Redigerer Menneskets anatomi

{{forbedringspotensial|Organer osv. bør beskrives i tekst og ikke bare ramses opp.}}
[[Fil:LA2-NSRW-2-0399.jpg|thumb|300px|right|[[Menneske]]ts anatomi ([[sirkulasjonssystem]]et)]]
'''Anatomi''' (fra Gresk, ''temnein'' som betyr å kutte) inkluderer de [[struktur]]er som kan sees uten hjelp av [[mikroskop]] og også de strukturene som kan bli sett ved hjelp av et [[mikroskop]]. Men vanligvis brukes begrepet [[anatomi]] kun om makroskopisk anatomi, det vil si studiet av de strukturene som kan sees uten hjelp av et mikroskop. Mikroskopisk anatomi, eller [[histologi]], er studiet av [[celle]]r og [[vev (biologi)|vev]] ved hjelp av et mikroskop.

==Ulike tilnærminger==
Anatomi kan bli studert ved å ta en ''regional tilnærming'' eller en ''systemisk tilnærming'' Ved en regional tilnærming blir hver ''region'' av kroppen studert separat, og alle deler av den regionen blir studert samtidig. Det vil si at ved studiet av brystkassen så blir alle dens strukturer studert. Dette inkluderer [[blodkar]], [[nerve]]r, [[skjelett|ben]], [[muskel|muskler]] og alle andre strukturer og [[organ]]er som er lokalisert i brystkassen. Etter man har studert denne regionen så blir de andre regionene ([[Abdomen|magen]], [[bekken]]et, [[overekstremitet]]ene, [[underekstremitet]]ene, [[rygg]]en, [[hode]] og [[hals]]) studert på samme måte. Ved en systemisk tilnærming derimot, blir hvert ''system'' i kroppen studert og fulgt gjennom hele kroppen. For eksempel ved studiet av sirkulasjonssystemet så vil man kikke på hjertet i brystkassen og følge blodkarene ut i resten av kroppen. Det samme kan gjøres med [[nervesystemet]], [[respirasjonssystemet]], [[skjelett|skjelettsystemet]], [[fordøyelsessystemet]] og [[lymfesystemet]].

==Anatomiske retningsbeskrivelser==
{{utdypende artikkel|Anatomiske retningsbeskrivelser}}
[[Fil:Human_anatomy_planes-no.svg|thumb|Menneskets anatomiske plan]]

''Den anatomiske utgangsstillingen'' brukes som referanse når man beskriver posisjonene til ulike strukturer. Kroppen er i den anatomiske utgangsstillingen når man står oppreist med benene sammen, hendene inntil kroppen og ansiktet rettet fremover. Håndflatene og tærne skal vises/rettes fremover.

Anatomiske plan brukes for å dele kroppen inn i ulike deler.
*''Koronarplanet'' er orientert vertikalt og deler kroppen inn i en fremre og bakre del. Kalles også ''frontalplanet'' ettersom planet er parallelt med panna (lat. ''frons'' panne).
*''Sagittalplanet'' er også orientert vertikalt, men står vinkelrett på koronarplanet slik at kroppen deles inn en høyre og venstre halvdel. Planet som deler kroppen inn i eksakt like store halvdeler er det ''mediale sagitalplanet''.
*''Transvers-, horisontal- eller aksialplanet'' deler kroppen inn i en øvre og nedre del.

