Redigerer Afrodite

{{Infoboks gud
|navn=Afrodite
|bilde=Cnidus Aphrodite Altemps Inv8619.jpg
|bildetekst=[[Afrodite fra Knidos]] <br />romersk marmorkopi av gresk original
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἀφροδίτη
|foreldre= 	[[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]] ([[Homer]])<br/>[[Uranos]] ([[Hesiod]])
|søsken=
|make= [[Hefaistos]]; [[Ares]]; ulike elskere
|barn= [[Eros]], Phobos, Deimos, [[Harmonia]], Pothos, Anteros, Himeros, [[Hermafroditos]], Rhodos, Eryx, Peitho, [[Khariter|kharitene]], Beroe, Golgos, [[Priapos]], [[Aineias]]
|aspekt=Elskov, kjærlighet, vellyst, fruktbarhet
|bosted=[[Olympos]]
|symboler= Rose, skjell, perle, speil, undertøy, [[Symreslekta|symre]], [[Påskeliljeslekta|påskelilje]]
|tekster=[[Homer]]: ''[[Iliaden]]'';<br/>[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'' 
|andremytologier= [[Venus (gudinne)|Venus]] ([[romersk mytologi]])<br/>[[Astarte]] (kanaanittisk)<br/>[[Inanna]] (mesopotamisk)
}}
'''Afrodite''' (gresk: Ἀφροδίτη, «fra sjøskum»)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/%E1%BC%88%CF%86%CF%81%CE%BF%CE%B4%CE%AF%CF%84%CE%B7 Ἀφροδίτη], ''Wiktionary''</ref> var i henhold til [[gresk mytologi]] en gudinne assosiert med [[kjærlighet]], [[begjær]], [[skjønnhet]], [[Hedonisme|nytelse]], lidenskap, [[Formering|forplantning]], og som hennes [[Synkretisme|synkretiserte]] gudinne [[Venus (gudinne)|Venus]] i [[romersk mytologi]] også tilknyttet begjær, sex, [[Fertilitet|fruktbarhet]], velstand og seier. Afrodites fremste symboler er [[Konkylie|skjell]], myrter, [[Roseslekta|roser]], [[duer]], [[Spurvefamilien|spurver]] og [[svaner]]. Kulten til Afrodite var i stor grad avledet fra den [[Fønikia|fønikiske]] gudinnen [[Astarte]], [[Kognat (lingvistikk)|beslektet]] med den [[Østsemittiske språk|østsemittiske]] gudinnen [[Inanna|Ishtar]], hvis kult var basert på den [[Sumerisk mytologi|sumeriske kulten]] til [[Inanna]]. Afrodites viktigste kultsentre var [[Kythira]], [[Kypros]], [[Korint]] og [[Athen]]. Hennes viktigste festival var Afrodisia, som ble feiret årlig midt på sommeren. I [[Lakonia]] ble Afrodite tilbedt som en krigergudinne. Hun var også skytsgudinnen for [[Prostitusjon i antikkens Hellas|prostituerte]], en forening som førte til at tidlige lærde fremmet konseptet [[Tempelprostitusjon|«hellig prostitusjon»]] i gresk-romersk kultur, en idé som nå generelt blir sett på som feil.

I henhold til [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' er Afrodite født utenfor kysten av Kythira fra skummet (ἀφρός, ''aphrós'') skapt av [[Uranos]]’ [[penis]] falt i havet etter at han ble [[Kastrasjon|kastrert]] av sin sønn [[Kronos]]. I [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' er hun imidlertid datteren til [[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]]. Platon, i hans ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]'', hevdet at disse to opprinnelsene faktisk tilhører adskilte enheter: [[Afrodite Urania|Afrodite ''Urania'']] (en [[Transcendent (filosofi)|transcendent]], «himmelsk» Afrodite) og Afrodite ''Pandemos'' (Aphrodite felles for «hele folket»).<ref>Denne påstanden er fremsatt på ''Symposion'', 180e. Det er vanskelig å tolke rollen til de ulike talene i dialogen og deres forhold til hva Platon faktisk mente; derfor er det kontroversielt om Platon faktisk trodde på denne påstanden om Afrodite. Se Sheffield, Frisbee (2006): [https://chs.harvard.edu/chapter/2-the-role-of-the-earlier-speeches-in-the-symposium-platos-endoxic-method-frisbee-c-c-sheffield/ «The Role of the Earlier Speeches in the "Symposium": Platon's Endoxic Method?»], Lesher, J.H.; Nails, Debra & Sheffield, Frisbee C. C., red.: ''Platon's Symposium: Issues in Interpretation and Reception'', Harvard University Press.</ref> Afrodite hadde mange andre [[epitet]], som hver la vekt på et annet aspekt av den samme gudinnen, eller brukt av en annen lokal kult. Dermed ble hun også kjent som ''Kytherea'' («Fruen av Kythira») og ''Kypris'' («Fruen av Kypros»), ettersom begge stedene hevdet å være hennes fødested.

I [[gresk mytologi]] var Afrodite gift med [[Hefaistos]], guden for [[ild]], [[smed]]er og [[metall]]bearbeiding. Afrodite var ofte utro mot ham og hadde mange elskere; i ''[[Odysseen]]'' blir hun tatt i utroskap med krigsguden [[Ares]]. I [[De homeriske hymnene|''Den første homeriske hymne til Afrodite'']] forførte hun dødelige hyrden [[Ankhises]]. Hun var også surrogatmor og elsker av den dødelige hyrden [[Adonis]], som ble drept av et [[villsvin]]. Sammen med [[Athene]] og [[Hera]] var Afrodite en av de tre gudinnene hvis feide resulterte at [[den trojanske krig]]en ble utløst, og hun spiller en stor rolle gjennom hele ''[[Iliaden]]''. Afrodite har blitt omtalt i vestlig kunst som et symbol på kvinnelig skjønnhet og har dukket opp i en rekke verk av [[europeisk litteratur]]. Hun er en stor guddom i moderne nypaganske religioner, som Afrodite-kirken, [[Wicca]] og [[Dodekateisme|Hellenismos]].

== Etymologi == 
[[Fil:Tête d'Aphrodite.JPG|thumb|left|Terrakottafirgur av Afrodite, 100-tallet f.Kr., Arkeologiske museum i Pella.]]
I henhold til [[Hesiod]] er navnet Afrodite avledet fra ἀφρός, ''afrós'', «sjøskum»,<ref name="Cyrino_14">Cyrino 2010, s. 14.</ref> og tolker navnet som «oppstått fra skummet»,<ref name="Cyrino_14"/><ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+173 190–197].</ref> men de fleste moderne forskere anser dette som en feilaktig [[folkeetymologi]].<ref name="Cyrino_14"/><ref name="West_134-138">West (2000), s. 134–138.</ref> Tidlige moderne lærde av klassisk mytologi forsøkte å hevde at Afrodites navn var av [[gresk]] eller [[indoeuropeisk]] opprinnelse, men disse anstrengelsene er nå stort sett forlatt.<ref name="West_134-138"/> Afrodites navn er generelt akseptert å være av ikke-gresk (sannsynligvis [[semittisk]]) opprinnelse, men dets eksakte avledning kan ikke bestemmes.<ref name="West_134-138"/><ref name="Beekes_179">Beekes (2009), s. 179.</ref>

Forskere på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, som aksepterte Hesiods etymologi om «skum» som ekte, analyserte den andre delen av Afrodites navn som ''*-odítē'', «vandrer»<ref>Kretschmer, Paul (1895): «Zum pamphylischen Dialekt», ''Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung auf dem Gebiet der Indogermanischen Sprachen'', '''33''', s. 267.</ref> eller ''*-dítē'', «lys».<ref>Maaß, Ernst (1911): "Aphrodite und die hl. Pelagia", ''Neue Jahrbücher für das klassische Altertum'', '''27''', s. 457–468.</ref><ref> Pisani, Vittore (1930): "Akmon e Dieus", ''Archivio glottologico italiano'', '''24''', s. 65–73.</ref> Langt nylig har Michael Janda, som også aksepterer Hesiods etymologi, argumentert for sistnevnte av disse tolkningene og hevder historien om en fødsel fra skummet som et indoeuropeisk [[mytem]].<ref name="Janda_2005_349"> Janda (2005), s. 349–360.</ref><ref name="Janda_2010_65"> Janda (2010), s. 65.</ref> På samme måte har Krzysztof Tomasz Witczak foreslått en indoeuropeisk forbindelse ''*abʰor-'', «veldig» og ''*dʰei-'', «å skinne», som også refererer til den greske gudinnen [[Eos]],<ref> Witczak (1993), s. 115–123.</ref> og Daniel Kölligan har tolket navnet hennes som «skinnende opp fra tåken/skummet».<ref>Kölligan, Daniel (2007): [https://www.academia.edu/8880560 "Aphrodite of the Dawn: Indo-European Heritage in Greek Divine Epithets and Theonyms], ''Letras Clássicas'', '''11''' (11), s. 105–134. doi:[https://doi.org/10.11606%2Fissn.2358-3150.v0i11p105-134 10.11606/issn.2358-3150.v0i11p105-134].</ref> Andre forskere har hevdet at disse hypotesene er usannsynlige ettersom Afrodites egenskaper er helt forskjellige fra både Eos og den [[Vedisk mytologi|vediske]] guddommen [[Usjas]].<ref>Penglase (1994), s. 164.</ref><ref name="Boedeker_15-16"> Boedeker (1974), s. 15–16.</ref>

Det har også blitt foreslått en rekke ikke-greske etymologier som er usannsynlige. En semittisk etymologi sammenligner Afrodite med den [[Assyria|assyriske]] ''Barīrītu'', som er navnet på en kvinnelig [[demon]] som dukker opp i [[Mesopotamia|mellombabylonske]] og [[Det nybabylonske rike|senbabylonske]] tekster.<ref>[https://isac.uchicago.edu/research/publications/chicago-assyrian-dictionary ''The Assyrian Dictionary of the Oriental Institute of the University of Chicago (CAD)''], bind 2, s. 111.</ref> Hammarström<ref>Hammarström, M. (1921): «Griechisch-etruskische Wortgleichungen», ''Glotta: Zeitschrift für griechische und lateinische Sprache'', '''11''', s. 215–216.</ref> har sett på [[etruskisk]], og sammenligner ''(e)prθni'', «herre», en etruskisk æresbevisning utlånt til gresk som πρύτανις, ''prytanis''.<ref name="Frisk_196"> Frisk (1960), s. 196-.</ref><ref name="West_134"> West (2000), s. 134.</ref><ref name="Beekes_179"/> Dette ville gjøre opprinnelsen til navnet på guddommen til en æresbevisning, i betydningen «damen/fruen».<ref name="Beekes_179"/><ref name="Frisk_196"/> De fleste forskere avviser denne etymologien som usannsynlig,<ref name="West_134"/><ref name="Beekes_179"/><ref name="Frisk_196"/> særskilt ettersom Afrodite faktisk vises på etruskisk i den lånte formen ''Apru'' (fra gresk ''Aphrō'', forkortet utgave av navnet Afrodite).<ref name="Beekes_179"/> Den middelalderske ''[[Etymologicum Magnum]]'' (ca. 1150) har fremmet en svært konstruert etymologi, som avleder Afrodite fra sammensetningen ''habrodíaitos'' (ἁβροδίαιτος), «hun som lever delikat», fra ''habrós'' og ''díaita''. Endringen fra ''b'' til ''ph'' er forklart som en «kjent» karakteristikk av en gresk «opplagt fra [[Gammelmakedonsk|makedonerne]]».<ref> Ἀφροδίτη, ''Etymologicum Magnum''</ref>

I [[kypriotisk stavelseskrift|den kypriotiske stavelseskrift]], som ble brukt på øya [[Kypros]] fra rundt 1000-tallet f.Kr. til 200 f.Kr., er navnet hennes attestert i formene 𐠀𐠡𐠦𐠭𐠃𐠂, ''a-po-ro-ta-o-i'' (lest fra høyre til venstre),<ref>O'Bryhim, Shawn David (22. juni 2021): [https://books.google.com/books?id=l5EvEAAAQBAJ ''A Student's Commentary on Ovid's Metamorphoses Book 10'']. USA: Wiley-Blackwell. ISBN 9781119770503; [https://books.google.com/books?id=l5EvEAAAQBAJ&pg=PA80 s. 80].</ref> 𐠀𐠡𐠦𐠯𐠭𐠂, ''a-po-ro-ti-ta-i'' (lest tilsvarende),<ref> [https://www.palaeolexicon.com/Word/Show/18235/ «The Cypriot Syllabic Script word ''a-po-ro-ti-ta-i''»], ''Palaeolexicon.com''.</ref> og til slutt 𐠀𐠡𐠦𐠯𐠪𐠈, ''a-po-ro-ti-si-jo'', «afrodisianer», i konteksten av en måned.<ref>Pestarino, Beatrice (8. august 2022): [https://books.google.com/books?id=a7uAEAAAQBAJ ''Kypriōn Politeia, the Political and Administrative Systems of the Classical Cypriot City-Kingdoms'']. Leiden, Nederland: Brill Publications. ISBN 9789004520332; [https://books.google.com/books?id=a7uAEAAAQBAJ&pg=PA135 s. 135-136].</ref>

== Opprinnelse ==
=== Kjærlighetsgudinne fra Midtøsten ===
[[Fil:Naked woman holding her breasts-Sb 7742-IMG 0880-black.jpg|thumb|left|Ishtar fra Susa, med krone og holder om brystene, naken kvinnefigur fra andre årtusen f.Kr.]]
[[Fil:Neues Museum - Aphrodite - Die große Göttin von Zypern.jpg|thumb|right|Statue av Afrodite fra Kypros fra tidlig 400-tallet f.Kr., iført en sylinderkrone og holder en due.]]
Kulten til Afrodite i Hellas ble importert fra, eller i det minste påvirket av, kulten til [[Astarte]] i [[Fønikia]],<ref> Breitenberger (2007), s. 8–12.</ref><ref name="Cyrino_49–52"> Cyrino (2010), s. 49–52.</ref><ref name="Puhvel_27"> Puhvel (1987), s. 27.</ref><ref name="Marcovich_43–59"> Marcovich (1996), s. 43–59.</ref> som igjen ble påvirket av kulten til den kjente mesopotamiske gudinnen, kjent som «Ishtar» for de [[Østsemittiske språk|østsemittiske]] folkene og som «[[Inanna]]» for [[sumer]]erne.<ref name="Puhvel_27"/><ref name="Marcovich_43–59"/><ref> Burkert (1985), s. 152–153.</ref> Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] fra 100-tallet e.Kr. hevdet at de første som etablerte en kult av Afrodite var assyrerne, etterfulgt av byen [[Páfos]] på Kypros og deretter fønikerne ved Askalon (i dagens Israel). Fønikerne videreførte på sin side tilbedelse av henne til folket på den greske øya [[Kythira]].<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', [https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+1.14.7 I. XIV.7]</ref>

Afrodite fikk Inanna-Ishtars tilknytninger til seksualitet, fruktbarhet og forplantning.<ref name="Breitenberger_8"> Breitenberger (2007), s. 8.</ref> Videre var hun kjent som ''Ourania'' (Οὐρανία), som betyr «himmelsk»,<ref name="Breitenberger_10-11"> Breitenberger (2007), s. 100-11.</ref> en tittel som tilsvarer Inannas rolle som «himmelens dronning».<ref name="Breitenberger_10-11"/><ref> Penglase (1994), s. 162.</ref> De eldste kunstneriske og litterære skildringer av Afrodite er ekstremt like de til Inanna-Ishtar.<ref name="Breitenberger_8"/> I likhet med Inanna-Ishtar var Afrodite også en krigergudinne;<ref name="Breitenberger_8"/><ref name="Cyrino_49–52"/><ref> Penglase (1994), s. 163.</ref> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] registrerte at i [[Sparta]] ble Afrodite tilbedt som Afrodite ''Areia'', som betyr «krigerlig».<ref name="Cyrino_51–52"> Cyrino (2010), s. 51–52.</ref><ref name="Budin_85–86"> Budin (2010), s. 85–86, 96, 100, 102–03, 112, 123, 125.</ref> Han nevner også at Afrodites eldste kultstatuer i Sparta og på Cythera viste hennes bærende armer.<ref name="Breitenberger_8"/><ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/><ref name="Graz_250"> Graz (1984), s. 250.</ref> Moderne forskere bemerker at Afrodites aspekt som krigergudinne vises i de eldste lagene av hennes tilbedelse<ref name="Iossif_&_Lorber_77"> Iossif & Lorber (2007), s. 77.</ref> og ser det som en indikasjon på hennes opprinnelse i kulturene i [[Midtøsten]] og [[det nære østen]].<ref name="Iossif_&_Lorber_77"/><ref>Penglase (1994), s. 162–163.</ref>

Klassiske lærde på 1800-tallet hadde en generell aversjon mot ideen om at gammel gresk religion i det hele tatt var påvirket av kulturene i det nære østen,<ref name="Konaris_169">Konaris (2016), s. 169.</ref> men til og med den tyske [[Filologi|filologen]] Friedrich Gottlieb Welcker, som hevdet at den orientalske innflytelse fra det nære østen på gresk kultur i stor grad var begrenset til materiell kultur,<ref name="Konaris_169"/> innrømmet at Afrodite helt klart var av fønikisk opprinnelse.<ref name="Konaris_169"/> Den betydelige innflytelsen fra østlige kultur fra det nære østen på [[Gresk religion i antikken|tidlig gresk religion]] generelt, og på Afrodite-kulten spesielt,<ref name="Burkert_1–6"> Burkert (1998), s. 1–6.</ref> er nå allment anerkjent som datert til en periode med [[Orientalisme|orientalisering]] under700-tallet f.Kr.,<ref name="Burkert_1–6"/> da [[Arkaisk tidsperiode|det arkaiske Hellas]] lå i utkanten av [[det nyassyriske rike]].<ref>Burkert (1998), s. 1–41.</ref>

=== Indoeuropeisk daggrygudinne ===
Noen tidlige [[Komparativ mytologi|komparative mytologer]] som var motstandere av ideen om en opprinnelse i det nære østen hevdet at Afrodite oppsto som et aspekt av den greske daggry-gudinnen [[Eos]]<ref name="Dumézil _1934"> Dumézil (1934).</ref><ref name="Cyrino_24"> Cyrino (2010), s. 24.</ref> og at hun derfor til slutt ble avledet fra den [[Urindoeuropeisk religion|Urindoeuropeisk]] daggry-gudinnen ''*Haéusōs'' (sammenlignbar med gresk Eos, [[latin]]sk [[Aurora (gudinne)|Aurora]], [[sanskrit]] [[Usjas]]).<ref name="Dumézil _1934"/><ref name="Cyrino_24"/> De fleste moderne forskere har nå avvist forestillingen om en rent indoeuropeisk Afrodite,<ref name="West_134"/><ref> Penglase (1994), s. 162–164.</ref><ref name="Cyrino_24–25"> Cyrino (2010), s. 24–25.</ref> men det er mulig at Afrodite, opprinnelig en [[Semitter|semittisk]] guddom, kan ha blitt påvirket av den indoeuropeiske daggry-gudinnen.<ref name="Cyrino_24–25"/> Både Afrodite og Eos var kjent for sin erotiske skjønnhet og aggressive seksualitet og begge hadde forhold til dødelige, menneskelige elskere.<ref name="Cyrino_24"/>

Begge gudinnene ble assosiert med fargene rødt, hvitt og gull.<ref name="Cyrino_24"/> Michael Janda etymologiserer Afrodites navn som et [[epitet]] av Eos som betyr «hun som reiser seg fra skummet [av havet]»<ref name="Janda_2010_65"/> og peker på [[Hesiod]]s beretning i ''[[Theogonien]]'' om Afrodites fødsel som en arkaisk refleks av indoeuropeisk myte.<ref name="Janda_2010_65"/> Afrodite som stiger opp av vannet etter at [[Kronos]] beseiret [[Uranos]] som et [[mytem]] ville da være direkte knyttet til den [[Rigveda|rigvediske]] myten om [[Indra]] som beseiret Vrtra og frigjorde [[Usjas]].<ref name="Janda_2005_349"/><ref name="Janda_2010_65"/> En annen viktig likhet mellom Afrodite og den indoeuropeiske daggry-gudinnen er hennes nære slektskap med den greske himmelguddommen,<ref name="Cyrino_24"/> ettersom det er to himmelguder som krever farskapet til henne: [[Zevs]] og [[Uranos]].<ref>Cyrino (2010), s. 25.</ref>

