Redigerer Slaget ved Kynossema

{{Infoboks slag
|navn= Slaget ved Kynossema
|bilde=
|underskrift=
|type=
|konflikt= [[Peloponneskrigen]] 
|dato= [[411 f.Kr.]] 
|sted= Utenfor [[Kynossema]], [[Hellespont]]
|resultat= [[athen]]sk seier
|part1= [[Athen]]
|kommandant1= [[Thrasyllos]]<br />[[Thrasybulos]]
|styrke1= 76 [[trirem]]er
|tap1= 15 skip
|part2= [[Sparta]]
|kommandant2= [[Mindaros]] 
|styrke2= 86 triremer
|tap2= 21 skip
}}
{{Kampanjeboks Peloponneskrigen}}
'''Slaget ved Kynossema''' fant sted i [[411 f.Kr.]] under [[Peloponneskrigen]]. En [[athen]]sk flåte ledet av [[Thrasyllos]] og [[Thrasybulos]] ble innledningsvis kastet på defensiven av en tallmessig overlegen [[sparta]]nsk flåte, men vant en marginal seier. Denne seieren kom på et tidspunkt da Athens tradisjonelle [[athensk demokrati|demokratiske]] styresmakt hadde blitt erstattet av et [[oligarki]]. Et athensk nederlag kunne gjort slutt på krigen, men slaget hadde en effekt som ikke stod i stil med dets taktiske betydning. Den athenske flåten fortsatte med to seire i rask rekkefølge etter dette slaget, det andre var den dramatiske omringningen ved [[slaget ved Kyzikos|Kyzikos]] som gjorde slutt på den umiddelbare spartanske trusselen mot Athens redningslinje til [[Svartehavet]].
==Opptakt==
I etterkant av Athens nederlag i den [[sicilianske ekspedisjon]] i 413, lyktes en liten spartansk flåte ledet av [[Khalkidios]] som var fikk råd og assistanse av [[Alkibiades]], i å få et antall viktige [[Jonia|joniske]] byer til å gjøre opprør fra [[det athenske sjøforbundet]]. Etter opprøret til den kritisk viktige byen [[Milet]], inngikk den [[det persiske riket|persiske]] [[satrap]]en [[Tissafernes]] en allianse med Sparta mot Athen. Spartanerne forble villige til å utfordre athenerne til sjøs, og en athensk flåte lyktes i å ta tilbake flere byer og beleiret [[Khíos]] sent i 412. Men i 411 tvang ytterligere opprør på [[Rhodos]] og [[Évvia]] og den peloponnesiske hærens erobringen av byene [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og [[Lampsakos]] ved [[Hellespont]]en, athenerne til å spre sine styrker. Dette gjorde at den spartanske flåten kunne bevege seg friere i [[Egeerhavet]], de løftet blokaden ved Khíos og stengte inne den athenske flåten ved [[Samos]].

Ved å trekke tilbake sine skip fra Hellespont til Samos, klarte athenerne å reetablere sitt herredømme til sjøs i Egeerhavet, men ved å gjøre dette, åpnet de døren for Sparta til å skifte front. Den spartanske kommandanten Kliarkos gjorde sent i juli et forsøk på å snike 40 skip forbi den athenske flåten for å dra til Hellespont. Disse måtte snu på grunn av en storm, men kort tid etterpå nådde 10 skip under den [[Megara|megariske]] generalen Helixos Hellespont hvor de utløste opprør i [[Bysantium]], [[Khalkedon]] og andre viktige byer.

Flere måneder senere bestemte den nye spartanske [[navark]]en [[Mindaros]] at løftene om støtte fra [[Farnabazos]], den persiske satrapen i [[Anatolia]], var mer lovende enn de til Tissafernes i Jonia. Han fikk hele sin flåte forbi athenerne og sluttet seg til skipene ved [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] og tvang den athenske flåten ved [[Sestos]] til å flykte med tap til [[Imbros]] og [[Lemnos]].

==Slaget==
Med en betydelig peloponnesisk flåte opererende i Hellespont, hadde den athenske flåten lite valg enn å følge etter Mindaros, siden den livsviktige handelsruten til Athens kornforsyninger gikk gjennom Hellespont. Thrasybulos fikk kommandoen og ledet flåten til [[Elaios]] på tuppen av [[Gallipoli (Tyrkia)|Gallipoli]] hvor athenerne tilbrakte fem dager i forberedelser for å utfordre de 86 spartanske skipene ved Abydos med sine 76 skip. Den athenske flåten seilte i kolonner inn i Hellespont, fulgte den nordlige kysten, mens spartanerne satte ut fra Abydos på den sørlige kysten. Da den athenske venstre flanke hadde rundet Cynossema, angrep spartanerne. Deres plan var å utmanøvrere den athenske høyreflanken og fange flåten i Hellespont mens de drev sentrum på land ved Cynossema. Athenernes sentrum ble raskt drevet på land, og den venstre flanken under Thrasyllos opptatt med [[siracusa|siracusiske]] skip og ute av stand til å se resten av flåten rundt det skarpe punktet, var ute av stand til å komme til unnsetning. Imens klarte Thrasybulos til høyre å unngå en omringelse ved å utvide sin linje vestover, men da han gjorde dette, mistet han kontakten med sentrum. Athenerne var delt, en betydelig del av deres flåte var satt ut av spill, og det virket som en spartansk seier var nært forestående.

Men på dette kritiske tidspunktet begynte den peloponnesiske linjen å bryte opp i uorden ettersom skip brøt ut av linjen for å forfølge individuelle athenske fartøyer. Da han så dette, snudde Thrasybulos sine skip og angrep spartanernes venstre flanke. Etter å ha spredt disse skipene, angrep athenernes høyre flanke det peloponnesiske sentrum som var uorganisert og spredte også dem. Siracuserne til høyre så resten av flåten i flukt, oppgav sitt angrep på den athenske venstre flanke og flyktet også. Det trange stredet sikret at peloponneserne hadde kort vei til sikkerhet, begrenset skadene som athenerne kunne påføre dem, men da dagen var slutt, hadde de erobret 21 spartanske skip mot de 15 som spartanerne erobret tidlig i kampene. Athenerne satte opp et minnesmerke ved Cynossema og la inn til Sestos, mens peloponneserne satte kursen for Abydos.

==Etterspill==
I dagene etter slaget utrustet athenerne sine skip på nytt ved Sestos og sendte en liten avdeling til Kyzikos, tok tilbake byen og erobret åtte triremer som de møtte på veien. En [[trirem]] ble sendt til Athen hvor de uventede gode nyhetene fornyet folkets tro på krigsbestrebelsene. Historikeren [[Donald Kagan]] har lagt vekt på effekten som denne seieren hadde på athenerne. Athenerne hadde vært tvunget til å kjempe på¨sine fienders vilkår på et tidspunkt hvor byen manglet ressurser til å bygge en ny flåte og kunne ha tapt krigen den dagen ved Cynossema. I stedet vant de en seier som gjorde dem i stand til å fortsatte kampene, der en seier fremdeles virket mulig.

==Litteratur==
* [[Donald Kagan|Kagan, Donald]]. ''The Peloponnesian War'' (Penguin Books, 2003). ISBN 0-670-03211-5
* [[Thukydid]], ''[[Historien om Peloponneserkrigen]]''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under Peloponneskrigen|Cynossema]]
[[Kategori:411 f.Kr.]]
[[Kategori:Konflikter i 410-årene f.Kr.]]