Vis kilden til Religion

{{flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = vertikal 
| bredde       = 
| undertekst   = Religion omfatter vanligvis [[tro]]en på og læren om [[gud]]er og [[ånd]]er, samt sosiale tradisjoner og kulturell praksis for gudsdyrkelse og tilnærming til det [[hellig]]e, [[overnaturlig]]e og ikke-materielle, til [[moral]] og [[etikk]], [[eksistensiell|eksistensen]] og [[virkeligheten]]. Bildene illustrerer populære religioner som [[kristendom]], [[islam]], [[hinduisme]], [[buddhisme]], [[sikhisme]] og [[jødedom]].
| bilde1            = Procesión del Milagro en la provincia de Salta - Argentina.jpg
| bilde2            = The Kaaba during Hajj.jpg
| bilde3            = Dagdusheth Ganpati 02.JPG
| bilde4            = Kamakura Daibutsu 20191214.jpg
| bilde5            = Hamandir Sahib (Golden Temple).jpg
| bilde6            = Detail of Star of David of World War I memorial at jewish cemetery in Třebíč, Třebíč District.jpg
}}

'''Religion'''{{efn|fra [[latin]] ''religio'', «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ''ligare'', «å knytte seg til noe»<ref name="religion.dk 2018">[https://www.religion.dk/viden/de-10-største-religioner-i-verden ''Religion.dk/Kristeligt Dagblad'' 16. januar 2018: ''De 10 største religioner i verden'' (dansk)]</ref>}} er en fellesbetegnelse for ulike [[tro]]sforestillinger og [[kultur]]elle handlinger som forutsetter at [[virkeligheten]] omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers [[eksistensialisme|eksistensielle]] undring, og innebærer som oftest en overbevisning om at det finnes én eller flere [[gud]]er ([[monoteisme|monoteistiske]] og [[polyteisme|polyteistiske]] religioner) eller andre [[overnaturlige vesener]]. Dette skiller religion fra [[livssyn]] som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk.

[[Fil:ReligijneSymbole.png|thumb|Religiøse [[symbol]]er. <br />
Øverst fra venstre: [[kristendom]] ([[kors|gresk kors]]), [[jødedom]] ([[davidstjerne]]), [[hinduisme]] ([[om]]), [[bahai-troen|bahai]] ([[stjerne (symbol)|nitakket stjerne]]).<br />
Nest øverst: [[islam]] ([[halvmåne]]), førkristne religioner ([[solkors]]), kinesiske religioner, særlig [[taoisme]] ([[yin og yang]]), [[shinto]] ([[torii]]).<br />
Nest nederst: [[buddhisme]] ([[dharmachakra]]), [[sikhisme]] ([[khanda]]), [[jainisme]] ([[svastika]]), [[jain]] ([[ahimsa]]-symbolet).<br />
Nederst: [[ayyavazhi]] (flamme på lotus), [[wicca]] ([[Diane de Poitiers]]' emblem), kristendom ([[mantuansk kors]]), polsk [[naturreligion]]/[[slavisk]] [[nypaganisme]] ([[ręce boga]], «guds hender», slavisk kors).]]

Religion og religiøsitet er menneskers forhold til det [[hellig]]e, spirituelle og guddommelige, og de troende kan kommunisere med [[ånd]]smaktene gjennom [[bønn]], [[offer]] eller [[riter]]. [[Myte]]r, fortellinger og symboler er også vanlig i religion. Gudsdyrkelsen er ofte organisert i grupper og samfunn, og tradisjoner spiller stor rolle. 

I 2017 oppga anslagsvis 84 prosent av jordas 7 milliarder at de var tilknyttet en religion.<ref name="religion.dk 2018"/> Av de store verdensreligionene hadde [[kristendom]]men 2,2 milliarder tilhengere, [[islam]] 1,6 milliarder, [[hinduisme]]n 1 milliard og [[buddhisme]]n 500 millioner. 1,1 milliarder hadde «ingen religiøs identitet».

Forskning på religion kalles [[religionsvitenskap]]. Selv om det er vanlig å skille mellom religion og [[magi]], tro og [[overtro]], er det kvalitative likheter. Mens [[deisme|deister]] og [[teisme|teister]] tror på guder, tror [[ateist]]er ikke på noen av dem. [[Agnostiker]]e fremhever at ingen har sikker kunnskap om guder og det oversanselige.