== Former og tilnavn ==
[[Fil:Turtle Aphrodite AO20126 mp3h9188.jpg|thumb|left|upright|[[Afrodite Urania]], drapert i stedet for naken, med foten hvilende på en skilpadde ([[Louvre]])]]
[[Fil:Hermaphroditus (herma).jpg|thumb|upright|Statue av [[Hermafroditos]], en mannlig utgave Afrodite, [[Nasjonalmuséet i Stockholm]].]]
Afrodites mest vanlige kultiske [[epitet]] var [[Afrodite Urania|''Ourania'']], som betyr «himmelsk»,<ref> Cyrino (2010), s. 28.</ref><ref name="Kerényi_80"> Kerényi (1951), s. 80.</ref> men dette epitetet forekommer nesten aldri i litterære tekster, noe som indikerer en rent kultisk betydning.<ref> Cyrino (2010), s. 28–29.</ref> Et annet vanlig tilnavn for Afrodite var ''Pandemos'' («For hele folket»).<ref> Cyrino (2010), s. 35.</ref> I sin rolle som Afrodite ''Pandemos'' ble Aphrodite assosiert med ''Peithō'' (Πειθώ, «overtalelse»),<ref name="Cyrino_35–38"> Cyrino (2010), s. 35–38.</ref> og kunne bes til om hjelp til forførelse.<ref name="Cyrino_35–38"/> Karakteren til Pausanias (ikke forveksles med geografen av samme navn) i [[Platon]]s [[Symposion (Platon)|''Symposion'']], tar for seg forskjellige kult-praksis assosiert med de ulike tilnavnene til gudinnen for å hevde at ''Ourania'' og ''Pandemos'' faktisk er adskilte gudinner. Han hevder at Afrodite ''Ourania'' er den himmelske Afrodite, født fra havskummet etter at [[Kronos]] kastrerte [[Uranos]], og er den eldste av de to gudinnene. Ifølge Symposiet er Afrodite ''Ourania'' inspirasjonen til mannlig [[Homofili|homoseksuell lyst]], særskilt den [[Efebisk ed|efebiske]] [[eros]] og [[pederasti]]. Afrodite ''Pandemos'', derimot, er den yngste av de to gudinnene: den vanlige Afrodite, født fra foreningen av [[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]], og inspirasjonen til [[Heterofili|heteroseksuell lyst]] og seksuell promiskuitet, den «mindre» av de to kjærlighetene.<ref> Platon: ''Symposium'', 181a-d.</ref><ref> Hunter, Richard L. (2004): ''Plato's Symposium'', Oxford University Press, s. 44–47</ref> ''Pafiansk'' (Παφία), var et annet av hennes tilnavn, etter byen [[Páfos]] på [[Kypros]] hvor det ble sagt at hun hadde dukket opp fra havet ved fødselen.<ref>''[[Suda]]'', [https://www.cs.uky.edu/~raphael/sol/sol-entries/pi/825 π, 825].</ref>

Blant [[Nyplatonisme|nyplatonistene]] og senere senere [[Kristendom|kristne]] tolkning er ''Ourania'' assosiert med åndelig kjærlighet, og ''Pandemos'' med fysisk kjærlighet (begjær). En representasjon av Ourania med foten hvilende på en [[skilpadde]] ble sett på som et symbol på diskresjon i ekteskapelig kjærlighet; det var gjenstand for en skulptur i [[kryselefantin]] av [[Feidias]] for byen [[Elis]], skjønt kjent bare fra en kommentar i parentes av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].<ref>Pausanias: ''Periegesis'' vi.25.1; Afrodite ''Pandemos'' var representert i det samme tempelet ridende på en geit, symbol på rent kjødelig brunst: «Betydningen av skilpadden og bukken overlater jeg til de som bryr seg om å gjette,» bemerket Pausanias. Denne framstillingen ble tatt opp igjen etter renessansen: se Andrea Alciato, [https://www.emblems.arts.gla.ac.uk/french/emblem.php?id=FALc195 ''Emblemata / Les emblemes''] (1584).</ref>

En av Afrodites mest vanlige litterære epitet er ''Filommeidḗs'' (φιλομμειδής), som betyr «smil-elskende»,<ref name="Cyrino _39"> Cyrino (2010), s. 39.</ref> men er noen ganger feiloversettes som «latter-elskende».<ref name="Cyrino _39"/> Denne betegnelsen forekommer gjennom både de [[homer]]iske eposene og ''Den første homeriske hymne til Afrodite''.<ref name="Cyrino _39"/> Hesiod refererer det en gang i ''[[Theogonien]]'' i sammenheng med Afrodites fødsel,<ref name="Cyrino_39–40"> Cyrino (2010), s. 39–40.</ref> men tolker det som «kjønns-elskende» snarere enn «smil-elskende».<ref name="Cyrino_39–40"/> Akademikeren Monica Cyrino har bemerket at epitetet kan relateres til det faktum at hun i mange kunstneriske skildringer av Afrodite blir vist smilende.<ref name="Cyrino_39–40"/> Andre vanlige litterære epitet er ''Kypris'' og ''Kythereia'',<ref name="Cyrino_27"> Cyrino (2010), s. 27.</ref> som stammer fra hennes tilknytning til øyene Kypros og [[Kythira]].<ref name="Cyrino_27"/>

På Kypros ble Afrodite noen ganger kalt ''Eleemon'' («den barmhjertige»).<ref name="Kerényi_80"/> I [[Athen]] ble hun kjent som ''Afrodite en kopois'' («Afrodite av hagene»), som henviste til hennes beskyttelse over vegetasjon og hagenes fruktbarhet.<ref name="Kerényi_80"/> Ved Kapp Kolias, en by langs kysten av Attika, ble hun æret som ''Genetyllis'', «Moder».<ref name="Kerényi_80"/> Spartanerne tilbad henne som Potnia, «Elskerinne», ''Enoplios'', «væpnet», ''Morpho'', «velskapt», ''Ambologera'', «Hun som utsetter alderdom».<ref name="Kerényi_80"/> Over hele den greske verden ble hun kjent under betegnelser som ''Melainis'', «Den svarte», ''Skotia'', «Den mørke», ''Androphonos'', «Mannedreper», ''Anosia'', «Uhellig» og ''Tymborychos'', «Gravlegger»,<ref name="Kerényi_81"> Kerényi (1951), s. 81.</ref> som alle indikerer henne mørkere, mer voldelig natur.<ref name="Kerényi_81"/>

Hun hadde tilnavnet ''Automata'' ettersom hun ifølge [[Servius]] var kilden til den spontan kjærlighet eller lyst.<ref>Farnell,  Lewis Richard (1896): ''The Cults of the Greek States''. Clarendon Press; s. 666.</ref>

En mannlig versjon av Afrodite kjent som Afroditos ble tilbedt i byen Amathous på Kypros.<ref name="Bullough_29"> Bullough & Bullough (1993), s. 29.</ref><ref name="Clark_381"> Clark (2015), s. 381.</ref><ref name="Kerényi_81"/> Afroditos ble avbildet med figuren og kjolen til en kvinne, men hadde skjegg, og ble framvist da han løftet opp kjolen for å avsløre en oppreist [[fallos]].<ref name="Bullough_29"/><ref name="Clark_381"/> Denne gesten ble antatt å være et [[Apotropaion|apotropaisk symbol]], og ble antatt å formidle [[lykke]] til tilskueren.<ref>Koloski-Ostrow & Lyons (2000), s. 230–231.</ref> Populariteten til Afroditos avtok etter hvert som den vanlige, helt og holdent feminine versjonen av Afrodite ble mer populær, men spor etter hans kult er bevart i de senere legendene om [[Hermafroditos]].<ref name="Clark_381"/>

== Tilbedelse ==
=== Klassisk tid ===
[[Fil:The Temple of Aphrodite, built in the Ionic order in stages during the Roman period (from 1st century BC to 2nd century AD) and later converted into a Christian basilica, Aphrodisias, Caria, Turkey (20487630885).jpg|thumb|Ruinene av Afrodites tempel i Afrodisias i Anatolia (Tyrkia).]]
Afrodites viktigste festival, [[Afrodisia]], ble feiret over hele Hellas, men spesielt i [[Athen]] og [[Korint]]. I Athen ble Afrodisia feiret på den fjerde dagen i måneden [[Attisk kalender|Hekatombaion]] til ære for Afrodites rolle i samlingen av Attika.<ref> Rosenzweig (2004), s. 15–16.</ref><ref> Simon (1983), s. 49–50.</ref> Under denne høytiden ville Afrodites prester rense tempelet til Afrodite ''Pandemos'' på den sørvestlige skråningen av [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] med blodet fra en ofret due.<ref name="Simon_48">Simon (1983), s. 48.</ref> Deretter ville alterne bli salvet<ref name="Simon_48"/> og kultstatuene av Afrodite ''Pandemos'' og ''Peitho'' ville bli eskortert i en majestetisk prosesjon til et sted hvor de ville bli rituelt vasket.<ref> Simon (1983), s. 48–49.</ref> Afrodite ble også hedret i Athen som en del av festivalen Arrhephoria.<ref>  Simon (1983), s. 47–48.</ref> Den fjerde dagen i hver måned var hellig for Afrodite.<ref>  Simon (1983), s. 49.</ref>

Geografen Pausanias registrerte at i [[Sparta]] ble Afrodite tilbedt som Afrodite ''Areia'', som betyr «krigerlig».<ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/> Dette tilnavnet understreker Afrodites forbindelser til krigsguden [[Ares]], som hun hadde utenomekteskapelige forhold med.<ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/> Pausanias registrerte også at i Sparta<ref name="Cyrino_51–52"/><ref name="Budin_85–86"/> og på Kythira, en rekke særdeles antikke kultstatuer av Afrodite framstilte hennes bærende armer.<ref name="Graz_250"/><ref name="Kerényi_80"/> Andre kultstatuer viste henne bundet i lenker.<ref name="Kerényi_80"/>

Afrodite var skytsgudinnen for [[Prostitusjon i antikkens Hellas|prostituerte]] av alle varianter,<ref name="Kerényi_80"/><ref>Cyrino (2010), s. 40.</ref> alt fra ''pornai'' (billige gateprostituerte som vanligvis ble eid som slaver av velstående [[Hallikvirksomhet|halliker]]) til ''hetairai'' ([[hetære]]r, dyre, velutdannede innleide følgesvenner, som vanligvis var selvstendig næringsdrivende og tidvis også hadde sex med sine kundene).<ref name="Cyrino_40–41">Cyrino (2010), s. 40–41.</ref> Byen Korint var kjent over hele den antikke verden for sine mange ''hetairai'',<ref name="Cyrino_41–42">Cyrino (2010), s. 41–42.</ref> som hadde et utbredt rykte for å være blant de dyktigste, blant annet i spille musikkinstrumenter og føre intellektuell samtale, men også de dyreste hetærer i den greske verden.<ref name="Cyrino_41–42"/> Korint hadde også et stort tempel for Afrodite lokalisert på [[Akrokorint]]<ref name="Cyrino_41–42"/> og var et av hovedsentrene for hennes kult.<ref name="Cyrino_41–42"/> Registreringer av tallrike dedikasjoner til Afrodite laget av vellykkede kurtisaner har overlevd i dikt og i keramikkinnskrifter.<ref name="Cyrino_40–41"/> Referanser til Afrodite i forbindelse med prostitusjon finnes i Korint så vel som på øyene [[Kypros]], [[Kythira]] og [[Sicilia]].<ref name="Marcovich_49"> Marcovich (1996), s. 49.</ref>Afrodites mesopotamiske forløper Inanna-Ishtar var også nært forbundet med prostitusjon.<ref name="Marcovich_49"/><ref> Black & Green (1992), s. 109.</ref><ref name="Burkert_153"> Burkert (1985), s. 153.</ref>

Forskere på 1800- og 1900-tallet mente at kulten til Afrodite kan ha involvert [[Tempelprostitusjon|rituell prostitusjon]],<ref name="Marcovich_49"/><ref name="Burkert_153"/> en antagelse basert på tvetydige passasjer i visse antikke tekster, spesielt et fragment av en ''skolion'' (særskilt sang) av den [[Boiotia|boiotiske]] poeten [[Pindar]]os, som nevner prostituerte i Korint i forbindelse med Afrodite.<ref name="Cyrino_41–43"> Cyrino (2010), s. 41–43.</ref> Moderne forskere avviser nå forestillingen om rituell prostitusjon i Hellas som en «historiografisk myte» uten faktagrunnlag.<ref>Cyrino (2010), s. 43.</ref>

=== Hellenistisk og romersk tid ===
[[Fil:Anquises y Afrodita - Afrodisias.jpg|thumb|Gresk relieff fra Afrodisias i Anatolia, som viser en romersk-påvirket Afrodite som sitter på en trone og holder et spedbarn mens hyrden Ankhises står ved siden av henne.]]

I [[Hellenisme|hellenistiske tid]] identifiserte grekerne Afrodite med [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptiske]] gudinnene [[Hathor]] og [[Isis]].<ref> Witt (1997), s. 125.</ref><ref> Dunand (2007), s. 258.</ref><ref> ''Larousse Desk Reference Encyclopedia'', The Book People, Haydock, (1995), s. 215.</ref> Afrodite var skytsgudinnen til dronningene under [[det ptolemeiske kongedømme]]<ref name="Dunand_257">Dunand (2007), s. 257.</ref> og dronning [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]] ble identifisert som hennes dødelige eller menneskelige inkarnasjon.<ref name="Dunand_257"/> Afrodite ble tilbedt i Alexandria og hadde mange templer i og rundt byen.<ref name="Dunand_257"/> Arsinoe II introduserte [[Adonis]]-kulten til [[Alexandria]] og mange av kvinnene der deltok i den.<ref name="Dunand_257"/> [[Tessarakonteres]], en gigantisk [[galei]] som ble utformet av [[Arkimedes]] for [[Ptolemaios IV Filopator]], hadde et sirkulært tempel til Afrodite med en marmorstatue av gudinnen selv.<ref name="Dunand_257"/> I det andre århundre f.Kr. innviet [[Ptolemaios VIII Fyskon]] og hans koner [[Kleopatra II av Egypt|Kleopatra III]] og [[Kleopatra III av Egypt|Kleopatra II]] et tempel til Afrodite ''Hathor'' ved tempelkomplekset Filae ved [[Aswan]].<ref name="Dunand_257"/> Statuetter av Afrodite for personlig hengivenhet ble vanlig i Egypt fra tidlig ptolemaisk tid og strekker seg til lenge etter at [[Aegyptus|Egypt ble en romersk provins]].<ref name="Dunand_257"/>

Antikkens [[Romerriket|romerne]] identifiserte Afrodite med sin gudinne [[Venus (gudinne)|Venus]],<ref name="Cyrino_127–128"> Cyrino (2010), s. 127–128.</ref> som opprinnelig var en gudinne for jordbruket fruktbarhet, vegetasjon og våren.<ref name="Cyrino_127–128"/> Ifølge den romerske historikeren [[Titus Livius]] ble Afrodite og Venus offisielt identifisert i det tredje århundre f.Kr.<ref name="Cyrino_–128"> Cyrino (2010), s. 128.</ref> da kulten til Venus ''Erycina'' ble introdusert til [[Roma]] fra den greske helligdommen Afrodite på Ericefjellet på [[Sicilia]].<ref name="Cyrino_–128"/> Etter dette adopterte romerne også Afrodites greske [[ikonografi]] og [[myte]]r og brukte dem på Venus.<ref name="Cyrino_–128"/> Ettersom Afrodite var mor til den [[troja]]nske helten [[Aineias]] i [[gresk mytologi]] og romersk tradisjon hevdet at Aineias var grunnleggeren av Roma, ble Venus æret som Venus ''Genetrix'', moren til hele den romerske nasjonen.<ref name="Cyrino_–128"/> [[Julius Cæsar]] hevdet nedstamme direkte fra Aineias’ sønn [[Ascanius|Iulus]]<ref name="Cyrino_127–128"/> og han ble en sterk talsmann for Venus-kulten.<ref name="Cyrino_127–128"/> Denne presedensen ble senere fulgt av hans nevø [[Augustus]] og de senere keiserne som krevde arv fra ham.<ref name="Cyrino_127–128"/>

Denne [[synkretisme]]n påvirket i stor grad gresk tilbedelse av Afrodite.<ref name="Cyrino_130">Cyrino (2010), s. 130.</ref> Under romertiden begynte Afrodite-kultene i mange greske byer å understreke hennes forhold til Troja og Aineias.<ref name="Cyrino_130"/> De begynte også å ta i bruk karakteristiske romerske elementer,<ref name="Cyrino_130"/> og framstilte Afrodite som mer moderlig, mer militaristisk og mer opptatt av administrativt byråkrati.<ref name="Cyrino_130"/> Hun ble framstilt som en guddommelig vokter av mange politiske magistrater.<ref name="Cyrino_130"/> Opptredener av Afrodite i gresk litteratur spredte seg også enormt, og viste vanligvis Afrodite på en karakteristisk romersk måte.<ref>Cyrino (2010), s. 130–131.</ref>

== Mytologi ==
=== Fødsel ===
[[Fil:Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere_-_Google_Art_Project_-_edited.jpg|left|thumb|upright=1.5|''[[Venus’ fødsel]]'' (ca. 1485) av[[Sandro Botticelli]],<ref> Ames-Lewis (2000), s. 194.</ref> [[Uffizi]], [[Firenze]]]]

Det ble vanligvis sagt at Afrodite ble født i nærheten av hennes religiøse hovedsenter [[Páfos]] på øya [[Kypros]], og det er derfor hun noen ganger kalles «kypriotisk», spesielt i de poetiske verkene til [[Sapfo]]. Helligdommen til Afrodite ''Pafia'', som markerte hennes fødested, var et [[pilegrim]]ssted i den antikke verden i flere århundrer.<ref>[https://web.archive.org/web/20060511202815/http://www.ashmol.ox.ac.uk/ash/amps/cyprus/AncCyp-Aph-02.html «Aphrodite, Female Figurines and Cyprus: The temple of Aphrodite»], ''Ancient Cypros''. Arkivert fra [http://www.ashmol.ox.ac.uk/ash/amps/cyprus/AncCyp-Aph-02.html originalen] 11. mai 2006</ref> Andre versjoner av myten hennes har henne født nær øya [[Kythira]], derav et annet av hennes navn, «Kytherea».<ref>Homer: ''Odysseen'', viii. 288; Herodotos [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D105 i. 105]; Pausanias [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D3%3Achapter%3D25%3Asection%3D1 iii. 23. § 1]; [[Anakreon]] v. 9; [[Horats|Horatius]]: ''Carmina'' i. 4. 5.</ref> Kythira var et stoppested for handel og kultur mellom [[Kreta]] og [[Peloponnes]],<ref> Cyrino (2010), s. 21.</ref> og det kan være slik at disse historiene er de forhistoriske sporene etter migrasjonen av Afrodites kult fra Midtøsten til [[Hellas|det greske fastlandet]].<ref> Cyrino (2010), s. 20–21.</ref>

[[Fil:Atuell en forma d'Afrodita en una petxina, Àtica, necròpolis de Fanagoria, pinínsula de Taman. Primer quart del segle IV aC, ceràmica.JPG|thumb|Keramisk beholder i form av Afrodite innelukket i et skjell. Attika, 1. kvartal av 300-tallet f.Kr. [[Eremitasjen]], [[St. Petersburg]].]]
[[Fil:Aphrodites Rock.jpg|thumb|''Petra tou Romiou'', også kalt Afrodites klippe, gudinnens legendariske fødested på [[Páfos (distrikt)|Pafos]], Kypros.]]
I henhold til den versjonen av hennes fødsel som ble fortalt av [[Hesiod]] i ''[[Theogonien]]'',<ref> Hesiod: ''Theogonien'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D173 191–192].</ref><ref name="Kerényi_69"> Kerényi (1951), s. 69.</ref>kuttet [[Kronos]] av kjønnsorganene til [[Uranos]] og kastet dem bak seg og i havet.<ref name="Graves_37"> Graves (1960), s. 37.</ref><ref> Cyrino (2010), s. 13–14.</ref>Skummet fra kjønnsorganene hans ga opphav til Afrodite<ref name="Cyrino_14"/> (derav navnet hennes, som Hesiod tolket som «av skummet»),<ref name="Cyrino_14"/> mens [[Erinyer|erinyene]] ([[giganter]]) og meliadene ([[Nymfe (mytologi)|nymfer]]) også ble skapt fra dråpene til Uranos’ blod.<ref name="Kerényi_69"/><ref name="Graves_37"/> Hesiod uttalte at kjønnsorganene «ble båret over havet i lang tid, og hvitt skum oppsto fra det udødelige kjøttet; med det vokste en jente». Etter at Afrodite ble født fra havskummet, skyllet hun opp på land i nærvær av de andre gudene. Hesiods beretning om Afrodites fødsel etter Uranos’ kastrering er sannsynligvis påvirket og avledet fra The ''Sangen til Kumarbi'',<ref name="Cyrino_29"> Cyrino (2010), s. 29.</ref><ref name="Puhvel_25"> Puhvel (1987), s. 25.</ref> et [[Hettittene|hettittisk]] [[Epos|episk]] dikt fra oldtiden der guden [[Kumarbi]] styrtet sin far [[An (gud)|Anu]], himmelens gud, og beit av ham kjønnsorganene hans, noe som gjorde ham selv gravid og deretter fødte Anus barn, som omfattet Ishtar og hennes bror [[Tarhund]], den hettittiske stormguden.<ref name="Cyrino_29"/><ref name="Puhvel_25"/>

I ''[[Iliaden]]'' [100] beskrives Afrodite som datteren til [[Zevs]] og [[Dione (mytologi)|Dione]].<ref name="Cyrino_14"/> Diones navn ser ut til å være et feminint slektskap til ''Dios'' og ''Dion'',<ref name="Cyrino_14"/> som er skråformer av navnet Zevs.<ref name="Cyrino_14"/> Zevs og Dione delte en kult ved [[oraklet i Dodona]] i det nordvestlige Hellas.<ref name="Cyrino_14"/> I ''[[Theogonien]]'' beskrev Hesiod Dione som en [[Okeanidene|oseanid]],<ref> Cyrino (2010), s. 14–15.</ref> men den langt senere [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]] gjorde henne til den trettende [[Titaner|titanen]], barnet til [[Gaia]] og Uranos.<ref>Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D1%3Asection%3D3 1.1.3]</ref>

=== Ekteskap ===
[[Fil:Pompeii - Casa di Marte e Venere - MAN.jpg|thumb|left|upright|Romersk fresko av Mars og Venus, 100-tallet e.Kr., [[Pompeii]].]]

