Redigerer Grigorij Potemkin

{{Andre betydninger|Potemkin}}
{{Infoboks biografi}}
'''Grigorij Aleksandrovitsj Potemkin''', [[russisk]]: Григо́рий Алекса́ндрович Потёмкин, uttales ''Patjómkin'' (født {{JULGREGDATO|24|9|1739|Lenke="sann"}}, død {{JULGREGDATO|16|10|1791|Lenke="sann"}}) var en russisk adelsmann med tittel av [[fyrste]], generalfeltmarskalk, statsmann, og fra 1774 ''[[de facto]]'' ektefelle og med-regent<ref>Tetzlaff, side 276 og 285</ref> med [[Katarina II av Russland|Katarina den store]]. Han var så dominerende i sin samtid at det ble sagt at «når han ikke var til stede ved hoffet, snakket man ikke om annet enn han, og når han var til stede, så man ikke annet enn ham».<ref>Tetzlaff, side 305</ref>

Han er særlig kjent for sin innsats for å befolke [[Den pontisk-kaspiske steppe|de øde områdene]] i det sørlige [[Ukraina]] som kom under russisk kontroll ved [[Küçük Kaynarca-traktaten]] av 1774 etter [[den russisk-tyrkiske krig (1768-1774)]]. Blant byene som ble grunnlagt av Potemkin er [[Odessa]], [[Kherson]], [[Mykolajiv]], [[Sevastopol]] og [[Dnipro (by)|Dnipro]].

== Bakgrunn ==
[[Fil:Daria Potemkina.JPG|mini|Moren Daria Potemkina malt i 1770-årene]]
Potemkin ble født ikke langt fra [[Smolensk]], som sønn av Alexander Potemkin og Daria Skuratowa. Familien var adelig, men også fattig med militære tradisjoner, på et relativt lavt nivå. Faren Alexander skal ha vært en relativt eksentrisk person, noe som særlig gikk ut over moren<ref name="Tetzlaff193">Tetzlaff, side 193</ref>, og da han døde i [[1746]], flyttet Potemkin med moren og søstrene til [[Moskva]].<ref name="Tetzlaff193" /> I Moskva sørget en slektning for hans utdannelse, først hos den lokale presten, som kanskje i første rekke bidro til å utvikle hans sans for musikk.<ref name="Tetzlaff194">Tetzlaff, side 194</ref>

Potemkin var en svært ambisiøs mann, og det eksisterer en rekke anekdoter om ham med varierende muligheter for verifisering.<ref name="EB">[[Encyclopædia Britannica]]</ref> Men han var interessert i [[poesi]], [[filosofi]], [[teologi]], samt [[gresk]] og [[latin]], og da [[Statsuniversitetet i Moskva|universitetet i Moskva]] ble opprettet i [[1755]] ble han tatt opp i det første kullet og ble uteksaminert i 1757. Han var blant de 12 beste studentene<ref name="Tetzlaff194" /> og ble belønnet med en gullmedalje og sendt i [[audiens]] hos keiserinne [[Elisabeth av Russland|Elisabeth]].<ref name="Tetzlaff194" />

Han hadde allerede som barn blitt skrevet inn i Den keiserlige garden, slik skikken var for adelige barn. Han meldte seg til tjeneste og ble umiddelbart underoffiser. Han deltok under statskuppet 8. juli 1762 som avsatte [[Peter III av Russland|Peter III]] til fordel for hans ektefelle [[Katarina II av Russland|Katarina II]], og kom slik på hennes liste over de som skulle belønnes for sin innsats under kuppet. Potemkin ble forfremmet til [[løytnant]] og fikk 10&nbsp;000 rubler, tittelen ''kammerjunker'', som ga ham adgang til hoffet<ref name="Tetzlaff194" /> samt et mindre gods.<ref name="EB" />

== Offiser ==
Som offiser gjorde Potemkin seg bemerket med sin energi og organisasjonsevne. I sine disponeringer kan det virke som om han systematisk forsøkte å gjøre seg bemerket hos keiserinnen.<ref name="Tetzlaff194" /> Men i 1766 mistet han det ene øyet, sannsynligvis som følge av en betennelse, noe som skjemmet hans for øvrig gode utseende, men som ikke ødela hans suksess hos kvinnene.<ref name="Tetzlaff195">Tetzlaff, side 195</ref> Han ble imidlertid som følge av denne vansiringen svært deprimert, og stengte seg inne i et halvt år.<ref name="Tetzlaff195" /> Men det følgende året var han i aktiv tjeneste, og hadde sommeren 1767 kommandoen over to av de kompaniene som overvåkte og sikret Katarina IIs kommisjon som arbeidet med å gi Russland en grunnlov.

