Redigerer RMS «Titanic»

{{Andrebetydninger2|skipet «Titanic»|annen bruk|Titanic (andre betydninger)}}
{{Infoboks skip
| navn = RMS «Titanic»
| bilde = RMS_Titanic_3.jpg
| bildetekst = «Titanic» forlater [[Southampton]], 10. april 1912
| type = [[Passasjerskip]],<br />[[Atlanterhavsskip]],<br />[[Dampskip]]<br />'''Skipsklasse'''<br />[[Olympic-klassen]]
| status = [[Forliset av RMS «Titanic»|Sank 15. april 1912]], etter å ha kollidert med et [[isfjell]] dagen før.
| forlist = 15. april 1912
| skrog = Klinket stål
| skrogmateriale = Stål
| maskin = To trippel ekspansjon [[dampmaskin]]er og én dampturbin (midtre propell)
| deplasement = 52&nbsp;310 tonn
| passasjerer = Ca. 1 800 (jomfruturen)<br />2 435 (maks. kapasitet)
| mannskap = Ca. 880
| commons = RMS Titanic
| flaggstat = [[Fil:Government Ensign of the United Kingdom.svg|25px]] [[Storbritannia]]
}}
[[Fil:Stöwer Titanic.jpg|thumb|''Dramatisert framstilling av «Titanic»-forliset [[1912]], tegnet av den tyske marinemaleren Willy Stöwer.'']]

[[Fil:Titanic-New York Herald front page.jpeg|thumb|''Titanic-katastrofen fikk enorm oppmerksomhet i aviser verden over. Bildet viser forsiden av avisen [[New York Herald]] 16. april 1912. Det er fortsatt mange som anser ulykken og følgene av den som en av de viktigste begivenhetene i den moderne verdenshistorien.'']]
[[Fil:Titanic side plan with lifeboats.png|miniatyr|Titanics livbåter]]
'''[[Skipstyper#Internasjonale sivile forkortelser|RMS]]''' (også '''[[Skipstyper#Internasjonale sivile forkortelser|SS]]''') '''«Titanic»''' var et [[Storbritannia|britisk]]-registrert [[Atlanterhavsskip|transatlantisk]] [[passasjerskip]] som [[forlis]]te på sin [[jomfrutur]] fra [[Southampton]] i [[England]] til [[New York]] i [[USA]] natt til [[15. april]] [[1912]],<ref>Datoen tilsvarer hvorledes skipsfarten angir tidspunkt ifølge den relevante [[Tidssone|tidssonen]], i dette tilfellet [[UTC]] minus 3 h, 27 min. se f.eks. Stephen Spignesi: ''Titanic.'' Goldmann, München 2000, s.90, ISBN 3-442-15068-X, jvfr. også den amerikanks sentakomiteens rapport, som angir tidspunktet som «Klokken 23.46 skipstid, dvs. 22.13 New York-tid lørdag den 14. april, […]»</ref> da det traff et [[isfjell]] og sank. Forliset, hvor mellom 1&nbsp;350 og 1&nbsp;512 personer omkom, og bare 705 overlevde (675 kvinner og barn), er en av de største og mest kjente maritime katastrofer i fredstid. Det korrekte antall omkomne er aldri fastslått. Rederiet [[White Star Line]] oppga ett tall, Handelsdepartementet et annet, og granskingskommisjonen et tredje.

«Titanic» var det andre skipet på tre som ble bygget i White Star Lines [[Olympic-klassen]], de andre var hennes søsterskip [[RMS «Olympic»]] og [[HMHS «Britannic»]]. Skipet var 269&nbsp;meter langt og 28&nbsp;meter bredt og var i sin tid verdens største passasjerskip. Skipet bar prefikset [[Royal Mail Ship|RMS]] (''Royal Mail Steamer'') i tillegg til [[Dampskip|SS]] (''Steam Ship''), førstnevnte fordi det fraktet [[post]] under kontrakt med det britiske postverket. Skipet hadde fire [[skorstein]]er, men bare tre av dem var i bruk som [[eksos]]rør &ndash; den fjerde var en såkalt «dummy», lagt til for å gi inntrykket av et sterkere skip, og ble kun brukt til avtrekk og ventilasjon fra byssa. Skipet hadde et mannskap på 885 og var bygget for {{nowrap|2 435}} passasjerer.