Afrodite blir konsekvent framstilt som en i gifteferdig alder, uendelig attråverdig voksen, som ikke har hatt noen barndom.<ref> Cyrino (2010), s. 53–61.</ref> Hun er ofte avbildet naken.<ref> Cyrino (2010), s. 73–78.</ref> Samtidig er det mange inkonsekvente beskrivelser i gresk mytologi grunnet ulike tradisjoner. I ''[[Iliaden]]'' er Afrodite den tilsynelatende ugifte ektefellen til [[Ares]], krigsguden,<ref> Cyrino (2010), s. 50, 72.</ref> og hustruen til [[Hefaistos]] er en annen gudinne ved navn Karis (Χάρις, i betydningen «nåde, vennlighet og liv»)<ref>Bernhardt, Peter (2008): [[iarchive:godsgoddessesing00bern|''Gods and goddesses in the garden: Greco-Roman mythology and the scientific names of plants'']]. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-4266-9; s. 76.</ref><ref name="Cyrino_72">Cyrino (2010), s. 72.</ref> På samme måte, i Hesiods ''Theogonien'', er Afrodite ugift og kona til Hefaistos er her [[Aglaia]], den yngste av de tre  [[khariter]].<ref name="Cyrino_72"/>

I bok åttende av ''[[Odysseen]]'' beskriver imidlertid den blinde sangeren Demodokos Afrodite som kona til Hefaistos<ref name="Kerényi_279">Kerényi (1951), s. 279.</ref> og forteller hvordan hun begikk utroskap med Ares under den trojanske krigen.<ref name="Cyrino_72"/><ref name="Kerényi_72">Kerényi (1951), s. 72.</ref> Solguden [[Helios]] så Afrodite og Ares ha sex i Hefaistos seng og advarte Hephaistos, som konstruerte et fint, nesten usynlig nett. <ref name="Kerényi_72"/> Neste gang Ares og Afrodite hadde sex sammen, fanget nettet dem begge.<ref name="Kerényi_72"/> Hefaistos brakte alle gudene inn i sengekammeret for å le av de fangede ekteskapsbryterne,<ref>Kerényi (1951), s. 72–74 .</ref>men [[Apollon]], [[Hermes]] og [[Poseidon]] hadde sympati for Ares og Poseidon gikk med på å betale Hefaistos for Ares løslatelse.<ref name="Kerényi_74"> Kerényi (1951), s. 74.</ref> Afrodite vendte tilbake til templet sitt på Kypros,<ref name="Kerényi_74"/> hvor hun ble fulgt av [[Khariter|kharitene]] (mindre gudinner som representerte sjarm, skjønnhet og fruktbarhet). Denne fortellingen oppsto sannsynligvis som et gresk folkeeventyr, opprinnelig uavhengig av ''Odysseen''.<ref>Anderson (2000), s. 131–132.</ref> I en mye senere interpolert detalj, satte Ares den unge soldaten Alektryon ved døren for å advare om Helios ankomst, men Alektryon sovnet på vakt.<ref>Gallagher, David (2009): [https://brill.com/view/book/9789042027091/B9789042027091-s006.xml ''Avian and Serpentine'']. Brill Rodopi. ISBN 978-90-420-2709-1.</ref> Helios oppdaget de to og varslet Hefaistos; Ares i raseri forvandlet Alektryon til en hane, som usvikelig galer for å kunngjøre soloppgangen.<ref> Lukianus, ''Gallus'' 3, se [[skolia]] på [[Aristofanes]], ''Fuglene'', [https://archive.org/details/scholiaonavesar01whitgoog/page/n272/mode/2up?view=theater 835]; [[Eustathios fra Thessalonike|Eustathius]], ''Ad Odysseam'' 1.300; Ausonius, 26.2.27; Libanius, ''Progymnasmata'' [https://books.google.com/books?id=kRi-If9IAOYC&pg=PA31 2.26].</ref>

Etter å ha avslørt dem, ba Hefaistos Zevs om å få sine bryllupsgaver og [[medgift]] tilbake; [115] ved tidspunktet for [[den trojanske krigen]], er han gift med Karis/Aglaia, tilsynelatende skilt fra Afrodite.<ref> Homer: ''Iliaden'', 18.382</ref> Etterpå var det generelt Ares som ble sett på som ektemannen eller offisiell følget til gudinnen; på Françoisvasens [[Svartfigurvaser|svartfigurer]] er de framstilt i ankomsten til de to bryllupet til [[Pelevs]] og [[Thetis]] i samme vogn, det samme gjør Zevs med Hera og Poseidon med sjøgudinnen [[Amfitrite]]. Poetene Pindaros og [[Aiskhylos]] omtaler Ares som Afrodites ektemann.<ref>Hard (2004), s. 202.</ref>

[[Fil:7333 - Piraeus Arch. Museum, Athens - Artemis - Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 14 2009.jpg|thumb|''Strofion'', detalj på en bronsestatue av Aremis fra midten av 300-tallet f.Kr.]]
Senere historier ble diktet opp for å forklare Afrodites ekteskap med Hefaistos. I den mest kjente fortellingen fikk Zevs Afrodite raskt giftet bort med Hefaistos for å hindre de andre gudene i å kjempe om hennes gunst.<ref> Stuttard (2016), s. 86.</ref> I en annen versjon av myten ga Hefaistos sin mor Hera en gylden trone, men da hun satte seg på den, ble hun fanget og han nektet å la henne gå før hun gikk med på å gi ham Afrodites hånd i ekteskapet.<ref> Slater (1968), s. 199–200.</ref> Hefaistos var overlykkelig over å være gift med skjønnhetsgudinnen, og smidde hennes vakre smykker, blant annet en ''strofion'' (στρόφιον), også kjent som ''kestos himas'' (κεστὸς ἱμάς),<ref>Bonner (1949), s. 1.</ref> en form for kryssformet kledning, bånd som innrammet brystene over og under, og således framhevet dem,<ref name="Bonner_1-6"> Bonner (1949), s. 1–6.</ref> og etter sigende gjorde henne uimotståelig for menn.<ref name="Bonner_1-6"/> Det er blant annet avbildet på en bronsestatue av [[Artemis]] og finnes også i framstillinger av gudinnene Ishtar og [[Atargatis]] fra det nære østen.<ref name="Bonner_1-6"/>

=== Ledsagere ===
Afrodite er nesten alltid ledsaget av [[Eros]], guden for begjær og seksuell lyst.<ref name="Cyrino_44">Cyrino (2010), s. 44.</ref> Hesiod har beskrevet Eros som en av de fire opprinnelige urkreftene som ble født ved tidenes begynnelse,<ref name="Cyrino_44"/> men etter fødselen av Afrodite fra havskummet, får han selskap av [[Himeros]] (Ἱμερος, bokstavelig «begjær»), og sammen blir de Afrodites faste følgesvenner.<ref name="Cyrino_44–45"> Cyrino (2010), s. 44–45.</ref> I tidlig gresk kunst blir Eros og Himeros begge framstilt som idealiserte kjekke ungdommer med vinger.<ref name="Cyrino_44–45"/> De greske lyriske poetene betraktet makten til Eros og Himeros som farlig, tvangsmessig og umulig for noen å motstå.<ref>Cyrino (2010), s. 45–46.</ref> I moderne tid blir Eros ofte sett på som Afrodites sønn,<ref>Cyrino (2010), s. 47.</ref> men dette er faktisk en relativt sen innovasjon.<ref>Cyrino (2010), s. 47–48.</ref> En [[skolia]] på [[Theokrit fra Syrakus]]’ ''Idyller''  bemerket at poeten Sapfo fra 600-tallet f.Kr. hadde beskrevet Eros som sønnen til Afrodite og Uranos,<ref>Cyrino (2010), s. 48.</ref> men den eldste bevarte referansen til Eros som Afrodites sønn kommer fra [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'', skrevet på 200-tallet. f.Kr., hvor han ble framstilt som en sønn av Afrodite og Ares.<ref name="Cyrino_48–49">Cyrino (2010), s. 48–49.</ref> Senere grep romerne, som så på Venus som en modergudinne, denne ideen om Eros som Afrodites sønn og populariserte den,<ref name="Cyrino_48–49"/> og gjorde den til den dominerende framstillingen i verk om mytologi fram til i dag.<ref name="Cyrino_48–49"/>

[[Fil:The Three Graces, from Pompeii (fresco).jpg|thumb|De tre khariter, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr.]]
Afrodites viktigste ledsagere var de tre [[khariter]], som Hesiod identifiserte som døtrene til Zevs og Eurynome og navnga som [[Aglaia]] («herlighet»), [[Evfrosyne]] («munterhet») og Thalia («Overflod»).<ref>Cyrino (2010), s. 71–72.</ref> Kharitene hadde blitt tilbedt som gudinner i Hellas siden begynnelsen av gresk historie, lenge før Afrodite ble introdusert til den greske gudeverden.<ref name="Cyrino_72"/> Afrodites andre sett med ledsagere var de tre [[horaer]] («sesongene/årstidene»),<ref name="Cyrino_72"/> som Hesiod identifiserte som døtrene til Zevs og [[Themis]] og navnga som [[Eunomia]] («god orden»), [[Dike (gudinne)|Dike]] («rettferdighet»), og [[Eirene (gudinne)|Eirene]] («fred»).<ref> Cyrino (2010), s. 72–73.</ref> Afrodite ble også noen ganger ledsaget av [[Harmonia (mytologi)|Harmonia]], hennes datter med Ares, og [[Hebe]], datteren til Zevs og Hera.<ref name="Cyrino_73"> Cyrino (2010), s. 73.</ref>

Fruktbarhetsguden [[Priapos]], kjent for sitt erigerte kjønnsorgan, ble vanligvis ansett for å være Afrodites sønn med [[Dionysos]],<ref name="Kerényi_176">Kerényi (1951), s. 176.</ref><ref>Powell (2012), s. 214.</ref> men han ble noen ganger også beskrevet som hennes sønn av [[Hermes]], [[Adonis]] eller til og med [[Zevs]].<ref name="Kerényi_176"/> En [[skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'',<ref>Kerényi (1951), s. 283.</ref> sier at mens Afrodite var gravid med Priapos, ble hun misunnet av Hera som brukte en ond trylledrikk på magen hennes mens hun sov for å sikre at barnet ville være skummelt.<ref name="Kerényi_176"/> I en annen versjon forbannet Hera den ufødte sønn til Afrodite ettersom Zevs var barnets far.<ref name="Suda"> «Priapus», ''Suda On Line''. Overs. Ross Scaife. 10. august 2014. [http://www.cs.uky.edu/~raphael/sol/sol-entries/pi/2277 Oppslagsord]</ref> Da Afrodite fødte, ble hun forferdet over å se at barnet hadde en massiv, permanent erigert penis, en tykk mage og en enorm tunge.<ref name="Kerényi_176"/> Afrodite etterlot spedbarnet for å dø i villmarken, men en gjeter fant ham og oppdro ham, og oppdaget senere at Priapos kunne bruke sin enorme penis til å hjelpe til med plantenes vekst og fruktbarhet.<ref name="Kerényi_176"/>

=== Ankhises ===
[[Fil:William Blake Richmond - Venus and Anchises - Google Art Project.jpg|thumb|upright=1.5|left|''Venus og Ankhises'' (1889 eller 1890) av William Blake Richmond]]
''Den første homeriske hymne til Afrodite'',<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH%205 «Hymn 5 to Aphrodite»], Evelyn-White, Hugh G., red. (1914): ''Homeric Hymns''. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.</ref> som sannsynligvis ble komponert en gang på midten av 600-tallet f.Kr.,<ref name="Cyrino_89">Cyrino (2010), s. 89.</ref> beskrev hvordan Zevs en gang ble irritert på Afrodite for at hun fikk guddommer til å bli forelsket i dødelige mennesker,<ref name="Cyrino_89"/> og for å straffe henne fikk han henne til å forelske seg i [[Ankhises]], en kjekk dødelig hyrde som bodde ved foten under fjellet Ida nær byen [[Troja]].<ref name="Cyrino_89"/> Afrodite viste seg for Ankhises i form av en høy, vakker, dødelig jomfru mens han er alene i sitt hjem.<ref name="Cyrino_90–91"> Cyrino (2010), s. 90–91.</ref> Ankhises ser henne kledd i lyse klær og skinnende smykker, med brystene hennes skinnende med guddommelig utstråling.<ref name="Cyrino_90–91"/> Han spør henne om hun faktisk er Afrodite og om så var lovet han deretter å bygge et alter for henne på toppen av fjellet hvis hun vil velsigne ham og hans familie.<ref name="Cyrino_90–91"/>

Afrodite løy og fortalte ham at hun ikke er en gudinne, men datter av en av de adelige familiene i [[Frygia]].<ref name="Cyrino_90–91"/> Hun hevdet å kunne forstå det trojanske språket da hun hadde en trojansk sykepleier som barn og fortalte at hun befant seg i fjellsiden etter at hun ble snappet opp av [[Hermes]] mens hun danset i en feiring til ære for [[Artemis]], jomfrugudinnen.<ref name="Cyrino_90–91"/> Afrodite fortalte ham at hun fortsatt var [[jomfru]] og ba ham om å ta henne med til foreldrene hans. Ankhises ble umiddelbart overveldet av veldig begjær etter Afrodite.<ref name="Cyrino_90–91"/> Ankhises tok Afrodite, som hadde øynene vendt ned, til sengen sin, dekket av pelsene til løver og bjørner.<ref name="Cyrino_92–93">Cyrino (2010), s. 92–93.</ref> Deretter kledde han henne naken og hadde heftig elskov med henne.<ref name="Cyrino_92–93"/>

Etter at elskoven var fullført, avslørte Afrodite sin sanne guddommelige form.<ref name="Cyrino_92–93"/> Ankhises er livredd, men Afrodite trøstet ham og lovte at hun skal bære fram sønnen hans.<ref name="Cyrino_92–93"/> Hun profeterte at sønnen deres vil være [[halvgud]]en [[Aineias]], som vil bli oppdratt av nymfene i villmarken i fem år før han drar til Troja for å bli en adelsmann som sin far.<ref name="Cyrino_92–93"/> Historien om unnfangelse til <ref name="Cyrino_92–93"/> er fortalt i Hesiods ''Theogonien'' og i Del II av [[Homer]]s ''Iliaden''.<ref name="Cyrino_92–93"/><ref> Hesiod: ''Theogony'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D1003 1008–10]; Homer: ''Iliad'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D2%3Acard%3D819 2.819–21].</ref>

=== Adonis ===
[[Fil:Aphrodite Adonis Louvre MNB2109.jpg|thumb|Attisk [[Rødfigurvaser|rødfigur]] ''[[aryballos]]''-maleri av Aison (ca. 410 f.Kr.) som viser Adonis sammen med Afrodite.]]

Myten om Afrodite og Adonis er sannsynligvis avledet fra den gamle [[sumer]]iske legenden om [[Inanna]] og [[Dumuzi]].<ref> West (1997), s. 57.</ref><ref> Kerényi (1951), s. 67.</ref><ref name="Cyrino_97"> Cyrino (2010), s. 97.</ref>Det greske navnet Ἄδωνις, ''Adōnis'', er avledet fra det [[Kanaanittiske språk|kanaaneiske ordet]] ''’adōn'', som betyr «herre».<ref name="Cyrino_97"/><ref> Burkert (1985), s. 176–177.</ref> Den eldste kjente greske referansen til Adonis kommer fra et fragment av et dikt av den kvinnelige poeten [[Sapfo]] fra [[Lésvos]] (Lesbos) (ca. 630 – ca. 570 f.Kr.), der et kor av unge jenter spør Afrodite hva de kan gjøre for å sørge over Adonis’ død.<ref name="West_530–531">West (1997), s. 530–531.</ref> Afrodite svarer at de må slå seg på brystet og rive sine [[tunika]]ene.<ref name="West_530–531"/> Senere referanser utdyper historien med flere detaljer.<ref>Cyrino (2010), s. 95.</ref>Ifølge gjenfortellingen av historien funnet i diktet ''[[Metamorfoser]]'' av den romerske poeten [[Ovid]] (43 f.Kr. – 17/18 e.Kr.), var [[Myrrha]] mor til Adonis, men Afrodite ga henne forbannelsen av å få et umettelig begjær etter sin egen far, kong Kinyras av Kypros, etter at Myrrhas mor skrøt av at datteren hennes var vakrere enn kjærlighetsgudinnen selv.<ref name="Kerényi_75–76">Kerényi (1951), s. 75–76.</ref> Myrrha ble fordrevet etter å ha blitt gravid, og ble deretter forvandlet til et [[myrra]]tre (slik navnet hennes signaliserer), men fødte likevel Adonis.<ref name="Kerényi_75–76"/>

Afrodite fant babyen og tok ham med til [[Dødsriket|underverdenen]] for å bli fostret opp av [[Persefone]].<ref name="Kerényi_76"> Kerényi (1951), s. 76.</ref> Hun kom tilbake for ham da han var blitt voksen og oppdaget at han var blitt en slående kjekk og vakker ung mann.<ref name="Kerényi_76"/> Persefone ønsket å beholde Adonis, noe som resulterte i en strid mellom de to gudinnene om hvem av dem som med rette skulle ha råderett over Adonis.<ref name="Kerényi_76"/> Zevs avgjorde tvisten ved å bestemme at Adonis skulle tilbringe en tredjedel av året med Afrodite, en tredjedel med Persefone og en tredjedel med hvem han måtte velge.<ref name="Kerényi_76"/> Adonis valgte å tilbringe den tiden med Afrodite.<ref name="Kerényi_76"/> Så, en dag, mens Adonis var på jakt, ble han såret av et [[villsvin]] og blødde i hjel i Afrodites armer.<ref name="Kerényi_76"/> I ''Samtale mellom guder'' (Θεῶν Διάλογοι), en samling med 25 satiriske dialoger skrevet av Lukianos rundt 158 e.Kr.,<ref>Bosse, Ingrid (2004): [https://libris.kb.se/bib/9677539 ''Samtal mellan gudar''], Libris.</ref> ble denne fortellingen gjenfortalt med komisk vri hvordan en frustrert Afrodite klagde til månegudinnen [[Selene]] over at sønnen hennes Eros fikk Persefone til å forelske seg i Adonis, og nå må hun dele Adonis med henne.<ref> Lukianos: [http://lucianofsamosata.info/wiki/doku.php?id=home:texts_and_library:dialogues:dialogues-of-the-gods#section11 «Aphrodite and the Moon»], ''Dialogues of the Gods'', Samosata Project</ref>

