Redigerer Skvallerkål

{{Taksoboks
| bildetekst=
| norsknavn=Skvallerkål
| vitenskapsnavn=''Aegopodium podagraria''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Apiales]]
| familia = [[Skjermplantefamilien]]
| genus =[[Skvallerkålslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=Terrestrisk
| utbredelse= [[Eurasia]], [[Nord-Amerika]]}}

'''Skvallerkål''' (''Aegopodium podagraria'')  er en [[flerårig plante]] i [[skjermplantefamilien]]. Planten blir 30–100 cm høy med hvite [[blomst]]er i skjermer. Bladene er dobbelt trekoblede, og de unge blanke skuddene kan spises som spinat, så lenge en ikke forveksler den med de svært giftige slektningene [[giftkjeks]] eller [[selsnepe]].

I [[Norge]] har skvallerkål vært kjent helt siden før 1800-tallet. Den kan bli et vanskelig ugress, fordi den sprer seg i tette tepper og er vanskelig å fjerne. Både utseendet, nytteverdien og prøvelsene som følger denne planten, har bidratt til navnene den er kjent ved. «Prestegårdsugras», «hanefot» og «grisekål» er noen eksempler.

== Navn ==
Første gyldige beskrivelse av skvallerkål i [[botanikk|botanisk]] sammenheng finnes i ''[[Species Plantarum]]'' av [[Carl von Linné]] i 1753.<ref name="Linne"/> Det betyr ikke nødvendigvis at den var ukjent før denne beskrivelsen. Det er internasjonal enighet om at Linnés beskrivelser skal velges som et utgangspunkt for en rekke arter, selv om noen har beskrevet artene i tidligere verker. Grunnen er at han i det nevnte verket la grunnlaget for moderne [[Biologisk systematikk|systematisk biologi]], som går ut på å gi organismene binomiale navn, et slektsnavn og et artsnavn (''artsepitet'').

Det vitenskapelige slektsnavnet ''Aegopodium'', som er avledet fra [[gresk]], spiller på formen. Det er sammensatt av de greske ordene ''aix'', som betyr «geit» og ''podion'', som betyr «liten fot», altså «geitfot».<ref name="rolv"/> Artsepitetet, ''podagraria'', er knyttet til den tradisjonelle bruken i behandling av [[urinsyregikt]] (''podagra'').<ref name="mbg">{{kilde www|tittel = Aegopodium podagraria |utgiver = Missouri Botanical Garden |url = https://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=b170 |besøksdato = 2021-10-19}}</ref>

Også dialektnavn spiller noen ganger på formen. Eksempler er «hanefot», «gåsalabb» og lignende.<ref name="hoeg2"/> Dialektnavn som «svinkål» og «grisekål» har tydeligvis sammenheng med bruk i dyrefôr.<ref name="hoeg2"/> Navnet skvallerkål har blitt brukt i bøker og i undervisning på skoler lenge, og opphavet til navnet er uvisst.<ref name=bordbok>*{{Kilde bok| redaktør=Anne Engø| utgivelsesår=2021| tittel=Bokmålsordboka| forlag=Universitetet i Bergen og Språkrådet| url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+skvallerk%C3%A5l&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal| isbn=}}</ref> På Hedmarken har det vært dominerende fra gammelt av. Noen gamle varianter av navnet er «skvaldrekål» og «skvaldregras».<ref name="hoeg3"/> Det første leddet av det danske navnet «skvalderkål» skal være beslektet med ''kvælde'', og viser til at den «veller opp av jorden».<ref>{{kilde www |tittel = Svalderkål (Aegopodium podagraria) – Naturbasen |url = https://www.naturbasen.dk/art/3728/skvalderkaal |besøksdato = 2021-11-30}}</ref><ref>{{kilde www |tittel = «Skvalderkål» |verk = Den store danske |url = https://denstoredanske.lex.dk/skvalderk%C3%A5l |besøksdato = 2021-11-30}}</ref>