Med dette som utgangspunkt brukes en del begreper for å beskrive lokalisasjonen av strukturer i forhold til kroppen som helhet eller til andre strukturer 
*''Anteriort'' (eller ''ventralt'') og ''posteriort'' (eller ''dorsalt'') beskriver posisjonen av strukturer i forhold til kroppens fremre del eller kroppens bakre del. For eksempel er nesen en anterior struktur, mens ryggsøylen er en posterior struktur. I tillegg er nesen anterior for øynene og ryggsøylen er posterior til brystbenet.
*''Medialt'' og ''lateralt'' beskriver posisjonen av strukturer i forhold til det mediane sagitalplan. For eksempel er nesen i det mediane sagitalplan. Mens øynene er lateralt for nesen og medialt for ørene.
*''Superior'' og ''inferior'' beskriver strukturer i forhold til den vertikale akse i kroppen. For eksempel er hodet superiort for skuldrene mens låret er inferiort for lysken.
*''Proksimalt'' og ''distalt'' blir brukt for å beskrive om noe er nærmere eller lenger vekke fra en strukturs opprinnelse. For eksempel armen, hvor hånden er distalt for albueleddet, mens skulderleddet er proximalt for albueleddet.
*''Overfladisk'' (eng. ''superficial'', lat. ''superficialis'') og ''dypt'' (eng. ''deep'', lat. '' profundus'') bruker kroppens overflate som referansepunkt. For eksempel er brystbenet overfladisk i forhold til hjertet, mens magesekken er dypt for abdominalveggen.

==Medisin og nomenklatur==
I Norge brukes hovedsakelig ''nomenklatur definert i [[Terminologia Anatomica]]'' vedtatt av blant andre [[International Federation of Associations of Anatomists]].{{tr}} Nomenklaturen bygger på en kombinasjon av latinske og greske ord og uttrykk, og kan betegnes ''ortodokse medisinske termer''. ''Norske hevdnavn'' brukes også, og er spesielt relevant i kommunikasjon mellom medisinsk fagpersonell og lekfolk. I økende grad brukes også engelske betegnelser, som gjerne er anglofiserte versjoner av de ortodokse termene. For eksempel så heter det ''arteria coronaria dextra'' i TA, ''den høyre koronararterien'' på norsk og ''the right coronary artery'' på engelsk.

==Ledd==
Et [[ledd]] oppstår ved stedet hvor to skjelettdeler kommer sammen. Man skiller mellom tre kategorier av ledd: [[synovialledd]], [[fibrøs forbindelse|fibrøse forbindelser]] og [[bruskforbindelse]]r.

[[Synovialledd]] er forbindelser mellom skjelettflater hvor skjelettflatene er skilt ved et lite hulrom. Et lite lag med [[hyalinbrusk]] ligger på skjelettflatene og en kapsel, som består av en indre synovialmembran og en ytre fibrøs membran, omgir leddet. Synovialmembranen danner synovialvæske som er med på å smøre leddet. Synovialledd blir beskrevet ved hvordan leddet ser ut morfologisk: glideledd, hengsleledd, dreieledd, ellipseledd, saddelledd, eggledd og bi-condylarledd. De blir også beskrevet på måten leddet beveger seg: uni-aksielt (bevegelse i et plan), bi-aksielt (bevegelse i to plan) og multi-aksielt (bevegelse i flere plan).

[[Solid ledd|Solide ledd]] er forbindelser mellom skjelettflater hvor skjelettflatene er koblet sammen enten ved [[bindevev]] (fibrøse ledd) eller [[brusk]] (bruskledd), vanligvis fibrobrusk. Bevegelse ved denne type ledd er mer skrenket. Fibrøse ledd inkluderer suturer, gomphoser og syndesmoser, mens bruskledd inkluderer synchondroser og symfyser.

