Vis kilden til Bergen

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Bergen
| innbyggernavn = Bergenser/bergensar
| fylke = [[Vestland]]
| senter = Bergen
| høyeste_topp = [[Gullfjellet]] (987,68 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Marit Warncke]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2023
| varaordførernavn = [[Thomas Flesland]]
| varaordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| varaordførerår = 2023
| byrådsledernavn = [[Christine B. Meyer]]
| byrådslederparti = [[Høyre|H]]
| byrådspartier = [[Fremskrittspartiet|Frp]],  [[Høyre|H]] og [[Senterpartiet|Sp]]
| befolkning = 294 029|bilde=Bergen panorama at night - panoramio (1).jpg|befolkningsår=2025}}
'''Bergen''' er en [[by]] og [[Norges kommuner|kommune]] i [[Vestland]] og et tidligere [[Norges fylker|fylke]] (til 1972) på [[Norge]]s vestkyst, omgitt av «[[De syv fjell]]». Byen er omtalt som «[[Vestlandet]]s hovedstad». Etter tradisjonen ble Bergen grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i 1070 med navnet [[#Navn|Bjørgvin]], som betyr «den grønne engen mellom fjellene».

Bergen er en handels- og sjøfartsby, og var Norges hovedstad i landets storhetstid, i ettertiden omtalt som [[Norgesveldet]]. Bergen ble sete for [[Gulatinget]] fra år 1300. Fra ca. 1360 hadde [[Hansaforbundet]] et av sine hovedkontorer i Bergen, en handelsvirksomhet som ble videreført på Bryggen helt til 1899. Bergen var sete for [[Bergenhus len]] og senere [[Bergen stiftamt]]. Bergen by ble eget [[Norges fylker|fylke]] (amt) i 1831 og innlemmet i Hordaland fylke i 1972. Bergen var [[Norden]]s største by frem til 1600-tallet, Norges største by til innpå 1830-årene og har siden vært Norges [[Liste over Norges største tettsteder|nest største by]].

Bergen kommune hadde {{formatnum:291940}} innbyggere 31. desember 2023. [[Bergen (tettsted)|Bergen tettsted]] hadde {{formatnum:272125}} innbyggere pr. 1. januar 2024. Dette var en økning på {{formatnum:2577}} innbyggere siden 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=04859: Areal og befolkning i tettsteder (T) 2000 - 2024. Statistikkbanken|besøksdato=2025-06-21|språk=no|verk=SSB}}</ref> Storbyregionen [[Bergen og omland]] hadde 1. april 2025 registrert {{formatnum:446762}} innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=Befolkning. Statistikkbanken|besøksdato=2025-06-21|språk=no|verk=SSB}}</ref>

Bergen er residensby for en rekke tunge aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Byen er sete for [[Vestland fylkeskommune]], [[Gulating lagmannsrett|Gulating lagdømme]] og [[Bjørgvin bispedømme]]. Av nasjonale statlige virksomheter er [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]], [[Havforskningsinstituttet]], [[Konkurransetilsynet]], [[Skipsregistrene NIS/NOR|Skipsregistrene]] og [[Sjøforsvaret]]s hovedbase lokalisert i Bergen.

Bergen er sentrum for marine, maritime og petroleumsrelaterte forskningsmiljøer og [[næringsklynge]]r som er blant de mest komplette og avanserte i verden. Bergen har et sterkt og allsidig næringsliv også innen særlig bank og forsikring, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting, høyteknologi, massemedier, næringsmiddelindustri, reiseliv og transport. Bergen har en av [[Liste over Nordens største flyplasser|Nordens mest trafikkerte flyplasser]] og en av Europas største og travleste havner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/na24/article278586.ece |tittel=Bergen havn holder koken |besøksdato=2010-02-03 |forfatter=Jan I. Eliassen |utgivelsesdato=2006-06-24 |utgiver=[[Bergens Tidende]]}}</ref> Byen er utgangspunktet for [[Hurtigruten]] og [[Bergensbanen]].

[[Bryggen i Bergen]] står oppført på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvsliste]] og minner om byens historiske tilknytning til [[Hansaforbundet]]. Bergens [[Landskapsvåpen|byvåpen]] med en tretårnet borg i sølv stående på syv fjell i gull er basert på byens gamle [[segl]], som regnes som Norges eldste. Bergens bysang heter [[«Udsigter fra Ulrikken»]].

[[Fil:Fl%C3%B8yen_view_on_Bergen_edit.jpg|miniatyr|400px|{{Sitat|<poem>Jeg hilser dig, du stolte By blandt Fjelde,
du Kyrres gamle, minderige Stad;
du Blomst med Duft fra Norges Sagavælde,
dig vier jeg mit enkle Hyldningskvad.

Og aldrig fandt jeg Sydens solblaa Vover
saa skjøn som dig, du fagre Puddefjord, 
som fyldte mig med Fryd, hvergang jeg over
din Bølge gled mod elsket Fædrejord.

Jeg elsker dig, naar Solens Glans forgylder
din Sommers Blomsterflor omkring din Favn 
og hele Dalen i et Guldslør hyller,
da mangler min Begeistring Ord og Navn.
 
Paa Verdensrehden fra de fjerne Tider
i Norges Banner vævet er dit Navn; 
se, frem i Rummet Skuden mægtig glider,
og Navnet «Bergen» lyser fra dens Stavn.

Som nu du staar i fagrest Bryllupssmykke,
en Eventyrets Kongedatter lig, 
en Bøn om Hæder, Fremgang, Seir og Lykke
steg op mod Lysets Guder varm og rig.
 
Jeg elsker dig, du Havets Kongedatter
med Mercurs Gudestav i løftet Haand; 
i Regn, i Skodde og i Solskinslatter
jeg knyttet er til dig med Blodets Baand.</poem>

''Henrik Jansen'' – «Udsigt fra Fløien»}}.]]
[[Fil:Bergen-16-Gamle Bergen-1975-gje.jpg|miniatyr|Bilde fra Gamle Bergen i 1975 {{Byline|Gerd Eichmann}}]]
[[Fil:West Norway Museum of Decorative Art (Vestlandske Kunstindustrimuseum) Bergen.jpg|miniatyr|Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen, med Musikkpaviljongen i Byparken i forgrunnen. Fotografert i september 2010. {{Byline|Colin W}}]]

== Navn ==
Byens navn kan ha sitt opphav i en [[urnordisk]] form ''Bergawinjó'', hvor det første leddet betyr ''berg'' eller ''fjell'', og siste ledd ''vin'' er det gamle navnet på ''beitemark'' eller ''england''. Dette har enten vært navnet på en gård som kan ha ligget på den skrånende sletten under Ulriken, eller det er et eldre navn på gården ''Hǫfuðit'', som på 1300-tallet lå nordøst for [[Rothaugen]].<ref name="byleksikon">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257304859|utgivelsessted=Oslo|side=9-12, 107|utgivelsesår=1994}}</ref> Ifølge [[Bernt Lorentzen]] lå Hǫfuðit på Rothaugen.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

I norsk skrifttradisjon på 1200- og 1300-tallet ble bynavnet gjerne skrevet ''Biorgvin'' og senere formene ''Bjargvin'', ''Bjærgvin'', ''Bergvin''<ref name="byleksikon" /> og med latinisert skrivemåte ''Biargina'', ''Berginum'', ''Bergæ'' (''Bergensis'' i adjektivform). På 1300-tallet ble trolig også formen ''Bergon'' brukt i lokal uttale. Skrivemåten ''Berghon'' finnes i et brev fra 1404.<ref name="Indrebo">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004025|tittel=Norsk namneverk|forfatter=Indrebø, Gustav|forlag=Norli|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref> Formene ''Berwen'', ''Berwen'', ''Beren'' og ''Bern'' finnes også i skriftlige kilder fra middelalderen. Gårdsnavnet Børve i Hardanger har trolig samme opphav og Børve ble tidligere skrevet ''Berven''.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504058|tittel=Frå smått til stort: nordistikk i Bergen gjennom 70 år|forlag=Nordisk institutt, Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> I et par originalbrev fra 1349 finnes også formen ''Biørgvin'' og i en avskrift fra 1343 ''Biørvin''. Mot slutten av 1300-tallet opptrer i Norge skrivemåtene ''Bervin'', ''Bergin'' og ''Berven'', som innen utgangen av [[middelalderen]] var blitt forenklet til den nåværende formen ''Bergen'', som var vanlig form i eldre engelsk og tysk, men som trolig også motsvarer utbredt og eldre norsk uttale.<ref>{{snl|Bjørgvin}}</ref> Ifølge [[Gustav Indrebø]] ble overgang til formen ''Bergen'' forsterket av at tyske kjøpmenn forvekslet ''Bergvin'' med navnet ''Bergen'' som var kjent fra tyskspråklig område. Det latinske adjektivet ''Bergensis'' kan ha tilskyndet overgang til ''Bergen''. Hanseatene skrev ''Bergen'' fra tidlig på 1300-tallet.<ref name="Indrebo" /> I noen dialekter på Vestlandet ble formen ''Beren'' eller ''Bern'' brukt også etter middelalderen ifølge Jakob Naadeland.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200007|tittel=Bergen-Bjørgvin: ei kritisk saumfaring av Mikjel Sørlie's bok "Bergens bynavn"|forfatter=Naadland, Jakob|forlag=Lunde|utgivelsessted=Bjørgvin|side=|utgivelsesår=1932}}</ref>

Formen ''Bjørgvin'' vinner et visst innpass i norske skrifter fra begynnelsen av 1700-tallet, og fra 1860-årene ble det brukt av vestlandske tilhengere av [[landsmål]] som navn på byen. I 1918 ble Bjørgvin offisielt fastsatt som administrativt navn på [[Bjørgvin bispedømme]] og i 1920- og 30-årene ble det fra [[målfolk]] aksjonert for å innføre formen Bjørgvin, men dette møtte motstand fra et stort flertall av innbyggerne. Riksmålsforeningen samlet i 18. juni 1929 {{formatnum:25000}} innbyggere til protestmøte på Festplassen, noe som til da var det største folkemøtet i byens historie.<ref name="byleksikon" />

På grunn av handel med [[tørrfisk]] har Bergen vært en viktig by for Nord-Norge. På [[nordsamisk]] kalles byen ''Birgon'', på [[lulesamisk]] ''Biergun'', på [[pitesamisk]] ''Bergun'', og på [[kvensk]] ''Peruna''.<ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2014/05/27/vil-ha-norsk-malungdom-pa-samisk|tittel=Vil ha Norsk Målungdom på samisk|besøksdato=2020-09-04|dato=2014-05-27|fornavn=Andrea Rygg|etternavn=Nøttveit|språk=en-US|verk=Framtida}}</ref><ref>BidumBágo</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/6504|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2020-08-26|verk=www.kvenskestedsnavn.no}}</ref>

Blant omreisende [[Romfolket|romanifolk]] har byen vært kjent som ''Bærna-fåron''.<ref>{{Kilde www|url=https://tekstlab.uio.no/nro/htdocs/index.php?se=bergen&tl=nr&so=b&wc%5B%5D=a&src%5B%5D=a&sl%5B%5D=a|tittel=Norsk Romani Ordbok|besøksdato=2022-01-11|verk=tekstlab.uio.no}}</ref> Navnet betyr «Bern-byen», som ble brukt om Bergen i en del vestlandske dialekter.

== Geografi ==
[[Fil:Bergen Kalfaret Flöyfjellet IMG_3740.JPG|miniatyr|Bergens fjell i høstfarger, med Fløyfjellet midt i bildet. Kommunens østre del er sterkt kupert med bratte, men stort sett avrundede fjell.]]
[[Fil:Ulriksbanen.jpg|miniatyr|upright 1.0|[[Ulriksbanen]]. {{Byline|Svein-Magne Tunli}}]]
[[Fil:Bergen Blaamanen Rundemanen Svartediket IMG 3739.JPG|miniatyr|Blåmanen og Rundemanen fra venstre billedkant mot midten, og vannet Svartediket nederst til venstre.]]
=== Beliggenhet ===
Bergen ligger på [[Bergenshalvøya|Bergenshalvøyen]] i [[Midthordland]], som sammen med [[Nordhordland]] utgjør regionen [[Bergen og omland]] i [[Vestland]] fylke. Kommunen har sjøgrenser mot [[Austevoll]], [[Øygarden]], [[Askøy]], [[Alver]] og [[Osterøy]], og landgrenser mot [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden (kommune)|Bjørnafjorden]]. Kommunen strekker seg 34&nbsp;km fra Tellevik fort ved [[Hordvik]] i nord til Korsneset fort ved [[Krokeide]] i syd, og 25&nbsp;km fra [[Trengereid]] i øst til [[Drotningsvik]] i vest. Bykjernen ligger omtrent midt i kommunen, ved [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]] i [[Bergensdalen]]s nordlige del.

Avstandstabell fra Bergen sentrum:<ref>[https://google.com/maps Google maps]</ref><ref>[https://reiseplanlegger.naf.no/ NAF reiseplanlegger]</ref>
{| class="wikitable"
!Sted
!Luftlinje km.
!Bilvei km.
!Reisetid
!Kommentar
|- align="left"
| align="left" | [[Askøy]]
|6
|15
|19 min.
|13 min. med hurtigbåt
|- align="left"
| align="left" | [[Arna]]
|8
|28
|30 min.
|7 min. med tog 
|- align="left"
| align="left" | [[Straume (Fjell)|Straume]]
|12
|15
|19 min.
|
|- align="left"
| align="left" | [[Bergen lufthavn, Flesland]]
|13
|18
|23 min.
|45 min. med bybane
|- align="left"
| align="left" | [[Knarvik]]
|17
|29
|31 min.
|22 min. med hurtigbåt
|- align="left"
| align="left" | [[Osøyro]]
|24
|30
|31 min.
|
|- align="left"
| align="left" | [[Norheimsund]]
|45
|78
|1 time 18 min.
|
|- align="left"
| align="left" | [[Vossevangen]]
|65
|103
|1 time 37 min.
|1 time 15 min. med tog
|- align="left"
| align="left" | [[Leirvik]]
|69
|82
|2 timer 11 min.
|1 bilferge
|- align="left"
| align="left" | [[Odda]]
|76
|135
|2 timer 49 min.
|1 bilferge
|- align="left"
| align="left" | [[Haugesund]]
|109
|137
|2 timer 59 min.
|1 bilferge
|- align="left"
| align="left" | [[Førde (Sunnfjord)|Førde]]
|121
|176
|3 timer 14 min.
|1 bilferge
|- align="left"
| align="left" | [[Sogndalsfjøra]]
|134
|238
|4 timer 4 min.
|1 bilferge
|- align="left"
| align="left" | [[Florø]]
|135
|231
|4 timer 2 min.
|1 bilferge
|- align="left"
| align="left" | [[Stavanger]]
|160
|208
|4 timer 34 min.
|2 bilferger
|- align="left"
| align="left" | [[Nordfjordeid]]
|172
|277
|5 timer 9 min.
|2 bilferger
|- align="left"
| align="left" | [[Ålesund]]
|235
|421
|7 timer 30 min.
|2 bilferger
|-
|- align="left"
| align="left" | [[Kristiansand]]
|292
|433
|7 timer 43 min.
|2 bilferger
|- align="left"
| align="left" | [[Oslo]]
|304
|464
|7 timer 14 min.
|ca. 7 timer med tog
|- align="left"
| align="left" | [[Trondheim]]
|429
|660
|9 timer 49 min.
|
|}

=== Areal og landformer ===
Landskapet er svært kupert med lite sammenhengende lavland, og både bykjernen og bydelene er omgitt av fjell og sjø. 50 % av arealet ligger høyere enn 160 meter over havet. 40 % av arealet er dekket av skog, 23,3 % av tettbebyggelse, 4,4 % av ferskvann og 3,5 % av dyrket mark. Kommunens høyeste punkt er [[Gullfjellet|Gullfjelltoppen]] 987 moh. på grensen mot Samnanger i øst.<ref name="Kartverket"/> Berggrunnen består for det meste av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske [[grønnstein]]er.<ref>Christoffer Oftedahl: ''Norges geologi''. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3</ref>

Kommunearealet kan grovt inndeles på følgende måte: I øst ligger fjellmassivet Gullfjellet. Vest for dette ligger Arnadalen, og vest for Arnadalen ligger de østlige [[Byfjellene (Bergen)|Byfjellene]], som strekker seg fra halvøyen Åsane i nord til Fana i syd. Vest for disse ligger Bergensdalen, og vest for denne igjen ligger de vestlige byfjellene. Alle disse formasjonene er orientert i nordvestlig retning. I Bergensdalens sydlige del ligger Nordåsvannet, som er forbundet med Sælenvannet og med Grimstadfjorden i vest. Nord for Grimstadfjorden ligger områdene Fyllingsdalen og Loddefjord, avgrenset av de vestlige byfjellene i øst, av Raunefjorden i vest, og av Byfjorden i nord. Syd for Grimstadfjorden ligger Ytrebygda som avgrenses av Fanafjorden i syd, og øst for denne ligger Kalandsvannet. Mellom Fanafjorden og Lysefjorden lenger syd ligger Fanafjellet, alle i øst-vestlig retning. Byens sentrum ligger i den nordvestlige enden av Bergensdalen, ved Byfjorden og fjordarmene [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og Puddefjorden, nord for Store Lungegårdsvannet. Kommunen har kystlinje fra nordøst til sydvest, og landegrenser kun i sydøst.

=== De syv fjell ===
Byfjellene i Bergen er mange, men benevnelsen ''[[De syv fjell]]'' omfatter følgende:
* [[Sandviksfjellet]] – 417 moh.
* [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] – 400 moh.
* [[Rundemanen]] – 568 moh.
* [[Ulriken]] – 643 moh.
* [[Løvstakken]] – 477 moh.
* [[Damsgårdsfjellet]] – 317 moh.
* [[Lyderhorn]] – 396 moh.

[[Bergen Turlag]] arrangerer årlig en [[7-fjellsturen|7-fjellstur]] for dem som vil bestige alle de syv fjellene, og samtidig en kortere 4-fjellstur for dem som nøyer seg med Ulriken, Rundemanen, Fløyfjellet og Sandviksfjellet; og en 3-fjellstur for de som bare vil gå Fløyfjellet, Rundemanen og Sandviksfjellet

=== Klima ===
[[Fil:Bergen by night.jpg|miniatyr|300px|høyre|Bryggen i Bergen{{Foto|Pål S. Schaathun}}]]
Bergen har et mildt og fuktig kystklima preget av forholdsvis små temperaturendringer gjennom året. Årsmiddeltemperaturen på 7,7&nbsp;°C er en av de høyeste i Norge. På grunn av beliggenheten mellom kysten og byfjellene har Bergen i gjennomsnitt 213 døgn med registrert nedbør årlig, hvilket kvalifiserer til en 22.-plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/kBOeX/bergen-er-ikke-regnbyen bt.no - Bergen er ikke regnbyen]</ref><ref>Bergen er ikke regnbyen. ''Dagbladet'', 25. september 2008</ref> Den 21. januar 2007 ble det satt ny nedbørsrekord; da hadde det blitt registrert nedbør i 84 døgn i trekk. Den gamle rekorden fra 1975 var på 59 døgn.<ref>[http://pub.tv2.no/tv2/storm/nyheter/article851278.ece ''TV 2 Nettavisen'': «Knusende nedbørrekord»] {{Wayback|url=http://pub.tv2.no/tv2/storm/nyheter/article851278.ece |date=20080125120251 }}</ref> Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde er {{Nowrap|2 250 mm}}. Til sammenligning er [[Brekke (Gulen)|Brekke]] i Gulen kommune våtest av værstasjonene i Norge, med {{Nowrap|3 575 mm}} nedbør pr. år i normalperioden 1961-90.

Bergen fikk i august 2015 sin første offisielle målestasjon for solinnstråling. Den ligger ved Langevannet, ikke langt fra rullebanen på Bergen lufthavn, Flesland. Stasjonen hadde i årene 2016 til 2022 i gjennomsnitt 1594 soltimer, ifølge seklima.met.no. Mai var den solrikeste med 256 timer, juni og april 221, juli 205, august 189, september 132, mars 117, oktober 90, februar 68, november 42, januar 32 og desember 20.

{{Klimatabell|
   |sted=Bergen, (12 moh.)
   |dataperiode=1961−90
   |Jan normal C= 1.7<!-- Middeltemperatur -->
   |Feb normal C= 1.7
   |Mar normal C= 3.3
   |Apr normal C= 5.8
   |Mai normal C= 10.4
   |Jun normal C= 13.1
   |Jul normal C= 14.2
   |Aug normal C= 14.2
   |Sep normal C= 11.5
   |Okt normal C= 8.8
   |Nov normal C= 4.8
   |Des normal C= 2.7
   |Jan maks C= 3.6 <!-- Midlere maksimumstemperatur -->
   |Feb maks C= 4.0
   |Mar maks C= 5.9
   |Apr maks C= 9.1
   |Mai maks C= 14.0
   |Jun maks C= 16.8
   |Jul maks C= 17.6
   |Aug maks C= 17.4
   |Sep maks C= 14.2
   |Okt maks C= 11.2
   |Nov maks C= 6.9
   |Des maks C= 4.7
   |Jan min C= 0.4 <!-- Midlere minimumstemperatur -->
   |Feb min C= 0.5
   |Mar min C= 0.9
   |Apr min C= 3.0
   |Mai min C= 7.2
   |Jun min C= 10.2
   |Jul min C= 11.5
   |Aug min C= 11.6
   |Sep min C= 9.1
   |Okt min C= 6.6
   |Nov min C= 2.8
   |Des min C= 0.6
   |Jan nedbør mm= 190 <!-- Nedbør -->
   |Feb nedbør mm= 152 
   |Mar nedbør mm= 170 
   |Apr nedbør mm= 114 
   |Mai nedbør mm= 106 
   |Jun nedbør mm= 132 
   |Jul nedbør mm= 148 
   |Aug nedbør mm= 190 
   |Sep nedbør mm= 283 
   |Okt nedbør mm= 271 
   |Nov nedbør mm= 259 
   |Des nedbør mm= 235
   |år nedbør mm= 2250
   |kilde= [http://seklima.met.no seklima]<!-- kilde (valgfri) -->
  }}

Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de senere år. For 1991 til 2014 har middeltemperaturene for henholdsvis januar og juli økt til henholdsvis 2,5&nbsp;°C og 15,6&nbsp;°C. Høyeste temperatur i oktober måned ble målt den 11. oktober 2018, da gradestokken viste 23,8&nbsp;°C.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rekordvarm oktoberdag i Bergen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/rekordvarm-oktoberdag-i-bergen-1.14244501|besøksdato=2018-10-12|etternavn=Svendseid|fornavn=Bergit Sønstebø|dato=11. oktober 2018|side=|språk=nn-NO|sitat=}}</ref> Høyeste temperatur i juli måned ble målt den 26. juli 2019, da temperaturen kom opp i 33,4&nbsp;°C.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nå er 33,4 den nye varmerekorden i Bergen|avis=[[Bergens Tidende]]|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/QoE3rA/Na-er-33_4-den-nye-varmerekorden-i-Bergen|besøksdato=2019-07-26|etternavn=Lindberg|fornavn=Per|dato=26. juli 2019|side=|språk=|sitat=}}</ref> Høyeste temperatur i september ble målt 5. september 2024 med 28,6&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/slik-nyter-norge-siste-rest-av-solen-1.17031854|tittel=Slik nyter Norge siste rest av solen|besøksdato=2024-09-05|dato=2024-09-05|fornavn=Kari Nygard|etternavn=Tvilde|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Byutvikling og -utvidelser ==
=== Bergens tidligste utvikling ===
[[Fil:Bergens_Byutvidelser_1877-1972.png|300px|miniatyr|Bergens omland og byutvidelser]]
Byen vokste frem rundt [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og den eldste delen av byen lå mellom [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] i nord og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] i sør. Ved arkeologiske utgravninger ble det eldste, nederste [[kulturlag]]et her funnet opptil 30&nbsp;cm tykt, bestående av trekull og pollen fra furu, bjørk, [[older]] og diverse ugress, [[Karbondatering|C14-datert]] til 400-500 f.Kr. Her har det vært jordbruk med korndyrking og dyr på beite ned mot Vågen. Neste kulturlag var ca tusen år yngre, og gikk fra 10&nbsp;cm ned til to meters dybde, avsatt under vann med floker av kvist og greiner iblandet korn og menneskelig innvollsorm som viser at massen opprinnelig ble avsatt på land, C14-datert til 600-tallet e.Kr. Da fremstod landskapet sterkt endret, skogen hadde trukket seg tilbake, mens havre, bygg og hvete enten ble dyrket eller spist. Begge disse kulturlagene ble trolig vasket ut i Vågen av en bekk som munnet ut her. Det tredje, yngste kulturlaget lå ute i [[marbakke]]n, atskilt fra de to eldre lagene av et tynt lag sand, og bestående av hasselnøtter, mose, menneskelig innvollsorm og hoggeflis. Dette kulturlaget C14-dateres til 1000-1070 eller 1090-1150, og lå i vest under bygningsrester fra 1100-tallet, nedbrent 1170-71. Først på 1100-tallet inngikk [[fjære]]n i bebyggelsen. Den bestod av [[blåleire]] som av praktiske grunner ble tildekket med et tett, 30&nbsp;cm tykt lag med småstein. Funn fra [[vikingtiden]]s Veisan (dagens [[Koengen]]) bekrefter tilgrensende gårdsdrift.<ref>[[Asbjørn Herteig]]: «Nytt lys over Bergens eldste historie», ''Bergens historiske forening'', nr 95 i 2000 (s. 11-13)</ref>

Bergen fikk [[Magnus Lagabøtes bylov]] i 1276 som for første gang definerte [[jurisdiksjon]]sområdet. Bygrensen over land gikk i nord langs [[Mulelven]] (frem til 1877),<ref>[https://miljoloftet.no/globalassets/bybanen-til-asane/planforslag-2022/ds2/c.8-kulturminnedokumentasjon-bygg-som-forutsettes-revet.-datert-15.09.2022.pdf ''Miljøløftet: Kulturminnedokumentasjon - bygg som forutsettes revet'',] [[Norconsult]] (s. 9)</ref> mot øst over [[Rundemannen]] og ned til [[Svartediket]] og mot syd over Fløen<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421019 «Fløen», ''Bergen byleksikon]</ref> ned til [[Store Lungegårdsvann]]. Over sjø gikk grensen sørover gjennom [[Strømmen]] og [[Puddefjorden]], mot vest rundt [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] og [[Nordnes]] ut til Nordnespynten og i rett synslinje tilbake til Mulelven, slik at Kristiansholm<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425025 «Kristiansholm», ''Bergen byleksikon]</ref> lå innenfor bygrensen. At grenselinjen gikk fra Svartediket til Store Lungegårdsvann, tyder på at [[kongsgård]]en [[Alrekstad]] lå utenfor byens jurisdiksjon.

Byterritoriet ble kraftig beskåret ved [[makeskifte]]t mellom kronen og [[Erik Rosenkrantz]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1561]]. Det ble besluttet å anlegge en allmenning som [[branngate]] mot Nordnes, hvilket medførte at Erik Rosenkrantz måtte avgi sin lysthage til det som ble Murallmenningen, og i vederlag fikk området mellom Storemølleelven og Mulelven, et område byen først fikk tilbake ved den første utvidelsen i 1877. I [[folketellingen 1769]] hadde byen 13&nbsp;735 innbyggere, hvilket var nesten det dobbelte av samtidens [[Christiania]]. Ved grensereguleringen i 1789 ble [[Bergen landdistrikt|Korskirkens landsogn]] i nord skilt ut fra [[:nn:Arna_skipreide|Arna skipreide]] og [[Hamre prestegjeld]], og [[Bergen landdistrikt|Domkirkens landsogn]] i syd skilt ut fra [[Skjold skipreide]], slik at byen omfattet kun datidens [[Bymessig bosetning|bymessige bosetning]]. Dette var bare deler av det som i dag er Bergen sentrum, og omfattet strøkene [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]], [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]], [[Bergenhus]], [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], [[Stølen (Bergen)|Stølen]], [[Eidemarken (Bergen)|Eidemarken]], [[Skansen (Bergen)|Skansen]], [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]], [[Marken (Bergen)|Marken]], [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]], [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], [[Nordnes]], [[Verftet (Bergen)|Verftet]], [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]], [[Engen (Bergen)|Engen]] og [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]], et landareal som i dag utgjør 2,91&nbsp;km², men som den gang var mindre fordi utfyllinger i sjøen er foretatt senere. Byen hadde {{formatnum:18127}} innbyggere i 1801 og {{formatnum:34388}} i 1877, og ble forbigått av Christiania som Norges største by i 1830-årene. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til byens funksjon som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som dette medførte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo Byes Vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681057_001 | side = }}</ref>

Bergen ble et eget [[amt]] i 1831 og eget [[fylke]] fra 1919, men delte [[amtmann]] med [[Søndre Bergenhus amt]] frem til 1907.

