1990)" />

== Utbredelse ==
Arten er utbredt over hele [[Europa]], inkludert mesteparten av [[Fennoskandia]] (unntatt i nordområdene), [[Lilleasia]], [[Kaukasus]], [[Midtøsten]] ([[Iran]], [[Irak]] og [[Israel]]), og deler av [[Vest-Asia]] ([[Afghanistan]]).<ref name="Kranz, Abramov, Herrero & Maran (2016)"/>

Den norske bestanden er svakt økende eller stabil<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år|publikasjon=NINA Rapport|dato=2021|forfattere=Pedersen, H.C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E.B. & Stokke, B.G.}}</ref>, og nordligste kjente hi er funnet i [[Meløy]]{{Tr}}. På [[Sørlandet]], hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen ''svintoks'' og ''svinsokse''. Elementet ''toks'' i dette ordet er det samme som ''Dachs'' på tysk og ''das'' på nederlandsk, og dette er altså det gamle fellesgermanske navnet på dette dyret.

== Atferd ==
Grevlingen er tilpasningsdyktig og spiser det meste, men regnes som en spesialist på [[Meitemarker|meitemark]].<ref name=":1" /> Det anslås at grevlingen kan spise opptil 20 000 meitemark i løpet av et år.<ref name=":1" /> Den er også effektiv mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk – [[brunskogsnegl]]. 

På høsten vil grevlingen spise mye før den skal gå i hi for vinteren, og er ofte å se i hager på jakt etter nedfallsfrukt som pærer, epler eller plommer.<ref name=":1" /> Noen grevlinger spiser også korn fra åkere, og kan dermed gjøre skade på avlinger.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://rovdyrsenter.no/fakta-om-rovdyr/om-marfamilien/grevling/|tittel=Grevling|besøksdato=2024-02-09|språk=nb-NO|verk=Besøkssenter rovdyr}}</ref> 
 
Grevling lever i familiegrupper, kalt klaner, som oftest teller mellom tre og ti dyr, men i noen tilfeller mer enn 30 dyr. Klanen holder til i et territorium som dyrene forsvarer mot andre artsfeller. Territoriet blir markert ved duftmarkeringer med sekret fra kjertler som munner ut ved endetarmsåpningen, samt med [[urin]] og [[ekskrement]]er. 

Boligen, som er en underjordisk [[hule]], inneholder et eller flere redekamre, og har ett eller gjerne flere inngangshull. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandings[[skog]], helst med tett [[vegetasjon]]. [[Hi]]et kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og eng eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år.

Grevlingen er hovedsakelig aktiv om natten. Tiden mellom 02.30 og 03.30 er ofte kalt ''grevlingens time'', da det er i dette tidsrommet grevlingen er mest aktiv etter føde. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i [[Norge]], og uteaktiviteten er minimal.

Hunnen er kjønnsmoden i treårsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettårig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet, går det mellom to og åtte måneder før eggene setter seg fast i [[livmor]]en for å utvikles. Dette kalles en [[embryonisk diapause]]. Når eggene har satt seg fast, går det ca. to måneder før ungene fødes. Ungene fødes normalt i [[januar]]&ndash;[[Mars (måned)|mars]] i kull på to&ndash;seks unger.

Påkjørsler er trolig den største dødsårsaken for grevlinger i Norge.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.artsdatabanken.no/Pages/182509/Grevling|tittel=Grevling|besøksdato=2024-02-09|dato=2015-04-09|språk=nb|verk=www.artsdatabanken.no}}</ref> I tillegg er skader fra slåsskamper mellom grevlinger, og å være byttedyr for rovdyr som ulv typiske farer for grevlingen.<ref name=":3" /> 

== Myter om grevling ==
Grevlingen har en del myter forbundet til seg, og mest kjent er myten om at den kan bite bein, og biter til de hører at det knaser.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/sk/skadedyrveilederen/pattedyr-andre/grevling/|tittel=Grevling|besøksdato=2024-02-09|dato=2012-04-20|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Dette er bare en myte, og grevling er ikke farlig for mennesker.<ref name=":4" /><ref name=":3" /> Grevlingen er i utgangspunktet redd for mennesker, og vil trekke seg unna om den føler seg truet.<ref name=":4" /> Den kan flekke tenner dersom den trenges opp i et hjørne.<ref name=":4" /> Den har derimot ikke sterkt nok bitt til å knuse bein.<ref name=":2" /> 

