Redigerer Karaktersystemer i Norge

[[Fil:Skolekarakter.jpg|thumb|En karakter fra ungdomsskolen med kommentar under.]]

'''Karaktersystemer i Norge''' er metoder for formell vurdering for å beskrive faglige prestasjoner hos [[elev]]er i [[videregående opplæring]], [[grunnskole]]ns 8. – 10. trinn<ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#3-5</ref><ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-6</ref> og hos [[student]]er ved [[universitet]]er og [[høyskole]]r.<ref>http://www.lovdata.no/all/tl-20050401-015-004.html#3-9</ref> 

== Nåværende karaktersystem i norsk offentlig skole ==

===Ungdomsskole og videregående opplæring ===

Bruken av [[karakter]]er i ungdomsskolen er hjemlet i Forskrift til [[Opplæringslova]] §§3-5 – 3-13 [http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-5] og i videregående opplæring i samme forskrift §§4-4 – 4-14[http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-4]  Det gis [[tallkarakter]]er på skalaen 1 – 6 i fagene, men ikke i orden og atferd. 

Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdomsskole og i videregående opplæring er en vurdering av elevens [[kompetanse]] ut fra de kompetansemålene som er satt i [[læreplan]]en for det enkelte fag. Dette innebærer at elevens forutsetninger i de ulike fagene ikke blir trukket inn i karakterfastsettelsen, med unntak av karakteren i kroppsøving på ungdomstrinnet.<ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#3-7</ref><ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-7</ref>

Tallkarakterene har dette innholdet:
* Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
* Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
* Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
* Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
* Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
* Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget.<ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-8</ref><ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-8</ref>

i [[Utdanningsvalg]] (UTV) gis disse karakterene:

*Deltatt – eleven har deltatt i faget.
*Ikke deltatt – eleven har ikke deltatt i faget.

I orden og atferd gis disse karakterene: 

* God (G). Vanlig god orden og vanlig god atferd
* Nokså god (Ng). Klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd  
* Lite god (Lg). I ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd.<ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-9</ref><ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-9</ref>

Bare hele karakterer skal benyttes i karakterfastsettingen.<ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-8</ref><ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-8</ref> Men sammen med halvårsvurdering med karakter og karakterer på prøver og annet arbeid skal det gis begrunnelse og veiledning.<ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#3-5</ref><ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-004.html#4-6</ref> Derfor er det vanlig at læreren uttrykker hvorvidt karakteren er «sterk» eller «svak», for eksempel ved å gi karakterer som «5+» eller «3–». Standpunktkarakterer i fag skal ikke følges av slik veiledning eller begrunnelse, og derfor er disse karakterene bestandig hele.

Veiledning og begrunnelse for karakterer på innleverte arbeider gis ofte skriftlig, for eksempel i form av et utfylt vurderingsskjema, men kan også gis i form av en muntlig veiledningssamtale eller ved hjelp av [[videoretting]].

'''I videregående opplæring''' er bestått (godkjent) tilsvarende karakterene 2-6, mens karakteren 1 er ikke bestått (stryk, ikke godkjent). Frem til 2006 kunne også karakteren 0 brukes (ingen måloppnåelse), men dette er ikke lenger mulig. I noen fag kan det gis karakteren bestått/ikke bestått. En elev som får standpunktkarakteren 1 i et fag, men som får 2 eller bedre på avsluttende eksamen i det samme faget, får likevel faget godkjent.<ref>http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-009.html#4-8</ref>

=== Høyskoler og universiteter ===

Bruken av karakterer ved universiteter og høyskoler er bestemt i Universitetsloven §3.9 [http://www.lovdata.no/all/tl-20050401-015-004.html#3-9]. Ved disse utdanningsinstitusjonene oppnås vurdering på grunnlag av avlagt [[eksamen]], prøve eller bedømmelse av oppgave, og vurderingen eller vurderingsordningen skal kvalitetssikres av ekstern evaluering. 

Karakterer gitt ved universiteter og høyskoler uttrykkes som bestått/ ikke bestått, eller det kan brukes en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.<ref>http://www.lovdata.no/all/tl-20050401-015-004.html#3-9</ref>  

Denne skalaen er basert på [[Den europeiske union]]s [[Det europeiske system for merittoverføring og -akkumulering|system for merittoverføring og -akkumulering]], hvor de 10 % beste (over tid) besvarelsene skal gis karakter A, de 25 % nest beste får B, de midterste 30 % får C, de 25 % nest dårligste får D og de 10 % dårligste får E. Prosentene er blant de som ikke stryker og får karakter F.