=== Byutvidelsen i 1877 ===
[[Fil:Bergen in the 80ies.jpg|miniatyr|Bergen sentrum i 1870-årene. Xylografi av Gunnar Vidar Forssell for ''Ny illustrerad Tidning'' Nr. 50. Stockholm 13 December 1884, s. 442.]]
1. januar 1877 ble [[Bergen landdistrikt|Bergen landsogn]] (Her inngikk Domkirkens og Korskirkens landsogn, utskilt fra Bergen i 1789) med strøkene [[Møhlenpris]], [[Nygård (Bergen)|Nygård]], [[Kalfaret]], [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] og [[Ytre Sandviken (Bergen)|Ytre Sandviken]] innlemmet i Bergen, med et landareal på 4,74&nbsp;km² og 4875 innbyggere. Byutvidelsen medførte at kommunens landareal økte til 7,65&nbsp;km², og folketallet økte til {{formatnum:39263}}. Utbyggingen av de nye strøkene i årene som fulgte, bidro til at folketallet steg. I 1910 hadde byen {{formatnum:76867}} innbyggere.

=== Byutvidelsen i 1915 ===
1. juli 1915 ble [[Årstad kommune]] med strøkene [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]], [[Kronstad]], [[Landås]], [[Slettebakken]], [[Fridalen]] og [[Solheim (Årstad)|Solheim]] innlemmet i Bergen, med et landareal på 6,58&nbsp;km² og 7463 innbyggere. Bakgrunnen for byutvidelsen var at utflyttede bergensere i urbaniserte deler av Årstad lenge hadde ønsket å tilhøre Bergen, og at byen trengte byggeland. Ved innlemmelsen hadde Bergen kommune omfattende reguleringsplaner for utbygging av hele Årstad, og kjøpte opp grunn etter hvert som arbeidet skred frem. Kommunen motsatte seg forslag fra stiftsamtmannen om å nøye seg med nordlige deler av Årstad og isteden legge til allerede urbaniserte deler av Laksevåg. (Resten av Årstad skulle eventuelt legges til Fana).

=== Byutvidelsen i 1921 ===
1. juli 1921 ble [[Gyldenpris]] avstått fra [[Laksevåg]] til Bergen, med et landareal på 0,27&nbsp;km² og 1734 innbyggere. Bergen kommune kjøpte eiendommene Gyldenpris og Stranden i 1912, og planla utbygging av næringsområder på stedet. Isteden ble det anlagt barakker for hjemløse etter [[Bergensbrannen 1916]], noe som førte til at området måtte innlemmes i Bergen. Bergen motsatte seg fortsatt innlemmelse av øvrige deler av Laksevåg, til tross for at Laksevåg kommune lenge hadde anmodet om dette.

Gyldenpris og Årstad hadde til sammen {{formatnum:10525}} innbyggere i 1915. I 1955 var dette tallet økt til cirka {{formatnum:45000}} innbyggere. Bergen hadde da totalt {{formatnum:112517}} innbyggere og et samlet landareal på 14,50&nbsp;km², utenom de deler av byfjellene som hørte til byen (fjellene utgjorde 22,61&nbsp;km²). Plassmangelen og arealbehovet var igjen prekært.

=== Byutvidelsen i 1955 ===
12. august 1955 ble [[Fyllingsdalen]] (utenom [[Bønes]]) solgt av [[Fana kommune]] til Bergen, med et landareal på 11,40&nbsp;km² og 1590 innbyggere. [[Puddefjordsbroen]] mellom Møhlenpris og Gyldenpris ble åpnet i 1956, og [[Løvstakktunnelen]] mellom Gyldenpris og Fyllingsdalen ble åpnet i 1968. Det ble anlagt en moderne [[drabantby]] i dalen, som hadde {{formatnum:18539}} innbyggere 1. januar 2010.

Utbyggingen av Fyllingsdalen viste seg å være utilstrekkelig. Byens vekst i årene mellom 1951 og 1971 skjedde nesten utelukkende utenfor bygrensene, i nabokommunene [[Åsane]], Fana og Laksevåg, og i mindre grad [[Arna]]. Her økte folketallet i perioden med hele {{formatnum:45537}} personer, mens det innenfor bygrensen kun økte med 441 personer. Byen led av akutt plassmangel og boligmangel, manglende sanitære forhold og tendenser til forslumming, som ble forverret av den sterkt økende biltrafikken som pendlingen fra den voksende befolkningen i omlandskommunene medførte.

=== Byutvidelsen i 1972 ===
[[Fil:Grensestein bergen.jpg|miniatyr|Til 1972 gikk kommunegrensen mot Fana ved [[Ambrosia Tønnesen plass]] der det var vendesløyfe for [[Trikken i Bergen|trikkens linje 1]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen | isbn = 8291448140 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Baneforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803012 | side = }}</ref>]]
1. januar 1972 ble disse fire kommunene i sin helhet innlemmet i Bergen, og samtidig ble Bergen innlemmet i [[Hordaland]] fylke. Ved kommunesammenslåingen hadde Bergen by {{formatnum:111925}} innbyggere, Arna {{formatnum:11766}}, Åsane {{formatnum:19205}}, Laksevåg {{formatnum:24672}}, og Fana {{formatnum:44402}} innbyggere. Den nye storkommunen fikk {{formatnum:211970}} innbyggere, og et landareal på 445,13&nbsp;km². Selv om store deler riktignok er fjellområder, er kontrasten til de opprinnelige 2,91&nbsp;km² som utgjorde kommunens utbredelse hundre år tidligere enorm.

I årene som fulgte, gikk folketallet drastisk ned i sentrumsområdene, der det ble gjennomført omfattende saneringsarbeid og oppgradering av bygningsmassens standard. Til gjengjeld økte folketallet sterkt i de nye bydelene, der det ble gjennomført massiv utbygging. Unntaket er Arna, som har hatt stagnasjon helt siden innlemmelsen i Bergen. Utviklingen de ti siste årene er at veksten i de nyere bydelene med unntak for Fana (og [[Ytrebygda]] som er utskilt fra denne) er avtagende, mens den øker i de eldre bydelene og i omlandskommunene.

Sammenligner man det som var Bergen kommune i 1954 (før innlemmelsen av Fyllingsdalen) og det samme området i 2016, er folketallet redusert med {{formatnum:38455}} personer, fra {{formatnum:112982}} innbyggere i 1954 til {{formatnum:74527}} i 2016 (fordelt på Bergenhus bydel {{nowrap|41775}}, Laksevåg bydel 164 og Årstad bydel {{formatnum:32588}}). Til sammenligning har det som var Fana kommune i 1954 økt folketallet med {{formatnum:81120}} personer, fra {{formatnum:26042}} i 1954 til {{formatnum:107162}} i 2016 (fordelt på Fana bydel {{formatnum:41975}}, Fyllingsdalen bydel {{formatnum:29493}}, Ytrebygda bydel {{formatnum:27619}} og Årstad bydel 8075).

Folketallet i det som var Bergen by før kommunesammenslåingen i 1972 var 1. januar 2016 fortsatt {{formatnum:18253}} færre enn i 1972, til tross for utbyggingen av Fyllingsdalen. I Arna var folketallet bare økt med 1992 personer, i det opprinnelige Fana har folketallet derimot økt med {{formatnum:43615}} personer, i Åsane med {{formatnum:21774}} personer, og i Laksevåg med {{formatnum:15184}} personer siden kommunesammenslåingen i 1972. Totalt har kommunens folketall økt med {{formatnum:65421}} innbyggere fra sammenslåingen 1. januar 1972 til 1. januar 2016.

Samtidig har folketallet i de nærmeste omlandskommunene Askøy, [[Fjell (kommune)|Fjell]], [[Sund (kommune)|Sund]], [[Øygarden]], [[Meland]], [[Lindås]] og [[Os i Hordaland|Os]] økt med 61 572 personer. Folketallet i Bergen og disse syv kommunene til sammen har økt med {{formatnum:126993}} personer, fra {{formatnum:258636}} i 1972 til {{formatnum:385629}} i 2016.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a552.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketallet i kommunene 1. januar 1972.]</ref><ref>[http://www.ssb.no/256001/folkemengd-1.januar.heile-landet-fylke-og-kommunar Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Fylker og kommuner.]</ref> Bergen har dermed gått fra å ha vært en ekstremt kompakt by til å bli en by som er spredt ut over et stort område.

=== Nabokommuner sa nei til ny byutvidelse ===
I forbindelse med [[Kommunereformen i Norge (2014–)|kommunereformen]] som regjeringen Solberg iverksatte fra 2014, kom Bergen i 2016 til enighet med sine nordøstlige kommunenaboer, Osterøy, Samnanger og Vaksdal, om en intensjonsavtale om sammenslåing fra 1. januar 2020. Kommunestyrene i de tre kommunene avviste sammenslåing høsten 2016. Kommunen skulle hete Bergen. Det skulle etableres en ny bydel ''Oster'' bestående av kommunene Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samt [[Arna]] bydel i Bergen. Denne bydelen skulle ha nynorsk som skriftspråk, selv om 74 prosent av grunnskoleelevene i Arna har bokmål som målform.<ref>[https://gsi.udir.no/application/main.jsp?languageId=1 Grunnskolens informasjonssystem. Målform. Grunnskoler i Arna.]</ref> Resten av kommunen skulle forbli språknøytral.

Fra Bergens ståsted ville byutvidelsen få relativt lite å si for folketallet, ettersom det bare ville medføre 5 prosent befolkningsøkning ved en kommuneutvidelse. Det ville imidlertid bety en stor økning av arealet, som ville øke til det firedobbelte, fra 464 til 1704&nbsp;km².
 
Hadde kommunesammenslåingen funnet sted, vil det si at de to delene av gamle [[Haus]] kommune på hver sin side av [[Sørfjorden (Osterøy)|Sørfjorden]], som ble delt mellom nye Arna og Osterøy kommuner i 1964, blitt gjenforent. Det samme gjaldt de to delene av tidligere [[Bruvik]] kommune på hver sin side av [[Veafjorden]], som også ble delt mellom nye Vaksdal og Osterøy kommuner i 1964. Arna ble som kjent innlemmet i Bergen kommune i 1972. I en folkeavstemning i Arna i 1980 stemte 80 prosent for å bli en selvstendig kommune igjen, men dette ble overstyrt av Stortinget.

=== Innlemmede kommuner ===
Gjennom tidene har Bergen en i norsk kommunehistorikk nærmest uovertruffen appetitt på nabokommuner, hvilket har fra den første kommuneinnlemmelsen i 1877 til dags dato medført at seks tidligere selvstendige kommuner nå er del av Bergen kommune. I kronologisk rekkefølge er de historiske kommunesammenslåingene angitt:

{| class="wikitable"
! Kommune !! Folketall 2015 !! % !! Landareal km² !! % !! Innlemmet år !! Opprettet
|-	
| Bergen || 19 858 || 7,3 || 2,77 || 0,6 ||  || 
|-
| [[Bergen landdistrikt]] || 18 345 || 6,7 || 10,82 || 2,4 || 1877 || (1561) [[Landsogn]] i 1837
|-
| [[Årstad kommune|Årstad]] || 33 755 || 12,3 || 23,13 || 5,2 || 1915 || (1749) [[Herred]] i 1837
|-
| [[Laksevåg]] || 41 472 || 15,2 || 30,17 || 6,8 || 1921<sup>1</sup> og 1972 || Utskilt fra [[Askøy|Askøy herred]] i 1918 
|-
| [[Fana kommune|Fana]] || 106 163 || 38,8 || 209,99 || 47,1 || 1955<sup>2</sup> og 1972 || [[Herred]] i 1837
|-
| [[Arna]] || 13 662 || 5,0 || 99,71 || 22,4 || 1972 || Utskilt fra [[Haus|Haus herred]] i 1964
|-
| [[Åsane]] || 40 577 || 14,8 || 68,82 || 15,5 || 1972 || Utskilt fra [[Hamre kommune|Hamre herred]] i 1904 (1914, 1938)
|-
|}
<sup>1</sup><small>Gyldenpris i 1921, resten i 1972.</small>
<sup>2</sup><small>Fyllingsdalen utenom [[Bønes]] i 1955, resten i 1972.</small>
<small>Merk: Ikke alle grunnkretser følger de gamle kommunegrensene helt nøyaktig, så et lite avvik må påregnes.</small>

Se også artikkelen [[Grunnkretser i Bergen kommune]] for en detaljert oversikt over grunnkretser, delområder, levekårsoner, bydeler, areal, folketall og tidligere kommunetilhørighet.

=== Historiske folketall ===
* Bergen hadde {{formatnum:34388}} innbyggere ved folketellingen i 1876 (før innlemmelsen av Bergen landdistrikt), det samme området hadde {{formatnum:19858}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_i_c1_i_1876.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelling i januar 1876]</ref>
* Bergen med Bergen landdistrikt hadde {{formatnum:76867}} innbyggere ved folketellingen i 1910 (før innlemmelsen av Årstad), det samme området hadde {{formatnum:38203}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_170.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelliing i desember 1910]</ref>
* Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad og Gyldenpris hadde {{formatnum:112845}} innbyggere ved folketellingen i 1950 (før innlemmelsen av deler av Fyllingsdalen), det samme området hadde {{formatnum:73692}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_145.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelling i desember 1950]</ref>
* Bergen med Bergen landdistrikt, Årstad, Gyldenpris og de innlemmede deler av Fyllingsdalen fra 1955 hadde {{formatnum:112734}} innbyggere ved folketellingen i 1970 (før innlemmelsen av Arna, Fana, Laksevåg og Åsane), det samme området hadde {{formatnum:92707}} innbyggere i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a679.pdf Statistisk sentralbyrå: Folketelling i 1970]</ref>
* 66 prosent av Bergens befolkning bor per 2015 i områder som ble innlemmet i kommunen i 1972, 34 prosent bor i de eldre bydelene fra før 1972.

=== Bydeler ===
[[Fil:Bergen_boroughs.png|300px|miniatyr|Kart over bydeler i Bergen]]
[[Fil:Gamlehaugen in Bergen.jpg|300px|miniatyr|[[Gamlehaugen]], statsminister og skipsreder [[Christian Michelsen]]s hjem, er kongefamiliens offisielle bolig i Bergen, og ligger i [[Fana]] bydel. {{Byline|Andreas Sandberg}}]] 
Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler. Bydelenes folketall angitt per 1. januar og areal.<ref>[http://www.ssb.no/a/fob2001/kommunehefte/ Statistisk sentralbyrå: Kommunehefte for Bergen].</ref><ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/saveselections.asp Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell 10826: Folkemengde etter kjønn og alder. 1. januar 2020. Bydeler.]</ref> 
{| class="wikitable"
!Bydel
!Folketall 1980
!Folketall 1990
!Folketall 2001
!Folketall 2010
!Folketall 2020
!Andel %
!Areal km²
!Andel %
|- align="right"
| align="left" | [[Arna]]
|{{formatnum:11561}}
|{{formatnum:11420}}
|{{formatnum:12036}}
|{{formatnum:12546}}
|{{formatnum:13820}}
|4,9
|99,71
|22,4 
|- align="right"
| align="left" | [[Bergenhus]]
|{{formatnum:35532}}
|{{formatnum:29850}}
|{{formatnum:32097}}
|{{formatnum:37851}}
|{{formatnum:42790}}
|15,1
|25,41
|5,7
|- align="right"
| align="left" | [[Fana]]
|{{formatnum:25050}}
|{{formatnum:27163}}
|{{formatnum:32393}}
|{{formatnum:37821}}
|{{formatnum:43139}}
|15,2
|150,99
|33,9
|- align="right"
| align="left" | [[Fyllingsdalen]]
|{{formatnum:24511}}
|{{formatnum:27032}}
|{{formatnum:28383}}
|{{formatnum:28760}}
|{{formatnum:30071}}
|10,6
|17,94
|4,0
|- align="right"
| align="left" | [[Laksevåg]]
|{{formatnum:33205}}
|{{formatnum:32312}}
|{{formatnum:35505}}
|{{formatnum:37857}}
|{{formatnum:40409}}
|14,2
|29,96
|6,7
|- align="right"
| align="left" | [[Ytrebygda]]
|{{formatnum:9675}}
|{{formatnum:15441}}
|{{formatnum:20733}}
|{{formatnum:25326}}
|{{formatnum:29279}}
|10,3
|38,45
|8,6
|- align="right"
| align="left" | [[Årstad]]
|{{formatnum:36504}}
|{{formatnum:33129}}
|{{formatnum:33919}}
|{{formatnum:36843}}
|{{formatnum:42223}}
|14,9
|14,11
|3,2
|- align="right"
| align="left" | [[Åsane]]
|{{formatnum:30676}}
|{{formatnum:35194}}
|{{formatnum:37571}}
|{{formatnum:39186}}
|{{formatnum:41629}}
|14,7
|68,82
|15,2
|- align="right"
| align="left" | Ikke oppgitt
|960
|1403
|352
|410
|569
|0,2
|
|
|-  align="right" class="sortbottom"
| align="left" | '''Totalt'''
|'''{{formatnum:207674}}'''
|'''{{formatnum:212944}}'''
|'''{{formatnum:232989}}'''
|'''{{formatnum:256600}}'''
|'''{{formatnum:283929}}'''
|'''100'''
|'''445,39'''
|'''100'''
|-
|}

I 1973 ble kommunen inndelt i 20 bydeler med egne bydelsutvalg. Tallet ble redusert til 12 bydeler i 1988, og fra 1. januar 2000 har nåværende inndeling i åtte bydeler vært gjeldende. Bydelsutvalgenes rolle har vært gjenstand for debatt, forsøk og endringer gjennom årene, og bydelsstyrene ble avviklet fra 1. januar 2011.

De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn. Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå er delt mellom Laksevåg bydel og Årstad bydel, og [[Samdalen]] og [[Tjønnen]] som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.

Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune (strøket [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]]). Bydelen [[Årstad]] omfatter resten av gamle [[Årstad kommune]] som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune. Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.

=== Tettsteder ===
{{Se også|Bergen og omland}}
Ifølge [[Statistisk sentralbyrå|SSB]] ligger det syv [[tettsted]]er i Bergen kommune – rangert etter innbyggertall {{tettsted|d}}:{{tettsted|ref}}

* [[Bergen (tettsted)|Bergen]] – {{tettsted|Bergen}}. Ligger i samtlige bydeler unntatt Arna.
* [[Arna]] – {{tettsted|Arna}}. Ligger i bydelen Arna.
* [[Espeland (Arna)|Espeland]] − {{tettsted|Espeland}}. Ligger i bydelen Arna.
* [[Søvik (Os)|Søvik]] – {{tettsted|5174}}. Ligger i Bjørnafjorden kommune ({{tettsted|51744624}}) og strekker seg inn i bydelen Fana i Bergen ({{tettsted|51744601}}).
* [[Krokeide]] – {{tettsted|Krokeidet}}. Ligger i bydelen Fana.
* [[Flesland]] – {{tettsted|Flesland}}. Ligger i bydelen Ytrebygda.
* [[Hordnes]] – {{tettsted|Hordnes}}. Ligger i bydelen Fana.

Største forsteder ''utenfor'' kommunens grenser – tettstedets folketall {{tettsted|d}}:
* [[Askøy]] kommune: [[Askøy]] tettsted – {{tettsted|Askøy}}.
* [[Bjørnafjorden]] kommune: [[Osøyro]] – {{tettsted|Osøyro}}, [[Søfteland]] – {{tettsted|Søfteland}}, [[Søre Øyane]] – {{tettsted|Søre Øyane}}.
* [[Øygarden]] kommune: [[Knarrevik/Straume|Straume]] – {{tettsted|Knarrevik/Straume}}, [[Ågotnes]] – {{tettsted|Ågotnes}}, [[Torsteinsvik]] – {{tettsted|Torsteinsvik}}, [[Knappskog]] – {{tettsted|Knappskog}}.
* [[Alver]] kommune: [[Knarvik]] – {{tettsted|Knarvik}}, [[Frekhaug]] – {{tettsted|Frekhaug}}, [[Lindås (tettsted)|Lindås]] – {{tettsted|Lindås}}, [[Manger]] – {{tettsted|Manger}}, [[Leknes]] − {{tettsted|5246}}.
* [[Austevoll]] kommune: [[Storebø]] – {{tettsted|Storebø}}.
* [[Osterøy]] kommune: [[Valestrandsfossen]] – {{tettsted|Valestrandfossen}}.
* [[Vaksdal]] kommune: [[Dale]] – {{tettsted|5213}}, [[Vaksdal (tettsted)|Vaksdal]] – {{tettsted|Vaksdal}}.
* [[Samnanger]] kommune: [[Tysse (Samnanger)|Haga]] – {{tettsted|5161}}.

== Demografi ==
Bergen kommune hadde 259 958 innbyggere pr. 6. oktober 2020. Dette var en økning på 2871 innbyggere siden 2019.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2020-10-06|tittel=Tettsteders befolkning og areal|besøksdato=2021-02-28|dato=2020-10-06|språk=no|verk=ssb.no|sitat=OPPDATERT: 6. oktober 2020 {{!}} NESTE OPPDATERING: 14. september 2021}}</ref>

Til sammenligning hadde Bergen kommune {{formatnum:252051}} innbyggere 1. januar 2009, en økning med 11 prosent på ti år. Halve befolkningsveksten kom av fødselsoverskudd, resten av nettoinnflytting. Samtidig vokste forstadskommunene langt raskere. Til sammenligning var befolkningsveksten i Norge som helhet på 8 prosent i perioden, og 9,6 prosent i Hordaland som helhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkendrhist/aar/2013-03-21|tittel=Høy befolkningsvekst i kommunene|besøksdato=2021-02-28|dato=2013-03-21|språk=no|verk=ssb.no|forlag=Statistisk Sentralbyrå (SSB)}}</ref>

I 2008 hadde kommunen 566,0 innbyggere per km², og av disse bodde 96&nbsp;prosent i tettsteder. Andelen sysselsatte og arbeidsledige var identisk med landsgjennomsnittet på henholdsvis 72 og 1,7&nbsp;prosent. Andelen med høyere utdanning var 31,6&nbsp;prosent i Bergen, mot 24,8&nbsp;prosent i landet som helhet. Bergen hadde også en noe høyere andel sysselsatte i privat sektor og i tertiærnæringer og en noe høyere gjennomsnittlig bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet.<ref>[http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1201 SSB: Tall om Bergen kommune]   {{Wayback|url=http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1201 |date=20071001031834 }}</ref>

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Bergen i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/fob2001/kommunehefte/|tittel=Folke- og boligtellingen 2001|besøksdato=2021-02-28|verk=www.ssb.no}}</ref> og prognose for anslått folketall i 2040.<ref>[http://www.ssb.no/181194/folkemengde-i-kommunene-1.januar.registrert-f%C3%B8rste-%C3%A5r.framskrevet-i-tre-alternativer-i-2040 SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).]</ref>

{| class="wikitable sortable"
! År
! 1769
! 1801
! 1855
! 1900
! 1950
! 2001
! 2040
|-
| Bergen
| align="right"|{{Sorterbar|18827}}
| align="right"|{{Sorterbar|24136}}
| align="right"|{{Sorterbar|37015}}
| align="right"|{{Sorterbar|94485}}
| align="right"|{{Sorterbar|162381}}
| align="right"|{{Sorterbar|232989}}
| align="right"|{{Sorterbar|331571}} 
|}

''Innbyggere i Bergen (i 1000)''
<timeline>
Colors=
  id:lightgrey value:gray(0.9)
  id:darkgrey  value:gray(0.7)
  id:sfondo value:rgb(1,1,1)
  id:barra value:rgb(0.6,0.7,0.8)

ImageSize  = width:800 height:560
PlotArea   = left:70 bottom:70 top:45 right:45
DateFormat = x.y
Period     = from:0 till:350
TimeAxis   = orientation:vertical
AlignBars  = justify
ScaleMajor = gridcolor:darkgrey increment:35 start:0
ScaleMinor = gridcolor:lightgrey increment:10 start:0
BackgroundColors = canvas:sfondo

BarData=
  bar:1769 text:1769
  bar:1801 text:1801
  bar:1815 text:1815
  bar:1825 text:1825
  bar:1835 text:1835
  bar:1845 text:1845
  bar:1855 text:1855
  bar:1865 text:1865
  bar:1875 text:1875
  bar:1890 text:1890
  bar:1900 text:1900
  bar:1910 text:1910
  bar:1920 text:1920
  bar:1930 text:1930
  bar:1946 text:1946
  bar:1950 text:1950
  bar:1960 text:1960
  bar:1970 text:1970
  bar:1980 text:1980
  bar:1990 text:1990
  bar:2001 text:2001
  bar:2010 text:2010
  bar:2020 text:2020
  bar:2030 text:2030

PlotData=
  color:barra width:20 align:left
  bar:1769 from:0 till: 18.827
  bar:1801 from:0 till: 24.136
  bar:1815 from:0 till: 23.123
  bar:1825 from:0 till: 28.195
  bar:1835 from:0 till: 31.525
  bar:1845 from:0 till: 33.145
  bar:1855 from:0 till: 37.015
  bar:1865 from:0 till: 42.994
  bar:1875 from:0 till: 54.436
  bar:1890 from:0 till: 72.879
  bar:1900 from:0 till: 94.485
  bar:1910 from:0 till: 104.224
  bar:1920 from:0 till: 118.490
  bar:1930 from:0 till: 129.118
  bar:1946 from:0 till: 153.446
  bar:1950 from:0 till: 162.381
  bar:1960 from:0 till: 185.822
  bar:1970 from:0 till: 209.066
  bar:1980 from:0 till: 207.674
  bar:1990 from:0 till: 212.944
  bar:2001 from:0 till: 232.989
  bar:2010 from:0 till: 256.658
  bar:2020 from:0 till: 290.407
  bar:2030 from:0 till: 320.555

TextData=
  fontsize:S pos:(40,20)
  text: Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
</timeline>

* [http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1201/fob_1201_tabeller.pdf Mer om demografi i Bergen]
* [http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/tab-2009-06-11-07.html Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010–2030.]

Bergen kommune har {{formatnum:{{Bek|4601}}}} innbyggere ({{Bek|d}}){{Bek|ref}}. Bergen [[tettsted]] har {{Tettsted|5001}}{{Tettsted|ref}} innbyggere og storbyregionen [[Bergen og omland]] har {{formatnum:{{Bek|M1201}}}} innbyggere ({{Bek|d}}){{Bek|ref}}.

=== Levekår ===
Kommunen er inndelt i 51 levekårsoner. For detaljer om hvilke områder som inngår i hvilken sone, se artiklene om den enkelte bydel (avsnitt grunnkretser).

