Redigerer Slotsholmen

{{koord|55|40|31.001|N|12|34|50.002|E|type:landmark|vis=tittel}}
__NOTOC__
[[Fil:Resen Copenhagen a.JPG|thumb|Slotsholmen i 1674 med Københavns slott i midten og Christian IVs børs og krigshavn øverst til høyre i bildet. Utsnitt fra [[Peder Hansen Resen]]s kart over København fra 1674.<br />Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]]]
[[Fil:Arsenal Museum Copenhagen backend.jpg|thumb|Christian IVs tøyhus{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Copenhagen Castle 1698.jpg|thumb|left|Københavns slott i 1698 av ukjent kunstner<br />Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]]]
[[Fil:W bryghus.jpg|thumb|[[Christian IVs bryggerhus]]{{byline|JEK}}]]
[[Fil:Børsen vest 2009.jpg|thumb|left|Inngangspartiet til [[Børsen (København)|Børsen]] som ble oppført etter initiativ av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] på en oppfylt tomt i stranden ved Slotsholmens østlige side etter tegninger av [[Lorenz van Steenwinckel]]. Første byggetrinn sto ferdig i 1619. Bygningen var da en enkel salgshall med pakkrom i underetasjen og butikker og kontorer i overetasjen, uten spir og med avvalmet tak. Kongen ville imidlertid ha et mer praktfullt bygg og etter Lorentz van Steenwinckels død i 1619 fikk broren [[Hans van Steenwinckel den yngre]] oppdraget med å komplettere bygget.<ref>G.F. Lassen: ''Bidrag til Börsens Historie i de förste halvhundrede Aar'' hos [http://www.eremit.dk/ebog/borsen.html Eremit.dk]</ref>{{byline|JEK}}]]
[[Fil:W undervisningsministeriet.jpg|thumb|[[Staldmestergården (København)|Staldmestergården]] som huser Undervisningsministeriet. Staldmestergården ble bygget på initiativ av [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] for å huse personalet ved [[Den Kongelige Stald-Etat|Den kongelige Staldetat]]. Den ble utført i [[Barokken|barokk]] ved [[Christof Marselis]], [[Wilhelm Friedrich von Platen]] og [[Ernst Brandenburger]].{{byline|JEK}}]]
[[Fil:W marmorbroen indgang ridebanen.jpg|thumb|left|[[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]] og portalene inn til Christiansborg Ridebaneanlegg. Marmorbroen er tegnet av [[Nicolai Eigtved]] og oppført sammen med det første Christiansborg i perioden 1739&ndash;1745.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=6489&wsektion=alle Eigtved hos Weilbach]</ref> Den er kledd i [[sandstein]] med medaljongutsmykkinger av [[Skulptør|billedhugger]] [[Louis-Augustin le Clerc]] og er belagt med norsk [[marmor]].{{byline|JEK}}]]
[[Fil:Christiansborg 1761.jpg|thumb|Det første Christiansborg sett fra Marmorbroen inn over ridebanen]]
[[Fil:Christiansborg bagside-1.jpg|thumb|left|Det andre Christiansborg sett fra Marmorbroen innover ridebanen]]
[[Fil:Christiansborg 2004.jpg|thumb|left|Det tredje Christiansborg{{byline|Tomasz Sienicki}}]]
[[Fil:Den Sorte Diamant 1.jpg|thumb|Den Sorte Diamant{{byline|Thue}}]]
'''Slotsholmen''' er en øy i havnebassenget i det sentrale [[København]]. Slotsholmen består for en stor del av kunstig oppfylling og den ligger på eller utenfor den tidligere kystlinjen.

Slotsholmen har siden middelalderen vært hjemsted for Danmarks sentraladministrasjon og er det stadig med [[Christiansborg]], som inneholder [[Folketinget]], en rekke sentrale ministerier som [[Statsministeriet]] og [[Finansministeriet]]; [[Kancellibygningen]] («Den Røde Bygning») samt [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]].