== Beskrivelse ==
Planten kan vokse seg mellom 30 centimeter og 1 meter høy.<ref name="G2018"/> I Norden vil den vanligvis [[blomst]]re i juli og august.<ref name="G2018"/> Som hos andre planter i skjermplantefamilien sitter de små blomstene på stråler som går ut fra ett og samme punkt på stengelen, og hos skvallerkål kan det vokse ut mellom 15 og 25 slike stråler. Slik formes en tett storskjerm, som kan bli mellom 6 og 12 centimeter i diameter.<ref name="wfo"/> 

Strålene i storskjermen ender i småskjermer med små blomster med fem kronblader. Fargen på blomstene hos skvallerkål er vanligvis hvite, men kan i sjeldne tilfeller få nyanser av rosa. Skjermene er uten svøp, noe som vil si at de mangler blader ved basis av strålene i skjermen.<ref name="G2018"/> De enkelte blomstene er tvekjønnet (''[[Hermafrodittisme|hermafroditter]]''), det vil si at de har både hannlige og hunnlige deler. Hver enkelt blomst har fem [[støvbærer]]e og ett [[fruktemne]].<ref name="nibio"/> [[Frukt]]en som dannes er en brun til rødbrun [[spaltefrukt]], som deles i to deler og slipper ut to «[[frø]]» som er [[nøtt]]er i botanisk forstand.<ref name="nibio"/> Når frøene modnes, er de omkring 4 millimeter brede, brune i fargen, med lyse ribber.<ref name="G2018"/>

[[Stengel]]en er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Små underjordiske jordstengler bidrar til at den lett sprer seg. De sammensatte stengel[[blad]]ene sitter på lange bladskaft som ender i dobbelt trekoblede bladplater. På unge planter har omrisset av bladplaten, det vil si det sammensatte bladet, en form som har gitt opphav til flere av dialektnavnene. De enkelte småbladene kan bli opptil 3 centimeter brede, og får en eggefasong som ender i en spiss. Kanten på småbladene er spisst tannet. Hos sorten ''Variegatum'' som er en dyrket prydplante, kan fargen på bladene veksle mellom hvit og grønn, men ellers er de dypt grønne.<ref name="bbg"/> Friske skudd er til og begynne med blanke, men blir matte og grovere etterhvert.

<gallery mode="packed">
Fil:Aegopodium podagraria leaf.JPG|Bladplatens form. {{byline|Hans Erren}}
Aegopodium podgraria 'Variegatum' Podagrycznik pospolity 01.jpg|''Variegatum'' har variabel farge på bladene. {{byline|Agnieszka Kwiecień, Nova}}
Fil:Aegopodium podagraria young leaf 2.jpg|Friskt ungt skudd.
Fil:20150522Aegopodium podagraria1.jpg|Blomsterskjermen.
Fil:Aegopodium podagraria PID1588-1.jpg|Blomstene. {{byline|Boris Gaberšček}}
Fil:Aegopodium alpestre 1.JPG|''Aegopodium alpestre'', en østlig art i samme slekt. {{byline|Qwert1234}}
Fil:Aegopodium podagraria-(dkrb)-1.jpg|Jordstenglene er én grunn til at skvallerkål blir et brysomt ugress. {{byline|Drahkrub - URL http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:Drahkrub.}}
</gallery>

== Utbredelse ==
[[Fil:Loužek (přírodní rezervace), rostlinstvo (002).jpg|thumb|Det er typisk at skvallerkål brer seg i tette tepper der den får fotfeste. {{byline|Juandev}}]]
Utbredelsen strekker seg hovedsakelig over hele [[Eurasia]] og Nord-Amerika på den nordlige halvkule, men den finnes også noen steder øst i Asia, Australia og på New Zealand.<ref name="gbif"/> I Nord-Amerika, Australia, Japan og noen andre steder rapporteres den som en [[Invaderende art|invasiv art]].<ref name="gbif"/> Den sprer seg raskt i tette bladmatter, slik at den har evne til å fortrenge annen vegetasjon.<ref name="G2018"/> Skyggefulle kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller er typiske steder den trives godt. Typisk voksested har gitt den dialektnavnene «prestegårdsugras», «prestekål», «embetsmannskål» og lignende.<ref name="hoeg3"/> 

