Vis kilden til Pelops

[[Fil:Pelops.jpg|thumb|Pelops]]
'''Pelops''' ([[gresk]]:'''Πέλοψ''', fra ''pelios'' («mørk») og ''ops'' («ansikt», «øye»)) var i [[gresk mytologi]] sønn av [[Tantalos]] og [[Dione]]. Han var av [[Frygia|frygisk]] eller [[Lydia|lydisk]] avstamning og dro fra sitt hjemland til [[Hellas]] der han fikk tronen til [[Pisa i Hellas|Pisa]] (eller [[Olympia (Hellas)|Olympia]]) fra kong [[Oenimaos]]. Pelops var kreditert med tallrike barn som han fikk sammen med [[Hippodomeia]], datter til Oenomaos. Pelops' sønner inkluderer [[Pitthevs]], [[Alkathous]], [[Dias]], [[Pleisthenes]], [[Atrevs]], [[Thyestes]], [[Koprevs]] og [[Hippalkimos]]. Pelops og Hippodameia fikk også flere døtre. Noen av dem giftet seg inn i familien til [[Persevs]] som [[Astydameia]] (gift med [[Alkaios]]), [[Nikippe]] (gift med [[Sthenelos]]) og [[Eurydike]] (gift med [[Elektryon]]). Gjennom [[nymfe (mytologi)|nymfen]] [[Axioke]] var Pelops far til [[Khrysippos]].

Pelops' far Tantalos var konge over fjellet [[Sipylos]] i [[Anatolia]]. Tantalos ønsket å ofre til olympierne, kuttet Pelops opp i deler, laget en kjøttgryte og serverte gudene. [[Demeter]] var på den tiden i dyp sorg etter at hennes datter [[Persefone]] var bortført av [[Hades]], og hun aksepterte uten å tenke seg om offeret og spiste den venstre skulderen. De andre gudene merket derimot komplottet og utsatte å spise guttens legeme og gjenopplivet Pelops. Hans skulder ble erstattet av en laget av [[elfenben]] som var laget til ham av [[Hefaistos]]. Etter gjenoppstandelsen ble Pelops vakrere enn før, [[Poseidon]] forelsket seg i ham, tok ham med opp til [[Olympos]] og gjorde ungdommen til hans elsker og lærte ham å kjøre den guddommelige [[stridsvogn (antikken)|stridsvognen]]. Senere kastet [[Zevs]] Pelops ut fra Olympos i sinne over at hans far Tantolos hadde stjålet gudenes mat, gitt det til sine undersåtter på jorden og avslørt gudenes hemmeligheter.

Pelops var nå en mann, og han ønsket å gifte seg med Hippodameia. Kong Oenamaos av Pisa eller Olympia, hennes far, hadde drept tretten friere etter å ha slått dem i [[stridsvognskappløp]]. Han gjorde dette fordi han elsket henne selv eller, alternativt, fordi en profeti hevdet at han ville bli drept av sin svigersønn. Pelops kom for å be om hennes hånd og gjorde seg klar til å kappkjøre med Oenomaos. Han var bekymret for å tape og gikk til kysten og kalte på Poseidon, hans tidligere elsker. Han minnet Poseidon om deres kjærlighet («[[Afrodite]]s søte gaver») og ba Poseidon om hjelp. Smilende lot Poseidon en stridsvogn trukket av bevingede hester dukke opp. Han var fremdeles usikker på seg selv og Pelops (alternativt Hippodameia selv) overbeviste Oenomaos' stridsvognfører, [[Myrtilos]], en av [[Hermes]]' sønner til å hjelpe ham med å vinne, ved å love ham halvparten av Oenomaos' kongedømme og den første natten til sengs med Hippodameia.

Natten før kappløpet, mens Myrtilos satte sammen stridsvognen, erstattet han bronsesplinten som festet hjulene til akslingen med en falsk av bievoks. Løpet startet og pågikk en lang stund. Men akkurat idet Oenomaos var i ferd med å ta igjen Pelops og gjorde seg klar til å drepe ham også, fløy hjulene av og stridsvognen brøt sammen. Myrtilos overlevde, men Oenomaos ble dratt i døden av hestene sine. Pelops drepte så Myrtilos fordi han hadde forsøkt å voldta Hippodameia. Idet Myrtilos døde, forbannet han Pelops for hans forræderi. Dette var kilden for forbannelsen som ødela hans familie og hjemsøkte Pelops barn, barnebarn og oldebarn inkludert Atrevs, Thyestes, [[Agamemnon]], [[Menelaos]] og [[Orestes (mytologi)|Orestes]].

Pelops kontrollerte snart hele [[Peloponnes]] (som betyr «Pelops' øy»). Under [[trojanerkrigen]] ble benene til Pelops ført til [[Troja]] av grekerne fordi den trojanske profeten [[Helenos]] hevdet at de ville kunne vinne dersom de gjorde dette.

==Litteratur==
*Leo Bloch: «Pelops». I: Wilhelm Heinrich Roscher (utg.): ''Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie''. Band 3,2, Leipzig 1909, sp. 1866–1875 (Digitalisat).
*Friedrich Ritschl: ''Kleine philologische Schriften''. Bd. 1. Leipzig 1866, S. 795ff. (Google Books).
*Jan Stenger: «Pelops» 1. I: ''Der Neue Pauly'' (DNP). Band 9, Metzler, Stuttgart 2000, ISBN 3-476-01479-7, sp. 509 f.
*Ismène Triantis: «Pelops». I: ''Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae'' (LIMC). Band VII, Zürich/München 1994, s. 282–287.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]