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Bergen kommune i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone i 2011. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |tittel=Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011 |besøksdato=2015-04-06 |arkiv-dato=2018-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180301164449/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00142/LEVEK_RSRAPPORT_25__142397a.pdf |url-status=død }}</ref>

{| class="wikitable sortable"
! Levekårsone
! Levekårindeks<sup>1</sup> 
! Folketall 2011
! Folketall 2015
! Endring %
! Innvandrerandel %
! Bydel
|-
| align="left"|[[Nattlandsfjellet]]
| align="right"|{{Sorterbar|1,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|2608}}
| align="right"|{{Sorterbar|2661}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="left"|[[Årstad]]
|-
| align="left"|[[Rådal (Bergen)|Rå]]
| align="right"|{{Sorterbar|1,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|8293}}
| align="right"|{{Sorterbar|9037}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="left"|[[Ytrebygda]]
|-
| align="left"|[[Bønes]]skogen
| align="right"|{{Sorterbar|2,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|6594}}
| align="right"|{{Sorterbar|6649}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="left"|[[Fyllingsdalen]]
|-
| align="left"|[[Kyrkjetangen]]
| align="right"|{{Sorterbar|2,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|5142}}
| align="right"|{{Sorterbar|5283}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="left"|Fyllingsdalen
|-
| align="left"|[[Fjellsiden|Fjellsiden sør]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|4370}}
| align="right"|{{Sorterbar|4634}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,3}}
| align="left"|[[Bergenhus]]
|-
| align="left"|[[Hordvik]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2263}}
| align="right"|{{Sorterbar|2555}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,9}}
| align="left"|[[Åsane]]
|-
| align="left"|[[Paradis (Bergen)|Paradis]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|5619}}
| align="right"|{{Sorterbar|5902}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,9}}
| align="left"|[[Fana]]
|-
| align="left"|[[Smørås]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|6747}}
| align="right"|{{Sorterbar|7381}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="left"|Fana
|-
| align="left"|[[Flesland]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|2813}}
| align="right"|{{Sorterbar|2816}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="left"|Ytrebygda
|-
| align="left"|[[Ytrebygda (område)|Ytrebygda]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|4812}}
| align="right"|{{Sorterbar|5102}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,7}}
| align="left"|Ytrebygda
|-
| align="left"|[[Alvøen|Alvøy]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|3520}}
| align="right"|{{Sorterbar|3709}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="left"|[[Laksevåg]]
|-
| align="left"|[[Morvik]]
| align="right"|{{Sorterbar|3,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|7030}}
| align="right"|{{Sorterbar|7263}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,7}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Fana (område)|Fana]]
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|5160}}
| align="right"|{{Sorterbar|5353}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,6}}
| align="left"|Fana
|-
| align="left"|[[Rolland]]
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3927}}
| align="right"|{{Sorterbar|3896}}
| align="right"|{{Sorterbar|-0,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,4}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Sædalen]]
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6485}}
| align="right"|{{Sorterbar|7366}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="left"|Fana
|-
| align="left"|[[Landås]]
| align="right"|{{Sorterbar|4,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5837}}
| align="right"|{{Sorterbar|5971}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="left"|Årstad
|-
| align="left"|[[Eidsvåg (Bergen)|Eidsvåg]]
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4939}}
| align="right"|{{Sorterbar|5013}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,3}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Sandsli]]
| align="right"|{{Sorterbar|4,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|8223}}
| align="right"|{{Sorterbar|8509}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,7}}
| align="left"|Ytrebygda
|-
| align="left"|[[Ytre Sandviken (Bergen)|Hellen]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6266}}
| align="right"|{{Sorterbar|6589}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,3}}
| align="left"|Bergenhus
|-
| align="left"|[[Skjold (Bergen)|Skjold]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6569}}
| align="right"|{{Sorterbar|7131}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,7}}
| align="left"|Fana
|-
| align="left"|[[Øvre Fyllingen]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2373}}
| align="right"|{{Sorterbar|2528}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,1}}
| align="left"|Fyllingsdalen
|-
| align="left"|[[Fantoft]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3650}}
| align="right"|{{Sorterbar|4097}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|24,5}}
| align="left"|Årstad
|-
| align="left"|[[Gullfjellet]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3700}}
| align="right"|{{Sorterbar|3927}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,1}}
| align="left"|[[Arna]], Fana, Åsane
|-
| align="left"|[[Godvik]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4894}}
| align="right"|{{Sorterbar|5030}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,7}}
| align="left"|Laksevåg
|-
| align="left"|[[Gravdal (Bergen)|Gravdal]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|4921}}
| align="right"|{{Sorterbar|5116}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,4}}
| align="left"|Laksevåg
|-
| align="left"|[[Nesttun]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|6200}}
| align="right"|{{Sorterbar|6893}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,6}}
| align="left"|Fana
|-
| align="left"|[[Kronstad]]
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|6714}}
| align="right"|{{Sorterbar|7250}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,8}}
| align="left"|Årstad
|-
| align="left"|[[Haukedal]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6177}}
| align="right"|{{Sorterbar|6229}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,3}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Hetlevik]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|4574}}
| align="right"|{{Sorterbar|4918}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,4}}
| align="left"|Laksevåg
|-
| align="left"|[[Indre Arna]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6035}}
| align="right"|{{Sorterbar|6360}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="left"|Arna
|-
| align="left"|[[Fjellsiden|Fjellsiden nord]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|4655}}
| align="right"|{{Sorterbar|4867}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,5}}
| align="left"|Bergenhus
|-
| align="left"|[[Espeland (Arna)|Espeland]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2324}}
| align="right"|{{Sorterbar|2582}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,0}}
| align="left"|Arna
|-
| align="left"|[[Kjøkkelvik]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3566}}
| align="right"|{{Sorterbar|3617}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,1}}
| align="left"|Laksevåg
|-
| align="left"|[[Søndre Fyllingen]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|8521}}
| align="right"|{{Sorterbar|8682}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,6}}
| align="left"|Fyllingsdalen
|-
| align="left"|[[Breistein]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|2459}}
| align="right"|{{Sorterbar|2570}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Vågen (Bergen)|Vågen]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6931}}
| align="right"|{{Sorterbar|7313}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,4}}
| align="left"|Bergenhus
|-
| align="left"|[[Minde]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4221}}
| align="right"|{{Sorterbar|4427}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,4}}
| align="left"|Årstad
|-
| align="left"|[[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4464}}
| align="right"|{{Sorterbar|4662}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,0}}
| align="left"|Bergenhus
|-
| align="left"|[[Nyborg (Bergen)|Nyborg]]
| align="right"|{{Sorterbar|6,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2589}}
| align="right"|{{Sorterbar|2835}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,3}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Nygårdshøyden]]/[[Møhlenpris]]
| align="right"|{{Sorterbar|7,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|4629}}
| align="right"|{{Sorterbar|5039}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,8}}
| align="left"|Bergenhus
|-
| align="left"|[[Sentrum (Bergen)|Sentrum]]
| align="right"|{{Sorterbar|7,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|5934}}
| align="right"|{{Sorterbar|6758}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,9}}
| align="left"|Bergenhus
|-
| align="left"|[[Flaktveit]]
| align="right"|{{Sorterbar|7,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|6150}}
| align="right"|{{Sorterbar|6015}}
| align="right"|{{Sorterbar|-2,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,9}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Nordre Fyllingen]]
| align="right"|{{Sorterbar|7,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|7783}}
| align="right"|{{Sorterbar|7805}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,8}}
| align="left"|Fyllingsdalen
|-
| align="left"|[[Ytre Arna]]
| align="right"|{{Sorterbar|7,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2545}}
| align="right"|{{Sorterbar|2728}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,8}}
| align="left"|Arna
|-
| align="left"|[[Mjølkeråen]]
| align="right"|{{Sorterbar|7,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|3613}}
| align="right"|{{Sorterbar|3824}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,8}}
| align="left"|Åsane
|-
| align="left"|[[Loddefjord]]
| align="right"|{{Sorterbar|8,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|4420}}
| align="right"|{{Sorterbar|4397}}
| align="right"|{{Sorterbar|-0,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,1}}
| align="left"|Laksevåg
|-
| align="left"|[[Olsvik]]
| align="right"|{{Sorterbar|8,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4273}}
| align="right"|{{Sorterbar|4216}}
| align="right"|{{Sorterbar|-1,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,7}}
| align="left"|Laksevåg
|-
| align="left"|[[Laksevåg]]
| align="right"|{{Sorterbar|8,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|8223}}
| align="right"|{{Sorterbar|8735}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,9}}
| align="left"|Laksevåg
|-
| align="left"|[[Slettebakken]]
| align="right"|{{Sorterbar|8,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|7181}}
| align="right"|{{Sorterbar|7514}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,8}}
| align="left"|Årstad
|-
| align="left"|[[Solheim (Årstad)|Solheim sør]]
| align="right"|{{Sorterbar|8,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|2747}}
| align="right"|{{Sorterbar|3234}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,3}}
| align="left"|Årstad
|-
| align="left"|[[Solheim (Årstad)|Solheim nord]]
| align="right"|{{Sorterbar|9,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5951}}
| align="right"|{{Sorterbar|6842}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,7}}
| align="left"|Årstad
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| align="left"|'''Bergen kommune'''
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|'''{{Sorterbar|260392}}'''
| align="right"|'''{{Sorterbar|275112}}'''
| align="right"|'''{{Sorterbar|5,7}}'''
| align="right"|'''{{Sorterbar|7,3}}'''
| align="left"|
|}
<sup>1</sup><small>Jo lavere verdi på levekårindeksen en sone har, jo bedre er levekårene i sonen</small>

=== Innvandring ===
Innvandrerbefolkningen i Bergen omfatter {{formatnum:44712}} mennesker med bakgrunn fra 165 forskjellige land, som utgjorde 16,3&nbsp;prosent av byens befolkning 1. januar 2015. Av disse var {{formatnum:38241}} (85,5 prosent) førstegenerasjons innvandrere og 6471 norskfødte med to utenlandskfødte foreldre.

Tabell: Historisk utvikling av antall innvandrere og norskfødte med to utenlandskfødte foreldre bosatt i Bergen etter landbakgrunn og andel av befolkningen totalt i prosent.<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=innvbef&CMSSubjectArea=befolkning&checked=true Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K)]</ref>
{| class="wikitable sortable"
!rowspan=2 align="left" |Bakgrunn
!colspan=2 |1970
!colspan=2 |1986
!colspan=2 |2000
!colspan=2 |2015
|-
!Antall
!%
!Antall
!%
!Antall
!%
!Antall
!%
|-
|align=left|Europa
|2268
|1,1
|3240
|1,6
|5659
|2,5
|{{formatnum:22689}}
|8,2
|-
|align=left|Nord-Amerika
|427
|0,2
|617
|0,3
|591
|0,3
|781
|0,3
|-
|align=left|Oseania
|26
|0,0
|36
|0,0
|60
|0,0
|183
|0,1
|-
|align=left|Asia
|81
|0,0
|1908
|0,9
|4920
|2,1
|{{formatnum:12576}}
|4,6
|-
|align=left|Afrika
|36
|0,0
|270
|0,1
|1289
|0,6
|6038
|2,2
|-
|align=left|Latin-Amerika
|43
|0,0
|364
|0,2
|1483
|0,6
|2445
|0,9
|-style="background-color:#E9E9E9;"
|align=left|Sum
|2881
|1,4
|6435
|3,1
|{{formatnum:14002}}
|6,1
|{{formatnum:44712}}
|16,3
|}

Tabell: De største innvandrergruppene i Bergen etter landbakgrunn 1. januar 2015:<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=innvbef&CMSSubjectArea=befolkning&checked=true Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell: 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter innvandringskategori, landbakgrunn og andel av befolkningen (K)]</ref>

{| class="wikitable"
!Land
!Personer	
|-
| {{Flagg|Polen}} [[Polen]] || align="right" | 6232
|-
| {{Flagg|Litauen}} [[Litauen]] || align="right" | 2110
|-
| {{Flagg|Irak}} [[Irak]] || align="right" | 1903 	
|-
| {{Flagg|Somalia}} [[Somalia]] || align="right" | 1728
|-
| {{Flagg|Tyskland}} [[Tyskland]] || align="right" | 1445
|-
| {{Flagg|Vietnam}} [[Vietnam]] || align="right" | 1320
|-
| {{Flagg|Sverige}} [[Sverige]] || align="right" | 1282
|-
| {{Flagg|Chile}} [[Chile]] || align="right" | 1249
|-
| {{Flagg|Sri Lanka}} [[Sri Lanka]] || align="right" | 1203
|-
| {{Flagg|Romania}} [[Romania]] || align="right" | 1188
|-
| {{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]] || align="right" | 1161
|-
| {{Flagg|Latvia}} [[Latvia]] || align="right" |  1025
|-
| {{Flagg|Filippinene}} [[Filippinene]] || align="right" | 992
|-
| {{Flagg|India}} [[India]] || align="right" | 956
|-
| {{Flagg|Thailand}} [[Thailand]] || align="right" | 915
|-
| {{Flagg|Bosnia-Hercegovina}} [[Bosnia-Hercegovina]] || align="right" | 893
|-
| {{Flagg|Danmark}} [[Danmark]] || align="right" | 830
|-
| {{Flagg|Eritrea}} [[Eritrea]] || align="right" | 804
|-
| {{Flagg|Iran}} [[Iran]] || align="right" |  802
|-
| {{Flagg|Russland}} [[Russland]] || align="right" | 785
|-
| {{Flagg|Kina}} [[Kina]] || align="right" | 718
|-
| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]] || align="right" | 679
|-
| {{Flagg|Etiopia}} [[Etiopia]] || align="right" | 647
|-
| {{Flagg|USA}} [[USA]] || align="right" | 638
|-
| {{Flagg|Spania}} [[Spania]] || align="right" | 584
|-
| {{Flagg|Palestina}} [[Palestina]] || align="right" | 529
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike]] || align="right" | 507
|-
| Andre land
| align="right" | {{formatnum:11587}}
|-style="background-color:#E9E9E9;"
|Sum
| align="right" | {{formatnum:44712}}	
|}

==== Første- og andregenerasjonsinnvandrere ====

Innvandrerbefolkningen i Bergen består stort sett av personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjons innvandrere), andre omfatter en stor andel etterkommere. I alt var det {{formatnum:16560}} førstegenerasjons innvandrere bosatt i Bergen pr. 1. januar 2006. Det betyr at 85 prosent av alle bosatte i Bergen med innvandrerbakgrunn var førstegenerasjonsinnvandrere. Dette er omtrent samme andel som for landsgjennomsnittet hvor 83 prosent er førstegenerasjonsinnvandrere. Blant de største innvandrergruppene i Bergen var det høyest andel førstegenerasjonsinnvandrere blant russere og amerikanere (begge 97 prosent) briter, svensker, tyskere, polakker og personer med bakgrunn fra Thailand (alle 96 prosent).<ref name="a" />

==== Menn og kvinner ====
For innvandrerbefolkningen totalt sett er det i Bergen, som for hele landet, omtrent like mange menn som kvinner. Ved inngangen til 2006 var 50,7 prosent av innvandrerbefolkningen i Bergen menn og 49,3 prosent kvinner. Ser man på grupper med mer enn 100 bosatte i Bergen, var andelen kvinner høyest blant personer med bakgrunn fra Thailand og Filippinene. Nesten fire av fem av personene i disse to gruppene var kvinner. Også blant de med bakgrunn fra Brasil, Romania, Finland og Russland var andelen kvinner atskillig høyere enn andelen menn - om lag to av tre var kvinner. Blant personer med polsk og algerisk bakgrunn var om lag to av tre menn. Også blant de med marokkansk, britisk, tyrkisk, iransk, irakisk og etiopisk bakgrunn var mellom 58 og 60 prosent menn.<ref name="a" />

==== Bosettingsmønster ====
Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Bergen er omtrent på nivå for hele landet, og noe høyere enn for Hordaland fylke. I Bergen utgjør personer med ikke-vestlig landbakgrunn 6,0 av alle bosatte i kommunen, i Norge som helhet representerer de 6,1 prosent av befolkningen. Andel personer med ikke-vestlig bakgrunn i Hordaland ligger på 4,3 prosent. Personer med bakgrunn fra Irak, Vietnam og Chile er de største gruppene i innvandrerbefolkningen i Bergen. Til sammen utgjør disse tre gruppene nesten en femtedel av innvandrerbefolkningen i Bergen. Personer med innvandrerbakgrunn fordeler seg ulikt på de forskjellige bydelene og noen
bydeler har en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn enn andre. Årstad og Bergenhus er bydelene med høyest andel personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbefolkningen utgjør henholdsvis 14 og 11 prosent av befolkningen i disse bydelene. Lavest andel innvandrere finner vi i Arna, hvor kun 3,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Årstad, Laksevåg og Bergenhus er også bydelene med høyest andel personer med ikke-vestlig bakgrunn. 11 prosent av befolkningen i Årstad har bakgrunn fra ikke-vestlige land, mens andelen i Laksevåg og Bergenhus er på henholdsvis 8 og 7 prosent. I Laksevåg utgjør personer med bakgrunn fra Vietnam (420 personer), Sri Lanka (390 personer) og Chile (250) personer de største gruppene i innvandrerbefolkningen.<ref name="a" />

==== Flyktninger ====
Det bodde om lag {{formatnum:117200}} personer med flyktningbakgrunn i Norge ved inngangen til 2006, vel 2,5 prosent av landets befolkning. Per 1. januar 2006 var 5,3 prosent av disse bosatt i Bergen. I absolutte tall hadde rundt 6200 personer eller 2,6 prosent av alle bosatte i Bergen flyktningbakgrunn. Det var flest flyktninger med bakgrunn fra Irak (1000), Chile (780), og Vietnam (700).<ref name="a" />

== Byens strøk og bydeler ==
{{Wide image|Bergen - Torget panorama.jpg|1200px|Innerste delen av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] i Bergen. I bakgrunnen Fløyen og Ulriken. Til venstre den del av Bryggen som ble reist i mur etter regulering i 1901. I Vågsbunnen Domkirkens og Korskirkens tårn, Fisketorget og Børsbygningen. Til høyre Strandkaien.}}

'''Bergens bykjerne''' ligger omkring [[Byfjorden i Bergen|Byfjordens]] strender i nord og rundt fjordarmene ''Vågen'' i øst, ''Puddefjorden'' i vest og ''Store Lungegårdsvannet'' i syd, oppover langs fjellsidene av de omliggende ''syv fjell'', og sydover i ''Bergensdalen''. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se også [[Liste over Bergens gater]] og [[Strøk i Bergen]].

=== Bergenhus ===
[[Fil:Haakonshallen Bergen Norway 2009 1.JPG|miniatyr|[[Håkonshallen]]]]
{{Utdypende artikkel|Bergenhus}}
Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden ligger ''Holmen'', nå [[Bergenhus festning]] med [[Håkonshallen]] og [[Rosenkrantztårnet]], alle fra middelalderen. På Bergenhus var det tidligere også kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker, blant disse den gamle domkirken [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]] som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergens [[Skytshelgen|skysthelgen]], [[Sunniva av Selja|St Sunniva]], som nå er hedret med en statue på stedet, og her ble [[Norgesveldet]]s konger kronet, viet og gravlagt. Statuen av kong [[Haakon VII]] står ved den vestlige festningsmurens topp.

I sjøkanten nord for festningen ligger ''Bontelabo'' og passasjerhavnen ''Skoltegrunnskaien''. Herfra og sydover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løper ''Festningskaien'' og ender ved ''Bradbenken'', som er basen for skoleskipet [[Statsraad Lehmkuhl]] fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgen [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] fra 1184, og mellom de to festningene ligger ''Koengen'', som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket heter Bergenhus.

=== Bryggen ===
[[Fil:Bryggen09.jpg|miniatyr|[[Bryggen i Bergen|Bryggen]]]]
{{Utdypende artikkel|Bryggen i Bergen}}
Syd for Bergenhus ligger ''Dreggsallmenningen'' (se [[allmenning]]), med [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] fra 1100-tallet hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen av [[Snorre Sturlason]], og [[Bryggens Museum]]. Videre sydover langs Vågens østside ligger [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] med ''Det hanseatiske kvarter'', [[Schøtstue]]ne, og [[Hanseatisk museum]]. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord og [[Nikolaikirkeallmenningen (Bergen)|Nikolaikirkeallmenningen]] i syd består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955.

Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Mellom sistnevnte kvartaler løper ''Lodin Lepps gate'' og ''Finnegårdsgaten'' fra kaifronten i vest til byens eldste gate ''Øvregaten'' i øst, og krysser ''Rosenkrantzgaten'' som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord til ''Vetrlidsallmenningen'' med [[Fløibanen]] og [[Kjøttbasaren]] i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført på [[Verdensarv|UNESCOs verdensarvliste]], og hele strøket kalles Bryggen.

=== Vågsbunnen ===
[[Fil:Downtown Bergen.jpg|miniatyr|[[Vågsbunnen]]]]
{{Utdypende artikkel|Vågsbunnen (Bergen)}}
Innerst i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] ligger [[Torget (Bergen)|Fisketorget]] og ''Zachariasbryggen'', med statuen av [[Shetlands-Larsen]], ''Vågsallmenningen'' med statuen av [[Ludvig Holberg]], den gamle [[Børsbygningen i Bergen]] som nå rommer turistinformasjonen i byen, samt bygningene med [[Norges Bank (Bergen)|Norges Bank]]s og [[Bergens Kreditbank]]s tidligere lokaler (begge fredet), og ''Korskirkeallmenningen'' med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. Sørover fra Vetrlidsallmenningen løper ''[[Lille Øvregate]]'' som en fortsettelse av Øvregaten og ''Kong Oscars gate'' som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes ved [[Bergen domkirke]] fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbi [[Bergen katedralskole]] med røtter tilbake til 1153, og ''Domkirkegaten'' vestover forbi [[Hordaland politidistrikt|Hordaland politikammer]] til ''Allehelgensgate''. Dette strøket kalles Vågsbunnen.

=== Marken ===
[[Fil:Marken street Bergen Norway 2009 2.JPG|miniatyr|[[Marken (Bergen)|Marken]]]]
{{Utdypende artikkel|Marken (Bergen)}}
Kong Oscars gate fortsetter sørover fra den kryssende ''Nygaten'' forbi [[Seminarium Fredericianum]] (Bergen barneasyl) fra 1752, [[Lepramuseet]] med [[Lepramuseet|Sankt Jørgen hospital]] fra 1411 og [[Sankt Jørgen kirke]] fra 1706, [[Danckert Krohns stiftelse]] fra 1789 og [[Zander Kaaes stiftelse]] fra 1770 (begge i senbarokkstil), [[Sankt Jacobs kirkegård]] fra 1629 og ''Domkirkehjemmet'' sykehjem, og ender ved [[Bergen handelsgymnasium]] og [[Stadsporten]] (byport fra 1628) som markerer ''Kalfarveiens'' begynnelse og grensen mot strøket ''Kalfaret''. Dette området sør for Nygaten heter ''Marken'' og har mange koselige trehus og smau, avgrenset i vest av ''Kaigaten'' langs [[Lille Lungegårdsvann]]ets østlige bredd, som krysser ''Strømgaten'' som løper langs vannets sørlige bredd. Her ligger [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Grand Hotel Terminus]], [[Bergen stasjon|Bergen Jernbanestasjon]], [[Bergen Offentlige Bibliotek]], [[Nonneseter kapell]] fra 1250 og statuen av byens grunnlegger [[Olav Kyrre]]. Dette strøket kalles Marken.

=== Nonneseter og Nygårdstangen ===
[[Fil:Hovedbrannstasjonen Bergen.jpg|miniatyr|[[Bergen hovedbrannstasjon]]]]
Strømgaten krysset tidligere en vannstrøm som forbandt Lille Lungegårdsvannet med [[Store Lungegårdsvann]]et lenger sør, men som nå er fylt igjen og erstattet av ''Fjøsangerveien'', som løper fra Strømgaten i nord til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene like ved [[Bergen hovedbrannstasjon]] i sør. I området mellom Fjøsangerveien og Kaigaten lenger øst, lå i middelalderen [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]], som endret navn til ''Lungegården'' etter at kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Fredrik I]] skjenket anlegget til riksråd [[Vincens Lunge]] i 1528. Her lå det inntil nylig{{når}} en rekke bygårder kalt ''Nonneseterkvartalet'', som nå er erstattet av [[Bergen Storsenter]] med ''Bergen Busstasjon'' og ''Bygarasjen'', samt flere statlige administrasjonsbygg. Noen mindre rester av klosteranlegget er bevart. På vestsiden av den gamle strømmen ligger ''Vestre Strømkaien'' med legevakt, administrasjonsbygg, næringsbygg og flere videregående skoler. Denne siden av strømmen het [[Nygårdstangen]], et navn som i dag også dekker de gjenfylte områdene ved nordenden av Store Lungegårdsvannet.

=== Strandsiden ===
[[Fil:Nykirken in Bergen.JPG|miniatyr|[[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]]]
{{Utdypende artikkel|Strandsiden (Bergen)}}
På østsiden av ''Nordneshalvøyen'' langs Vågens vestside løper ''Strandkaien'' med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør til ''Murallmenningen'' i nord, og parallelt med Strandkaien løper ''Strandgaten''. På Murallmenningen ligger den gamle byporten [[Muren i Bergen|Muren]] fra 1561, som i dag blant annet rommer [[Buekorpsmuseet]]. Herfra fortsetter ''C Sundtsgate'' med en rekke hoteller nordover og krysser [[Holbergsallmenningen]] og [[Nykirkeallmenningen]] med [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] fra 1763. Parallelt med denne fortsetter Strandgaten som gågate mellom [[Muralmenningen]] og Holbergsallmenningen omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og videre nordover forbi [[Bergen tekniske fagskole]] og [[Bjørgvin videregående skole]] til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Lenger vest ligger ''Klosteret'' hvor gamle [[Munkeliv kloster]] fra 1110 en gang lå. Nord for dette ligger parken ''Klosterhaugen'' med statuen av [[Amalie Skram]], og i sør ligger vakttårnet [[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]] fra 1794, som opprinnelig ble bygget for [[borgervæpning]]en og senere benyttet som branntårn. På Holbergsalmenningen ble [[Ludvig Holberg]] født i 1684. Fra [[Munkebryggen]] like ved går [[Beffen]] i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Dette strøket kalles Strandsiden.

=== Nordnes ===
{{Utdypende artikkel|Nordnes}}
Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover til ''Tollbodallmenningen'' med [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]] fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbi [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]] og munner ut i ''Nordnesgaten'' som fortsetter til [[Nordnesparken]]. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (''Nordnes sjøbad'') og en [[totem]]påle som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyen [[Seattle]]. Her ligger også [[Havforskningsinstituttet]] og [[Akvariet i Bergen]], samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løper ''Nordnesbakken'' vestover til ''Haugeveien'', som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger av [[Høgskolen i Bergen]], [[Fredriksberg fort]] fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder. Dette strøket kalles Nordnes.

=== Verftet ===
{{Utdypende artikkel|Verftet (Bergen)}}
På vestsiden av [[Nordneshalvøyen]], mellom Nordnesparken i nord og Holbergsallmenningen i sør, og mellom Haugeveien i øst og [[Puddefjorden]] i vest, ligger boligområdet ''Verftet'' med trehus og smau og en kai, samt kulturhuset [[USF Verftet]], restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Her lå det tidligere et skipsverft med navn ''Georgernes Verft''. Her ligger også [[TV 2]]s lokaler og ''Studio Bergen'' som er base for dansekompaniet [[Carte Blanche]]. Hovedgaten i området heter ''Verftsgaten'', og hele strøket kalles Verftet.

=== Nøstet ===
[[Fil:Knoesesmuget.jpg|miniatyr|Knøsesmuget. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
{{Utdypende artikkel|Nøstet (Bergen)}}
sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over i ''Klosteret'', og fortsetter videre sørover til Murallmenningen som ''Klostergaten''. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøket [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], på vestsiden strøket [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]]. Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Holbergsallmenningen i nord til [[Kjellersmauet]] og ''Baneveien'' i sør, og fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover til ''Jekteviken'' i Puddefjorden, med [[Hurtigruten|Hurtigruteterminalen]] og ''sørnes sjøbad''. Langs sjøsiden løper hovedgaten ''Nøstegaten'' vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten. Østenfor denne løper ''Skottegaten'' omgitt av bygårder, trehus og smau, og ved Klostergaten lengst i øst ligger [[Stranges stiftelse]] fra 1609 (nåværende bygning fra 1751). Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanlegget ''Klostergarasjen''. Dette strøket kalles Nøstet.

=== Sentrum ===
[[Fil:Torgallmenningen in Bergen.jpg|miniatyr|[[Torgallmenningen]]]]
[[Fil:Bergen_Byparken.jpg|miniatyr|[[Byparken (Bergen)|Byparken]]]]
{{Utdypende artikkel|Sentrum (Bergen)}}
Mellom Murallmenningen i nord og [[Lille Lungegårdsvann]] i sør ligger strøket [[Bergen sentrum]]. Fra Murallmenningen fortsetter handlegaten ''Strandgaten'' sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteret [[Kløverhuset]] og [[Svaneapoteket i Bergen|Svaneapoteket]] med røtter fra 1588, til byens hovedgate [[Torgallmenningen]]. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løper ''Markeveien'' som via [[Smørsbroen]] er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løper ''Christian Michelsensgate'' med blant annet [[Bergensavisen]]s lokaler, samt ''Fortunen'' og ''Jon Smørs gate'', alle i øst-vestgående retning. Disse krysser ''Valkendorfsgaten'' som løper noenlunde parallelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser også ''Tårnplassen'' med statuer av de fire [[kardinaldyd]]er og [[Bergen tinghus]] som rommer [[Bergen tingrett]] og [[Nordhordland tingrett]], samt [[Gulating lagmannsrett]].

Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst til ''Olav Vs plass'' i vest, og er omgitt av staselige handelshus i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil oppført i 1920-årene etter [[Bybranner i Bergen|bybrannen i 1916]]. Her ligger [[Sjømannsmonumentet (Bergen)|Sjømannsmonumentet]] og kjøpesentrene [[Galleriet (kjøpesenter)|Galleriet]] og [[Sundt varemagasin]], sistnevnte med statuen av handelsguden [[Merkur (gud)|Merkur]] på taket. På Olav Vs plass ligger [[Den blå stein]]en. Vest for denne løper ''Torggaten'' med blant annet mediehuset [[Bergens Tidende]]s lokaler, og på hver side av plassen ligger ''Ole Bulls plass'' (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, med [[grøntområde]] i nord og statuen av [[Ole Bull]] i sør med benker og fontene.

sør for Ole Bulls plass ligger [[Byparken (Bergen)|Byparken]] med [[Musikkpaviljongen i Bergen|Musikkpaviljongen]] og statuen av [[Edvard Grieg]], og lenger sør ligger ''Festplassen'' og statuen av [[Christian Michelsen]] ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær. Vest for byparken ligger [[Vestlandske kunstindustrimuseum]] og statuen av [[Johan Christian Klausson Dahl|I.C. Dahl]], og øst for byparken ligger [[Telegrafbygningen (Bergen)|Telegrafbygningen]] som nå er kjøpesenter og hovedkvarter for [[Konkurransetilsynet]]. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysser ''Olav Kyrres gate'' og ''Christiesgate'', som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst til henholdsvis ''Håkon Sheteligs plass'' og ''Muséplassen'' i vest.