I Norge er den relativt vanlig i [[lavland]]et og går opp til om lag 750 moh. Den finnes også i Nord-Norge, men noe mer spredt enn lenger sør. Selv om den sannsynligvis er innført, regnes den ikke på den norske [[fremmedartslista]]. Dette henger sammen med en avgjørelse om at arter innført før 1800-tallet ikke regnes med.<ref name="frmart"/>

=== Skvallerkålslekta ===
Skvallerkål er den eneste arten i Norge som regnes til slekten (''Aegopodium''). Institusjonene som står bak ''[[World Flora Online]]'' regner med ni til elleve arter, men bare to av dem er vidt utbredt.<ref name="wfo2"/><ref name="kew"/> De to er skvallerkål og ''Aegopodium alpestre'', og den sistnevnte er utbredt i Øst-Asia.<ref name="gbif2"/>

=== Bekjempelse ===
Planten er et problem i hager og parker der man ønsker at andre vekster skal vokse og blomstre. Spredning skjer ved frøsetting og ved de mange underjordiske utløperne som brer seg utover i det øvre laget i jorden.<ref name="nibio"/> Mekanisk fjerning er vanskelig fordi utløperne er både tynne og sprø, slik at de lett blir liggende igjen i jorden. Selv korte rotrester spirer raskt og kan føre til at planten får fotfeste på nytt. En mulighet er å gjøre gode forberedelser i hager ved å lage fysiske barrierer mot [[jordstengel|jordstenglene]]. Barrierene må i så fall stikke dypt nok ned i jorden.<ref name="bbg"/> Gjentatt luking og tildekking med tykk svart plast kan sulte ut jordstenglene slik at spredningen hindres. En enkelt blomsterstengel produserer i gjennomsnitt {{formatnum:2800}} frø,<ref name="rolv"/> og den er resistent mot de fleste plantevernmidler. Hvis man bruker plantevernmidler basert på [[glyfosat]], må kulturplanter og prydplanter skjermes for at ikke de skal bukke under før ugresset.<ref name="nibio"/> Skvallerkål i plen er mulig å bekjempe effektivt ved å klippe plenen kort, regelmessig og hyppig over lang tid.

== Bruk ==
{{flere bilder
|retning = vertikal
|bilde1 = Cicuta virosa - 2019-07-09 - Linnerudsjøen.png
|bildetekst1 = {{byline|Amdb73}}
|bilde2 = Conium maculatum - kërcelli.jpg
|bildetekst2= [[Selsnepe]] (øverst) og [[giftkjeks]] er dødelig giftig og kan forveksles med skvallerkål. {{byline|Ulisi}}}}

=== I beplantning ===
Spesielt [[sort]]en ''Variegatum'' benyttes som en prydplante i Nord-Amerika, på grunn av de vakre bladene og plantens evne til å fungere som et dekke over et større område. Denne bruken kan føre til problemer fordi planten sprer seg så lett og er vanskelig å kontrollere. Ved slik bruk anbefales det å plante på avgrensede områder som er omgitt av naturlige eller konstruerte barrierer som hindrer plantens spredning utover det tiltenkte området.<ref name="mbg"/> Hvis ikke sorten vedlikeholdes ved seleksjon, mister den etter hvert sine særegne blader. For å opprettholde skillet i fargene må planter uten variabel farge fjernes.<ref name="mbg"/> Fordi den regnes som en invasiv art i deler av USA, er det noen steder forbudt å plante den.<ref name="mbg"/>