Ved årsskiftet 1768-1769 reiste han ut i [[Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774)|krig mot tyrkerne]] og gjorde seg såpass godt bemerket at han i en alder av 30 år ble utnevnt til ''[[kammerherre]]'' og etter Katarinas ønske en fast del av hoffet.

== Katarina den store ==
[[Fil:Empress Catherine The Great circa 1770 (D.G. Levitsky).JPG|mini|Katarina den store, i midten av 40-årene, malt omtrent på det tidspunktet Potemkin var hennes favoritt]]
{{Utdypende|Katarina II av Russland}}
Under krigen mot tyrkerne gjorde Potemkin seg bemerket i felt, og hadde også innledet en korrespondanse med keiserinnen, hvor den språklig dyktige Potemkin stille seg til keiserinnens disposisjon på hvilken som helst måte, og kan betraktes som en søknad.<ref name="Tetzlaff196">Tetzlaff, side 196</ref> Keiserinnens svar er ikke kjent, men Potemkins overordnede, feltmarskalk [[Peter Rumiantsev]], hadde merket seg kontakten og sendte gode rapporter om Potemkin og sendte ham som sin personlige representant til [[St. Petersburg]] for å rapportere til keiserinnen om krigens gang.<ref name="Tetzlaff196" /> Detaljene fra dette besøket hos keiserinnen er ikke kjent, men hun og Potemkin opptok en hyppig korrespondanse etter at han kom tilbake til fronten i 1771.<ref>Tetzlaff, side 196-197</ref>

Forholdet til den 10 år eldre keiserinnen får en ny vending da han, etter egen søknad direkte til henne, 1. mars 1774 blir utnevnt til keiserinnens [[generaladjutant]], noe som den gang var ensbetydende med å være hennes favoritt, hvilket innebar å være hennes elsker og nærmeste rådgiver.<ref>Tetzlaff, side 199</ref> Dette gjorde ham til Russlands mektigste mann i de følgende 17 årene.<ref name="EB" />

Etter at Katarina senere fikk andre favoritter, synes det som at Potemkins politiske innflytelse ikke ble redusert.<ref name="EB" /><ref name="Smith" /> Dette skyldes ikke minst at han selv var aktiv i å finne disse kandidatene, og sørget for at de ikke hadde potensial til å bli politiske rivaler for ham.<ref>Tetzlaff, side 240-245</ref> Han ble etter at forholdet ble avviklet utnevnt til russisk greve, øverstkommanderende for hæren og guvernør for ''[[Novorossija]]'' «Nye Russland», som de erobrede områdene etter [[den russisk-tyrkiske krig (1768-1774)]] i [[Ukraina]] ble kalt.<ref name="EB" /> Korrespondansen mellom dem var like intens og han ble gitt store gaver.<ref name="EB" /> Det hersket i sin samtid rykter om at de var hemmelig gift<ref name="Smith">[http://www.douglassmith.info/28/love-and-conquest.html Smith]   {{Wayback|url=http://www.douglassmith.info/28/love-and-conquest.html |date=20110825023603 }}</ref>, og språkbruk i brevene kan tyde på dette, men dette har senere verken latt seg påvise eller avkrefte.<ref>Tetzlaff, side 215-216</ref>

== Guvernør ==
[[Fil:Spb 06-2012 Tauride Palace 02.jpg|mini|Potemkins [[Taurispalass]] som han i årene 1783–1789 fikk bygget i [[St. Petersburg]]]]
{{Utdypende|Novorossija}}
[[Fil:Elżbieta Tiomkina.jpeg|mini|Datteren Elisabeth som det påstås at Potemkin fikk med [[Katarina II av Russland|Katarina II]], malt i 1798]]
Som guvernør over Novorossija hadde han svært frie fullmakter og i realiteten styrte dette som et [[enevelde]]. Han oppmuntret til både russisk og fremmed innvandring for å fremme utviklingen av området. Han grunnla en rekke byer, blant dem [[Odessa]], [[Kherson]], [[Mykolajiv]], [[Sevastopol]] og [[Dnipropetrovsk]], samt den russiske [[Svartehavsflåten]]. 

