Redigerer Sydnes (Bergen)

{{koord|60|23|21.199|N|5|19|1.4952|E|type:city|vis=tittel}}
'''Sydnes''' er et strøk i [[Bergen]] i bydelen [[Bergenhus]]. Det grenser til strøkene [[Nøstet]], [[Engen (Bergen)|Engen]], og [[Bergen sentrum|sentrum]] i øst, [[Nygård (Bergen)|Nygård]] og [[Møhlenpris]] i sør, Jekteviken med [[Hurtigruten|Hurtigruteterminalen]] i nord og [[Puddefjorden]] i vest, med kontainerhavnen [[Dokkeskjærskaien]].
[[Fil:Bergen - Dragefjellsbakken og Sydnessmauet sett fra Sydneskleiven.jpg|thumb|Dragefjellsbakken og Sydnessmauet sett fra Sydneskleiven. {{byline|Odd Roar Aalborg}}]]
==Opprinnelige grenser==
Det gamle Sydnes utgjorde etter de eldste historiske kilder (bl.a. [[Magnus Lagabøte]]s bylov av 1276) den gamle byen [[Bergen|Bjørgvins]] vestgrense. Det omfattet hele den halvøyen som i nord og vest grenser mot Puddefjorden, i sør mot Strømmen (som i dag krysses av [[Nygårdsbroen]]) og i øst mot [[Store Lungegårdsvann]] (inntil [[reformasjonen]] kalt «Alrekstadvågen»), samt Jonsvollene ([[Engen (Bergen)|Engen]]). Fra gammelt av utgjør «Sydnes» den sørlige motpart til «[[Nordnes]]», men områdets utstrekning har krympet i takt med at nye bydeler ble anlagt og utbygget. I dag er området oppdelt i [[Strøk i Bergen|strøkene]] Engen, [[Møhlenpris]], [[Nygård (Bergen)|Nygård]], Sydnes og vestlige deler av [[Sentrum (Bergen)|sentrum]].

==Grenser i nyere tid==
Sydnes' grenser i nyere tid (fra midten av 1800-tallet) følger i stor grad den gamle [[rode]]inndelingen fra den nå bortminerte knausen Klubben i Dokken (nå krysset Bredalsmarken/Dokkebakken/O.J. Brochs gate), på baksiden av bygningene langs Torborg Nedreaas' gate og langs gammel [[strandlinje]] til Nøstets grense. Derfra gjennom Gamle Nøstegaten til Sydneskleiven, Rosenbergsgaten til Christies gate ved den gamle bygrensen mot [[Nygård (Bergen)|Nygård]] der [[Nygårdsporten]] sto, så på skrått opp mot og over Muséplassen, videre mot Haakon Sheteligs plass og ned langs Møhlenprisbakken til utgangspunktet. Strøket utgjør således den nordlige halvdel av et høydedrag som i sør kalles for [[Nygårdshøyden]], i nord [[Sydneshaugen]], og lengst nord [[Dragefjellet]]. Grensen ble vedtatt i bystyrevedtak 29. september 2003.

==Bygninger og struktur==
Helt i sør ved grensen mot Nygårdshøyden ligger Muséplassen med [[universitetet i Bergen]]s administrasjonsbygg, [[Bergen museum]]s naturhistoriske samlinger, og [[Muséhagen]] («botanisk hage»). Foran museet står [[Christiestøtten]] som hedrer stortingspresident [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] som også var en av museets grunnleggere, dette er Norges eldste portrettstatue. Herfra løper Christies gate ned mot sentrum.

Noe lenger nord for Muséplassen ligger Håkon Sheteligs plass med [[Bergen Sjøfartsmuseum|Bergen sjøfartsmuseum]], Bergen museums kulturhistoriske samlinger, [[universitetsbiblioteket i Bergen]] og [[Claus Fasting]]s hjem  [[Fastings Minde]] fra 1780-tallet. Herfra løper Møhlenprisbakken ned til Møhlenpris i sørvest, og [[Olav Kyrres gate (Bergen)|Olav Kyrres gate]] ned mot sentrum i øst, forbi [[Det akademiske kvarter]]. Videre mot nord ligger Sydnesplassen med [[Johanneskirken]], gamle [[Sydneshaugen skole]] og universitetets [[Det humanistiske fakultet (UiB)|humanistiske fakultet]].