I tillegg huser Slotsholmen bl.a. [[Børsen (København)|Børsen]], [[Christian IVs tøyhus]] med [[Tøjhusmuseet]], [[Det Kongelige Bibliotek]] med [[Den Sorte Diamant]], [[Rigsarkivet]], [[Christiansborg slottskirke]], [[Thorvaldsens Museum]], [[Teatermuseet (København)|Teatermuseet]], [[Dansk Jødisk Museum]], [[Christian IVs bryggerhus]] med [[Kongernes Lapidarium]] og [[Staldmestergården (København)|Staldmestergården]].

Slotsholmen avgrenses av [[Københavns havn|Inderhavnen]], [[Slotsholmskanalen]] og [[Frederiksholms Kanal]]. Den forbindes til [[Sjælland]] med [[Bryghusbro]], [[Prinsens Bro]], [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]], [[Stormbroen]], [[Højbro]], [[Holmensbro]], [[Børsbroen]] og [[Chr. IV's Bro]] samt til Amager ([[Christianshavn]]) med [[Knippelsbro]].

== Historie ==
Ifølge [[Saxo Grammaticus]] anla biskop [[Absalon]] en [[Absalons borg|borg]] i [[1167]] på den største av områdets holmer, Strandholm, som var datidens navn på Slotsholmen. Festningen sto ferdig fire år senere på et fundament av kampesten og kledd med [[Kritt (mineralogi)|kritt]]sten fra [[Stevns]]. Den inneholdt kirke, [[bryggeri]], [[bakeri]], [[badstue]] m.m utført i [[munkesten]]. Ruinene etter Absalons borg ligger under Christiansborg og det er adgang for publikum.<ref name="ses.dk">[http://www.ses.dk/da/SlotteOgHaver/Slotte/ChristiansborgSlot/Ruinerne.aspx Ruinerne af Biskop Absalons borg og Københavns Slot] fra Slots-og Ejendomsstyrelsen</ref> I ca. 1250 ble det føyet til to sidetårn på festningsmuren og slik er borgen avbildet på [[Københavns byvåpen]] fremdeles.<ref>Peder Bundgaard: ''København - du har alt'', forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4</ref>

Kort tid etter ble [[Københavns slott]] oppført på stedet.<ref name="ses.dk"/> Københavns slott kom i kongemaktens besittelse under [[Erik av Pommern]] i 1417. Fra midten av 1400-tallet og fremover ble slottet i stigende grad de danske kongenes hovedresidens og Slotsholmen sentrum for regjeringen.

København ble beleiret under [[grevefeiden]] i 1535–1536<ref>[http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_5.html Kjøbenhavn i Grevefejdens Tid] {{Wayback|url=http://www.eremit.dk/ebog/khb/2/khb2_5.html |date=20210822081308 }} fra Oluf Nielsen: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse II hos Eremit.dk</ref> og man fikk da erfaring for at  Københavns slott var foreldet som militæranlegg. [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] startet på å bygge om slottet fra festningsverk til fyrsteresidens. Ombyggingene fortsatte under de etterfølgende kongene og resulterte til slutt i at slottet fikk et noe rotet og tilfeldig utseende.<ref>{{Kilde www |url=http://www.eremit.dk/ebog/both/chrslot.html |tittel=L- Both: ''Christiansborg Slot fra de ældste Tider til vore Dage'' |besøksdato=2011-11-28 |arkiv-dato=2007-02-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070214123433/http://www.eremit.dk/ebog/both/chrslot.html |url-status=yes }}</ref>

Samtidig ble det klart at slottet var blitt for lite til å fungere som tidssvarende fyrsteresidens og administrasjonssentrum og det ble oppført en rekke bygninger i nærheten av slottet. Formodentlig allerede under Christian III ble det oppført en bygning på kaien foran slottet som skulle inneholde kongens [[kancelli]]. Under Christian III og hans sønn [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] ble det oppført et tøyhus ved stranden syd for slottet og under Frederik II sannsynligvis også et provianthus.