I forskjellige versjoner av denne historien ble villsvinet enten sendt av Ares, som var sjalu for at Afrodite tilbrakte så mye tid med Adonis, eller av Artemis, som ønsket hevn mot Afrodite for å ha drept hennes hengivne tilhenger [[Hippolytos]].<ref name="Cyrino_96"> Cyrino (2010), s. 96.</ref> I en annen versjon forvandlet [[Apollon]] i raseri seg til en villsvin og drepte Adonis fordi Afrodite hadde blindet sønnen hans Erýmanthos da han snublet over Afrodite naken mens hun badet etter å ha hatt samleie med Adonis.<ref> Cameron (2004), s. 152. Sitat: «Some translations erroneously add Apollo as one of the men Aphrodite had sex with before Erymanthus saw her.»</ref> Historien gir også en [[etiologi]] (årsakslære) for Afrodites assosiasjoner til visse blomster.<ref name="Cyrino_96"/> Etter sigende, mens hun sørget over Adonis’ død, fikk hun blomsten [[Symreslekta|symrer]] til å vokse hvor enn blodet hans falt og erklærte en festival på årsdagen for hans død.<ref name="Kerényi_76"/> I en versjon av historien skadet Afrodite seg på en torn fra en rosebusk og rosen, som tidligere hadde vært hvit, ble farget rød av blodet hennes.<ref name="Cyrino_96"/> Ifølge Lukianos’ ''[[Peri tes Syries theou]]'' («Angående den syriske gudinne»),<ref name="Kerényi_279"/> ble Adoniselven i [[Libanon]] (nå kjent som [[Nahr Ibrahim]], Abrahamelven) hvert år under Adonis-festivalen rød av blod.<ref name="Cyrino_96"/>

Myten om Adonis er assosiert med høytiden Adonia (Ἀδώνια), som ble feiret av greske kvinner hvert år midtsommer.<ref name="Cyrino_97"/> Festivalen, som tydeligvis allerede ble feiret på [[Lesvos]] på Sapfos tid, ser ut til å ha blitt populær først i Athen på midten av 400-tallet f.Kr.<ref name="Cyrino_97"/> Ved begynnelsen av festivalen plantet kvinnene en «Adonis hage», en liten hage i form av en liten kurv eller et grunt stykke knust keramikk som inneholdt en rekke hurtigvoksende planter, som [[salat]] og [[fennikel]], eller til og med raskt spirende korn som [[hvete]] og [[bygg]].<ref name="Cyrino_97"/> Kvinnene ville deretter klatre opp stiger til takene på husene sine, hvor de plasserte hagene under varmen fra sommersolen.<ref name="Cyrino_97"/> Plantene ville spire i sollys, men visne raskt i varmen.<ref> Cyrino (2010), s. 97–98.</ref> Deretter ville kvinnene sørge og beklage høylytt over Adonis’ død,<ref name="Cyrino_98">Cyrino (2010), s. 98.</ref> de rev klærne og slo seg på brystet i en offentlig framvisning av høylydte klager og sorg.<ref name="Cyrino_98"/>

=== Guddommelig favorisering ===
[[File:Pygmalion (Raoux).jpg|thumb|''[[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] og Galatea'', maleri [[Jean Raoux]] (1717), hvor Afrodite bringer statuen til liv.]]

I [[Hesiod]]s ''[[Arbeid og dager]]'' beordret Zevs Afrodite til å gjøre [[Pandora]], den første kvinnen, fysisk vakker og seksuelt attraktiv,<ref name="Cyrino_81">Cyrino (2010), s. 81.</ref> slik at hun kan bli hva «onde menn vil elske å omfavne».<ref> Cyrino (2010), s. 80.</ref> Afrodite «tømmer nåde» over Pandoras hode<ref name="Cyrino_81"/> og utstyrer henne med «smertefullt begjær og kne-svekkende angst», og således gjøre henne til det perfekte beholderen for ondskapen til å komme inn i verden.<ref>Cyrino (2010), s. 81–82.</ref> Afrodites tjenere, Peitho, kharitene og horaene, prydet Pandora med gull og smykker.<ref>Cyrino (2010), s. 82–83.</ref>

Ifølge en myte hjalp Afrodite en edel ungdom ved navn [[Hippomenes]], som ønsket å gifte seg med [[Atalanta]], en jomfru som var kjent over hele landet for sin skjønnhet, men som nektet å gifte seg med noen mann med mindre han kunne løpe fra henne i et [[Løping|kappløp]].<ref name="Ruck&Staples_64–70">Ruck & Staples (2001), s. 64–70.</ref><ref name="McKinley_43"> McKinley (2001), s. 43.</ref> Atalanta var en ekstremt rask løper, og alle som hun løp og vant over fikk hun halshogd.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="McKinley_43"/> Afrodite ga Hippomenes tre gylne epler fra [[hesperidene]]s hage og instruerte ham om å kaste dem foran Atalanta mens han løp mot henne.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="Wasson_128">Wasson (1968), s. 128.</ref> Hippomenes adlød Afrodites anmodning og Atalanta, som så de vakre, gylne fruktene, bøyde seg ned for å plukke opp hver enkelt, slik at Hippomenes kunne løpe fra henne.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="Wasson_128"/> I en versjonen av denne fortellingen i [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', glemte Hippomenes å betale tilbake til Afrodite for hennes hjelp,<ref name="McKinley_43–44">McKinley (2001), s. 43–44.</ref><ref name="Ruck&Staples_64–70"/> og av den grunn fikk fikk gudinnen paret til å bli betent av begjær mens de var i tempelet til [[Kybele]].<ref name="Ruck&Staples_64–70"/> Paret vanhellige templet ved å ha sex i det, noe som førte til at Kybele forvandlet dem til løver som straff.<ref name="Ruck&Staples_64–70"/><ref name="McKinley_43–44"/>

=== Raserimyter ===
[[Fil:Hippolytus and Phaedra, fresco from Pompeii.JPG|thumb|Romersk freskomaleri fra Pompeii fra 100-tallet e.Kr. som viser den ugifte [[Hippolytos]] som avviser framstøtet fra sin stemor Fedra, som Afrodite hadde forhekset henne til å forelske seg i ham for å medvirke til hans tragiske død.<ref>Cyrino (2010), s. 98–103.</ref>]]

Afrodite belønnet sjenerøst de som hedret henne, men straffet også de som ikke respekterte henne, ofte ganske brutalt.<ref>Cyrino (2010), s. 98–99.</ref> En myte beskrevet av  [[Apollonios Rhodios]] i ''Argonautika'' og senere oppsummert i ''Bibliotheca'' av [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forteller at kvinnene på øya [[Lemnos]] nektet å ofre til Afrodite. De ble da forbannet gudinnen slik at de begynte å stinke fryktelig slik at deres ektemennene deres skydde deres sengekammer.<ref name="Cyrino_99">Cyrino (2010), s. 99.</ref> I stedet søkte ektemennene til slavejenter fra Trakia.<ref name="Cyrino_99"/> I raseri myrdet kvinnene på Lemnos hele den mannlige befolkningen på øya, så vel som alle de trakiske slavene.<ref name="Cyrino_99"/> Da [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og hans mannskap av [[Argonautene|argonauter]] ankom Lemnos, paret de seg med de seksuelt frustrerte kvinnene under Afrodites godkjennelse og øya ble atter velsignet med barn. Fra da av har kvinnene på Lemnos aldri vært respektløs for Afrodite igjen.<ref name="Cyrino_99"/>

I [[Evripides]]’ tragedie ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'', som først ble framført under Athens festival [[Dionysia]] i 428 f.Kr., tilber helten [[Thesevs]] sønn [[Hippolytos]] kun [[Artemis]], jomfrudommens gudinne, og nektet å delta i noen form for seksuell kontakt med dødelige kvinner.<ref name="Cyrino_99"/> Afrodite er rasende over hans frigide oppførsel<ref>Cyrino (2010), s. 99.</ref> og i prologen til stykket erklærer hun at Hippolytos direkte har utfordret hennes autoritet ved å hedre Artemis og nekte å ære henne.<ref>Cyrino (2010), s. 100–101.</ref> Afrodite fikk derfor Hippolytos’ stemor, Fedra, til å bli forelsket i ham, vel vitende om at Hippolytos vil avvise henne.<ref name="Cyrino_101">Cyrino (2010), s. 101.</ref> Etter å ha blitt avvist, begikk Fedra selvmord og overlot et selvmordsbrev til Thesevs som fortalte hvorfor hun tok sitt eget liv ettersom Hippolytos forsøkte å voldta henne.<ref name="Cyrino_101"/> Thesevs ba til [[Poseidon]] om å drepe Hippolytos for hans overtredelse.<ref name="Cyrino_102">Cyrino (2010), s. 102.</ref> Poseidon sendte en vill okse for å skremme hestene til Hippolytos mens han red ved sjøen i sin vogn, noe som fikk hestene til å boltre seg og knuse vognen mot klippene, og dra Hippolytos til en blodig død over den steinete kystlinjen.<ref name="Cyrino_102"/> Evripides’ drama avsluttes med at Artemis lover å drepe Afrodites egen dødelige elskede (antagelig Adonis) som hevn.<ref> Cyrino (2010), s. 102–103.</ref>

[[Fil:Archaeological Museum of Rethymno 37 - Marble statue of Aphrodite, Lappa, mid-2nd century AD cropped detail.jpg|thumb|Marmorstatue av Afrodite, midten av 100-tallet e.Kr., Rethymnos arkeologiske museum, Kreta.]]
Glaukos fra Korint deltok i kappløp med hestestridsvogner, men han gjorde Afrodite sint ved at han enten ikke lot hoppene sine pare seg for at de skulle bevare sin fart,<ref name="Hard_433">Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology''. New York: Taylor & Francis Group. ISBN 0-203-44633-X; s. 433, 663.</ref> eller ved å håne henne generelt.<ref>Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology'', s. 432.</ref> Gudinnen sørget deretter gjengjeldelse og straffe ham via hans hester. Under et kappløp under et gravleker for kong [[Pelias]], men Afrodite gjorde hestene sinnssyke og slet ham i stykker.<ref> Hyginus: ''Fabulæ'', 250.3, 273.11; Pausanias: ''Guide to Greece'', 6.20.19</ref> De ulike tradisjoner og kilder har gitt forskjellige årsaker, eksempelvis ved at hestene spiste en skummel urt<ref name="Hard_433"/> eller drakk vann fra en giftig brønn.<ref>Pausanias: ''Guide to Greece''</ref> 

Polyfonte var en ung kvinne som valgte et jomfruelig liv med Artemis i stedet for ekteskap og barn, noe som Afrodite ønsket for menneskene. Afrodite forbannet henne og fikk henne til å få barn med en bjørn. Det resulterende at avkommet, Agrios og Oreios,<ref> [https://www.theoi.com/Gigante/GigantesAgriosOreios.html «Agrios og Oreios»], ''Theoi.com''</ref> ble ville [[Kannibalisme|kannibaler]] som pådro seg hatet til Zevs. Til syvende og sist forvandlet han alle medlemmene av familien til fugler med skumle varsler.<ref> Antoninus Liberalis: ''Metamorphoses'', 21</ref>

Ifølge [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forbannet en sjalu Afrodite daggryets gudinne [[Eos]], for å være evig forelsket og ha umettelig seksuell lyst ettersom Eos en gang hadde ligget sammen med Afrodites kjæreste Ares, krigsguden.<ref>Pseudo-Apollodorus, 1.4.4.</ref>

Ifølge [[Ovid]] i den 10. boken av hans verk ''[[Metamorfoser]]'', i fortellingen om ''Cerástaiene og Propoetidene'' kommer det fram at propoetidene, døtrene til Propoetos, fra byen Amathus på øya Kypros, kom fram til at Venus (Afrodite) ikke kunne være en gudinne, etter at hun hadde forvandlet cerástaiene på øya til okser. Afrodite sørget etter sigende i sin vrede for at de som de første i verden tilbø sine kropper og skjønnhet til salg; de prostituertes opprinnelsesmyte<ref> Ovid: ''Metamorfoser'', [https://web.archive.org/web/20120615052516/http://www.mythology.us/ovid_metamorphoses_book_10.htm bok 10]. Arkivert fra [http://www.mythology.us/ovid_metamorphoses_book_10.htm originalen] 15. juni 2012</ref>. De mistet sin ærbarhet og skamfølelse, til og med evnen til å elske og med det bleknet alle følelsene deres.  Afrodite gjorde slik at blodet i kinnene deres størknet så de ikke lenger kunne rødme; etterhvert ble de alle til flintstein. Kanskje er det herfra uttrykket "fly i flint" kommer fra, om å bli rasende? Det var etter å ha sett propoetidene, eller vært hos dem skulptøren [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] bestemte seg for ikke mer være interesert i kvinner og valgte sølibatet. Det vil si han lagde en elfenbenstatue så skjønn at han forelsket seg i henne, siden kallt [[Galateia]], hvit som snø. Pygmalion begynte gi henne gaver, han hvisket til henne smektende ord, og ga henne slike gaver som jenter gleder seg over, skjell fra stranden, vakre steiner og små fugler, pyntet statuen med blomster, og malte små kuler, og tårer av rav, han kledde henne, puttet ringer på fingrene, og et kjede rundt halsen, ørepynt og bandt brystene med vakre bånd; likevel var hun like vakker naken. Han la henne til og med ned på sengen og ga henne en pute å legge hodet på for å ha det behagelig; han kysset og kjærtegnet henne. Afrodites (Venus) festival kom og Kypros feiret, kvigene ble smykket med gull og blotet, røkelse fyllte luften på øya. Pygmalion sto ved alteret og spurte anspent, turde ikke spørre om å få vie "Min elfenbens jomfru...", men ba om "en kvinne lik min møy av elfenben". Afrodite var tilstede for å overvære festivalen til hennes ære. Hun forsto hva han mente. Glørne på alteret blusset opp tre ganger som tegn på hennes gunst. Så snart han kom hjem la han sin jomfru av elfenben ned på sengen og kysset henne. Var hun varm? Han presset leppene sine mot hennes og kjærtegnet brystene. Litt etter litt mistet de hardheten og ble myke under hans fingre som bievoks på Hyméttusfjellet mykner når solskinnet varmer det. Han var såre overrasket, glad, men redd han var blitt gal. Han kjærtegnet henne igjen og igjen. Hun var levende! Han kunne kjenne pulsen hennes slå. Til slutt åpnet han sitt hjerte og sang en hymne (en [[Paean|paean)]] i takk til Afrodite (Venus). Han kysset Galateia igjen og nå kunne hun kjenne det og rødmet. Sky åpnet hun sine øyne og i lyset kunne hun skimte sin elsker. Afrodite velsignet deres forening og snart, etter at månens horn hadde vokst til fullkommenhet ni ganger, ble en datter, [[Páfos]], født. Den kretiske byen Páfos er oppkallt etter henne, et eldgammelt og det viktigste kultsenter for Afrodite i den antikke verden. Den tidligste fortellingen om [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] har vi fra den greske forfatteren [[Filostefanos]] fra [[Kyrene]] fra 200-tallet f.Kr.,<ref name="Clark_90–91"> Clark (2015), s. 90–91.</ref>.<ref name="Clark_91"> Clark (2015), s. 91.</ref><ref name="Powell_217">Powell (2012), s. 217.</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] nevnte senere «Metharme, datter av Pygmalion, konge av Kypros».<ref>Pseudo-Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D14%3Asection%3D3 3.14.3].</ref>  

Ifølge [[Diodorus Siculus]], da den [[Rhodos|rhodiske]] havnymfen Halias seks sønner med Poseidon arrogant nektet å la Afrodite gå i land på kysten deres, forbannet gudinnen dem med galskap. I sin galskap voldtok de sin mor. Som straff begravde Poseidon dem i øyas havhuler.<ref> Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica'', 5.55.4–7</ref>

Dronning Kenkreis av Kypros, hustru av kong Kinyras, skrøt av at datteren Myrrha var vakrere enn Afrodite. Derfor ble Myrrha forbannet av Afrodite med umettelig begjær etter sin egen far, kong Kinyras av Kypros, og uvitende i mørket delte han seng med henne. Hun forvandlet seg til [[myrra]]treet og fødte Adonis i denne formen.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D10%3Acard%3D298 10.298–518]</ref><ref> Hansen (2004), s. 289–290.</ref> Kinyras hadde også tre andre døtre: Braesia, Laogora og Orsedike. Disse kvinnene ble på grunn av Afrodites vrede (av ukjente årsaker) samboer med utlendinger og endte livet i Egypt.<ref> Pseudo-Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D14%3Asection%3D3 3.14.3]; [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D9%3Asection%3D1 3.9.1] for Laodice.</ref>

[[Musene|Musen]] [[Kleio]], ansvarlig for historieskrivning og heltediktning, hånet gudinnens egen kjærlighet til [[Adonis]]. Afrodite sørget derfor at Kleio forelsket i Pieros, sønn av Magnes, og hun fødte helten [[Hyakinthos]].<ref>Apollodorus: ''Bibliotheca'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.%201.3.3&lang=original 1.3.3].</ref>

Aigiale var en datter av Adrastos og Amfithea og var gift med Diomedes. På grunn av Afrodites raseri, da Diomedes hadde såret gudinnen i krigen mot Troja, hadde hun flere elskere, blant annet en viss Hippolytos,<ref> Skolia på ''Iliadden'', 5.411</ref><ref name="Tzetzes"> Johannes Tzetzes om ''Lykofron'' 610.</ref> da Aigiale gikk så langt som å true livet hans, flyktet han til Italia.<ref name="Tzetzes"/><ref> Ovid: ''Metamorfoser'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D14%3Acard%3D441 14.476]</ref> En annen som kom på kant med gudinnen, var [[Tyndareos]], ifølge dikterne [[Stesikhoros]] og [[Hesiod]]. Mens han ofret til gudene, var det en guddom hadde ikke hadde ofret til, og ved å utelate Afrodite ble han straffet av gudinnen, som sørget for at døtrene hans ble gift både to og tre ganger og desertører av ektemennene deres. Timandra forlot Ekhemos og dro og kom til Fyleus og [[Klytaimnestra]] deserterte [[Agamemnon]] og lå sammen med [[Aigisthos]] som var en dårligere sin ektefelle for henne og drepte til slutt mannen hennes med kjæresten. Og til slutt, [[Helena]] forlot [[Menelaos]] under direkte påvirkning av Afrodite til fordel for Paris og hennes utroskap forårsaker til slutt [[Den trojanske krig|Trojakrigen]].<ref>[https://www.theoi.com/Olympios/AphroditeWrath.html#Tyndareus «Aphrodite Myths 7 Wrath»], ''Greek Mythology''</ref>

I en av versjonene av legenden ga ikke [[Pasifaë]] ofringer til gudinnen Afrodite. På grunn av dette påvirket Afrodite henne til at hun fikk en unaturlig kjærlighet til en okse.<ref>Hyginus: ''Fabulæ'', [https://topostext.org/work/206#40 40]</ref> Resultatet ble at hun fødte uhyret [[Minotauros]], halvt menneske og halvt okse.<ref> [https://www.greekmythology.com/Myths/Monsters/Minotaur/minotaur.html «Minotaur»], ''Greek Mythology''</ref> En annen versjon av det samme var at Afrodite forbannet Pasifaë ettersom hun var datteren av solguden [[Helios]] som avslørte Afrodites utroskap overfor [[Hefaistos]].<ref> [[Seneca den yngre|Seneca]]: ''Phaedra'', [https://www.thelatinlibrary.com/sen/sen.phaedra.shtml 124]</ref><ref> Skolia på Evripides: ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'', [https://books.google.com/books?id=quBFAQAAMAAJ&pg=PA501 47].</ref> For Helios’ egen del forbannet hun ham med ukontrollerbar begjær etter den dødelige prinsessen Leukothoe, noe som førte til at han forlot sin daværende kjæreste Klytie, og etterlot henne med knust hjerte.<ref> Ovid: ''Metamorphoses'', 4.192–270; Hard (2004), [https://books.google.no/books?id=r1Y3xZWVlnIC&pg=PA45&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 45].</ref>

Lysippe var mor til Tanais med Berossos. Sønnen hennes æret bare Ares og var fullstendig viet til krig, og forsømte kjærlighet og ekteskap. Afrodite forbannet ham ved å la ham bli forelsket i sin egen mor. Han foretrakk å dø i stedet for å gi opp sin kyskhet, og kastet seg i elven Amazonios (i det området hvor de legendariske [[Amasoner|amasonene]] skal ha bodd), som grekerne senere omdøpte til Tanais (Τάναϊς).<ref> Pseudo-Plutark: ''On Rivers'', 14</ref> Skjønt denne elven er både tidligere og senere kjent som [[Don]], Europas femte lengste elv.<ref>[https://www.globalgeografia.com/en/europe/longest-rivers-europe.htm «Longest rivers in Europe»], ''Global Geografia''</ref>