Utdanningsinsitusjonens styre er ellers gitt fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser, og detaljerte beskrivelser av karakterskalaen er gitt i eksamensforskriften ved den enkelte høyskole eller universitet. Et eksempel på en slik presisering er gjengitt nedenfor.

{| class="wikitable"
|+'''6 - trinns karakterskala'''
! Symbol !! Betegnelse !! Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier !! Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
|-
| A || Fremragende || Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. || Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen.
|-
| B || Meget god || God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig.|| Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen.
|-
| C || God || Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. || Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.
|-
| D || Nokså god || Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. || Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.
|-
| E || Tilstrekkelig || Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. || Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.
|-
| F || Ikke bestått || Mangler både detaljkunnskap og oversikt.	|| Kandidaten viser svært liten analytiske evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangel i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.
|-
|}

== Nåværende karaktersystem i norske private skoler ==

*[[Steinerskolen]]e gir i utgangspunktet ikke tallkarakterer til elevene. I stedet gis en skriftlig vurdering av faglig og personlig utvikling. Den skriftlige vurderingen inneholder likevel i regelen en beskrivelse av faglig nivå som samsvarer med tradisjonelle karakterbetegnelser (lite godt, nokså godt, godt, meget godt, særdeles godt). I 10. klasse og i videregående skole blir vurderingen også omregnet til offisielle tallkarakterer, for å lette søknadsprosessen hvis elevene skal søke seg inn på andre skoler eller høyere utdannelse.
*[[Trafikkskole]]r gir karakteren bestått – ikke bestått. Godkjenningen gis på bakgrunn av prosentvis antall riktige svar i en flervalgstest. Dette karaktersystemet er typisk for amerikanske skoler.

== Tidligere karaktersystemer ==

=== Grunnskolen ===
Fram til [[1999]] var det brukt bokstavkarakterer. Disse bokstavkarakterene kom fra gammelt av, og betød følgende:

*Lg = Lite godt
*Ng = Nokså godt, fra gammelt av Noget godt (ofte omtalt «nogen» eller «nuggen»)
*G = Godt
*M = Meget godt
*S = Særdeles godt

=== Realskole og gymnas ===
I [[realskole]]n (8. til 9./10. skoleår) (erstattet av «[[linjedelt ungdomsskole]]» på 1960-tallet) og [[gymnas]]et (10./11. til 12./13. skoleår) (erstattet av [[høyere almenskole]]r/[[videregående skole]]r (vgs)) ble følgende karakterskala benyttet:

* Ik = Ikke tilfredsstillende (strykkarakter)
* Måt = Måtelig tilfredsstillende (betinget stryk)
* Ng («nogen») = Nogenlunde tilfredsstillende
* T = Tilfredsstillende
* M = Meget tilfredsstillende
* S = Særdeles tilfredsstillende

Elever som fikk Måtelig i ett fag som årskarakter ble flyttet opp på prøve. Fikk de Måtelig på avsluttende eksamen, måtte de opp til ny prøve høsten etterpå. Måtelig i flere fag og/eller Ikke i ett eller flere fag var ubetinget stryk.

=== Høgskoler og universiteter ===
Fram til [[2003]] benyttet høgskoler og universitet seg av den tyske{{tr|Utdypes med referanse eller slett}} karakterskala basert på tall, som også benyttet desimaler. 1,0 var beste, 4,0 dårligste ståkarakter, og 6,0 dårligste.

''Immaturus'' (latin, «umodent») var en strykkarakter ved norske universiteter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hafting, Christian | utgivelsesår = 1965 | tittel = Levende latin | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012105013 | side = 42}}</ref> Den ble gitt for resultater dårligere enn 4,0 i det tallbaserte karaktersystemet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Norges forskrifter. 10 : Kultur- og vitenskapsdepartementet  | isbn = 8250407415 | utgivelsessted = no# | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022205141 | side = 77}}</ref>

Enkelte institusjoner brukte en fingradert skala med bruk av tiende-deler.{{tr}} Mens andre brukte halve karakterer og i sjeldne tilfeller kvarte karakterer.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanning i Norge]]
[[Kategori:Kvalifikasjoner]]