Redigerer Stortingsbygningen

{{Infoboks bygning
 | strøk = [[Sentrum (Oslo)|Oslo sentrum]]
 | eier = [[Stortinget]]
 | ferdigstilt = [[5. mars]] [[1866]]
}}
[[Fil:Stortingssalen.jpg|thumb|Stortingssalen]]
[[Fil:Stortinget Lagtinget 01.jpg|thumb|Lagtingssalen er «den andre halvdelen» av det sirkelrunde midtpartiet. Den fungerte som lokale for [[Lagtinget]] og brukes som gruppekontor for [[Kristelig Folkeparti]]s stortingsgruppe. Lagtinget ble avviklet i 2009.]]
'''Stortingsbygningen''' er sete for [[Norge]]s [[nasjonalforsamling]], [[Stortinget]].

Bygningen i [[Karl Johans gate]] 22 i [[Oslo]], stod ferdig og ble tatt i bruk [[5. mars]] [[1866]].<ref>{{kilde www| url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/stortingsbygningen-150-ar/hoytidelig-og-lystig-innvielse-5.-mars-1866/| tittel=Høytidelig og lystig innvielse 5. mars 1866| dato=2016-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304102946/https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/stortingsbygningen-150-ar/hoytidelig-og-lystig-innvielse-5.-mars-1866/| arkivdato=2016-03-04| dødlenke=ja}}</ref> Den ble tegnet av den svenske arkitekten [[Emil Victor Langlet]].

==Beskrivelse==
Stortingsbygningen består av Langlets del fra 1866 i den arkitektoniske [[nyromansk]]e stilen,{{Wikidata-norsk|referanser|P149}} og [[Nils Holter]]s tilbygg fra 1959 i stilen [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/bygningen_og_kunsten/bygningen-og-kunsten-2015-bm_web.pdf|tittel=Stortinget bygningen og kunsten|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150918231958/https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/bygningen_og_kunsten/bygningen-og-kunsten-2015-bm_web.pdf|besøksdato=2020-09-03|arkiv-dato=2015-09-18|url-status=live}}</ref> Det mest iøynefallende med bygningen er den symmetriske hovedfasaden med halvsirkelen i midten, ut mot [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. Det som fremfor alt binder det hele sammen er materialbruken: den gule flensburgerteglstenen med detaljer i grå teglsten og en lys, lilla murpuss.

Innvendige elementer inkluderer blant annet stortingssalen, lagtingssalen, Historisk sal, vestibylen, trappehallen, vandrehallen og Eidsvollsgalleriet.

I bygningens kjeller er det et avlyttingssikkert rom med plass til ca. 20 personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/slik-beskytter-stortinget-sine-storste-hemmeligheter-1.15144509|tittel=Slik beskytter Stortinget sine største hemmeligheter|besøksdato=2021-05-21|dato=2020-09-03|fornavn=Line|etternavn=Tomter|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==== Vandrehallen ====
I stortingsbygningens første etasje finner man et stort åpent rom som formelt kalles «Sentralhallen», som er mest kjent som «Vandrehallen».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111006100|tittel=Kongeboliger og nasjonalskatter i Norge|forfatter=Engelstad, Eivind S.|forlag=Hjemmenes forlag|side=|utgivelsesår=1964}}</ref> Dette er et knutepunkt for forflytninger mellom de ulike delene av bygningene. Vandrehallen er likevel mest kjent for at rikspolitikerne – særlig stortingsrepresentanter, men også regjeringsmedlemmer – ofte lar seg intervjue av pressen i denne delen av bygningen.

På sentral plass i vandrehallen henger en stor billedvev i tre deler. Den ble avduket i 2005, og er skapt av tekstilkunstneren [[Sissel Blystad]].<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Blystad fikk smykke Stortinget|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_20020212_108_36_1|side=|avis=Haugesunds Avis|dato=2002-02-12|sitat="Landskap" heter kunstverket som skal smykke Stortingets vandrehall. Tekstilkunstneren Sissel Blystad fikk jobben. (---) "Landskap" er en billedvev i tre deler, teknikken er klassisk, men arbeidet skal være litt tykkere i kvaliteten enn Karen Holtmarks vev "Solens gang", som nå smykker vandrehallen. (---) Kunstverket skal avdukes i 2005.}}</ref> Fra før var vandrehallen utsmykket blant annet med en billedvev med tittelen «Solens gang», som var formgitt av [[Karen Holtsmark]] og vevd av [[Else Halling]].<ref name=":0" /> «Solens gang» ble avduket i 1965.

