Redigerer Otto von Bismarck

{{Infoboks politiker}}
'''Otto Eduard Leopold von Bismarck''' (født [[1. april]] [[1815]] i [[Schönhausen]], død [[30. juli]] [[1898]] i [[Friedrichsruh]]) var en [[Tyskland|tysk]] politiker som var [[Tysklands kanslere|kansler]] fra 1871 til 1890. Som [[ministerpresident]] i [[Preussen|Kongeriket Preussen]] forente han [[Tyskland]] blant annet gjennom krigene mot [[Andre slesvigske krig|Danmark 1864]], [[Den østerriksk-prøyssiske krig|Østerrike 1866]] og [[Den fransk-tyske krig|Frankrike 1870/71]]. Han ble den første [[Tysklands kanslere|kansler]] i [[Det tyske keiserrike]] og ledet [[Otto von Bismarcks regjering|regjeringen fra 1871 til 1890]].

Som en konservativ og aristokratisk politiker kjempet han imot fremveksten av [[sosialdemokrati]]et i [[1880-årene]], ved blant annet å innføre [[sosialistloven]]. Samtidig kom han arbeiderne i møte med omfattende sosiale reformer som la grunnlaget for den moderne [[velferdsstat]]en. Han var en forsiktig utenrikspolitiker som etter Tysklands samling arbeidet for å opprettholde fred på det europeiske kontinentet. Bismarck ble kjent som «jernkansleren».

Han var fyrste av Bismarck-Schönhausen og hertug av [[Hertugdømmet Lauenburg|Lauenburg]].

== Tidlige år ==
=== Bakgrunn og skolegang ===
Otto von Bismarck ble født på [[Schloss Schönhausen (Altmark)|Schloss Schönhausen]] nær [[Elben]] ved [[Stendal]] i den daværende [[Provinsen Sachsen]]. Han ble født som det fjerde av seks barn etter [[rittmester]] ''Karl Wilhelm Ferdinand von Bismarck'' (1771–1845) og hans hustru ''Luise Wilhelmine,'' født ''Mencken'' (1789–1839). I tillegg til Otto overlevde hans eldre bror Bernhard (1810–1893) og hans yngre søster Malwine (1827–1908) de første barneårene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/otto-bismarck|tittel=Otto von Bismarck 1815–1898|besøksdato=2019-03-08|forfattere=Dorlis Blume|dato=14. september 2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref>

I 1821 begynte han på Plamannschen Lehranstalt i Wilhelmstrasse i Berlin. Fra 1827 til 1830 gikk han på Friedrich-Wilhelm-Gymnasium i Berlin. I 1830 fullførte han gymnasiet på Gymnasium zum Grauen Kloster, også det i Berlin.<ref name=":0" />

Etter gymnaset ([[abitur]]) immatrikulerte han seg ved Universität Göttingen som student i jus og statsvitenskap. Der gikk han også inn i studentforeningen Hannovera. Senere skrøt han over å ha deltatt i 28 [[Mensur (fekting)|mensurer]] og «alltid kommet godt fra det». I september 1833 gikk han over til universitetet i Berlin. Samme år ble han også dømt til et opphold i [[Arrestlokale|studentkasjotten]] (Karzer) for å ha vært tilstede ved en duell.<ref name=":0" />

=== Avbrutt karrière som embetsmann ===
Etter den første juridisk statseksamen i Berlin i 1835 begynte han inn i lærestillingen som ''Regierungssreferendar'' i regjeringskontorene i [[Aachen]]. Han kjedet seg imidlertid, og dro på ulovlig ferie i månedsvis. Da han kom tilbake i Aachen ble han oppsagt. Bismarck fortsatt tiden som referendar i Potsdam.<ref name=":0" />

I 1838 avbrøt han igjen sin juridiske lærestilling og meldte seg frivillig til militærtjeneste i ett år. Bismarcks mor døde 1. januar 1838. Samme år overtok han sammen med sin bror godsene i [[Kniephof]], Külz og Jarchelin i [[Pommern]]. 

Bismarck gjorde i 1844 et siste forsøk på å fullføre læretiden som referendar, men ga opp allerede etter to uker. Dermed var hans karrière som embetsmann endelig avsluttet.<ref name=":0" />

== Tidlig politisk karrière ==
Han ble i 1845 innvalgt som medlem av landdagen i Provinz Pommern. Det samme året døde hans far. Året etter overtok han etter sin far [[Schloss Schönhausen (Altmark)|Schloss Schönhausen]]. Høsten ble han 1846 utnevnt som ansvarlig for [[Dike|dikene]] (Deichhauptmann) på Elbens høyre bredd i [[Jerichow]].<ref name=":0" />

I mai 1847 ble han valgt som medlem av landdagen i Preussen. Det gikk tydelig frem av Otto von Bismarcks taler at han stilte seg negativ til den borgerlige [[Liberalisme|liberalismen]]. Det samme året giftet han seg med [[Johanna von Puttkamer]], og sammen fikk de tre barn: Marie (1848–1926), [[Herbert von Bismarck|Herbert]] (1849–1904) og Wilhelm (1852–1901).<ref name=":0" />

[[Revolusjonen i Tyskland i 1848|Den tyske revolusjonen]] mislyktes i 1848. Bismarck deltok ved opprettelsen av en ny avis kalt ''[[Neue Preussische Zeitung|Neue Preußische Zeitung]].'' Avisen hadde jernkorset i sin logo, og gikk snart under navnet ''Kreuzzeitung'' (korsavisen). Han deltok i 1848 også i det såkalte ''Junkerparlamentet'' i Berlin, en samling av konservative grunneiere som gjorde felles sak i ønsket om å verne om eiendomsretten.<ref name=":0" />

