Redigerer Henrik IV av Frankrike

{{Infoboks monark|
navn=Henrik IV av Frankrike|
tittel=Konge av Frankrike og Navarra|
land=|
bilde=HenriIV.jpg|
regjerte=Navarra 1572&ndash;1610 og Frankrike 1589&ndash;1610|
valgspråk=|
født= {{fødselsdato|1553|12|13}}|
fsted=[[Navarra]]|
død={{dødsdato og alder|1610|5|14|1553|12|13}}|
dsted=[[Paris]]|
foreldre=[[Anton av Bourbon]]<br />[[Johanna III av Navarra]]|
ektefelle=[[Margrete av Valois]]<br />[[Maria av Medici]]|
barn=Med '''Maria av Medici'''<br />[[Ludvig XIII av Frankrike]]<br />[[Elisabet av Frankrike]]<br />[[Christine Marie av Frankrike]]<br />Nicholas Henri<br />[[Gaston av Orléans]]<br />[[Henrietta Maria av Frankrike]]|
}}
'''Henrik IV av Frankrike''' (født [[13. desember]] [[1553]]  i [[Pau]], [[Navarra]], død [[14. mai]] [[1610]] i [[Paris]]) var [[konge]] av [[Frankrike]] fra [[1589]] til 1610 og konge av Navarra fra [[1572]] til 1610. Han var den første franske konge fra [[huset Bourbon]].

Henrik ble født på slottet i [[Pau]] i [[Pyreneene]] som sønn av den [[katolske]] [[hertug]]en av [[Vendôme]], [[Anton av Bourbon]] og [[Johanna III av Navarra]] som var [[dronning]] av Navarra og [[protestant]]. Allerede under Henriks bestemor [[Margrete av Navarra|Margrete]] var kongeriket Navarra blitt et samlingssted for Frankrikes [[protestant]]er og religiøse reformatorer som i Paris var truet av fangehull og bål. I Johannas tid ble slottene Pau og Nérac sentre for fransk [[protestantisme]].

Henrik ble katolsk døpt den [[6. mars]] [[1554]] i storsalen i Pau. I barndommen bodde han flere steder, blant annet i Paris. Da han etter farens død i [[1562]] vendte tilbake til Pau, sørget moren for at han ble oppdratt etter [[Jean Calvin|Calvins]] lære.

==Bartolomeusnatten==
[[Fil:Francois_Dubois_001.jpg|thumb|left|Bartolomeusnatten, hugenotter slaktes ned i Paris' gater]]
Siste halvdel av 1500-tallet er sagt å være et av mørkeste kapitler i Frankrikes historie. Tiden var preget av [[religionskrigene]] mellom det katolske flertallet og det protestantiske mindretallet. I disse stridighetene begikk begge sider grusomme ugjerninger.

Henrik giftet seg [[18. august]] [[1572]] med [[Margrete av Valois]]. I juni samme år døde moren og Henrik hadde besteget tronen i Navarra som kong Henrik III. Margrete var katolikk og hun var søster av den regjerende franske kong [[Karl IX av Frankrike|Karl IX]] og datter av den mektige enkedronning [[Katharina de' Medici]]. Dette ekteskapet var en del av Katarinas politiske planer, og det var ment å skulle føre til forsoning mellom henne og hugenottene. Slik gikk det ikke. I løpet av bryllupsfeiringen inntraff i stedet [[Bartolomeusnatten]] da Paris [[hugenott]]er ble massakrert. Henrik reddet livet ved å konvertere til den katolske kirke. De følgende 39 måneder måtte han tilbringe som statens fange i ved hoffet i [[Louvre]]. I [[1576]] klarte Henrik å flykte fra Louvre og stilte seg i spissen for hugenottpartiet.

==Mot den franske tronen==
===Kamp mellom hugenottene og den katolske Ligaen===
I [[1584]] ble Henrik av Navarra den nærmeste arving til den franske trone. Det hersket neppe noen tvil om Henriks formelle rett til å være tronfølger, men politisk stilte det seg annerledes. Katolikkene med [[Den katolske liga (Frankrike)|Den katolske liga]] i spissen ønsket ikke hugenotten som konge. I [[1585]] sluttet [[Henrik III av Frankrike|kong Henrik III]] en avtale med lederen for Den katolske liga &ndash; [[Henrik av Guise]] &ndash; og utstedte et [[edikt]] som satte alle hugenotter utenfor loven. Etter dette brøt det ut ny [[borgerkrig]] i landet. I [[1587]] vant Henrik av Navarra en viktig seier over en katolsk hær i et slag ved [[Coutras]]. Likevel hadde Ligaen fremdeles stor makt og folkelig oppslutning. Henrik III ønsket imidlertid hevn over Henrik av Guise etter at den sistnevnte hadde fått stor makt og ydmyket kongen. I [[1588]] lot kongen Henrik av Guise drepe. Henrik III og Henrik av Navarra sluttet så forbund i kampen mot Ligaen, men Henrik III skulle ikke leve lenge. Han ble snikmyrdet av en [[munk]] i [[1589]]. Dermed var Henrik av Navarra arving av Frankrikes trone.