Den nyere [[Sametingsbygningen]] i Karasjok har også en vandrehall.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Et vakkert og tidløst bygg|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20001102_88_254_1|side=|avis=Finnmark Dagblad|dato=2000-11-02}}</ref> Også i den danske parlamentsbygningen [[Christiansborg]] finnes en hall som kalles Vandrehallen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.dk/da/billeder_fra_christiansborg/vandrehallen|tittel=Vandrehallen|besøksdato=2021-05-21|forlag=Folketinget.dk}}</ref>

== Historikk ==
=== Stortingets langvarige byggesak ===
{|
|[[Fil:Wilhelm von Hanno, Stortingsbygning - 2012-03-04 at 13-37-51.jpg|thumb|left|[[Wilhelm von Hanno|Von Hanno]] og [[Heinrich E. Schirmer|Schirmers]] vinnerutkast fra 1857. Utkastet var i streng gotiserende stil, og hadde et stort tårn mot Karl Johans gate. Vinnerutkastet ble imidlertid forkastet til fordel for [[Emil Victor Langlet|Langlets]] forslag, blant annet fordi sistnevnte hadde en avrundet stortingssal.<ref>«Stortingsbygningen», i ''Høydepunkter fra arkitektursamlingene : Arkitektoniske tegninger fra 1800-tallet.'' Utstilling i Nasjonalmuseet – Arkitektur, 2011–2012</ref>]]
Da kong [[Christian Frederik]] sammenkalte det overordentlige [[Stortinget|Storting]] høsten [[1814]], måtte møtelokalet improviseres. Valget falt på Katedralskolens auditorium i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15. Her ble den reviderte [[Norges grunnlov|Grunnloven]] vedtatt [[4. november]] [[1814]] og kong [[Carl XIII]] av [[Sverige]] valgt til norsk konge. Stortinget beholdt Katedralskolens aula, og staten overtok etterhvert hele bygningen til bruk for Stortinget og regjeringen. Den første stortingssalen ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum]] i 1914, mens bygningen ble revet for å gi plass til Posthuset.

Planer om en permanent Stortingsbygning var stadig fremme, og mange tomtealternativer ble foreslått. I 1836 var en tomt på festningsområdet på tale, og arkitekt [[Christian H. Grosch]] leverte et utkast til nybygg. I 1839 laget arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] et utkast for plassering ved den nyanlagte Slotsveien (Karl Johans gate), rett overfor [[Universitetsbygningen]]e. Men mange andre offentlige byggeoppgaver måtte gå foran.

I 1847 ble byggesaken gjenopptatt av en stortingskomité. Arkitekt [[Heinrich E. Schirmer]] laget på oppdrag et utkast i nygotisk stil på tomten til [[Rådmannsgården]], [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] 19. Men etter mye debatt ble også dette forslaget lagt bort. I 1855 kjøpte regjeringen den nåværende tomten og fikk Stortingets samtykke. Samme år ble det utskrevet en arkitektkonkurranse, og resultatene forelå i 1857. Vinnere var arkitektene [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] med et utkast i nygotisk stil. Mens vinnerutkastet ble drøftet, kom en ny aktør inn fra siden. Arkitekt [[Emil Victor Langlet]] kom fra Italia med et utkast han ikke hadde rukket å levere innen fristen. Det vakte straks oppmerksomhet og fikk mange tilhengere.

Da Stortinget behandlet byggesaken, fikk vinnerutkastet mye kritikk, mens noen var engstelige for at Langlet var for uerfaren. Det ble derfor bestilt et tredje utkast av den kjente danske arkitekt Chr. Hansen. Departementet foretrakk dette, men et utmattet Storting bestemte til slutt i 1860 at Langlets utkast skulle realiseres. Det hadde forkjempere som [[Anton Martin Schweigaard]], [[Johan Sverdrup]], [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]].

