Redigerer Motorvei

[[Fil:NO road sign 502.svg|thumb|Norsk skilt som angir at veien blir motorvei. Skiltet må ifølge en FN-konvensjon ha blå eller grønn bakgrunn.{{tr}}]]
En '''motorvei''', '''motorveg''' eller '''autostrada''' er en [[vei]] som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken. Veien har atskilte kjøreretninger og minst to [[kjørefelt]] i hver retning. Dersom veien tilfredsstiller gjeldende lands krav til motorveier, blir den skiltet med spesielle skilt. Forskjellige land bruker forskjellige navn på sine motorveier som autobahn, autopista, autoroute, autovia, expressway, freeway, highway, og superhighway. I tillegg til motorveier finnes i Europa '''[[motortrafikkvei]]er''' med samme regler (forbud mot syklister, fotgjengere, mopeder osv.), men med noe mer moderate krav til utforming.

== Utforming ==
[[Fil:E18 Vestfold Undrumsdal.jpg|thumb|E 18 i Vestfold, Norge. {{byline|Hans A. Rosbach}}]]
[[File:Spaghetti-Junction-Crop.jpg|thumb|400px|right|Motorveikryss er trafikkmaskiner av store dimensjoner: Gravelly Hill-krysset i [[Birmingham]], England – det originale spaghettikryss (''Spaghetti Junction''). ]]
På motorveier skal kjøreretningene være atskilt og ha minst to kjørefelt i hver retning. Det er også krav til avstand mellom kjøreretningene, og enkelte land har krav til fysiske barrierer og belysning. Motorveier har planskilte kryss med andre veier og jernbane. Det vil si at veiene krysser hverandre via [[bro]]er, [[tunnel]]er eller [[viadukt]]er. All innkjøring eller avkjøring på motorveien skjer enten ved start eller endepunkt, eller via av- og påkjøringsramper. Disse rampene har [[Fartsendringsfelt|akselerasjonsfelt (påkjøring) og retardsjonsfelt (avkjøring)]]. Disse er gjerne betydelig lengre enn på andre veier, og kravene til hastighet, kapasitet og sikkerhet gjør at motorveikryssene blir [[trafikkmaskin]]er av store dimensjoner.

== Spesielle regler for motorveier ==
Disse reglene gjelder for motorveier i Norge, men de er stort sett de samme i hele [[Europa]].

* All trafikk skal foregå med [[kjøretøy]] (inkludert [[traktor]]) som lovlig kan kjøre i minst 40&nbsp;km/t.<ref name=":0" /> 
** Vegmyndighetene kan innskrenke dette ved skilting og kan gi unntak i enkelttilfeller.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747|tittel=Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler), § 4|besøksdato=2017-01-11|forfattere=|dato=|verk=Lovdata|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dette har de faktisk lov til|avis=TV 2|url=http://www.tv2.no/a/4031440/|besøksdato=2017-01-11|etternavn=|fornavn=|dato=21. april 2013|side=|sitat=}}</ref>
* [[Moped]] er forbudt på motorveier.<ref name=":0" />
* Det er forbudt å gå eller sykle.
* Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747|tittel=Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler), § 11, § 17|besøksdato=2017-01-11|forfattere=|dato=|verk=Lovdata|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Fartsgrenser ===
{| class="wikitable floatright"
|+ Fordeling fartsgrenser i Norge per april 2015. Analyse av data fra openstreetmap.org.
! Hastighet km/t
! Lenge km
|-
| =<70 || <5
|-
| 80 || 34
|-
| 90 || 55
|-
| 100 || 217
|-
| 110 || 161
|}
I Norge er det ingen særskilt fartsgrense for motorveier, så de generelle fartsgrensene på 80&nbsp;km/t utenfor tettbygd strøk og 50&nbsp;km/t i tettbygd strøk gjelder. De fleste motorveier er skiltet med fartsgrense 90&nbsp;km/t, 100&nbsp;km/t eller 110&nbsp;km/t. Enkelte strekninger, f.eks gjennom bomstasjoner, kan ha lavere fartsgrense.<ref name=":2" /> 