== Skipet ==
{|
|[[Fil:RMS Titanic ready for launch, 1911.jpg|thumb|left|''Fra bygginga av [[skrog (skip)|skrog]]et på «Titanic».'']]
[[Fil:Titanic rudder before launch.jpg|thumb|left|''«Titanic»s enorme [[propell]]er fotografert før sjøsettinga av skipet.'']]
[[Fil:Titanic-first-class-reception-room2.jpg|left|thumb|''Tegning av resepsjonen for førsteklasse-passasjerene ombord i «Titanic».'']]
[[Fil:RMS_Titanic_sea_trials_April_2,_1912.jpg|thumb|left|''Prøvetur 2. april 1912.'']]
White Star Line-skipet «RMS Titanic» var da det ble bygget det største skipet i verden, og blant de mest luksuriøse. Skipets [[skrog (skip)|skrog]] var avdelt i flere seksjoner, såkalte vanntette skott, slik at selv om to skott ble fylt med vann så ville skipet fortsatt holde seg flytende. Skipet ble bygget ved skipsverftet [[Harland and Wolff]] i [[Belfast]], [[Irland]]. Den var med sine 882'6" (269 meter) [[Fot (måleenhet)|fot]] verdens lengste skip, uansett type. Skroget bestod av over 3 000 stålplater, klinket sammen med over 3 millioner nagler. Hun hadde en dobbel bunn (men altså ikke dobbelt skrog) med 88 små hulrom hvor det var plassert [[ballast]]- og [[ferskvann]]stanker.

Skipet var delt inn i tre forskjellige passasjerklasser: første, andre og tredje klasse.

På tredjeklasse hadde [[lugar]]ene plass til mellom 2 og 10 passasjerer. Veggene var hvite trepaneler med lister langs gulvet. I hver lugar var det også en [[vaskeservant]], et sammenleggbart klappbord, elektrisk lys i taket og knagger på veggen. Spisesalen på tredje klasse var delt inn i to rom på grunn av et vanntett skott. Rommet hadde plass til 478 passasjerer på hver bordsetting. På veggene i spisesalen var det lagt hvitt trepanel, og malerier av omtrent alle skipene til White Star Line hang i salen. Man spiste ved store langbord dekket med hvite duker, og til forskjell fra andre skip var det enkeltstoler i stedet for lange benker. 3. klasse hadde tre fellesarealer under dekk: et stort samlingsrom på D-dekket i baugen, samt et oppholdsrom og et røykerom under [[poop-dekk]]et helt akterut. 3. klasses promenadedekk var på [[brønndekk]]et forut og akterut og på poop-dekket. Totalt var det plass til 1.400 passasjerer på 3. klasse.

2. klasse var mer luksuriøs og dyrere enn 3. klasse, og sammenlignet med andre skip var Titanics 2. klassestandard den samme som 1. klassestandarden på andre skip. På 2. klasse var det plass til mellom 2 og 6 personer i hver lugar; Veggene var malt kremhvite og de hadde rødrutete vegg-til-vegg-tepper på gulvet. Omtrent alt treverk i lugarene var av [[mahogny|mahogni]]. Det var en sammenleggbar vaskeservant pluss et høyt skap i hver lugar. Spisesalongen lå på D-dekket lenger akterut. Veggene i spisesalen var lyst valnøttre. I trappeoppgangen var det også en [[heis]] som gikk syv dekk ned fra båtdekket. Det var også et [[bibliotek]], en [[barberer]] og et røykerom.

