Redigerer Ekeberg krigskirkegård

[[Fil:Krigskirkegård for tyske soldater, Ekebergåsen, Jomfrubråtveien, flyfoto, 1952, Widerøes Flyveselskap Rolf Ingelsrud, Oslo byarkiv, A-20027 Ua 0005 003.jpg|thumb|[[Ekebergåsen]] med krigskirkegården for falne [[Wehrmacht|tyske soldater]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. {{foto|type=[[Flyfoto]]|[[Widerøes Flyveselskap]] ved Rolf Ingelsrud, 1952 / [[Oslo byarkiv]]}}]]
'''Ekeberg krigskirkegård''', også  omtalt som '''Ekeberg æreskirkegård''' og på [[tysk]] '''''Ehrenfriedhof Ekeberg''''', var en [[æreskirkegård]] på [[Ekeberg]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] for falne, [[Wehrmacht|tyske soldater]]. Opprettelsen ble kunngjort i ''[[Deutsche Zeitung in Norwegen]]'' [[20. mai]] [[1940]]. [[Gravlund]]en skulle bli på hele 950 [[Mål (enhet)|mål]], og dermed være den største i Norge. 

Kirkegården ble anlagt like ved [[Ekebergrestauranten]] og bak [[Sjømannsskolen]], på området som nå er kjent som [[Svenskesletta]] eller «Hundesletta». 

Da gravlunden ble nedlagt i 1952/1953, hadde den 2956 graver. Disse ble flyttet til [[Alfaset krigskirkegård]].

==Opprettelsen==
[[Fil:Den tyske krigskirkegård på Ekeberg i Oslo, 17. juni 1940, Anders Beer Wilse, Oslo Museum, OB.Y7387.jpg|thumb|[[Schutzstaffel|SS-offiser]] gjør [[hitlerhilsen]] under en [[begravelse]] på krigskirkegården 17. juni 1940, en uke etter at de norske styrkene [[Kapitulasjonsavtalen 1940|kapitulerte for den tyske okkupasjonsmakten]].{{foto|[[Anders Beer Wilse]] / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|thumb|SS-lederen [[Heinrich Himmler]] og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941.{{foto|Möbius / [[Bundesarchiv]]}} ]][[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-030-22, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|thumb|Himmler, rikskommssar [[Josef Terboven|Terboven]] og general [[Nikolaus von Falkenhorst|von Falkenhorst]] på den monumentale trappen i 1941.]]Det var et betydelig antall falne i osloområdet etter invasjonen, noe som spesielt skyldtes senkningen av [[«Blücher»]]. Det ble opprettet midlertidige krigsgraver på [[Vestre gravlund]], der kister ble lagt ned to og to i gravene. Den [[16. april]] ble 270 falne gravlagt der, og [[19. april]] kom ytterligere femti falne. Det fortsatte så med enkeltbegravelser gjennom april og mai.

Oslo kommune forsøkte å få lagt den permanente krigskirkegården utenfor selve byen, på steder som [[Huseby (Oslo)|Huseby]], [[Sogn (Oslo)|Sogn]] eller [[Grefsen]]. Men tyskerne hadde tidlig bestemt seg for Ekeberg, med den begrunnelse at «tyskere skal ligge høyt og fritt» (Syversen 2006).

Det meste av krigskirkegården, fra tysk side kalt en «Ehrenfriedhof» (''æreskirkegård''), ble lagt på kommunens grunn. Noe privat eiendom ble ekspropriert, og villaen Bellevue bak Sjømannsskolen ble revet. Firmaet Norske Hager fikk i oppdrag å forberede kirkegården.

I slutten av mai begynte flyttingen av de falne fra Vestre gravlund til Ekeberg. Under den første høytideligheten på Ekeberg oppdaget [[Nikolaus von Falkenhorst]] at det manglet en appellplass, og dette ble innarbeidet i planene. Kirkegården var anlagt i terrasser på begge sider av en stor trapp. På toppen av trappen var et platå med et flere meter høyt kors, og et relieff med [[hakekors]] og den tyske ørn. Over hver grav var det satt opp et såkalt [[mønekors]].