I øst krysser de ''Småstrandgaten'' som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbi ''Bankbygningen'' og det gamle ''Posthuset'' (nå kjøpesenteret [[Xhibition]]) til ''Rådhuskvartalet'', med [[Det gamle rådhuset]] fra 1558, [[Manufakturhuset]] fra 1646, [[Magistratbygningen]] fra 1702, [[Hagerupgården]] fra 1705, [[Det gamle tinghuset]] fra 1865, [[Bergen kretsfengsel]] fra 1867, [[Gamle Bergen hovedbrannstasjon]] fra 1888 og [[Bergen rådhus|Det nye rådhuset]] fra 1974. Fra ''Allehelgensgate'' i øst løper den L-formede ''Rådhusgaten'' som en fortsettelse av ''Domkirkegaten'' gjennom Rådhuskvartalet. Denne krysser deretter Christiesgate og Olav Kyrres gate og ender ved Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket Sentrum.

=== Engen ===
[[Fil:Nationale Scene.jpg|miniatyr|[[Den Nationale Scene]]]]
{{Utdypende artikkel|Engen (Bergen)}}
På vestsiden av Øvre Ole Bulls plass ligger [[Logen Teater]] fra 1883. Ved nordenden av plassen ligger ''Teaterparken'' fra 1855 med [[Den Nationale Scene]]s bygning fra 1909 og statuene av [[Nordahl Grieg]], [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over i ''Teatergaten'', som løper langs parkens nordside fra det fredede [[Kalmarhuset]] fra 1936 i [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk stil]] og videre vestover forbi byens [[''Sentralbad'']]. I denne gaten lå også det gamle [[Komediehuset på Engen]] fra år 1800 som ble bombet sønder og sammen i 1944, og som tidligere hadde rommet [[Det norske Theater]] og senere Den Nationale Scene. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgående ''Jonsvollsgaten'' som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten og ''Klostergarasjen''.

Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover som ''Engen'' langs Teaterparkens vestside og deretter som ''Vaskerelven'' og ''Foreningsgaten'', som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Lenger vest løper ''Komediebakken'' parallelt med Jonsvollsgaten og fortsetter sørover fra Teatergaten som ''Neumannsgate'' forbi avdelingene ''Konsertpaléet'' og ''Magnus Barfot'' av [[Bergen kino]], og ender i sør ved den kryssende ''Vestre Torggaten''. Konsertpaléet fra 1918 var byens konsertsal før Grieghallen ble oppført i 1978. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løper ''Håkonsgaten'' og ''Rosenbergsgaten'' parallelt med disse og krysser på veien Teatergaten, ''Sigurds gate'', ''Magnus Barfots gate'', ''Sverres gate'' og Vestre Torggaten, og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Chrities gate i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker, og restauranter, og strøket kalles Engen.

=== Sydnes ===
[[Fil:Sydneshaugen Bergen.jpg|miniatyr|Dragefjellstrappen, sett fra Sydnesgaten.]]
{{Utdypende artikkel|Sydnes (Bergen)}}
Vestenfor Engen ligger ''Sydnes'' som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kalles [[Dragefjellet|''Dragefjellet'',]] og her ligger ''Magnus Lagabøtes plass'' med [[Universitetet i Bergen]]s [[Det juridiske fakultet (UiB)|juridiske fakultet]]. Langs ''Sydnesgaten'' og ''Sydneskleiven'' ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes ved ''Dokkeveien'' som leder nedover [[Sydneshaugen]]s vestside, og nedenfor høyden ligger kontainerhavnen ''Dokkeskjærskaien'' og langs denne ''Torborg Nedreaas gate'' og ''Bredalsmarken'' med blokkbebyggelse. På høyden løper ''Ivar Aasens gate'', ''Sydneshaugen'' og ''Øysteins gate'' parallelt sørover fra Dokkeveien til ''Sydnesplassen'', med [[Johanneskirken]] fra 1894 og universitetets [[Det humanistiske fakultet (UiB)|humanistiske fakultet]]. Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen ligger ''Haakon Sheteligs plass'' med [[Bergen Museum]]s kulturhistoriske avdeling, [[Universitetsbiblioteket i Bergen]], lyststedet [[Fastings Minde]] og [[Bergens Sjøfartsmuseum]], og herfra løper ''Møhlenprisbakken'' nedover til strøket ''Møhlenpris'' i sørvest, og ''Olav Kyrres gate'' nedover forbi studentkulturhuset [[Det Akademiske Kvarter]] og videre gjennom sentrum i øst. Dette området kalles strøket Sydnes.

=== Nygård ===
[[Fil:Nygårdsgaten Bergen 2.jpg|miniatyr|Nedre Nygård]]
{{Utdypende artikkel|Nygård (Bergen)}}
Sør for Sydnes kalles høyden for [[Nygårdshøyden]], et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnes ''Muséplassen'' med [[Bergen Museum]]s naturhistoriske avdeling, [[Universitetet i Bergen]]s administrasjon og statuen av stortingspresident [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbi [[St. Paul skole|Sankt Paul katolske skole]] med røtter fra 1873, steinkirken [[St. Paul menighet (Bergen)|Sankt Paul katolske kirke]] fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør også ''Menneskerettighetenes plass'' som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant [[Raftostiftelsen]], beliggende i området bak den botaniske [[Muséhagen]]. ''Parkveien'' løper sørover forbi studentenes servicesenter [[Studentsenteret]] til [[Nygårdsparken]], og ''Olaf Ryes vei'' løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedet [[Hulen i Bergen|Hulen]] mot strøket ''Møhlenpris'' som ligger sør og vest for høyden. Fra Muséplassen løper ''Harald Hårfagres gate'' som krysses av ''Strømgaten'' og fortsetter videre sørover som ''Allégaten'' forbi universitetets [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)|matematisk-naturvitenskapelige fakultet]] og ender ved ''Geofysisk Institutt'' der høyden slutter. Området herfra og sørover til Store Lungegårdsvannet kalles ''Florida'', og her ligger [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] som markerer begynnelsen på ''Nygårdsgaten'', og fra denne løper Thormøhlensgate vestover gjennom Marineholmen og Møhlenpris, mens Nygårdsgaten fortsetter nordøstover langs høydens østlige fot forbi [[Florida sykehus]] og avdelinger av [[Høgskolen i Bergen]], til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten og ''Lars Hillesgate'', som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate er det næringsbygg, tannlegevakt og legevakt, her ligger også [[Bergen maritime videregående skole]] og flere private videregående skoler, fylkesadministrasjonen i Hordaland, og lenger nord de tre avdelingene til [[Bergen Kunstmuseum]] langs ''Rasmus Meyers Allé'' som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ligger [[Sankt Jakob kirke]] fra 1921, [[Handelshøyskolen BI]], [[Grieghallen]] fra 1978 og ''Edvard Griegs plass'', [[Griegakademiet]], [[Nygård skole (Bergen)|Nygård skole]] og universitetets [[Det psykologiske fakultet (UiB)|psykologiske fakultet]]. I dette området og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten er det forøvrig mest bygårder og boligområder, og ved ''John Lunds plass'' ligger universitetets [[Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB)|samfunnsvitenskapelige fakultet]]. Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket Nygård.

=== Møhlenpris ===
{{Utdypende artikkel|Møhlenpris}}
Sør for ''Dokkeskjærskaien'' og vest for [[Nygårdshøyden]] ligger boligområdet [[Møhlenpris]] med et kvadratisk gatenett med mange gamle bygårder, og blant disse kvartalene ligger også den såkalte [[Trikkebyen]]. Ved grensen mot strøket Sydnes i nord munner ''Nygårdstunnelen'' fra [[Nygårdstangen]] ut, og denne vestlige innfartsåren fortsetter over [[Puddefjordsbroen]] til Gyldenpris. Sør for dette langs Puddefjordens østlige strand løper ''Thormøhlensgate'' forbi [[Bergen Tekniske Museum]] og sørover gjennom området som kalles [[Marineholmen]], og ender ved [[Nygårdsbroen]]. På Marineholmen lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet av [[Vitensenteret i Bergen|Vitensenteret]], [[Nansensenteret]] og [[Høyteknologisenteret]], alle med [[Nygårdsparken]] i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket Møhlenpris.
{{Wide image|Bergen city centre and surroundings Panorama edited.jpg|1200px|Utsikt mot Bergen sentrum fra sørøst.}}

=== Laksevåg ===
[[Fil:Damsgaardhovedgaard.jpg|miniatyr|[[Damsgård hovedgård]]]]
{{Utdypende artikkel|Laksevåg}}
Den nordlige del av Puddefjordens vestside kalles [[Laksevåg]], og er den delen av Laksevåg bydel som ligger innenfor de syv fjell og derfor regnes til bykjernen. Laksevåg ligger ved foten av byfjellene [[Lyderhorn]], [[Damsgårdsfjellet]] og den nordligste delen av [[Løvstakken]], samt i dalførene mellom disse, og avgrenses av [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]] i nord og av Puddefjorden i øst. I dalføret mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet ligger Ytre Laksevåg med boligområdene [[Lyngbø]], [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] og [[Nygård (Laksevåg)|Nygård]]. Hovedveien gjennom dalen er Lyderhornsveien som fortsetter sørover til [[Loddefjord]], som er den delen av bydelen Laksevåg som ligger sør og vest for Lyderhorn. Ved Lyngbø går det en motorvei fra Loddefjord som passerer mellom Lyngbøvannet og Gravdalsvannet og fortsetter videre østover gjennom [[Damsgårdstunnelen]] til Gyldenpris. På Nygård ligger [[Laksevåg videregående skole]] og [[Nygård kirke]] og kirkegård. I Gravdal ligger [[Sjøkrigsskolen]], [[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|Kommandantboligen]] og [[Kvarven fort]], og over byfjorden ligger Askøy i nord. På Laksevågneset nord for Damsgårdsfjellet ligger boligområdet [[Kringsjå (Laksevåg)|Kringsjå]] med [[Laksevåg senter]] og industri i sjøkanten. Hovedveien herfra og sørover langs Damsgårdsfjellets østside heter Kringsjåveien, og fortsetter sørover til [[Damsgård]], med skipsverftet [[Bergen Mekaniske Verksted]] (BMV), Laksevåg sentrum, [[Laksevåg kirke]] fra 1875 og [[Damsgård hovedgård]] fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av Nord-Europas best bevarte trebygninger. I hele området er det tett boligbebyggelse med flott utsikt mot byen, fjorden og byfjellene. Langs sjøsiden løper Damsgårdsveien, mens Carl Konows gate utgjør fortsettelsen av Kringsjåveien. Fra denne går Fyllingsveien som en sidevei gjennom dalføret mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken over boligområdet [[Melkeplassen]] og videre til bydelen Fyllingsdalen. Carl Konows gate ender ved Gyldenpris i Årstad bydel i sør.

=== Årstad ===
{{Wide image|ÅrstadPanorama.jpg|1200px|Årstad bydel sett fra nord.}}
{{Utdypende artikkel|Årstad}}
Sør for Damsgård ligger [[Gyldenpris]], med Puddefjordsbroen over til Møhlenpris og sentrum, [[Løvstakktunnelen]] gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen bydel, og [[Damsgårdstunnelen]] gjennom Damsgårdsfjellet til Ytre Laksevåg. Her ligger Gyldenpris studentboliger, [[Sankt Markus kirke]] og lyststedet [[Urdi]]huset i [[Empire|senempirestil]], samt tett boligbebyggelse i fjellsiden og industri langs vannet, der Damsgårdsveien fortsetter sørover fra Damsgård til [[Solheimsviken]], mens Michael Krohns gate utgjør fortsettelsen av Carl Konows gate og ender ved [[Danmarksplass]]. Videre sørover langs Løvstakksiden ligger [[Solheim (Årstad)|Solheim]], med [[Solheim kirke (Bergen)|Solheim kirke]], [[Solheim kapell]], [[Solheim gravplass]], handlegaten Solheimsgaten og næringsområdet Solheimsviken med messesenteret Arenum, hvor det tidligere var omfattende verftsindustri. Solheim avgrenses i øst av Danmarksplass og Fjøsangerveien, som er hovedveien fra krysset på [[Nygårdstangen]] i sentrum via [[Nygårdsbroen]] og sørover gjennom Årstad bydel til [[Fjøsanger]] i Fana bydel. Sør for Solheim krysser den bolig- og næringsområdet [[Minde]], med Tinemeieriet, post- og godsterminaler og [[NRK Hordaland]]s lokaler. Fra Danmarksplass løper Ibsensgate østover gjennom [[Kronstad]] til Haukelandsveien. På Kronstad ligger herregården [[Kronstad hovedgård]] fra 1781 i empirstil, [[Krohnsminde idrettsplass]], [[Haukelandshallen]], [[Årstad videregående skole]] og [[Årstad kirke]] fra 1890. På Kronstad ligger også [[Høgskolen i Bergen]] i et bygg innviet i 2014. Sør for Kronstad ligger [[Fridalen]] med [[Brann Stadion]], [[Fridalen kirke]], [[Langhaugen videregående skole]], [[Christieparken]] og Leaparken. På østsiden av Tveitevannet lenger sør ligger [[Slettebakken]] med [[Bergenshallen]], [[Slettebakken hovedgård]], [[Slettebakken kirke]] og [[Sletten senter]]. Sør for Tveitevannet ligger [[Fantoft]], med [[Fantoft studentby]], [[Fantoft stavkirke]] og [[Chr. Michelsens Institutt]]. Fra Haukelandsveien ved Kronstad i nord løper Nattlandsveien sørover forbi Fridalen og Slettebakken, og danner grensen mot [[Landås]] som ligger mellom denne og byfjellet [[Ulriken]] i øst. På Landås ligger [[Landås kirke]], Landåshallen idrettshall, Landåstorget kjøpesenter og Høgskolen i Bergens avdeling for lærerutdanning. Nattlandsveien fortsetter sørover til [[Nattland]], med Nattland studentby og omfattende bebyggelse med formidabel utsikt oppover i Nattlandsfjellet. Alle de her nevnte områdene har svært tett boligbebyggelse og utgjør til sammen Årstad bydel i Bergen kommune, i Bergensdalens nordlige deler, mellom byfjellene [[Ulriken]] i øst og [[Løvstakken]] i vest.

Mellom Landås i sør, Kronstad i vest og [[Kalfaret]] i nord, ligger selve [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]], som også hørte til gamle Årstad kommune, men som i dag hører til [[Bergenhus]] bydel. I dette området lå middelalderkongsgården [[Alrekstad]], og her ligger [[Haukeland universitetssykehus]], [[Ulriksbanen]], [[Haraldsplass diakonale høgskole]] og ''Haraldsplass Sykehus'', [[Statsarkivet i Bergen]], [[Alrek studenthjem]], [[Det medisinsk-odontologiske fakultet (UiB)|Det medisinsk-odontologiske fakultet]] av [[Universitetet i Bergen]], avdelinger av [[Høgskolen i Bergen]] og mange gamle herskapsvillaer. I ''Møllendal'' ligger Håpets og Troens kapell (nå Lille og store kapell) og [[Møllendal gravplass]] fra 1874 samt nærings- og boligområder og småbåthavn. I rekreasjonsområdet ''[[Isdalen]]'' mellom Ulriken og Fløyfjellet lengst i nordøst ligger det oppdemmede [[Svartediket]]. Hovedveiene gjennom området er Haukelandsveien og fortsettelsen Årstadveien som ender ved den gamle bygrensen der Kalvedalsveien begynner i nord, og Møllendalsveien som strekker seg langs [[Store Lungegårdsvannet]]s sørlige bredder fra Solheimsgaten og Nygårdsbroen i vest til Kalfarveien i øst.

=== Kalfaret og Fjellsiden ===
[[Fil:Kalfaret1.jpg|miniatyr|[[Kalfaret]].]]
[[Fil:Utsikt fra Fløyfjellet.jpg|miniatyr|Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.]]
Langs østsiden av Store Lungegårdsvannet og oppover i [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]]s fjellside, mellom den gamle bygrensen mot Årstad i sør og [[Stadsporten]] i nord, ligger det herskapelige strøket [[Kalfaret]]. Årstadveien går her over i Kalvedalsveien som fortsetter nordover forbi villaområdene Nubben og Kalfarlien til Seiersbjerget, der den munner ut i Kalfarveien. Denne fortsetter forbi [[Pleiestiftelsen]] for spedalske fra 1857, [[Assistentkirkegården]] fra 1837 og [[Bergen handelsgymnasium]], og til Kong Oscars gate og Stadsporten som markerer grensen mot strøket [[Marken (Bergen)|Marken]] i sentrum. Fra Seiersbjerget fortsetter Kalfarveien også sørover forbi [[Hansa bryggeri]]s gamle lokaler, nå omgjort til leilighetsanlegget Hansaparken, museum og [[mikrobryggeri]], og videre forbi Bergen byarkiv til boligområdet Fløen og munner ut i Møllendalsveien. Fra krysset ved Årstadveien går det også en vei oppover i fjellsiden gjennom villaområdet Bellevue, med [[Lyststedet Bellevue]] fra 1796. Herfra løper [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, mens Ole Irgens vei svinger seg videre oppover fjellsiden gjennom villaområdet Starefossen. Disse områdene utgjør [[Fjellsiden]]s sørlige del, og hele strøket kalles Kalfaret.
  
Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen til [[Skansemyren]], med boligområder, idrettsanlegg og et av [[Fløibanen]]s stoppesteder. Herfra går det en svingete vei oppover til banens siste stopp, [[Fløien stasjon]], med utsiktspunktet, [[Fløien Folkerestaurant]], kiosk, souvenirbutikk og turområder. Fra Skansemyren svinger ''Skansemyrsveien'' seg nedover og krysser [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] med et annet av Fløibanens stoppesteder, og fortsetter som ''Skansebakken'' ned til ''Skansen''. Her ligger enda ett av Fløibanens stoppesteder, Skanseparken, Skansedammen og gamle [[Skansen brannstasjon]], hvor det skytes salutter ved høytidelige anledninger som 17. mai. Disse områdene utgjør strøket [[Skansen (Bergen)|Skansen]]. Nedenfor Skansen ligger strøket [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]], som strekker seg fra ''Forskjønnelsen'' i sør til ''Nikolaikirkeallmenningen'' i nord, og nordenfor Skansen ligger strøkene [[Eidemarken (Bergen)|Eidemarken]] og [[Stølen (Bergen)|Stølen]], alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor) ''Kong Oscars gate'', ''Lille Øvregaten'' og ''Øvregaten'', og området strekker seg til Øvregatens fortsettelse ''Nye Sandviksveien'' ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør til sammen Fjellsidens nordlige del.

=== Sandviken ===
{{Wide image|SandvikenWide.jpg|1200px|Panorama over Sandviken (Bergen Nord). [[Rundemanen]] er til venstre i bildet med [[Sandviksfjellet]] nedenfor, [[Blåmanen]] omtrent midt i bildet, [[Storfjellet (Bergen)|Storfjellet]] på Vidden er lengst i bakgrunnen med [[Ulriken]] ytterst til høyre, [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] med [[Fløien stasjon]] sees i forgrunnen mellom disse. Bergen sentrum og Nordnesparken er til høyre nederst.}}
[[Fil:Gamle Bergen - houses.JPG|miniatyr|[[Gamle Bergen Museum]].]]
[[Fil:EidsvågsnesetSentrum.jpg|miniatyr|Bergen sett fra Eidsvågneset]]
Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkene [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]] nedenfor Nye Sandviksveien og [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]] ovenfor, og gaten fortsetter forbi [[Rothaugen]] til strøket [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] lenger nord, med den nygotiske steinkirken [[Sandvikskirken]] fra 1881, der gaten deler seg i den nordgående ''Sandviksveien'' som løper gjennom Sandviken, og den sørgående ''Ladegårdsgaten'' som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøket [[Stølen (Bergen)|Stølen]] ved ''Støletorget''. Langs Byfjorden fra Bontelabo løper ''Sjøgaten'' med en rekke verneverdige gamle sjøboder kalt [[Skuteviksboder]] og [[Sandviksboder]] (med [[Norges Fiskerimuseum]]) parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord for ''Sandvikstorget'' med statuen av [[Oline Felle|''Madam Felle'']]. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetter [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] forbi utsiktspaviljongen [[Mon Plaisir]], lystgården [[Christinegård]] fra 1700-tallet, og trappen/turstien [[Stoltzekleiven]] som leder opp til vindpilen på Sandviksfløyen på [[Sandviksfjellet]]. Fjellveien ender opp i krysset med Munkebotn. Like ved ligger [[Stoltz' reperbane]] fra 1690-årene som er den eldste bevarte reperbane i Europa. Nord for dette ligger strøket [[Ytre Sandviken]]. Her ligger det kulturhistoriske friluftsmuseet [[Gamle Bergen Museum]] ved lyststedet [[Elsesro]], og ovenfor dette i øst ligger [[Sandviken sykehus]]. Herfra fortsetter turveien ''Munkebotn'' oppover fjellsiden, med en avstikker ut til forsvarsverket og utsiktspunktet [[Sandviksbatteriet]], og videre til [[Eidsvåg (Bergen)|Eidsvåg]] i Åsane bydel, eller øverst ta av på turveien ''Byfjellene'' oppover Sandviksfjellet. Nordover i strøket ligger boligområder som ''Nyhavn'', ''Breiviken'' (med [[Norges handelshøyskole]]), ''Øyjorden'', ''Biskopshavn'' (med nøsteformede [[Biskopshavn kirke]] fra 1966), ''Eikeviken'', ''Hellen'' (med badeplassen ''Helleneset'') og ''Lønborg''. Hovedveien gjennom området heter ''Helleveien'' og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg, der den fortsetter som ''Eidsvågveien'' gjennom Eidsvåg i Åsane. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.

=== Andre bydeler ===
Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelen [[Åsane]] og øst for denne bydelen [[Arna]]. I sør ligger bydelene [[Fana]] og [[Ytrebygda]], og i vest [[Fyllingsdalen]] bydel og de mer vestliggende deler av [[Laksevåg]] bydel ([[Loddefjord]]).

=== Parker ===
[[Fil:Nygardsparken Bergen.jpg|miniatyr|Høst i [[Nygårdsparken]].]]
[[Fil:Botanisk hage - Bergen.jpg|miniatyr|venstre|[[Muséhagen]] – botanisk hage]]
[[Byparken (Bergen)|Byparken]] ved [[Lille Lungegårdsvannet]] er anlagt etter bybrannen i 1855 i fransk stil, i likhet med Teaterparken lenger nord som fungerte som byens festplass før teaterbygningen ble oppført der i 1909. [[Nygårdsparken]] på sør- og vestsiden av [[Nygårdshøyden]] er byens største. Parken ble anlagt 1885 i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i 1880. Ytterst på Nordnes ligger [[Nordnesparken]], anlagt i 1889, med [[Akvariet i Bergen]] og Nordnes sjøbad som nærmeste naboer. Samme år ble [[Muséhagen]] anlagt som botanisk hage på Nygårdshøyden. I [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] ligger Meyemarken som var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn. [[Meyermarken]] ble anlagt her i 1988 i engelsk stil etter et initiativ fra foreningen Høddens Venner. I tillegg har byen mindre parker som Klosterhaugen, Skanseparken og Øvre Ole Bulls plass. Alle disse parkene er prydet med skulpturer. [[Bergenhus festning]], [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] og [[Fredriksberg fort]] er andre grønne lunger og rekreasjonsområder sentralt i bybildet.

{{Se også|Liste over høyeste bygninger i Bergen}}

== Samferdsel ==
[[Fil:Floyen1024 019 new.jpg|miniatyr|Nygårdstangen]]
[[Fil:BergenBusstasjon.jpg|miniatyr|Bygarasjen ved Nygårdstangen er byens største parkeringsanlegg.]]
=== Veier ===
Bergen er et veiknutepunkt på Vestlandet og i Hordaland, hvor [[europavei 39]] ([[Aalborg]]-[[Trondheim]]) og [[europavei 16]] ([[Londonderry]]–[[Gävle]]) møtes og deler trasé. [[Riksvei 555]] går mellom [[Sotra]] og [[Puddefjordsbroen]], [[Fylkesvei 585|riksvei 585]] går mellom [[Paradis (Bergen)|Paradis]] og [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]; og [[riksvei 580]] går mellom [[Indre Arna]] og [[Bergen lufthavn, Flesland]]. Innfartsårene fra vest, nord og sør forenes i krysset ved [[Nygårdstangen]] i Bergen sentrum.

Bergen var den første byen i Norge som tok i bruk bompengefinansiering for å bygge ut veinettet. Både [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] (1851), Eidsvågtunnelen (1956), [[Puddefjordsbroen]] (1956), [[Løvstakktunnelen]] (1968) og [[Sotrabrua]] (1971) ble bompengefinansiert i sin tid, og Europas første [[bomring]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/bompengeringen-i-bergen-1.7427648 |tittel=Da Bergen ble omringet |fornavn=Even |etternavn=Kjølleberg |dato=2010-12-29 |utgiver=NRK |besøksdato=2025-01-29 }}</ref> ble innført i Bergen 2. januar 1986 for å finansiere utbyggingen av veinettet fra sentrum til bydelene, med motorveier til Fana, Loddefjord og Åsane. Taksten skulle være den samme i hele perioden, og den skulle legges ned i 2000 når disse prosjektene var nedbetalt.<ref name="Tjue">{{Kilde www |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/X9yVb/bomringen-fyller-20-aar |tittel=Bomringen fyller 20 år |fornavn=Jon |etternavn=Tufto |dato=2006-01-02 |utgiver=Bergens Tidende |besøksdato=2025-01-29 }}</ref> I tillegg til bomringen hadde var det egne bomstasjoner for finansiering av [[Askøybrua]] (1992), [[Nordhordlandsbrua]] (1994) og [[Osterøybrua]] (1997).

Fra 2000 er det innført en ny bomring frem til 2015 for å finansiere samferdselsprosjektet [[Bergensprogrammet]], som inkluderer utbyggingen av [[Bybanen i Bergen]] og [[Ringvei Vest]]. Taksten er tredoblet fra nivået i 2000, og antallet bomstasjoner økt fra 8 til 13 i 2007.<ref name="Tjue" />

Av veiprosjekter som står på vent eller er under utredning, kan i tillegg til Bergensprogrammet nevnes [[Arnatunnelen]], Eikåstunnelen, [[Mindetunnelen]]. Nyborgtunnelen, [[Skansentunnelen (Bergen)|Skansentunnelen]], Sotrasambandet, [[Svegatjørn–Rådal]] og [[Ringvei Øst]]. De fleste av disse er foreslått finansiert med egne bompengestasjoner dersom Stortinget gir tillatelse.<ref>{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/sd/2011_05_13_kvu_bergen_rapport_red.pdf |tittel=“Kjuagutt og stril - mindre bil” - Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet |dato=2011-05-13 |utgiver=Statens Vegvesen |besøksdato=2025-01-29 }}</ref>

=== Busser ===
[[Fil:Bergen trolleybus line 2.jpg|miniatyr|Linje 2 sentrum.]]
Kollektivtrafikken i Bergen var først basert på trikk, men etter hvert ble [[buss]]ene så dominerende at trikken ble lagt ned. Den første bussruten kom i drift i 1917, og i årene som fulgte ble det etablert en rekke busselskaper i bergensområdet. Disse ble med årene fusjonert og var i 1998 blitt samlet i ett selskap, [[Gaia Trafikk]], som i 2006 ble slått sammen med [[HSD Buss]] til [[Tide Buss]]. Tide Buss er et datterselskap av transportkonsernet [[Tide]], med hovedkontor i Bergen, som også har datterselskaper for sjøtransport, ekspressbusser og verkstedsdrift. Siden 2011 opererer Tide bussvirksomheten i Bergen på oppdrag av Hordaland fylkeskommunes transportselskap [[Skyss]].

Busstrafikken i Bergen er organisert i et rutenett med terminaler for lokaltrafikk og faste linjer mellom disse. I Bergen går det både vanlige dieselbusser, gassdrevne busser, elektriske [[trolleybuss]]er og [[duobuss]]er. Mange av bussene er lange [[leddbuss]]er.

