Redigerer Den meksikanske revolusjon

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Emiliano y Eufemio Zapata con sus esposas.jpg|thumb|Geriljalederen og revolusjonshelten [[Emiliano Zapata]] ledet indianerbøndenes kamp mot de mektige jordeierne fram til han ble drept i 1919. Bildet er fra omkring 1910 og viser Zapata og broren Eufemio iført [[charro|charro-drakt]].]]

'''Den meksikanske revolusjonen''' var en [[revolusjon]] i [[Mexico]] fra [[1910]] til [[1928]]. Samfunnsomveltningen omfattet [[opprør]], [[borgerkrig]] og en voldsom sosial og kulturell bevegelse farget av [[sosialisme|sosialistiske]], [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] og [[anarkisme|anarkistiske]] strømninger. Det begynte med den folkelige motstanden mot [[diktator]] [[Porfirio Díaz]] i 1910 og nådde høydepunktet da en ny [[grunnlov]] ble kunngjort syv år senere. Voldsomhetene økte mot slutten av [[1920-åra|1920-årene]], og det endte med at [[Det institusjonelle revolusjonspartiet]] (Partido Revolucionario Institucional, PRI) etablerte et maktmonopol i [[1928]]. Revolusjonen ble ledet av [[Emiliano Zapata]] og [[Pancho Villa]].

Revolusjonen hadde stor innvirkning på bonde- og arbeiderbevegelser internasjonalt, samt [[anarkisme|anarkistiske bevegelser]] da [[den meksikanske grunnlova av 1917]] var den første i verden til å anerkjenne kollektive rettigheter for arbeidere. Revolusjonen fostret dessuten internasjonale [[sosialisme|venstreikoner]], som maleren [[Diego Rivera]], opprøreren [[Emiliano Zapata]], og journalisten [[Ricardo Flores Magón]].

==Væpna konflikt==
Den væpna konflikten begynte med en påstand om at general [[Porfirio Díaz]] hadde begått [[valgfusk]] i 1910. Díaz hadde vært president så godt som avbrutt siden [[1876]]. Presidentperioden hans hadde vært kjennetegnet av satsing på industrien og å gjenopprette stabilitet i landet, men dette kom på bekostning av levekårene til arbeider- og bondeklassene. Som et resultat, var rikdom, politisk makt og tilgang til utdanning reservert for bare noen få godseierfamilier og utenlandskeide selskaper (framfor alt [[England|engelske]], [[Frankrike|franske]], og [[USA|nordamerikanske]]).

Motstanderen hans ved valget var [[Francisco I. Madero]] fra Det liberale partiet, som var utdannet i utlandet og som hadde sympati for de sosiale reformene som hadde vært fremmet av intellektuelle som [[Antonio Horcasitas]] og [[Ricardo Flores Magón|Flores Magón-brødrene]]. For å sikre at han ble gjenvalgt, gav Díaz ordre om at Madero ble arrestert, men Madero dro nytte av misnøyen som rådde i landet og som etter en kort periode i eksil i [[USA]] kunngjorde [[San Luis-planen]], som erklærte valget for å være ugyldig og oppfordra til væpna folkeopprør mot Díaz-regjeringa den [[20. november]] [[1910]].

Ymse opprørere og populære ledere, som Emiliano Zapata og [[Aquiles Serdán]], svarte på oppfordringa, men var aldri i stand til å danne en forent bevegelse, og de hadde dessuten ulike idealer. I sør kjempa bøndene som var leda av Zapata for å vinne tilbake landet til forfedrene deres, mens troppene til geriljasoldaten [[Pancho Villa|Francisco «Pancho» Villa]] kjempa seg hele vegen opp til grensa mot USA, og kryssa den også noen ganger.

==Etterspill==
Kampen mot den føderale hæren varte bare ei kort stund, ettersom Díaz gikk av og dro i eksil fem måneder seinere. Etter dette ble det likevel en maktkamp mellom ulike opprørere og ideologier. Denne krigen kosta en million meksikanere livet, eller ti prosent av hele befolkningen på den tida. Ved havna i [[Veracruz]] arresterte meksikanske tjenestemenn en nordamerikansk sjømann i 1914, noe som førte til at USA okkuperte byen i om lag sju år. I 1916 førte Pancho Villas plyndringstokt på den nordamerikanske sida av meksikanske grensa til at USA sendte en styrke leda av general [[John Pershing]] inn i Mexico. Den brukte elleve måneder på å jage Villa i den såkalte [[Pancho Villa-ekspedisjonen|Straffeekspedisjonen]], før den måtte gi opp.

En interimregjering ledet av [[Francisco León de la Barra]] ble så dannet, noe som gav presidentstillinga til Madero i [[1911]]. Madero hadde ikke støtte fra sine tidligere allierte, som hevdet at revolusjonens mål ikke var blitt nådd, og han hadde heller ikke støtte fra tilhengerne av det gamle regimet. I 1913 ble han avsatt og drept i et statskupp ledet av general [[Victoriano Huerta]], sammen med visepresidenten sin.

Lokale ledere retta nå innsatsen sin mot den nye regjeringa og anklagde Huerta for å ha planlagt mordet på Madero, i ledtog med USAs ambassadør. I et forsøk på å hindre drapet, danna [[Venustiano Carranza]], guvernøren av nordstaten [[Coahuila]], [[Konstitusjonshæren]] med det målet å skape fred ved å oppta de fleste av opprørernes krav i ei ny grunnlov. Den kom i 1917, men Madero klarte ikke å bli kvitt problema som i utgangspunktet hadde ført til voldsomhetene. En etter en blei opprørerne avretta.

Carranza-regjeringa varte heller ikke lenge. General [[Álvaro Obregón]], som var krigs- og marineminister, gjorde opprør mot Carranza da han så sin egen presidentkampanje lide til fordel for Carranza. Obregón lot Carranza avrette den [[21. mai]] [[1920]]. Carranza hadde da alt tatt livet av Zapata i et bakholdsangrep. Obregón greip makta og oppretta ei rekke fagforeninger, (noen av dem skulle han seinere lede). Han blei etterfulgt av den ekstremt [[antiklerikalisme|antiklerikale]] general [[Plutarco Elías Calles]] som seinere skulle innføre antireligiøse lover som provoserte fram [[Cristerokrigen]]. Han grunnla òg PRI (i begynnelsen kjent som Det nasjonale revolusjonspartiet – Partido Revolucionario Nacional, PRN), som skulle ha presidentene de neste sytti åra. PRN lyktes i å overbevise de fleste av de gjenværende generalene i å oppløse sine egne personlige styrker og danne en forent meksikansk hær.

Obregón stilte til gjenvalg i 1928, noe som var forbudt ifølge grunnlova av 1917, og blei faktisk gjenvalgt, men før han fikk tiltre, blei han henretta av en [[Katolisisme|katolsk]] ekstremist.

Triumfen til PRN/PRI markerte begynnelsen på en politisk tradisjon med lojalitet (noen mener underkastelse) overfor presidenten, en tradisjon som varte om lag sytti år, etter som hver president utpekte guvernører til å styre over statene, og utnevne etterfølgerne sine. Dette førte til at PRI i realiteten hadde et monopol på makta.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|første verdenskrig}}{{Første verdenskrig oversikt}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mexicos historie|Revolusjon i Mexico]]
[[Kategori:Revolusjoner|Meksikanske revolusjon]]
[[Kategori:1910 i Mexico]]
[[Kategori:Konflikter i 1910]]
[[Kategori:Konflikter i 1920]]
[[Kategori:Opptakten til første verdenskrig]]