Redigerer Titranulykken

[[Fil:Titran UBT-TO-071466 01 1.jpg|mini|Titran, ca. 1900. {{foto|Sødahl/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]
[[Fil:Titran-kommisjonen PerLouisJohnsen DyreHalse FredrikWallem JohnBørve GustavKrag.jpg|thumb|Bilde av Titran-kommisjonen. Fra venstre: Per Louis Johnsen, [[Dyre Halse]], Fredrik Wallem, John Børve, Gustav Krag]]
'''Titranulykken''' skjedde natt til [[14. oktober]] [[1899]] som en følge av et uvær som ikke kunne varsles lokalt. [[Frøya (kommune)|Frøya]] i [[Trøndelag]] var uten [[telefon]]forbindelse og ingen fikk derfor [[storm]]varselet som var slått opp blant annet i [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] fredag den [[13. oktober]]. [[Fisker]]ne dro derfor på havet, blant annet på grunn av utsiktene til gode fangster og kanskje like viktig, gode priser på storsilda. 141 fiskere omkom i uværet. I samme uvær omkom 30 mennesker i [[Røvær-ulykken]] i Rogaland.

==Ulykken==
En time over midnatt kom uværet over [[Titranhavet]], med vind fra nord og nordvest med orkans styrke, samt enorme nedbørsmengder. Det er sagt om ulykken at den ville fått adskillig større konsekvenser om vinden hadde kommet fra sørvest.

29 farkoster ble ødelagt og 141 fiskere fra kystsamfunn i Midt-Norge omkom i uværet den natten. I tillegg omkom 30 i [[Røvær-ulykken]] ved [[Røvær]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/6f4dd50428c49a7992cdbc1ec93509e9?index=2#549|tittel=Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m. [1] : 1814–1924|etternavn=Haffner|fornavn=Vilhelm|utgiver=Fabritius|år=1925|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=500|kapittel=}}</ref>  Særlig hardt ble fiskeribygda [[Titran]] sørvest på Frøya rammet; Av de omkomne var 32 fra Frøya, 18 fra [[Kristiansund]], 13 fra [[Smøla]], 9 fra [[Bud]] og 8 fra [[Hitra]].

Flere fiskere enn de som omkom, klarte å berge seg på ulikt vis. De største fartøyene kunne sette til havs og vente i rom sjø til uværet gikk over før de dro tilbake til sikker havn.

Frøya kommunestyre hadde alt høsten [[1897]] bevilget penger til seks telefonstasjoner, hvorav én på Titran (helt vest på Frøya). I august 1899 var telefonkabelen lagt over [[Frøyfjorden]] fra [[Dolmøya]] på Hitra til [[Flatval]] på Frøya. Den første telefonstasjonen ble åpnet én måned etter Titran-ulykken, og først to år senere kunne stasjonen på Titran åpnes.

Til [[Departementet for det Indre]] ble det fra Fiskeriselskabet i Kristiansund sendt følgende telegram søndag den 15. oktober 1899:

{{sitat|Nordveststormen natt til lørdag foraarsaget stor ulykke blant fiskende almue Titran-Frøyen. Mange totalforlis med mand og mus. Flere aabne baade savnes, ogsaa indtil i aften et dampskib. Stort redskabstab. Almindelig misnøie intet effectivt fiskeriopsyn tilstede som absolut paakrævet etableres snarest skje kan. Ogsaa almindelig beklagelse og misnøie over at fyret Sletringen fyrlykten Sandholmen ikke skjærmer tilstrækelig for faldene hvilket ogsaa maa rettes uopholdelig.}}

