Vis kilden til Kokain

{{Refforbedre|dato=2013-12}}
{{Infoboks legemiddel
 | bilde = Kokain_-_Cocaine.svg
 | bilde2 = Cocaine-from-xtal-1983-3D-balls.png
 | kjemisknavn = methyl (1R,2R,3S,5S)-3- (benzoyloxy)-8-methyl-8-azabicyclo[3.2.1] octane-2-carboxylate
 | klassifisering = ''Sentralstimulerende''
 | lov_NO = N
}}
'''Kokain''' (''bensoylmetylekgonin'') er et [[sentralstimulerende middel]] som primært blir brukt som et [[rusmiddel]], men også som medisin blant urfolk i Sør-Amerika. Kokain utvinnes av blader fra buskplanten [[Koka|''Erythroxylon coca'']], som vokser i [[Sør-Amerika]], spesielt i [[Colombia]], [[Bolivia]] og [[Peru]]. [[Colombia]] står for produksjonen av mer enn 75 % av all kokain. Norske slanguttrykk som brukes om substansen er ''cola'', ''coke'', ''snø, brus'' og ''pudder''.<ref>https://rusinfo.no/fakta-om-rusmidler/fakta-om-kokain/</ref>

Kokabuskens oppkvikkende og sultdempende effekter hadde vært kjent i århundrer før den tyske kjemikeren [[Albert Niemann]] klarte å isolere den aktive substansen i [[1859]]. I ren form er effekten av kokain betydelig sterkere enn i kokabladene. Medisinsk ble den brukt til [[lokalbedøvelse]] helt til det ble utviklet syntetisk grunnstrukturen av kokain på 1940-tallet, som er basis for lokalbedøvelsesmiddelet Xylocain som ikke gir rus.<ref>https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/bXwpk/Bedover-deg-med-kunstig-kokain</ref> Selv i dag kan kokain brukes som lokalbedøvelse i spesielle tilfeller. Kokain ble også anvendt mot depresjoner, samt som tilsetningsstoff i drikker. Mest kjent er [[Coca-Cola]], hvor kokain var [[ingrediens]] frem til [[1907]].

Kokain kan brukes på flere ulike måter for å fremme energi og en følelse av velvære, samtidig som behovet for [[mat]] og [[søvn]] avtar. Den kan injiseres med sprøyte, sniffes gjennom nesen, røykes eller spises/drikkes. Det gir hurtig innsettende og kraftig rus.<ref>[[Folkehelseinstituttet]], [[Statens institutt for rusmiddelforskning]] (SIRUS)</ref> Kroppen reagerer med høyere [[blodtrykk]]. Hvor mye avhenger av dose og administrering. Ved sniffing reagerer kroppen med å utvide blodårene, noe som normalt senker blodtrykket, men på grunn av økning i puls øker blodtrykket i stedet. Ved sprøytebruk blir blodårenes diameter redusert. Det gjør at to mekanismer øker blodtrykket i stedet for én, og faren for [[hjerteinfarkt]] og hjerneslag øker. Kokain regnes nå som involvert i 3 % av alle plutselige dødsfall i Sørvest-[[Spania]]. [[Blodkar]]ene trekker seg sammen, og øker risikoen for [[blodpropp]] i hjertet eller hjernen.<ref>https://forskning.no/alkohol-og-narkotika/2010/01/kokain-dreper-i-det-skjulte</ref> 

Kokainrusen er intens, men kortvarig, vanligvis 15&ndash;60 [[minutt]]er. Stoffet er sterkt vanedannende.

Selv i små doser gis brukeren en følelse av å være svært ovenpå, men kan også føre til bisarr og voldelig adferd. Brukeren kan bli rastløs, opphisset og ekstremt engstelig med [[panikk]]følelse.

Kroniske brukere av kokain kan utvikle irritabilitet, søvnløshet og mistenksomhet, noen ganger også [[hallusinasjon]]er og [[Paranoia|forfølgelsesforestillinger]]. Kokainmisbrukere i 30- og 40-årsalderen får ofte problemer som normalt ses hos gamle folk, som svekket [[hukommelse]], hjerte-kar-sykdom og forhøyet risiko for [[infeksjon]]er.<ref>https://videnskab.dk/kort-nyt/kokain-aelder-hjernen</ref> 

I begynnelsen øker ofte den seksuelle interessen, men vedvarende bruk vil snart føre til redusert seksualdrift. Menn som inntar kokain regelmessig, vil kunne utvikle [[impotens]] i løpet av forholdsvis kort tid. 

Karakteristiske tegn ved regelmessig kokainsniffing er «tykk hals», rennende nese og [[eksem]] rundt neseborene. På grunn av at kokain er lokalirriterende og dessuten lokalbedøvende, kan det oppstå hull i veggen mellom neseborene. 

Kokain stimulerer [[sentralnervesystemet]], og er et av de sterkest avhengighetsskappende stoffene vi kjenner. Avhengighet kan utvikles raskt, men brukeren selv bagatelliserer eller undervurderer nesten alltid risikoen. Det utvikles i liten grad toleranse, slik at økning av dose ikke er nødvendig for å gi samme virkning. For å dempe de negative virkningene av kokainet, er det vanlig å avreagere med [[Etanol|alkohol]] eller beroligende medikamenter. Det er derfor stor fare for å starte et blandingsmisbruk som igjen kan føre til avhengighet også av andre rusmidler.

Kokain finnes i to former, som kokainklorid og som [[crack-kokain]] (rene kokainkrystaller). Kokainklorid er som oftest sterkt utspedd, og pulveret er ofte klumpete. 

Undersøkelser blant unge mellom 15 og 20 år i Norge viser at omtrent 2 prosent har prøvd kokain. I Oslo er tallet 4 prosent (2008). I [[2011]] ble det forsøkt å utvikle en [[vaksine]] mot kokainavhengighet.<ref>https://www.livescience.com/10408-vaccine-humans-kick-cocaine-habit.html</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[Psykoaktivt stoff]]

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://rusopplysningen.no/kokain Kokain] hos [[Rusopplysningen]]
* {{Språkikon|no}} [https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tsb/verktoy-for-fagutvikling/fakta-om-rusmidler/kokain Kokain] {{Wayback|url=https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/tsb/verktoy-for-fagutvikling/fakta-om-rusmidler/kokain |date=20220714225441 }} hos [[Oslo universitetssykehus]]

{{stubb}}
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkaloider]]
[[Kategori:Doping]]
[[Kategori:Sentralstimulerende midler]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra indianske språk]]