Redigerer Krigen i Ukraina

{{Pågående hendelse}}
{{Infoboks slag
| bilde = 2022 Russian invasion of Ukraine.svg
| bildetekst = 
| dato = 20. februar 2014–
| sted = [[Ukraina]]
| resultat = 
| status = Pågående
*[[Russlands anneksjon av Krim i 2014|Russland annekterer Krim i 2014]]
*[[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russland invaderer Ukraina i 2022]]
| part1 = {{Flagg|Russland|lenke}}''' <br>Støttet av:''' <br>{{Flagg|Belarus|lenke}}
| kommandant1 = {{Flagg|Russland}} [[Vladimir Putin]]<br />{{Flagg|Russland}} [[Aleksandr Dvornikov]] (2022)<br />{{Flagg|Russland}} [[Sergej Surovikin]] (2022–2023)<br />{{Flagg|Russland}} [[Valerij Vasiljevitsj Gerasimov|Valerij Gerasimov]] (2023–)
| styrke1 = [[Russlands væpnede styrker]]<br>[[Wagnergruppen]]
| tap1 = 
| part2 = {{Flagg|Ukraina|lenke}}<br />'''Støttet av:'''<br />{{Flagg|NATO|lenke}}<br />{{Flagg|EU|lenke}}<br />{{Flagg|Australia|lenke}}<br />{{Flagg|New Zealand|lenke}}<br />{{Flag|Japan|lenke}}<br />{{Flagg|Sør-Korea|lenke}}
| kommandant2 = {{Flagg|Ukraina}} [[Oleksandr Turtsjynov]] (fung. 2014)<br />{{Flagg|Ukraina}} [[Petro Porosjenko]] (2014–2019)<br />{{Flagg|Ukraina}} [[Volodymyr Zelenskyj]] (2019–)<br />{{Flagg|Ukraina}} [[Valerij Zaluzjnyj]]
| styrke2 = [[Ukrainas forsvar]]
| tap2 = 
| kart_navn = 
| kart_stedsnavn = 
| lat = 
| long = 
}}
'''Krigen i Ukraina''', også kjent som '''den russisk-ukrainske krigen''',<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/?id=l9KMDwAAQBAJ&printsec=frontcover&dq=timothy+snyder+road+to+unfreedom|title=The Road to Unfreedom: Russia, Europe, America|last=Snyder|first=Timothy|publisher=Tim Duggan Books|year=2018|isbn=9780525574477|location=New York|pages=197|language=en|quote=Almost everyone lost the Russo-Ukrainian war: Russia, Ukraine, the EU, the United States. The only winner was China.}}; {{Cite journal|last=Mulford|first=Joshua P.|date=2016|title=Non-State Actors in the Russo-Ukrainian War|journal=Connections|volume=15|issue=2|pages=89–107|issn=1812-1098|jstor=26326442|doi=10.11610/Connections.15.2.07|doi-access=free}}; {{Cite book|chapter-url=https://books.google.ca/books?id=MhspDwAAQBAJ&pg=PA134&dq=%22Russo-Ukrainian+war%22&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjktM-lksbiAhUHr1kKHcwMB7MQ6AEIOTAD|title=Multicultural Societies and their Threats: Real, Hybrid and Media Wars in Eastern and South-Eastern Europe|last=Shevko|first=Demian|last2=Khrul|first2=Kristina|publisher=LIT Verlag Münster|year=2017|isbn=9783643908254|editor-last=Gutsul|editor-first=Nazarii|location=Zürich|pages=100|language=en|chapter=Why the Conflict Between Russia and Ukraine Is a Hybrid Aggression Against the West and Nothing Else|editor-last2=Khrul|editor-first2=Kristina}}</ref> er en langvarig væpnet konflikt mellom [[Russland]] og [[Ukraina]]. Den begynte med at [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|Russland invaderte og deretter annekterte Krim]] i februar–mars 2014, og var deretter en konflikt om statusen til de ukrainske regionene [[Krim]] og [[Donbas]], [[krigen i Donbas]]. Den blusset opp på ny våren 2021 i [[den russisk-ukrainske krisen 2021–2022]] og 24. februar 2022 [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|invaderte russiske styrker Ukraina i stor skala]].