== Etymologi == 
Begrepet «religion» er overtatt fra det [[latin]] «religionem» («respekt for det hellige, aktelse for gudene») via [[Anglo-frisiske språk|anglo-frisisk]] «religiun» og old[[fransk]], hvor den nåværende formen «religion» betød «religiøst fellesskap.» Den nåværende betydningen kan spores tilbake til 1530-tallet.<ref>{{Kilde www
 |ref = Etymologi1
 |url = http://www.etymonline.com/index.php?term=religion
 |tittel = Religion
 |utgiver = Online Etymology Dictionary
 |besøksdato = 2012-06-06
}}</ref>

''Religio'' hadde flere betydninger på latin: '[[Gudsfrykt]]', '[[fromhet]]', '[[hellighet]]', men også hensikt, betenkelighet, skruppel, plikt, samvittighetsfullhet eller overtro. De tidligste skriftkildene for bruken av begrepet finnes i [[Plautus]]' komedier (ca. 250–184 f.kr.) og hos [[Cato den eldre]] (234–149 f.kr.). 
<ref>
Axel Bergmann: ''Die ‚Grundbedeutung‘ des lateinischen Wortes Religion''. Marburg 1998, S. 13–23.
</ref>
Hos [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]] (106-43 f.Kr.) stammer ''religio'' fra ''relegere'', med den bokstavelige betydningen «gjenopplese, gjensamle, gjenutvikle», men forstått som «'overveiende, med omhu». Cicero benyttet her begrepet med tanke på tempelkulten, hvor det ble utvist en nøye aktsomhet. Slik ''religio'' – den samvittighetsfulle overholdelse av overleverte regler – satte han opp mot ''superstitio'' – etter den opprinnelige betydningen av [[ekstase]] – som en overdreven form for religiøsitet, eksempelvis det å be eller ofre i dagevis.<ref>Cicero, ''De natura deorum'' 2.72 og Bergmann S.45–49.</ref>

I det 4. århundre oppga den kristne [[Apologetikk|apologeten]] [[Lactantius]] en annen etymologisk opprinnelse for ''religio'', nemlig i ''religare'' med den bokstavelige betydningen «å binde seg til» i betydningen at «trosbåndet» binder den troende til Gud. Dette var også en [[polemikk]] mot Ciceros skille mellom ''religio'' og ''superstitio''.<ref>Lactantius, ''Divinae institutiones'' 4, 28. Se også Bergmann S. 48–50.</ref>

Begrepet ''religio,'' alternativt ''religiosus,'' ble brukt om [[middelalderen]]s [[Kirkeorden|kirkeordner]]. Betydningen er bevart i [[den romersk-katolske kirke]]s [[kirkerett]]. I middelalderen og i den tidlige moderne tid kunne de troendes fellesskap bli beskrevet gjennom begrepene – (latin) ''fides'' - «tro» – (latin) ''lex'' – «lov» og – (latin) ''secta'' – «retning, parti». '''Religion''' kom til at bety en lære som, alt etter overbevisning, kunne holdes for falsk eller sann. Først etter [[reformasjonen]], og spesielt i [[opplysningstiden]] kom en mer abstrakt betydning til, i likhet med de nåtidige utlegninger av religions-begrepet.

I de fleste ikke-europeiske språk fantes ikke noen presis oversettelse av ordet ''religion'' før det 19. århundre.

== Definisjon av religion ==

Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel: «religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»)<ref>Gilhus & Mikaelsson: Hva er religion, s. 11. Universitetsforlaget, Oslo 2007</ref><ref>{{Kilde www|url=https://religionsoraklene.no/spesial-hva-har-jeg-laert-om-religion/|tittel=Spesial: Hva har jeg lært om religion?|besøksdato=2021-03-09|verk=religionsoraklene.no}}</ref>– eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.

=== Substansielle definisjoner === 
Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdagslige.<ref>Furseth & Repstad: Innføring i religionssosiologi, s. 28.  Universitetsforlaget, Oslo 2003</ref> Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på [[ånder]] eller på [[magi]].

=== Funksjonelle definisjoner === 
Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller [[samfunn]].<ref>Furseth & Repstad, s. 33</ref>  Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og [[identitet]] for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor mennesket er til, og hva som skjer etter [[døden]].

Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en [[sosial]] funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe.  Eksempler på dette er kristendommens rolle i [[Europa]] i [[middelalderen]], og indianske [[kult]]er knyttet til [[totem]]. Den islamske republikken [[Iran]] er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale [[aspekt]]et av religion.<ref>Knut A Jacobsen (red). Verdensreligioner i Norge, s. 19. 2.utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2006</ref>

== Religionens dimensjoner ==

Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk ([[dimensjon]]er) for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjonene er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 7 ulike dimensjoner:<ref>Furseth & Repstad, s. 38</ref> 
*[[Doktrine]]r (dvs. hva folk tror på)
*[[Myte]]r (knyttet til den enkelte religionen)
*[[Etikk]]
*[[Rituale]]r
*[[Erfaring]]
*[[Estetikk]]
*Sosial dimensjon

== Religiøsitet ==

Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller [[åndelighet|åndelige]], men uten å ha noen tilknytning til en bestemt religion. Dette har blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover».<ref>Alver, Gilhus, Mikaelsson, Selberg: Myte, magi og mirakel. s.8. Pax Forlag, Oslo 1999</ref>

Den rumenske religionsforskeren [[Mircea Eliade]] hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det.<ref>Eliade: Det hellige og det profane. s.90. 3.utg. Gyldendal Akademisk, Oslo 2008</ref> Han omtaler derfor mennesket som ''homo religiosus'' – «det religiøse mennesket».<ref>Eliade s.10</ref>