Under [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] ble Slotsholmen betydelig utvidet særlig i syd. Her ble det anlagt en ny krigshavn, omgitt på hver side av et tøyhus og et provianthus. På hver side av krigshavnen oppførte man Børsen og Christian IVs bryggerhus.

Med innføringen av [[enevelde]]t i 1660 ble Slotsholmens posisjon som kongemaktens og statsadministrasjonens sentrum ytterligere fastslått.

Under Frederik III førte plassmangelen på slottet til at det ble oppført en ny bygning mellom Provianthuset og Tøjhuset. Denne nye bygningen kom til å inneholde [[Kongens kunstkammer]], grunnlagt på Københavns slott ca. 1650<ref>[http://www.kunstkammer.dk/H_R/FrederikIIIs_kunstkammer.shtml Om Frederik III's Kunstkammer]</ref> og Det Kongelige Bibliotek, grunnlagt på Københavns slott i 1648.

I 1703–05 oppførte man barokkbygningen Staldmestergården ut mot [[Frederiksholms Kanal]]. Bygningen skulle fungere som bolig for stallmesteren og personalet ved de kongelige stallene bak Københavns slott.<ref>[http://sekr.uvm.dk/historie/tekster_bygninger/a_staldmester.html Staldmestergården] {{Wayback|url=http://sekr.uvm.dk/historie/tekster_bygninger/a_staldmester.html |date=20110719132642 }} hos Undervisningsministeriet</ref>
<ref>[http://www.ses.dk/da/Kontorlokaler/HistoriskeKontorejendomme/FrederiksholmsKanal2123.aspx Staldmestergården] {{Wayback|url=http://www.ses.dk/da/Kontorlokaler/HistoriskeKontorejendomme/FrederiksholmsKanal2123.aspx |date=20110609183436 }} hos Slots-og Ejendomsstyrelsen</ref>
Under [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] ble det oppført en ny administrasjonsbygning ved siden av Provianthuset i årene 1721–29. Den nye bygningen skulle inneholde kanselliet og erstatte den gamle kansellibygningen ved kanalen. Den nye kansellibygningen var forbundet med slottet ved en [[lønngang]], slik at kongen kunne være i nær kontakt med sin regjering. [[Kancellibygningen]], også kalt ''Den Røde Bygning'' eller ''Kollegiebygningen'' har fungert som sentraladministrasjonens midtpunkt i nesten 300 år og benyttes av [[Finansministeriet]].

På tross av mange tilløp til å erstatte det lille og foreldede slottet med en mer tidsmessig fyrsteresidens som kunne være en eneveldig konge verdig, sto Københavns slott et godt stykke opp i 1700-tallet. Slottet ble ytterligere bygget om flere ganger særlig under Frederik IV som i 1721-29 fikk foretatt en totalombygging slik at det uregelmessige slottet fikk et mer regelmessig utseende.

Ikke desto mindre lot hans sønn [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] Københavns slott og hele den nordlige halvdelen av Slotsholmen rydde i 1731, for å gi plass til et nytt slott. Slottet sto ferdig i 1745 og var oppført i barokk. Det ble oppkalt etter kongen selv og kalt [[Christiansborg slott]]. Nord for slottet ble det oppført en separat [[Christiansborg slottskirke|slottskirke]] forbundet med selve slottet ved en lønngang og bak slottet ble det plass til en [[Christiansborg ridebane|ridebane]] omgitt av kolossale stallanlegg og et ridehus. Hovedadgangen til det nye slottet var over ridebanen ved hjelp av en ny bro, Marmorbroen.

I 1766 ble det innredet et teater i et rom i den østlige ridebanefløyen. Hofteatret var innredet av arkitekt [[Nicolas-Henri Jardin]] og ble innviet i 1767. Hofteatret ble bygget om i 1842 og benyttes som teatermuseum.