Ifølge [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] dømte [[Orfeus]]’ mor, musen [[Kalliope]], i tvisten mellom gudinnene Afrodite og Persefone om Adonis og bestemte at begge skulle eie ham halve året. Dette gjorde Afrodite rasende da hun ikke hadde fått det hun mente var hennes rett. Derfor inspirerte Afrodite kvinnene i [[Trakia]] til heftig kjærlighet til Orfeus, men da hver og en av dem søkte Orfeus for seg selv endte det med at de slet ham i stykker.<ref>Hyginus: ''Astronomica'', [https://topostext.org/work/207#2.7.4 2.7.4]</ref>

Afrodite var personlig vitne til at den unge jegerinnen Rhodopis sverget evig hengivenhet og kyskhet til Artemis da hun ble med i gruppen hennes. Afrodite tilkalte deretter sønnen Eros, og overbeviste ham om at en slik livsstil var en fornærmelse mot dem begge. Under Afrodite påskyndelse fikk Eros en annen ung jeger, Evthynikos, som også hadde unngått kjærlighet og romantikk, til å bli forelsket Rhodopis, som selv ble forelsket i Evthynikos. Til tross for deres løfte om kyskhet, trakk det unge paret seg tilbake til en hule hvor de brøt løftene sine. Artemis forsto hva som hadde skjedd da ble vitne til Afrodites latter, og hun så hun Rhodopis ved å forvandlet henne til en [[fontene]].<ref>Strelan, Rick (1996): [https://books.google.com/books?id=nw1xdz7fO18C «Paul, Artemis, and the Jews in Ephesus»], ''Beihefte zur Zeitschrift für die neutestamentliche Wissenschaft'']. '''80'''. Berlin, New York City: De Gruyter. ISBN 9783110150209. ISSN [[issn:0171-6441|0171-6441]]; [https://books.google.no/books?id=nw1xdz7fO18C&pg=PA75&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 75]</ref><ref>Futre Pinheiro, Marília P.; Bierl, Anton; Beck, Roger (29. oktober 2013): [https://books.google.com/books?id=nw1xdz7fO18C ''Intende, Lector – Echoes of Myth, Religion and Ritual in the Ancient Novel'']. Berlin, Boston: De Gruyter. ISBN 978-3-11-031181-5; [https://books.google.com/books?id=L7DpBQAAQBAJ&pg=PA18 s. 18].</ref>

=== Paris’ dom og Trojakrigen ===
* ''Se hovedartikler: [[Paris’ dom]] og [[Den trojanske krig|Trojakrigen]]''

[[Fil:Fresco - Wall Fragment with the Judgment of Paris.jpg|thumb|Paris dømmer mellom gudinnene. Veggmaleri fra Pompeii. I de bevarte visuelle framstillingene i antikken av dommen til Paris, er bare Afrodite av og til representert naken, og Athene og Hera er alltid fullt kledd.<ref name="Bull_346–247">Bull (2005), s. 346–247.</ref> Siden [[renessansen]] har imidlertid vestlige malerier typisk framstilt alle tre gudinnene som fullstendig nakne.<ref name="Bull_346–247"/>]]

Myten om [[Paris’ dom]] der han må avgjøre hvem som skal få stridens eple, nevnes kort i ''[[Iliaden]]'',<ref name="Walcot_31">Walcot (1977), s. 31.</ref>. Den skal ha vært mer utfyllende beskrevet i [[epitome|epitomen]] (forkortet versjon)<ref>[https://naob.no/ordbok/epitome epitome], ''NAOB''</ref>  ''[[Kypria]]'', et av de tapt diktene fra den ''[[Den episke syklus|episke syklusen]]''<ref name="Walcot_31–32"> Walcot (1977), s. 31–32.</ref>. Alle gudene og gudinnene samt en stor mengde dødelige ble invitert til ekteskapet til [[Pelevs]] og [[Thetis]] (som ble foreldrene til [[Akilles]]).<ref name="Walcot_31"/> Bare [[Eris (gudinne)|Eris]], stridens gudinne, var ikke invitert.<ref name="Walcot_31–32"/> Hun ble irritert over dette, og besøkte likevel bryllupsfesten for å gi en gave til selskapet. Gaven var et gyldent eple påskrevet ordet καλλίστῃ (''kallistēi'', «til den vakreste»). Ettersom hun ikke var velkommen kastet hun det inn dit gudinnene var,<ref name="Walcot_32">Walcot (1977), s. 32.</ref>.  Afrodite, [[Hera]] og [[Athene]] trudde seg alle være den vakreste, og dermed den rettmessige eieren av eplet.<ref name="Walcot_32"/>

Gudinnene valgte å legge saken foran Zevs, men han verget seg mot å favorisere en av gudinnene, og skjøv ansvaret over på [[Paris (mytologi)|Paris]], prins av Troja, Dronning Hekabe og Kong Priams sønn, også kjent som Alexander.<ref name="Walcot_32"/> Etter å ha badet i en kilde ved Idafjellet nær Troja, oppsøkte gudinnene Paris for å få hans avgjørelse.<ref name="Walcot_32"/> Alle tre var ubeskrivelig vakre. Paris hadde et såre strev med å bestemme seg hvem han skulle velge. Gudinnene forsøkte da å ty til gunst for å få avgjørelsen i sin favør.<ref name="Walcot_32"/> Heras gunst var makt. Paris ville få makt over hele Asia og Europa<ref name="Walcot_32"/>. Athenes gunst var visdom, berømmelse og ære i kamp<ref name="Walcot_32"/>. Afrodites gunst ville gi Paris at han kunne få akkurat hvem han ville. Paris var tragisk forelsket; han syntes den vakreste kvinnen på jorden var Helena og drømte om å få gifte seg med henne<ref name="Walcot_32–33">Walcot (1977), s. 32–33.</ref>. Skjønt hun var allerede gift med Kong [[Menelaos]] av [[Sparta]].<ref name="Walcot_32–33"/> Paris valgte Afrodite og tildelte henne eplet.<ref name="Walcot_32–33"/> Hera og Athene ble rasende og, som et indirekte resultat, stilte de seg på grekernes, [[Vaner|vanenes]] side i [[den trojanske krig]]en.<ref name="Walcot_32–33"/>

Afrodite spilte en viktig og aktiv rolle gjennom hele Homers ''Iliaden''.<ref> Cyrino (2010), s. 85.</ref> I bok III reddet hun Paris fra Menelaos etter at han på en tåpelig måte utfordret ham til en duell mann-mot-mann.<ref> Cyrino (2010), s. 85–86.</ref> Hun dukker så opp for Helena i form av en gammel kvinne og prøvde å overtale henne til å ha sex med Paris,<ref>Cyrino (2010), s. 35–36, 86–87.</ref> og minnet henne om hans fysiske skjønnhet og atletiske dyktighet.<ref>Cyrino (2010), s. 36, 86–87.</ref> Helena gjenkjennte umiddelbart Afrodite på hennes vakre hals, perfekte bryster og blinkende øyne<ref> Cyrino (2010), s. 87.</ref> og hun henvendte seg til henne som hennes likeverdige.<ref> Cyrino (2010), s. 87–88.</ref> Afrodite irettesetter Helena skarpt, og minnet henne om at hvis hun irriterte henne, ville hun straffe henne like mye som hun allerede har favorisert henne.<ref name="Cyrino_88">Cyrino (2010), s. 88.</ref> Helena adlød fromt Afrodites befaling.<ref name="Cyrino_88"/>

I Bok V drev Diomedes rojanerne tilbake foran seg, drepte mange av dem, blant annet Pandaros, og deretter såret han [[Aineias]], som var sønnen til Afrodite. Diomedes tar hestene til Aineias som en krigsbytte og er i ferd med å drepe Aineias da Afrodite selv komned for å beskytte sønnen sin.<ref name="Cyrino_49">Cyrino (2010), s. 49.</ref> Rasende over Afrodites innblanding, forfulgte Diomedes henne og såret henne i hånden. Med tårene strømme nedover ansiktet hennes, flyktet Afrodite i redsel til [[Olympos]] og søkte trøst fra sin mor [[Dione (mytologi)|Dione]].<ref>Homer: [https://www.poetryintranslation.com/PITBR/Greek/Iliad5.php ''The Iliad'', «Book V»], ''Poetry in Translation''</ref> Zevs ble sint over denne hendelsen og beordrer Afrodite til å holde seg utenfor slagmarken i framtiden ettersom «hennes spesialitet er kjærlighet, ikke krig.»<ref name="Cyrino_50">Cyrino (2010), s. 50.</ref> I mellomtiden sørget [[Apollon]] for å frakte Aineias i sikkerhet i tempelet ved Pergamos.

Ifølge [[Walter Burkert]] er denne scenen direkte parallell med en scene fra Tavle VI av det sumeriske og babylonske eposet ''[[Gilgamesj]]'' der [[Ishtar]], Afrodites [[akkad]]iske forløper, går gråtende til moren [[Aja]] etter at helten [[Gilgamesj (konge)|Gilgamesj]] avviste hennes seksuelle tilnærmelser, men ble mildt irettesatt av faren [[An (gud)|Anu]].<ref>Burkert (2005), s. 299–300.</ref> I bok XIV av ''Iliaden'', under episoden ''Dios Apate'' (Zevs’ bedrag), hvor Hera fristet himmelguden seksuelt etter å ha lånt Afrodites ''kestos himas'' (magiske bryst- og hofteholder) for å distrahere ham fra krigen i Troja samtidig som Poseidon hjelper de greske styrkene på stranden.<ref>Cyrino (2010), s. 36.</ref> I ''Theomakhia'' (Θεομαχία, «Gudenes kamp»)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/theomachy theomachy], ''Wiktionary''</ref> i bok XXI av ''Iliaden'' gikk Afrodite igjen inn på slagmarken for å frakte Ares bort etter at han er såret.<ref name="Cyrino_50"/><ref>Homer: ''Iliad'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D21%3Acard%3D400 21.416–17].</ref>

== Afrodites barn ==
[[Fil:Napoli BW 2013-05-16 16-32-51 DxO.jpg|thumb|Den såkalte «Venus i bikini», skildrer hennes [[Interpretatio graeca|greske motstykke]] Afrodite mens hun er i ferd med å løse stroppen av sandalen, med en liten Eros på huk under venstre arm, 1. århundre e.Kr. 62 cm høy romersk marmor skulptur, Napoli]]

De religiøse mytene om Afrodite er preget diktere og dramatikere søkte antikke tradisjoner, som i seg selv var motstridende ved at de var fortalt ved ulike steder og tradisjoner, og noen ganger utpenslet diktere og dramatikere fortellingene med nye detaljer. Senere akademikere kan trekke på begge, gjette eller sammenfatte dem.<ref>Bremmer, Jan N. (1996): «mythology», Hornblower & Spawforth, red.: ''The Oxford Classical Dictionary'' (3. utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 019866172X; s. 1018–1020.</ref><ref>Reeve, Michael D. (1996): «scholia», Hornblower & Spawforth, red.: ''The Oxford Classical Dictionary'' (3. utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 019866172X; s. 1368.</ref> Mens Aineias og Fobos regelmessig ble beskrevet som avkom av Afrodite, ble andre oppført her som Priapos og Eros noen ganger sagt å være barn av Afrodite, men med forskjellige fedre og noen ganger gitt andre mødre eller ingen i det hele tatt.

{| class="wikitable"
|-
! scope="col" | Avkom
! scope="col" | Far
|-
|[[Aineias]], Lyros/Lyrnos<ref> Smith, William (1861): [https://books.google.com/books?id=YycBAAAAQAAJ&q=dictionary+of+Greek+and+Roman+Biography+and+Mythology+william+smith ''Dictionary of Greek and Roman biography and mythology'']. Walton and Maberly; s. 168.</ref>
|[[Ankhises]]
|-
| [[Fobos]],<ref name="Kerényi_71">Kerényi (1951), s. 71.</ref> [[Deimos]],<ref name="Kerényi_71"/> [[Harmonia (mytologi)]],<ref name="Cyrino_73"/><ref name="Kerényi_71"/> [[Erot|erotene]] ([[Eros]],<ref>Eros er vanligvis nevnt som sønn av Afrodite, men i andre versjoner er han en foreldreløs, greske urgud.</ref><ref name="Cyrino_44–45"/> [[Anteros]],<ref>Anteros ble opprinnelig født fra havet sammen med Afrodite; ble først senere hennes sønn.</ref> [[Himeros]],<ref name="Cyrino_44–45"/> Pothos)<ref name="Kerényi_71"/>
|[[Ares]]<ref name="Cyrino_72"/><ref name="Kerényi_71"/>
|-
| [[Hymenaios]], [[Iakkhos]], [[Priapos]],<ref name="Kerényi_176"/> [[Khariter|kharitene]] ([[Aglaia]], [[Evfrosyne]], [[Thalia (mytologi)|Thalia]])
|[[Dionysos]]
|-
|[[Hermafroditos]],<ref>[[Diodorus Siculus]], [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/4A*.html#6.5 4.6.5]: «... Hermafroditus, som han har blitt kalt, som ble født av Hermes og Afrodite og fikk et navn som er en kombinasjon av begge foreldrenes navn...»</ref> [[Priapos]]<ref name="Kerényi_176"/>
|[[Hermes]]
|-
|[[Rhodos]]<ref>Pindar, ''Olympian'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Pind.%20O.%207&lang=original 7.14] gjør henne til datter av Afrodite, men nevner ingen far. [[Herodot]], fr. 62 Fowler (Fowler 2001, [https://books.google.com/books?id=j0nRE4C2WBgC&pg=PA253 p. 253]), apud schol. Pindar ''Olympian'' 7.24–5; Fowler 2013, [https://books.google.com/books?id=scd8AQAAQBAJ&pg=PA591 s. 591] gjør henne til datter av Afrodite og Poseidon.</ref>
|[[Poseidon]]
|-
|[[Amymone]] (også kalt Beroe), [[Golgos]],<ref name="Graves_70">Graves, Robert (1960): [[iarchive:greekmythsvolume00robe|''The Greek Myths'']]. London: Penguin Books. ISBN 9780140171990; [[iarchive:greekmythsvolume00robe/page/70|s. 70]].</ref> Priapos (sjelden)<ref name="Kerényi_176"/>
|[[Adonis]]<ref name="Kerényi_76"/><ref name="Cyrino_96"/>
|-
|Eryx,<ref>[[Diodorus Siculus]], [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/4B*.html#23.2 4.23.2]</ref> Meligounis og flere andre navnløse døtre<ref>[[Hesykhios fra Alexandria]] s. v. Μελιγουνίς: «Meligounis: dette er hva øya [[Lipari|Lipara]] ble kalt. Også en av døtrene til Afrodite.»</ref>
|[[Butes]]<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D9%3Asection%3D25 1.9.25].</ref><ref>[[Maurus Servius Honoratus|Servius]] om ''[[Æneiden]]'', 1.574, 5.24</ref>
|-
|[[Astynous]]<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D14%3Asection%3D3 3.14.3].</ref>
|Faethon av Syria<ref>[[Hesiod]], ''[[Theogonien]]'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D963 986–90]; [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D1%3Achapter%3D3%3Asection%3D1 1.3.1] (benytter navnet «[[Hemera]]» for Eos)</ref>
|-
|[[Priapos]]<ref name="Suda"/>
|[[Zevs]]
|-
|[[Peitho]]<ref> Gantz (1996), s. 104.</ref>
|''ukjent''
|}

== Ikonografi ==
[[Fil:Aphrodite Naples Fréjus - Musée du Louvre AGER Ma 335 ; MR 369 ; N 530.jpg|thumb|Venus ''Genetrix'' (''Afrodite Moderen''), romersk marmorstatue fra 100-tallet e.Kr. hvor Afrodite holder et eple i venstre hånd.]]
=== Symboler ===
<blockquote>
''«Udødelig Afrodite, på din rike trone,''<br/>
''Zevs renkefulle datter, jeg ber deg,''<br/>
''med smerte og sykdom, dronning, ikke knus mitt hjerte,''<br/>
''men kom, hvis du noen gang i fortiden hørte min røst, langveis fra og lyttet,''<br/>
''og forlot din fars saler og kom, med gull''<br/>
''vogn i åk; og pene spurver''<br/>
''brakte deg hurtig over den mørke jorden''<br/>
''flagrende vinger fra himmelen gjennom luften.»''<br/>
:— [[Sapfo]], «Ode til Afrodite», linjene 1–10<ref>Oversatt fra engelsk, West (2008), s. 36:<br/> ''Rich-throned immortal Aphrodite,<br/>
scheming daughter of Zeus, I pray you,<br/>
with pain and sickness, Queen, crush not my heart,<br/>
but come, if ever in the past you heard my voice from afar and hearkened,<br/>
and left your father's halls and came, with gold<br/>
chariot yoked; and pretty sparrows<br/>
brought you swiftly across the dark earth<br/>
fluttering wings from heaven through the air.''</ref>
</blockquote>

Afrodites mest framtredende fuglesymbol var [[Duer|duen]],<ref name="Cyrino_121–122"> Cyrino (2010), s. 121–122.</ref> som opprinnelig var et viktig symbol på hennes forløper Inanna-Ishtar i det nære østen.<ref name="Lewis_335"> Lewis & Llewellyn-Jones (2018), s. 335.</ref><ref name="Botterweck_35"> Botterweck & Ringgren (1990), s. 35.</ref> (Faktisk kan det antikke greske ordet for «due», ''peristerá'', være avledet fra en [[semittisk]] setning ''peraḥ Ištar'', som betyr «fugl fra Ishtar».)<ref name="Lewis_335"/><ref name="Botterweck_35"/> Afrodite ble ofte framstilt sammen med duer i antikkens dekorerte keramikk<ref name="Cyrino_121–122"/> og tempelet til Afrodite ''Pandemos'' i den sørvestlige skråningen av [[Akropolis (Athen)|den athenske Akropolis]] var dekorert med relieffskulpturer av duer med liten ring i nebbet.<ref name="Cyrino_122">Cyrino (2010), s. 122.</ref> [[Votivgave|Votivofringer]] av små, hvite marmorduer ble også oppdaget i tempelet til Afrodite ved Dafni i Athen.<ref name="Cyrino_122"/> I tillegg til hennes assosiasjoner til duer, var Afrodite også nært knyttet til [[Spurvefamilien|spurver]]<ref name="Cyrino_121–122"/> og hun er beskrevet når hun kjører i en vogn trukket av spurver i [[Sapfo]]s «Ode til Afrodite».<ref name="Cyrino_122"/> Ifølge myten var duen opprinnelig en nymfe ved navn Peristera (Περιστερά, bokstavelig «due»)<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=peristera/ περιστερ-ά, ἡ], ''A Greek-English Lexicon''</ref> som hjalp Afrodite med å vinne i en konkurranse i å plukke blomster over sønnen Eros; for dette gjorde Eros henne til en due, men Afrodite tok til seg duen og gjorde den til sin hellige fugl.<ref>Pepin, Ronald E. (2008): [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC ''The Vatican Mythographers'']. New York City: Fordham University Press. ISBN 978-0-8232-2892-8; [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC&pg=PA76 s. 76].</ref><ref> De Gubernatis, Angelo (1872): [https://books.google.com/books?id=l1mWysPWjpoC ''Zoological Mythology: Or, The Legends of Animals'']. Bind 2. Trübner & Company. ISBN 9780598541062; [https://books.google.com/books?id=l1mWysPWjpoC&pg=PA305 s. 305].</ref>

På grunn av hennes tilknytning til havet, ble Afrodite assosiert med en rekke forskjellige typer vannfugler,<ref name="Cyrino_120–123">Cyrino (2010), s. 120–123.</ref> blant annet [[svaner]], [[gjess]] og [[Andefamilien|ender]].<ref name="Cyrino_120–123"/> Afrodites andre symboler er blant annet [[hav]]et, [[konkylie]]r og [[Roseslekta|roser]].<ref name="Tinkle_81">Tinkle (1996), s. 81.</ref> Rosen og [[myrt]]blomstene var begge hellige for Afrodite.<ref> Cyrino (2010), s. 63, 96.</ref> En myte som forklarer opprinnelsen til Afrodites tilknytning til myrten, sier at blomsten opprinnelig var en [[jomfru]], Myrina (Μυρτέα, «myrte»), en dedikert prestinne av Afrodite. Da hennes tidligere forlovede fraktet henne bort fra templet med makt for å gifte seg med henne, drepte Myrina ham, og Afrodite gjorde henne til en myrt, for at hun alltid var under hennes beskyttelse.<ref>Pepin, Ronald E. (2008): [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC ''The Vatican Mythographers'']. New York City: Fordham University Press. ISBN 978-0-8232-2892-8; [https://books.google.com/books?id=sE7WnkLLt2gC&pg=PA117 s. 117].</ref> Afrodites viktigste fruktemblem var [[eple]]t,<ref> Cyrino (2010), s. 64.</ref> og i myten gjorde hun Melos, barndomsvenn og svigerslekt til Adonis, til et eple etter at han tok sitt eget liv i sorg over Adonis’ død.Tilsvarende ble Melos’ kone Pelia forvandlet til en due.<ref> Smith, William (1861): [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DM%3Aentry+group%3D18%3Aentry%3Dmelus-bio-2 oppslagsord Melus], ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Walton and Maberly.</ref> Hun ble også assosiert med [[granateple]]r,<ref> Cyrino (2010), s. 63.</ref> muligens ettersom de røde frøene antydet seksualitet<ref name="Cyrino_63–64"> Cyrino (2010), s. 63–64.</ref> eller grunnet at greske kvinner noen ganger brukte granatepler som [[prevensjon]]smetode<ref name="Cyrino_63–64"/> I gresk kunst blir Afrodite ofte også ledsaget av [[delfiner]] og [[nereider]] (havnymfer).<ref>Cyrino (2010), s. 123–124.</ref>

=== I klassisk kunst ===
[[Fil:Ludovisi throne Altemps Inv8570.jpg|thumb|Den såkalte «Ludovisi-tronen». Antatt gresk skulpturrelieff i marmor, ca. 460 f.Kr. (ektheten omstridt), som ble funnet i 1887 i Villa Ludovisi.]]
[[Fil:Aphrodite Anadyomene from Pompeii cropped.jpg|thumb|Veggmaleri fra Pompeii av Venusstiger opp fra havet på et kamskjell, antatt å være en kopi av Afrodite ''Anadyomene'' av Apelles fra Kos.]]