== Pressedekningen ==

=== Norsk presse ===
''Aalesunds Handels- og Søfartstidende'' siterte 18. oktober 1899 i en større artikkel Romsdals Amtstidendes omtale av ulykken to dager tidligere:<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Frygtelig Ulykke. Antagelig 100 mennesker omkommet.|avis=Aalesunds Handels- og Søfartstidende|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/af4a54f69e4169526f7ef248b5c1402c?index=1|etternavn=|fornavn=|dato=18.10.1899|side=}}</ref><blockquote>«Den orkanagtige Nord- og Nordveststorm, der pludselig meldte sig ved 11-tiden Nat til Lørdag har desværre gjort en rig Høst blandt Fiskerne ude ved Titran.»</blockquote>Samme avis har flere andre oppslag relatert til ulykken, blant annet under overskriften ''Naar Forsørgeren falder bort:''<blockquote>«Naar Forsørgeren falder bort er det ofte trangt og smaat for den gjenlevende Enke og Børn. Eksempelvis kan nævnes, at da Hustruen til en av de forulykkede Fiskere Lørdag fik besked om at Manden var omkommen ude paa Havet, sad hun igjen med 5 Børn – og 7 øre. Dette er ofte Fiskerenkernes Lod.»<ref name=":1" /></blockquote>Under overskriften ''Hjælp til de Skadelidte:''<blockquote>«Fra Kristiania telegraferedes til os: Indredepartementet har i dag stillet til Disposition et Beløb paa 20.000 til Indkiøb Garn og Redskaber til Udlevering blandt Skadelidte Fiskere ved Frøien og Titteren, forat de hurtigt kan gjenoptage Bedriften. Beløbet disponeres af Kristiansunds Magistrat og Formandskab sammen med [[Fredrik M. Wallem|Fiskeriinspektør Wallem]]. Stiftamtmanden i Trondhjem og Amtmanden i Romsdals Amt er telegrafisk anmodet om at undersøge og indberette til Departementet hvorvidt der blandt skadelidte og forulykkeden Efterladte hersker overhængende Nød, der paakalder Foranstaltninger fra det offentliges Side til øieblikkelig Afhjælpelse.»<ref name=":1" /></blockquote>Imidlertid kunne ''Norges Sjøfartstidende'' allerede 26. oktober 1899 meddele:<blockquote>«''Mere Hjælp til Anskaffelse av Redskaber, Baade og Fartøier.''

Kristiansund, 25. oktober (NTB) (Iltelegram). Fiskeriinspektør Wallem har afgivet Erklæring om, at det af Departementet bevilgede Beløb, 20 000 Kroner, til Anskaffelse af Redskaber, Baade og Fartøier til de skibbrudne eller skadelidte Fiskere ingen synderlig Hjælp kan yde, da Skaden Stormnatten var nærmere 250 000 Kroner og da samtidigt Fiskernes Assuranseforening ogsaa har levet nødlidende. Ingen eller yderst faa Fiskere vil kunne hjælpes tilstrækkeligt  til at kunde fortsætte Fisket i disse Uger. Og dog er det indlysende for alle, at en tilstrækkelig Hjælp til de fleste skadelidende Fiskere vil kunne forebygge Nød hos deres Familier og kanske tillige sætte dem istand til at hjælpe de forulykkede Kameraters Efterladte. De har Hjertelaget dertil. Det henstilles at "Hjælpefondet" til Redskaber og Fartøier forøges til at kunne blive et virkeligt Hjælpefond i de rammede Distrikter. Det gode Hjertelag inden alle Samfundsklasser viser sig i disse Dage rørende stort. Gavernes Givere burde overveie, om  de frelste og igjenlevende Fiskere ogsaa burde ydes en Haandsrekning; de har atter fattet Mod og agter strax at fortsætte Fisket, om de havde Baad og Garn. Faaes ikke disse Redskaber, vil de Nødlidendes Tal voxe.»<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Over 5000 Kroner fra Gøteborg til de forulykkedes Efterladte.|avis=Norges Sjøfartstidende|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/c98f4234c147edbe3a2b112702763562?index=2|etternavn=|fornavn=|dato=26.10.1899|side=}}</ref></blockquote>

=== Innsamlinger i Sverige ===
Nyheten om ulykken fikk også stor oppmerksomhet i Sverige. ''Norges Sjøfartstidende'' skrev 26. oktober 1899:<blockquote>«''Over 5000 Kroner fra [[Göteborg|Gøteborg]] til de forulykkedes Efterladte.''

Formand og Viceformand i Gøteborgs Fiskeriforening, Redaktør Rubenson og Grosserer Florén har til de omkomne norske Fiskeres Efterladte har paa et par Dage indsamlet over 5000 Kroner.»<ref name=":2" /></blockquote>''Romsdals Amtstidende'' meldte 6. desember 1899 at det var innkommet flere bidrag til "hjælpekomiteen", og avisen listet opp bidrag oversendt komiteens kasserer blant annet fra ''Hallandsposten''s ekspedisjon ([[Halmstad kommune|Halmstad]]), fra ''Falkenbergs tidning''s ekspedisjon ([[Falkenberg kommune|Falkenberg]]), fra «[[Landshøvding|Landshøvdingen]] Grev Gotth. Wachtmeister som indsamlet i [[Blekinge län|Blekinge Län]]», og «Atter indkommet fra "''[[Filipstad kommune|Filipstads]] Tidning''" ved Redaktør Fr. Melbourne.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Til de ved Titran Forulykkedes Efterladte|avis=Romsdals Amtstidende|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romsdalsamtstidende_null_null_18991206_62_188_1|etternavn=|fornavn=|dato=06.12.1899|side=}}</ref>