===Tronarving===
Til tross for rettmessigheten til arvefølgen kontrollerte Ligaen fortsatt [[Paris]]. Den [[13. mars]] [[1590]] utkjempet Henrik og hans hugenotthær [[slaget ved Ivry]] nær Paris mot Ligaens styrker. Dette var et viktig slag og en svært viktig dag i Henriks liv, for nå lå veien åpen til Paris. Henrik beleiret Paris i fire måneder, men hans krigslykke sviktet ham da Ligaen fikk utenlandsk hjelp. Da spanske tropper rykket frem for å hjelpe Ligaen våget ikke Henrik annet enn å trekke hæren sin tilbake. Henrik forstod etterhvert at han ikke ville komme på den franske tronen som protestant. Ifølge tradisjonen skal han ha sagt ''Paris er vel en messe verdt''. I [[1593]] foretok Henrik en høytidelig overgang til katolisismen i [[Klosterkirken Saint-Denis|kirken i Saint-Denis]] utenfor Paris. Etter messen ble han hyllet av folkemengden som fransk konge. Det var katolikkene og ikke hugenottene som hadde flertallet og makten i Frankrike, og etter Henriks konversjon sluttet katolikkene opp om ham i stadig større antall.

==Henrik som konge==
[[Fil:Ivryrubens.jpg|thumb|left|Henrik IV i [[slaget ved Ivry]] malt av [[Peter Paul Rubens]]]]
Landet som Henrik IV tok over, var så utarmet, så splittet etter et halvt [[Århundre|sekel]] med borgerkrig, at denne mannen som det nå endelig lykkes for å skape fred, kunne ha trengt årtier for å fullbyrde det gjenoppbygningsarbeidet som han så lykkelig hadde tatt til med. Det han rakk å gjøre for Frankrike i sin korte regjeringsperiode, gjør at vi med rette kan kalle han den mest franske av alle franskmenn. Han ble kongen som skulle samle de alle; [[gallere]], [[normannere]], [[gascogne]]re, [[adel]], borgere og bønder til en nasjon. Den franske staten i moderne betydning har Henrik IV som sin far.

Et av Henriks første foretak som konge av Frankrike var å gå til krig mot [[Spania]] for å få slutt på fremmed innflytelse i Frankrike. Senere forsonet han seg både med lederen av Ligaen og med den spanske kongen.
[[Fil:Death-of-Henry4.jpg|thumb|Attentatet på Henrik IV i Paris 14. mai 1610]]

En annen kjent uttalelse som Henrik skal ha kommet med lyder: ''Jeg ønsker at hver eneste bonde kan ha en høne i gryta om søndagen''. Han har i ettertiden fremstått som en medfølende og folkekjær konge med god sans for humor. Som vi nok har forstått, var Henrik mindre opptatt av teologien enn av å gjenreise det franske kongedømmet og å bygge den franske stat og det franske samfunn. I 1598 utstedte han det berømte [[ediktet i Nantes]] som gav hugenottene rettigheter og beskyttelse. Henrik var tilhenger av eneveldet. Han ville gjøre kongemakten uavhengig av kirke og [[stenderforsamling]]. Dette var i den nye tids ånd, og Henrik var mann for å gjenreise det franske monarkiet.

Fra [[1597]] var hertugen av Sully, [[Maximilien de Béthune]], ansvarlig for det franske finansvesen.  Statsfinansene, som var svært dårlige da Henrik overtok, ble satt i orden. Statsforvaltningen ble rasjonalisert ved at unødvendige embeder ble avskaffet. Videre ble både [[infrastruktur]] og [[landbruk]] modernisert. Det ble gitt offentlig støtte til visse næringer og tollsatser ble satt opp. Mye av Henriks økonomiske politikk gikk i retning av den [[proteksjonisme|handelsproteksjonisme]] som senere ble kalt [[merkantilisme]]n.