Mens diskusjonene om tomt og bygning pågikk, måtte Stortinget fortsette å bruke Katedralskolens aula helt til 1854. Deretter lånte de den nye festsalen i [[Universitetsbygningen]]e til Stortingsbygningen sto ferdig i 1866.
|}

=== Folkestyrets midtpunkt ===
[[Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg|thumb|Det berømte maleriet ''[[Eidsvold 1814]]'' ble malt av [[Oscar Arnold Wergeland]] 70 år etter [[grunnlovsforsamlingen]] og gitt som gave til [[Stortinget]] i [[1885]]. [[Christian Magnus Falsen]] leser fra [[grunnloven]], mens [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] sitter ved siden av. Bildet henger i Stortingssalen. ]]
[[Fil:Stortinget salen 03.jpg|thumb|Bilde av representantplassene, med rød og grønn stemmeknapp.]]
{|
|[[File:Christiania Stortingsbygningen.jpg|thumb|left|«Christiania. Stortingsbygningen», [[fotokrom]] ca 1890–1900. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

Langlets Stortingsbygning var en original nyskapning innenfor parlamentsarkitekturen med sin H-formede grunnplan og stortings- og lagtingssalene skytende fram som halvsylindre på begge sider av midtstreken. Den framskytende salen symboliserte og synliggjorde folkestyret, og under lå en adkomsthall av samme form med ni rundbuede åpninger. Åpenheten og de mange dørene i 180° vinkel markerte ytterligere den demokratiske tanke og nærheten til folket &ndash; det skulle ikke være noe fjernt og opphøyet ved Stortinget. Dette uttrykket ble verdsatt av politikerne, som også likte bygningens stil og detaljering, som vakte assosiasjoner til romersk arkitektur, som man den gang forbandt med republikansk styreform.

Tomtevalget ble også verdsatt som folkets svar til kongemaktens slott vis-à-vis. [[Henrik Ibsen]] skrev følgende om dette: ''«Folkets Gaard og Kongens Gaard / Over mod hinanden høine. / Ret som Frender to de staar / Ser hinanden ind i Øine.»''

Stortingssalens halvsirkelform understreket at den var riksstyrets sentrum. «Der er en indre Sandhed: Enhver kan se, hvad Rotundens Bestemmelse er, og det er den væsentligste Del af Bygningen», skrev Langlet. For folk den gang minnet formen både om kirke, borg og teater &ndash; bygningstyper som kunne forbindes med folkemakt.

Ideen med den tilsvarende lagtingssalen på motsatt side ble noe forkludret av at byggeprogrammet også inkluderte lokaler for [[Riksarkivet]] og [[Norges geografiske oppmåling]]. Dette løste Langlet ved å legge en lavere fløy for disse formålene ut mot Akersgata, men den kom delvis til å skjule lagtingssalen.

Løvene som vokter rampene opp til inngangsplatået har gitt navn til [[Løvebakken]]. De er formet av billedhuggeren C. Borch og hugget i stein av straffanger fra [[Akershus festning]].
|}

=== Stortingsbygningen gjennom 1900-årene ===
[[File:Deutschland siegt an allen Fronten på Stortingsbygningen, 1940-1945, OB.F19149c.jpg|thumb|Stortingsbygningen under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]<!--1940–1945--> med [[Tysklands flagg#Det tredje rike 1933–1945|tysk orlogsflagg]] med [[hakekors]], [[V-tegn]] for seiersgudinnen [[Victoria (gudinne)|Viktoria]] og propagandabanneret «[[Hitler-Tyskland|Tyskland]] seirer på alle fronter» (''Deutschland siegt an allen Fronten'') {{Byline|[[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Heimevernet vokter Stortinget.jpg|thumb|Soldater fra [[Heimevernet]] vokter Stortingsbygningen etter [[Bombeangrepet på Regjeringskvartalet|terrorangrepet mot Oslo]] i 2011]]
Stortingets plassbehov var stadig økende, ikke minst fordi representantene ble flere. I mellomkrigstiden var plassproblemene prekære, og det ble lagt planer for en ny fløy mot Akersgata i en stilkopierende utforming. Etter krigen ble denne planen forstørret og omformet i senfunksjonalistisk retning. Debatten om dette forslaget førte til at det ble utlyst en arkitektkonkurranse, og vinneren ble arkitekt [[Nils Holter]]. Hans elegante tilpasningsløsning sto ferdig i [[1959]], murt i et moderne formspråk av samme slags tegl som i de eldre delene, men vinduene i sideveggene nærmest Langlets byggverk tok opp noe av formen i dette.

Av større interesse enn eksteriøret er imidlertid Holters innvendige ombygging. Den opprinnelige lysgården ble overdekket og omgjort til en sentral trappehall, idet den gamle trappeløsningen ble ofret for å få til en nødvendig utvidelse av stortingssalen &ndash; helt i samme stil som før.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=stortinget&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier av stortingsbygningen i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* {{Kulturminne|163235}}

{{Storting}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Stortinget]]
[[Kategori:Parlamentsbygninger]]
[[Kategori:Heinrich Ernst Schirmer]]
[[Kategori:Wilhelm von Hanno]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1866]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]