==Seremonier==

Det ble avholdt en rekke seremonier på krigskirkegården. De viktigste årvisse seremoniene var «helteminnedagen» (''Heldengedenktag'') for falne tyske soldater, som ble markert av tyskerne 16. mars 1941, 15. mars 1942, 21. mars 1943, 12. mars 1944 og 11. mars 1945, med kranspålegging foran minnesmerket på kirkegården, årsdagen for invasjonen [[9. april]] og minnedagen for de falne «[[nazi-martyrene]]» i [[ølkjellerkuppet]] [[9. november]]. Det var også seremonier under [[Joseph Goebbels]]' besøk i Norge 28. november 1940 og [[Heinrich Himmler]]s besøk.

==De æreløse==
Soldater som døde «uten ære», hvilket nesten uten unntak vil si de som ble dømt til døden av en tysk krigsrett, ble ikke gravlagt på Ekeberg. 105 tyskere og østerrikere ble under slike omstendigheter stedt til hvile på Vestre gravlund og 68 på [[Grefsen kirkegård]].

==Flytting==
Etter frigjøringen i 1945 var det et sterkt ønske om å flytte krigskirkegården. Dette skyldes både det at man ikke ønsket en så flott beliggenhet for en tysk krigskirkegård, og at man ønsket å ta tilbake friarealene som hadde blitt brukt til kirkegården. En trapp ble sprengt av noen gutter, men ellers fikk kirkegården være i fred. Tyske soldater som ventet på hjemsending tok seg av stellet.

Et forslag om å flytte de falne til Tyskland gikk ikke gjennom. Man tenkte så på å kremere levningene for å gjøre det lettere å flytte dem, men dette viste seg å være umulig. Det er vanskelig å kremere lik som har ligget så lenge som fem år i jorden. I tillegg var opp mot 40 % av de falne katolikker, og [[Den katolske kirke]] tillot på den tiden ikke kremasjon. Som en nødløsning ble det foreslått å fjerne deler av anlegget slik at det ble mindre prangende, men dette løste ikke problemet med friarealet.

Løsningen kom etter at Oslo kommune i 1950 kjøpte to gårder, Arveset og Grav, for å anlegge en ny gravlund. I 1951 ble det foreslått å flytte krigsgravene dit. Dette ble vedtatt i 1952, og den tyske krigskirkegården ble dermed den første delen av [[Alfaset gravlund]] som ble tatt i bruk. Flyttingen skjedde i løpet av september og oktober 1952, og krigskirkegården på Alfaset ble ferdigstilt i løpet av 1953.

Etter flyttingen ble nesten alle spor etter anlegget på Ekeberg fjernet. Noen steder kan man finne rester etter murer og trapper under vegetasjonen. Disse restene ble sommeren 2013 rehabilitert som ledd i etableringen av [[Ekeberg skulpturpark]], i regi av [[Christian Ringnes]]. Prosjektet hadde offentlig godkjenning, men var omdiskutert.

==Kilder==
* Ekeberg krigskirkegård fra [[Lokalhistoriewiki]], [http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ekeberg_krigskirkeg%C3%A5rd&oldid=439796 revisjon]
* {{Kilde bok| ref=| forfatter=Syversen, Bjørn H.| redaktør=| utgivelsesår=2006| artikkel=Den tyske krigskirkegården på Alfaset| tittel=Søndre Aker historielags årsberetning 2006| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Søndre Aker historielag| side=17| isbn=| id=| språk=| kommentar=| url=http://www.sondreaker.no/aarsberetninger/SAH_2006.pdf| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20140421095614/http://www.sondreaker.no/aarsberetninger/SAH_2006.pdf| arkivdato=2014-04-21}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Diesen, Terje | redaktør= | utgivelsesår= 1990 | artikkel= Æreskirkegården på Ekeberg| tittel= Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940–1945 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Søndre Aker historielag | side=73-76 | isbn= | id= | språk= | kommentar= Søndre Akers historielags årbok 1989–90 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071401132#74}}
* [https://web.archive.org/web/20090322114025/http://www.norgeslexi.com/krigslex/e/e1.html#ekeberg Ekeberg krigskirkegård] fra Norgeslexi


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Gravlunder i Oslo]]
[[Kategori:Ekeberg]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Opphør i 1952]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigskirkegårder i Norge]]