Områdene herfra og nordover mot Dragefjellet er for det meste bygårder og boligområder, med mange gamle trehus og smau, særlig i området rundt Sydneskleiven. På Dragefjellet ligger universitetets [[Det juridiske fakultet (UiB)|juridiske fakultet]]. Dokkeveien løper nedover mot delområdet Dokken som ligger i sjøkanten, med blokkbebyggelse. Nord for Dragefjellet har man fylt ut med store kaianlegg i Jekteviken, og etablert terminal for [[Hurtigruten]]. Like ved ligger Sydnes [[sjøbad]].

Strøket omfattes av [[grunnkrets]]ene Sydnes, Sydneshaugen, Rosenbergsgaten, Vestre Torvgate, Dokken og museet, med til sammen 2 387 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,46&nbsp;km². De østligste delene av grunnkretsene Rosenbergsgaten og Vestre Torvgate tilhører henholdsvis strøkene Engen og sentrum. Strøkets [[buekorps]] heter [[Sydnæs Bataljon]].

==Historie==
Sydneshaugen kom i bruk som [[rettersted]] da [[galge]]n ble flyttet fra [[Nordnes]] til [[Dragefjellet]] i 1640. I 1645 ble her også foretatt [[halshugning]]. To bønder skulle henrettes, men den ene «skapte seg gal» og måtte føres bort.

Der [[Bergen museum]]s naturhistoriske samlinger ble reist i 1864-66, lå Rakkerhaugen og Rakkerdammen; fra den løp Vaskerelven ned i [[Lille Lungegårdsvann]] og ble brukt til klesvask. Vaskerelven har siden gitt navn til en gate på [[Engen (Bergen)|Engen]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423789 «vaskerelven», ''Bergen byleksikon]</ref> Retterstedet ble siste gang brukt i 1803 da lærdølen [[Anders Lysne]] ble halshugd for å ha nektet militærtjeneste, enda han og sambygdingene etter [[kongebrev]]et fra 1553 var fritatt for militærtjeneste mot å holde i stand veien over [[Filefjell]]. 96 mann fra borgermilitsen dannet ring rundt blokken.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422799 «Rakkerhaugen», ''Bergen byleksikon]</ref>

Sydneskleiven er en av Bergens eldste innfartsårer fra vest, spesielt travel etter at [[Jørgen Thor Møhlen]] anla industri på Møhlenpris fra 1670-årene.<ref>[https://www.bredalsmarken15.no/kopi-av-kantine «Bredalsmarken 15»]</ref> På 1700-tallet oppstod enkel, spredt trehusbebyggelse med videre spredt utbygging fra 1820 til 1840-årene langs Sydneskleiven. I siste halvdel av 1700-tallet ble den vestre delen av Sydneshaugen solgt til [[Claus Fasting]] som bygget sitt hjem Fastings Minde der, en av de første gårdene fra 1780-årene som dyrket opp villnisset og anla [[allé]]er og busker. Før [[Bergen museum]] ble oppført i 1864-66, var her friluftsområde. [[Borgervæpning]]en og borgergarden hadde manøvrer her, og folk gikk på [[skøyter]] på Rakkerdammen. Ellers var Sydnes stort sett [[beiteland]] og landlig idyll fram til 1880-årene da det kom til massiv boligutbygging frem til 1899 da [[Kristianiakrakket|Kristiania-krakket]] traff norsk økonomi med full kraft.<ref>[https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899»]</ref>

Før Johanneskirken kom i 1894, var det der en åpen plass med ridebane for borgervæpningens [[kavalleri]]. På [[sankthansaften]] var det dans på ridebanen, med sang og [[trekkspill]]. Årvisst ble det tent et [[sankthansbål]]  på Sydneshaugen som trakk til seg folk fra flere bydeler. Bålplassen, '''Brenneskansen''', er stedet der Sydneshaugen skole senere ble bygd.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/r8noa/folkefesten-paa-sankthanshaugen Truls Synnestvedt: «Folkefesten på Sankthanshaugen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 22. juni 2007</ref> 