=== Bybanen ===
[[Fil:Bybanen i Bergen vognsett.JPG|miniatyr|[[Bybanen i Bergen]].]]
{{Utdypende artikkel|Bybanen i Bergen}}

Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000 og er per 2018 den eneste [[bybane]]n i Norge. Utbyggingen av første delstrekning, [[Bergen sentrum]]–[[Nesttun]], startet 1. januar 2008, og 22. juni 2010 startet bybanen med ordinær drift. Samme år fortsatte utbyggingen av andre byggetrinn fra Nesttun til [[Lagunen Storsenter]] og denne strekningen ble åpnet for trafikk 21. juni 2013. Tredje byggetrinn fra Lagunen Storsenter til [[Bergen lufthavn, Flesland]] ble påbegynt i 2013 og tatt i bruk i 2017. En bybane har egen trasé, mens en [[trikk]] deler trasé med andre kjøretøyer. Bybanen i Bergen har i hovedsak egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene er 32 meter lange med plass til 220 passasjerer.

Det planlegges en langt mer omfattende utbygging av et bybanenett i Bergen, i første omgang til Åsane og Fyllingdalen. Kommunen står for planarbeidet, mens fylkeskommunen gjennom Bybanen utbygging har ansvar for utbygging. Forvaltning, drift og vedlikehold av Bybanens infrastruktur og rullende materiell gjøres gjennom selskapet Bybanen as. Skyss står for markedsføring av rutetilbudet, ruteplanlegging og anbudsgjennomføring. Idag er [[Tide Buss og Bane]] operatør av Bybanen.

=== Trikken ===
{{Utdypende artikkel|Trikken i Bergen}}

Trikken i Bergen ble etablert i 1897 og nedlagt i 1965. På det meste bestod den av fire linjer som alle gikk gjennom sentrum. Trikkene ble eid og drevet av det kommunale selskapet [[Bergen Sporvei|Bergen Elektriske Sporvei]], som siden gikk helt over til bussdrift. Både trikkene og bussene var gule.

=== Drosjer ===
De fleste drosjer i Bergen kjøres av [[Norgestaxi]] og [[Bergen Taxi]].

=== Jernbane ===
[[Fil:Bergen Railway Station facade.JPG|miniatyr|[[Bergen stasjon]].]]
[[Jernbane]] har Bergen hatt siden [[Gamle Vossebanen]] ble anlagt i 1883. Den gikk fra gamle Bergen stasjon gjennom Bergensdalen til [[Nesttun]] og videre via [[Indre Arna]] til [[Voss]]. Fra Nesttun gikk også [[Nesttun–Osbanen|Osbanen]] (1894–1935) videre til [[Osøyro]], og fra Voss gikk [[Hardangerbanen]] (1935–1985) videre til [[Granvin]].

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og [[Oslo]], men en avgjørelse kom ikke før i 1894 etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha videre fra Voss. [[Bergensbanen]] mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 og fulgte traseen for Vossebanen frem til 1964 da [[Ulrikstunnelen]] ble åpnet som forbandt Bergen stasjon med Arna stasjon direkte. I 1940 ble sidegrenen [[Flåmsbanen]] anlagt mellom [[Myrdal stasjon]] og [[Flåm]] i [[Sogn (distrikt)|Sogn]], og er i dag en av landets fremste turistattraksjoner.<ref>{{Kilde www |url=http://www.flaamsbana.no/ |tittel=flaamsbana.no |besøksdato=2009-03-31 |arkiv-dato=2007-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070410204226/http://www.flaamsbana.no/ |url-status=død }}</ref> Bergensbanen har i dag en lengde på 526,64&nbsp;km.

Den nye [[Bergen stasjon]] som åpnet i 1913 ble tegnet av [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900, og erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen som var tegnet og bygget for Vossebanen.

=== Sjøfart ===
[[Fil:MS Draupner(1999).jpg|miniatyr|HSDs [[MS «Draupner» (1999)|MS «Draupner»]] på Vågen]]
Bergen er et populært reisemål for turister, og blant Europas største anløpshavner for cruiseskip. I 2012 hadde Bergen havn størst vekst av alle verdens cruisehavner (opp 28 prosent fra året før), og totalt 322 anløp med til sammen {{formatnum:447000}} passasjerer. Bergen var dermed på fjerdeplass i Europa utenom Middelhavet, etter Lisboa, Stockholm og St. Petersburg, og på 49.-plass globalt blant over 500 cruisehavner.<ref>[http://www.ashcroftandassociates.com/downloads/CI-Autumn-2013-Article-3.pdf World’s top 50 cruise ports of call ranked by passenger numbers]</ref> I Norge fulgte Geiranger på andreplass med {{formatnum:312000}} og Oslo på tredje med {{formatnum:300000}} passasjerer.<ref>''Dagens Næringsliv'', 12. oktober 2012, s.26.</ref>

Bergen er også utgangspunkt for [[Hurtigruten]] og for ferjer til [[Hirtshals]] i Danmark med [[Fjordline]]. Fra byen er det hurtigbåt-forbindelse til Askøy, [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], Sogn, [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]]. Den tradisjonsrike englandsbåten til vennskapsbyen [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] ble nedlagt i 2008, etter 130 års drift. Det arbeides stadig med å gjenopprette denne forbindelsen.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ingen-englandsbat-i-sommer-3051605.html Bergens Tidende: Ingen englandsbåt i sommer]</ref>

Den lille passasjerfergen [[MF «Beffen»]] går i skytteltrafikk over Vågen fra Dreggekaien i øst (Bryggen) til Munkebryggen i vest (Strandsiden), og om sommeren går det en tilsvarende rute fra Fisketorget i Vågsbunnen til Tollbodkaien på Nordnes.

Bergen Havn omtalte seg i 2002 som Europas tredje største havn etter [[Rotterdam]] og [[Antwerpen]] målt i godsmengde,<ref>[http://www.maritimebergen.no/brosjyre_281103.pdf maritimebergen.no: Bergen Havn] {{Wayback|url=http://www.maritimebergen.no/brosjyre_281103.pdf |date=20061008150527 }}</ref> og står for mer enn 50 prosent av den totale godstrafikken i norske havner.

=== Luftfart ===
[[Fil:Fleslandflyplass.JPG|miniatyr|[[Bergen lufthavn, Flesland]]]]
[[Bergen lufthavn, Flesland]] er Bergens flyplass. Den ligger 20&nbsp;km sør for Bergen sentrum, helt vest i Ytrebygda bydel, og har vært i tjeneste siden 1955. Flyplassen betjener mesteparten av Hordaland og fungerer som vestre nav for regionale flyvninger i [[Sogn og Fjordane]] og deler av [[Møre og Romsdal]]. Flyplassen ble i utgangspunktet hovedsakelig finansiert av [[NATO]], men er nå eid og drevet av [[Avinor]]. Den er blitt kåret til Europas beste og verdens sjette beste flyplass av det britiske reisemagasinet Wanderlust Travel Awards.<ref>[http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article2951139.ece Dette er en av verdens beste flyplasser] – [[Aftenposten]]</ref>

Flesland er Norges nest største og [[Største flyplasser i Norden|Nordens femte største]] flyplass, med mer enn {{formatnum:6500000}} passasjerer i 2019. Seks flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 20 destinasjoner, mens 21 flyselskaper tilbyr 61 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, Frankfurt, Helsingfors, København og London. Den viktigste destinasjonen er Oslo, som med 25 daglige ruteforbindelser er Europas fjerde mest trafikkerte linje etter antall avganger.

Den nåværende terminalen åpnet i 1988 med elleve gater, og dagens tårn stod ferdig i 1991. Den gamle terminalen fra 1955 er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen. Begge terminalene ble tegnet av [[Halfdan B. Grieg]]. Avinor har vedtatt å oppgradere flyplassen med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys. I tillegg er det utredet planer og analyser for å utvide flyplassen med ytterligere en rullebane.

Bergen har også andre mindre flyplasser, men ingen andre betjener rutefly.

== Samfunn ==

=== Lokalpolitikk ===
[[Fil:Rådhuset Bergen.jpg|miniatyr|[[Det gamle rådhuset]] hvor bystyret fortsatt har sine møter. Bygningen ble tatt i bruk som rådhus i 1561.]]

{{Utdypende artikkel|Politikk i Bergen|seogså = Liste over ordførere i Bergen| Bergen bystyre 2023–2027}}
Bergen [[bystyre]] består av 67 folkevalgte politikere. Flertallet i bystyret velger et [[byråd]] som består av en [[byrådsleder]] og opp til seks byråder. Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og er ansvarlig overfor bystyret etter prinsippene om [[parlamentarisme]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00207/Styringssystemet_i__207694a.pdf |tittel=Bergen kommune: Styringssystemet i Bergen kommune |besøksdato=2015-09-01 |arkiv-dato=2015-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150915015939/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00207/Styringssystemet_i__207694a.pdf |url-status=død }}</ref>

Valgresultat ved [[Kommunestyrevalget 2023]] i Bergen:<ref>[https://valgresultat.no/valg/2023/ko/vestland/bergen#partyDistribution Valgdirektoratet: Kommunestyrevalg 2023 i Bergen]</ref>
{| class="wikitable"
! Parti !! Stemmetall !! % !! Rep.
|-
| [[Høyre]] || 38 798 || 26,46 || 18
|-
| [[Arbeiderpartiet]] || 27 061 || 18,45 || 13
|-
| [[Fremskrittspartiet]] || 15 394 || 10,50 || 7
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]] || 14 715 || 10,04 || 7
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]] || 7 657 || 5,22 || 4
|-
| [[Bergenslisten]] || 7 382 || 5,03 || 4
|-
| [[Venstre]] || 7 364 || 5,02 || 3
|-
| [[Industri- og Næringspartiet]] || 5 945 || 4,05 || 3
|-
| [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] || 5 854 || 3,99 || 3
|-
| [[Kristelig Folkeparti]] || 4 963 || 3,38 || 2
|-
| [[Senterpartiet]] || 3 436 || 2,34 || 2
|-
| [[Pensjonistpartiet]] || 2 535 || 1,73 || 1
|-
| [[Folkets parti]] || 1 080 || 0,74 || 
|-
| [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]] || 1 059 || 0,72 || 
|-
| [[Generasjonspartiet]] || 870 || 0,59 || 
|-
| [[Folkestyrelisten]] || 846 || 0,58 || 
|-
| [[Partiet Sentrum]] || 762 || 0,52 || 
|-
| [[Norgesdemokratene]] || 508 || 0,35 || 
|-
| [[Liberalistene]] || 222 || 0,15 || 
|-
| [[Norges Kommunistiske Parti]] || 183 || 0,12 || 
|-
| Blanke stemmer || 1 482 || - || 
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| Valgdeltagelse/Total || 148 116 || 63,86 || 67
|-
| Antall med stemmerett || 231 952 || - ||
|-
|}
Ordfører [[Marit Warncke]] (H), varaordfører [[Thomas Flesland]] (Sp), byrådsleder [[Christine B. Meyer]] (H).

Byrådspartier: Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. De har en samarbeidsavtale med Bergenslisten, Industri- og Næringspartiet og Pensjonistpartiet.

=== Stortingsvalg===
[[Fil:NMD Frank Aarebrotsamtalen - NMD 2018 (41843280102).jpg|miniatyr|Statsminister [[Erna Solberg]] (H) ble valgt som førsterepresentant på [[Stortinget]] for Hordaland i 2021. Bilde fra Nordiske Mediedager i Bergen. {{byline|Thor Brødreskift / Nordiske Mediedager}}]]

Bergen var en egen valgkrets frem til stortingsvalget i 1973, og har siden inngått i valgkretsen Hordaland, som har 16 representanter på Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/valgdistriktene/Hordaland/|tittel=Hordaland|besøksdato=2025-02-02|dato=2024-04-10|språk=nn|verk=Stortinget}}</ref> Bergen hadde 54,1% av de stemmeberettigede velgerne i valgkretsen i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2021/resultat/geografi/12/|tittel=Valgresultat for Hordaland|besøksdato=2025-02-02|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Kommunale tjenester ===
[[Fil:Damsgård skole DSC 0050.jpg|miniatyr|[[Damsgård skole]]]]
Bergen kommune driver 71 kommunale barnehager, 60 barneskoler, 18 ungdomsskoler og 12 kombinerte barne- og ungdomsskoler i skoleåret 2009/2010. I tillegg er det 191 private barnehager, 1 privat barneskole, 7 private kombinerte barne- og ungdomsskoler, 1 privat ungdomsskole og en statlig kombinert barne- og ungdomsskole for hørselshemmede innenfor kommunens grenser. Kommunen driver også [[Bergen kulturskole]], som tilbyr undervisning i musikk, dans, teater og visuelle kunstfag til ca. 6 000 elever, og [[Hålandsdalen leirskole]] som benyttes av kommunens grunnskoleelever året rundt. I Bergen er det 51 sykehjem, hvorav 18 er privat drevet med kommunale tilskudd.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger bergen.kommune.no: om kommunen.]</ref>

=== Fylkeskommunale og statlige institusjoner og tjenester ===
[[Fil:HaukelandUniversityHospitalFromSouth.jpg|miniatyr|[[Haukeland universitetssykehus]]]]
[[Fil:Bergen-University-modf.jpg|miniatyr|[[Bergens museum]] var en viktig forutsetning for etableringen av [[Universitetet i Bergen]] i 1946]]
[[Fil:Bergen tinghus.jpg|miniatyr|[[Bergen tinghus]].]]

Bergen er sete for administrasjonen i [[Hordaland fylkeskommune]] og [[statsforvalter]]en i Hordaland. Bergen er residensby for en fylkeskommunal høyskole ([[Skrivekunst-akademiet i Hordaland]]), nitten videregående skoler, to tekniske fagskoler ([[Bergen maritime fagskole]] og [[Bergen tekniske fagskole]]), [[Kulturminneforvaltningen i Norge|regional kulturminneforvaltning]] ved [[fylkeskonservator]]en i Hordaland og [[Skyss]], som administrerer kollektivtrafikken (buss, bybane, ferge og hurtigbåt) i hele fylket.

I Bergen finner man i dag et statlig direktorat, [[Fiskeridirektoratet (Norge)]], en statlig etat, [[Konkurransetilsynet]], en rekke statlige regionkontorer, som [[Arbeidstilsynet]] Vestlandet, [[Mattilsynet]] Regionkontoret Hordaland og Sogn og Fjordane, [[Statped]] vest, [[Bufetat]] Region Vest, [[Kriminalomsorgen]]s region vest, [[Statsbygg]] Region Vest og [[Riksantikvaren]] distriktskontor vest, [[Jernbaneverket]] Infrastrukturområde Vest, nasjonale kompetanse- og informasjonssentre som [[Senter for internasjonalisering av utdanning]] og nasjonale registre som [[Medisinsk fødselsregister]] MFR og [[Norsk internasjonalt skipsregister]] NIS/NOR.

De to største statlige virksomhetene i Bergen er [[Helse Bergen]], [[Haukeland universitetssykehus]] og [[Universitetet i Bergen]].

Haukeland universitetssykehus er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset er lokalsykehus for [[Bergen og omland]], sentralsykehus for Hordaland fylke, regionsykehus for Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fylker, har landsfunksjon i behandling av brannskader og dykkerskader, og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner hvor sykehusets spesialister gir råd og veiledning til leger over hele landet. Sykehuset gir både somatisk og psykiatrisk behandling, og er den største av i alt 11 institusjoner i [[Helse Bergen]]. I Bergen ligger også Sandviken Sykehus (psykiatrisk), Haraldsplass diakonale sykehus (somatisk) og Hospitalet Betanien (somatisk og psykiatrisk).

[[Stiftelsen Bergensklinikkene]] er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge, og driver et regionalt og nasjonalt kompetansesenter på oppdrag av Helsedirektoratet.

Av statlig virksomheter knyttet til Kunnskapsdepartementet finner man [[Universitetet i Bergen]], [[Kunst- og designhøgskolen i Bergen]], [[Norges handelshøyskole]], [[Høgskolen i Bergen]] og [[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]]. Bergen har forskningsinstitutter som [[Bjerknessenteret]], [[Centre for Integrated Petroleum Research]], [[Chr. Michelsens Institutt]], [[Havforskningsinstituttet]], [[Høyteknologisenteret]], [[Nansensenteret]] og [[Rokkansenteret]].

Bergen er residensby for [[Sjøforsvaret]]s hovedbase [[Haakonsvern]], [[Sjøkrigsskolen]] og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA). Byen har gamle festningsanlegg som [[Bergenhus festning|Bergenhus]], hvor [[Bergenhus festningsmuseum]] ligger, [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]], [[Fredriksberg fort|Fredriksberg]] og [[Kvarven fort|Kvarven]].

Av andre statlige virksomheter i Bergen finner man [[Skatt vest]] avdeling Bergen, [[Statens naturoppsyn]] Bergen, [[Vest politidistrikt]], [[Bergen tingrett]] og [[Gulating lagmannsrett]] (lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane).

=== Høyere utdanning ===
[[Fil:University of Bergen, Rector s Office, Museplass 1.jpg|miniatyr|[[Universitetet i Bergen]]]]
[[Universitetet i Bergen]] ble etablert i 1946 og har i dag rundt 15&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;500 ansatte. Universitetet er organisert i 6 [[Fakultet (universitet)|fakulteter]] og rundt 60 [[institutt]]er og faglige sentre som dekker de fleste fagområder. I Bergen ligger også de fire statlige [[høgskole]]ne [[Høgskolen i Bergen]], [[Kunst- og designhøgskolen i Bergen]], [[Norges handelshøyskole]], og [[Sjøkrigsskolen]], og de syv private høgskolene [[Bergen arkitektskole|Bergen Arkitekthøgskole]], [[Handelshøyskolen BI]], [[Haraldsplass diakonale høgskole]], [[Høgskolen Betanien]], [[Markedshøyskolen]], [[NLA Høgskolen Bergen]], Markedshøyskolen og [[Norges Kreative Høyskole]]. Det er til sammen rundt 30&nbsp;000 studenter på disse institusjonene årlig.<ref>{{Kilde www |url=http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm |tittel=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: Studentrapporter. Registrerte studenter 2013. |besøksdato=2014-07-19 |arkiv-dato=2011-09-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110906125902/http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm |url-status=yes }}</ref>

I tillegg har byen [[fagskole]]r som [[Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole|Bergen maritime fagskole]], [[Bergen tekniske fagskole]], [[Bårdar Akademiet]], [[FACE Stockholm Makeup School]], [[Folkeuniversitetet]], Handelsinstituttet, [[Institutt for helhetsmedisin]], [[Kunstskolen i Bergen]], [[Noroff|Noroff Fagskole]], Offshoreutdanning Exsto Bergen, Petroleumteknisk Akademi AS (Peteka), [[Skrivekunst-akademiet i Hordaland]] og [[Treider Fagskoler]].
 
I Bergen er det også to [[Folkehøgskole|folkehøyskoler]], [[Åsane Folkehøgskole]] på [[Hylkje]] i Åsane bydel, og [[Fana Folkehøgskule]] på [[Milde]] i Ytrebygda bydel. Byen har også flere bibelskoler: [[Bergen bibelskole]], Levende Ord Bibelsenter og Veien - skolen for tilbedelse og utrustning. Av friskoler innenfor segmentet frisør og hudpleie har byen Bergen hudpleieskole, Norsk Frisør- og Hudpleieskole og Frisør- og hudpleieinstituttet.<ref>[http://www.studievalg.no/utdanning/norge/hordaland/bergen Studievalg.no: Studier i Bergen]</ref>

=== Videregående utdanning ===
[[Fil:Bg.kat.s.1.jpg|miniatyr|[[Bergen katedralskole]]]]
I Bergen er det 23 [[videregående skole]]r med til sammen 11&nbsp;442 elever i skoleåret 2020–2021:<ref>[https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/elevtall-i-videregaende-skole/elevtall-vgo-utdanningsprogram/ Utdanningsdirektoratet: Elever per skole i Vestland fylke per 1. oktober 2020.]</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
! Skole || Elevtall || Bydel || Eierskap || Utdanningsprogrammer
|-
| [[Fana private gymnas|Akademiet Bergen FPG]] || 84 || Bergenhus || Privat || [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Amalie Skram videregående skole]] || 1040 || Bergenhus || Offentlig || [[Informasjonsteknologi og medieproduksjon|IM]], [[Medier og kommunikasjon|MK]], [[Salg, service og reiseliv|SSR]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Arna videregående skole]] || 257 || Arna || Offentlig || [[Bygg- og anleggsteknikk|BA]], [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Medier og kommunikasjon|MK]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Bergen katedralskole]] || 787 || Bergenhus || Offentlig || [[International Baccalaureate|IB]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Bergen Private Gymnas]] || 524 || Bergenhus || Privat || [[Medier og kommunikasjon|MK]], [[Musikk, dans og drama|MDD]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Danielsen Intensivgymnas]] || 240 || Bergenhus || Privat || [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Danielsen videregående skole]] || 498 || Bergenhus || Privat || [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Fyllingsdalen videregående skole]] || 567 || Fyllingsdalen || Offentlig || [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Musikk, dans og drama|MDD]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Krokeide videregående skole]] || 192 || Fana || Privat || [[Elektrofag|EL]], [[Informasjonsteknologi og medieproduksjon|IM]], [[Salg, service og reiseliv|SSR]]
|-
| [[Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole|Laksevåg og Bergen maritime videregående skole]] || 394 || Laksevåg || Offentlig || [[Bygg- og anleggsteknikk|BA]], [[Elektrofag|EL]], [[Teknikk og industriell produksjon|TIP]]
|-
| [[Langhaugen videregående skole]] || 627 || Årstad || Offentlig || [[Musikk, dans og drama|MDD]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Metis videregående]] || 584 || Bergenhus || Privat || [[Medier og kommunikasjon|MK]], [[Salg, service og reiseliv|SSR]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Nordahl Grieg videregående skole]] || 937 || Ytrebygda || Offentlig || [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Medier og kommunikasjon|MK]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Olsvikåsen videregående skole]] || 553 || Laksevåg || Offentlig || [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Kunst, design og arkitektur|KDA]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Rudolf Steinerskolen i Bergen]] || 44 || Fana || Privat || [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Sandsli videregående skole]] || 562 || Ytrebygda || Offentlig || [[Restaurant- og matfag|RM]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Slåtthaug videregående skole]] || 544 || Fana || Offentlig || [[Bygg- og anleggsteknikk|BA]], [[Elektrofag|EL]], [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Teknikk og industriell produksjon|TIP]]
|-
| [[St. Paul gymnas]] || 346 || Bergenhus || Privat || [[Idrettsfag|ID]], [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Steinerskolen på Skjold]] || 20 || Fana || Privat || [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Stend videregående skole]] || 509 || Fana || Offentlig || [[Idrettsfag|ID]], [[Naturbruk|NA]], [[Salg, service og reiseliv|SSR]]
|-
| [[Tertnes videregående skole]] || 510 || Åsane || Offentlig || [[Studiespesialisering|ST]]
|-
| [[Årstad videregående skole]] || 849 || Årstad || Offentlig || [[Elektrofag|EL]], [[Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign|FBI]], [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Håndverk, design og produktutvikling|HDP]], [[Kunst, design og arkitektur|KDA]], [[Studiespesialisering|ST]], [[Teknikk og industriell produksjon|TIP]]
|-
| [[Åsane videregående skole]] || 774 || Åsane || Offentlig || [[Bygg- og anleggsteknikk|BA]], [[Elektrofag|EL]], [[Helse- og oppvekstfag|HO]], [[Idrettsfag|ID]], [[Salg, service og reiseliv|SSR]], [[Teknikk og industriell produksjon|TIP]]
|-
|}

=== Næringsliv ===

Se [[Business Region Bergen AS]] og [[Rangert liste over bergensområdets største bedrifter]]

Bergen er (2017) blant de fire mest besøkte cruisehavnene i Europa og venter en økning fra over {{formatnum:500000}} passasjer til {{formatnum:900000}} i år 2039. I perioden 2012–2016 har det vært opptil {{formatnum:14000}} passasjer på én dag. For disse årene var det flest dager (273) med ett skip i havn, to skip i havn var det 177 dager, på det meste var det seks skip i havn (11 dager).<ref name="DN2017">''Dagens Næringsliv'', 7. Oktober 2017, s. 15</ref>

{| class="wikitable"
|-
! År !! Antall cruisepassasjerer<ref name="DN2017" />
|-
| 2000 || {{formatnum:100000}}
|-
| 2005 || {{formatnum:200000}}
|-
| 2010 || {{formatnum:300000}}
|-
| 2013 || {{formatnum:450000}}
|-
| 2016 || {{formatnum:500000}}
|}

=== Religion ===
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:Bergen domkirken.jpg|miniatyr|Bergen domkirke]]
[[Fil:St. Paul Kirke 1.jpg|miniatyr|Sankt Paul kirke {{Byline|Svein Harkestad}}]]</div>
Bergen kommune omfattes av [[Bergen domprosti]], [[Fana prosti]] og [[Åsane prosti]] tilsluttet ''Bergen kirkelige fellesråd'' under [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kirke]].<ref>[http://www.bergen.kirken.no/nb-no/kirkeligehandlinger/prostieneibergen.aspx Den norske kirke: Prostier i Bergen kirkelige fellesråd]</ref> Byen har også [[Hinduisme|hindutempel]], [[moské]], [[Katolisisme|katolsk kirke]] og to katolske klostre.

[[Den norske kirke]] har 25 menigheter, [[Den ortodokse kirke]] har to menigheter, [[Den katolske kirke]] har 1 menighet, [[Islam]] har 4 menigheter, [[Hinduisme]]n har to menigheter og [[Sikhisme]]n har én menighet. I tillegg har byen en rekke frikirkelige kristne trossamfunn. I tabellene under, for trossamfunn utenfor Dnk, er Pinsebevegelsen separat fra [[Trosbevegelsen]]. Prosent viser andel av befolkningen i Bergen.

{| class="wikitable"
|-
! Trossamfunn
! Retning
! Medlemmer (2006)
! Prosent
! Medlemmer (2010)<ref>[http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1284&amid=3457049 Fylkesmannen i Hordaland - Bergen Moské framleis størst]   {{Wayback|url=http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1284&amid=3457049 |date=20111001123048 }}</ref>
! Prosent
|-
| [[St. Paul menighet (Bergen)|Sankt Paul menighet]]
| [[Den katolske kirke]]
| 5500
| 2,27 %
| 7 300
| 2,85 %
|-
| Bergen Moské
| [[Islam]]
| 1367
| 0,56 %
| 1 688
| 0,67 %
|-
| Pinsekirken Tabernaklet
| [[Pinsebevegelsen]]
| 1355
| 0,55 %
| 1340
| 0,52 %
|-
| [[Credokirken]]
| [[Trosbevegelsen]]
| 2420
| 0,99 %
| 1260
| 0,54 %
|-
| Kristent Fellesskap
| [[Trosbevegelsen]]
| 596
| 0,24 %
| 616
| 0,23 %
|-
| Bergen Hindu Sabha
| [[Hinduisme]]
| 680
| 0,28 %
| 587
| 0,22 %
|-
| Kristkirken
| [[Evangelisk kristendom]]
| 533
| 0,22 %
| 499
| 0,20 %
|-
| Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter
| [[Islam]]
| 318
| 0,13 %
| 494
| 0,13 %
|-
| Det Islamske Samband
| [[Islam]]
| 207
| 0,08 %
| 299
| 0,11 %
|-
| Kristi Åpenbaringsmenighet
| [[Den russisk-ortodokse kirke]]
| 75
| 0,03 %
| 255
| 0,06 %
|-
| Hindu Cultural Forum
| [[Hinduisme]]
| 
| 
| 229
| 0,10 %
|-
| Bergen Muslimske Forening
| [[Islam]]
| 
|
| 226
| 0,08 %
|-
| Bergenskirken
| [[Pinsebevegelsen]]
| 132
| 0,05 %
| 195
| 0,08 %
|-
| Bergen Singh Sabha Gurdwara 
| [[Sikhisme]]
| 
| 
| 158
| 0,08 %
|-
| St. Michaels ortodokse menighet
| [[Tewahedokirken]]
| 
| 
| 147
| 0,08 %
|-
|Fellesskapskirken i Åsane 
| [[Evangelisk kristendom]]
| 108
| 0,04 %
| 127
| 0,07 %
|}

{| class="wikitable"
|-
! Retning
! Medlemmer (2010)
! Prosent 
|-
| [[Den norske kirke]]
| {{formatnum:201006}}
| 79,75 %
|-
| [[Den katolske kirke]]
| 7300
| 2,89 %
|-
| [[Trosbevegelsen]]
| 1876
| 0,99 %
|-
| [[Islam]]
| 2533
| 0,98 %
|-
| [[Pinsebevegelsen]]
| 1521
| 0,59 %
|-
| [[Hinduisme]]
| 832
| 0,33 %
|-
| [[Evangelisk kristendom]]
| 641
| 0,25 %
|-
| [[Den ortodokse kirke]]
| 402
| 0,11 %
|}

==== Den katolske kirke ====
I Bergen er det to katolske kirker, hhv. [[Sankt Paul kirke]] i sentrum og [[Vår Frue kirke (Bergen)|Vår Frue kirke]] på [[St. Franciskus Xaveriussøstrene|''Marias Minde'']] og to katolske kapeller. St. Sunniva kapell på Florida blir imidlertid brukt av de ortodokse i Bergen. For alle de nærmere 7300 katolikkene i Bergen er det plassmangel i Sankt Paul kirke. Derfor er det diskusjon om å bygge flere katolske kirker i Bergen. De største gruppene katolikker i Bergen er [[Polen|polakker]] og [[chile]]nere. Bergen katolske sogn omfatter Hordaland (utenom Sunnhordland) og Sogn og Fjordane og ble opprettet i 1858, men menigheten kom ikke før i 1870. 31. desember 2004 var det 4044 registrerte katolikker i Bergen.<ref>[http://www.katolsk.no/norge/kommun03.htm Katolsk.no – Kommuner med minst 50 katolikker]</ref> 5 år senere var det samme tallet 7300 registrerte. Det er også en katolsk grunnskole i Bergen, [[St. Paul skole]], grunnlagt i 1873. 60 prosent av elevene ved denne skolen er katolikker.<ref>[http://www.bt.no/forbruker/utdanning/Gudstro-avgjoer-skolepenger-660025.html Bergens Tidende – Gudstro avgjør skolepenger]   {{Wayback|url=http://www.bt.no/forbruker/utdanning/Gudstro-avgjoer-skolepenger-660025.html |date=20090907134154 }}</ref> I 2012 ble [[St. Paul gymnas]] på [[Florida sykehus|Florida]] i Bergen sentrum etablert som den første katolske videregående skolen i Norge.

Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i 1857–1858, og fikk formelt status som menighet i 1870. Inntil 1867 hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i 1876. I 1901 ble [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]] stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene har vært en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus for [[Missionaries of Charity]] i 2005 har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse med [[diakoni]]. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I 1951 hadde tallet stedet til 408. I 1976 hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. I 2005 hadde menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes av [[augustinerkorherrene]].
[[Fil:Moske i Bergen.JPG|miniatyr|venstre|upright|Den gamle moskéen i Bergen.]]

==== Muslimske trossamfunn ====
Bergen Moské har 1725 medlemmer, og 200–300 personer har stilt jevnlig til fredagsbønn. ''Abu Al-Fadel Islamsk Kultursenter'' har 323 medlemmer, ''Det Islamske Samband'' har 289 medlemmer og ''Bergen Muslimske Forening'' har 196 medlemmer. Disse fire registrerte muslimske trossamfunnene i Bergen hadde 2533 medlemmer i 2009. Det er stort sett nyfødte og nyankomne muslimer som gjør at medlemstallet har økt i Bergen Moské fra 1559 medlemmer i 2007. Foreningen startet i 1978 i et vanlig bolighus på Nøstet. Menigheten kjøpte en stor, gul villa og tidligere [[Lyststeder i Bergen|lyststed]] i Jekteviken i 2006. Den var en gang en rikmannsbolig, reist i 1790, ombygd til sveitserhus i 1841 og høyst verneverdig. I september 2008 sto bygget ferdig som Bergens største moské, som har plass til 300 personer og har kostet 6–7 millioner kroner.

==== Den ortodokse kirke ====
Den russiske ortodokse menigheten i Bergen er ''Kristi åpenbaringsmenighet'' som har 665 medlemmer.<ref name="medlemstall">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/8e328011f0e541d99e0b6243387e38dd/tilskuddstellende_medlemmer_tros-og_livssynssamfunn_2015.pdf|tittel=Tilskuddstellende medlemmer tros-og livssynssamfunn 2015|besøksdato=|forfattere=https://www.regjeringen.no|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Menigheten kjøpte i 2016 en kirke på Søreide,<ref>{{Kilde avis|tittel=Mellom brødre – et møte på bedehuset|avis=Søreide menighet|url=http://www.soreidekirke.no/Artikler/Nyheter/ArticleId/40131/Mellom-brodre-et-mote-pa-bedehuset|besøksdato=2016-11-04}}</ref> og hadde før dette hatt gudstjenester i ulike kirker i byen. 
''St. Michaels ortodokse menighet'' hadde 202 medlemmer i 2015<ref name="medlemstall"/>, og er en [[Den etiopisk-ortodokse kirke|etiopisk-ortodoks menighet]].

=== Priser ===
Bergen kommune deler årlig ut fire kunstner- og kulturpriser:
* ''Kunstnerprisen'' på {{formatnum:100000}} kroner tildeles kunstnere som har gjort en fremragende innsats for Bergens kulturliv, særlig innen nyskapende kunst.
* ''Kulturprisen'' på {{formatnum:40000}} kroner tildeles en person eller gruppe som har virket til et vesentlig løft for kulturlivet i Bergen.
* ''Kulturprisen for kulturvern'' på {{formatnum:40000}} kroner tildeles en person eller gruppe som har gjort en betydelig innsats for kulturvern i Bergen.
* ''Talentprisen'' på {{formatnum:15000}} kroner tildeles en ung person eller gruppe i starten på en kunstnerisk karriere som har vist usedvanlig potensial innenfor sitt område.

[[Holbergprisen]] på 4,5 millioner kroner deles ut av Universitetet i Bergen for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi.

[[Kniksenprisen]] er oppkalt etter fotballegenden [[Roald «Kniksen» Jensen]], og deles årlig ut av interesseforeningen [[Norsk Toppfotball]] i samarbeid med ''Kniksenfondet'' i Bergen.

[[Raftoprisen]] for menneskerettighetsarbeid deles årlig ut av [[Raftostiftelsen]] i Bergen.

[[Årets bergenser]] er en hederstittel som utnevnes årlig i regi av [[Bergensavisen]].

=== Samarbeid ===
Bergen kommune deltar lokalt i den interkommunale [[Bergensalliansen]] og i næringsutviklingsselskapet [[Business Region Bergen AS]]. Internasjonalt deltar kommunen i ''Eurocities'' (Organisasjonen for storbyer i Europa). Bergen er også norges eneste kommune som er aktivt medlem i ''The Hanseatic League'' (nettverk for Hansabyene). Byen er også medlem av ''Organization of World Heritage Cities'' (Organisasjonen for Verdensarvbyer). Kommunen sto også bak intiativet for å opprette et Vest-Norges Brusselkontor sammen med andre vestlandskommuner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/fakta-om-bergen/kuriosa/hvor-mange-venner-har-vi|tittel=Bergen kommune - Hvor mange venner har vi?|besøksdato=2025-02-02|språk=no|verk=Bergen kommune - Hvor mange venner har vi?}}</ref>

=== Vennskapsbyer ===
[[Fil:Seattle_Kerry_Park_Skyline.jpg|miniatyr|[[Seattle]] i [[USA]] er en av Bergens vennskapsbyer.]]
Bergen har følgende [[vennskapsby]]er:<ref>[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/fakta-om-bergen/kuriosa/article-63907 Fakta om Bergen] {{Wayback|url=https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/fakta-om-bergen/kuriosa/article-63907 |date=20160915125558 }}, Bergen kommune</ref>

* {{Flagg|Sverige}} [[Göteborg]], siden 1946.
* {{Flagg|Finland}} [[Åbo]], siden 1946.
* {{Flagg|Danmark}} [[Århus]], siden 1946.
* {{Flagg|England}} [[Newcastle upon Tyne]], siden 1949.
* {{Flagg|USA}} [[Seattle]], siden 1967.

Bergen ble i 1946 tilordnet Göteborg, Åbo og Århus som sine vennskapsbyer som følge av en nasjonal strategisk plan for å styrke det internasjonale samarbeidet i [[Norden]] etter [[Andre verdenskrig|2.verdenskrig]]. Newcastle og Bergen ble i 1949 vennskapsbyer som følge av en historisk viktig handelsrute mellom byene og den kommersielle viktigheten av samarbeidet mellom byene. I 1967 ble Seattle den nyeste byen på lista over Bergens vennskapsbyer, dette som følge av at flyselskapet [[Scandinavian Airlines|SAS]] valgte å starte opp en flyvning mellom de to byene i 1966.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/english/international-relations/twin-cities|tittel=Bergen kommune - Twin cities|besøksdato=2024-12-09|språk=no|verk=Bergen kommune - Twin cities}}</ref>

De nordiske vennskapsbyene Bergen, Göteborg, Åbo og Århus arrangerer internordiske leirskoler der hver by årlig inviterer skoleklasser fra 10. klassetrinn fra hver av de andre byene på leirskole. Bergen har siden 1949 sendt et [[juletre]] hvert år til vennskapsbyen Newcastle som takk for britiske soldaters innsats i Norge under [[annen verdenskrig]].

Bergen mottok en totempåle i gave fra vennskapsbyen Seattle til byens 900-årsjubileum i 1970. Den er nå plassert ytterst i Nordnesparken og skuer utover havet mot vennskapsbyen langt der vest. I Seattle er en plass i bydelen [[Ballard]] gitt navnet Bergen Place. Et monument, innviet av kong Olav i 1975, markerer stedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.seattle.gov/oir/sister-cities/seattles-sister-cities/bergen|tittel=Bergen, Norway - OIR {{!}} seattle.gov|besøksdato=2025-02-02|språk=en|verk=www.seattle.gov}}</ref>

== Dialekt ==
{{Opprydning-seksjon|Det er en egen artikkel egnet for bergensk dialekt, seksjonen kan derfor kortes ned og forflyttes til en fordypende artikkel.}}{{Utdypende artikkel|Bergensk dialekt}}
Bergens innbyggere betegnes som ''bergensere''. [[Bergensk dialekt|Bergensdialekten]] har [[skarre-r]] og utmerker seg spesielt fra andre norske dialekter ved at hunnkjønnsformer ikke forekommer og er ellers konservativ i formen – ikke ulikt det man finner i [[moderat bokmål]]. Det heter ''solen'', ''jenten'', ''hytten'' og ''vidden'',  ikke sola, jenta, hytta og vidda. I flertall benyttes former som ''folkene'' og ''barnene'', ikke ''folka'' og ''barna''. I preteritum benyttes likeledes former som ''snakket'', pg ''vasket'',  ikke ''snakka'' og ''vaska''. Dialekten har også en rekke særegne ord og uttrykksformer, og betydelig påvirkning fra [[nedertysk]] fra [[hansatiden]].

Bergensk har også variasjoner og ulike sosiolekter. I gammelt bergensk het det eksempelvis ''kor møkke bler det for fisken? Forti orre!'' mens de fleste i dag ville sagt ''kor mye blir det for fisken? Førti øre!''. I gammelt bergensk sa man også ''ka nøtter de te spælle kort når alle fjusker'', mens de fleste i dag ville sagt ''ka nytter det å spille kort når alle jukser''. I en del områder av byen og i høyere sosiale kretser snakkes det mindre utpreget dialekt og isteden en mer langsom og konservativ form for [[riksmål]], men likevel med et klart bergensk preg og betoning. Også denne varianten har imidlertid moderert seg med årene. Tidligere sa man gjerne ''jei mistet någet da jei spaserte gjennom haven i går aftes, og nu i eftertid er det aldeles forsvunnet'', mens man i dag kanskje ville sagt ''jei mistet noe da jei gikk gjennom hagen i går kveld, og nå etterpå er det helt forsvunnet''.

Her følger en liten og høyst uformell smakebit på en del bergenske ord og uttrykk: 
En ekte bergenser omtaler seg selv som en ''kjuagutt'' (litt fantete bergensgutt), konen som ''madammen'', ''tjommien'' (kameraten) Per som ''Peren'', og venninnen Liv som ''Liven''. Hvis du er en ''råtapeis'' (latsabb) eller ''tutlabrok'' (klønete sendrektig type) sier de ''dryl an'' for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer ''snasken'' din (kjeften), kan du risikere å bli ''transjaklet'' eller ''karnøflet'' (jult opp) av et ''ilskebeist'' (sinnatagge), og få deg en på ''naien'' (nesen) så du ''griner'' (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en ''pillehytt'' først (dram). Bergenseren ''styrter'' (dusjer) om morgenen, selv om ''bekkalokkene'' (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke ''estimert'' (påaktet) hvis du er en ''gnitalus'' (gjerrig) eller en ''brelonge'' (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig ''snøsokk'' (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis ''bosset'' (søppelet) ikke får plass kan det hende at han ''kjyler'' (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så ''pekyrendes'' lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var ''luddig'', og hvis du sier noe morsomt er du ''tidig''. Hvis en dame er ''myglet rundt øgene'' (beruset) og viser han ''daiene'' (brystene) sier han sikkert ''gå mann'' (jøje meg) og blir helt ''månebedotten'' (overrasket), men han syns nok det er ''knas'' (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går ''te pisis'' (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli ''gedulgt'' (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å ''belite seg'' (godta det) og tilstå.<ref>[http://www.bt.no/tjenester/article325274.ece bt.no &ndash; Her er fasiten]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00029/7steg_for___bli_berg_29693a.pdf |tittel=7 steg for å bli en ekte bergenser (pdf) |besøksdato=2009-03-30 |arkiv-dato=2014-07-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140730042537/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00029/7steg_for___bli_berg_29693a.pdf |url-status=død }}</ref>

<gallery widths="80" heights="40">
fil:Bergen1.2.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Bergen1.3.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Bergen1.4.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Bergen1.1.ogg|Bergensdialekt: Stedsnavn nevnt
</gallery>

== Historie ==
{{Utdypende|Bergens historie}}
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:Scoleus.jpg|miniatyr|[[Scholeusstikket]] fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen]]
[[Fil:Bergen020.jpg|miniatyr|Bilde av Bergen og Vågen i «Norge fremstillet i billeder» 1848 av Chr. Tønsberg.]]</div>
=== Opprinnelse og middelalder ===
En av Norges eldste kongsgårder, [[Alrek]]stad, med røtter tilbake til 400-årene, lå på Årstad ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.

Den engelskfødte munken Ordericus Vitalis skrev i 1135 at var fem byer rundt Norges kyst: Bergen, Konghelle, Nidaros, Borg og Oslo med Tønsberg som den sjette. Dette er første gang Bergen og norske steder omtales som byer. Bergen er omtalt i sagaene i forbindelse med kamper rundt Vågen i januar 1135 der [[Magnus Blinde]] ble lemlestet. I historien om Inge og [[Sigurd Munn]] i 1155 omtales for første gang om en bygård, Sigrid Sætas gård som lå ovenfor "Stretet" ([[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]). Husene var på to etasjer og forsvarerne skjøt fra overetasjen. Byen lå ved foten av Fløyfjellet på østsiden av Vågen mellom Holmen og [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], der gikk gaten Stretet med bygårder på begge sider. I 1135 var [[Munkeliv kloster]] på motsatt side, og rundt 1150 kom to nye klostre ([[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter]] og [[Jonsklosteret i Bergen|Jonsklosteret]]). Sagaene forteller lite om vanlig liv i byen med kjøpmenn, sjøfart og håndverkere.<ref name=":3" />

Ifølge [[Knut Helle]] trer rundt 1130 Bergen fram som by som med økonomisk og sosialt skiller seg fra omlandet. I 1159 fremgår det byen hadde en ''[[gjaldker]]'', en ombudsmann eller leder for byadministrasjonen. [[Gulatingsloven]] hadde på 1100-tallet egne bestemmelser for kaupangen (handelssted), kaupangsretten, og innenfor Gulatingslag gjaldt det først og fremst Bergen. Denne kaupangsretten for Vestlandet er ikke bevart, men hadde trolig likhetstrekk med [[Bjarkøyretten]] for Nidaros og ble trolig videreført i [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på [[Holmen (Bergen)|Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av [[middelalderen]]; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] kan ha blitt reist i tiden 1120-1130<ref name="byleksikon2">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":22" />

Byen vokste frem på østsiden av Vågen der det var en smal stripe land mellom sjøen og foten av Fløyfjellet. I nord (der Mariakirken ble reist) og i sør (der der Korskirken ble reist) var det en videre strandflate på opp til 200 meter. Disse to flatene samt den relativt slakke flaten mellom Vetrlidsallmenningen og Nikolaikirkeallmenningen var god byggegrunn med fast og drenerende morenemasse. [[Christian Koren Wiberg]] mente at havnen for kongsgården [[Alrekstad]] var på kongsgårdens område på Holmen, [[Knut Helle]] mente at havnen trolig lå omtrent ved Korskirkens tomt som det mest egnede stedet nært Alrekstad. Byens fremvekst ved Vågen forutsatt trolig at kongen selv disponerte jorden og grunnen i området. Det er uklart om byen vokste frem på grunn som inngikk i selve Alrestad (Alrekstad lå i 1276 utenfor bylovens område). Byen kan ha vokst frem på grunn tilhørende en tenkt gård Bjorgvin (eller Bjørgvin) med mulig gårdstun på [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]]/ved [[Rothaugen]], på Holmen/i Dreggen eller annet sted ved Vågen. Gjennom høymiddelalderen var byens bebyggelse konsentrert om østsiden av Vågen mellom Vågsbunnen og Holmen; det ble stadig bygget tettere og byggeområdet ble utvidete ved utfylling i Vågen. På slutten av 1200-tallet var det trolig utfylt ved Bryggesporen slik at var sammenhengende vei langs Bryggen og ''Sutarestretet'' ([[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]]) til Olavskirken. I byloven av 1276 heter det at nattvekterne skal rope ved hver [[Allmenninger i Bergen|allmenning]], som er første gang begrepet allmenning er brukt om en tverrgående gate.<ref name=":3" />

Bergen (Bjørgvin) ble etter tradisjonen grunnlagt i 1070 av [[Olav Kyrre]] (norsk konge 1067–93), men arkeologiske funn tyder på at bydannelsen startet i 1020-årene.<ref>{{kilde www |url=http://www.academia.edu/31049622/Bergen_c_800-_c_1170._The_emergence_of_a_Town._2005._Full_Pdf._THE_BRYGGEN_PAPERS_Main_Series_No_6 |tittel=Bergen c 800- c 1170. The emergence of a Town |språk=en |forfatter=Gitte Hansen |dato=28. mai 2004 |side=221-224}}</ref> Byen vokste raskt til å bli [[Norden]]s største fra 12. århundre til 17. århundre, og Norges største by til 1830-årene. Olav Kyrre fikk også reist [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på Holmen (nå [[Bergenhus festning]]) som domkirke. Denne ble også formelt bispesete da Bergens [[skytshelgen]] [[Sunniva av Selja|Sta. Sunniva]]s levninger ble flyttet hit fra [[Selje kloster]] og skrinsatt ved høyalteret i 1170, men biskopene hadde residert i Bergen allerede fra Olav Kyrres tid. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til tingsted ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken. Den første kongekroningen i Norden var [[Magnus Erlingsson]]s (norsk konge 1161–84) kroning i Kristkirken i 1164. Kristkirken ble av militærstrategiske hensyn jevnet med jorden i 1531 av høvedsmannen [[Eske Bille]] på [[Bergenhus]], sammen med bispegården og de øvrige kirkene på festningsområdet.
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-159.jpg|miniatyr|Bergen i «Norge fremstillet i billeder» 1848]]
[[Øystein Magnusson]] (norsk konge 1103–23) flyttet kongssetet fra Alrekstad til [[Bergenhus festning|Holmen]] og etablerte en kongsgård der som etterhvert ble Norges politiske sentrum. Før og under borgerkrigene var byen en av flere kongelige residensbyer, men under [[Magnus Erlingson]] og senere særlig under [[Sverreætten]]s konger, befestet byen sin posisjon som [[Norgesveldet]]s viktigste by, en posisjon byen hadde til 1314. Denne perioden markerer Norgesveldets storhetstid, da riket var som størst og mektigst, og rikets styre ble utviklet og konsolidert. Bergen var samtidig en av Nord-Europas viktigste handelsbyer.

Kong Øystein fikk bygget den første Apostelkirken på Holmen, og grunnla [[Munkeliv kloster]] på Nordnes i 1110, som var Norges rikeste kloster i middelalderen. Rundt 1140 ble [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]] opprettet ved [[Marken (Bergen)|Marken]]. I denne perioden ble også [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]], [[Korskirken i Bergen|Korskirken]] og [[Bergen domkirke|Olavskirken]] reist og [[Bergen katedralskole]] etablert. Olavskirken er nå byens domkirke. [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] festning ble reist i 1184 av [[Sverre Sigurdsson]] (norsk konge 1177–1202) like over Holmen. I første halvdel av 1200-tallet ble Dominikanerklosteret på Holmen, Fransiscanerklosteret i Vågsbunnen, og Jonsklosteret i Sentrum anlagt.[[Fil:Overview of Bergen and the exhibition area seen from mount Løvstakken without border.jpg|miniatyr|Oversiktsbilde over Bergen og utstillingsområdet for Bergensutstillingen i 1898, tatt fra Løvstakken{{Byline|K. Nyblin}}]]I [[Håkon Håkonsson]]s (norsk konge 1217–63) regjeringstid ble det reist en ringmur i stein rundt hele Holmen, som da ble til [[Bergenhus festning]]. Han reiste også [[Håkonshallen]] som kongelig residens og festhall, og oppførte en ny og større Apostelkirke på Holmen. Omkring 1270 reiste hans sønn, [[Magnus Lagabøte]] (norsk konge 1263–80) et kastell like ved, som på 1500-tallet ble ombygget til [[Rosenkrantztårnet]]. Han testamenterte gamle Alrekstad kongsgård til [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]] i 1277. Han oppførte også den tredje og største Apostelkirken på Holmen, etter mønster av [[Sainte-Chapelle]] i Paris, som ramme for et kostelig relikvie (et stykke av [[Jesu tornekrone]] innesluttet i krystall som en sølvengel bar i hendene), som var en gave fra kong [[Filip III av Frankrike]]. Etter hans død ble hans eldste sønn [[Eirik II Magnusson]] (norsk konge 1280–99) konge, og Eiriks bror [[Håkon V Magnusson]], hertug over blant annet [[Oslo]], overtok etter dennes død.

I 1300 ble [[Gulatinget]] flyttet fra [[Gulen]] til Bergen. I dag er [[Gulating lagmannsrett]] lagrett for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

I 1308 ble den gamle ordningen med [[lendmann]] fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen ble erstattet av en [[syssel]]inndeling. I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. [[Bergenhus len]] var en administrativ enhet ([[len]]) som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. I 1662 falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble til [[Bergenhus stiftamt]]. Bergenhus stiftamt ''(Bergenhuus Stift)'', senere [[Bergen stiftamt]], fungerte som en administrativ enhet ([[amt|stiftamt]]) i tiden 1669-1918. Bergenhus geografisk utbredelse tilsvarte dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Administrasjonen i Bergen fungerte også som hovedamt for [[Nordlandenes amt]] (Nordland og Troms) frem til 1685, da dette ble overført til [[Trondhjems stiftamt]]. I 1763 ble [[Nordre Bergenhus amt]] skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnet [[Søndre Bergenhus amt]] i 1766. I 1831 ble [[Bergen amt]] skilt ut fra [[Søndre Bergenhus amt]]. Begrepene ''[[amt]]'' og ''[[amtmann]]'' ble erstattet med ''[[fylke]]'' og ''fylkesmann'' 1. januar 1919. I 1972 ble Bergen fylke innlemmet i Hordaland fylke. Fra 1. januar 2020 var Bergen en del av Vestland fylke.  

Som fylkeshovedstad ligger Hordaland fylkeskommunes administrasjon i Bergen. Staten (Kongen og regjeringen) er i dag representert ved statsforvalteren i Hordaland. [[Gamlehaugen]] er den offisielle kongeboligen.

[[Den norske kirke]] er i Bergen representert ved [[Bjørgvin bispedømme]]. Bispesetet ble opprettet på [[Selje (tettsted)|Selje]] på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag Sogn og Fjordane og Hordaland fylker, samt [[Sjømannskirken]]s 32 menigheter i utlandet.

=== Spor av middelalderen i moderne tid ===
Gateløp og tomter i moderne tid gjenspeiler i stor grad middelalderske forhold. Byggeskikken på Bryggen gjenreist i 1702 gir uttrykk for eldre byggeskikk. Håkonshallen, Mariakirken, og deler av Korskirken og Domkirken er bevart fra byens tidligeste tider i middelalderen. Arkeologiske spor i grunnen er avdekket blant annet i [[Bybranner i Bergen|branntomten fra 1955]].<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/60-ar-siden-agnar-slokket-storbrannen-pa-bryggen-1.12402352|tittel=60 år siden Agnar slokket storbrannen på Bryggen|besøksdato=2024-09-23|dato=2015-06-28|fornavn=Eivind|etternavn=Pettersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

De skriftlige kildene etter 1150 omfatter blant annet såkalte samtidssagaer om forfatterens egen tiden og regnes som relativt pålitelige. Det gjelder blant annet [[Håkon Håkonssons saga]] og [[Magnus Lagabøtes saga]] da Bergen var politisk, administrativt og militært senter. [[Annal]]er og krøniker nedtegnet i Danmark, Sverige, på Island og Nord-Tyskland er viktige kilder senere i middelalderen. Fra slutten av 1200-tallet er lovtekster viktige kilder til byens historie. Magnus Lagabøtes bylov ble trolig vedtatt 22. januar 1276 på det første bylagtingsmøtet i Bergen og senere gjort gjeldende for Nidaros, Tønsberg og Oslo. Byloven bygget trolig på en eldre lovbok for Bergen (ikke ulik [[Bjarkøyretten]] for Nidaros) og hadde mange nye bestemmelser.<ref name=":3" />

=== Hansaforbundet ===
{{Wide image|Brygge Norway 2005-08-18.jpg|1200px|Panorama av Bryggen i Bergen. De seks husene til venstre er kopier av dem som brant i 1955. Resten ble reist i gammel stil etter bybrannen i 1702 og fikk kledning på 1800-tallet}}

Handelshusene på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] ble etablert allerede i forbindelse med byens grunnleggelse i 1070, og utviklet seg til å bli et viktig handelssted, oppsamlingsplass og omlastingssted for varer fra omlandet rundt. Kongemakten besluttet at all import og eksport av varer til og fra utlandet skulle foregå fra Bergen, for å holde kontroll over toller og skatter. Man eksporterte mest produkter som tørrfisk, klippfisk, sild og andre fiskesorter, pelsvarer, trelast, tran, huder, skinn, smør og talg. Til gjengjeld importerte man varer som mel, korn, malt, salt, øl, humle, hamp, tøyer, jernvarer, glass, honning, vin og andre luksusvarer. Bergen var også stedet hvor handelsvarer mellom de ulike landsdeler ble omsatt og omfordelt internt i riket. Både norske og utenlandske skip kom derfor fullastet til Bergen for å handle med byens kjøpmenn. Utlendingene var tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere etc, og noen av dem etablerte seg permanent i byen, både kjøpmenn og håndverkere. Det ble etterhvert også oppført handelsgårder i Vågsbunnen og på Strandsiden. De ulike håndverkerkategoriene ble også anvist hver sine deler av byen for sine virksomheter og boliger.

På 1200-tallet slo en rekke nordtyske byer seg sammen i en felles handelsvirksomhet med egen jurisdiksjon som delte vinning og tap, og fikk navnet [[Hansaforbundet]]. Hanseatene etablerte også et omfattende handelsnettverk med en rekke faktorier i byer som ikke var tilsluttet forbundet, samt fire hovedkontorer med fast hanseatisk bosetting. Disse lå i Bergen, Brugge, London og Novgorod.

''Det Tyske Kontor'' i Bergen ble etablert rundt 1360, og fikk tilhold i handelsgårdene på Bryggen, og hanseatene fikk ikke lov å bosette seg andre steder. De fleste hanseatene var våpenføre unge menn, og de hadde ikke lov å gifte seg. Hver av disse handelsgårdene inneholdt private foretak kalt ''stuer'', og det kunne være opp til femten stuer med 68 rom i hver gård. Gårdene var bygget etter samme mønster som de opprinnelige, og hver gård hadde felleseiendommer som brygge, skur, ildhus og schøtstue. Forretningsspråket var [[tysk]], og det ble holdt gudstjenester på tysk for hanseatene i [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]. Kontoret hadde råderett over sine egne folk i interne forhold, men var ellers underlagt norske lover.

Selv om hanseatene inntok en dominerende stilling i bergensk næringsliv, var det også en rekke andre nasjonaliteter representert i tillegg til de norske. Til Bergen kom det handelsskip og sendebud fra hele Europa. Den engelske munken Matheus Parisiensis, som besøkte Norge allerede på midten av 1200-tallet, forteller at han på en dag så 200 skip i Bergens havn.