I 1783 gjennomførte han anneksjonen av [[Krim]] til Russland, og ble tildelt ærestittelen  prins av [[Tauris]] (Светлейший князь Таврический)<ref name="EB" /> etter det navnet som Krim hadde i [[antikken]]. I 1787 organiserte han besøket fra Katarina den store til området, og fra denne reisen stammer begrepet ''[[Potemkinby]]'', sannsynligvis et myte lansert av hans politiske motstandere for å redusere hva han hadde oppnådd og dempe den suksessen som hennes besøk hadde vært.<ref>[http://www.straightdope.com/columns/031114.html The Straight Dope: Did 'Potemkin villages' really exist?]</ref><ref name="EB" /> Besøket var en provokasjon for [[Det osmanske riket]] og førte til [[Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)|krigen mellom 1787 og 1792]], og som endte med russisk seier og med innlemmingen av [[Krim-khanatet]] i Russland som følge av [[Jassytraktaten]], blant annet på grunn av Potemkins innsats, både i felt mens kampene pågikk, og som russisk delegasjonsleder ved inngåelsen av Jassytraktaten.<ref name="EB" />

Han sparte verken menn, penger eller seg selv når det gjaldt å gjennomføre sine ambisiøse planer som kolonisering av de enorme områdene i det sørlige Ukraina. Dette førte til at han fikk flere politiske fiender. Men han regnet aldri inn de totale kostnadene i sine prosjekter, og rundt 3/4 av prosjektene ble aldri gjennomført.<ref name="EB" />

== Personen Potemkin ==
[[Fil:Kherson-Potemkin.jpg|mini|Statue av Potemkin i [[Kherson]]]]
[[Fil:Ukraine Cherson 2St.-Ekater.jpg|mini|St. Jekatarina-kirken i [[Kherson]], viet til [[Katarina av Alexandria]], hvor Potemkin er begravet]]
=== Ambisiøs og arrogant ===
Potemkin var en svært ambisiøs mann, og alle hans disposisjoner, særlig i yngre år, synes å være styrt av å komme lengst mulig, og helst inn på den 10 år eldre keiserinnen, etter at han møtte henne i forbindelse med kuppet i 1762.

Han er sagt å være arrogant overfor sine jevnbyrdige, men imøtekommende, vennlig, ivaretakende og omsorgsfull overfor de som var så uheldige å stå lengre ned på den sosiale rangstigen i det sterkt klassedelte samfunnet i det russiske keiserdømmet.<ref name="Tetzlaff202" />

Katarina og Potemkin hadde en felles ambisjon om russisk kontroll over det sørøstlige Europa, på bekostning av Det osmanske riket.<ref>Tetzlaff, side 250</ref> Det er imidlertid karakteriserende for den arroganse han behandlet Katarina med, da han under annekteringen av [[Krim-khanatet]] i [[1783]] ikke tok bryet med å holde henne informert om utviklingen og hun måtte etterspørre rapporter for å unngå ydmykelsen om å være den siste som visste de faktiske forhold.<ref>Tetzlaff, side 265</ref> Samtidig viser dette hvor avhengig hun har følt seg av Potemkin, særlig på sine eldre dager.<ref>Tetzlaff, side 268</ref>

=== Akademisk ===
Potemkins gode resultater fra studietiden viser et anlegg til abstrakt, akademisk tenkning, og dette var etterspurt og lite utbredt kompetanse ved det russiske hoffet. Han ble ansett av mange, herunder keiserinnen, for å være et mangesidig menneske med bred kompetanse og et administrativt geni som imidlertid manglet selvkontroll.<ref name="EB" />

De høye ambisjonene, men også evnen og viljen til å tilegne seg nye kunnskaper var fellestrekk mellom Katarina og Potemkin. Begge ble de etter hvert preget av [[opplysningstiden]]. Han viste religiøs toleranse og ga beskyttelse til nasjonale minoriteter. Etter at han ble øverstkommanderende for den russiske hæren (formelt fra 1784), fremmet han en mer human disiplin og krevde at offiserene skulle ivareta soldatene på en faderlig måte.