=== I matlaging ===

Til tross for dialektnavn som tydelig vitner om bruk til dyrefôr, kan også mennesker nyttiggjøre seg dette ugresset i matlaging. I eldre engelsk litteratur fortelles det at den ble brukt som grønt i Sverige og Sveits.<ref name="sturtevant" />  De unge bladene er gode i salater, supper og stuinger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708140|tittel=I den grønne gryte-|forfatter=Torkelsen, Anna-Elise|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252914810|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095|tittel=Naturen som spiskammer|forfatter=Blekastad, Hans|forlag=Gyldendal|isbn=8205115583|side=|utgivelsesår=1979}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305037|tittel=Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge|forfatter=Mehus, Harald|forlag=Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø|side=|utgivelsesår=1978}}</ref><ref name="G2018"/> Botanikeren [[Ove Arbo Høeg]] skrev at den ble brukt til supper og stuinger i Norge under andre verdenskrig,<ref name="hoeg3"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mollø-Christensen, Helga | utgivelsesår = 1941 | tittel = Mat fra skog og mark | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706252 | side =12-13 }}</ref> og at det kan dokumenteres slik bruk i Danmark tilbake til 1600-tallet.<ref name="hoeg2"/>  I boken ''Naturen som spiskammer'' (1979) skriver forfatteren Hans Blekastad:

<blockquote>«Selv om skvallerkål er et av de verste ugress for hageeierne i dag, ble den engang dyrket. Linné skrev i sin tid at bladene ble kokt, jo yngre jo bedre, sammen med andre grønnsaker eller som egen grønnsakrett.»</blockquote>

=== Mulige forvekslinger ===
Det er lett å kjenne igjen skvallerkål, spesielt på bladplatens småblader. Likevel kan skjermplantene være snarlike for en som sanker den for første gang. 

Den kan skilles fra den sjeldnere [[mesterrot]] ved at den mangler en svært aromatisk duft.<ref name="hoeg1" /> Hvis man velger å høste skvallerkål til bruk i mat, ''må man være helt sikker'' på at det man har funnet ikke er skjermplantene [[giftkjeks]] eller [[selsnepe]]. De er ikke spesielt like på skvallerkål, men disse to plantene har blomster i skjerm, og de er dødelig giftige.