Bismarck ble i 1849 valgt inn i [[Preußisches Abgeordnetenhaus|Preussisches Abgeordnetenhaus]]. Han representerte Preussen i forbundsdagen i Frankfurt am Main (som Geheimer Legationsrat). Hans fremste mål var å oppnå en likestilling mellom Preussen og Østerrike, innenfor rammen av [[Det tyske forbund|Deutscher Bund]] (1815–1866).<ref name=":0" />

[[Georg von Vincke]] og Otto von Bismarck gjennomførte i 1854 en pistolduell som endte uten spill av blod. Duellen hadde sitt utgangspunkt i en diskusjon om den tyske tollpolitikken.<ref name=":0" />

Han var fra 1859 til 1862 [[sendemann]] (Gesandter) i [[St. Petersburg]]. I mars 1862 overtok han samme stilling i [[Paris]] og ble der til september samme år.<ref name=":0" />

== Ministerpresident i Preussen ==
[[Fil:Otto von Bismarck by N.Repik.jpg|thumb|upright|Portrett av Otto von Bismarck. N.Repik|alt=]]
=== «Eisen und Blut» («jern og blod») ===
I 1862 ble han av [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] utnevnt til midlertidig [[ministerpresident]] i Preussen, i påvente av en løsning av striden om hærreformen mellom konge og parlament. Tvisten var av forfatningsrettslig karakter, og dreide seg om maktfordelingen mellom monark og parlament.<ref name=":0" />

I september 1862 forsøkte Bismarck å bevege parlamentet til et utenrikspolitisk samarbeid. Bismarck uttalte blant annet at de store spørsmål aldri var blitt avgjort gjennom majoritetsbeslutninger. Dette var en feilslutning som var trukket av politikerne i 1848 og 1849, mente han. Dette var perioden da [[Frankfurtparlamentet]] var i virksomhet. Tvert i mot ble slike beslutninger hevdet Bismarck, alltid gjennomført ved «jern og blod» («Eisen und Blut»). Uttalelsen bidro til at mistroen mot ham vokste blant parlamentets medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/otto-bismarck|tittel=Otto von Bismarck 1815–1898|besøksdato=2019-03-08|forfattere=Dorlis Blume|dato=2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=Nicht durch Reden und Majoritätsbeschlüsse werden die großen Fragen der Zeit entschiedenen - das ist der große Fehler von 1848 und 1849 gewesen - sondern durch Eisen und Blut}}</ref>

Den 8. oktober 1862 ble Otto von Bismarck varig utnevnt som ministerpresident og utenriksminister i Preussen.<ref name=":0" />

I 1863 inngikk Bismarck den såkalte Alvensleben-konvensjonen med Russland. Konvensjonen som var oppkalt etter den prøyssiske sjefsforhandler [[Gustav von Alvensleben]], sikret prøyssisk nøytralitet i Russlands bekjempelse av [[Januaroppstanden|oppstanden i Polen dette året]]. For Preussen betydde avtalen at Russland viste tilbakeholdenhet overfor Preussens handlinger i årene som fulgte.<ref name=":0" />

Bismarck forhandlet deretter i mai 1863 hemmelig med lederen av [[Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein]] [[Ferdinand Lassalle]], om et mulig samarbeid med arbeiderbevegelsen, mot den liberale opposisjon i parlamentet, [[Preußisches Abgeordnetenhaus]].<ref name=":0" />

=== Andre slesvigske krig 1864 ===
[[Tysklands samling|Samlingen av Tyskland]] som til slutt førte til [[Det tyske keiserrike|Det tyske keiserriket]], knyttes gjerne opp mot de såkalte «samlingskrigene» (tysk: ''Einigungskriege''). Det dreide seg om krigene mot [[Andre slesvigske krig|Danmark 1864]], [[Den østerriksk-prøyssiske krig|Østerrike 1866]] og [[Den fransk-tyske krig|Frankrike 1870/71]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/otto-bismarck|tittel=Otto von Bismarck 1815–1898|besøksdato=2019-03-10|forfattere=Dorlis Blume|dato=14. september 2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=Vorrangige Ziele Bismarcks bleiben die Erringung und der Ausbau einer preußischen Vormachtstellung in Deutschland und Europa. Die im Nachhinein "Einigungskriege" genannten Kriege gegen Dänemark 1864, Österreich 1866 und Frankreich 1870/71 sind in diesem Sinne das Mittel, einen kleindeutschen bzw. großpreußischen Nationalstaat ohne Österreich zu verwirklichen.}}</ref>

Hertugdømmene Slesvig og Holstein sto i [[personalunion]] med Danmark. Både Slesvig og særlig Holstein hadde en betydelig tyskspråklig befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscherbund/schleswigholstein|tittel=Die Schleswig-Holstein-Frage von 1864|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Arnulf Scriba|dato=6. september 2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref> Det var Bismarcks ambisjon å innlemme Slesvig og Holstein i Preussen. Da danskene vedtok [[novemberforfatningen]] i 1863, provoserte dette Berlin og Wien sterkt. Den [[andre slesvigske krig]] ble innledet 1. februar 1864 ved at tyskerne krysset elven [[Eider]].<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscherbund/krieg|tittel=Der Deutsch-Dänische Krieg 1864|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Arnulf Scriba|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=|sitat=}}</ref>

I august 1864 vedtok Preussen og Østerrike i Gastein en oppdeling av Slesvig-Holstein.<ref name=":02" />