1. klasse var den dyreste og mest luksuriøse klassen. De fleste lugarene befant seg på C-dekket og B-dekket, men det var også lugarer på E, D, og A-dekket. E-dekk-lugarene var de billigste, men langt fra spartanske. Veggene var belagt med trepanel, malt kremhvite. Sengene var enkeltsenger, med ramme i mahogni. Det var også en vaskeservant, et klesskap og i noen lugarer også en sofa, som kunne brettes ut til en seng. De ordinære 1.klasse-lugarene var dekorert i forskjellige stilarter, som [[Louis-seize-stil|''Louis-seize''-stil]] og flere andre. Lugarene på C-dekket var såkalte salongsuiter. De største salongsuitene hadde to soverom, en salong, et bad, et toalett og to garderoberom. Veggene på soverommene, og i salongen, var i valnøttre. Interiøret var i Louis XVII-stil. På hver side av skipet på B-dekket lå det to store promenadesuiter. Disse var de mest luksuriøse lugarene om bord, og hadde et eget promenadedekk, to soverom, to salonger, to garderoberom, bad og toalett. Dette var også de dyreste lugarene; de kostet 870 pund eller 2.250 dollar for én reise, mer enn mange av mannskapet tjente i løpet av tjue år. På 1. klasse var der store trapper som forbandt dekkene: En hovedtrapp forut, og en mindre akterut. På D-dekket var det en spisesal i ''Louis-seize''-stil med plass til 550 mennesker, samt en salong. På F-dekket lå de tyrkiske dampbadene og svømmebassenget med oppvarmet saltvann. På A-dekket var det leserom, salong, røykerom, trimrom og verandacafé. På B-dekket lå Café Parisien og à la carte-restauranten Ritz. På G-dekket var det også en [[squashbane]].
|}

== Jomfruturen og forliset ==
{{Utdypende|RMS «Titanic»s forlis}}
{{Dablink|<small>Artikkelens [[tid]]spunkt er skrevet i [[tidssone]]n som skipet befant seg i. For de fleste tidspunktene er sonen [[GMT -3]] og de fleste klokkeslettene er derfor fem timer bak norsk [[sommertid]].</small>}}
[[Fil:RMS Titanic 3.jpg|miniatyr|RMS Titanic]]
[[Fil:Titanic-lifeboat.gif|thumb|left|''[[Livbåt]] med overlevende fra «Titanic» fotografert av en passasjer på «Carpathia», skipet som mottok [[nødsignal]]et fra havaristen og kom til unnsetning.'']]
[[Fil:Titanic Eisberg.jpg|thumb|left|''Fotografi av et isfjell som antas å være det som senket «Titanic». Fotografiet ble tatt bare fem dager etter katastrofen. Isfjellet hadde røde merker og inneholdt vrakgods.'']]
[[Fil:TitanicRoute.svg|thumb|400px|''Ruten for jomfruturen. Der «Titanic» forliste er merket med «x».'']]
«Titanic» forlot Southampton kl. 12 den 10. april og satte kurs for [[Cherbourg]] i [[Frankrike]] og deretter Queenstown (nå [[Cobh]]) i Irland for å slippe av og på passasjerer. Deretter satte den over [[Atlanterhavet|Atlanteren]] med kurs for [[New York]] – med 1 316 passasjerer (mange av dem verftsarbeidere og teknikere fra verftet) og et mannskap på 885. Planen var at «Titanic» skulle ankomme New York syv dager senere.

[[Sjøkaptein|Kaptein]] på seilingen var den erfarne [[Edward J. Smith]]. Også ombord på seilingen var skipets konstruktør [[Thomas Andrews]] og direktør for White Star Line [[J. Bruce Ismay]].

Ombord var også 31 norske statsborgere. 28 av disse var på tredjeklassedekket, [[Arne Fahlstrøm]] var passasjer på andreklasse og familien [[Helene_Ragnhild_Østby|Østby]] på førsteklasse. I alt omkom 20 nordmenn under forliset.

«Titanic» fikk en rekke advarsler om [[isfjell]] og tok hensyn til dette ved å sette kursen om lag 20 km lenger sørover enn planlagt. Imidlertid ble ikke farten på skipet satt ned. Klokken 23.40 på posisjon {{Koord|41|46|N|50|14|W|scale:10000000}} den [[14. april]] [[1912]] fikk utkikksmannen [[Frederick Fleet]] øye på et stort isfjell rett forut og advarte førstestyrmann [[William McMaster Murdoch]] på brua, som beordret skipet til å legge roret hardt mot [[styrbord]], (Dette skulle svinge skipet mot babord - med datidens styresystem) og reversere propellene for å styre unna. Dette var ikke tilstrekkelig, og skipet traff isfjellet på [[styrbord]] side og rev opp en revne under vannlinjen som gikk langs fem av de vanntette rommene i skroget. Dette førte til at vann strømmet inn i fem av de vanntette avdelingene, ett rom mer enn det skipet kunne tåle for å holde seg flytende. Etter hvert som skipet sank flommet vann over de vanntette skottene og inn i neste kammer, fordi skottene ikke gikk helt opp til hoveddekket.