I de første århundrene etter etableringen av Det tyske kontor i byen var det ofte strid mellom hansaforbundet og norsk-danske myndigheter, fordi hanseatene ønsket å fortrenge konkurransen fra nordmenn og andre nasjonaliteter og sikre seg privilegier. Det hendte at de evakuerte byen og innførte handelsblokader, og det forekom også plyndring på oppdrag av hanseatene og voldelige opptøyer i byen. I slike anstrengte perioder forekom det også at hanseatiske skip demonstrativt skjøt mot festningen ved ankomsten for å markere sin tross. Utover på 1500-tallet avtok denne tidvis aggressive holdningen, og mange tok etterhvert norsk borgerskap.

Hansaforbundet ble oppløst i 1669. Likevel fortsatte Det tyske kontor sin virksomhet i Bergen som før helt til 1754, da det ble avløst av ''Det Norske Kontor'' på Bryggen, men også dette kontoret fortsatte etter samme gamle system og regler som før helt til det ble endelig nedlagt i 1899.<ref>[http://tradisjonsfisk.ivest.no/kystkultur/historie.htm tradisjonsfisk.ivest.no] {{Wayback|url=http://tradisjonsfisk.ivest.no/kystkultur/historie.htm |date=20100211205509 }}</ref>

På slutten av 1700-tallet var Bergen med {{formatnum:18000}} den tredje største byen under den danske kongen, etter København med rundt {{formatnum:100000}} og [[Altona]] med {{formatnum:25000}}. [[Kiel]] og [[Flensburg]] var andre store byer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Danish Path to Modernity:|publikasjon=Thesis Eleven|doi=10.1177/0725513604042658|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0725513604042658|dato=2016-08-18|fornavn=Uffe|etternavn=Østergård|språk=en|besøksdato=2020-11-09 |issn=0725-5136}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mellom brødre: 1780–1830 | isbn = 8203220207  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704054 | side = }}</ref>

=== Bybranner ===
{{Utdypende|Bybranner i Bergen}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-30, Norwegen, Bergen, beschädigte Gebäude.jpg|miniatyr|Bryggen, etter eksplosjonen på Vågen, 20. april 1944]]
Bergen har gjennom historien vært rammet av en lang rekke omfattende bybranner. Den første kjente store bybrannen rammet handelsgårdene på Bryggen i 1170. I 1198 satte [[baglerne]] fyr på hele området mellom [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Korskirken i Bergen|Korskirken]] som hevn etter et mislykket forsøk på å ta [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] fra [[Birkebeinerne]]. I 1248 brant både ''Holmen'', Sverresborg, Bryggen og [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og 11 kirker ble ødelagt. I 1393, 1428 og 1429 ble byen plyndret og brent av tyske sjørøvere ([[Vitaliebrødrene|Vitalinerne]]). I 1476 brant Bryggen ned i en brann som startet hos en full kjøpmann. I 1623 brant hele [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] og Vågsbunnen. Den aller største bybrannen inntraff i 1702 og la 90 prosent av byen i aske. I 1756 ble 1500 bygninger ødelagt i en ny storbrann på Strandsiden. I [[Bergensbrannen 1916]] brant 380 bygninger i [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]] ned. Totalt har Bergen vært herjet av 36 kjente store bybranner i årenes løp. Den siste inntraff i 1955 da nordlige deler av Bryggen brant ned.

=== Farsotter ===
I 1349 kom [[svartedauden]] til Bergen med et engelsk skip, og pesten tok de neste årene livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en farsott livet av 3000 mennesker i byen, og i 1618 tok en ny farsott livet av ytterligere 4000 mennesker i byen. I 1848 og 1849 døde mer enn 1800 mennesker i Bergen av en [[Kolerapandemien i 1846–1860|kolera]]epidemi.

=== Stridigheter ===
[[Fil:BloemVaagen1665.jpg|miniatyr|[[Slaget på Bergens våg]]]]
Under [[Borgerkrigstiden|borgerkrigen i Norge]] (1130–1240) var Bergen en svært sentral krigsarena. I [[Angrepet på Bergen 1135|Angrepet på Bergen i 1135]] nedkjempet og lemlestet kong [[Harald Gille]] sin nevø og samkonge [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]]. I 1136 ble Harald Gille selv drept her av [[Sigurd Slembe]]s menn. I 1155 ble [[Sigurd Munn]] drept i kamper mot sin halvbror [[Inge Krokrygg]]. Ved [[Slaget i Bergen 1181|slaget i Bergen i 1181]] nedkjempet [[birkebeinerne]] en bondehær fra Hordaland, og senere samme år ble det utkjempet et stort sjøslag mellom Magnus Erlingsons og [[Sverre Sigurdsson]]s flåter ved Nordnes. Ytterligere krigshandlinger inntraff i byen under [[kuvlungene]]s reisning mot kong Sverre i slutten av 1180-årene, og [[øyskjeggene]]s reisning i 1190-årene. Under «Bergenssommeren» i 1198 ble det utkjempet flere slag i Bergen mellom birkebeinere og [[Baglerne|baglere]], og ytterligere kamper mellom disse fant sted ved [[Slaget i Bergen 1206|slaget i Bergen i 1206]], som ble et avgjørende vendepunkt i favør av birkebeinerne.

I 1393 og 1428 ble byen plyndret av [[Vitaliebrødrene]] (tyske sjørøvere) på oppdrag av hanseatene, og da disse reutrnerte for å plyndre byen på ny året etter, ble de møtt av Norges siste [[leidang]]sflåte i [[Slaget ved Bergen 1429|slaget ved Bergen i 1429]]. I 1455 stormet og ødela hanseatene [[Munkeliv kloster]], og drepte både høvedsmann og biskop. I 1556–1558 tuktet lensherren [[Christoffer Valkendorf]] på Bergenhus hanseatene og håndverkerne i byen.

Ved [[slaget på Bergens våg]] i 1665 søkte en nederlandsk handelsflåte som ble jaget av engelske krigsskip tilflukt i Bergens nøytrale havn. Garnisonen på Bergenhus jaget engelskmennene på flukt etter et blodig sjøslag. I 1765 ble byen rammet av voldelige opptøyer, den såkalte [[strilekrigen]], da rundt 2000 rasende bønder fra Nordhordland kom til Bergen for å protestere mot en ny ekstraskatt. I [[slaget ved Alvøen]] i 1808 ble det utkjempet et sjøslag mellom en norsk flåte og en engelsk fregatt som jaget et nederlandsk kaperfartøy som hadde kommet til byen for reparasjon, og endte med at engelskmennene ble jaget på flukt. I 1868 ble Bergen rammet av voldelige opptøyer kalt ''potetkrigen'', en dyrtidsdemonstrasjon anført av fattige arbeidere som ble nedkjempet av militæret med hjelp fra [[borgervæpning]]en.

I 1940 kom tyskerne sjøveien og invaderte byen med en landgangsstyrke på 1&nbsp;900 mann. Motstanden fra fortene på [[Bergen festning]], Lerøy fort, [[Kvarven fort]] og Hellen fort mislyktes grunnet utdatert og defekt krigsmateriell. I [[eksplosjonen på Vågen]] i 1944 eksploderte det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien i Bergen med 120 tonn ammunisjon om bord. Eksplosjonen var så kraftig at 131 hus forsvant, 117 hus måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet og 3500 bygninger lettere skadet. I tillegg ble 98 mennesker drept og 4800 såret. Samme år ble byen rammet av [[bombingen av Laksevåg]], et britisk bomberaid mot den tyske ubåtbunkeren på Laksevåg. 152 fly deltok i raidet som slapp 1432 bomber over området, de fleste rammet sivile mål. 191 sivile ble drept, inklusive 61 skolebarn på Holen skole som ble truffet.

== Kultur ==
[[Fil:Bergen_komm.svg|mini|Bergens byvåpen]]
[[Fil:HPIM1072.jpg|mini|[[Fana kirke]].]]
[[Fil:Bergen, North (JW Edy plate 77).jpg|mini|Bergen år 1800, fra ''Boydell's picturesque scenery of Norway.'']]
=== Byvåpen ===
Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle [[segl]], regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» («Bergens bysamfunns segl»), den andre med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE SIGNUM» («Fjellet, borgen, skipet, sjøen gir Bergen verdig merke»). Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven står det en tretårnet borg i sølv på syv fjell i gull.

Bergens ''byflagg'' består av det sirkelrunde byvåpenet på hvit flaggduk, med røde kanter langs flaggets tre frie sider. Byflagget vaier vanligvis over fisketorget og rådhuset.

=== Tusenårssted ===
[[Fana kirke]] og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunes [[tusenårssted]]. Kommunen har restaurert kirkebygningen både innvendig og utvendig, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner, bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget rundt år 1153, og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave [[Gregor IX]] i 1228, som ''Det hellige korsets kirke''. Kirken er en av de største steinkirkene i Hordaland og er antatt bygget som fylkeskirke, beliggende ved grensen mellom gamle Nordhordland og Sunnhordland. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors, med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. Korset ble fjernet etter reformasjonen, og skipet som førte det bort sank på ferden. Kirken er prostikirke i [[Fana prosti]].

=== Kulturbegivenheter ===
Bergen var [[europeisk kulturhovedstad]] i 2000, vertsby for [[Eurovision Song Contest 1986]], og vertsby for [[The Tall Ships' Races]] i 1993, 2001 og 2008. Bergen deltar også årlig på [[Hansadagene]], et arrangement for byer med historisk tilknytning til [[Hansaforbundet]] som går på rundgang mellom medlemsbyene. Bergen var arrangør for Hansadagene i 1996 og i 2016.

Gjennom hele året arrangeres det konserter av ''Bergenlive'', revyer og standupshow av ''Standup Bergen'', kulturbegivenheter i alle sjangre av kunstnermiljøene i kulturhuset ''USF Verftet'' og de øvrige faste kulturinstitusjonene i byen, og av tallrike ideelle organisasjoner og stiftelser så vel som kommersielle aktører og etablissementer.

Det arrangeres også mange festivaler i Bergen, noen sporadisk og noen jevnlig. Blant de faste i senere år kan nevnes:
* [[Psycho Holiday]], årlig festival med fokus på mellomstore og mindre metallband i januar.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ba.no/puls/article4042914.ece
 |tittel=Psycho metallfestival
 |besøksdato=2009-11-11
 |forfatter=Øystein Rise
 |utgiver=[[Bergensavisen]]
 |dato=2009-01-12
}}</ref>
* [[UKEN]], en studentfestival som arrangeres annenhvert år ved Norges handelshøyskole med revyer og konserter i mars.
* [[Borealis (festival)|Borealis]], en årlig samtidsmusikkfestival for nyskapende musikk i mars.
* [[Bergenfest]], en årlig musikkfestival i april/mai.
* [[Nattjazz]], en årlig jazzfestival i mai.
* [[Festspillene i Bergen]], en årlig internasjonal og Nordens største musikk- og teaterfestival i mai/juni.
* [[Eggstockfestivalen]], en årlig rockefestival i juni.
* [[Bergen Reggae Festival]], en årlig reggaefestival i juni.
* [[Bjørgvin marknad]], en årlig viking- og middelalderfestival i juni.
* [[Bergen internasjonale gitarfestival]], en årlig gitarfestival i juni.
* [[Grieg in Bergen]], en årlig internasjonal Griegmusikkfestival fra juni til august.
* [[Bergen spillfestival]], en årlig og verdens største spillfestival i juli/august.
* [[Hole in the Sky]], en årlig musikkfestival og Norges største i metalsjangeren, i august.
* [[Kystsogevekene]], en årlig kulturfestival i august/september.
* [[Ekkofestivalen]], en årlig festival for elektronisk musikk og kunst i september.
* [[Bergen matfestival]], en årlig matfestival i september.
* [[Phonofestivalen]], en årlig tverrkunstnerisk studentfestival med vekt på uetablerte og alternative aktører i september.
* [[Grieg internasjonale korfestival]], en årlig korfestival i september.
* [[Raptus tegneseriefestival|Raptus internasjonale tegneseriefestival]], en årlig tegneseriefestival i oktober.
* [[Meteor-Bergen internasjonale teaterfestival]], en årlig teaterfestival i oktober.
* [[Bergen internasjonale filmfestival]], en årlig filmfestival i oktober.
* [[Bergen internasjonale musikkfestival]], en årlig musikkfestival i oktober.
* [[Bergen Art Festival]], en årlig tverrfaglig kunstfestival i oktober.
* [[Teaterfestivalen mini midi maxi]], årlig internasjonal teaterfestival for barn og unge i november, arrangeres av [[Vestlandske Teatersenter]]
* [[Holbergdagene]], en årlig barokkfestival med fokus på klassisk kultur i alle sjangre i november/desember.
* [[Pepperkakebyen]], ikke en festival, men en årlig tradisjon hvor verdens største pepperkakeby lages og stilles ut i desember.
* [[Vill Vill Vest]], en ny nasjonal musikkfestival for aktuelle og fremadstormende artister, som arrangeres i september.

=== Eurovision Song Contest 1986 ===
Bergen var vertsby for [[Eurovision Song Contest 1986]], og [[NRK]] valgte [[Grieghallen]] som sted for arrangementet. [[Sandra Kim]] vant med sangen «[[J'aime la vie]]» da hun bare var 13 år gammel.

I forkant av finalen arrangerte vertsbyen en rekke større og mindre fester for å markere konkurransen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Da hele byen sto på hodet|avis=Bergens Tidende (krever abonnement)|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/9bq5p/Da-hele-byen-sto-pa-hodet|etternavn=|fornavn=|dato=3. mai 2011|side=|sitat=}}</ref> Blant annet arrangerte Bergen fjordturer med skoleskipene «[[«Statsraad Lehmkuhl»|Statsraad Lehmkuhl]]» og SS «[[SS «Christian Radich»|Christian Radich]]». Byen laget også et skihopp i [[Johanneskirken|Johanneskirkebakken]] midt i Bergen sentrum. Rennet ble omtalt som «verdens største i en bygate», og [[Roger Ruud]] vant med et hopp på vel 21 meter. Snøen til skihoppet var fraktet med tog fra [[Finse]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ba.no/puls/sandra-og-sissel-stjal-showet-i-1986/s/1-41-5118999|tittel=Sandra og Sissel stjal showet i 1986|besøksdato=2017-10-14|forfattere=|dato=17. mai 2010|språk=no|verk=www.ba.no|forlag=Bergensavisen|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=ESC 1986 – Bergen 3. mai|publikasjon=NRK TV|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fuha06007186/17-05-1986|dato=17. mai 1986|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2017-10-14|sitat=}}</ref>

På [[Fisketorget i Bergen|Fisketorget]] ble det laget et langt laksebord med {{formatnum:10600}} kanapeer, og etter finalen 3. mai ble det tent varder på byens syv fjell. Arrangementet ble deretter avsluttet med et fyrverkeri.
{{Utdypende artikkel|Eurovision Song Contest 1986}}
=== Musikkliv ===
[[Fil:Grieghallen.JPG|miniatyr|[[Grieghallen]] {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
''Musikselskabet Harmonien'' ble etablert i Bergen i 1765 med [[kor]] og [[symfoniorkester]] av rektor [[Jens Boalth]] og forfatter [[Claus Fasting]] som Norges første og ett av verdens eldste musikkselskaper. Navnet ble i 1987 endret til [[Bergen filharmoniske orkester]] og [[Bergen filharmoniske kor]], og har i dag status som det ene av Norges to nasjonale orkestre. [[Ole Bull]], [[Edvard Grieg]] og [[Johan Halvorsen]] er blant de mange storheter som har vært engasjert i virksomheten i årenes løp. Da staten i 1996 overtok finanisieringsansvaret, ble Musikselskabet Harmonien slått sammen med ''Harmoniens Venner'' som en støtteforening til ''Stiftelsen Harmonien'' som samtidig ble opprettet for å drifte virksomheten videre. Både koret og orkesteret har siden 1978 hatt [[Grieghallen]] som fast base, men er samtidig aktiv med både plateinnspillinger og turnéer både i Norge og utenlands i flere verdensdeler.

''Bergen Musikakademi'' ble grunnlagt av fiolinisten [[Torgrim Castberg]] med støtte fra Edvard Grieg i 1905 som et akademi for utdanning innen klassisk musikk. Navnet ble senere endret til ''Bergen Musikkonservatorium'', og har fra 1995 vært en del av [[Universitetet i Bergen]] under navnet [[Griegakademiet]]. Akademiet vektlegger både musikkfaglig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og særlig samspillet mellom disse. Studietilbudene omfatter i dag utøvelse og komposisjon av klassisk musikk og [[jazz]] på høyt nivå, [[musikkpedagogikk]], [[musikkterapi]], etnomusikologi og [[musikkvitenskap]].

[[Bergen Domkantori]] ble i 1971 grunnlagt av [[Magnar Mangersnes]] som siden har vært dirigent og kunstnerisk leder. Dette er i dag et av landets ledende kor og har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Koret fremfører både kirkemusikalske verker og profan kormusikk som eksempelvis norske folketoner. Koret fokuserer spesielt på kirkemusikalske verker som sjeldent fremføres, og har derfor stått for en rekke nasjonale urfremføringer. Koret har turnert i en rekke land, utgitt over 20 plater, medvirket i tallrike TV- og radio-opptak og vunnet mange gjeve priser i inn- og utland.

''Opera Bergen'' ble i 1981 etablert som en selvstendig ideell organisasjon for produksjon av [[opera]] i Bergen, med formål å få etablert en permanent base for kunstarten i byen. Fruktene av denne virksomheten har vært lokale produksjoner av over 80 operaer gjennom årene. ''Bergen Operakor'' ble stiftet i 1976, og har hatt et omfattende kirkemusikalsk og symfonisk repertoar i samarbeid med «Harmonien», Festspillene i Bergen og i egen regi, og har også vært en flittig samarbeidspartner med både Opera Bergen og senere ''Vest Norges Opera'' som ble etablert i Bergen av fylke, kommune og lokalt næringsliv i 1996.

[[Den Nye Opera]] ble opprettet i Bergen i 2005 som regional opera for Vestlandet. Formålet er å produsere musikkteater på høyt kunstnerisk nivå som favner om hele det epokemessige spekteret innen opera, og samtidig å gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom. Forløperen ''Opera Vest'', som ble etablert i 1993 og var landets eneste opera som spesialiserte seg på utvikling og produksjon av nyskrevne operaverker, ble fusjonert inn i Den nye Opera i 2007. Den Nye Operas kor heter ''KorVest'' og ble etablert i 2003. Den Nye Opera har samarbeidet med Opera Bergen om lokale produksjoner. Disse operaene er i dag fusjonert sammen til [[Bergen Nasjonale Opera]].

Bergen har gjort seg internasjonalt markert som hovedsete for flere av verdens beste [[black metal]]band, slik som [[Immortal]] og [[Enslaved]] med [[billboard]]plasseringer, men også andre storheter som [[Burzum]], [[Gorgoroth (band)|Gorgoroth]], [[Taake]], [[Helheim (band)|Helheim]], [[Hades Almighty]], [[Obtained Enslavement]]. Bergen har også metalfestivalen [[Hole in the Sky]] som årlig tiltrekker store mengder publikum og artister fra hele verden, samt en hel rekke mindre festivaler som eksempelvis [[Piggtråd]] og [[Psycho Holiday]].

[[Bergensbølgen]] er en betegnelse på populærmusikalske strømninger fra Bergens-området.<ref name=":0">Gjerstad (2009): ''Rock & spell mellom syv fjell'', s. 287. Sitat: «Man snakker om bølger. om den første, andre og tredje og den gamle.»</ref> Den begynte for alvor med bandet The Aller Værste i slutten av 1970-årene. Etter denne tiden har «bølgen» hatt flere perioder. I 1990-årene ble begrepet brukt til å beskriver artister som blant annet Røyksopp, Annie, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Erot og Kings of Convenience – og Sondre Lerche, Datarock, Magnet og Ane Brun mot tusenårsskrifte.<ref name=":1">Mosnes, Ketil (2015) An Introduction To The Music Scene in Bergen, Brak.</ref> Den forrige bergensbølgen, ble igangsatt av dubrock-bandet Fjorden Baby! i 2005, og fulgtes av blant andre John Olav Nilsen & Gjengen, Casiokids, Syntax TerrOrkester, Lars Vaular, Razika og Manheads.<ref name=":0" /> Denne nye strømmen av artister – I motsetning til tidligere artister – valgte å synge på norsk, og på sin egen dialekt. Det var fortsatt en del artister som valgte og synge på engelsk – deriblant Kakkmaddafakka, Young Dreams og Put Your Hands Up For Neo-Tokyo.<ref name=":1" /> Felles for mange Bergensartister fra denne perioden var deres tilhørighet til den nå nedlagte baren Vamoose – som var et viktig tilholdssted for unge musikere under andre halvdel av 2000-årene.<ref name=":1" /> Musikkorganisasjonen Brak – et kompetansesenter for musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane, opprettet i 1997 – er et kontaktpunkt og kompetansehevende organ for musikkmiljøet i regionen. Brak skal tilby kurs, hjelpe til å profesjonalisere bransjen og skape flere arbeidsplasser innenfor musikkfeltet i Hordaland og Sogn og Fjordane.<ref>{{Kilde www|url=http://www.brak.no/om-brak/|tittel=Om Brak|besøksdato=2016-11-08|språk=nb-no|verk=Brak}}</ref> Brak var en av initiativtakerne til musikkfestivalen [[Vill Vill Vest]] som første gang ble arrangert i 2016, hvor de hadde ansvaret for konferanseprogrammet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.villvillvest.no/about/|tittel=Vill Vill Vest|besøksdato=2016-11-08|verk=Vill Vill Vest|arkiv-dato=2016-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161109021443/http://www.villvillvest.no/about/|url-status=død}}</ref>

Bergens studentorganisasjoner bidrar også til regelmessige konserter byen. [[Universitetet i Bergen]]s offisielle mannskor, [[Mannskoret Arme Riddere]] har for eksempel regelmessige konserter og revyer på studenthuset [[Det Akademiske Kvarter]].

=== Festspill ===
{{Utdypende|Festspillene i Bergen}}

[[Festspillene i Bergen]] er årets viktigste kulturbegivenhet i Bergen, og finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni med rundt 160 arrangementer over to uker. Festspillene er en av Europas ledende kulturfestivaler og Nordens største musikk- og teaterfestival, og står under Hans Majestet Kongens høye beskyttelse. Festspillene formidler den tusenårige kulturarven innenfor musikk, dans, teater, litteratur, billedkunst og opera med hovedvekt på Nordens og Baltikums kulturliv, men har også en rekke egenproduksjoner, urfremføringer og bestillingsverk, og egne festspillkunstnere, festspillkomponister, festspilldiktere og festspillmusikere som vies spesiell oppmerksomhet i de enkelte år. Festspillene ble arrangert første gang i 1953, og har som formål å formidle kunst og kultur av høyeste kvalitet til flest mulig. De er organisert som ''Stiftelsen Festspillene i Bergen'' med en egen ''Festspilldirektør'', og er medlem av ''Den Europeiske Festivalunion''. Festspillene holdes på en rekke arenaer i bergensområdet, blant disse Grieghallen, Håkonshallen, Den Nationale Scene, Logen Teater, Bergen Kunsthall, Mariakirken, Bergen domkirke, Korskirken, Johanneskirken, i Troldsalen og komponisthjemmene Troldhaugen, Siljustøl, Lysøen og Valestrandfossen, samt ute i det fri på Torgallmenningen og i Nygårdsparken. Festspillene i Bergen mottar støtte både fra offentlige myndigheter og private sponsorer.<ref>[http://www.fib.no/ fib.no – festspillenes hjemmeside]</ref>

=== Buekorps ===
{{Utdypende|Buekorps}}
[[Fil:Nordnæs.3.jpg|miniatyr|Utdeling av hederstegn {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Bergen er i dag den eneste byen i Norge som fortsatt har [[buekorps]]. De eldste nåværende buekorpsene ble dannet på midten av 1800-tallet som en imitasjonslek for guttebarn etter mønster av de voksne mennenes [[borgervæpning]] som i Bergen har røtter tilbake til 1400-tallet. Buekorpsene har tradisjonelt vært forbeholdt gutter, men det finnes i dag ett blandingskorps med gutter og jenter og et rent jentekorps. Buekorpsene styres av barna selv, de eldste tar hånd om de yngste, men ''buekorpsguttene'' får hjelp av de voksne ''gamlekarene'' ved behov. Buekorpsene marsjerer mest på lørdager og søndager om våren, og da høres trommene fra de lokale buekorpsene i de forskjellige strøkenes gater. Korpsene er uniformerte og har fanebærere, offiserer, armbrøst- eller riflebærere og trommeslagere, og bedriver marsjering, eksersis og tromming i militære formasjoner. De ulike korpsene har egne faner, uniformer, sanger, hedersbevis og samlingslokaler. Buekorpsene er sine strøks stolthet og har tradisjonelt rekruttert mest i sine nærområder, men har i dag også medlemmer fra bydeler uten egne korps. Gjennom årene har det totalt vært ca. 200 forskjellige buekorps i Bergen, av disse gjenstår det 12 guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps per 2009. Buekorpsene har også fellesarrangementer som ''Buekorpsenes Dag'' og konkurranser. Barn som ikke er gamle nok til å bli med i buekorpsene får ''dilte etter'' bakerst og imitere de eldre, og kalles offisielt for ''rævediltere''. I 1977 ble det etablert et eget [[Buekorpsmuseet|buekorpsmuseum]] i byen.

=== Bibliotek ===
[[Fil:Offentligbibliotekbergen.JPG|miniatyr|Bergen Offentlige Bibliotek {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Bergen Offentlige Bibliotek]] er Norges nest største [[folkebibliotek]].

[[Statsarkivet i Bergen]] forvalter arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Hordaland og Sogn og Fjordane.

=== Medier ===
[[NRK Hordaland]] er [[NRK]]s største distriktskontor, med 135 ansatte innen tv, radio og internett. NRK Hordaland produserer daglige lokale radio- og tv-sendingen for Hordaland fylke. [[Vestlandsrevyen]] blir også vist for Sogn og Fjordane fylke. Hovedkontoret ligger på Minde i Bergen. I tillegg er det lokalkontor på [[Stord]] og i [[Odda]].

[[TV 2]] er Norges største kommersielle tv-kanal, og startet sine sendinger i 1992. Kanalen eies av [[TV 2 Gruppen]] som også eier en rekke andre medier. Både kanalen og mediehuset har hovedkontor på Nøstet i Bergen, med nyhetsredaksjon, sportsredaksjon, utenriksredaksjon og administrasjon.

[[Bergens Tidende]] (BT) er en av Norges eldste aviser, grunnlagt av ''Johan Wilhelm Eide'' og utgitt første gang 2. januar 1868. Avisen er Norges største regionavis, med et opplag på 83.086 i 2009. Utgiverselskapet er ''Bergens Tidende AS'', som også driver nettstedet ''bt.no''. Avisens redaksjon ligger i Krinkelkroken i Bergen sentrum, og avisens trykkeri ligger i [[Drotningsvik]] i Bergen, som også trykker deler av de riksdekkende avisenes opplag. Distribusjonsavdelingen deler i tillegg til egen avis også ut riksdekkende aviser, lokalaviser og konkurrenten Bergensavisens aviser. Mediehuset Bergens Tidende eier også trykkeriet ''Mediatrykk AS'' på [[Kokstad]] i Bergen. Selskapet har også eierinteresser i en rekke lokalaviser innenfor sitt dekningsområde, som primært er fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Bergens Tidende støttet partiet [[Venstre]] frem til partisplittelsen i 1972, og har siden omtalt seg som en uavhengig liberal avis.

[[Bergensavisen]] (BA) kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet [[Bergens Arbeiderblad]]. Bergensavisens opplag var 25 178 i 2009. Avisen driver også nettstedet ''ba.no''. Frem til 1981 var avisen en ettermiddagsavis med hele Vestlandet som dekningsområde, men ble fra da av en morgenavis med fokus på bergensområdet. Avisen var et rent partiorgan for [[Arbeiderpartiet]] til 1984 og finansiert av [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], men brøt da med partijournalistikken og ble en såkalt uavhengig avis med sosialdemokratisk grunnsyn. Navnebyttet skjedde i 1991. Avisens redaksjon ligger i Christian Michelsens gate i Bergen sentrum, og trykkeriet ligger på Minde i Årstad bydel.

''[[Dagen]]'' er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1919, med sterk tilknytning til bedehusmiljøene og organisasjoner som [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] og [[Indremisjonsforbundet]]. Avisen hadde et opplag på 10 246 i 2009. Dagen kjøpte seg i 2007 opp i den tidligere oslobaserte avisen ''[[Magazinet]]'' med et opplag på rundt 4000 som ble etablert av [[Livets ord]] i 2002. Navnet ble da endret til ''[[DagenMagazinet]]''. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved [Danmarksplass i Bergen, med avdelingskontorer i Oslo, Rogaland og Ålesund.