Myten om at grevlingen biter til det knaser stammer fra tiden før [[reformasjonen]], da man drev hijakt med spade og øks.<ref>{{Kilde www|url=https://www.follolandbruk.no/natur-og-vilt/hjorteviltforvaltning/grevling/|tittel=Grevling – Follo landbrukskontor|besøksdato=2024-02-09|språk=nb-NO}}</ref> 

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48078">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48078
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-05
 }}</ref>

<ref name="Abramov (2002)">Abramov, A. V. 2002. Variation of the baculum structure of the palaearctic badger (Carnivora, Mustelidae, ''Meles''). ''Russian Journal of Theriology'' '''1''': 57-60.</ref>

<ref name="Abramov (2003)">Abramov, A. V. 2003. The head colour pattern of the eurasian badgers (Mustelidae, ''Meles''). ''Small Carnivore Conservation'' '''29''': 5-7.</ref>

<ref name="Abramov & Puzachenko (2005)">Abramov, A. V. and Puzachenko, A. Y. 2005. Sexual dimorphism of craniological characters in Eurasian badgers, ''Meles'' spp. (Carnivora, Mustelidae). ''Zoologischer Anzeiger'' '''244''': 11-29.</ref>

<ref name="Bevanger (1990)">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1990 | forfatter = Kjetil Bevanger | artikkel = Grevling | tittel = Norges dyr. Paddedyrene 1. | isbn = 8202123801 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120107575 | side = 178 osv}} </ref>

<ref name="Kranz, Abramov, Herrero & Maran (2016)">Kranz, A., Abramov, A.V., Herrero, J. & Maran, T. 2016. Meles meles. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T29673A45203002. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T29673A45203002.en. Downloaded on 08 May 2020.</ref>

<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7644
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av grevling ''Meles meles'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.fhi.no/artikler/?id=97069 Grevling ''Meles meles''. 2012-04-20. Folkehelseinstituttet.]{{Død lenke}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mårdyr]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Albanias pattedyr]]
[[Kategori:Armenias pattedyr]]
[[Kategori:Aserbajdsjans pattedyr]]
[[Kategori:Belgias pattedyr]]
[[Kategori:Bosnia-Hercegovinas pattedyr]]
[[Kategori:Bulgarias pattedyr]]
[[Kategori:Danmarks pattedyr]]
[[Kategori:Egypts pattedyr]]
[[Kategori:Estlands pattedyr]]
[[Kategori:Finlands pattedyr]]
[[Kategori:Frankrikes pattedyr]]
[[Kategori:Georgias pattedyr]]
[[Kategori:Hellas' pattedyr]]
[[Kategori:Irans pattedyr]]
[[Kategori:Iraks pattedyr]]
[[Kategori:Irlands pattedyr]]
[[Kategori:Israels pattedyr]]
[[Kategori:Italias pattedyr]]
[[Kategori:Jordans pattedyr]]
[[Kategori:Kirgisistans pattedyr]]
[[Kategori:Kroatias pattedyr]]
[[Kategori:Latvias pattedyr]]
[[Kategori:Libanons pattedyr]]
[[Kategori:Litauens pattedyr]]
[[Kategori:Luxembourgs pattedyr]]
[[Kategori:Moldovas pattedyr]]
[[Kategori:Montenegros pattedyr]]
[[Kategori:Nederlands pattedyr]]
[[Kategori:Nord-Makedonias pattedyr]]
[[Kategori:Polens pattedyr]]
[[Kategori:Portugals pattedyr]]
[[Kategori:Romanias pattedyr]]
[[Kategori:Russlands pattedyr]]
[[Kategori:Serbias pattedyr]]
[[Kategori:Slovakias pattedyr]]
[[Kategori:Slovenias pattedyr]]
[[Kategori:Spanias pattedyr]]
[[Kategori:Storbritannias pattedyr]]
[[Kategori:Sveits' pattedyr]]
[[Kategori:Sveriges pattedyr]]
[[Kategori:Syrias pattedyr]]
[[Kategori:Tyrkias pattedyr]]
[[Kategori:Tsjekkias pattedyr]]
[[Kategori:Tysklands pattedyr]]
[[Kategori:Turkmenistans pattedyr]]
[[Kategori:Ukrainas pattedyr]]
[[Kategori:Ungarns pattedyr]]
[[Kategori:Usbekistans pattedyr]]
[[Kategori:Østerrikes pattedyr]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]