Til erstatning for det nedbrente slottet ble det oppført et nytt tegnet av arkitekt [[C.F. Hansen]] i årene 1803–1828, det andre Christiansborg i [[nyklassisisme]]. [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] og resten av kongefamilien hadde vært midlertidig innlosjert på [[Amalienborg]] og valgte å ikke flytte tilbake til Christiansborg. Kongehuset har allikevel bevart sin gamle tilknytning til Slotsholmen og benytter fortsatt Christiansborg slott ved offisielle arrangementer. Også  slottskirken og de kongelige stallene brukes av kongehuset.

Fra 1839 til 1848 ble Christiansborgs vogngård som huset de kongelige kareter og vogner fullstendig bygget om av arkitekt [[Michael Gottlieb Bindesbøll]] til museum for [[Bertel Thorvaldsen]].

Ved avskaffelsen av eneveldet i 1848 ble Christiansborg først sete for den grunnlovgivende riksforsamlingen og etter 1849-grunnloven var vedtatt sete for Danmarks første demokratiske parlament, [[Rigsdagen]].

I 1863–64 ble Christian IVs gamle krigshavn som lenge hadde ligget ubenyttet fylt igjen. I årene etter ble det oppført flere verkstedbygninger på området.

Det andre Christiansborg brant i 1884. Denne gangen klarte slottskirken seg og er eneste rest fra det andre Christiansborg.
I 1898–1906 ble det oppført en ny bygning til Det Kongelige Bibliotek etter tegninger av [[Hans J. Holm]] og biblioteket flyttet fra sine lokaler i Frederik IIIs gamle kunstkammerbygning til den nye bygningen. I 1920 ble [[Det Kongelige Biblioteks Have]] anlagt foran biblioteket og over det området hvor Christian IVs krigshavn tidligere hadde ligget. Et lite basseng midt i haven skal minne om havnen. Det er også murt inn et par gamle fortøyningsringer i muren ved enden av haven.

Til erstatning for det nedbrente slottet ble det oppført et nytt slott etter tegninger av [[Thorvald Jørgensen]] fra 1907 til 1928, det tredje Christiansborg, i [[historisme]]. Akkurat som det forrige slottet kom det til å inneholde lokaler til bruk for Rigsdagen (fra 1953: [[Folketinget]]), kongehuset og [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]].

I 1992 ble både Proviantgården og Christiansborg slottskirke herjet av brann, men begge bygningene ble senere gjenoppført.

I 1999 ble Slotsholmens seneste bygning innviet, Det Kongelige Biblioteks tilbygg mot havnefronten, [[Den Sorte Diamant]]. Bygningen er oppført i sort granitt fra Zimbabwe etter tegninger av [[schmidt hammer lassen architects]].

I 2004 åpnet Dansk Jødisk Museum i Christian IVs galeihus som tidligere var en del av krigshavnen.

{|
|[[Fil:Thoraldsens Museum.jpg|thumb|left|[[Thorvaldsens Museum]] på Slotsholmen er arkitekt [[Michael Gottlieb Bindesbøll]]s hovedverk.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=3770&wsektion=vaerker Verker av M.G. Bindesbøll]</ref>{{byline|Mahlum}} ]]
[[Fil:Det Kongelige Bibliotek.jpg|thumb|190px|[[Det Kongelige Bibliotek]] fra 1898–1906 av Hans Jørgen Holm.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=7353&wsektion=vaerker Verker av Hans J. Holm]</ref>{{byline|Arne List}}]]
|}
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bo Bramsen & Palle Fogtdal (udg.), ''København før og nu – og aldrig – Bind 1 – Slotsholmen'', Fogtdal, 1996. ISBN 87-7807-720-6.
* Allan Mylius Thomsen, ''Via Slotsholmen til Østerbro'', Danmarks Statistik, 2001. ISBN 87-501-1150-7.

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Slotsholmen}}
[[Kategori:Slotsholmen| ]]