=== Forfengelig ===
Han var forfengelig og var svært glad i å motta [[Orden (utmerkelse)|ordener]], ofte etter egen oppfordring. Men da han ba kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] og å få [[Hosebåndsordenen]], undervurderte han den engelske selvfølelsen.<ref>Tetzlaff, side 204</ref> Men etter Katarinas oppfordring, ble han i 1776 av keiser [[Josef II av Det tysk-romerske rike]] tildelt adelstittelen [[fyrste]] av [[Det tysk-romerske riket]].<ref name="EB" />

Han bet negler, hadde en noe klumpede kroppsform og lite elegant fysisk framtoning, som i stadig større grad ble preget av at han ikke nektet seg noe med hensyn til mat og drikke. Men hans sterke personlighet førte til at han gjorde et sterkt inntrykk på andre mennesker, særlig kvinner.<ref name="Tetzlaff202" />

=== Psykiske problemer ===
Potemkin vekslet mellom et meget høyt aktivitetsnivå, men også stor passivitet og handlingslammelse, også når han var i felt. Han kunne i lange perioder trekke seg tilbake hvor han verken arbeidet, stelte seg og knapt nok kledde på seg.<ref name="Tetzlaff202">Tetzlaff, side 202</ref> Han mistet fullstendig hodet etter de innledende nederlagene i [[den russisk-tyrkiske krig (1787–1792)]] og måtte reddes av general [[Aleksandr Suvorov]]<ref>Tetzlaff, side 283-285</ref>

Hans skiftende aktivitetsnivå, og tilsvarende voldsomme humørsvingninger, som også gikk ut over Katarina, har i ettertiden gitt et inntrykk av at han i dag ville ha blitt kalt for å ha en [[bipolar lidelse]].<ref name="Tetzlaff202" />

== Siste år og død ==
[[Fil:Kherson-28102009(097).jpg|mini|Potemkins grav i St. Jekatarina-kirken]]
Mot slutten av livet ble det stadig mer klart at han led av mentale lidelser, sannsynligvis forsterket som følge av komplikasjoner etter [[syfilis]].<ref name="Lojek">Jerzy Łojek: ''Geneza i obalenie Konstytucji 3 Maja'', Wyd.Lubelskie 1986r., sidene 180-181</ref> Denne adferden innebar blant annet voldelige angrep på medarbeiderne og offentlige uttalelse om at han hadde til hensikt å erobre [[Polen]], [[Tyrkia]] og [[Egypt]].<ref name="Lojek" /> Han døde [[16. oktober]] [[1791]] mens han var på reise til [[Mykolajiv|Nikolajev]]. Dødsfallet inntraff mens følget var på en åpen steppe, rundt 25 km fra [[Iaşi]] (Jassy), hvor han hadde sin hovedresidens og hvor han ledet forhandlingene med [[Det osmanske riket]] om den kommende [[Jassytraktaten]]. Dødsfallet kom etter at han hadde spist en hel gås mens han hadde meget høy feber.<ref name="EB" /> Den polske historikeren [[Jerzy Łojek]] antyder at hans død kan være som følge av [[forgiftning]], da hans pågående galskap gjorde ham til en belastning for det russiske hoffet<ref name="Lojek" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''[[Encyclopædia Britannica]]'', ellevte utgave, utgitt 1910-1911 bind 22, side 218
* [[Simon Sebag Montefiore|Montefiore, Simon Sebag]]: ''Potemkin: Catherine the Great's Imperial Partner''. Vintage Books 2005 ISBN 1-4000-7717-6
* [[Marie Tetzlaff|Tetzlaff, Marie]]: ''Katarina den Store'', G.E.C. Gads Forlag, København 1998 ISBN 87-12-03068-6
* [https://web.archive.org/web/20110825023603/http://www.douglassmith.info/28/love-and-conquest.html Douglas Smith, ''Love and Conquest: Personal Correspondence of Catherine the Great and Prince Grigory Potemkin'']

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Potemkin, Grigorij}}
[[Kategori:Russisk adel]]
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Dukhovsjtjsina rajon]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]