== Guder og gudsbegrep == 
{{Hovedartikkel|Gud}}

Sentralt i de fleste større religioner er troen på en eller flere guder eller høyere makter. Unntaket her er [[buddhisme]]n, der Læren (det vil si Buddhas lære om de fire edle sannhetene og den åttefoldige veien som skal lede til et mer tilfredsstillende liv og på lang sikt, etter mange liv, [[Nirvana]]) utgjør den åndelige kjernen. Rendyrket buddhisme erkjenner ikke noe overnaturlig vesen, men det er ikke uvanlig i østre Asia, der buddhismen er mest utbredt, at mennesker er tilhengere av flere religioner og dermed involverer en eller flere guder i sin tro. Mange buddhister praktiserer religiøse ritualer som er konsistente med tro på en gud. [[Taoisme]] og [[jainisme]] holder heller ikke en gud som det helligste i sine respektive trosoppfatninger.

=== Polyteisme === 
[[Fil:Egypt dauingevekten.jpg|thumb|280px|Guder i den polyteistiske egyptiske religionen.]] 
{{Hovedartikkel|Polyteisme}}

Kjennetegnende for de tidligste historiske religionene er  [[polyteisme]] og [[Antropomorfisme|antropomorfe]] guder, det vil si at gudene var mer eller mindre menneskelignende. Forestillingene om disse guder har blitt bevart litterært i epos som [[Iliaden]] og [[Mahabharata]], i kunstnerisk  form som gravmalerier og statuer. Polyteistisk praksis blir polemisk skildret i jødiske og kristne skrifter. I de egyptiske, indianske, indiske og greske religionene forekom dessuten dyreguder og dyrelignende guder, som [[Pan (mytologi)|Pan]] og [[Ganesha]].

I polyteistiske religioner har guder gjerne ulike virkeområder som tilsvarer verdslige forhold, som  avlinger, kjærlighet, fruktbarhet med mer. Gudene er ofte  hierarkisk ordnet.

Den germanske eller nordiske religionen [[åsatru]] er et annet eksempel på et polyteistisk religiøst system. 
 
Greske religion  ble også preget av dyrkingen av helter, som var mennesker med overnaturlige styrker, og som inntok en mellomstilling mellom guder og mennesker. 
 
I blant annet indianske, [[Religioner i Afrika|afrikanske]] og østasiatiske religioner forekommer en tro på [[Ånd]]er som ikke har noe kjent motsvar i de kulturene som er nevnt over. Det abstrakte gudsbegrepet som forekommer innen nyåndelige bevegelser er et resultat av sammenført tankegods fra buddhismen og vestlige religioner. Historisk tilsvarer dette den hinduistiske [[panteisme]]n som vesten kom i kontakt med under [[hellenisme]]n.

Utbredt over verden er også forfedredyrking, blant annet i Japan, hvor  landets ledere dyrkes. den romerske keiser [[Augustus]] lot seg utrope til gud (''divus''); et herskersyn som forekom også i Egypt.

=== Monoteisme === 
[[Fil:Creation of the Sun and Moon face detail.jpg|miniatyr|280px|Den kristne monoteistiske [[Tetragrammaton|guden]] i kunstneren [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelos]] tolkning.]] 
{{Hovedartikkel|Monoteisme}}

Monoteisme er kjent fra blant annet [[zoroastrisme]]n samt fra [[jødedom]]men og de religionene som har utviklet seg fra den; de såkalte [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske religionene]]. Gudsbegrepet i disse religionene er [[Antropomorfisme|antropomorft]]: mennesket er skapt i gudens bilde, hvilket omvendt gir at den ene allmektige guden er lik menneskene. Også den abrahamittiske gudens [[Engel|engler]] er i fysisk henseende menneskelignende.

=== Deisme === 
{{Hovedartikkel|Deisme}}

Deisme er, i motsetning til [[teisme]], troen på at den høyere makten er avleggs og uoppnåelig og ikke griper inn i verdslige anliggender. [[Pandeisme]] er en kombinasjon av deisme og [[panteisme]].

=== Ateisme === 
{{Hovedartikkel|Ateisme}} 
 
Ateisme (''ikkegudstro'') betegner oppfatninger der troen på at [[gud]]er og andre overnaturlige vesen fins ikke er til stede. Ateisme innbefatter ofte, men ikke nødvendigvis, et aktivt avstandstagende fra religiøs tro og kult, noe som betraktes som overtro. ''Ateisme'' kan også være en beskrivende term for et religiøst eller filosofisk system som mangler en egentlig gudsforestilling, for eksempel visse former for buddhisme.

[[Agnostisisme]]n utelukker ikke muligheten av at mektige vesen kan eksistere, men mener at det til dags dato ikke er hverken behov for dem eller bevis for deres eksistens.