''[[Norge IDAG]]'' er en kristen riksdekkende avis fra Bergen som ble grunnlagt i 1999 av [[Finn Jarle Sæle]]. Sæle var tidligere redaktør for konkurrenten Dagen. Avisen hadde et opplag på 10493 i 2009. Redaksjonen ligger i Fjøsangerveien ved gamle [[Forum kino]].

''[[Fiskaren]]'' var en riksdekkende avis fra Bergen for kystnæringene i Norge, som ble etablert i 1923. Den ble i 2008 slått sammen med ''[[Fiskeribladet (1946–2008)|Fiskeribladet]]'' i Harstad, og navnet ble endret til ''[[Fiskeribladet Fiskaren]]'', som i 2017 skiftet navn til [[Fiskeribladet]]. Hovedkontoret og hovedredaksjonen holder til på Bontelabo i Bergen, med avdelingskontorer i Harstad og Tromsø. I 2009 var opplaget {{formatnum:10376}} eksemplarer.

I Bergen utgis også studentavisen ''[[Studvest]]'', gratisavisen ''[[Bergen Byavis]]'' samt lokalavisene [[Bygdanytt]] (Arna), [[Fanaposten]] (Fana og Ytrebygda), [[Sydvesten]] (Fyllingsdalen og Laksevåg), [[Årstadposten]] (Årstad) og [[Åsane Tidende]] (Åsane).

Tre tradisjonsrike aviser fra Bergen som nå er nedlagt var den riksdekkende nynorskavisen [[Gula Tidend]] (1904–1996), og de konservative dagsavisene [[Bergens Aftenblad]] (1880–1945) og [[Morgenavisen]] (1902–1984). Bergens første avis var [[De bergenske Adressecontoirs-Efterretninger]], grunnlagt i 1765 som Norges nest eldste avis. Avisen gikk opp i Bergens Aftenblad i 1889, som i sin tur gikk opp i Morgenavisen i 1945, som så ble nedlagt i 1984. Avisen [[Arbeidet]] ble grunnlagt av fagbevegelsen i byen i 1893. Den ble partiorgan for [[Arbeiderpartiet]] fra 1905 til partisplittelsen i 1923 og deretter partiorgan for [[Norges Kommunistiske Parti]], frem til nedleggelsen i 1949.

=== Museer ===
[[Fil:Kulturhist_saml.jpg|miniatyr|upright 1.0|De Kulturhistoriske samlinger]]

[[Bergen Museum]] ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] og biskop [[Jacob Neumann]] som to av grunnleggerne. Det er i dag landsdelsmuseum på Vestlandet og bedriver omfattende flerfaglig forskning og formidling som en integrert del av byens universitet. Museet består av ''De kulturhistoriske samlinger'' med utstillinger innen [[arkeologi]], [[etnografi]], [[kulturhistorie]] og [[kunsthistorie]], ''De naturhistoriske samlinger'' med utstillinger innen [[botanikk]], [[geologi]] og [[zoologi]] og en museumsavdeling om selve museets historie, samt [[Muséhagen]] ([[botanisk hage]]) utenfor bygningen, og [[Det norske arboret|Det norske arboretet og botanisk hage]] på Milde i Ytrebygda bydel, med furuskog, løvskog og botanisk hage med over 5 000 planteslag, blant disse landets største [[Roseslekta|rosesamling]] med 500 sorter og Nordens største [[rhododendron]]samling med 600 kultivarer og 300 arter.

[[Bergens Sjøfartsmuseum]] ligger like ved de kulturhistoriske samlinger og har utstillinger som dekker hele sjøfartshistorien fra de eldste tider til i dag. Museet har en rekke unike gjenstander og en omfattende samling modeller av kjente fartøyer.

[[Bergen Kunstforening]] er Norges nest eldste kunstforening, stiftet i 1838 av maleren [[J.C. Dahl]]. Foreningen eier kunstgalleriet [[Bergen Kunsthall]], som er et av Norges største visningssteder for samtidskunst. Kunsthallen er en markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst.

[[Kunstmuseene i Bergen]] er en sammenslutning av [[Bergen kunstmuseum]], som er et av Nordens største kunstmuseer, med kunst fra 1400-tallet til vår tid, [[Vestlandske kunstindustrimuseum]], som viser kunsthåndverk gjennom 500 år samt en unik samling med kinesisk kunst, og tre museer tilknyttet komponisthjemmene [[Edvard Grieg Museum Troldhaugen]], [[Siljustøl Museum]] ([[Harald Sæverud]]) og [[Museet Lysøen]] ([[Ole Bull]]). Det holdes også konserter i de tre sistnevnte museene.

[[Bymuseet i Bergen]] er en sammenslutning av en rekke kulturminner og kulturhistoriske museer i Bergen, som omfatter [[Alvøen hovedbygning]], [[Bergen Skolemuseum]], [[Bryggens museum]], [[Damsgård hovedgård]], [[Gamle Bergen museum]], [[Hordamuseet]], [[Håkonshallen]], [[Lepramuseet]] og [[Rosenkrantztårnet]].

[[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]] omfatter [[schøtstue]]ne og en av de best bevarte handelsgårdene på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] fra [[Hansaforbundet|hanseatertiden]], og viser forsamlingsrommene for handelsgårdenes beboerne og en autentisk handelsstue med blant annet kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue, og en rekke originale gjenstander som er samlet inn fra de forskjellige hanseatiske handelsgårdene på Bryggen, klassifisert som en unik del av verdens kulturarv av [[UNESCO]].

[[Akvariet i Bergen]], som ble finansiert ved en innsamlingsaksjon blant byens borgere, åpnet i 1960 og var da Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Akvariet viser et representativt utvalg av norsk marin fauna, samt seler, pingviner, karpefisk, krokodiller, slanger, skilpadder og andre eksotiske dyr. Det etableres nå også et nytt haibasseng i Akvariet.

[[Norges Fiskerimuseum]] i Sandviken er et spesialmuseum som dekker alle aspekter ved utnyttelsen av fiskeriresursene i havet gjennom tidene, blant disse fiskerienes naturgrunnlag og resursforvaltning, utviklingen av fiskeriflåten og båtmotorer, fiskeriredskaper og fangstmetoder av eksempelvis sild, torsk, laks, hval og sel, nye havbruk, produktforedling som tilvirkning og eksport av tørrfisk, klippfisk, fileter og tran, samt fiskerihistoriske filmer, arkiver, fotografier og spesialsamlinger med sjøkartfiskekart, båttegninger og fiskerialmannakker.

[[Bergen Tekniske Museum]] er en del av de tekniske samlinger i Bergen og drives av flere organisasjoner. Utstillingen viser den tekniske utviklingen på Vestlandet og i Bergen, med hovedfokus på landtransport. Museet har en stor samling av gamle fremkomstmidler, så som veteranbiler, trikker, busser, sykler, motorsykler, samt en av de gamle Fløibanevognene, og historisk militærmateriell, brannvernutstyr, et fungerende boktrykkeri og kjøring med gamle sporvogner.

[[Norsk Trikotasjemuseum]] er et nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne og en del av [[Museumssenteret i Hordaland]], lokalisert i gamle Salhus Tricotagefabrik som ble etablert i 1859 som en av landets første tricotagefabrikker og nedlagt i 1989. Da museet ble etablert i 1992 ble det lagt vekt på at hele produksjonslinjen fra råull og bomull til ferdig plagg er intakt, med maskiner, utstyr og bedriftsarkiv som viser hele den historiske utviklingen i norsk tekstilindustri, og at anlegget ligger i et autentisk bevart miljø med intakte arbeiderboliger, skolehus og gamlehjem.

[[Buekorpsmuseet]] ble etablert i 1977 og viser effekter som buekorpsfaner, trommer og sabler fra samtlige aktive buekorps i Bergen, og også fra noen som er nedlagt. Museet har også en komplett offisersuniform fra [[borgervæpning]]en, en rikholdig buekorpslitteratur og eksemplarer av alle buekorpsblader som har utkommet. Totalt har det vært over 200 buekorps i byen gjennom årene. Museet er lokalisert i [[Murhvelvingen]], et byggverk fra 1561.

=== Teatre ===
[[Fil:046_Theater-Sentrum.JPG|miniatyr|[[Den Nationale Scene]]]]
[[Det Dramatiske Selskab]] i Bergen ble stiftet i 1794, og [[Komediehuset på Engen]] sto ferdig i 1800, hvor foreningen drev privat teater frem til 1828. Deretter ble bygningen benyttet av omreisende danske teatergrupper.

I 1850 grunnla Ole Bull det første norskspråklige teater kalt [[Det norske Theater]] i bygningen, og denne virksomheten fortsatte til 1863. Her fikk dramatikere som [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Magdalene Thoresen]], og skuespillere som [[Johannes Brun]], [[Lucie Wolf]], [[Jacob Prom]], [[Andreas Isachsen]], [[Fredrikke Nielsen]], [[Ole Bucher]], [[Benedikte Hundevandt]] og [[Sofie Parelius]] ansettelse.

I 1876 etablerte man så [[Den Nationale Scene]] som en fortsettelse av virksomheten, og denne holdt til i Komediehuset til den nye teaterbygningen sto ferdig i 1909, tegnet av [[Einar Oscar Schou]] og finansiert av borgergaver og innsamlede midler. Bygningen har siden blitt utvidet flere ganger, og ble i 1993 fredet av riksantikvaren. Samme år fikk teateret status som ett av Norges tre nasjonale teatre. Den Nationale Scene drives i dag av det offentlige.

Den gamle teaterbygningen, Komediehuset på Engen, ble jevnet med jorden av bomber under [[bombingen av Laksevåg]] i 1944, og dermed gikk Nord-Europas eldste borgerteaterbygning tapt.

I 1983 ble stiftelsen [[Bergen Internasjonale Teater]] etablert som en internasjonal teaterfestival, og har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus, og en av Norges største produsenter av internasjonal samtids-scenekunst med fast samarbeid med teaterhus, dansescener og festivaler i flere europeiske land.

I 1988 ble [[Carte Blanche]], Norges nasjonale kompani for samtidsdans, flyttet til Bergen, med ansvar for å utvikle, formidle og spre interesse for kunstformen i Norge. Ensemblet har sin base i ''Studio Bergen'' på [[Verftet (Bergen)|Verftet]], men opptrer også på turnéer i inn- og utland.

Samme år ble [[Hordaland Teater]] opprettet som teater for hele fylket, med teatersal på [[Stend]] i Fana bydel. Teateret spiller på dialekt eller på nynorsk, og satser spesielt på oppsettinger for barn og unge. Teateret har også samarbeid med [[Ole Bull Scene]] i Bergen sentrum, som også benyttes til revyer, konserter, standup-show og barne- og ungdomsteater.

[[Logen Teater]] i Bergen sentrum ble oppført i 1883 som fest- og konsertsal for ''Selskabet Den Gode Hensigt'', som fortsatt eier huset. Logen benyttes som konsertsal for alle typer av musikk, til teaterforestillinger, dans, revyer, cabareter, og som festlokale. [[Ricks teater]] i Bergen sentrum benyttes også til revyer, teater, konserter og underholdning.

[[Fyllingsdalen Nye Teater]] i Fyllingsdalen bydel har vært i drift i over 30 år som et selvdrevet familieteater. Hovedvekten er på barn og ungdom, med teaterskole for både barn og voksne.

[[Studentteateret Immaturus]] ble grunnlagt i 1990 som byens studentteater og holder til i studentkulturhuset [[Det Akademiske Kvarter]].

Kulturarenaen [[USF Verftet]] i Bergen sentrum inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under ett tak. Her er fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet, totalt 180 virksomheter fordelt på 12&nbsp;000 kvadratmeter. ''Stiftelsen Kulturhuset USF'' står for driften.

Kinovirksomheten i Bergen drives i de to kinokompleksene ''Konsertpaleet'' og ''Magnus Barfot'' av det kommunale aksjeselskapet [[Bergen kino]].

=== Sport ===
[[Fil:Brann-Lyn 081007.JPG|miniatyr|[[Brann Stadion]]]]
I Bergen var det 560 idrettsanlegg og 662 idrettslag med til sammen {{formatnum:112276}} medlemmer i 2008.<!--<ref name="b" /> -->

[[Sportsklubben Brann]] er det dominerende laget for fotballinteresserte i Bergen, og ble stiftet 26. september 1908 som ''Ski- og Fodboldklubben Brann'' av Christen K. Gran og [[Birger Gjestland]]. [[Brann Stadion]] er lagets hjemmearena, og publikumsrekorden på 24&nbsp;800 mennesker ble oppnådd både i 1947 og i 1961. Brann spiller i 1 divisjon fra sesongen 2015, med røde trøyer og hvite shorts som hjemmedrakter, og svarte trøyer og svarte shorts som bortedrakter. Branns supporterklubb heter [[Brann Bataljonen]]. Alle Brannkampene åpnes tradisjonsrikt ved at supporterne synger Bergens bysang [[«Udsigter fra Ulrikken»]]. Under kampene synger supporterne sanger som «Vi e' Brann – Bergens stolthet», «Vi e' berømte Brann fra Bergen», og «Byen e' Bergen, og laget e' Brann».

[[Løv-Ham Fotball]] spiller i [[Adeccoligaen]]. [[Fyllingen Fotball]] har tidligere spilt i [[Tippeligaen]] og spiller nå i [[2. divisjon fotball for herrer|2. divisjon]] sammen med [[Fana Fotball]] og [[Åsane Fotball]]. [[Arna-Bjørnar Fotball]] og [[Sandviken Idrettslag|Sandviken Fotball]] spiller begge i [[Toppserien i fotball for kvinner|Toppserien]] for kvinner og i [[3. divisjon fotball for herrer|3. divisjon]] for herrer. [[Sportsklubben Baune|Baune Fotball]], [[FK Bergen Nord]], [[Idrettslaget Bjarg|Bjarg Fotball]], [[SK Brann|Brann 2]], [[SK Djerv|Djerv Fotball]], [[Turn- og idrettslaget Hovding|Hovding Fotball]], [[Lyngbø SK|Lyngbø Fotball]], [[Løv-Ham Fotball|Løv-Ham 2]], [[Smørås Idrettslag|Smørås Fotball]], [[Tertnes Idrettslag|Tertnes Fotball]] og [[Vadmyra Idrettslag|Vadmyra Fotball]] spiller også i herrenes 3. divisjon.

[[Fyllingen Håndball]] spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009. Innenfor kvinnehåndball spiller [[Tertnes IL]] i eliteserien, mens [[Bjørnar Håndball]] rykket ned i 1. divisjon i 2007. [[Ulriken Eagles]] hevder seg på toppnivået i den norske basketligaen [[BLNO]] som sluttspillmestere i 2007 og 2009.

[[Vestkantsvømmerne]] med [[Alexander Dale Oen]] og [[Bergens SC]] med [[Gard Kvale]] hevder seg på norsk og internasjonalt toppnivå i svømming. [[Bergen Ishockeyklubb]] spiller i 1. divisjon etter at elitesatsingen ''Bergen Flyers'' gikk konkurs i 2005. [[Idrettslaget Norna-Salhus|Norna-Salhus]] er et av landets beste friidrettslag. [[Nyborg Volleyballklubb]] spiller i eliteserien for herrer og ble seriemestre i 2009.

[[Bergen Bandyklubb]] er den eneste bandyklubben på Vestlandet. Klubbens damelag har vært i [[Eliteserien i bandy for damer|seriesystemet]] siden debuten i 3. divisjon i 1986/87-sesongen.<ref name="bandyforbundet" /> Herrelaget kom med i rekruttserien sesongen 1991/92 og i [[3. divisjon bandy for herrer|3. divisjon]] året etter. På grunn av manglende anlegg og isforhold spiller Bergen Bandyklubb hjemmekampene sine som [[rinkbandy]]. Klubben kan derfor ikke rykke opp fra nederste divisjon.<ref name="bandyforbundet" />

=== Gatekunst ===

Bergen regnes som gatekunstens hovedstad i Norge<ref>[http://www.ba.no/puls/article5037839.ece ''Ba.no – Gatekunstens hovedstad'' Publisert: 24.03.2010.]</ref>, den internasjonalt kjente kunstneren [[Banksy]] besøkte Bergen i år 2000, fikk flere kontakter og inspirerte folkene der enormt<ref>{{Kilde www |url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/10/529267.html |tittel=''Dagbladet.no - Fikk Banksy-bilder som takk for overnatting'' Publisert: 10.03.2008. |besøksdato=2012-09-16 |arkiv-dato=2017-03-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170313025045/http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/10/529267.html |url-status=død }}</ref>, siden har byen oppfostret Norges mest kjente gatekunstner; [[Dolk (kunstner)|Dolk]].<ref>[http://www.ba.no/puls/article5726885.ece ''Ba.no - Derfor valgte ikke DOLK Bergen'' Publisert: 18.09.2011.]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.bt.no/bergenpuls/Popular-Dolk-selger-sa-det-suser-2579379.html#.T1OGAfEaND1 |tittel=''Bt.no – Populær Dolk selger så det suser'' Publisert: 08.04.2011. |besøksdato=2012-09-16 |arkiv-dato=2014-12-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141219010612/http://www.bt.no/bergenpuls/Popular-Dolk-selger-sa-det-suser-2579379.html#.T1OGAfEaND1 |url-status=død }}</ref> Verkene hans kan fortsatt sees flere steder i byen, og i 2009 valgte daværende byråd for kultur, idrett og næring, [[Henning Warloe]], å verne verket «Spray» av [[Dolk (kunstner)|Dolk]] med beskyttende plexiglass<ref>[http://www.ba.no/nyheter/politikk/article4425460.ece ''Ba.no - Forsvarer verning av graffiti'' Publisert: 26.06.2009.]</ref>.

[[Bergen kommune]] lanserte i 2011 en handlingsplan for gatekunst i kulturbyen Bergen i perioden 2011–2015 for å sikre at Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og i nordisk sammenheng.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00105/Graffiti_og_gatekun_105438a.pdf |tittel=''Bergenkommune.no – Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen - Utredning og handlingsplan for perioden 2011–2015'' Publisert: 10.05.2011. |besøksdato=2012-09-16 |arkiv-dato=2013-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721063318/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00105/Graffiti_og_gatekun_105438a.pdf |url-status=død }}</ref> Utover i 2010-årene har flere gatekunstnere brukt Bergen som base, blant andre: [[JOHN XC]], [[Aram]], [[Argus]], [[Snurre]] og [[La Staa]].

== I og fra Bergen ==
<div style="float:right;clear:right">
[[Fil:SkansenSeptember2007_3.jpg|miniatyr|Utsikt fra [[Skansen (Bergen)|Skansen]]]]
[[Fil:Markens_og_Mathismarkens_modf.jpg|miniatyr|[[Buekorps]]]]
[[Fil:Statsraad Lehmkuhl royal yard.jpg|miniatyr|[[Statsraad Lehmkuhl]]{{Byline|Bruno Girin}}]]
[[Fil:Hanseatic museum Bergen.jpg|miniatyr|[[Hanseatisk museum]]]]
[[Fil:Eglise_de_Fantoft.jpg|miniatyr|[[Fantoft stavkirke]]]]
[[Fil:Rosenkrantztaarnet.JPG|miniatyr|[[Rosenkrantztårnet]]]]
[[Fil:Troldhaugen_norway.jpg|miniatyr|[[Edvard Grieg Museum Troldhaugen|Troldhaugen]]]]
[[Fil:Nordre Salhus.JPG|miniatyr|[[Norsk Trikotasjemuseum]]]]
[[Fil:Fisketorget3.jpg|miniatyr|[[Torget (Bergen)|Fisketorget]]]]
[[Fil:Fl%C3%B8ybanen.jpg|miniatyr|[[Fløibanen]]]]
[[Fil:Rasmus meyerB.jpg|miniatyr|[[Bergen Kunstmuseum]]s avdeling for [[Rasmus Meyers samlinger]]]]

</div>
=== Spesielt for Bergen ===
{{kolonner}}
* [[Bergensk dialekt]]
* [[Buekorps]]
* [[Den blå stein]]en
* [[De syv fjell]]
* [[Festspillene i Bergen]]
* [[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
* [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]]
* [[Fløyen (Bergen)|Fløyen]]
* [[Gamle Vossebanen]]
* [[Hansa bryggeri]]
* [[Hellemyrsfolket]] (roman)
* [[Jan Herwitz]] (komedie)
* [[Langebrød]]
* [[Rododendronslekten|Rhododendron]]
* [[Skillingsbolle]]
* [[Sportsklubben Brann]]
* [[«Statsraad Lehmkuhl»|Statsraad Lehmkuhl]]
* [[Stoltzekleiven]]
* [[«Udsigter fra Ulrikken»]] (Bergenssangen)
* [[Uteliv i Bergen]]

=== Kulturminner ===
{{kolonner}}
* [[Alvøen]]
* [[Bryggen i Bergen|Bryggen]]
* [[Bergenhus festning]]
* [[Bergens Kreditbank]]
* [[Børsbygningen i Bergen]]
* [[Christinegård]]
* [[Corps de Garde]]
* [[Damsgård hovedgård]]
* [[Danckert Krohns stiftelse]]
* [[Bergen Skolemuseum|Den gamle latinskole]]
* [[Den Nationale Scene]]
* [[Det gamle rådhuset]]
* [[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene]]
* [[Bergen domkirke|Domkirken i Bergen]]
* [[Fana kirke]]
* [[Fantoft stavkirke]]
* [[Fastings Minde]]
* [[Fredriksberg fort]]
* [[Gamle Bergen Museum]]
* [[Gamle Vossebanen]]
* [[Gamle Bergen hovedbrannstasjon]]
* [[Gamlehaugen]]
* [[Hagerupgården]]
* [[Håkonshallen]]
* [[Lepramuseet|Lepramuseet/St. Jørgen hospital]]
* [[Kjøttbasaren]]
* [[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|Kommandantboligen]]
* [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]
* [[Kronstad hovedgård]]
* [[Kvarven fort]]
* [[Manufakturhuset]]
* [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]
* [[Mon Plaisir]]
* [[Murhvelvingen]]
* [[Måseskjæret 1|Måseskjæret]]
* [[Nonneseter kapell]]
* [[Norges Bank (Bergen)|Norges Bank]]
* [[Norsk Trikotasjemuseum]]
* [[Nygårdsparken]]
* [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]
* [[Rosenkrantztårnet]]
* [[Sandviksboder]]
* [[Sankt Jørgen kirke]]
* [[Seminarium Fredericianum]]
* [[Siljustøl Museum]]
* [[Skansen brannstasjon]]
* [[Skuteviksboder]]
* [[Slettebakken hovedgård]]
* [[Sophies minde (Bergen)|Sophies Minde]]
* [[Stadsporten]]
* [[Stend hovedgård]]
* [[Stoltz' reperbane]]
* [[Store Milde]]
* [[Stranges stiftelse]]
* [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]]
* [[Tellevik kystfort]]
* [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]]
* [[Edvard Grieg Museum Troldhaugen|Troldhaugen]]
* [[Urdi]]huset
* [[Wernersholm]]
* [[Zander Kaaes stiftelse]]
* [[Ådnatun museum]]

=== Andre severdigheter ===
{{kolonner}}
* [[Akvariet i Bergen]]
* [[Bergen Kunstmuseum]]  
* [[Bergen Kunsthall]]
* [[Bergen Museum]]
* [[Bergens Sjøfartsmuseum]]
* [[Bergen Skolemuseum]]
* [[Bergen Tekniske Museum]]
* [[Bryggens Museum]]
* [[Buekorpsmuseet]]
* [[Bymuseet i Bergen]]
* [[Byparken (Bergen)|Byparken]]
* [[Det norske arboret]]
* [[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
* [[Fløibanen]]
* [[Fløyen (Bergen)|Fløyen]]
* [[Grieghallen]]
* [[Hordamuseet]]
* [[Johanneskirken]]
* [[Muséhagen]] (botanisk hage)
* [[Nordnesparken]]
* [[Norges Fiskerimuseum]]
* [[Ulriksbanen]]
* [[Vestlandske kunstindustrimuseum]]
* [[VilVite|Vitensenteret]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-14 |utgiver = [[Kartverket]]
 |dato = 2025-05-30}}</ref>
<ref name="bandyforbundet">{{Kilde www  |url=http://www.bandyforbundet.no/bandy/des2011.asp  |tittel=GRATULERER BERGEN BANDYKLUBB  |besøksdato=3. september 2012  |utgivelsesdato=desember 2011  |utgiver=Norges Bandyforbund  |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120815052803/http://www.bandyforbundet.no/bandy/des2011.asp  |arkivdato=2012-08-15  |url-status=død  }}</ref>
<ref name="a">[http://www.bt.no/multimedia/archive/00321/Faktaark_321842a.pdf Innvandrerbefolkningen i Bergen]{{død lenke}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Hartvedt, Gunnar Hagen; ''Bergen Byleksikon'', Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9
* Rommetveit, Knut: «Bilder fra Bergen. Temaer fra byens historie 1850–1905» Bergen 2004
* Skreien, Norvall; ''Bergen Kulturguide fra A til Å'' , Oslo 1999, ISBN 82-573-0989-3
* Steen, Sverre; ''Bergen – Byen mellom fjellene'', Bergen 1969.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{wikivoyage|Bergen}}
[[Fil:Ulriksbanen (1).jpg|miniatyr|[[Ulriksbanen]]]]
* [http://www.brb.no/ Business Region Bergen AS (BRB)]
* [https://archive.today/20011123055932/http://www.bergensregionen.no/ Regionrådet Bergensregionen]
* [http://www.bergen-chamber.no/ Bergen Næringsråd]
* [http://www.fib.no/ Festspillene i Bergen]
* [http://www.bergenlive.no/ Bergenlive – konserter]
* [http://www.bergen-guide.com/ Bergen Guide]
* [http://www.visitbergen.com/ Bergen Reiselivslag: Turistinformasjon]
* [https://web.archive.org/web/20110320064104/http://www.norwayadvice.no/bergen Norway Advice: Din guide i Bergen]
* [http://www.bybanen.no/ Bybanen i Bergen]
* [http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
* [http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/ Værvarsel for Bergen] {{Wayback|url=http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/ |date=20070630141842 }}
* [http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
* [https://web.archive.org/web/20050208081225/http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
* [http://www.dialogen.no/Prosjekter/Flyfoto.html Flyfoto over Bergen]
* [https://web.archive.org/web/20050307001233/http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
* [https://web.archive.org/web/20161105105431/http://bab.bergen360.no/ Bilder av Bergen - en foto-dugnad]
* [https://www.hanse.org/en/hanse/bergen Medlem av nettverk for Hansabyene]
* [https://web.archive.org/web/20070928022302/http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=3381 ScenicNorway, bilder fra Bergen]
* [http://www.ovpm.org/?newlang=eng Organization of World Heritage Cities]
* [http://ut.no/omrade/4.1267/ Turforslag til Byfjellene i Bergen på DNT og NRKs nettsted ut.no] {{Wayback|url=http://ut.no/omrade/4.1267/ |date=20141017173735 }}
* [http://www.villvillvest.no/ Vill Vill Vest]
* [http://www.brak.no/ Brak]

=== Historie med mer ===
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/om-prosjektet/nettutgave-2013/om-nettutgaven-2013 Bergen byleksikon 2013]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/ Oppslagsverket oVe - Bergen i arkivene], Bergen Byarkiv.
* [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad Historier fra en bydel - Årstad]
* [https://web.archive.org/web/20140903074312/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110577&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland]
* [http://www.histos.no/bergen/ Historisk bergenskart] {{Wayback|url=http://www.histos.no/bergen/ |date=20050204045754 }}
* [https://web.archive.org/web/20080630015017/http://noa.uib.no/kart/bergis/viewer.htm BerGIS - Interaktivt bergenskart 1880]
* [https://web.archive.org/web/20130218070212/http://www.bergenskort.com/1900-1916.htm Prospektkort fra Bergen før 1916]
* [https://web.archive.org/web/20121227084322/http://www.bergenskort.com/1916-1940-etter_bergensbrannen.htm Prospektkort fra Bergen etter 1916]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=bergen&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra Bergen i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* [https://web.archive.org/web/20070211192202/http://presentations.uib.no/pls/portal/NAFA.A_aktuell_film.show Filmer om andre verdenskrig i Bergen]
* [http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=231&Itemid=120 Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen]
* [http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Portal:Bergen Portal om Bergen på kunsthistorie.com] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Portal:Bergen |date=20090302033744 }}
* [https://web.archive.org/web/20170119101004/http://fotomuseum.bergen360.no/ Fotomuseum Bergen – slik Bergen en gang var]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1131-bergensbildet-fra-1581.html Bergensbildet fra 1581], hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Bergen}}
{{Bydeler i Bergen}}
{{Byer på Vestlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Midthordland}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Hordaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergen| ]]
[[Kategori:Fergesteder i Vestland]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Vestland]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]