=== I folkemedisin ===
[[Jacobus Tabernaemontanus]], en tysk lege og botaniker som levde på 1500-tallet, foraktet skvallerkålen som et ugress, men framhevet likevel dens enestående evne til å behandle urinsyregikt og lignende leddsmerter. Hans anbefaling gikk ut på å koke skvallerkål i vin og drikke blandingen morgen og kveld.<ref name="med"/> Den folkemedisinske bruken av skvallerkål har også omfattet omslag på ledd rammet av ''podagra'', og bruken i behandling av slike plager er bakgrunnen for det vitenskapelige artsepitetet ''podagraria'' som ble gitt den av Linné.<ref name="med"/><ref name="med2"/> Den brukes ikke i skolemedisinen. Studier har vist at planten blant annet inneholder [[falcarindiol]], [[lektin]], [[eteriske oljer]] og [[kumarin#Furokumariner|furokumariner]].<ref name="cnt"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="gbif">{{kilde www |tittel = Aegopodium podagraria L. |verk = GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. |doi = 10.15468/39omei |url = https://www.gbif.org/species/3034620 |besøksdato = 2021-10-03}}</ref>
<ref name="Linne">{{kilde bok |forfatter = [[Carl von Linné]] |tittel = Species plantarum |utgivelsesår = 1753 |bind = 1 |side = |url= https://www.biodiversitylibrary.org/page/26068234 |doi = 10.5962/bhl.title.37656 |språk = latin}}</ref>
<ref name="G2018">{{Kilde bok | forfatter=Stenberg, Lennart |forfatter2=Bo, Mossberg | utgivelsesår= 2018 | tittel= Gyldendals store nordiske flora | isbn=978-82-05-51139-2 | side= 927}}</ref>
<ref name="wfo">{{kilde www |utgiver = New York Botanical Garden |verk = WFO |år = 2021 |tittel = Aegopodium podagraria L. |url = http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-0000521573 |besøksdato = 2021-10-09}}</ref>
<ref name="hoeg1">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | isbn = 8270101567 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 212}} </ref>
<ref name="hoeg2"> {{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1985 | tittel = Ville vekster til gagn og glede | isbn = 8200063216 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041208057 | side = 237}} </ref>
<ref name="hoeg3"> {{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 177}} </ref>
<ref name="sturtevant"> {{kilde bok|tittel = Sturtevant's notes on edible plants |etternavn = Sturtevant |fornavn = Edward Lewis |url = https://archive.org/details/sturtevantsnotes00sturuoft |utgivelsesår = 1919 |språk = engelsk |side = 25}}</ref>
<ref name="frmart">{{kilde www|forfatter1 = Elven R. |forfatter2 = Hegre H. |forfatter3 = Solstad H. |forfatter4 = Pedersen O. |forfatter5 = Pedersen PA. |forfatter6 = Åsen PA |forfatter7 = Vandvik V |dato = 5. juni 2018 |tittel = Aegopodium podagraria, vurdering av økologisk risiko |verk = Fremmedartslista 2018 |utgiver = Artsdatabanken |besøksdato = 6. oktober 2021 |url =  https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/205}}</ref>
<ref name="bbg">{{kilde www |tittel = Weed of the Month:Goutweed | utgiver = Brooklyn botanical garden |forfatter = Joni Blackburn |url = https://www.bbg.org/news/weed_of_the_month_goutweed |besøksdato = 7. oktober 2021}}</ref>
<ref name="med">{{kilde artikkel |forfatter = Adams, Michael et al. |tittel = Medicinal Herbs for the Treatment of Rheumatic Disorders—A Survey of European Herbals from the 16th and 17th Century. |publikasjon = Journal of Ethnopharmacology |utgave = 121.3 |år = 2009 |sider = 343–359 |url = https://www.academia.edu/download/46222850/Medicinal_herbs_for_the_treatment_of_rhe20160604-1364-13s17ut.pdf |språk = engelsk |url-tilgang = åpen |doi = 10.1016/j.jep.2008.11.010 |url-status = yes }}</ref>
<ref name="med2">{{kilde bok|forfatter = Duke, J.A. |utgivelsesår = 2002 |tittel = Handbook of Medicinal Herbs |utgave = 2 |utgiver = CRC Press |doi = 10.1201/9781420040463 |url = https://www.taylorfrancis.com/books/mono/10.1201/9781420040463/handbook-medicinal-herbs-james-duke}}</ref>
<ref name="cnt">{{kilde artikkel |forfatter = Jakubczyk, Katarzyna & Janda-Milczarek, Katarzyna & Styburski, Daniel & Lukomska, Agnieszka |år = 2020 |tittel = Goutweed (Aegopodium podagraria L.) – botanical characteristics and prohealthy properties |publikasjon = Postępy Higieny i Medycyny Doświadczalnej |bind = 74 |sider = 28-35 |doi = 10.5604/01.3001.0013.8551 }}</ref>
<ref name="gbif2">{{kilde www |tittel = Species search |verk = GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. |doi = 10.15468/39omei |url = https://www.gbif.org/species/search?rank=SPECIES&highertaxon_key=3034619&status=ACCEPTED&advanced=1 |besøksdato = 2021-10-17}}</ref>
<ref name="wfo2">{{kilde www |verk = WFO |år = 2021 |tittel = Aegopodium L. |url = http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-4000000766 |besøksdato = 2021-10-18}}</ref>
<ref name="kew">[http://plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:39622-1 Aegopodium L.] The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021. Publisert på nettet av [http://www.ipni.org IPNI] og [http://apps.kew.org/wcsp/ Kew], besøkt den 18. oktober 2021</ref>
<ref name="nibio">{{kilde www |tittel = Skvallerkål |verk = Plantevernleksikonet.no |utgiver = [[NIBIO]] |forfatter = Helge Sjursen}}</ref>
<ref name="rolv">{{kilde www |tittel = Skvallerkål |verk = Urtekildens planteleksikon |forfatter = Rolv Hjelmstad |url = https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/aego_pod.htm |besøksdato = 2021-10-18}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]