Vis kilden til Balkan

{{Hattnotis|Balkan er også navnet på en provins i [[Turkmenistan]].}}
{{Koord|42|N|22|E|dim:1000km|vis=tittel}}
[[Fil:Balkan topo en.jpg|miniatyr|Topografisk [[kart]] over Balkanhalvøya.]]

'''Balkan''', eller '''Balkanhalvøya''', er en [[halvøy]] i [[Europa]] som ligger i og omfatter for en stor del [[Sørøst-Europa]]. Balkanhalvøya grenser mot [[Adriaterhavet]] og [[Det joniske hav]] i vest, [[Egeerhavet]] og [[Marmarahavet]] i sør, og [[Svartehavet]] i øst. Det er uklart hvor Balkans nordre grense på landjorden går, men en vanlig definisjon er å sette grensen i elvene [[Donau]], [[Sava]] og [[Kupa]]. Området er generelt berglendt med fjell på 2000-3000 meter over havet. Kystlinjen er sterk oppskåret med en anslått lengde til 5000 km. Særlig nordlige del av Adriaterhavets kyst er kupert med mange øyer og fjell langs kysten mens Albanias kyst er jevn og flat uten øyer. Hellas er særlig oppskåret med mange bukter, øyer og halvøyer. På østsiden er kysten jevnere.<ref name=":0">{{Kilde bok |utgivelsesår=1981|tittel=Cap leksikon|isbn=8202047110|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092438002|side=}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok |utgivelsesår=1978|tittel=Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Bind 1|isbn=8257300128|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070906061|side=611}}</ref> Begrepet [[Balkanisering|''balkanisering'']] viser til oppsplitting av et område i små innbyrdes fiendtlig innstilt stater eller autonome deler; begrepet ble innført omkring [[første verdenskrig]] og ble på ny aktuelt under [[Jugoslaviakrigene|borgerkrigene i Jugoslavia]] på 1990-tallet.<ref>{{Kilde bok |utgivelsesår=1997|tittel=Statsvitenskapelig leksikon|isbn=8200229246|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060|side=}}</ref> 

Balkan har et mange folkeslag, kulturer, religioner og språk. Noen folkeslag ble romanisert og språklig påvirket under [[Romerriket]] særlig i Romania og det finnes noen rumensktalende folk andre steder. Det er flere slavisk språk og folkegrupper blant annet bosniaker, serbere, bulgarere og makedonere. Store deler av Balkan ble underlagt det osmanske riket og etter [[Balkankrigene]] ble flere hundre tusen etniske tyrkere og etniske grekere flyttet mellom landene.<ref name=":2" /> Regionen har et areal på {{formatnum:550000}}&nbsp;km² og omkring 53 millioner innbyggere.

Opp gjennom historien har Balkan vært et sentralt krysningspunkt og møtested for handel, invasjon og migrasjon. Bare det smale [[Bosporos]]stredet skiller Balkan fra [[Asia]], og det har lenge vært livlig kontakt mellom folk og kulturer på begge sider av sundet og nordover inn i [[Svartehavet|svartehavsområdet]]. Den gunstige plasseringen ved dette skjæringspunktet mellom øst, vest, nord og sør ga makthaverne i [[Istanbul]] muligheter til å kontrollere ferdselen og handelen i området, og var et grunnlag for rikdom og makt. Balkans historie preges av at regionen har vært underlagt ulike stormakter som kjempet om innflytelse på halvøya. Kombinert med halvøyas etniske mangfold har dette ført til at statsdannelser og grenser har vært omskiftelige, omstridt og gjenstand for en rekke kriger og konflikter.

Regionen har navnet fra [[Balkanfjellene]], også kalt Balkan, som går gjennom midten av [[Bulgaria]] og inn i [[Serbia|Øst-Serbia]].<ref name=":0" /> Navnet Balkan kommer fra det [[protobulgarere|protobulgarske]] ''balh'' («rikdom»).

Kystene er preget av [[middelhavsklima]] med tørre, varme somre. Det indre har mellomeuropeisk klima med kalde vintre og nedbør hele året. Mot nordøst er det preg av [[kontinentalt klima]]. Ved Svartehavet er årlig middelnedbør omkring 400 millimeter, mens i sørlige deler av [[Dalmatia]] er årsnedbøren noen steder opp mot 4600 millimeter og blant de fuktigste i Europa. Den nordlige delen av Dalmatia er om vinteren utsatt for kraftig [[fallvind]], lokalt kalt ''[[Bora (vind)|bora]]''. Vegetasjonen langs kysten er omtrent som i Italia med blant annet [[Kastanjeslekten|kastanje]] og [[oliven]]; i innlandet vokser eik, bøk, edelgran og furu. Noen små fjellområder er over [[Tregrense|tregrensen]].<ref name=":2" />

== Stater på Balkan ==
[[Fil:Balkans Animation 1800-2008.gif|miniatyr|Animasjon som viser skiftende land og riker på Balkan og områdene rundt i perioden fra 1796 til 2008. Alle navn er på engelsk.]]
[[Fil:Andree64-1.jpg|miniatyr|[[Folkegruppe]]r på Balkanhalvøya ifølge ''Andrees Allgemeiner Handatlas'' utgitt 1881 (tekst på tysk).]]

En vanlig definisjon av hvilke stater eller deler av stater som tilhører Balkan er følgende (ikke inkludert eventuelle øyer):

'''Hele landet:'''
* {{Flagg|Hellas|lenke}}<ref name=":0" />
* {{Flagg|Albania|lenke}}<ref name=":0" />
* {{Flagg|Nord-Makedonia|lenke}}<ref name=":0" />
* {{Flagg|Bulgaria|lenke}}<ref name=":0" />
* {{Flagg|Montenegro|lenke}}<ref name=":0" />
* {{Flagg|Kosovo|lenke}}<ref name=":1">{{Kilde bok |utgivelsesår=1995|tittel=Faktum leksikon|isbn=8254002339|utgivelsessted=Oslo|forlag=Faktum|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092804078|side=}}</ref>
* {{Flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}}<ref name=":1" />

'''Mesteparten av landet:'''
* {{Flagg|Kroatia|lenke}} (ikke den nordlige delen)
* {{Flagg|Serbia|lenke}}<ref name=":1" /> (ikke [[Vojvodina]])

'''Kun en mindre del av landet:'''
* {{Flagg|Italia|lenke}} (kun [[Provinsen Trieste]] og delvis [[Provinsen Gorizia]])
* {{Flagg|Romania|lenke}}<ref name=":1" /> (kun Nordlige [[Dobrudsja]])
* {{Flagg|Slovenia|lenke}} (områdene sør for elven [[Sava]])
* {{Flagg|Tyrkia|lenke}} (kun den europeiske delen, kjent som [[Øst-Trakia]])<ref name=":0" /><ref name=":1" />

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Balkan| ]]
[[Kategori:Verdensregioner]]
[[Kategori:Halvøyer i Europa]]
[[Kategori:Subregioner]]