== Ulike religioner == 
[[Fil:Prevailing world religions map.png|thumb|450px|Dominerende religioner i verdens land (klikk på kartet for å se en større utgave) 
{{columns-list|colwidth=15em|
{{legend|#b580be|[[Katolisisme]]}} 
{{legend|#cc818f|[[Den ortodokse kirke|Ortodoks kristendom]]}} 
{{legend|#71a0e0|[[Protestantisme]]}} 
{{legend|#0a7421|[[Sunniislam]]}} 
{{legend|#00b036|[[Sjiaislam]]}} 
{{legend|#8ade37|[[Islam#Trosretninger|Islam (andre grupper)]]}} 
{{legend|#ff6f1f|[[Hinduisme]]}} 
{{legend|#e10026|[[Jødedom]]}} 
{{legend|#ffb94e|[[Kinesisk religion]]}} 
{{legend|#ffd941|[[Theravada]]buddhisme}} 
{{legend|#ddf379|[[Mahayana|Mahâyânabuddhisme]]}} 
{{legend|#db982c|[[Vajrayana|Vajrâyânabuddhisme]]}} 
{{legend|#483e2e|[[Naturreligion]]}} 
{{legend|#9fa19e|Andre grupper}} 
}}]]

Fem av verdens religioner er så omfattende at de kalles ''verdensreligioner''. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. De tre store  verdensreligionene med utspring i Midtøsten, [[kristendom]], [[jødedom]], [[islam]] er [[monoteistisk religion|monoteistiske]]. De to store religionene fra Sør-Asia [[hinduisme]] og [[buddhisme]] er basert på helt andre forestillinger om verden.<ref>Jacobsen s.10</ref>

Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er  [[sikhisme]], [[shintōisme]], [[bahai]] og [[jainisme]].  Ulike former for [[animisme]] og [[sjamanisme]] er fortsatt utbredt i noen verdensdeler, mens nyere religioner som ofte kategoriseres som [[New Age]] har et stort og voksende antall tilhengere.

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
! Fem største religioner 
! Tilhengere i 2000<ref name="EB2000">{{cite web | url = http://www.britannica.com/EBchecked/topic/715463/Religion-Year-In-Review-2000 | title = Religion: Year In Review 2000 | author = Darrell J. Turner | work = Encyclopædia Britannica | accessdate = 16. juni 2012 | language = engelsk|archive-url=https://web.archive.org/web/20131029194103/https://www.britannica.com/EBchecked/topic/715463/Religion-Year-In-Review-2000|archive-date=2013-10-29}}</ref> 
! % av verdens befolkning<ref name="EB2000" /> 
|-
|  [[Kristendom]] 
|  ca. 2,0 milliarder 
|  33 % 
|- 
|  [[Islam]] 
|  ca. 1,2 milliarder 
|  19,6 % 
|- 
|  [[Hinduisme]] 
|  ca. 811 millioner 
|  13,4 % 
|- 
|  [[Kinesisk folkereligion]] 
|  ca. 385 millioner 
|  6,4 % 
|- 
|  [[Buddhisme]] 
|  ca. 360 millioner 
|  5,9 % 
|}

=== Abrahamittiske religioner === 
[[Fil:Molnár Ábrahám kiköltözése 1850.jpg|upright|thumb|Patriarken [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] (av [[József Molnár]])]]
[[Abrahamittisk religion|Abrahamittiske religioner]] er [[Monoteisme|monoteistiske]] trosretninger som har utgangspunkt i patriarken [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]].
* '''[[Jødedom]]''' er den eldste abrahamittiske religionen, med opprinnelse i folket i [[Oldtidens Israels og Judeas historie|oldtidens Israels og Judeas]]. Primært er  jødedommen basert på [[Torah]]en, en tekst noen jøder mener ble overlevert til folket i Israel gjennom profeten [[Moses]]. Denne, sammen med resten av [[den hebraiske Bibelen]] og [[Talmud]], er de sentrale tekstene i jødedommen. [[Jøder|Det jødiske folket]] ble spredt etter ødeleggelsen av [[tempelet i Jerusalem]] i år 70 e.Kr. I dag er det rundt 13 millioner jøder, om lag 40 prosent bor i Israel og 40 prosent i USA.<ref>{{cite web|url=http://www.cbs.gov.il/shnaton61/st02_27.pdf|title=Jewish population in the world and in Israel|publisher=Central Bureau of Statistics Israel|accessdate=30. desember 2012|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111026202909/http://www.cbs.gov.il/shnaton61/st02_27.pdf|url-status=dead}}</ref> 
*'''[[Kristendom]]''' er basert på [[Jesus Kristus|Jesus fra Nasarets]] liv og lære som presenteres i [[Det nye testamentet]]. Den kristne tro er egentlig troen på Jesus som [[Messias]], [[Guds sønn]], [[frelser]] og Herre. Nesten alle kristne tror på [[Den hellige treenighet|treenigheten]], som lærer at [[Gud Fader|Faderen]], Sønnen (Jesus Kristus) og [[Den hellige ånd]] er tre enheter i [[monoteisme|én guddom]]. De fleste kristne bekjenner sin tro med [[den nikenske trosbekjennelse]]n. Den vanligste inndelingen av kristendommen er, rangert etter antall tilhengere: 
** '''[[Den katolske kirke]]''', ledet av [[paven]] i [[Roma]], er et fellesskap av [[Latinsk ritus|vestkirken]] og 22 [[orientalske katolske kirker]]. 
** '''[[Protestantisme]]n''', atskilt fra den katolske kirken i det 16. århundre etter [[reformasjonen]] og delt i mange kirkesamfunn. 
** '''[[Den ortodokse kirke|Ortodoks kristendom]]''' som inkluderer [[Den ortodokse kirke]], [[Orientalsk-ortodokse kirker]] og [[Kirken i Øst]]. 
::Det er også andre, mindre grupper, for eksempel [[Jehovas vitner]] og [[De siste dagers hellige]], der det er omdiskutert{{Av hvem}} om de skal regnes inn under kristendommen. 
[[Fil:Kaaba mirror edit jj.jpg|upright|thumb|[[Muslimer]] går rundt [[Kaba]]en, det helligste stedet innen [[islam]]]] 
* '''[[Islam]]''' er basert på [[Koranen]], den viktigste av de islamske hellige bøker som anses av muslimer for å være [[Åpenbaring|åpenbart]] av [[Allah]], og på [[Islams profeter|profeten]] [[Muhammed]]s [[Hadith|gjerninger og lære]]. Islam er den mest praktiserte religionen i [[Sørøst-Asia]], [[Nord-Afrika]], [[Vest-Asia]] og [[Sentral-Asia]], mens land med muslimsk majoritet finnes i deler av [[Sør-Asia]], [[Afrika sør for Sahara|subsaharisk Afrika]] og [[Balkan|Sørøst-Europa]]. De to største undergruppene er [[Sunniislam|sunni]] og [[Sjiaislam|sjia]], selv om det er andre mindre grupper også. Det er flere [[Islamsk republikk|islamske republikker]], inkludert [[Iran]], [[Pakistan]], [[Mauritania]] og [[Afghanistan]]. 
* '''[[Bahai]]''' er en abrahamittisk religion grunnlagt i det 19. århundre i Iran som siden har spredt seg over hele verden. Den forkynner en enhet av alle religiøse filosofier og aksepterer alle [[profet]]er innen jødedom, kristendom og islam, samt ytterligere profeter inkludert religionens grunnlegger [[Bahá'u'lláh]].
* Mindre regionale abrahamittiske grupper omfatter  [[Samaritanere#Samaritansk religion|samaritanisme]], som hovedsakelig finnes i Israel og på [[Vestbredden]]).