==Kroppens celler==
Alle vev i menneskekroppen er bygget opp av [[celle]]r. Ved forskning har det blitt estimert at menneskekroppen består av 37,2 x 10<sup>13</sup> celler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/03014460.2013.807878|tittel=An estimation of the number of cells in the human body|besøksdato=20. juni 2018|forfattere=Eva Bianconi, Allison Piovesan, Federica Facchin, Alina Beraudi, Raffaella Casadei, Flavia Frabetti, Lorenza Vitale, Maria Chiara Pelleri, Simone Tassani, Francesco Piva, Soledad Perez-Amodio, Pierluigi Strippoli & Silvia Canaider|dato=5. juli 2013|forlag=Annals of Human Biology|sitat=}}</ref> Særlig i [[Beinvev|bein-]] og [[støttevev]] skiller cellene ut en substans som ligger utenfor cellene og som er med å danne strukturen i vevet. Tydeligst er dette i [[skjelett]]et og særlig i [[tann|tennene]], der de levende cellene ligger i små kamre i beinsubstansen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zuidema, G.D & Schlossberg, L. (illustratør)|tittel=The Johns Hopkins atlas of human functional anatomy|utgivelsesår=1997|forlag=Johns Hopkins University Press|utgivelsessted=Baltimore|utgave=4.|isbn=978-0801856525|kapittel=Skeletal Anotomy|side=4-7|url=https://books.google.no/books?id=Y5KBbcZO_ZcC&pg=PA4&dq=anatomy+bone+cells&hl=en&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=anatomy%20bone%20cells&f=false|besøksdato=2016-01-14}}</ref>

Kroppens celler varierer sterkt i størrelse. [[Rød blodcelle|Røde blodceller]] utgjør over 80 % av kroppens celler, men bare 3,5 % av kroppsvekten. Til sammenlikning utgjør [[fettcelle]]ne omkring 1 % av antall celler i kroppen, men 18 % og oppover av kroppsvekten.<ref name=Wren>{{Kilde www|forfatter=Joanna|tittel=Are the bacteria cells in your body fewer than thought?|url=http://www.optibacprobiotics.co.uk/blog/2016/01/bacteria-cells-in-body-fewer-than-thought|verk=OptiBac Probiotics|utgiver=Wren Laboratories|dato=2016|besøksdato=2016-01-14}}</ref> De største cellene i menneskekroppen er [[eggcelle]]r, som er rundt en 0,1&nbsp;mm i diameter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alberts & al.|tittel=Molecular biology of the cell|utgivelsesår=2002|forlag=Garland Science|utgivelsessted=New York|utgave=4.|isbn=0-8153-3218-1|kapittel=Eggs|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK26842/|besøksdato=2016-01-14}}</ref> Kroppen inneholder også en stor mengde bakterier, slik at det er omtrent like mange [[bakterier|bakterieceller]] som det er av kroppens egne [[eukaryoter|eukaryote]] celler. Bakterieceller er imidlertid svært små, slik at de utgjør en liten del av kroppsvekten.<ref name=Wren/>

==Visualisering av strukturer==
Man kan visualisere kroppens indre strukturer ved hjelp av ulike metoder.
*[[Røntgenstråling]]
*[[Ultralyd]]
*[[CT]]
*[[MRI|MR]]

==Regional tilnærming==
*[[Ryggregionen]]
*[[Thorax|Brystkasseregionen]]
*[[Abdomen|Mageregionen]]
*[[Overekstremitet]]ene
*[[Underekstremitet]]ene
*[[Hode-/Halsregionen]]

==Systemisk tilnærming==
*[[Nervesystem]]et
*[[Sirkulasjonssystem]]et
*[[Respirasjonssystem]]et
*[[Lymfesystem]]et
*[[Muskelsystemet]]
*[[Immunsystem]]et
*[[Fordøyelsessystem]]et

==Organer==
*[[Hjerne]]n   
*[[Hjerte]]   
*[[Hud]]   
*[[Kjønnsorgan]]er  
*[[Lunge]]
*[[Mage]]
*[[Nese]]
*[[Nyre]]
*[[Tunge]]
*[[Øye]]
*[[Øre (legemsdel)|Øre]]
*[[Lever]]
*[[Milt]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Budowick, [[Jan G. Bjålie|Bjålie]], [[Bent Rolstad|Rolstad]], [[Kari C. Toverud|Toverud]] ''Anatomisk atlas'' Universitetsforlaget 1992 (1.utg), ISBN 9788200037705
 
== Eksterne lenker == 
* [https://www.zygotebody.com/ Zygote's 3D Anatomy] interaktiv medisinsk simulator med 3D visning av menneskets anatomi

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskets anatomi| ]]