Resultatet ble at skipet sank til slutt, klokken 0220. Det er lansert et vell av forskjellige teorier vedrørende flengen i skroget, noen hevder det kun finnes små rifter, andre mener det finnes større flenger. Det er bevist via sonarskanning av baugen at «Titanic» fikk en rekke små rifter hvor kjelerom nr 6 også ble åpnet opp.{{Tr|når og av hvem da?}} Årsaken til at flengene kunne oppstå er også omdiskutert: dårlig kvalitet på naglene har blitt lansert som en teori, for svakt stål er en annen; Det er imidlertid klart at skipet tok inn mer vann enn det kunne tåle.

Det ble tidlig klart at skadene var alvorlige nok til å senke skipet, og [[livbåt]]ene ble gjort klare for evakuering av skipet. Siden reglementet omkring livbåtkapasitet på den tiden bare tok hensyn til skipets vekt og ikke antall personer ombord, hadde ikke «Titanic» nok livbåter til alle ombord, på tross av at Titanics livbåter oversteg det påkrevede antall. Ikke alle de livbåtene som var tilgjengelige ble fylt opp, for eksempel ble den første livbåten med plass til 65 personer satt på vannet med kun 28 personer ombord. En annen livbåt beregnet for 40 personer som ble sjøsatt med bare 12.

Låringen av livbåtene gikk med sneglefart. Folk vegret seg for å forlate det (for øyeblikket) trygge skipet – «Titanic» var markedsført som «skipet som praktisk talt ikke kan synke»<ref>Se denne lenken fra norsk «Titanic»-brosjyre: http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.4093083</ref>, og folk på dekk merket lite til skadene den første tiden. Det gikk tre kvarter etter at skipet traff isfjellet før den første livbåten ble låret. Da mannskapet begynte å låre livbåtene helt akterut begynte folk å innse at skipet faktisk sank. Det ble mye oppstyr og bråk rundt livbåtene. Offiserene måtte avfyre skudd i luften for å holde menn unna{{Trenger referanse}}, frivillige passasjerer og mannskap hjalp til med å holde dem unna. Imens hadde musikerne fra «Titanic»s orkester (som hadde spilt i salongen litt tidligere) flyttet seg ut på dekk, der spilte de helt til båtdekket ble oversvømt.

Nødsignaler var blitt utsendt fra «Titanic» kort tid etter at det ble klart at skipet sank. Et skip ble visuelt observert i natten, men dette skipet oppfattet ikke nødsignalene, som ble gitt i form av [[nødrakett]]er og [[CQD]]/[[SOS]]-morsekode. Klokken 01:45 ble den siste raketten avfyrt.

Omtrent kl. 02.10 brøt propellene vannflaten og den fremste skorsteinen falt av. Skipet reiste seg til en 23-graders vinkel, folk nærmest «akte» nedover skipsdørken. Kort tid etter brakk «Titanic» i to på grunn av spenningene i skroget – akterenden hang nå langt over vannflaten, mens forskipet var fylt av vann og lå under sjøen. «Titanic» brakk mellom andre og tredje skorstein. Akterenden som var igjen reiste seg nesten loddrett opp. Det ble stående og «duppe» litt i vannet før den så begynte å gå ned – «som en heis», som overlevende sjefskokk Charles Joughin sa. Titanics akterende sank kl. 02.20.

Det var en brann i skott nummer 6 før skipet forlot land, men den ble slukket fort, mange tror dette bidro til at skipet sank, Robert Ballard sa dette under en konferanse etter de fant skipet for første gang.

1 512 (noen kilder hevder 1 356) passasjerer og besetningsmedlemmer omkom – de fleste på grunn av det kalde vannet. 705 overlevde. Blant de overlevende var det dessuten to hunder. Både kapteinen og skipsbyggeren Andrews omkom, mens direktør Ismay ble reddet. 
[[Fil:RMS Titanic boat deck plan.svg|miniatyr]]
De overlevende ble plukket opp av Cunard-skipet [[RMS «Carpathia»|«Carpathia»]], som hadde hørt nødsignalene over radio og gått mot havaristen straks meldingen ble mottatt. De overlevnde ble brakt til New York. 328 omkomne ble funnet, de fleste av dem ble begravd i [[Halifax (Nova Scotia)|Halifax]] på [[Nova Scotia]].