=== Andre religioner i Midtøsten === 
[[Fil:Maneckji Sett Agiary entrance.jpg|upright|thumb|Zoroastrisk ildtempel]] 
Midtøsten rommer mange religiøse minoriteter med før-islamske røtter.

* '''[[Zoroastrisme]]n''' er en religion og filosofi basert på læren til profeten [[Zarathustra]] (Zoroaster) i det 6. århundre f.Kr. Tilhengerne tilber skaperguden [[Ahura Mazda]].   Zoroastrisk religion er [[dualisme|dualistisk]], godt og ondt har forskjellige kilder.
* '''[[Mandeanisme]]n''' er en monoteistisk religion med et sterkt [[Dualisme|dualistisk]] verdensbilde. Mandeanistene omtales noen ganger som "de siste [[Gnostisisme|gnostikerne]]".
*'''[[Drusere|Drusernes tro]]''' har utspring i Sjia-islam, men blir i dag ansett som en egen religion. Den er utbredt i Libanon, Syria og Israel.
*'''[[Yazdanisme]]''' er en gruppe religioner knyttet til forhistoriske tradisjoner som [[Mithraisme]] og [[Gnostisisme]], men med historisk bakgrunn i islam.  De kjennetegnes av en [[esoterisk]] struktur og  bygger sin myter rundt et hierarki av engler. De viktigste er 
** '''[[Jesidismen]]''' hovedsakelig utbredt blant kurdere i Irak, Tyrkia og Armenia.  
**'''[[Alevi]]''' som hovedsakelig er utbredt i Tyrkia.
**'''[[Ahl-e Haqq]]''' som hovedsakelig finnes i grenseområdene mellom Irak og Iran.

=== Sørasiatiske religioner === 
[[Fil:Rama, Lakshman and Sita at the Kalaram Temple, Nashik..jpg|upright|thumb|[[Hindu]]statue av [[Rama]] i Kalaramtempelet ([[India]])]]
De ulike religionene som har sin opprinnelse i Sør-Asia utgjør en egen gruppe som skiller seg  markant fra de [[Monoteisme|monoteistiske]] tros-systemene fra Midtøsten.