En scene av Afrodite som stiger opp fra havet vises på baksiden av Ludovisi-tronen fra ca. 460 f.Kr.<ref name="Cyrino_106"> Cyrino (2010), s. 106.</ref> Marmorblokken var sannsynligvis opprinnelig var en del av et massivt alter som ble konstruert som en del av det joniske tempelet til Afrodite i den greske bystaten av [[Locri |Locri Epizephyrii]] i [[Magna Graecia]] i Sør-Italia.<ref name="Cyrino_106"/> Tronen viser Afrodite som stiger opp fra havet, kledd i et fint, gjennomsiktig plagg, som er gjennomvåt med sjøvann og klamrer seg til kroppen hennes, og viser hennes oppovervendte bryster og omrisset av navlen.<ref name=" Cyrino_106–107"> Cyrino (2010), s. 106–107.</ref> Håret hennes henger dryppende mens hun strekker seg til to ledsagere som står barbeint på den steinete kysten på hver side av henne og løfter henne opp av vannet.<ref name=" Cyrino_106–107"/> Scener med Afrodite vises i verk av klassisk gresk keramikk, [263] blant annet en berømt hvitmalt [[kylix]] (drikkeskål) av Pistoxenos-maleren som er datert til mellom ca. 470 og 460 f.Kr., som viser henne ri på en svane eller gås.<ref name="Cyrino_124"> Cyrino (2010), s. 124.</ref> Afrodite ble ofte beskrevet som [[Blond|gullhåret]] og framstilt med denne hårfargen i kunsten.<ref> Pitman (2003), s. 9–10.</ref>

Den fønikiske modergudinnen og fruktbarhetsgudinnen [[Astarte]] ble vanligvis framstilt naken i sitt hjemland, men ble kledd på da grekerne omformet henne til Afrodite. Mens mannlige skulpturer i Hellas ble framstilt helt nakne hvor eksempelvis egypterne dekket dem til med et lendeklede, «er det et mysterium at grekerne unngikk kvinnelige nakenhet fram til godt inn på 300-tallet f.Kr.»<ref> Honour, Hugh; Fleming, John (1982): A World History of Art, Macmillans, ISBN 0-333-37185-2; s. 98.</ref>

I tiden rundt 364/361 f.Kr., hogget den athenske billedhuggeren [[Praxiteles]] ut marmorstatuen kjent som ''[[Afrodite fra Knidos]]'',<ref name="Grant_224">Grant (1989), s. 224.</ref><ref name="Cyrino_76–77"> Cyrino (2010), s. 76–77.</ref> som [[Plinius den eldre]] senere roste som den beste skulpturen som noen gang var laget.<ref name="Grant_224"/> Statuen viste en naken Afrodite som bluferdig dekket til underlivet med den ene hånd mens hun støttet seg mot en vanngryte med kappen drapert over den.<ref name="Grant_225">Grant (1989), s. 225.</ref><ref name="Cyrino_76–77"/> Afrodite av Knidos var den første statuen i full størrelse som avbildet Afrodite fullstendig naken<ref name="Cyrino_76"> Cyrino (2010), s. 76.</ref> og en av de første skulpturene som var ment å bli sett fra alle sider.<ref name="Cyrino_76"/><ref name="Grant_224–225">Grant (1989), s. 224–225.</ref> Statuen ble kjøpt av folket i byen [[Knidos]] rundt 350 f.Kr.<ref name="Cyrino_76"/> og den fikk enorm innflytelse på senere framstillinger av Afrodite.<ref name="Grant_224–225"/> Den originale skulpturen har gått tapt,<ref name="Grant_224"/> men skriftlige beskrivelser av den samt flere avbildninger av den på mynter er fortsatt bevart<ref name="Palagia_98">Palagia & Pollitt (1996), s. 98.</ref><ref name="Grant_225"/> og over seksti kopier, småskalamodeller og fragmenter av det har blitt identifisert.<ref name="Palagia_98"/>

Den greske maleren [[Apelles (maler)|Apelles]] fra [[Kolofon (by)|Kolofon]] eller [[Kos]], en samtidig av Praxiteles, produserte panelmaleriet Afrodite ''Anadyomene'' («Afrodite stiger opp fra havet»).[259] Ifølge [[Athenaios]] ble Apelles inspirert til å male maleriet etter å ha sett [[kurtisane]]n [[Fryne]] ta av seg klærne, løsne håret og bade naken i havet ved [[Eleusis]].<ref name="Havelock_86"> Havelock (2007), s. 86.</ref> Maleriet ble vist i tempelområdet Asklepieion på øya [[Kos]].<ref name="Havelock_86"/> Afrodite ''Anadyomene ''gikk upåaktet hen i århundrer, men Plinius den eldre registrerte at den i sin egen tid ble sett på som Apelles’ mest kjente verk.<ref name="Havelock_86"/>

I løpet av [[Hellenisme|hellenistisk]] og [[Romerriket|romersk]] tid spredte statuer av Afrodite seg;<ref name="Cyrino_77–78"> Cyrino (2010), s. 77–78.</ref> mange av disse statuene ble i det minste til en viss grad inspirert eller modellert etter Praxiteles’ Afrodite av Knidos.<ref name="Cyrino_77–78"/> Noen statuer viser Afrodite som sitter på huk, naken;<ref name="Cyrino_78"> Cyrino (2010), s. 78.</ref> andre viser henne mens hun vrir vann ut av håret mens hun reiser seg fra havet.<ref name="Cyrino_78"/> En annen vanlig type statue er kjent som Afrodite ''Kallipygos'', som er gresk for «Afrodite med den vakre bakenden»;<ref name="Cyrino_78"/> denne typen skulptur viser Afrodite som løfter sin ''[[peplos]]'' (fotsid drakt) og viser fram baken til betrakteren mens hun ser tilbake over skulderen.<ref name="Cyrino_78"/> Antikkens romerne produserte enorme antall kopier av greske skulpturer av Afrodite<ref name="Cyrino_77–78"/> og flere skulpturer av Afrodite har overlevd fra antikken enn av noen annen guddom.<ref name="Cyrino_78"/>

<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Wall painting - birth of Venus from a shell - Pompeii (VII 6 7) - Napoli MAN.jpg|Venus’ fødsel fra et skjell, ca. 50–79 e.Kr., freskomaleri fra Pompeii
Fil:Aphrodite swan BM D2.jpg|Attisk rødfigur-kylix på hvit bakgrunn av Afrodite rider på en svane (ca. 460 f.Kr.) funnet ved Kameiros (Rhodes)
Fil:Kantharos64.10.jpg|Afrodite og Himeros, detail fra [[kantharos]] i sølv (ca. 420-410 f.Kr.), Sofia, Bulgaria
Fil:Phaon MAR Palermo NI2187.jpg|Vasemaleri med rød figur av Afrodite og Faon (ca. 420-400 f.Kr.)
Fil:Getty Villa - Collection (5304590607).jpg|Vasemaleri av Zevs som intrigerer med Afrodite for å forføre [[Leda]] mens [[Eros]] sitter på armen hennes (ca. 330 f.Kr.)
</gallery>

<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Unknown - Statuette of Aphrodite Leaning on a Pillar - 55.AD.7.jpg|''Afrodite lener seg mot en søyle''' (200-tallet f.Kr.), Getty Museum
Fil:Venere Callipige Napoli.jpg|''Afrodite Kallipygos'' («Afrodite med den vakre baken»), Napoli
Fil:Lely Venus BM 1963.jpg|''Afrodite som sitter på huk'' (100-tallet f.Kr.), British Museum
File:Venere di Milo 02.JPG|''[[Venus fra Milo|Afrodite fra Milos]]'' (ca. 100 f.Kr.), Louvre
Fil:NAMA Aphrodite Syracuse.jpg|''Afrodite fra Siracusa'' (100-tallet f.Kr.), romersk kopi, Athen
Fil:Aphrodite Heyl (2).jpg|''Afrodite Heyl'' (100-tallet f.Kr.), Berlin
Fil:Amsterdam - Museum Willet-Holthuysen 18.JPG|Afrodite, Museum Willet-Holthuysen, Amsterdam
</gallery>

== Kulturen etter antikken ==
=== Middelalderen ===
[[Fil:Othea's Epistle (Queen's Manuscript) 07.jpg|thumb|upright|left|Venus sittende på en regnbue, med hengivne som tilbyr henne sine hjerter. [[Christine de Pisan]], ''Dronningens bok'', [[Illuminert manuskript]] fra 1400-tallet.]]
[[Fil:Tannhäuser en el Venusberg, por John Collier.jpg|thumb|upright|''Tannhäuser i Venusberg'', maleri av John Collier (1901), de forgylte omgivelsene fremkaller italienske [[quattrocento]]-malerier.]]

[[Tidlig kristendom|Tidlige kristne]] tilpasset ofte hedensk ikonografi for å passe til kristne formål.<ref> Taylor (1993), pp. 96–97.</ref><ref name="Tinkle_80"> Tinkle (1996), s. 80.</ref><ref> Link (1995), s. 43–45.</ref> I [[tidlig middelalder]] tilpasset kristne visse elementer fra [[ikonografi]]en Afrodite/Venus og overførte dem på [[Adam og Eva|Eva]] og prostituerte,<ref name="Tinkle_80"/> men også på kvinnelige helgener og til og med [[Jomfru Maria]].<ref name="Tinkle_80"/> Kristne i øst tolket historien om Afrodites fødsel som en [[metafor]] for [[dåp]]en;<ref name="Taylor_97"> Taylor (1993), s. 97.</ref> i en [[Den koptisk-ortodokse kirke|koptisk]] [[stele]] fra 500-tallet e.Kr., vises en kvinnelig [[orant]] (person som ber) iført Afrodites [[konkylie]] som et tegn på at hun er nydøpt.<ref name="Taylor_97"> Taylor (1993), s. 97.</ref>

Gjennom [[middelalderen]] opprettholdt landsbyer og samfunn over hele Europa fortsatt [[folkeeventyr]] og tradisjoner om Afrodite/Venus<ref name="Tinkle_80–81"> Tinkle (1996), s. 80–81.</ref> og reisende rapporterte om en lang rekke historier.<ref name="Tinkle_80–81"/> Tallrike romerske [[mosaikk]]er av Venus overlevde i [[Storbritannia]], og bevarte minnet om den hedenske fortiden.<ref name="Tinkle_80–81"/> I [[Nord-Afrika]] på slutten av 400-tallet e.Kr., møtte kirkefaderen [[Fulgentius av Ruspe]] mosaikker av Afrodite og omtolket henne som et symbol på begjærets synd,<ref name="Tinkle_80–81"/> og argumenterte for at hun ble vist naken fordi «lystens synd er aldri tildekket»<ref name="Tinkle_80–81"/> og at hun ofte ble vist «svømme» fordi «alt begjær lider forlis av sine anliggender.»<ref name="Tinkle_80–81"/> Han argumenterte også for at hun ble assosiert med duer og konkylier fordi disse er symboler på [[paring]],<ref name="Tinkle_80–81"/> og at hun ble assosiert med roser fordi «som rosen gir glede, men blir revet med av årstidenes raske bevegelse, så er begjær behagelig et øyeblikk, men blir feid bort for alltid.»<ref name="Tinkle_80–81"/>

Mens Fulgentius hadde tilegnet seg Afrodite som et symbol på begjær,<ref name="Tinkle_82"> Tinkle (1996), s. 82.</ref> tolket [[Isidor av Sevilla]] (ca. 560–636) henne som et symbol på ekteskapelig omgang for forplantning og erklærte at moralen i historien om Afrodites fødsel er at sex kan bare være hellig i nærvær av sæd, blod og varme, som han anså som nødvendig for forplantning.<ref name="Tinkle_82"/> I mellomtiden fornektet Isidore Afrodite/Venus' sønn Eros/Cupid som en «utuktsdemon» (''daemon fornicationis'').<ref name="Tinkle_82"/> Afrodite/Venus var best kjent for vesteuropeiske lærde gjennom hennes tilstedeværelser i [[Virgil]]s ''[[Æneiden]]'' og [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''.<ref>Tinkle (1996), s. 106–108.</ref> Venus er nevnt i det [[latin]]ske diktet ''Pervigilium Veneris'' («Nattfeiring av Venus»), usikker dato, men antagelig skrevet en gang mellom 200- og 300-tallet e.Kr.,<ref>Tinkle (1996), s. 107–108.</ref> og i [[Giovanni Boccaccio]]s ''Genealogia Deorum Gentilium'' («Om slekten til hedningenes guder»).<ref>Tinkle (1996), s. 108.</ref>

Siden [[senmiddelalderen]] har myten om et Venusberg (fransk ''Mont de Vénus'', «Venusfjellet») – et underjordisk rike styrt av Venus som levde i sus og dus, skjult under det kristne [[Europa]] – ble et motiv av europeisk folkeminne gjengitt i forskjellige legender og epos. I tysk folkeminne på 1500-tallet blir fortellingen knyttet til [[minnesang]]eren Tannhäuser, og i den formen ble myten tatt opp i senere litteratur og opera. Venusberg ble også en anatomisk betegnelse for det hvelvete fettvevpartiet med karakteristisk hårvekst like over de kvinnelige ytre kjønnsorganene.<ref>[https://naob.no/ordbok/venusberg «venusberg»], ''NAOB''</ref>

=== I kunsten ===
Afrodite er den sentrale figuren i [[Sandro Botticelli]]s maleri [[Primavera (Botticelli)|''Primavera'']], som har blitt beskrevet som «et av de mest omskrevne og mest kontroversielle maleriene i verden»,<ref> Fossi (1998), s. 5.</ref> og «et av de mest populære maleriene i vestlig kunst».<ref> Cunningham & Reich (2009), s. 282.</ref> Historien om Afrodites fødsel fra skummet var et populært tema for malere under [[den italienske renessansen]],<ref> Ames-Lewis (2000), s. 193–195.</ref> som forsøkte å bevisst rekonstruere Apelles fra Kos’ tapte mesterverk ''Afrodite Anadyomene'' basert på den litterære [[ekfrase]]n (beskrivelse av kunstverk) av det som er bevart av [[Cicero]] og [[Plinius den eldre]].<ref name="Ames-Lewis_193"> Ames-Lewis (2000), s. 193.</ref> Kunstnere hentet også inspirasjon fra Ovids beskrivelse av Venus’ fødsel i ''Metamorfoser''.<ref name="Ames-Lewis_193"/> [[Sandro Botticelli]]s ''[[Venus’ fødsel]]'' (ca. 1485) var også delvis inspirert av en beskrivelse av [[Angelo Poliziano]] om et relieff om emnet.<ref name="Ames-Lewis_193"/> Senere italienske gjengivelser av den samme scenen er blant annet [[Titian]]s ''Venus Anadyomene'' (ca. 1525)<ref name="Ames-Lewis_193"/> og [[Rafael]]s maleri i Stufetta del cardinal Bibbiena i [[Vatikanstaten|Vatikanet]] (1516).<ref name="Ames-Lewis_193"/> Titians biograf [[Giorgio Vasari]] identifiserte alle Titians malerier av nakne kvinner som malerier av «Venus»,<ref name="Tinagli_148"> Tinagli (1997), s. 148.</ref> blant annet et [[Erotikk|erotisk]] maleri fra ca. 1534, som han kalte ''[[Venus fra Urbino]]'', selv om maleriet ikke hadde noe av den tradisjonelle ikonografien knyttet til Afrodite/Venus og kvinnen i det er tydelig vist i en moderne setting, ikke en klassisk.<ref name="Tinagli_148"/><ref>Hope, Charles (1994): "Classical antiquity in Venetian Renaissance subject matter", Ames-Lewis, Francis, red.: ''New Interpretations of Venetian Renaissance Painting'', Birkbeck College History of Art ISBN 9780907904809; s. 56. Sitat: «... Titian's ''Venus of Urbino'', is anything other than a representation of a beautiful nude woman on a bed, devoid of classical or even allegorical content.»</ref>

<gallery mode="packed" heights="200px">
Fil:Botticelli-primavera.jpg|''Primavera'' (1470-1480-tallet) av [[Sandro Botticelli]]
Fil:TITIAN - Venus Anadyomene (National Galleries of Scotland, c. 1520. Oil on canvas, 75.8 x 57.6 cm).jpg|''Venus Anadyomene'' (ca. 1525) av [[Tizian]]
Fil:Tiziano - Venere di Urbino - Google Art Project.jpg|''Venus fra Urbino'' (ca. 1534) av Tizian
Fil:Angelo Bronzino - Venus, Cupid, Folly and Time - National Gallery, London.jpg|''Venus, Amor, Dårskapen og Tiden'' (ca. 1545) av [[Agnolo Bronzino]]
Fil:Titian - Venus with a Mirror - Google Art Project.jpg|''Venus med et speil'' (ca. 1555), av Tizian
Fil:Peter Paul Rubens, The Death of Adonis, ca. 1614. The Israel Museum, Jerusalem.jpg|Adonis' død (ca. 1614), av [[Peter Paul Rubens]]
Fil:Venus, Adonis y Cupido (Carracci).jpg|''Venus, Adonis og Cupid'' (ca. 1595) av [[Annibale Carracci]]
Fil:Diego Velázquez - Rokeby Venus.jpg|''Rokeby Venus'' eller ''Venus med speilet'' (1647-1651), [[Diego Velázquez]]
</gallery>

''Naissance de Venus'' («Venus’ fødsel», 1863) av [[Alexandre Cabanel]] hvor kunstnerens kombinasjonen av sensuell og klassisk framstilling synes å sveve «et sted mellom en gammel guddom og en moderne drøm».<ref>Kern, Stephen (1996): ''Eyes of Love: The Gaze in English and French Paintings and Novels 1840-1900'', Reaktion Books, Art & Art Instruction, ISBN 0-948462-83-3; s. 101</ref> Bildet ble en suksess ved [[Parissalongen]] i 1863 og umiddelbart kjøpt av [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] for hans personlige samling.<ref>Rosenblum, Robert (1989): ''Paintings in the Musée d'Orsay''. New York: Stewart, Tabori & Chang. ISBN 1-55670-099-7: s. 38.</ref>

[[Jacques-Louis David]]s siste verk var hans ''[[magnum opus]]'' fra 1824, ''Mars désarmé par Vénus'' («Mars Blir avvæpnet av Venus»).<ref name="Bordes_189"> Bordes (2005), s. 189.</ref> Det kombinerte elementer av klassisk, renessanse, tradisjonell fransk kunst og moderne kunstneriske stiler.<ref name="Bordes_189"/> Mens han jobbet med maleriet, beskrev David det og sa: «Dette er det siste bildet jeg vil male, men jeg vil overgå meg selv i det. Jeg vil sette datoen for mine syttifem år på det og etterpå vil aldri mer ta opp penselen min.»<ref name="Hill_155"> Hill (2007), s. 155.</ref> Maleriet ble først utstilt i [[Brussel]] og deretter i [[Paris]], hvor over 10 000 mennesker kom for å se det.<ref name="Hill_155"/> 

[[Fil:1863 Alexandre Cabanel - The Birth of Venus.jpg|thumb|upright=1.35|''Naissance de Venus'' («Venus fødsel»), ca. 1863) by [[Alexandre Cabanel]].]]