Otto von Bismark ble i september 1865 utnevnt som tysk greve.<ref name=":0" />

=== Den tyske krig 1866 ===
Uløste konflikter mellom Preussen og Østerrike og Bismarcks ambisjoner om prøyssisk lederskap i det tyske området, pekte videre mot [[den tyske krig]] i 1866. Bismarck ønsket en [[Den lilletyske løsning|lille-tysk]] henholdsvis en stor-prøyssisk løsning. I [[slaget ved Königgrätz]] 3. juli 1866, annekterte Bismarck [[Hannover (stat)|Hannover]], [[Hessen-Kassel]], [[Hertugdømmet Nassau]] og [[Frankfurt am Main]]. [[Det nordtyske forbund]] var etablert, i første omgang som et militærforbund.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscherbund/norddeutschebund|tittel=Der Norddeutsche Bund|besøksdato=2019-03-09|forfattere=Johannes Leicht|dato=2010|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref> Østerrike var presset ut av Tyskland.<ref name=":0" />
Den 12. februar 1867 ble det i de 22 medlemsstatene av militærforbundet avholdt like, alminnelige og direkte valg for den nordtyske, konstituerende riksdagen. Den 16. april 1867 ble konstitusjonen vedtatt med 230 mot 53 stemmer.<ref name=":1" />

=== Den fransk-tyske krig 1870/71 ===
[[Fil:Reichsgründung1871-AW.jpg|thumb|Proklamasjonen av det Det tyske riket i Versailles. Bismarck (i hvitt) ble etter dette feiret som nasjonalhelt.|alt=]]

[[Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen]] ga 2. juli 1870 avkall på tilbudet om å bli konge over Spania. Dette var i samsvar med Frankrikes ønsker, da de anså en slik spansk-tysk allianse som en trussel mot sitt hegemoni. Frankrike gikk ett skritt videre, og ville tilføye Preussen et diplomatisk nederlag. Franskmennene krevde at [[Hohenzollern|hohenzollerne]] også for all fremtid skulle gi avkall på den spanske tronen. Dette avslo den tyske kongen [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] overfor den franske ambassadøren. Bismarck omformulerte og skjerpet den tyske kongens svar i den såkalte [[Emsdepesjen|Emsdepeschen]], og sendte den til pressen. Frankrike tok svaret som en provokasjon, og besvarte det 19. juli 1870 med en krigserklæring. [[Den fransk-tyske krig]] var dermed igang.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022605011|tittel=Realpolitikkens tidsalder 1850–1870|forfatter=Myhrvold, Jul|forlag=Tanum-Nordli|isbn=8251803160|utgivelsessted=Oslo|side=48|utgivelsesår=1975}}</ref> 

De sørtyske statene sluttet seg straks til Det nordtyske forbund. De tyske troppene gikk over Rhinen før franskmennene var ferdig mobilisert. Etter en og en halv måned led Frankrike det endelige nederlag etter [[Slaget ved Sedan|slaget ved Sedan]], der keiser [[Napoleon III av Frankrike]] ble tatt til fange.<ref name=":2" />

=== Attentatet i 1866 ===
[[Ferdinand Cohen-Blind]], var stesønn til en av de revolusjonære fra 1848. Den 7. mai 1866 rettet han en pistol mot Bismarck som en protest mot Bismarcks antiliberale politikk. Ingen av de tre første skuddene som ble avfyrt, medførte skade. Da Bismarck selv gikk løs på attentatmannen, ble det avfyrt ytterligere to skudd, men disse prellet av på Bismarcks ribben. At det gikk bra for Bismarck, tok han selv som et godt omen for sin politikk.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www1.wdr.de/stichtag/stichtag2196.html|tittel=07. Mai 1866: Attentat auf Otto von Bismarck|besøksdato=2019-03-18|dato=2006-05-07|språk=de|verk=www1.wdr.de}}</ref>

== Rikskansler ==
[[Fil:Otto von Bismarck.jpg|Bismarck i 1875|thumb]]

Etter opprettelsen av [[Det tyske keiserrike]] ble Bismarck opphøyet i den arvelige fyrstestand. Som anerkjennelse mottok han fra keiser Vilhelm I området Sachsenwald ved [[Friedrichsruh slott|Friedrichsruh]], i [[Hertugdømmet Lauenburg|hertugdømmet Lauenburg]]. Hans politiske tittel i keiserriket ble [[Tysklands kanslere|kansler]], men han beholdt også vervene som ministerpresident og utenriksminister i Preussen.<ref name=":0" />

Det nye tyske keiserriket som oppstod etter [[Den fransk-prøyssiske krig|den tysk-franske krigen]] i 1870-71 var en union av 25 tyske stater av ulik størrelse og med ulike regjeringsformer, og et administrativt territorium, det såkalte Reichsland som bestod av [[Alsace]] og [[Lorraine]] og ble styrt av en generalguvernør.

Utenrikspolitisk arbeidet han for å opprettholde fred med de europeiske stormaktene Frankrike, Østerrike og Russland. Han var redd for krig, siden Tyskland lå midt i Europa. 

=== «Kulturkampf» ===
Flere europeiske stater kom mot slutten av 1800-tallet i konflikt med den katolske kirken, som de anså som en trussel mot statens autonomi. Bismarck ville skille kirke og stat, og anså [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]] som representant for katolisismen i Tysklands politiske liv. Han inngikk allianse med statsledelsen i katolske land som Polen, Østerrike og Frankrike, og dessuten med likesinnede i Bayern, i kamp mot «riksfienden», den katolske kirke. I tillegg kom trolig at Bismarck vurderte [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] med sitt brede rekrutteringsgrunnlag, som en sterk motstander i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/innenpolitik/kulturkampf|tittel=Der "Kulturkampf"|besøksdato=2019-03-10|forfattere=Johannes Leicht|dato=2005|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=Anspielend auf die herbe Niederlage Bismarcks im "Kulturkampf" hieß es später im Volksmund, der Reichskanzler habe sich "am Weihwasser die Finger verbrannt".}}</ref> 