De ulike religionene  som  ble grunnlagt på [[det indiske subkontinent]]et  kan klassifiseres som ''dharmiske religioner'' da alle inneholder et element av [[dharma]], guddommelig plikt. {{referanse }}

* '''[[Hinduisme]]''' er et konglomerat av religiøse grupper som er grunnlagt eller praktiseres på [[det indiske subkontinent]]et,  og har sine  røtter i forhistorisk tid.<ref>''The World's Great Religions'' av Yoshiaki Gurney Omura, Selwyn Gurney Champion, Dorothy Short s. 6</ref> Hinduisme er ikke en monolittisk religion, men en religiøs kategori som inneholder dusinvis av forskjellige filosofier og rituelle tradisjoner. Tradisjoner som aksepterer de vediske skriftenes autoritet, og har felles konsepter som inkluderer [[karma]], [[kaste]], [[reinkarnasjon]], [[mantra]]er og [[yantra]]er sammenfattes i dag under betegnelsen ''Sanatana Dharma''. Hinduismen karakteriseres ofte som  eldste religionen som fortsatt praktiseres,<ref>''Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions'' By Wendy Doniger, M. Webster, Merriam-Webster, Inc s. 484</ref><ref>
{{cite book
 | last = Hill
 | first = Brennan
 | coauthors = Knitter, Paul F og Madges, William
 | title = Faith Religion & Theology: A Contemporary Introduction
 | publisher = Twenty-Third Publications
 | date = 1997
 | pages = 219
 | isbn = 9780896227255
 | language = engelsk
}}</ref> Man regner med fire hovedretninger: 
**'''[[Shaivisme]]''' basert på mytene rundt guden [[Shiva]].
** '''[[Vaishnavisme]]'''  basert på mytene rundt de ulike inkarnasjoner av guden Vishnu ([[Krishna]], [[Rama]] etc). 
** '''[[Smartisme]]''' som hevder alle  guder er aspekter av [[Brahman]], og
** '''[[Shaktisme]]''' som forutsetter at de kvinnelige energier er de grunnleggende, og tilber kvinnelige guddommer som [[Kali]] og [[Durga]].
* '''[[Jainisme]]n''' en gammel indisk religion med utgangspunkt i [[Parshva]]s (9. århundre f.Kr.) og [[Mahavira]]s (6. århundre f.Kr.) lære. Blant doktrinene er et forbud mot all slags vold mot alle levende vesener. Jainer finnes særlig i India.
* '''[[Buddhisme]]n''' ble grunnlagt av [[Buddha|Siddharta Gautama]] i det 6. århundre f.Kr. De fleste buddhister er enige om at Buddhas lære tar sikte på å hjelpe sansende vesener å avslutte sin lidelse (''dukkha'') ved å forstå [[dharma|tilværelsens sanne natur]], og dermed unnslippe syklusen av lidelse og gjenfødelse ([[samsara]]) og oppnå [[nirvana]]. 
** '''[[Theravada]]''', som hovedsakelig praktiseres på [[Sri Lanka]] og i Sørøst-Asia i tillegg til folkereligioner, er en retning innen buddhismen som deler noen kjennetegn ved indiske religioner. Den er basert på en stor samling av tekster kalt [[Palikanonen]]. 
** '''[[Mahayana|Mahāyāna]]''' (eller ''Den store vogna'') praktiseres i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Denne retningen innen buddhismen legger vekt på universell medfølelse og de [[Altruisme|altruistiske]] [[bodhisattva]]-idealene. Retninger innen mahayanabuddhismen omfatter [[Zen]], [[Det rene land]] og [[Soka Gakkai]]. 
** '''[[Vajrayana]]''' dukket først opp som en buddhistisk retning i India i det tredje århundre e.Kr.<ref>
{{cite book
 | last = Williams
 | first = Paul
 | coauthors =  Tribe, Anthony
 | date = 2000
 | title = Buddhist Thought: A complete introduction to the Indian tradition
 | url = https://archive.org/details/buddhistthoughtc00will_398
 | publisher =  Routledge
 | isbn = 0203185935
 | pages = [https://archive.org/details/buddhistthoughtc00will_398/page/n206 194]
 | language = engelsk
}}</ref> Den er i dag mest utbredt i Himalayaregionen, men strekker seg over hele Asia.<ref>''Kenkyusha's New Japanese-English Dictionary'', ISBN 4-7674-2015-6</ref> 
** To nye buddhistiske retninger som er verdt å nevne er '''[[Hoa Hao]]''' og '''[[Dalit]]bevegelsen''', som har utviklet seg uavhengig av hverandre i det 20. århundre.
* '''[[Sikhisme]]n''' er en monoteistisk religion grunnlagt på læren til [[Guru Nának]] og ti påfølgende [[Sikh-guruene|Sikh-guruer]] i det 15. århundre i [[Punjab]]. Sikhene finnes særlig i India.