I 2000 økte fartsgrensen til på norske motorveier fra 90 km/t til 100 km/t,<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-kaoxQA.html|tittel=Åpner for økte fartsgrenser på norske veier|besøksdato=2020-09-15|arkiv-url=https://archive.today/20200915202107/https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kaoxQA/aapner-for-oekte-fartsgrenser-paa-norske-veier|arkivdato=2020-09-16|forfattere=May Synnøve Rogne, Film- og TV-anmelder Arve Henriksen, Journalist|dato=2019-01-18|url-status=live|språk=no|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=Det var i år 2000 at den øvre fartsgrense i Norge ble hevet fra 90 til 100 km/t, som en prøveordning på flerfelts motorveier med høy standard og lav ulykkesfrekvens. … Strekninger som kan være aktuelle for en hastighet på 120 km/t, er veier som i dag har 110 km/t: E6 nord for Gardermoen, E18 i Vestfold og Telemark, og på deler av E6 i Østfold.}}</ref> og i 2014 økte fartsgrensen fra 100 til 110 km/t. Den økte fartsgrensen i 2014 ble i første omgang innført på særlig sikre og oversiktlige motorveistrekninger. I første omgang dreide det seg om 53 kilometer på strekninger på E18 i Vestfold og E6 i Østfold.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Na-apner-fartsgrense-pa-110-kmt/id762870/|tittel=Nå åpner fartsgrense på 110 km/t|besøksdato=2019-07-07|dato=2014-06-13|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name="nrk110">{{Kilde www|forfatter=Henrik Bøe|tittel=Prøver ut 110 km/t i Vestfold|url=http://www.nrk.no/vestfold/prover-ut-110-km_t-i-vestfold-1.11401804|verk=nrk.no|utgiver=NRK|dato=6. desember 2013|besøksdato=11. desember 2013}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/telemark/hoksrud-apner-110-km_t-sone-1.11770779|tittel=Hoksrud åpner 110-km/t-sone|besøksdato=2014-08-08|forfattere=|dato=2014-06-11|fornavn=Sjur Øverås|etternavn=Knudsen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=}}</ref> 

Senere har nyere strekninger blitt lagt til, senest E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal. Flere strekninger har også 110 km/t i sommerfartsgrense, med redusert fart i vinterhalvåret: E6 mellom Dal i Akershus og Kollomoen i Hedmark, og E6 mellom Horgenkrysset i Akerhsus og Padderødkrysset ved Moss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/hovedside/sommerfart-110-km-t-p%C3%A5-e6|tittel=Sommerfart 110 km/t på E6|besøksdato=2015-05-05|forfattere=|dato=2015-04-15|språk=nb|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2015-11-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151104222711/http://www.vegvesen.no/Hovedside/sommerfart-110-km-t-p%C3%A5-e6|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/hovedside/sommerfart-110-km-t-p%C3%A5-e6|tittel=Sommerfart 110 km/t på E6|besøksdato=2019-07-07|forfattere=|dato=15. april 2015|språk=nb|verk=Statens vegvesen|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2015-11-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151104222711/http://www.vegvesen.no/Hovedside/sommerfart-110-km-t-p%C3%A5-e6|url-status=død}}</ref> 

Større kjøretøyer og kjøretøy som trekker tilhenger, har som regel egne fartsbegrensninger.<ref name=":1" />

I Norge er standard 4-felts motorvei 23 meter bred, mens en smal variant av samme er 20 meter. En 2/3-felts vei er i gjennomsnitt 13,5 meter når det er forbikjøringsfelt minst hver 10. kilometer. I 2019 ble normal kostnad i Norge for 2/3-felts vei (med midtdeler og dimensjonert for 90 [[Kilometer per time|km/t]]) anslått til 175.000 kroner/meter, mens firefelts motorvei typisk koster 300.000 kr/m (dimensjonert for 100 km/t eller mer). Dimensjonering til 100 km/t krever rettere trase og doble tunnelløp, noe som gir stor kostnadsøkning samtidig som nytten i form av spart tid er liten. Ifølge Vegvesenets egne analyse har 2/3-felts vei høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn 4-felts vei opp til 15.000 ÅDT.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/slik-bor-norske-hovedveier-bygges-br/517350|tittel=Slik bør norske hovedveier bygges|besøksdato=2023-11-24|dato=2022-02-23|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/firefeltsveier-i-omrader-med-lav-trafikk-koster-hundretalls-milliarder-ekstra-mener-vegvesenet/477324|tittel=Vegvesenet: Firefeltsveier i områder med lav trafikk koster hundretalls milliarder ekstra|besøksdato=2023-11-24|dato=2019-10-25|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2023-11-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231124165555/https://www.veier24.no/artikler/firefeltsveier-i-omrader-med-lav-trafikk-koster-hundretalls-milliarder-ekstra-mener-vegvesenet/477324|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/strid-om-fartsgrensen-formidabelt-mye-a-spare-pa-90-km-t-framfor-110-km-t-br/517270|tittel=Strid om fartsgrensen: – Formidabelt mye å spare på 90 km/t framfor 110 km/t|besøksdato=2023-11-24|dato=2022-02-16|fornavn=Tia|etternavn=Karlsen|verk=Tu.no}}</ref> Harald Norem, pensjonert professor i veibygging, anslo i 2022 at bred firefelts med 110 km/t koster 50-100 millioner kroner mer per kilometer enn smal firefelts med 90 km/t. Norem anslår at dimensjonering for 90 km/t krever 20 % mindre areal; dessuten er det vanskelig å gjenbruke eksisterende trase ved over 100 km/t. I Sverige anlegges 2-felts vei med midtdeler og forbikjøringsfelt ved ÅDT på 15.000-20.000. I Tyskland er 18.000 kjøretøy/døgn nedre grense for 4-felts.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vil-nedskalere-motorveier-br/520258|tittel=Vegvesenet vil nedskalere motorveier|besøksdato=2023-11-24|dato=2022-06-15|fornavn=Tia|etternavn=Karlsen|verk=Tu.no}}</ref>