[[Fil:En_size_titanic.svg|thumb|''Størrelsen på «Titanic» sammenlignet med f.v. en person, en moderne personbil, en buss og våre dagers største passasjerfly, [[Airbus A380]].'']]
[[Fil:Titanicboat6.gif|thumb|''En av livbåtene med overlevende fra «Titanic»s forlis.'']]

== Etter forliset ==
Tapet av «Titanic» kom som et sjokk på publikum, og førte til flere sikkerhetstiltak for sjøfarten. En organisert ispatrulje i Nord-Atlanteren ble opprettet og drives ennå av den amerikanske [[kystvakt]]en. Nye regler om antall livbåter ble utformet. Nye regler for telegrafvakt ble også utformet – det nærliggende skipet som «Titanic» hadde observert visuelt hadde ikke telegrafist på vakt. Hva som kunne ha skjedd dersom dette skipet hadde oppfattet SOS-signalet til «Titanic» blir kun spekulasjoner, men trolig kunne omfanget av katastrofen ha vært redusert. Et automatisk system for telegrafvakt kom først senere – ved å sende en bestemt sekvens av signaler, kunne telegrafister på skip i nød utløse en alarm ombord i alle skip som mottok signalet. Dette ble blant annet benyttet ved forliset av [[SS «Andrea Doria»|«Andrea Doria»]].

I tillegg til ovennevnte tiltak ble konstruksjonen av skipskrog endret og flere skip fikk dobbeltskrog med to lag («Titanic» hadde dobbel ''bunn'' men ikke dobbelt ''skrog'', slik som for eksempel [[SS «Great Eastern»|«Great Eastern»]] hadde).

Vraket ble funnet [[1. september]] [[1985]] av et fransk-amerikansk team ledet av [[Jean-Louis Michel]] og [[Robert D. Ballard]]. Oppdagelsen av vraket bekreftet at skipet hadde brukket i to.

== Dramatisering ==
Forliset har blitt dramatisert i flere filmer, mest kjent er den [[Oscar]]-belønnede spillefilmen ''[[Titanic (1997)|Titanic]]'' fra [[1997]], regissert av canadieren [[James Cameron]]. Mange regner imidlertid filmen ''[[A Night To Remember]]'' fra [[1958]] som den beste og riktigste. Filmen er basert på [[Walter Lord]]s bok med samme navn. Det er også utgitt en mengde bøker om «Titanic»-katastrofen. En [[3D-film|3D]]-versjon av spillefilmen fra 1997 ble gitt ut i [[2012]].

== Se også ==
* [[Liste over passasjerene ombord på RMS «Titanic»]]
* [[Liste over norske passasjerer om bord på RMS «Titanic»]]
* Filmen ''[[Titanic (1997)|Titanic]]'' fra 1997
* [[Encyclopedia Titanica]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Walter Lord: ''Titanic: Skipet som ikke kunne synke'' oversatt, (med tillegg om norske passasjerer) av [[Jostein Nyhamar]]
:Oslo 1988 Cappelen. Original tittel: «A night to remember». ISBN 82-02-17568-2
Boka inneholder komplette passasjerlister.
* Liv Marit Haakenstad: ''Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930''. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/639411 Norsk øyenvitne til Titanics forlis- lydklipp - NRK skole]
*Animasjon, Video av forliset [https://m.youtube.com/watch?v=RjlU_3X3M9E]

{{RMS «Titanic»}}
{{Koord|41|43|55|N|49|56|45|W|scale:10000000|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Titanic}}
[[Kategori:RMS «Titanic»| ]]
[[Kategori:Dampskip]]
[[Kategori:Passasjerskip]]
[[Kategori:Atlanterhavsskip]]
[[Kategori:Sjøulykker i 1912]]
[[Kategori:1912 i Canada]]
[[Kategori:1912 i Storbritannia]]
[[Kategori:1912 i USA]]
[[Kategori:Skip sluttseilt 1912]]
[[Kategori:Skip fra 1911]]
[[Kategori:White Star Line-skip]]
[[Kategori:Harland and Wolff]]
[[Kategori:Skip bygget i Storbritannia]]
[[Kategori:Forliste skip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]