=== Nye religioner === 
'''[[Nyreligiøsitet|Nyreligiøse bevegelser]]''', som kan være ny i opprinnelse eller en del av en bredere etablert religion, inkluderer: 
* '''[[Shinshūkyō]]''' er en generell kategori for et bredt spekter av religiøse bevegelser grunnlagt i Japan siden det 19. århundre. Disse bevegelsene har nesten ingenting til felles bortsett fra opprinnelsestedet. De største religiøse bevegelser sentrert i Japan inkluderer [[Soka Gakkai]], [[Tenrikyo]] og [[Seicho-no-ie]] blant hundrevis av mindre grupper. 
* '''[[Cao Đài]]''' er en [[Synkretisme|synkretistisk]], monoteistisk religion, etablert i [[Vietnam]] i 1926. 
* '''[[Raëlisme]]''' er en ny religiøs bevegelse grunnlagt i 1974 som forkynner at menneskene ble skapt av romvesener. Det er tallmessig verdens største [[UFO-religion]].
* '''[[Hinduiske reformbevegelser]]''', for eksempel [[Ayyavazhi]], [[Swaminarayanhinduisme]] og [[Ananda Marga]], er eksempler på nye religiøse bevegelser  med utgangspunkt i hinduisk tradisjon. 
* '''[[Unitariansk universalisme]]''' er en religion preget av støtte for en "fri og ansvarlig søken etter sannhet og mening", og har ingen akseptert [[trosbekjennelse]] eller [[teologi]]. 
* '''[[Noahidisme]]''' er en bibelsk-talmudisk og monoteistisk ideologi for ikke-jøder basert på [[Noah]]s syv lover, og på de tradisjonelle tolkningene av disse innenfor jødedommen. 
* '''[[Scientologi]]''' lærer at folk er udødelige vesener som har glemt sin sanne natur. Deres metode for åndelig rehabilitering er en type rådgivning som kalles «revisjon», hvor utøvere tar sikte på å bevisst gjenoppleve smertefulle eller traumatiske hendelser i fortiden for å frigjøre seg fra de begrensende effekter de har.
* '''[[Eckankar]]''' er en [[Panteisme|panteistisk]] religion med det formål å gjøre Gud en hverdagslig virkelighet i ens liv. 
* '''[[Wicca]]''' er en [[Nyhedendom|nypaganistisk]] religion først popularisert i 1954 av den britiske embetsmannen Gerald Gardner, som involverer tilbedelse av en Gud og en Gudinne. 
* '''[[Neodruidisme]]''' er en religion som ønsker å fremme harmoni med naturen. Religionen har hentet mye inspirasjon fra praksisen til [[druide]]ne. 
* '''[[Satanisme]]''' er en bred kategori av religioner som for eksempel tilber Satan som en guddom ([[Satanisme#Teistisk satanisme|teistisk satanisme]]) eller bruker Satan som et symbol på kjødelighet og jordiske verdier ([[‪Satanisme#Filosofisk satanisme|LaVey-satanisme‬]]).
* [[Rastafarianerne]]  som tilber [[Haile Selassie]], springer ut av en kristen vekkelse  på [[Jamaica]]) men finnes i dag over hele verden.
* '''[[Åsatru]]''' eller '''åsatro''' er en gren innenfor et mangfold av [[Nyhedendom|nyhedenske]] trosretninger, og betegner flere nyreligiøse og [[subkultur]]elle bevegelser som henter inspirasjon i [[norrøn mytologi]].
* '''Enhetsbevegelsen''' grunnlagt av Sun Myung Moon (1920-2012) i Sør-Korea, lærer at idealet Gud vil realisere, dreier seg ikke bare om en individuell enhet mellom sinn og kropp, men også enhet mellom mann og kone, i våre familier, samfunn, land, globalt og både i den fysiske og den åndelige verden, samt enhet mellom Gud og menneske.

==Verdensreligionene i 2010 og fram mot år 2050==
Tabellen gir en oversikt over hvor mange tilhengere de ulike verdensreligionene har i 2010, og hvor mange de vil forventes å ha i år [[2050]]. Oversikten innbefatter også ikke-troende. Tallene er basert på en studie som amerikanske [[Pew Research Center]] publiserte i 2015. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en befolkningsprognose utarbeidet av FNs i 2010 som forventer at verdens befolkning vil stige til 9,3 mrd i 2050 (medium variant).<ref>[http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projections-2010-2050/ Pewforum - The Future of World Religions: Population Growth Projections, 2010-2050 (2.4.2015)]</ref>