Bismarcks strid med den katolske kirke besto av vedtakelsen av en rekke lover som begrenset kirkens makt i samfunnet. Videre ble landets ambassadør til [[Den hellige stol]] tilbakekalt. Striden ble i samtiden kalt «[[Kulturkampf]]» («kulturkamp»). Bismarcks kamp mot kirken styrket imidlertid den indre solidaritet blant katolikkene i landet, og identifikasjonen med paven. Ved valgene til [[Riksdagsvalget i Tyskland 1877|Riksdagen i 1877]] og [[Riksdagsvalget i Tyskland 1878|i 1878]] ble sentrumspartiet nest størst. Bismarck tapte kulturkampen, og i 1887 erklærte paven at striden mellom keiserriket og kirken var over. Bismarck hadde gått hardt ut i 1872 ved å erklære at noen «[[Kanossagang]]», ble ikke aktuelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/innenpolitik/kulturkampf|tittel=Der "Kulturkampf"|besøksdato=2019-03-10|forfattere=Dorlis Blume|dato=14. september 2014|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=«Seien Sie außer Sorge: Nach Canossa gehen wir nicht..»}}</ref> Etter at tapet var et faktum, ble det på folkemunne hevdet at «Bismarck hadde brent fingrene sine i vievannet».<ref name=":3" />

=== Sosialdemokratiet ===
For å bekjempe sosialdemokratene innførte han en rekke sosiale reformer for å komme arbeiderklassen i møte. I 1878 fikk han således vedtatt en mindre arbeidervernlov («Arbeiterschutz-Novelle») og oppretter statlig arbeidstilsyn («Fabrikinspektoren») med fabrikkene. Dette er begynnelsen på Bismarcks oppbygning av det statlige sosial- og velferdssystemet. Formålet er å fjerne grunnlaget for sosialdemokratene. Deretter fulgte lover som i sine grunnprinsipper fortsatt i 2019 gjelder. Det dreide seg om lover for sykeforsikring (1883), ulykkesforsikring (1884) og invaliditets- og aldersforsikring (1889). I oktober 1878 fikk han dessuten vedtatt et forbud mot det sosialdemokratiske partiet, den såkalte [[sosialistloven]].<ref name=":0" /> 

Bismarck var velorientert om europeisk utenrikspolitikk, og sto blant annet for det såkalte [[Kissingen-diktatet]] fra 1877 som skapte ro på [[Balkan]] i mange år fremover. 

=== Vilhelm II bestiger tronen ===
[[Fil:PSM V85 D618 Dropping the pilot bismarck.png|miniatyr|[[John Bernard Partridge]]: Losen Bismarck går av borde.]]
[[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] som var sønnesønn av [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]], besteg tronen 15. juni 1888. Vilhelm II var i motsetning til sin bestefar ikke uten videre villig til å innordne seg viljen til rikskansler Bismarck.<ref name=":0" />

Da Vilhelm II uten Bismarcks medvirkning begynte å legge planer for en egen sosialpolitikk og arbeidervern, samtidig som Bismarcks forslag om å videreføre sosialistloven ble nedstemt, gikk Bismarck av som handelsminister i januar 1890.<ref name=":0" />

I [[Riksdagsvalget i Tyskland 1890|riksdagsvalget 20. februar 1890]] gjorde både [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] et godt valg, med henholdsvis 18,6 og 19,7 % av stemmene. Valgordningen gjorde at sentrumspartiet ble riksdagens største parti.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/bestand/objekt/reichstagswahl-20-februar-1890.html|tittel=Ergebnis der Reichstagswahl am 20. Februar 1890|besøksdato=2019-03-14|forfattere=|dato=|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=|sitat=}}</ref> Valget ga en riksdag som Bismarck i det hele tatt ikke kunne kontrollere. Bismarck innså at noe måtte gjøres, og var sikker på at dersom han skapte en stor konstitusjonell krise ville keiseren vende seg til ham, for bare Bismarck var brutal og handlekraftig og fantasifull nok til å skjære gjennom. Keiseren fikk nyss i disse planene.{{Trenger referanse}} 

Keiseren ville avholde en internasjonal arbeiderkonferanse. Bismarck prøvde å torpedere dette, og prøvde å overtale den franske regjeringen til ikke å delta. Bismarck forbød ministrene å ha kontakt med keiseren uten Bismarcks tillatelse, i tråd med en kabinettsordre fra 1852, siden han var redd for at de kunne prøve å komme frem til andre løsninger enn dem Bismarck ønsket. Keiseren klandret Bismarck for å sette opp barrierer mellom keiseren og ministrene, og for å diskutere arrangementer i Riksdagen med Sentrumspartiet uten keiserens viten. Han klandret også Bismarck for å ha latt være å informere ham om det vanskelige forholdet mellom [[Russland]] og [[Tyskland]]. 

Dagen etter fikk Bismarck beskjed gjennom general von Hahnke, leder for det militære kabinettet, om at keiseren ventet at Bismarck umiddelbart gjorde det klart at ministrene kunne ha direkte kontakt med keiseren uten Bismarcks godkjennelse. Både lederen for generalstaben og det militære kabinettet ba keiseren om å avskjedige Bismarck. Bismarck ventet i fire dager før han søkte om avskjed.

== Siste leveår ==
I 1891 ble Bismarck valgt inn i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]], i et suppleringsvalg. Bismarck ble valgt for Det nasjonalliberale parti, men møtte likevel aldri i Riksdagen. Han satte stor pris på den oppsikt som hans inntreden i parlamentet fikk.<ref name=":0" />

Keiser Vilhelm II fjernet i 1892 alle Bismarcks muligheter til å holde kontakt med alle offisielle kontakter. Dette vakte stor offentlig bestyrtelse og det dannet seg snart en begynnende dyrkelse av Bismarck som «riksgrunnleggeren».<ref name=":0" />

I 1895 hadde kritikken mot Bismarck økt i det politiske miljøet. Det medførte at Riksdagen 23. mars 1895 vedtok ikke å sende lykkeønskninger til hans 80-årsdag. Samtidig nådde Bismarckdyrkelsen forøvrig i det tyske samfunnet, et foreløpig høydepunkt. Til hans fødselsdag 1. april, utnevnte mer enn 450 byer Bismarck som æresborger. Postkontoret i Friedrichsruh mottok {{formatnum:9875}} telegrammer og ca. {{formatnum:450000}} brev. Flere tusen mennesker møtte opp foran Bismarcks hjem for å gratulere ham med dagen.<ref name=":0" />