==Årsakene==
Om årsakene til ulykken på havet utenfor Titran, skriver stiftsamtmannen etter en tjenestereise i de ulykkesutsatte områdene 19.–24. oktober 1899, at foruten vind og mørke, var innseilingsforholdene til havna på Titran, som delvis var sperret av skipene til over 60 fiskeoppkjøpere, og de mange umerkede skjærene medvirkende til ulykken. I tillegg kom mangelen på fiskerioppsyn, mangelen på redningsskøyter og mangelen på telefon. Det siste er i ettertid karakterisert som det viktigste forhold som kunne ha hindret ulykken.

== Fyrlys i området ==
[[Sletringen fyr]] ble forbedret av Fyrvesenet allerede året etter, men en antar at fyret ikke ville betydd noe fra eller til i forhold til ulykken. Dagens fyr ble først ferdigstilt i 1923.

==Titranfondet==
Etter ulykken ble det satt i gang en nasjonal innsamlingsaksjon til de etterlatte, som innbrakte 806&nbsp;400 kroner, et enormt beløp på den tiden. Både [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Fridtjof Nansen]] holdt foredrag i [[Gamle Logen]] i [[Oslo]] til inntekt for formålet. En norsk skipskaptein på skipet «Taku» som befant seg i [[Kina]] sendte fem kroner til presten i [[Fredrikstad]] med beskjed om å sende pengene til rette vedkommende. Staten bidro med 50&nbsp;000 kroner. Etter at nødhjelp var gitt, ble resten av pengene avsatt til Titran-fondet. Stavanger Aftenblad skrev 21. mai 1901 følgende om disponeringen av de innsamlede midlene, under overskriften ''Hjelpen'':<ref>{{Kilde avis|tittel=Hjelpen|avis=Stavanger Aftenblad|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19000521_8_115_1|etternavn=|fornavn=|dato=1900-05-21|side=}}</ref>

{{sitat|Til de forulykkede Fiskeres efterladte er ialt indkommet næsten 800 tusen kroner. Den nedsatte komité foreslaar, at der heraf skal uddeles tilsammen 650 tusen, nemlig 502 tusen til personer i første distrikt, som omfatter Romsdals og Søndre Trondhjems amter, 90 tusen i andet distrikt (Stavanger, Søndre og Nordre Bergenshus amter) og 58 tusen i Nordlands amt. De til efterladte etter Røvær-ulykken afsatte penge foreslaaes forvaltede fra Haugesund af en bestyrelse paa 5 medlemmer, bestaaende af sognepresten i Haugesund, lensmanden i Torvestad og 3 henholdsvis af Haugesunds formandskab, Skaare formandskab og Indredepartementet valgte herrer. Formanden opnævnes af Departementet. Midlerne til de efterladte i første distrikt skal ligeledes forvaltes fra Kristiansund af en bestyrelse sammensat paa lignende maade. Valgene gjelder for 2 aar fra 1. juli 1900. For Bergenhusamterne foreslaaes midlerne forvaltede af Fiskeriselskabets direktion. I Nordlands amt eksisterer tidligere et fond for forulykkede fiskeres efterladte, og de penge, der tilfalder det distrikt, foreslaaes henlagt under dette fonds bestyrelse. - Enker skal kunne faa optil 400 kroner aarlig, deres barn optil 100 kroner aarlig til fyldte 16 aar; foreldreløst barn derimod 150 kr. aaret, ligeledes til fyldte 16 aar. Desuden kan baade enker og barn faa en sum engang for alle i bestemt øiemed. Endvidere skal forældre, søskende osv., som afdøde har støttet, kunne faa enten et skjønsmessigt beløb engang for alle eller et aarligt bidrag optil 300 kr. for hver voxen person. Bidragene inskrænkes ikke bare til de ved Titran og Røvær forulykkede efterladte, men kan ogsaa tildeles efterladte efter fiskere, som er forulykkede paa kysten fra Stavanger til Nordre Trondhjems amt (begge indbefattede) i de sidste 4 maaneder af forrige aar. Bidragene skal udbetales kvartalsvis og træ i kraft fra 1. juli dette aar. Naar alle disse midler er afsat, blir der tilbage omtrent 135 tusen kroner, som komiteen foreslaaer ligelig fordelt mellem første og annet distrikt til afhjælpelse af nød blandt forulykkede fiskeres efterladte idetheletat; dog skal de ved Titran og Røværulykkerne rammede stedse være fortrinsberettigede. Disse forslag, hvis hovedtræk ovenfor er gjengivne, tiltrædes af komiteens medlemmer Lehmkuhl, Sverdrup, Volckmar, Theodor Moe og John Lund. Derimod vil et mindretal, d'hrr fiskeriinspektør Wallem og lensmand Berg, at det hele beløpb strax skal deles i to fond, "Titranfondet" og "Røværfondet".}}