==== 120 og 130 km/t ====
Etter at 110 km/t ble innført som prøveprosjekt i 2014, ønsket [[Erna Solbergs regjering|regjeringen]] gjennom [[Erna Solbergs regjering#Utvidelse med Kristelig Folkeparti og ny regjeringsplattform|Granavolden-plattformen]] å vurdere 120 km/t i fartsgrense på visse motorveistrekninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.motor.no/artikler/2018/oktober/vurderer-hoyere-fartsgrenser/|tittel=Vurderer 120 km-grense på nye motorveier|besøksdato=2019-07-07|fornavn=NTB Sist|etternavn=oppdatert: 30.10.2018|språk=no|verk=motor.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/|tittel=Granavolden-plattformen|besøksdato=2019-07-07|forfattere=|dato=2019-01-17|fornavn=|etternavn=Statsministerens kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> Regjeringspartiet [[Fremskrittspartiet]] hadde allerede i 2013 signalisert at de ønsker 130 km/t som fartsgrense på norske motorveier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/4133600/|tittel=Regjeringen vil ha opptil 130 km/t på nye motorveier|besøksdato=2019-07-07|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=nb|verk=TV 2}}</ref>

En analyse fra [[Statens vegvesen]] konkluderte sommeren 2019 med at det var ulønnsomt å bygge nye veier for 120 km/t. Det kunne likevel være lønnsomt å øke farten til 120 km/t på enkelte eksisterende strekninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/8mxlzw|tittel=Vegvesenet: Ulønnsomt å bygge nye veier for 120 km/t|besøksdato=2019-07-07|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Til tross fort dette planlegger veiutbyggeren [[Nye Veier]] fremtidige strekninger for 130 km/t i fartsgrense.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3jJzme|tittel=Planlegger motorveier med 130 i fartsgrense|besøksdato=2019-07-07|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/advarer-mot-130-km_t-pa-e18-1.13851808|tittel=Advarer mot 130 km/t på E18|besøksdato=2019-07-07|dato=2018-01-05|fornavn=Gjermund|etternavn=Håkonseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> En eventuell økning av fartsgrensene blir vedtdatt av [[Samferdselsdepartementet]].

=== I andre land ===
[[Fil:Highway speed limits europe with indicator colors.png|thumb|Fartsgrense i Europa, og farge på motorveiskiltene.]]
[[Fil:speed limit.JPG|thumb|Fartsgrense i Sverige på [[E6]]/[[E20]] fra [[Helsingborg]] mot [[Göteborg]].]]
Den generelle fartsgrensen på svenske motorveier er 110&nbsp;km/t om ikke en annen er skiltet, men er enkelt steder justert (skiltet) til 100 eller 120km/t. I [[Danmark]] er den normale grensen 130&nbsp;km/t, men ofte er det 110. Polen og Bulgaria<ref name=novinite1>{{Kilde www|tittel=Bulgaria Ups Hwy Speed Limit to 140 Km/H|url=http://www.novinite.com/view_news.php?id=140674|verk=novinite.com|utgiver=Novinite - Sofia News Agency|dato=26. juni 2012|besøksdato=11. desember 2013}}</ref> har 140&nbsp;km/t, og Italia opp til 150&nbsp;km/t. Det vanligste i Europa er 130 km/t. [[Tyskland]] skiller seg ut når det gjelder motorveier, med de såkalte ''[[Autobahn|Autobahnen]]'', hvor det på en del strekninger er fri fart. Alle andre land har fartsgrenser i dag. 