[[Jean Auguste Dominique Ingres]]’ maleri ''Venus Anadyomene'' var et av hans hovedverk.<ref name="Tinterow_358"> Tinterow (1999), s. 358.</ref> Louis Geofroy beskrev det som en «ungdomsdrøm realisert med kraften til modenhet, en lykke som få oppnår, kunstnere eller andre.»<ref name="Tinterow_358"/> Andre kritikere avfeide det som et stykke av fantasiløs, sentimental [[kitsch]],<ref name="Tinterow_358"/> men Ingres selv anså det for å være blant hans største verk og brukte samme figur i omtrent samme positur med samme modell for hans senere maleri fra 1856, ''La Source'' («Kilden»).<ref name="Tinterow_358"/>

Malerier av Venus var favorittene til [[Akademisk kunst|akademiske kunstnere]] fra slutten av 1800-tallet i Frankrike.<ref> McPhee (1986), s. 66–67.</ref><ref> Gay (1998), s. 128.</ref> [[Édouard Manet]]s maleri ''Olympia'' fra 1865 parodierte de nakne venusene til de akademiske malerne, særskilt Cabanels ''Naissance de Venus''.<ref> Gay (1998), s. 129.</ref> I 1867 viste den engelske akademiske maleren [[Frederic Leighton]] maleriet ''Venus Disrobing for the Bath'' («Venus kle av seg for bad») på akademiet.<ref name="Smith_145–146"> Smith (1996), s. 145–146.</ref> Kunstkritikeren J.B. Atkinson berømmet det og erklærte at «Mr Leighton, i stedet for å ta i bruk korrupte romerske forestillinger om Venus slik som Rubens legemliggjorde, har klokelig gått tilbake til den greske ideen om Afrodite, en gudinne som ble tilbedt og malt av kunstnere, som perfeksjonen av kvinnelig ynde og skjønnhet.»<ref name="Smith_146"> Smith (1996), s. 146.</ref> Et år senere malte den engelske maleren [[Dante Gabriel Rossetti]], et grunnleggende medlem av [[det prerafaelittiske broderskap]]et, ''Venus Verticordia'' (latin for «Afrodite hjerteskifteren»"), og viste Afrodite som en naken, [[Rødt hår|rødhåret]] kvinne i en hage med roser.<ref name="Smith_145–146"/> Selv om han ble bebreidet for sitt ukonvensjonelle emne,<ref name="Smith_145–146"/> nektet Rossetti å endre maleriet og det ble snart kjøpt opp.<ref name="Smith_146"/> I 1879 stilte [[William Bouguereau]] ut på Parissalongen sin egen utgave av Venus’ fødsel,<ref name="McPhee_66"> McPhee (1986), s. 66.</ref> som imiterte den klassiske tradisjonen med [[contrapposto]] og ble møtt med utbredt kritikerros, og konkurrerte med populariteten til Cabanels versjon fra nesten to tiår tidligere.<ref name="McPhee_66"/>

<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Venus and Adonis. Francois Lemoyne.jpg|''Venus og Adonis'' (1729) av [[François Lemoyne]]
Fil:Jacques-Louis David - Mars desarme par Venus.JPG|''Mars avvæpnet av Venus'' (1824) av [[Jacques-Louis David]]
Fil:1848 Jean-Auguste-Dominique Ingres - Venus Anadyomène.jpg|''Venus Anadyomene'' (1848) by [[Jean-Auguste-Dominique Ingres]]
File:Frederic Leighton - Venus Disrobing for the Bath.jpg|''Venus kle av seg for bad '' (1867) av [[Frederic Leighton]]
File:Dante Gabriel Rossetti - Venus Verticordia.jpg|''Venus Verticordia'' (1868) av [[Dante Gabriel Rossetti]]
File:The Birth of Venus by William-Adolphe Bouguereau (1879).jpg|''Venus’ fødsel'' (ca. 1879) av [[William-Adolphe Bouguereau]]
</gallery>

=== I litteratur ===
[[Fil:Edouard Zier illustration for Pierre Louys Aphrodite.jpg|thumb|upright|Illustrasjon av Édouard Zier for Pierre Louÿs erotiske roman ''Aphrodite: mœurs antiques'' fra 1896]]

I 1593 utga [[William Shakespeare]]s erotiske narrative dikt ''Venus and Adonis'' som var en gjenfortelling av frieriet til Afrodite og Adonis, basert på Ovids ''Metamorfoser'',<ref> Lákta (2017), s. 56–58.</ref><ref> Cyrino (2010), s. 131.</ref> Det var det mest populære av alle Shakespeares verker publisert i hans egen levetid.<ref name="Lákta_58"> Lákta (2017), s. 58.</ref><ref name="Hiscock_upaginert"> Hiscock (2017), s. upaginert.</ref> Seks utgaver av den ble publisert før Shakespeares død (mer enn noen av hans andre verk)<ref name="Hiscock_upaginert"/> og den nøt spesielt sterk popularitet blant unge voksne.<ref name="Hiscock_upaginert"/> I 1605 hyllet Richard Barnfield det,<ref name="Lákta_58"/> og erklærte at diktet hadde plassert Shakespeares navn «in fames immortal Booke».<ref name="Lákta_58"/> Til tross for dette har diktet fått blandet mottakelse fra moderne kritikere;<ref name="Hiscock_upaginert"/> [[Samuel Taylor Coleridge]] forsvarte det,<ref name="Hiscock_upaginert"/> men [[Samuel Butler (poet)|Samuel Butler]] klaget over at det kjedet ham<ref name="Hiscock_upaginert"/> og [[C.S. Lewis]] beskrev et forsøk på å lese det som «kvelende».<ref name="Hiscock_upaginert"/>

Afrodite dukker opp i [[Richard Garnett]]s novellesamling ''The Twilight of the Gods and Other Tales'' (1888),<ref> Clark (2015), s. 354–355.</ref> der de antikke gudenes templer er blitt ødelagt av kristne.<ref> Clark (2015), s. 355.</ref> Historier som dreide seg om skulpturer av Afrodite var vanlige på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.<ref> Clark (2015), s. 364.</ref> Eksempler på slike litteraturverk er blant annet romanen ''The Tinted Venus: A Farcical Romance'' (1885) av Thomas Anstey Guthrie og novellen ''La Vénus d'Ille'' (1887) av [[Prosper Mérimée]], som begge handler om statuer av Afrodite som mirakuløst har blitt levende.<ref name="Clark_361–362">Clark (2015), s. 361–362.</ref> Et annet bemerkelsesverdig eksempel er ''Aphrodite in Aulis'' av den anglo-irske forfatteren George Moore,<ref>Clark (2015), s. 363.</ref> som handlet om en gammel gresk familie som flytter til Aulis i Hellas.<ref>Clark (2015), s. 363–364.</ref>Den franske forfatteren [[Pierre Louÿs]] titulerte sin erotiske historiske roman ''Aphrodite: mœurs antiques'' («Afrodite: antikke moraler», 1896) etter den greske gudinnen.<ref name="Brooks&Alden_836–844">Brooks & Alden (1980), s. 836–844.</ref> Romanen nøt omfattende kommersiell suksess, men ble også en skandale for det franske publikummet på grunn av dens sensualitet og dens dekadente framstillingen av det greske samfunnet.<ref name="Brooks&Alden_836–844"/>

På begynnelsen av 1900-tallet ble historier om Afrodite brukt av [[Feminisme|feministiske]] poeter,<ref name="Clark_369"> Clark (2015), s. 369.</ref> som [[Amy Lowell]] og [[Alicia Ostriker]].<ref name="Clark_369"/> Mange av disse diktene handlet om Afrodites legendariske fødsel fra havets skum.[307] Andre feministiske forfattere, blant annet [[Claude Cahun]], [[Thit Jensen]] og [[Anaïs Nin]], brukte også myten om Afrodite. [309] Helt siden utgivelsen av [[Isabel Allende]]s bok ''Afrodite. Fortellinger, oppskrifter og andre afrodisiaka'' (1998), har navnet «Afrodite» blitt brukt som en tittel på dusinvis av bøker som alle har handling som mer eller mindre overfladisk er knyttet til hennes domene.<ref> Clark (2015), s. 372–374.</ref> Ofte nevner disse bøkene ikke engang Afrodite,<ref name=" Cyrino_134–135"> Cyrino (2010), s. 134–135.</ref> eller nevner henne bare kort og knapt, men bruker navnet hennes som et salgsargument.<ref name=" Cyrino_134–135"/>

=== Moderne tilbedelse ===
I 1938 grunnla Gleb Botkin, en russisk immigrant til USA, Church of Aphrodite («Afroditekirken»), en [[Nyhedendom|nyhedensk religion]] sentrert rundt tilbedelsen av en modergudinne, som dens utøvere identifiserte som Afrodite.<ref> Clifton (2006), s. 139.</ref><ref>Pizza & Lewis (2009), s. 327–328.</ref> Afroditekirkens teologi ble lagt fram i boken ''In Search of Reality'', utgitt i 1969, to år før Botkins død.<ref name=" Cyrino_141"> Cyrino (2010), s. 141.</ref> Boken framstilte Afrodite i et drastisk annerledes lys enn det grekerne så for seg henne i,<ref name=" Cyrino_141"/> i stedet ble hun tildelt rollen som «den eneste gudinnen til en noe nyplatonisk hedensk monoteisme».<ref name=" Cyrino_141"/> Den hevdet at tilbedelsen av Afrodite hadde blitt brakt til Hellas av den [[Mystikk|mystiske]] læreren [[Orfeus]], men at grekerne hadde misforstått [[Orfeus]]’ lære og ikke hadde innsett viktigheten av å tilbe Afrodite alene.<ref name=" Cyrino_141"/>

Afrodite er en betydelig guddom i [[Wicca]],<ref name="Gallagher_109–110"> Gallagher (2005), s. 109–110.</ref><ref name="Sabin_125"> Sabin (2010), s. 125.</ref> en moderne naturbasert [[Synkretisme|synkretisk]] nyhedensk religion.<ref> Sabin (2010), s. 3–4.</ref> Wiccan ser på Afrodite som et aspekt ved gudinnen<ref name="Sabin_125"/> og hun blir ofte påkalt ved navn under fortryllelser eller besvergelser som omhandler [[kjærlighet]] og [[romantikk]].<ref> Gallagher (2005), s. 110.</ref><ref> Sabin (2010), s. 124.</ref> Wiccan ser på Afrodite som herskeren over menneskelige følelser, erotisk spiritualitet, kreativitet og kunst.<ref name="Gallagher_109–110"/> 

Som en av [[de tolv olympiske guder]] er Afrodite en stor guddom innenfor [[dodekateisme]] eller Hellenismos ([[Polyteisme|polyteistisk]] rekonstruksjonisme),<ref>Brunwasser, Matthew (20. juni 2013): [https://www.bbc.com/news/magazine-22972610 «The Greeks who worship the ancient gods»], ''BBC News''.</ref><ref name="Gallagher_109–110"> Gallagher (2005), s. 109–110.</ref><ref name="Alexander_23"> Alexander (2007), s. 23.</ref> en nyhedensk religion som søker å gjenopplive og gjenskape religionen til [[antikkens Hellas]] i den moderne verden.<ref name="Alexander_23"/><ref> Alexander (2007), s. 9.</ref> I motsetning til Wicca er Hellenismos vanligvis strengt polyteistiske eller [[Panteisme|panteistiske]].<ref>Nicole M.: [https://www.hellenion.org/essays-on-hellenic-polytheism/my-hellenismos-101/ «My Hellenismos 101»], ''Hellenion.org''</ref><ref name="Alexander_22–23"> Alexander (2007), s. 22–23.</ref> Hellenismos ærer Afrodite først og fremst som gudinnen for romantisk kjærlighet,<ref name="Alexander_23"/> men også som en gudinne for seksualitet, skjønnhet og havet.<ref name="Alexander_23"/><ref>[https://www.paganfed.org/hellenism/ «Hellenism»], ''The Pagan Federation''</ref>