Titranfondet ble opprettet ved kgl. res. av 7. juli 1900. Da ble de innsamlede midlene til de etterlatte etter stormulykkene høsten 1899 fordelt, etter at en komité under ledelse av preses i Selskapet for de norske fiskeriers fremme i Bergen, senere statsråd [[Kristofer Lehmkuhl|Lehmkuhl]], hadde forberedt saken. De øvrige medlemmene av komiteen var tollskriver J.T. Lund, sogneprest [[Sven Borchmann Hersleb Sverdrup|S.B.H. Sverdrup]], grosserer N. Volckmar, kjøpmann T. Moe, lensmann C.F. Berg og fiskeriinspektør [[Fredrik M. Wallem|F.M. Wallem]].<ref name=":0" /> Det er uklart om en kan tale om bare ett fond. Ved fordelingen ble det nemlig overlatt til lokale styrer eller avdelinger i Haugesund, Bergen (Fiskeriselskapet), Kristiansund og Nordlands amt å forvalte mesteparten av midlene. For Nordlands vedkommende ble forvaltningen tillagt styret for det fondet som ble opprettet etter stormulykken i Lofoten i 1893. Disse lokale fondsstyrene skulle sende årsmelding til Fiskeristyrelsen.

Et relativt stort beløp ble ikke fordelt i 1900. Det ble forvaltet av Fiskeristyrelsen/ direktoratet som et slags reservefond. Dette fondet var kommet opp i 125&nbsp;000 kr. i 1907, og gikk antakelig inn som et reservefond i ulykkesforsikringen for fiskere da denne kom i gang i 1909 (se Årsberetn. vedk. Norges fiskerier nr. 1/1907 og O.prop. 10/1908). Administrasjonen gikk da over til Riksforsikringsanstalten (det senere [[Rikstrygdeverket]]).

Titranfondet omtales fremdeles i slutten av 1930-årene, da de lokale avdelingene fremdeles satt med udisponerte midler (se St.mld. 32, 1939, bilag s. 5).

Titranfondet ble først avviklet i 1976. og ytte midler til blant annet redningstjenesten på havet.

==Bauta==
Ved 50-års markeringen etter ulykken i 1949 ble det reist en bauta ved [[Titran kapell]], der navnene til de 140 omkomne er inngravert.

== Skillingsvise og skuespill ==
* I 1899 skrev Ingeborg Johansen fra Frøya en skillingsvise om ulykken, som ble kjent under tittelen [[Minnesang om den fryktelige ulykke|''Minnesang om den fryktelige ulykke'']].
* Det er også laget et skuespill som har blitt framført flere ganger, én gang med kongen til stede.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Nygård, Kristian (1895–1971) | utgivelsesår = 1949 | tittel = Titran-ulykka: natta mellom 13. og 14. oktober 1899 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = I kommisjon F. Bruns bokhandels forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030408203 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Brox, Karl H. (1946-) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Havet tok dem: en beretning om Titran-ulykken 1899 | isbn = 8205173753 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091908118 | side = }}
* Hans Anton Grønskag (red): {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Titranulykka: natta mellom 13. og 14. oktober 1899 : et minneskriv i forbindelse med 100-årsmarkeringa i 1999 | isbn = 8299369819 | utgivelsessted = [Sistranda] | forlag = Frøya kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120308106 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20100213212534/http://www.kildenett.no/artikler/2008/1209558111.04 Kildenett om Titran-ulykken]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trøndelags historie]]
[[Kategori:Norske sjøulykker]]
[[Kategori:Frøyas historie]]
[[Kategori:Hendelser i 1890-årene]]
[[Kategori:Sjøulykker i 1899]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]