Han døde i 1898 i [[Friedrichsruh]]. Nyheten om Bismarcks død fylte avisene, og i en hel uke trengte denne begivenhet [[Den spansk-amerikanske krigen|den spansk-amerikanske krig]] helt i bakgrunnen. Familien avslo tilbudet fra Vilhelm II om å overføre liket til Berlin, og han ble begravet i [[Bismarck-mausoleet]] i Friedrichsruh.<ref name=":0" />

Bismarck hadde brukt sine siste leveår på å skrive sine memoarer, ''Gedanken und Erinnerungen'' (tanker og erindringer). I november 1898 utkom to av bindene og ble solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Det tredje bindet, som blant annet skildret Vilhelm IIs avskjed av Bismarck, ble ikke tillatt solgt før i 1919, da [[Hohenzollern|hohenzollerne]] fratrådte den tyske keisertronen.<ref name=":0" />

== Utmerkelser ==
<!--{{Wikidata-norsk|egenskap|referanser|linket|P166|Punc=.}}.-->
{{Wikidata-norsk|egenskaper|linket|referanser|kvalifikatorer|Q94145|Q570614|P166}}
[[Fil:Felix Ehrlich - Otto von Bismarck 1914.jpg|mini|Bismarck-portrett av Felix Ehrlich]]
Bismarck ble tildelt en lang rekke medaljer, ordener og andre utmerkelser, de fleste av dem til å bæres..<ref>Ludwig Arndt og Nikolaj Müller-Wusterwit: ''Die Orden und Ehrenzeichen des Reichskanzlers Fürst Otto von Bismarck'', Offenbach: Edition Graf Klenau, 2008.</ref> 

Ordens- og medaljespennen som er bevart i [[Bismarck-Museum Friedrichsruh]] inneholder imidlertid ti utmerkelser, for det meste medaljer: [[Jernkorset]] av 2. klasse (Preussen), ridderkors med sverd av [[Königlicher Hausorden von Hohenzollern]], [[Rettungsmedaille am Band (Preussen)|Verdienstehrenzeichen für Rettung aus Gefahr]] (Preussen), [[Landwehr-Dienstauszeichnung]] (Preussen), Kriegsdenkmünze für Kämpfer 1870/1871 (Tyskland), [[Erinnerungskreuz 1866 für Königgrätz]] (Preussen), [[Kriegs-Denkmünze für Kämpfer 1864]](Preussen), Kroningsmedaljen i gull 1861 (Preussen), [[Militärverdienstkreuz]] (Mecklenburg-Schwerin) og Militärverdienstmedaille 1870/1871 (Schaumburg-Lippe).<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 256–257.</ref>

Videre mottok Bismarck æresmedaljer som ikke var ment til å bæres, som seiersmedaljen for seieren i 1866,<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 150.</ref> æresmedalje for generaler for krigen 1870–1871,<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 201.</ref> og en praktmedalje fra Hamburgs senat i anledning 70-årsdagen.<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 247.</ref> Æresbevisninger kunne også ta andre former enn bærbare utmerkelsestegn. Bismarck mottok et prydskrin laget av juvelerfirmaet Fabergé med bilde av tsaren fra Russlands keiser,<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 181.</ref> er æressverd fra Japans keiser,<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 185.</ref> og et portrett av sjahen med briljanter fra Persias hersker.<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 191.</ref>

Oversikten over bærbare ordener og medaljer nedenfor er inndelt etter tildelingsland.<ref>Jf. oversikten i Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 12–15.</ref> [[Liberia]]s president henvendte seg med ønske om å tildele Bismarck [[Den afrikanske frigjøringsordenen]], men henvendelsen ser ikke ut til å ha blitt besvart.<ref>Arndt og Müller-Wusterwit 2008, s. 218.</ref> Denne ordenen er ikke tatt med på listen under.