==Bakgrunn==
Den 21. november 2013 utløste daværende president [[Viktor Janukovitsj]] en politisk krise i [[Ukraina]] da han avsluttet forberedelsene å inngå til en [[Assosieringsavtale med EU|assosieringsavtale]] mellom Ukraina og [[EU]]. En slik assosieringsavtale skulle gjøre Ukraina mindre avhengig av [[Russland]]. Janukovitsj' avgjørelse resulterte i masseprotester i [[Kyiv]], og folk samlet seg særlig rundt [[Majdanplassen]] i Kyiv. Denne massebevegelsen ble derfor fort kjent som [[Euromajdan]],<ref>{{Citation|title=Ukraine’s Euromaidan: What’s in a name? - The Washington Post|url=http://www.washingtonpost.com/world/europe/ukraines-euromaidan-whats-in-a-name/2013/12/02/707851c2-5b31-11e3-801f-1f90bf692c9b_story.html|website=archive.is|date=2013-12-02|accessdate=2019-08-19|archivedate=2013-12-02|archiveurl=https://archive.today/20131202183315/http://www.washingtonpost.com/world/europe/ukraines-euromaidan-whats-in-a-name/2013/12/02/707851c2-5b31-11e3-801f-1f90bf692c9b_story.html}}</ref> og ble også en protest mot [[korrupsjon]] i Ukrainas statsapparat. Presidenten sluttet etter hvert en handelsavtale med Russland i stedet for EU, og dette førte til enda mer støtte til Euromajdanbevegelsen. 

==Janukovitsjs fall==
Etter noen måneder med gateslag der mange ble drept,<ref>{{Kilde www|url=http://www.moz.gov.ua/ua/portal/pre_20140227_g.html|tittel=Станом на 18.00 год. 27 лютого 2014 року з 10 години 20 хвилин 18 лютого з місця загострення сутичок у центрі міста Києва до бригад екстреної медичної допомоги та закладів охорони здоров’я міста Києва за медичною допомогою звернулося 855 постраждалих, 570 з них госпіталізовано. (Arkivert kopi)|besøksdato=2020-01-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140304140953/http://www.moz.gov.ua/ua/portal/pre_20140227_g.html|arkiv-dato=2014-03-04|dato=2014-02-27|url-status=død}}</ref> ble Janukovitsj formelt, men ulovlig avsatt av [[Verkhovna Rada|Verkhova Rada]] – det ukrainske parlamentet – den 22. februar [[2014]], og måtte rømme hovedstaden. Dette førte til at motstandere av Euromajdan fikk økt oppslutning, og det ble borgerkrigligslignende tilstander i Ukraina, med beskyldninger om [[statskupp]]. De folkevalgte fikk [[alminnelig flertall]] for å avsette presidenten, men ikke hatt ¾ flertall slik grunnloven krevde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Konflikter/ukraina|tittel=Ukraina|besøksdato=2022-03-06|språk=no-NO|verk=www.fn.no|forlag=FN-sambandet i Norge}}</ref> Parlamentet hadde heller ikke fulgt de prosedyrer som krevdes for avsetting av presidenten, og støtten til motbevegelsen økte – hovedsakelig i de russisktalende områdene i landet, som den autonome republikken [[Krim-halvøya|Krim]], områdene øst for elven [[Dnepr]] og i sør, rundt [[Odessa]].

Etter den politiske krisen fulgte væpnet opprør på Krim som fikk militær støtte fra Russland og en omstridt [[Folkeavstemningen på Krim 2014|folkeavstemning]] som resulterte i en tilslutning til Russland. Prosessen endte med full russisk [[annektering]] av halvøya den 18. mars 2014. Lignende opprør fant også sted i [[Luhansk oblast]] og i [[Donetsk oblast]], og dette ble senere kjent som [[Krigen i Donbass]].

== Internasjonale reaksjoner og støtte ==

Den daværende amerikanske presidenten [[Barack Obama]] avviste å ruste opp Ukraina, med bakgrunn i at han anså Ukraina viktigere for Russland enn landet var for USA.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ukraine, Russia and Nuclear weapons|publikasjon=The Economist|dato=1. oktober 2022|bind=445|hefte=9315|sider=52|sitat=All of which raises the question: would America really run such risks for the sake of Ukraine, which is not a formal military ally? Barack Obama, who as president refused to arm Ukraine, argued that Russia, in the end, cared more about Ukraine than America did, saying "we have to be very clear about what our core interests are and what we are willing to go to war for."}}</ref>

==Invasjon==
{{Utdypende|Russlands invasjon av Ukraina 2022}}
De russiske styrkene invaderte Ukraina fra [[Krim]], [[Luhansk oblast|Lugansk]], [[Donetsk oblast|Donetsk]], og [[Belarus]] tidlig om morgenen 24. februar 2022. Senere samme dag sa Russlands president [[Vladimir Putin]] i en tale at målet med angrepet, som han omtalte som en «militær spesialoperasjon,» var å «demilitarisere» og «avnazifisere» nabolandet. Invasjonen er blitt fordømt internasjonalt, og store deler av den vestlige verden har innført sanksjoner mot Russland.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Artikler om krigen i Ukraina}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den russisk-ukrainske krig|*]]
[[Kategori:Ukrainas historie]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:2010-årene i Ukraina]]
[[Kategori:2010-årene i Russland]]
[[Kategori:2020-årene i Ukraina]]
[[Kategori:2020-årene i Russland]]
[[Kategori:Konflikter i 2010-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 2020-årene]]