Ekteskapet med Margrete av Valois var ikke lykkelig og hadde ikke ført til noen barn. Det ble annullert i 1599. De to hadde da vært adskilt i flere år, og kongen hadde lenge hatt en elskerinne ved navn [[Gabrielle d'Estrées]]. Henrik ville gifte seg med henne, men hun døde kort tid før bryllupet. Kongen giftet seg i stedet med [[Maria av Medici]]. En viktig grunn for kongens valg av ny dronning, var den store medgiften denne kvinnen fra den rike [[Toscana|toskanske]] familien kunne bringe ham. [[27. september]] [[1601]] ble den ny kronprinsen født: Den senere [[Ludvig XIII av Frankrike]]. Ekteparet fikk forøvrig seks barn sammen. Kongen hadde i tillegg 11 uekte barn, derav tre med Gabrielle d'Estrées.

Europeisk storpolitikk og forskyvninger i matkbalansen skulle komme til å gi Henrik nye bekymringer. Det viste seg at keiserhuset [[Habsburg]] sammen med kongehuset i [[Spania]] planla tiltak for å styrke den katolske kirke i [[Tyskland]] og ellers i [[Europa]]. Henrik fryktet at dette ville svekke Frankrikes stilling. Henrik allierte seg med tyske protestantiske fyrster og forberedte seg til krig i [[1610]] (senere skulle alliansene her være gjeldende under [[Tredveårskrigen]]). Han begav seg inn til Paris og senere skulle han dra i felten. Den [[14. mai]] var han underveis i en vogn gjennom trange gater da vognen ble oppholdt i trengselen. Det var nok til at en attentatmann ved navn [[François Ravaillac]] kunne komme ut av mengden og kjøre en dolk i kongen. Kongen døde like etterpå.

== Manglende hode ==
Hodet til hans balsamerte legeme gikk tapt etter revolusjonære herjet [[Klosterkirken Saint-Denis]] og skjendet graven hans i 1793.<ref name=BMJ>Charlier, Philippe (14. desember 2010): [http://www.bmj.com/content/341/bmj.c6805 «Multidisciplinary medical identification of a French king's head (Henri IV)»]. ''BMJ''.</ref> Et [[Balsamering|balsamert]] hode, påstått å tilhøre det til Henrik IV, har blitt formidlet mellom private samlere siden. Den franske journalisten Stephane Gabet fulgte ledetråder som førte tilbake til en skalle som lå på loftet til en pensjonert skatteoppkrever, Jacques Bellanger, i januar 2010. I henhold til Gabet kjøpte et ektepar hodet på en [[auksjon]] i Paris tidlig på 1900-tallet, og Bellanger kjøpte det fra fruen i [[1955]].<ref>[https://web.archive.org/web/20101220120147/http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5iPi6hMtdoVAiyGq8d_WRRaapordQ?docId=c38d7340479940ac9a27104a785f3770 «Suspected Henri IV head back with heirs»]. ''The Associated Press''.</ref> I 2010 gjorde en flerfaglig gruppe forskere, ledet av [[Philippe Charlier]], en [[Kriminalteknikk|kriminalteknisk]] og [[medisin]]sk undersøkelse ved Raymond Poincarés universitetshospital i [[Garches]], og konkluderte med at det faktisk var det tapte hodet til Henrik IV.<ref>Hexeberg, Astrid: [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3953745.ece «Kriminalteknikk løste hodeskallemysterium»], ''Aftenposten'' 17. desember 2010</ref> Identifiseringen ble gjort med en kombinasjon av [[antropologi]]ske, [[paleopatologi]]ske, [[radiologi]]ske og kriminaltekniske metoder.<ref name=BMJ/><ref name=BBC>[http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-11996981 «Tests show head of France's King Henri IV 'genuine'»]. ''BBC Science'' 15. desember 2010</ref> Hodeskallen hadde en lys brun farge og var i utmerket tilstand.<ref name=BMJ/> En skade rett over det ene neseboret, et hull i den høyre øreflipp som indikerte lang tids bruk av en ørering, og et leget sår i ansiktet, noe kongen kunne ha fått fra et mordforsøk, var blant de ting som bidro til identifiseringen av skallen.<ref name=BMJ/><ref name=BBC/> [[Karbondatering]] ga en grov datering mellom [[1450]] og [[1650]], noe som er innenfor årene av Henrik IVs død i 1610.<ref name=BMJ/> Imidlertid greide ikke forskningsgruppen å avdekke uforurenset [[mitokondrielt DNA]] fra hodet slik at det var ikke mulig å sammenligne med andre levninger av kongen eller hans etterkommere.<ref name=BMJ/> Hodet vil bli gravlagt Klosterkirken Saint-Denis etter en nasjonal messe og gravleggelse i løpet av [[2011]].<ref name=BBC/>

==Dekorasjoner==
*[[Hosebåndordenen]]
*[[Gylne rose]]
*[[Den Hellige Ånds orden]]

== Ekteskap og barn ==
[[Fil:Fouquet et henri IV.jpg|thumb|Henrik IV og Maria av Medici med barna]]
Gift med 1) 1572 Margrete av Valois; ekteskapet ble annullert i 1600 da hun ikke fødte noen barn.