{| class="wikitable"
|-
!Religion / <br />Gruppe
!Antall<br /> i 2010
!Andel<br />i 2010
!Antall<br /> i 2050
!Andel<br /> i 2050
!Endring i antall<br />(og prosent)
!Endring i andel
!Fertilitetsrate (2010-2015)
!Alderssammensetning (0–14 år / 15–59 / 60 +)
!Konvertering
|-
!Muslimer
| 1,60 mrd || 23,2 % || 2,76 mrd || 29,7 % || 1,6 mrd. (+73 %) || Økning på
28 %
|3,1 barn per kvinne  || 34 % / 60 % / 7 %||3,2 mill
|-
!Kristne
||2,17 mrd||31,4 %||2,92 mrd||31,4 %||750 mill (+35 %)||Uendret ||2,7 bpk||27 % / 50 % / 14 %
|| -66,1 mill
|-
!Ikke-troende <sup>1</sup>
|1,13 mrd||16,4 %||1,23 mrd||13,2 %||99 mill. (+9 %)||Nedgang på 20 %||1,7 bpk||19 % / 68 % / 13 %
||61,5 mill
|-
!Hinduer
|1,03 mrd||15 %||1,38 mrd||14,9 %||352 mill. (+34 %)||Nedgang på 1 %||2,4 bpk||30 % / 62 % / 8 %
||0
|-
!Buddhister
|488 mill||7,1 %||486 mill||5,2 %||-1,5 mill. (-0,3 %)||Nedgang på 27 %||1,6 bpk||20 % / 65 % / 15 %
||-2,9 mill
|-
!Folkereligioner <sup>2</sup>
|405 mill||5,9 %||449 mill||4,8 %||45 mill. (+11 %)||Nedgang på 19 %||1,8 bpk||22 % / 67 % / 11 %
||2,6 mill
|-
!Andre religioner <sup>3</sup>
|58,2 mill||0,8 %||61,5 mill||0,7 %||3,3 mill. (+6 %)||Nedgang på 13 %||1,7 bpk||21 % / 65 % / 14 %
||1,9 mill
|-
!Jøder
|13,9 mill||0,2 %||16,1 mill||0,2 %||2,2 mill. (+16 %)||Uendret <sup>4</sup>||2,3 bpk||21 % / 59 % / 20 %
||-0,3 mill
|- 
!Totalt /<br /> Gjennomsnitt
|6,896 mrd||100 %||9,307 mrd||100 %|| 2,41 mrd (35 %)|| —||2,5 bpk||—||—
|-
| colspan="10" |
;Fotnoter
#Ateister, agnostikere og folk uten tilknytning til religion.
#Tradisjonelle religioner man typisk finner i [[Religioner i Afrika|Afrika]] samt religion til urfolk ([[naturreligioner]]) i Amerika, Asia og Australia. Kinesiske folkereligioner er også innbefattet.
#Mindre religioner som [[Sikhisme]], [[Taoisme]], [[Shinto]], [[Bahai]], [[Jainisme]] osv.
#De er prognosert å gå ned fra 0,2 % til 0,17 %, men siden man vil avrunde for så små tall blir de stående med samme tall som i 2010. 
|}

Tabellen viser at muslimer er den eneste gruppen som forventes å øke rasker enn befolkningen på verdensbasis. Deres andel av verdens befolkning vil derfor forventes å bli noe større i 2050 og vil bli nesten jevnstore med gruppen kristne. Den muslimske delen av befolkningen hadde en årlig vekst på 1,8 % i perioden 2010-2015, mens den årlige veksten for verden forøvrig var på 1,1 %. Den årlige veksten for muslimer vil imidlertid synke og forventes være på 1 % i 2050. Gruppen kristne og hinduer vil ha en økning som er i takt med den globale befolkningsøkningen. Deres andel av verdens befolkning vil dermed forventes å være den omtrent den samme som i 2010. Også gruppene Andre religioner, Folkereligioner og ikke-troende vil ifølge prognosen øke, men likevel betydelig mindre enn befolkningen på verdensbasis. Dette gjør at deres andel av verdens befolkning vil bli noe mindre enn i 2010. Buddhistene er den eneste gruppen som forventes å gå litt tilbake i antall. Derfor vil deres andel av verdens befolkning få den største tilbakegangen. Gruppen ikke-troende forventes å øke med 100 millioner, fra 1,1 til 1,2 milliarder. Til tross for det vil dens andel av verdens befolkning reduseres fra 16 % til 13 %. Gruppen vil likevel øke sin andel betydelig i Europa og Nord-Amerika.

Afrika sør for Sahara (Sub-Sahara) forventes å få den største befolkningsøkningen av alle regionene i studien. Befolkningsandelen i denne regionen vil øke til 20 % i 2050 (mot 12 % i 2010). Andelen i regionen Midtøsten og Nord-Afrika vil forventes å øke fra 5 % til 6 %. Videre vil regionen Asia-Stillehavet forventes å ha en nedgang fra 59 % til 53 %, Latin-Amerika en nedgang fra 9 til 8 %, Nord-Amerika en nedgang fra 5 til litt under 5 % og Europa en nedgang fra 11 til 8 %.

Undersøkelsen prosjekterer videre med at antall muslimer vil passere antall kristne rundt 2070. Det forventes videre at de to religionene vil utgjøre over to tredjedeler (69 %) av verdens befolkning i år 2100 (mot 61 % i 2050 og 55 % i 2010).

Ifølge Pew Research Center vil fordelingen i all hovedsak styres av fertilitetsrate og aldersammensetning. Konverteringer vil bare utgjøre en liten del av endringene. Størst er konverteringen hos kristne og ikke-troende. Gruppen kristne vil ha et forvente nettotap på 66 millioner, mens gruppen ikke-troende vil få en forventet økning på over 61 millioner. Hos de andre religionene er det forventet at konverteringer vil utgjøre en langt mindre del. Gruppen folkereligioner vil etter prognosene få en tilvekst i form av konverteringer på 2,6 millioner, noe som er av en viss betydning siden den er en av de minste gruppene. Konverteringer vil få størst betydning i Europa og Nord-Amerika.

==Se også==
*[[Ateisme]]
*[[Religionsfilosofi]]
*[[Religionsfrihet]]
*[[Religionshistorie]]
*[[Religionskritikk]]
*[[Religionsvitenskap]]
*[[Overtro]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100200004 Digital bokkopi av ''Kunnskapsforlagets religionsleksikon – religion og religiøsitet i vår tid'' (1992)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]