==== Preussen og Det tyske keiserrike (kronologisk) ====
* [[Fil:Ribbon bar of Lifesaving Medal (Prussia).svg|50px]] [[Rettungsmedaille am Band (Preussen)|Verdienstehrenzeichen für Rettung aus Gefahr]], Preussen, 1842
* [[Fil:D-PRU Hohenzollern Order BAR.svg|50px]] ridderkors av [[Königlicher Hausorden von Hohenzollern]], Preussen, 1851
* [[Fil:Order of St John (UK) ribbon plain -vector.svg|50px]] Kreuz der Ehrenritter des Johanniter-Orden, Preussen, 1852
* [[Fil:PRU Roter Adlerorden BAR.svg|50px]] 4. klasse av [[Den røde ørns orden]], Preussen, 1852
* [[Fil:PRU Roter Adlerorden BAR.svg|50px]] 3. klasse med sløyfe av [[Den røde ørns orden]], Preussen, 1853
* [[Fil:Missouri State Emergency Duty Ribbon.svg|50px]] [[Landwehr-Dienstauszeichnung]], Preussen, 1854
* [[Fil:PRU Roter Adlerorden BAR.svg|50px]] 2. klasse med eikeløv av [[Den røde ørns orden]], Preussen, 1856
* [[Fil:Order of St Giovanni of Gerusalem-Brandenburg BAR.jpg|50px]] Kreuz der Rechtsritter des Johanniter-Orden, Preussen, 1858
* [[Fil:PRU Roter Adlerorden BAR.svg|50px]] 2. klasse med eikeløv og stjerne av [[Den røde ørns orden]], Preussen, 1856
* [[Fil:OR-RR.jpg|50px]] Kroningsmedaljen i gull, Preussen, 1862
* [[Fil:PRU Roter Adlerorden BAR.svg|50px]] 1. klasse med eikeløv av [[Den røde ørns orden]], Preussen, 1862
* [[Fil:PRU Roter Adlerorden BAR.svg|50px]] storkors med eikeløv av [[Den røde ørns orden]], Preussen, 1863
* [[Fil:Order of the Black Eagle - Ribbon bar.svg|50px]] [[Den sorte ørns orden|Den svarte ørns orden]], Preussen, 1864
* [[Kriegs-Denkmünze für Kämpfer 1864]], Preussen, 1864
* [[Fil:Order of the Black Eagle - Ribbon bar.svg|50px]] ordenskjede av [[Den sorte ørns orden|Den svarte ørns orden]], Preussen, 1865
* [[Fil:D-PRU Royal Hohenzollern Order swords war-ribbon BAR.svg|50px]] storoffiser med sverd og stjerne av [[Königlicher Hausorden von Hohenzollern|Hohenzollerns husorden]], Preussen, 1866
* [[Fil:D-PRU Erinnerungskreuz fur 1866 Kampferband.png|50px]] [[Erinnerungskreuz 1866 für Königgrätz]], Preussen, 1867
* [[Fil:Order of St John (UK) ribbon plain -vector.svg|50px]] Kreuz der Ehren-Kommendatoren des Johanniter-Orden, Preussen, 1868
* [[Fil:D-PRU EK 1914 2 Klasse BAR.svg|50px]] [[Jernkorset]] av 2. klasse, Preussen, 1870
* [[Fil:D-PRU EK 1914 2 Klasse BAR.svg|50px]] [[Jernkorset]] av 1. klasse, Preussen, 1870
* [[Fil:War Commemorative Medal of 1870-1871.jpg|50px]] Kriegsdenkmünze für Kämpfer 1870/1871, Tyskland, 1871
* [[Fil:Order of the Black Eagle - Ribbon bar.svg|50px]] [[Den sorte ørns orden|Den svarte ørns orden]] med briljanter, Preussen, 1872
* [[Fil:D-PRU Royal Hohenzollern Order swords war-ribbon BAR.svg|50px]] storkommandør med sverd og stjerne av [[Königlicher Hausorden von Hohenzollern|Hohenzollerns husorden]] med briljanter, Preussen, 1873
* [[Fil:PRU Roter Adlerorden BAR.svg|50px]] storkors med eikeløv, krone, septer og sverd av [[Den røde ørns orden]], Preussen, 1878
* [[Fil:D-PRU Pour le Merite 2 BAR.svg|50px]] [[Pour le Mérite]] med eikeløv, Preussen, 1884
* [[Wilhelmsordenen]], Preussen, 1896
* [[Fil:D-PRU Pour le Merite 1 BAR.svg|50px]] [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]], Preussen, 1896

==== Andre tyske stater (kronologisk) ==== 
* [[Fil:Großherzoglich Hessischer Verdienstorden - ribbon bar.png|50px]] [[Philipp den edelmodiges orden]], Hessen-Darmstadt, 1855
* [[Fil:UK Royal Guelphic Order ribbon.svg|50px]] storkors av [[Guelferordenen]], Hannover, 1857
* [[Fil:D-ANH-Order Albert Bear BAR.png|50px]] storkors av [[Albrecht Bjørns orden]], Anhalt, 1862
* [[Fil:House Order of the Golden Lion - Knight (Hesse-Kassel) - ribbon bar.png|50px]] [[Den gylne løves husorden]], Hessen-Kassel, 1865
* [[Fil:1000px Ribbon of the House Order of the Wendish Crown.svg|50px]] storkors av [[Den wendiske krones husorden|Den vendiske krones husorden]], Mecklenburg-Schwerin, 1865
* [[Fil:DE-BY Orden des Heiligen Hubertus BAR.svg|50px]] [[Hubertusordenen]], Bayern, 1866
* [[Fil:Order of the White Falcon - Ribbon bar.svg|50px]] [[Den hvite falks husorden]], Sachsen-Weimar, 1866
* [[Fil:D-SAX Sachsen-Ernestinischer Hausorden BAR.svg|50px]] storkors med kjede av [[Den sachsisk-ernestinske husorden]], Sachsen-Altenburg og Sachsen-Coburg-Gotha
* [[Fil:OLD Order of Peter Frederick Louis ribbon.svg|50px]] storkors med gullkrone og sverd av [[Den oldenburgske hus- og fortjenstorden]], Oldenburg, 1866
* [[Fil:D-HAN-B-Order Henry Lion BAR.png|50px]] storkors av [[Henrik Løves orden]], Braunschweig, 1867
* [[Fil:SAX Order of the Rue Crown ribbon.svg|50px]] [[Rutekronens husorden]], Sachsen, 1868
* [[Fil:BAD Order of Fidelity ribbon.svg|50px]] [[Trohetens husorden]], Baden, 1869
* [[Militärverdienstkreuz]], Mecklenburg-Schwerin, 1870
* [[Fil:680px Knight Order of the Crown Württemberg.svg|50px]] storkors med briljanter av [[Den württembergske kroneorden]], Würtemmberg, 1871
* [[Fil:Ludwig Order (Hesse) - ribbon bar.png|50px]] storkors av [[Ludvigsordenen (Hessen)|Ludvigsordenen]], Hessen-Darmstadt, 1871
* [[Fil:DE-BY Orden des Heiligen Hubertus BAR.svg|50px]] stjerne til [[Hubertusordenen]], Bayern, 1871
* [[Fil:BAD Order of Fidelity ribbon.svg|50px]] [[Trohetens husorden]] med gullkjede og briljanter, Baden, 1871
* Militärverdienstmedaille 1870/1871, Schaumburg-Lippe, 1871
* [[Fil:SAX Order of the Rue Crown ribbon.svg|50px]] [[Rutekronens husorden]] med briljanter, Sachsen, 1885
* [[Fil:Order of the White Falcon - Ribbon bar.svg|50px]] [[Den hvite falks husorden]] med briljanter, Sachsen-Weimar, 1866