== Se også ==
* [[Venus (gudinne)|Venus]]
* [[Frøya (gudinne)|Frøya]]
* [[Astarte]]
* [[Istar]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Homer]]: ''[[Iliaden]]''. [https://www.nb.no/items/1f50912ecc4dc29bf62f26107854f917?page=0&searchText=Iliaden Bokmålsutgave i P. Østbyes oversettelse], 1980, Aschehoug (første opplag 1920). Nynorskutgave i Eirik Vandviks oversettelse, 1965, Det norske samlaget, 1965 (første opplag 1951). [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D1%3Acard%3D1 Engelsk utgave online] (1924), Perseus Digital Library.
* [[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]'', norsk utgave: [https://www.nb.no/items/a0d821e3994427ef7adfcfef4efa3ed0?page=0&searchText=Theogonien ''Theogonien; Arbeid og dager; Skjoldet''], oversatt av Aslak Rostad, 2014, Gyldendal. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D1 Engelsk utgave online] i ''The Homeric Hymns and Homerica'' (1914), Perseus Digital Library.
* Evelyn-White, Hugh (1914): ''The Homeric Hymns and Homerica with an English Translation by Hugh G. Evelyn-White''. Homeric Hymns. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd.
* [[Pindar]]os, ''Odes'', Diane Arnson Svarlien. 1990. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0162%3Abook%3DO.%3Apoem%3D1 Online version at the Perseus Digital Library].
* [[Evripides]]: ''The Complete Greek Drama'', redigert av Whitney J. Oates og Eugene O'Neill, Jr. i to bind. 2''. ''The Phoenissae'', oversatt av E. P. Coleridge. New York. Random House. 1938.
* [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'', engelsk oversettelse ved  Robert Cooper Seaton (1853–1915), R. C. Loeb Classical Library Volume 001. London, William Heinemann Ltd, 1912. [https://topostext.org/work/126 Utgave online], Topos Text Project.
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]]: ''Apollodorus, The Library'', engelsk oversettelse av James George Frazer, i 2 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text;jsessionid=C431BA809CA4DEA22A15DA9C666F3400?doc=Perseus%3atext%3a1999.01.0022%3atext%3dLibrary Utgave online], Perseus Digital Library.
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Pausanias Description of Greece'', engelsk oversettelse av  W.H.S. Jones og H.A. Ormerod, i 4 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.1.1 Utgave online], Perseus Digital Library.
* [[Diodorus Siculus]], ''Bibliotheca Historica''. 2 bind. Immanel Bekker. Ludwig Dindorf. Friedrich Vogel.Leipzig. 1888–1890. [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:2008.01.0540 Gresk utgave], Perseus Digital Library.
* [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]''. Engelsk oversettelse av A.D. Melville; Oxford: Oxford University Press. 2008. {{ISBN|978-0-19-953737-2}}.
* [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus, Gaius Julius]]: [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae1.html ''The Myths of Hyginus'']. Redigert og oversatt av Mary A. Grant, Lawrence: University of Kansas Press, 1960.
* [[Gaius Julius Hyginus]], ''Astronomica from The Myths of Hyginus''. Redigert og oversatt av Mary Grant. University of Kansas Publications in Humanistic Studies. [https://topostext.org/work/207 Utgave online], Topos Text Project.
* {{citation|last=Ames-Lewis|first=Francis|date=2000|title=The Intellectual Life of the Early Renaissance Artist|url=https://books.google.com/books?id=FrcsXlpD6NIC&q=Botticelli+Apelles+Birth+of+Venus&pg=PA194|location=New Haven, Connecticut|publisher=Yale University Press|isbn=0-300-09295-4}}
<!--NOTE: All works by Timothy Jay Alexander are self-published, but they are being used here as sources in themselves, as per [[WP:SELFSOURCE]]. He is also referenced as a leading expert on the modern Hellenismos movement by Pizza & Lewis on page 330 of their book. See [[WP:USEBYOTHERS]]-->
* {{citation|last=Alexander|first=Timothy Jay|date=2007|title=Hellenismos Today|url=https://books.google.com/books?id=Ie-aHv8rzHoC&q=Aphrodite+and+Hellenismos&pg=PA23|edition=First|publisher=Lulu Press, Inc.|isbn=978-1-4303-1427-1}}
* {{citation|title=Fairytale in the Ancient World|last=Anderson|first=Graham|year=2000|location=London|publisher=Routledge|isbn=978-0-415-23702-4|pages=131–32|url= https://books.google.com/books?id=B2DAAlUrbBIC}}
* {{citation|editor1-last=Arscott|editor1-first=Caroline|editor2-last=Scott|editor2-first=Katie|date=2000|title=Manifestations of Venus: Art and Sexuality|url=https://books.google.com/books?id=phnkJIUyjmoC&q=Venus+in+art|series=Critical Perspectives in Art History|location=Manchester|publisher=Manchester University Press|isbn=978-0719055225}}
* {{citation|last1=Black|first1=Jeremy|first2=Anthony|last2=Green|title=Gods, Demons and Symbols of Ancient Mesopotamia: An Illustrated Dictionary|location=London|publisher=The British Museum Press|year=1992|isbn= 0-7141-1705-6}}
* Boedeker, Deborah (1974): ''Aphrodite's Entry into Greek Epic'', Leiden, Germany: Brill, ISBN 978-9004039469; s. 15–16
* {{citation|last=Beekes|first=Robert S. P.|author-link=Robert Beekes|title=Etymological Dictionary of Greek|publisher=Brill|location=Leiden and Boston|date=2009|volume=1|isbn=978-90-04-17418-4|url=https://archive.org/details/etymological-dictionary-of-greek_202306/page/n112/mode/1up}}
* {{citation|last=Bonner|first=Campbell|date=1949|title=KESTOS IMAS and the Saltire of Aphrodite|journal=The American Journal of Philology|volume=70|issue=1|pages=1–6|publisher=The Johns Hopkins University Press|doi=10.2307/290961|jstor=290961}}
* {{citation|last=Bordes|first=Philippe|date=2005|title=Jacques-Louis David: Empire to Exile|url=https://books.google.com/books?id=H-PC0WoR7RwC&q=Venus|location=New Haven, Connecticut|publisher=Yale University|isbn=0-300-10447-2}}
* {{citation|last1=Botterweck|first1=G. Johannes|last2=Ringgren|first2=Helmer|date=1990|title=Theological Dictionary of the Old Testament|url=https://books.google.com/books?id=MCOd-uAEQy0C&q=Ishtar+doves&pg=PA35|volume=VI|location=Grand Rapids, Michigan|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing Co.|isbn=0-8028-2330-0}}
* {{citation|last=Breitenberger|first=Barbara|date=2007|title=Aphrodite and Eros: The Development of Greek Erotic Mythology|url=https://books.google.com/books?id=PSFePRxm1jAC&q=Cyprus&pg=PA10|location=New York and London|publisher=[[Routledge]] |isbn=978-0-415-96823-2}}
* {{citation|last1=Brooks|first1=Richard A.|last2=Alden|first2=Douglas W.|date=1980|title=A Critical Bibliography of French Literature|volume=6|issue=3|url=https://books.google.com/books?id=u_DvAZdjXx4C&q=Aphrodite+Pierre+Louys&pg=PA843|location=Syracuse, New York|publisher=Syracuse University Press|isbn=0-8156-2207-4}}
* {{citation|last=Bull|first=Malcolm|date=2005|title=The Mirror of the Gods: How Renaissance Artists Rediscovered the Pagan Gods|location=Oxford|publisher=Oxford University Press|isbn=0-19-521923-6|url=https://books.google.com/books?id=WRLqAAAAMAAJ&q=Bull%20the%20Mirror%20of%20the%20Gods}}
* {{citation|author1-last=Bullough|author1-first=Vern L.|author2-last=Bullough|author2-first=Bonnie|date=1993|title=Cross Dressing, Sex, and Gender| edition=reprint|location=Philadelphia|publisher=University of Pennsylvania Press|isbn=978-0812214314|url=https://books.google.com/books?id=KcD7nVelXJgC&q=describing+the+rituals+involved&pg=PA29|page=29}}
* {{citation|last=Budin|first=Stephanie L.|editor-last1=Smith|editor-first1=Amy C.|editor-last2 =Pickup|editor-first2 =Sadie|title =Brill's Companion to Aphrodite|chapter=Aphrodite Enoplion|location=Leiden, The Netherlands|publisher=[[Brill Publishers]]|series=Brill's Companions in Classical Studies|date =2010|pages =85–86, 96, 100, 102–03, 112, 123, 125|language=en|url=https://books.google.com/books?id=mrq9CwAAQBAJ|isbn= 978-9047444503}}
* {{citation|last=Burkert|first=Walter|author-link=Walter Burkert|date=1985|title=Greek Religion|publisher=Harvard University Press|location=Cambridge, Massachusetts|isbn=0-674-36281-0|url-access=registration|url=https://archive.org/details/greekreligion0000burk}}
* {{citation|last=Burkert|first=Walter|date=1998|orig-date=1992|title=The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age|url=https://books.google.com/books?id=cIiUL7dWqNIC|publisher=Harvard University Press|isbn=978-0674643642}}
* {{citation|last=Burkert|first=Walter|date=2005|chapter=Chapter Twenty: Near Eastern Connections|title=A Companion to Ancient Epic|url=https://books.google.com/books?id=V4mZmoZhG68C&q=Epic+of+Gilgamesh+Iliad+and+Odyssey|editor-last=Foley|editor-first=John Miles|location=New York and London|publisher=Blackwell Publishing|isbn=978-1-4051-0524-8}}
* {{cite book | title = Greek Mythography in the Roman World | last = Cameron | first = Alan | publisher = [[Oxford University Press]] | date = 2004 | isbn= 0-19-517121-7 | url = https://books.google.com/books?id=gZk6DwAAQBAJ | location = New York City, New York}}
* {{citation|last=Clark|first=Nora|date=2015|title=Aphrodite and Venus in Myth and Mimesis|url=https://books.google.com/books?id=Aw7nBwAAQBAJ&q=Venus+in+art&pg=PA409|location=Cambridge, England|publisher=Cambridge Scholars Publishing|isbn=978-1-4438-7127-3}}
* {{citation|last=Clifton|first=Chas S.|date=2006|title=Her Hidden Children: The Rise of Wicca and Paganism in America|url=https://books.google.com/books?id=VP5UmbX3ECwC&q=Wicca+and+Aphrodite&pg=PA141|location=Lanham, Maryland|publisher=AltaMira Press|isbn=978-0-7591-0201-9}}
* {{citation|last1=Cunningham|first1=Lawrence S.|last2=Reich|first2=John Jay|title=Culture & Values, Volume II: A Survey of the Humanities with Readings|url=https://books.google.com/books?id=KiW8xOi0FvYC&pg=PA282|year=2009|publisher=Cengage Learning|isbn=978-0-495-56926-8}}
* {{citation|last=Cyrino|first=Monica S.|date=2010|title=Aphrodite|series=Gods and Heroes of the Ancient World|url=https://books.google.com/books?id=7gyVn5GjXPkC|location= New York and London|publisher=Routledge|isbn=978-0-415-77523-6}}
* {{citation|last=Delcourt|first=Marie|date=1961|title=Hermaphrodite: Myths and Rites of the Bisexual Figure in Classical Antiquity|url=https://books.google.com/books?id=zVV5AAAAMAAJ&q=Aphroditos|translator-last=Nicholson|translator-first=Jennifer|location=London|publisher=Studio Books|page=27}}
* Dumézil, Georges (1934): [https://www.persee.fr/doc/reg_0035-2039_1936_num_49_230_2765_t1_0305_0000_2 ''Ouranos-Vàruna: Ètude de mythologie compáree indo-européene''], Paris: Maisonneuve
* {{citation|last=Dunand|first=Françoise|author-link=Françoise Dunand|date=2007|chapter=The Religious System in Alexandria|title=A Companion to Greek Religion|chapter-url=https://books.google.com/books?id=3I4MpgsBhA0C&q=Aphrodite+Hathor&pg=PA257|editor-last=Ogden|editor-first=Daniel|location=Malden, Massachusetts, Oxford, England, and Victoria, Australia|publisher=Blackwell Publishing|pages=253–63|isbn=978-1-4051-2054-8}}
* {{citation|last=Fossi|first=Gloria|title=Botticelli. Primavera.|url=https://books.google.com/books?id=baMqgX2uDEYC|edition=Inglese|year=1998|publisher=Giunti Editore Firenze Italy|isbn=978-88-09-21459-0}}
* {{citation|last=Frisk|first=Hjalmar|title=Griechisches etymologisches Wörterbuch|volume=1|location=Heidelberg|publisher=Carl Winter|date=1960|pages=196 f}}
* {{citation|last=Gallagher|first=Ann-Marie|date=2005|title=The Wicca Bible: The Definitive Guide to Magic and the Craft|url=https://books.google.com/books?id=VvvWkpnHXl4C&q=Wicca+and+Aphrodite&pg=PA109|location=New York|publisher=Sterling Publishing Co., Inc.|isbn=1-4027-3008-X}}
* {{citation|last=Gantz|first=Timothy|author-link=Timothy Gantz|date=1996|title=Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources|publisher=Johns Hopkins University Press|isbn=978-0-8018-5360-9}}
* {{citation|last=Gay|first=Peter|date=1998|title=Pleasure Wars: The Bourgeois Experience: Victoria to Freud|url=https://books.google.com/books?id=md4AAQAAQBAJ&q=Venus+Bouguereau+Cabanel&pg=PA128|location=New York and London|publisher=W. W. Norton and Company|isbn=0-393-31827-3}}
* {{citation|last=Grant|first=Michael|author-link=Michael Grant (classicist)|date=1989|title=The Classical Greeks|series=History of Civilization|location=New York|publisher=Charles Schribner's Sons|isbn=0-684-19126-1|url=https://archive.org/details/classicalgreeks00gran_0}}
* {{citation|last=Graves|first=Robert|author-link=Robert Graves|orig-date=1955|date=1960|title=The Greek Myths|location=London|publisher=Penguin|isbn=978-0241952740}}
* {{citation|last=Graz|first=F.|editor-last=Eck|editor-first=W.|title=Women, War, and Warlike Divinities|journal=Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik|location=Bonn|publisher=Dr. Rudolf Habelt GmbH|issue=55|page=250|date=1984|volume=55|jstor=20184039}}
* * Hansen, William (2004): ''Handbook of Classical Mythology'', Saint Barbara: ABC-Clio, ISBN 978-1576072264
* Hard, Robin, ''The Routledge Handbook of Greek Mythology: Based on H.J. Rose's "Handbook of Greek Mythology"'', Psychology Press, 2004, {{ISBN|9780415186360}}. [https://books.google.com/books?id=r1Y3xZWVlnIC Google Books].
* {{citation|last=Havelock|first=Christine Mitchell|date=2007|orig-date=1995|title=The Aphrodite of Knidos and Her Successors: A Historical Review of the Female Nude in Greek Art|url=https://books.google.com/books?id=1tPxDE8Ul-oC&q=Aphrodite+Anadyomene+Apelles&pg=PA86|location=Ann Arbor|publisher=University of Michigan Press|isbn=978-0-472-03277-8}}
* {{citation|last=Hill|first=Laban Carrick|date=2007|title=A Brush With Napoleon: An Encounter With Jacques-Louis David|series=Art Encounters|url=https://books.google.com/books?id=QTS06f7OMC0C&q=This+is+the+last+picture+I+want+to+paint%2C+but+I+want+to+surpass+myself+in+it.+I+will+put+the+date+of+my+seventy-five+years+on+it+and+afterwards+I+will+never+again+pick+up+my+brush.&pg=PA155|location=New York|publisher=Watson-Guptill Publications|isbn=978-0-8230-0417-1}}
* {{citation|last=Hiscock|first=Andrew|date=2017|article="Suppose thou dost defend me from what is past": Shakespeare's ''Venus and Adonis'' and ''The Rape of Lucrece'' and the appetite for ancient memory|title=The Routledge Handbook of Shakespeare and Memory|url=https://books.google.com/books?id=tUIwDwAAQBAJ&q=Venus+and+Adonis+most+popular&pg=PT400|editor1-last=Hiscock|editor1-first=Andrew|editor2-last=Wilder|editor2-first=Lina Perkins|location=New York and London|publisher=Routledge|isbn=978-1-315-74594-7}}
* {{citation|last1=Iossif|first1 =Panagiotis|last2 =Lorber|first2 =Catharine|title =Laodikai and the Goddess Nikephoros|journal=L'Antiquité Classique|volume=76|pages=77|date=2007|doi =10.3406/antiq.2007.2618|jstor=41665635|issn=0770-2817|url=https://repository.ubn.ru.nl//bitstream/handle/2066/205290/205290.pdf}}
* {{citation|last=Janda|first=Michael|title=Elysion. Entstehung und Entwicklung der griechischen Religion|location=Innsbruck|publisher=Institut für Sprachen und Literaturen|date=2005|url=https://books.google.com/books?id=kglZAAAAMAAJ|isbn=978-3851247022}}
* {{citation|last=Janda|first=Michael|title=Die Musik nach dem Chaos: der Schöpfungsmythos der europäischen Vorzeit|location=Innsbruck|publisher=Institut für Sprachen und Literaturen|date=2010|url=https://books.google.com/books?id=AQE4AQAAIAAJ|isbn=978-3851242270}}
* {{citation|last=Konaris|first=Michael D.|date=2016|title=The Greek Gods in Modern Scholarship: Interpretation and Belief in Nineteenth Century and Early Twentieth Century Germany and Britain|url=https://books.google.com/books?id=PLbkCgAAQBAJ&q=modern+worship+of+Aphrodite&pg=PA169|location=Oxford|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-873789-6}}
* {{citation|last=Kerényi|first=Karl|author-link=Károly Kerényi|title=The Gods of the Greeks|publisher=Thames and Hudson|location=London|date=1951|isbn=0-500-27048-1|url=https://archive.org/details/godsofgreeks00kerrich}}
* {{citation|author1-last=Koloski-Ostrow|author1-first=Ann Olga|author1-link=Ann Olga Koloski-Ostrow|author2-last=Lyons|author2-first=Claire L.|date=2000|url=https://books.google.com/books?id=J_IvrsXEvPoC&q=anasyromenos&pg=PA230|title=Naked Truths: Women, Sexuality, and Gender in Classical Art and Archaeology|location=New York and London|publisher=Routledge|pages=230–31|isbn=0415217520}}
* {{citation|last=Lákta|first=Peter|date=2017|article="All Adonises Must Die": Shakespeare's ''Venus and Adonis'' and the episodic imaginary|title=Shakespeare and the Visual Arts: The Italian Influence|editor-last=Marrapodi|editor-first=Michele|url=https://books.google.com/books?id=pzslDwAAQBAJ&q=Venus+and+Adonis+popularity&pg=PA58|location= New York and London|publisher=Routledge|isbn=978-1-315-21225-8}}
* {{citation|last1=Lewis|first1=Sian|last2=Llewellyn-Jones|first2=Lloyd|date=2018|title=The Culture of Animals in Antiquity: A Sourcebook with Commentaries|url=https://books.google.com/books?id=GvJFDwAAQBAJ&q=Ishtar+doves&pg=PT335|location=New York and London|publisher=Routledge|isbn=978-1-315-20160-3}}
* {{citation|last=Link|first=Luther|date=1995|title=The Devil: A Mask Without a Face|url=https://books.google.com/books?id=EU7Qt5HSmHAC&q=appearance|location=London|publisher=Reaktion Books|isbn=0-948462-67-1}}
* {{citation|last1=Marcovich|first1=Miroslav|title=From Ishtar to Aphrodite|journal=Journal of Aesthetic Education|date=1996|volume=39|issue=2|pages=43–59|doi=10.2307/3333191|jstor=3333191}}
* {{citation|last=McKinley|first=Kathryn L.|date=2001|title=Reading the Ovidian Heroine: "Metamorphoses" Commentaries 1100–1618|url=https://books.google.com/books?id=NmtlCzI_kpUC&q=Hippomenes+Atalanta&pg=PA42|location=Leiden, The Netherlands|publisher=Brill|isbn=90-04-11796-2}}
* {{citation|last=McPhee|first=Peter|date=1986|title=Proceedings of the Fifth George Rudé Seminar in French History|url=https://books.google.com/books?id=istnAAAAMAAJ&q=Venus+Bouguereau+Cabanel|location=Wellington, New Zealand|publisher=Victoria University of Wellington, History Department}}
* {{citation|author1-last=Palagia|author1-first=Olga|author2-last=Pollitt|author2-first=J. J.|date=1996|title=Personal Styles in Greek Sculpture|url=https://books.google.com/books?id=7qSsh7agZxEC&q=Aphrodite+of+Knidos&pg=PA98|location=Cambridge|publisher=Cambridge University Press|isbn=0-521-65738-5}}
* {{citation|last=Penglase|first=Charles|date=1994|title=Greek Myths and Mesopotamia: Parallels and Influence in the Homeric Hymns and Hesiod|url=https://books.google.com/books?id=U4mFAgAAQBAJ&q=Ninurta&pg=PA42|location= New York|publisher=Routledge|isbn=0-415-15706-4}}
* {{cite book |last=Pitman |first=Joanna |date=2003 |title=On Blondes |url=https://books.google.com/books?id=92Ep8V0DyskC&q=blond%20hair%20in%20ancient%20Greece |location=New York City and London |publisher=Bloomsbury |isbn=978-1-58234-402-7}}
* {{citation|last1=Pizza|first1=Murphy|last2=Lewis|first2=James R.|date=2009|title=Handbook of Contemporary Paganism|url=https://books.google.com/books?id=rwzttsI9-NwC&q=modern+worship+of+Aphrodite&pg=PA330|location=Leiden, The Netherlands|publisher=Brill|isbn=978-90-04-16373-7}}
* {{citation|last=Powell|first=Barry B.|author-link=Barry B. Powell|date=2012|orig-date=2004|chapter=Myths of Aphrodite, Artemis, Athena|title=Classical Myth|edition=Seventh|url=https://books.google.com/books?id=dqOSAgAAQBAJ&q=Classical+Myth+by+Barry+Powell+seventh+edition|location=London|publisher=Pearson|pages=211–35|isbn=978-0-205-17607-6}}
* {{citation|last=Puhvel|first=Jaan|author-link=Jaan Puhvel|title=Comparative Mythology|date=1987|publisher=Johns Hopkins University Press|location=Baltimore, Maryland|isbn=0-8018-3938-6}}
* {{citation|last=Rosenzweig|first=Rachel|date=2004|title=Worshipping Aphrodite: Art and Cult in Classical Athens|url=https://books.google.com/books?id=gOemLnGyylUC&q=Aphrodisia+festival&pg=PA16|location=Ann Arbor|publisher=University of Michigan Press|isbn=0-472-11332-1}}
* {{citation|last1=Ruck|first1=Carl|author-link=Carl Ruck|last2=Staples|first2=Blaise Daniel|author-link2=Blaise Daniel Staples|date=2001|title=The Apples of Apollo: Pagan and Christian Mysteries of the Eucharist|publisher=Carolina Academic Press|location=Durham, North Carolina|pages=64–70|isbn=0-89089-924-X}}
* {{citation|last=Sabin|first=Thea|date=2010|title=Wicca for Beginners: Fundamentals of Philosophy & Practice|url=https://books.google.com/books?id=ZQDhGFsht4UC&q=Wicca+and+Aphrodite&pg=PT132|location=Woodbury, Minnesota|publisher=Llewellyn Worldwide|isbn=978-0-7387-1775-3}}
* {{citation|last=Simon|first=Erika|date=1983|title=Festivals of Attica: An Archaeological Companion|url=https://books.google.com/books?id=IHFYM-IGCO8C&q=Aphrodisia+festival&pg=PA48|location=Madison|publisher=University of Wisconsin Press|isbn=0-299-09184-8}}
* {{citation|last=Slater|first=Philip Elliot|date=1968|title=The Glory of Hera: Greek Mythology and the Greek Family|url=https://books.google.com/books?id=CEEABAAAQBAJ&q=Hephaestus+Ares+Hera+trapped&pg=PA202|location=Princeton, New Jersey|publisher=Princeton University Press|isbn=0-691-00222-3}}
* {{citation|last=Smith|first=Alison|date=1996|title=The Victorian Nude: Sexuality, Morality, and Art|url=https://books.google.com/books?id=2TihtTWL5LUC&q=Aphrodite&pg=PA146|location=Manchester|publisher=Manchester University Press|isbn=0-7190-4403-0}}
* {{citation|last=Stuttard|first=David|date=2016|title=Greek Mythology: A Traveler's Guide|url=https://books.google.com/books?id=eX-tCwAAQBAJ&q=Hephaestus+Aphrodite+Zeus+marriage&pg=PT86|location=London and New York|publisher=Thames and Hudson|isbn=978-0500518328}}
* {{citation|last=Taylor|first=Joan E.|date=1993|title=Christians and the Holy Places: The Myth of Jewish-Christian Origins|url=https://books.google.com/books?id=KWAXbCNxH6YC&q=Church+of+the+nativity+Tammuz&pg=PA96|location=Oxford|publisher=Oxford University Press|isbn=0-19-814785-6}}
* {{citation|last=Tinagli|first=Paola|date=1997|title=Women in Italian Renaissance Art: Gender, Representation and Identity|url=https://books.google.com/books?id=hMB_ysyXfhsC&q=Venus+in+art&pg=PA142|location=Manchester|publisher=Manchester University Press|isbn=0-7190-4054-X}}
* {{citation|last=Tinkle|first=Theresa|date=1996|title=Medieval Venuses and Cupids: Sexuality, Hermeneutics, and English Poetry|url=https://books.google.com/books?id=gjhLACGml2cC&q=Mary&pg=PA80|location=Stanford, California|publisher=Stanford University Press|isbn=978-0804725156}}
* {{citation|last=Tinterow|first=Gary|date=1999|chapter=Paris, 1841–1867|title=Portraits by Ingres: Image of an Epoch|chapter-url=https://books.google.com/books?id=Ss99wqlznxAC&q=Venus+Anadyomene+Ingres&pg=PA358|location=New York|publisher=The Metropolitan Museum of Art|isbn=0-87099-891-9}}
* {{citation|last=Walcot|first=P.|date=April 1977|title=The Judgement of Paris|journal=Greece & Rome|location=Cambridge|publisher=Cambridge University Press|volume=24|issue=1|pages=31–39|doi=10.1017/S0017383500019616|jstor=642687|s2cid=162573370 }}
* {{citation|last=Wasson|first=R. Gordon|author-link=R. Gordon Wasson|date=1968|title=Soma: Divine Mushroom of Immortality|location=San Diego, California|publisher=Harcourt Brace Jovanovich|page=128|isbn=0-15-683800-1}}
* {{citation|last=West|first=M. L.|author-link=Martin Litchfield West|date=2008|orig-date=1993|title=Greek Lyric Poetry: A New Translation by M. L. West|location=Oxford|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-954039-6}}
* {{citation|last=West|first=M. L.|title=The East Face of Helicon: West Asiatic Elements in Greek Poetry and Myth|date=1997|publisher=Clarendon Press|location=Oxford, England|isbn=0-19-815221-3|page=57|url=https://books.google.com/books?id=fIp0RYIjazQC&q=Adonis}}
* {{citation|last=West|first=M. L.|date=2000|title=The Name of Aphrodite|journal=Glotta|volume=76|issue=1./2. H|pages=134–38|location=Göttingen, Germany|publisher=Vandenhoeck & Ruprecht (GmbH & Co. KG)|jstor=40267103}}
* Witczak, Krzysztof Tomasz (1993): «Greek Aphrodite and her Indo-European origins», ''Miscellanea Linguistica Graeco-Latina'', Namur: Société des études classiques, s. 115–123
* Witt, Reginald Eldred (1997): ''Isis in the Ancient World'', Baltimore, Maryland: Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-5642-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Olympios/Aphrodite.html Theoi Project, Aphrodite] informasjon fra klassisk litteratur, gresk og romersk kunst
** [http://www.theoi.com/Cult/AphroditeCult.html Statuer og kult]
* [https://web.archive.org/web/20011218170003/http://homepage.mac.com/cparada/GML/Aphrodite.html Greek Mythology Link, Aphrodite] oppsummering av Afrodite i mytene
* [https://web.archive.org/web/20070927034817/http://www.centralbank.gov.cy/nqcontent.cfm?a_id=149 Afrodite på seddelen 20 kypriotiske pund]
* [http://www.elolimpo.com/Afrodita.per.html Flere bilder av Afrodite]

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner]]