I [[USA]] hadde statene [[Montana]] og [[Nevada]] fri fart til 1974, da man på grunn av [[oljekrisen]] innførte fartsgrense på 55&nbsp;[[miles per hour|mph]] (ca. 88&nbsp;km/t) over hele landet for å få ned drivstofforbruket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/nation/2019/02/22/no-speed-limits-nevada-montana-last-states-full-freedom/2947782002/|tittel='Probably safer': What it was like when states had no speed limits|besøksdato=2019-07-07|språk=en|verk=USA TODAY}}</ref> Da dette resulterte i langt færre dødsulykker, beholdt man fartsgrensene – men de er senere hevet. I USA varierer fartsgrensen fra stat til stat, men fartsgrensene varierer fra 65 og 80&nbsp;mph (105–129&nbsp;km/t).<ref>{{Kilde www|url=https://www.iihs.org/topics/speed|tittel=Speed|besøksdato=2019-07-07|språk=en|verk=IIHS-HLDI crash testing and highway safety}}</ref> Noen strekninger på Texas State Highway 130 i [[Texas]] har fartsgrense 85 mph (137 km/t) – den høyeste fartsgrensen i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/US/speeding-texas-85-mph-highway-opens/story?id=17549839|tittel=Vroom! Nation's Fastest Road to Open|besøksdato=2019-07-07|fornavn=A. B. C.|etternavn=News|språk=en|verk=ABC News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://jalopnik.com/why-texas-insanely-fast-85-mph-speed-limit-isnt-a-big-d-5941587|tittel=Why Texas' Insanely Fast 85 MPH Speed Limit Isn't A Big Deal|besøksdato=2019-07-07|fornavn=Patrick|etternavn=George|språk=en-US|verk=Jalopnik}}</ref>

== Historie ==
=== Italia ===

Verdens første offentlige motorvei ble bygget i [[Italia]] mellom [[Milano]] og [[Varese]]. Motorveien var 42&nbsp;km lang og ble åpnet [[21. september]] [[1924]]. Ved åpningen hadde motorveien kun ett kjørefelt i hver retning som var nok med datidens trafikkmengde. Prosjektet kostet 90 millioner [[Italiensk lira|lire]] og skulle finansieres med [[bompenger]].<ref>
{{kilde www 
| url=http://local.aaca.org/bntc/mileposts/1924.htm 
| tittel=1924 Mile Posts 
| besøksdato=2008-03-27 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080312014538/http://local.aaca.org/bntc/mileposts/1924.htm 
| arkivdato=2008-03-12 
}}</ref><ref>[http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Året etter ble to nye strekninger på til sammen 35&nbsp;km åpnet.

Store deler av Italias motorveier ble planlagt og bygget i 1950- og 1960-årene.

=== Norge ===
{{utdypende|Motorveier i Norge|Liste over norske motorveier og motortrafikkveier}}

I juli 1962 åpnet den første strekningen i Norge som fremdeles er skiltet motorvei – en 1,8 kilometer lang parsell av [[Europavei 18 (Norge)|E18]] utenom [[Asker sentrum]]. I november 1964 åpnet en tilsvarende lang motorveistrekning av E18 utenom [[Sandvika]]. Den nye strekningen omfattet blant annet [[Sandvika bru]]. Et par uker etter åpnet den første lengre strekningen med motorvei, den 5,5 kilometer lange E6-parsellen mellom Berger og Hvam i [[Akershus]]. Denne regnes ofte som Norges første motorvei, og siden har motorveinettet i Norge gradvis blitt utbygget. Per 2019 har Norge 482 km motorveier og 422 km motortrafikkveier, hvorav mesteparten på Østlandet og rundt de største byene. Siden  [[2006]] har norske myndigheter satset på samferdsel. Regjeringens budsjettforslag for 2016 innebærer en videre utbygging av motorveier, selv om ordet «motorveg» forekommer bare to steder i forslaget.<ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/529b8cd93711419cbcbc402f76784631/no/pdfs/prp201520160001_sddddpdfs.pdf</ref> Med få unntak er alle motorveier i Norge europaveier, men noen er også klassifisert som vanlig riksvei.