==== Andre land (kronologisk) ==== 
* [[Fil:Order of Dannebrog ribbon.svg|50px]] storkors av [[Dannebrogordenen]], Danmark, 1852
* [[Fil:Ord.CoronaFerrea - GC.png|50px]] 1. klasse av [[Jernkroneordenen]], Østerrike, 1853
* [[Fil:LUX Order of the Oak Crown - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors av [[Eikekroneordenen]], Luxembourg, 1857
* [[Fil:Order of Saint Anna ribbon bar.svg|50px]] 1. klasse med krone av [[Sankta Annas orden]], Russland, 1857
* [[Fil:RUS Imperial Order of the White Eagle ribbon.svg|50px]] [[Den hvite ørns orden]], Russland, 1859
* [[Fil:RUS Order of St. Alexander Nevsky BAR.png|50px]] [[Aleksander Nevskij-ordenen]], Russland, 1862
* [[Fil:Ordre du Nichan Iftikhar GC ribbon (Tunisia).svg|50px]] [[Iftikhar-ordenen]], Tunisia, 1863
* [[Fil:Ordre de Léopold GC ribbon.svg|50px]] storbånd [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]], Belgia, 1863
* [[Fil:Order of Osmanieh - Ribbon bar.svg|50px]] 1. klasse av [[Osmanieordenen]], Det osmanske rike, 1864
* [[Fil:Ord.S.Stef.Ungh. - GC.png|50px]] storkors av [[Sankt Stefans orden]], Østerrike-Ungarn, 1864
* [[Fil:Legion Honneur GC ribbon.svg|50px]] storkors av [[Æreslegionen]], Frankrike, 1865
* [[Fil:Order of the Most Holy Annunciation BAR.svg|50px]] [[Annunziataordenen]], Italia, 1867
* [[Fil:Ordre de Léopold GC ribbon.svg|50px]] storbånd med sverd [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]], Belgia, 1867
* [[Fil:GRE Order Redeemer 1Class.png|50px]] storkors av [[Frelserens orden]], Hellas, 1867
* [[Fil:Order St. Andrew (Russia) ribbon.svg|50px]] [[Andreasordenen]], Russland, 1867
* [[Fil:NLD Order of the Dutch Lion - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors av [[Den nederlandske løves orden]], Nederland
* [[Fil:Order of the Lion and the Sun Ribbon Bar - Imperial Iran.svg|50px]] storkors av [[Løvens og solens orden]], Persia, 1870
* [[Fil:PRT Military Order of the Tower and of the Sword - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors av [[Tårn- og sverdordenen]], Portugal, 1871
* [[Fil:Order of the White Elephant - 1st Class (Thailand) ribbon.svg|50px]] storkors av [[Den hvite elefants orden]], Siam, 1871
* [[Fil:SMR Order of Saint Marinus - Grand Cross BAR.png|50px]] storkors av [[Sankt Marinus’ ordenen]], San Marino, 1872
* [[Fil:Order St. Andrew (Russia) ribbon.svg|50px]] [[Andreasordenen]] med briljanter, Russland, 1872
* [[Fil:Ord.S.Stef.Ungh. - GC.png|50px]] storkors av [[Sankt Stefans orden]] med briljanter, Østerrike-Ungarn, 1872
* [[Fil:Order of the Lion and the Sun Ribbon Bar - Imperial Iran.svg|50px]] storbånd av [[Løvens og solens orden]] med briljanter, Persia, 1870
* [[Fil:Order of Osmanieh - Ribbon bar.svg|50px]] 1. klasse av [[Osmanieordenen]] med briljanter, Det osmanske rike, 1873
* [[Fil:Red ribbon bar - general use.svg|50px]] [[Ordenen det gylne skinn]], Spania, 1875
* [[Fil:Seraphimerorden ribbon.svg|50px]] [[Serafimerordenen]], Sverige, 1875
* [[Fil:Order of the Sword - Ribbon bar.svg|50px]] [[Sverdordenen]], Sverige, 1875
* [[Fil:Order of the Polar Star - Ribbon bar, pre 1975.svg|50px]] [[Nordstjerneordenen]], Sverige, 1875
* [[Fil:ROM Order of the Star of Romania 1877 GCross BAR.svg|50px]] storkors av [[Stjerneordenen]], Romania, 1880
* [[Fil:Order Chrysantemum Sash.svg|50px]] [[Krysantemumsordenen]], Japan, 1882
* [[Fil:SRB Orden Belog Orla BAR.svg|50px]] storkors av [[Den hvite ørns orden (Serbia)|Den hvite ørns orden]], Serbia, 1883
* [[Fil:Rib bar 2 of Order of State.png|50px]] [[Utmerkelsesordenen (Det osmanske rike)|Utmerkelsesordenen]], Det osmanske rike, 1885
* [[Fil:Ordine Supremo del Cristo Rib.png|50px]] [[Kristusordenen (Vatikanet)|Kristusordenen]] med briljanter, Den hellige stol, 1885
* [[Fil:Order of the Brilliant Star of Zanzibar - ribbon bar.gif|50px]] fyrsteklassen av [[Den strålende stjernes orden]], Zanzibar, 1886
* [[Fil:ETH Order of the Star of Ethiopia - Member BAR.png|50px]] storkors av [[Etiopias stjerneorden]], Etiopia, 1897
* [[Fil:Order of Chula Chom Klao - 1st Class (Thailand) ribbon.svg|50px]] 1. klasse av [[Chula Chom Klao-ordenen]], Siam

== Ting oppkalt etter Otto von Bismarck ==
[[Fil:Hamburg-Bismarck-Denkmal.jpg|thumb|right|Bismarck-Monument, Hamburg]]
Krigsskipet [[«Bismarck» (1939)|«Bismarck»]] og byene [[Bismarck i Nord-Dakota]] og [[Bismarck i Arkansas]], USA, foruten tallrike gater i Tyskland, blant andre [[Bismarckstraße (Berlin-Charlottenburg)]], er oppkalt etter ham. Det samme er [[Bismarckarkipelet]] utenfor den forhenværende tyske kolonien [[Ny-Guinea]] i Stillehavet og slangetypen Bismarck-Ringpyton (''[[Bothrochilus boa]]'').