Rakkerhaugen fikk navn etter [[bøddel]]ens medhjelper, rakkeren, og ble sprengt bort da museet ble bygget i 1864-66. Steinblokker fra sprengningen er murt inn i museets grunnmur.<ref>[https://nattmannensdatter.wordpress.com/tag/nygardshoyden/ «Nygårdshøyden», ''nattmannensdatter]</ref>  I ''Bibliotheca Bergensis'' er under forfatternavnet «Olsen, Lars» notert tittelen på et ukjent dikt som beretter om da Lars Olsen «''den 26. October [[1757]], for mine Misgjerninger og [[Tyveri]]e skal miste mit Liv i [[Galge]]n paa Sydneshaugen ved Bergen''». På Sydneshaugen ble det også utført [[henrettelse]]r med [[sverd]], mens [[Fredrik Meltzer]] i sin [[dagbok]] 1. juni [[1803]] forteller om en [[bøddel]] som betjente seg av [[øks]], da «''Anders [[Lysnes]] ble henrettet på Sydneshaugen i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 skoledisipler som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borger[[milits]]en dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung [[bile (øks)|bile]], og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for [[almue]]n i [[Lærdal]] satte sig imot å utføre [[verneplikt]]en, som de mente sig fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over [[Filefjell]].''» Borgermilitsen måtte stille fordi dette var en statsforbrytelse.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/cataloguecard/ubb-bros-kt-s-599 Dragefjellet som rettersted, ''Bibliotheca Bergensis]</ref> 

I 1882 ble Rosenbergsgaten ble anlagt i Totlandsmarken, eksersérplassen for Sydnæs Bataljon. I [[steinrøys]]en «Totlandsminen» bygde guttene «festninger». Det er kjent flere masseslagsmål mellom guttene i strøket, både «slaget ved Jomfrudammen» i 1869 og «slaget ved Totlandsgjerdet» i 1871.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423646 «Totlandsmarken», ''Bergen byleksikon]</ref> Det første var mellom [[Nygaards Bataljon]] og [[Nordnæs Bataillon]] og foregikk med vaiende buekorpsfaner, [[sabel]]- og kolbeslag.<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/QP9AP/buekorpsene-er-en-del-av-vaar-historiske-identitet «Buekorpsene er en del av vår historiske identitet», ''Bergens Tidende'', 14. mars 2016]</ref> Slaget ved Totlandsgjerdet handlet om at gutter fra Vaskerelven som gikk i Nygårdskorpset, ville sette Sydnesguttene på plass.<Ref>[https://www.bt.no/byliv/i/kEj2Jv/slaget-ved-totlandsgjerdet «Slaget ved Totlandsgjerdet», ''Bergens Tidende]</ref>

Der Langes gate 1<ref>[https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Langes%20gate%201%20og%203.pdf «Langes gate 1 og 3»]</ref> ligger i dag, lå en [[vindmølle]], bygd på 1820-tallet av kjøpmann Fredrik Frøyseth som hadde overtatt «Klokkehuset» fra 1828. Fra 1790-tallet til 1825 lå det et [[klokkestøperi]] på tomten, og denne eiendommen overtok Frøyseth etter klokkestøper Mathias Sjøberg.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/vindmollen-pa-sydneshaugen «Vindmøllen på Sydneshaugen»,] [[Bergen byarkiv]]</ref>

==Viktige gater==
* [[Rosenbergsgaten (Bergen)]]
* [[Dragefjellsbakken (Bergen)]]
* [[Sydneskleiven]]
* [[Magnus Lagabøtes plass (Bergen)]]
* [[Sydnesgaten (Bergen)]]
* [[Øysteins gate (Bergen)]]
* [[Sydneshaugen]]
* [[Ivar Aasens gate (Bergen)]]
* [[Vinjes gate (Bergen)]]
* [[Dokkeveien (Bergen)]]
* [[Jekteviksbakken (Bergen)]]
* [[Torborg Nedreaas gate (Bergen)]]
* [[Bredalsmarken (Bergen)]]
* [[Sydnesplassen (Bergen)]]
* [[Haakon Sheteligs plass (Bergen)]]

==Viktige virksomheter==
* [[Dokkeskjærskaien]] (kontainerhavn)
* [[Hurtigruten|Hurtigruteterminalen]]
* [[Universitetet i Bergen]]
* [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]
* [[Bergens Sjøfartsmuseum|Bergens sjøfartsmuseum]]
* [[Bergen museum]] (kulturhistorisk avdeling)
* [[Johanneskirken]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423477?s=Sydnes Bergen byleksikon på nett, om Sydnes]
* [http://www.sydnes.no Sydnes og Nøstet Velforening] {{Wayback|url=http://www.sydnes.no/ |date=20220128161723 }}
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]
{{Strøk i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]