=== Danmark ===
Danmark første firefelts motorvei ble indviet i januar 1956 og gik fra Jægersborg til Brådebæk mellom København og Helsingør.

=== Sverige ===
Sveriges første firefelts motorvei var Malmö–Lund åpnet i september 1953. Nummer to var Danderyds–Ullna utenför Stockholm i 1957 og nummer tre Göteborg–Kungälv i 1958.
På slutten av 2017 var det i Sverige {{formatnum:2145}}&nbsp;km motorvei. <ref>https://www.trafikverket.se/resa-och-trafik/vag/Sveriges-vagnat/ {{Wayback|url=https://www.trafikverket.se/resa-och-trafik/vag/Sveriges-vagnat/ |date=20170804052435 }} Sveriges vägnät</ref>

=== Tyskland ===
:''Utdypende artikkel: [[Autobahn]]''

Det som ofte blir sett på som verdens første motorvei er [[AVUS]] i [[Berlin]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.circuitsofthepast.com/avus-berlin-street-circuit/|tittel=AVUS Berlin: A most remarkable street circuit|besøksdato=|forfattere=|dato=2018-06-28|språk=en-US|verk=Circuits of the past|forlag=|sitat=}}</ref> AVUS ble egentlig bygget som en ren motorsportsbane, men allerede fra starten var det tanker om at den også skulle brukes av vanlig trafikk. [[Automobilclub von Deutschland]] (AvD) begynte allerede i [[1907]] planleggingen av banen som motorsportsbane og testbane for bilindustrien. Byggingen startet i [[1913]], men ble forsinket på grunn av [[1. verdenskrig|første verdenskrig]], og banen var ferdig i [[1921]]. Senere ble banen bygget sammen med [[Autobahn|motorveisystemet]] i [[Tyskland]]. Den utgjør i dag en del av A115, som igjen er en del av [[europavei 51|E51]], og det kan være verdens eneste motorvei med tribuner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.secretcitytravel.com/berlin-april-2014/berlin-avus-racetrack-deserted-grandstand.shtml|tittel=Berlin's most unusual sights: A grandstand on the city's edge.|besøksdato=2019-07-07|språk=en|verk=www.secretcitytravel.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dieavus.com/?L=1|tittel=AVUS Tribüne|besøksdato=2019-07-07|verk=www.dieavus.com|arkiv-dato=2019-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190721164507/http://www.dieavus.com/?L=1|url-status=yes}}</ref>

I 1930-årene startet en storstilt utbygging av motorveier, og Tyskland hadde i 2014 verdens femte lengste motorveisystem etter [[Kina]], [[USA]], [[Canada]] og [[Spania]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nationmaster.com/country-info/stats/Transport/Road/Motorway-length|tittel=All countries compared for Transport > Road > Motorway length|besøksdato=2019-07-07|verk=www.nationmaster.com}}</ref>

==Motortrafikkvei==
[[Fil:NO road sign 503.svg|thumb|Norsk skilt som angir motortrafikkvei.]]
[[Fil:Påkjøringsrampe.JPG|thumb|[[Påkjøringsrampe]] til motorvei i Norge. ]]

:''Utdypende artikkel [[motortrafikkvei]]''
Motortrafikkvei er en type [[vei]] i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Dette er typisk veier som ligner på motorveier, men ikke oppfyller alle krav. Som på en egentlig motorvei tillates bare motorkjøretøy med en viss minstehastighet. I Norge er således (som på motorveier) ferdsel på motortrafikkveier forbudt for gående, syklende og kjøretøy som ikke lovlig kan kjøres i minst 40 km/t på vannrett vei, samt mopeder<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2005-04-22-348|tittel=Forskrift om endring i forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) og forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker - Lovdata|forfattere=|dato=|verk=lovdata.no|forlag=|sitat=}}</ref>. Motortrafikkvei er ofte dimensjonert for lavere hastighet med mindre krav til blant annet linjeføring, veibredde og utforming av kryss. 

I Norge ble disse veiene tidligere benevnt motorvei klasse B (eller motor-B-vei eller tofelts motorvei, mer informelt benevnt motorvei). Dette skapte imidlertid forvirring internasjonalt og førte til feil på kart, så begrepet ble erstattet av ''motortrafikkvei''.

==Referanser==
<references /> 

==Se også==
* [[Liste over norske motorveier]]
* [[Liste over svenske motorveier]]
* [[Liste over motorveier i Danmark]]
* [[Liste over motorveier i Finland]]

{{motorveier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier]]