Gift med 2) 1600 med [[Maria av Medici]], datter av storhertugen av Toscana.

Barn (i andre ekteskap)
# [[Ludvig XIII av Frankrike]] ([[1601]]&ndash;[[1643]])
# [[Elisabet av Frankrike|Elisabet]] ([[1602]]&ndash;[[1644]]); gift med [[Filip IV av Spania]]
# Christine ([[1606]]&ndash;[[1662]]); gift med [[Victor Amadeus I av Savoia]]
# Nicolas, hertug av Orléans ([[1607]]&ndash;[[1611]])
# [[Gaston av Orléans|Gaston, hertug av Orléans]] ([[1608]]&ndash;[[1660]]); gift med 1) Maria av Montpensier (Marie de Bourbon-Montpensier, gift med 2) Marguerite av Lothringen)
# [[Henrietta Maria av Frankrike|Henrietta Maria]], ([[1609]]&ndash;[[1669]]); gift 1625 med [[Karl I av England]]

=== Barn utenom ekteskap ===
Henrik IV hadde minst 11 barn med flere [[Elsker|maîtresse]]er.
De mest kjente av dem er [[Gabrielle d'Estrées]] og [[Henriette d'Entragues]].

Barn med Gabrielle d'Estrées:
# César av Bourbon, hertug av Vendôme ([[1594]]&ndash;[[1665]]), legitimert 1596, gift med Françoise de Mercoeur.
# Catherine-Henriette av Bourbon ([[1596]]&ndash;[[1663]]), legitimert 1598, gift med Charles av Guise-Lorraine, hertug av Elbeuf.
# Alexandre, Chevalier de Vendôme ([[1598]]&ndash;[[1629]]), legitimert 1599.

Barn med Henriette d'Entragues:
# Gaston Henri, hertug av Verneuil ([[1601]]&ndash;[[1682]]), legitimert 1603, gift med Charlotte Seguier datter av [[Pierre Séguier]], hertug av Villemor.
# Gabrielle Angelique, kalt «Mademoiselle de Verneuil» ([[1603]]&ndash;[[1627]]), gift med [[Bernard de Nogaret de Foix]], hertug av La Valette och Epernon.

Barn med Jacqueline de Bueil, grevinne av Moret (1580–1651):
# Antoine, greve av Moret ([[1607]]&ndash;[[1632]]), legitimert 1608, [[abbed]] over St. Etienne.

Barn med Charlotte des Essarts, grevinne av Romorantin:
# Jeanne Baptiste ([[1608]]&ndash;[[1670]]), legitimert 1608, abbedisse over Fontevrault.
# Marie Henriette ([[1609]]&ndash;[[1629]]), abbedisse over Chelles.

==Stamtavle==
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|[[Anton av Bourbon]]|
[[Johanna III av Navarra]]|
[[Karl IV av Bourbon]]|
[[Françoise av Alençon]]|
[[Henrik II av Navarra]]|
[[Margrete av Navarra]]|
[[Frans av Bourbon-Vendôme]]|
[[Marie av Luxembourg]]|
[[René av Alençon]]|
[[Margaret av Lorraine]]|
[[Jean av Albret ]]|
[[Catherine av Foix]]|
[[Karl av Orléans]]|
[[Louise av Savoia]]}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20160314080407/https://snl.no/Henrik_4/konge_fra_1589 Henrik IV hos SNL]
* [https://runeberg.org/nfbk/0242.html Nordisk familjebok]
{{startboks}}
{{verv to til en|Forgjenger1=[[Johanna III av Navarra|Johanna]]|Forgjenger2=[[Henrik III av Frankrike|Henrik III]]|Etterfølger=[[Ludvig XIII av Frankrike|Ludvig XIII]]|Hva1=[[Liste over konger av Navarra|Konge av Navarra]]|Hva2=[[Liste over franske monarker|Konge av Frankrike]]|Startår1=[[1572]]|Startår2=[[1589]]|Sluttår1=[[1610]]|Sluttår2=[[1610]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske monarker]]
[[Kategori:Huset Bourbon]]
[[Kategori:Personer fra Pau]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept med blankvåpen]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1553]]
[[Kategori:Dødsfall i 1610]]