== Sitater ==
{{Lytte
| type = tale
| filnavn     = 1889 recording by Otto von Bismarck.ogg
| tittel        = Lydopptak av Bismarcks, stemme gjort med fonograf, 1889
| beskrivelse = Bismarck resiterer deler av den amerikanske sangen ''[[In Good Old Colony Times]]'', balladen ''[[Schwäbische Kunde]]'' av [[Ludwig Uhland|Uhland]], sangen ''[[Gaudeamus igitur]]'' og ''[[Marseillaisen]]''; deretter gir han noen råd til sin sønn. Dette er det eneste kjente lydopptak av Bismarcks stemme.<ref>{{Cite news|last=Cowen|first=Ron|title=Restored Edison Records Revive Giants of 19th-Century Germany|url=http://www.nytimes.com/2012/01/31/science/bismarcks-voice-among-restored-edison-recordings.html|accessdate=8. februar 2012|newspaper=[[The New York Times]]|date=30. januar 2012}}</ref> 
{{Kollaps topp|title=Transkripsjon|bg=#F0F2F5}}
'''Announcer:''' Friedrichsruh am siebten Oktober achtzehnhundertneunundachtzig.

'''Bismarck:''' In good old colony times,<br />
When we lived under the King,<br />
Three roguish chaps fell into mishaps<br />
Because they could not sing.

[Als] Kaiser Rotbart lobesam<br />
Zum heil'gen Land gezogen kam,<br />
Da mußt er mit dem frommen Heer<br />
Durch ein Gebirge wüst und leer.

Gaudeamus igitur,<br />
juvenes dum sumus.<br />
Post jucundam juventutem,<br />
post molestam senectutem<br />
nos habebit humus.

Allons enfants de la Patrie<br />
Le jour de gloire est arrivé<br />
Contre nous de la tyrannie<br />
L'étendard sanglant est levé.

Treibe alles in Maßen und Sittlichkeit, namentlich das Arbeiten, dann aber auch das Essen, und im Übrigen gerade auch das Trinken. Rat eines Vaters an seinen Sohn.
{{Kollaps bunn}}
| pos         = right
}}
* ''Vi måtte unngå å skade Østerrike for alvorlig. Vi måtte unngå å etterlate henne i en tilstand av unødig bitterhet eller ønske om hevn. Vi burde heller ta vare på muligheten av å bli venner igjen med vår motstander, og i alle tilfeller betrakte den østerrikske stat som en del av det europeiske sjakkbrettet. Hvis Østerrike ble påført alvorlig skade, ville hun bli Frankrike og alle våre andre motstanderes allierte. Hun ville til og med ofre sine anti-russiske interesser for å få hevn over Preussen. Østerrikes konflikt og rivalisering med oss var ikke mer å fordømme enn vår konflikt med henne. Vår oppgave var å etablere et grunnlag for tysk nasjonal enhet under lederskap av kongen av Preussen''. (Otto v. Bismarck, 1866)
* ''Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn''.
* ''Når en mann sier at han godtar noe i prinsippet, betyr det at han ikke har den ringeste interesse av å gjennomføre det i praksis.''
* ''Det viktigste er ikke å skrive historie, men å gjøre den.''
* ''Det lyves aldri så mye som foran et valg, under en krig eller etter en jakt.''
* ''Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern.''
* ''Hva annet er våre stater og vår makt og ære overfor Gud enn maurtuer og bikuber som oksens klov trår i stykker, eller som blir ofre for skjebnen i form av en birøkter.''

== Se også ==
* [[Otto von Bismarcks regjering]]
* [[Otto von Bismarck (CDU)]], kanslerens barnebarn

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Christian Graf von Krockow|Krockow, Christian von]]: ''Bismarck – Eine Biographie'', DVA, Stuttgart, ISBN 3-423-30784-6
* Bismarck, Otto von: ''Gedanken und Erinnerungen'', Propyläen, Berlin 1999, ISBN 3-548-26556-1
* Gall, Lothar: ''Der weiße Revolutionär'', Ullstein, Frankfurt 1993, ISBN 3-549-05495-5 (innbunnet), ISBN 3-548-26515-4 (pocketbok)
* Pflanze, Otto: ''Bismarck. 1 Der Reichsgründer'', C.H. Beck, ISBN 3-406-48206-6
* Pflanze, Otto: ''Bismarck. 2 Der Reichskanzler'', C.H. Beck, ISBN 3-406-48207-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Deutsche Biographie|sfz60780|navn=Otto Fürst von Bismarck}}
* {{Wikiquote}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Adolf von Hohenlohe-Ingelfingen]]|Hva=[[Preussens statsministre|Preussens ministerpresident]]|Startår=[[1862]]|Sluttår=[[1873]]|Etterfølger=[[Albrecht von Roon]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Albrecht von Roon]]|Hva=[[Preussens statsministre|Preussens ministerpresident]]|Startår=[[1873]]|Sluttår=[[1890]]|Etterfølger=[[Leo von Caprivi]]}}
{{Sluttboks}}

{{Tysklands rikskanslere 1871–1918}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Bismarck, Otto}}
[[Kategori:Tyske kanslere]]
[[Kategori:Personer fra den østerriksk-prøyssiske krig]]
[[Kategori:Personer fra den fransk-tyske krig]]
[[Kategori:Huset Bismarck]]
[[Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Ordenen av det gyldne skinn]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Stendal]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]